Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Folkehelserapporten

Luftforureining i Noreg

Svevestøv, nitrogendioksid og ozon er dei viktigaste luftforureinande komponentane når det gjeld helseplager og sjukdom i vår del av verda. For å kunne redusere luftforureininga er det særleg viktig å setje inn tiltak mot trafikk og vedfyring.

Informasjonsgrafikk
I lufta blir ulike typar støv og gassar blanda: fint og grovt svevestøv (PM2,5 og PM10) frå blant anna vedfyring, eksos, asfalt og bildekk. I tillegg kjem nitrogendioksid (NO2) frå bilar, mens ozon vert danna i lufta frå komponenter som stammar frå ulike kjelder. Til saman eller kvar for seg kan forureiningane utløyse helseplager hos barn og sårbare personar, særleg om vinteren . Illustrasjon: Folkehelseinstituttet.

Hopp til innhold

Hovudpunkt

  • Nivåa av luftforureining i Noreg har det siste tiåret vore forholdsvis stabile. For svevestøv har det vore ein svak nedgang.
  • Nivåa av luftforureiningar er som i andre skandinaviske land, men lågare enn i Sør-Europa.
  • Luftforureining fører til at luftvegssjukdomar og hjarte- og karsjukdomar blir forverra.
  • Mange luftforureinande komponentar utløyser liknande helseeffektar og verkar truleg saman.
  • For å kunne redusere luftforureininga er det særleg viktig å ha oppdatert kunnskap, fastsette krav og setje inn tiltak mot trafikk og vedfyring.

Om luftforureining

Luftforureininga består av ei rekkje ulike stoff, avhengig av kva kjelder som bidreg til forureininga:

  • svevestøv (PM; particulate matter)
  • nitrogendioksid (NO2)
  • bakkenær ozon
  • svoveldioksid (SO2)
  • karbonmonoksid (CO)
  • metall som aluminium, arsen, bly, jarn, kadmium, kopar, krom, mangan, nikkel, sink og vanadium som finst i lufta bunde til svevestøv
  • polysykliske aromatiske hydrokarbon (PAH) og andre organiske sambindingar som er danna ved ufullstendig forbrenning, og som kan vere bunde til svevestøv
  • benzen og andre flyktige organiske sambindingar (VOC)

I dette kapittelet omtaler vi svevestøv, nitrogendioksid og ozon. Desse blir rekna for å vere dei viktigaste luftforureinande komponentane som fører til plager, sjukdom og død i vår del av verda.

Luftforureining i Noreg i dag

Regelverk for luftforureining

Vi har forskjellige verdier som beskriver luftforurensningsnivåene i Norge.

  • For luftkvalitetskriterier, som er fastsatt av Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet, er det kun tatt hensyn til uønskede helseeffekter. Kriteriene er fastlagt slik at mesteparten av befolkningen, er beskyttet mot skadelige effekter hvis de overholdes.
  • Nasjonale mål er helsebaserte og angir et langsiktig, nasjonalt ambisjonsnivå for lokal luftkvalitet. Disse målene er nye og er satt til samme nivå som luftkvalitetskriteriene for svevestøv (årsmiddel).
  • Grenseverdier er forankret i forurensningsforskriften. I tillegg til helse er det for disse tatt økonomiske og praktiske hensyn ved fastsettelsen. Grenseverdiene er nylig revidert og er blitt lavere for PM10 og PM2,5.

 Figur 1A-B, 2A-B og 3 viser nivåa av svevestøv (PM2,5 og PM10), nitrogendioksid (NO2),  og ozon dei siste åra (2003–2015) i dei mest forureina byane i Noreg.

Svevestøv

Vegtrafikk bidreg vanlegvis mest til svevestøvnivåa dei fleste stadene. Vedfyring kan òg i enkelte periodar føre til høge nivå, og utslepp frå industrien kan gje metallhaldig svevestøv (FHI, 2013).

Svevestøv finst i ulike storleikar:

  • PM0,1 (ultrafinfraksjon)
  • PM2,5 (finfraksjon)
  • PM2,5-10 (grovfraksjon)
  • PM10

I fleire norske byar og tettstader har det årlege gjennomsnittsnivået av PM10 dei siste åra vore mellom 15 og 25 µg/m(figur 1A og tabell 1). For PM2,5 ligg nivåa mellom 6 og 15 µg/m3, sjå figur 1B og tabell 1. Dette er under dei gjeldande grenseverdiane, men over luftkvalitetskriteria.

FHR_figur1A_luftforurensning.jpg

Figur 1A: Årsmiddel av svevestøv (PM10) i Oslo, Bergen, Trondheim og Grenland  i perioden 2004-2015. Figuren viser også grenseverdiar (stipla line) og luftkvalitetskriterium (svart line). Kjelde: Sentraldatabase for luftovervåkningsdata, Miljødirektoratet.

FHR_figur1B_luftforurensning.jpg

Figur 1B: Årsmiddel av svevestøv (PM2,5) i Oslo, Bergen, Trondheim og Grenland i perioden 2003-2015. Figuren viser også grenseverdiar (stipla line) og luftkvalitetskriterium (heiltrukken svart line). Kjelde: Sentraldatabase for luftovervåkningsdata, Miljødirektoratet

Tabell 1. Årsmiddel for svevestøv (µg/m3) PM10 og PM2,5 for utvalde byar i 2015. I desse byane er det kontinuerleg overvakning av luftkvaliteten.

Årsmiddel svevestøv

 

PM10

PM2,5

Oslo

24

9

Bergen

16

8

Trondheim

16

7

Tromsø

18

6

Stavanger

22

10

Drammen

24

 

Lillehammer

21

8

Grenland

23

8

Nitrogendioksid

Hovudkjelda til NO2 er vegtrafikk, og det er spesielt dieselbilar som har høge utslepp. Nivåa av NO2 i uteluft varierer i stor grad i løpet av dagen, ved ulike årstider og stader (FHI, 2013).

Gjennomsnittsnivåa i enkelte av dei største byane i Noreg har ligget over grenseverdiane for årsmiddel på 40 μg/m3 dei seinare åra, men i 2015 var det bare Oslo som låg over (sjå figur 2A og tabell 2). Maksimale timeverdiar kan òg overstige grenseverdien på 200 μg/m3 (sjå figur 2B og tabell 2) (tillate med sju overskridingar). 

FHR_figur2A_luftforurensning.jpg

Figur 2A: Årsmiddel av nitrogendioksid (NO2) i Oslo, Bergen og Trondheim, i perioden 2003 til 2015.  Grenseverdiar (stipla svart line) og luftkvalitetskriterium (heil svart line) er vist, vi ser at desse fell saman i perioden. Kjelde: Sentraldatabase for luftovervåkningsdata, Miljødirektoratet. 

FHR_figur2B_luftforurensning.jpg

Figur 2B: Maksimal timesmiddel av nitrogendioksid (NO2)  i Oslo, Bergen og Trondheim i perioden frå 2003 til 2015. Også grenseverdiar (svart stiplet linje) og luftkvalitetskriterium (heiltrukken svart linje) er vist. Kjelde: Sentral database for luftovervåkningsdata.

Tabell 2. Årsmiddel og maksimal timesmiddel for NO2 (µg/m3) for utvalde byer i 2015. I desse byane er det kontinuerleg overvakning av luftkvaliteten.

 

Årsmiddel NO2

Maksimal timesmiddel NO2

Oslo

53

325

Bergen

38

198

Trondheim

32

156

Tromsø

29

140

Stavanger

34

168

Drammen

36

175

Lillehammer

33

150

Ozon

Ozon blir danna dersom nitrogenoksidar (NOx), flyktige organiske forbindelsar (VOC) og sollys er til stades. Mengda NOog flyktige organiske forbindelsar vil i stor grad bestemme ozonkonsentrasjonen. Direkte utslepp av ozon har liten betydning for ozonkonsentrasjonen i uteluft.

Ozon som er transportert frå kontinentet, bidreg mest til ozonnivåa i Noreg. Dei lokale utsleppa bidreg òg noko, men i mindre grad. Ozonnivåa varierer frå årstid til årstid og stad til stad og er like høge på landsbygda som i byar (FHI, 2013). Ozonkonsentrasjonen i Noreg har i periodar vore opptil 150 μg/m3 dei seinare åra. Når konsentrasjonen passerer 180 μg/m(sjå figur 3), skal befolkninga informerast, ifølgje forureiningsforskrifta.

FHR_figur3_luftforurensning.jpg

Figur 3: Maksimal timemiddel av ozon i Oslo, Bergen og Grenland i perioden frå 2004 til 2015. Figuren viser også informasjonsterskelen hvor befolkninga skal varslast (svart stipla line) og luftkvalitetskriterium (svart line). Kjelde: Sentraldatabase for luftovervåkningsdata, Miljødirektoratet.

Utvikling over tid

  • Svevestøvnivåa har blitt redusert noko den siste tiårsperioden (sjå figur 1A og 1B), og ein forventar at dei kjem til å bli ytterlegare reduserte i åra framover, særlig ved innføring av tiltak som auka krav til utslepp frå køyretøy, piggdekkgebyr, auka støvbinding og reingjering av vegane (Miljødirektoratet, 2014). Sjå figur 4.
  • Grenseverdien per døgn for PM10 blei tidlegare overskriden i fleire norske byar og tettstader, men innføring av effektive tiltak har ført til at dei fleste stadene no ligg under dei gjeldande grenseverdiane.
  • For nitrogendioksid har nivåa det siste 10-året auka noko i Oslo, sjå figur 2A. Dette kan vere på grunn av fleire dieselbilar på vegane. Imidlertid ser det ut til at nivåa dei siste to åra har blitt noko redusert.
  • Ozonnivåa har vore forholdsvis stabile dei siste tiåra og avheng i stor grad av utslepp på kontinentet. Dei siste hundre åra har derimot konsentrasjonane av bakkenært ozon blitt fordobla.
Miljødirektoratet
Miljødirektoratet

Figur 4: PM10-konsentrasjon i Oslo, Bergen og Trondheim med og utan lønsame tiltak. Kjelde: Miljødirektoratet, 2014.

Forklaring til figur 4:

For å kome fram til lønsame tiltak er det gjort nytte-kostnadsanalyse for ei rekke forskjellige tiltak. Figuren viser

  • korleis vi ventar at konsentrasjonen vil utvikle seg framover frå nivået i dag (mørkaste stolpe) til 2024 dersom det ikkje blir sett inn nye tiltak (referansebanen, lysare stolpe).
  • korleis nivåa kan reduserast endå meir dersom alle lønsame tiltak blir gjennomførde (lysaste stolpe).

Forskjellar i befolkninga

Geografiske forskjellar

Svevestøv- og nitrogendioksidnivåa er betydeleg høgare i byar enn på landsbygda. Det kan òg vere store variasjonar innanfor kvar enkelt by og tettstad, avhengig av trafikk og andre utslepp.

Ozonnivåa er jamnare fordelte utover landet.

Internasjonale forskjellar

Globalt sett blir luftforureining (ute og inne) sett på som den miljøfaktoren som gir mest helseeffektar.

  • WHO har rekna ut at i 2012 kunne om lag 4 millionar dødsfall tilskrivast utandørs luftforureining, herav 0,5 millionar i Europa (WHO, 2014).
  • Det internasjonale sjukdomsbyrdeprosjektet (Forouzanfar, 2016) har funne at 4,2 millionar dødsfall totalt i verda kan tilskrivast utandørs svevestøvforureining.

I Noreg er luftforureininga i dei største byane på same nivå som i andre skandinaviske byar, men lågare enn i dei fleste større byane elles i Europa (Eeftens, 2012).

Luftforureining og helserisiko

Luftforureining utandørs kan utløyse og forverre sjukdomar, først og fremst i luftvegane og i hjarte- og karsystemet (WHO, 2000, 2006). Helseeffektane ser ut til å oppstå ved lågare konsentrasjonar enn ein tidlegare har rekna med (FHI, 2013).

Utsette grupper

  • Personar med luftvegssjukdomar (astma, KOLS, infeksjonar) og hjarte- og karsjukdomar er spesielt kjenslevare for å få helseeffektar av luftforureining.
  • Personar med diabetes og fedme ser også ut til å ha auka risiko for uønskte effektar av luftforureining.
  • Små barn som enno ikkje har ferdig utvikla luftvegar, er òg kjenslevare.

Grupper med låg sosioøkonomisk status blir oftare enn andre ramma av helseplager som følgje av luftforureining.

I sjukdomsbyrdeprosjektet (Global burden of Disease; GBD) er det berekna at kvart år kan 1400 og 54 tidlege dødsfall i Noreg tilskrivast respektivt finstøvet PM2,5 og ozon. I tillegg er det berekna at PM2,5 medverkar til tap av nesten 18 000 funksjonsfriske leveår (DALY), der  mesteparten skuldast for tidleg død (Forouzanfar, 2016).

Helserisiko ved ulike svevestøvfraksjonar

  • Kortvarig opphald (timer eller døger) i forureina luft medfører forverring av lungesjukdomar, for eksempel kan astmatikarar få fleire og alvorlegare anfall. Dessutan kan svevestøv gi forverring av hjarte- og karsjukdomar.
  • Det er haldepunkt for at astmatiske barn er meir utsette for å få kronisk obstruktive lungesjukdomar (KOLS) i vaksen alder.
  • Langvarig eksponering (månader-år) for luftforureining ser også ut til å bidra direkte til utvikling av sykdom. Risikoen for sjukdom og død er høgare ved langvarig enn ved kortvarig eksponering.

Helseeffektar av svevestøv har blitt observert både i kliniske studiar og i befolkningsstudiar. Det er godt dokumentert at finstøvet PM2,5 og PM10 forverrar sjukdomar i luftvegane og hjarte- og karsystemet. Og både korttids- og langtidseksponering viser samanhengar med dødelegheit og dårleg helse. Risikoen for sjukdom og død er høgare ved langvarig eksponering enn ved kortvarig eksponering.

Folkehelseinstituttet har rekna ut at årleg kan 185 og 115 dødsfall i Oslo tilskrivast forureining med finstøvet PM2,5 og PM10. Den totale sjukdomsbøra (DALY) for Oslo er berekna til 2674 (FHI, 2016). DALY omfattar for tidlig død i tillegg til alvorlige plager som er forbunde med svevestøv (PM2,5). Store plager på grunn av svevestøv utgjer omtrent ein tredjedel. Desse berekningane er baserte på meir nøyaktig eksponering enn det som er gjort i GBD-data for Noreg, som er omtala over (Forouzanfar, 2016).

Andre svevestøvsfraksjonar enn PM10 og PM2,5 er også forbunde med helseeffektar:

  • Grovfraksjonen (PM2,5-10) ser ut til å ha samanheng med dødelegheit og dårleg helse etter kortvarig eksponering.
  • Når det gjeld ultrafine partiklar PM0,1 er datagrunnlaget for tynt til at vi kan seie noko om ein årsakssamanheng, sjølv om ein reknar med at denne fraksjonen er viktig.
  • For svarte karbonpartiklar (som har vore diskutert i samband med klima) er risikoestimata for dødelegheit og dårleg helse høgare enn for PM2,5 og PM10. Dette gjeld både ved kortvarig og langvarig eksponering.

Det er mindre klart kva for svevestøvkjelder som bidreg mest til dei observerte helseeffektane:

  • Studiar viser at både forureining frå trafikk (eksos og vegstøv) og vedfyring er viktig.
  • Metall som er bunde til svevestøv, kan medverke til  helseeffektar.
  • Organiske sambindingar som PAH er særleg bundne til forbrenningspartiklar og kan medverke til utvikling av kreft. Ein av komponentane (benzo[a]pyrene – BaP) blir brukt som ein indikator for kreftframkallande effektar av PAH.

Helserisiko ved nitrogendioksid (NO2)

Det er observert helseeffektar ved kortvarig eksponering for NObåde i kliniske studiar og befolkningsstudiar. Effektane av langvarig eksponering er berre undersøkte i befolkningsstudiar.

Dei viktigaste helseeffektane som er knytte til kortvarig NO2-eksponering, er nedsett lungefunksjon og forverring av astma og bronkitt samt høgare dødelegheit. Resultat frå befolkningsundersøkingar har òg vist at det er høgare sjukelegheit og dødelegheit av lunge- og hjartekarlidingar ved langvarig NO2-eksponering, men det er vanskeleg å skilje effekten av NO2 frå effekten av svevestøv i desse undersøkingane.

Helserisiko ved ozon

Høge nivå av bakkenært ozon kan vere eit helseproblem. En betydelig del av ozonet tas opp i øvre luftvegar, men ozon vil også trenge djupt ned i luftvegane, spesielt  når den fysiske aktiviteten er høg (FHI, 2013).

Ved kortvarig eksponering for ozon er det observert betennelsesreaksjonar, redusert lungefunksjon og auka luftvegssymptom. Ozon kan først og fremst gi høgare sjukelegheit av luftvegssjukdomar, mens dødelegheita er assosiert med både luftvegs- og hjartekarsjukdomar.

Det er store individuelle forskjellar når det gjeld kor kjenslevar den enkelte er for helseeffektar av ozoneksponering.

Fleire komponentar verkar saman

Mange luftforureinande komponentar utløyser dei same helseeffektane og verkar truleg saman. Sidan befolkninga blir utsett for ei rekkje ulike komponentar samtidig, vil helseeffektane som blir observerte, vere eit resultat av den samla eksponeringa for luftforureining. Dette kan vere noko av grunnen til at helseeffektar blir observerte ved lågare nivå i befolkningsstudiar enn i mange eksperimentelle studiar. Vi har derimot lite kunnskap om interaksjonane og mekanismane for dette samvirket, spesielt ved låge konsentrasjonar.

Førebyggjande tiltak mot luftforureining

Ny kunnskap om helseeffektar av svevestøv gjer at Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet har sett strengare kriterium for luftkvalitet med omsyn til PM10 og PM2,5. Førebels har vi ikkje nok faktagrunnlag til å kunne fastsetje luftkvalitetskriterium for andre storleiksfraksjonar. Også for nitrogendioksid er luftkvalitetskriteria blitt reviderte. Desse kriteria er fastlagde, slik at mesteparten av befolkninga er verna mot skadelege effektar dersom kriteria blir overhaldne.

Dersom ein framleis skal kunne redusere svevestøv og nitrogendioksid i utelufta, må ein gjennomføre ytterlegere tiltak i transportsektoren (krav til kjøretøy, trafikkavvikling med meir), og for svevestøv også mot vedfyring og utslepp frå industrien.

Det å redusere ozonnivåa krev strengare internasjonale avtalar for å minske utslepp av flyktige organiske sambindingar og nitrogenoksidar.

Ein reknar med at dei nye grenseverdiane samt bruken av helsebaserte nasjonale mål (Klima- og miljødepartementet, 2016; Miljødirektoratet, 2014) og luftkvalitetskriterium (FHI, 2013) i plansamanheng bidreg til redusert eksponering. Dermed kjem også luftforureininga til å få mindre helsemessige effektar.

Det er planlagt intensiverte tiltak mot luftforureining av svevestøv frå veg og utslepp frå bilar og nye omnar (Miljødirektoratet, 2014). Vi forventar at dette skal redusere nivåa. Det er noko usikkerheit knytt til kor mykje tiltaka kjem til å redusere førekomsten av dei minste partiklane. Oppfølging av Gøteborg-protokollen og «Parma Declaration on Environment and Health» kan bidra til at vi får betre luftkvalitet og mindre eksponering av helseskadelege stoff.

Oppdateringar

Denne artikkelen er ein oppdatert versjon av kapittelet «Luftforureining i Noreg» i Folkehelserapporten 2014. Nyare statistikk og forskningsrapportar er lagt til grunn for oppdateringa 05.01.17.

Referansar

Eeftens, M., Tsai, M. Y., Ampe, C., Anwander, B., Beelen, R., Bellander, T., et al. (2012). Spatial variation of PM2.5, PM10, PM2.5 absorbance and PMcoarse concentrations between and within 20 European study areas and the relationship with NO2 - Results of the ESCAPE project. Atmospheric Environment, 62, 303-317. 

FHI. (2013). Luftkvalitetskriterier: virkninger av luftforurensning på helse (Rapport  2013:9). Oslo: Folkehelseinstituttet. 

FHI. (2016). Sykdomsbyrde som følge av luftforurensning i Oslo (Rapport). Oslo: Folkehelseinstituttet.

Forouzanfar, M. H., Afshin, A., Alexander, L. T., Anderson, H. R., Bhutta, Z. A., Biryukov, S., et al. (2016). Global, regional, and national comparative risk assessment of 79 behavioural, environmental and occupational, and metabolic risks or clusters of risks, 1990-2015: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2015. The Lancet, 388(10053), 1659-1724.

Klima- og miljødepartementet. (2016). Nye nasjonale mål for lokal luftkvalitet. [nettside]. Oslo: Klima- og miljødepartementet. Hentet 02. januar 2017.

Miljødirektoratet. (2014). Grenseverdier og nasjonale mål: Forslag til langsiktige helsebaserte nasjonale mål og reviderter grenseverdier for lokal luftkvalitet (Rapport  M-129). Oslo: Miljødirektoratet. 

WHO. (2000). Air quality guidelines for Europe Vol. No. 91.  

WHO. (2006). Air quality guidelines: global update 2005: particulate matter, ozone, nitrogen dioxide and sulfur dioxide (s. IX, 484 s. : ill.).  

WHO. (2014). Burden of disease from household air pollution for 2012: Summary of results. [nettdokument]. World Health Organization. Hentet 23. mai 2014. 

 

Relaterte dokumenter

Eksterne lenker