Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Folkehelserapporten

Klimaendringar i Norge og helse

I Noreg kan klimaendringar medføre auka utbreiing av skadedyr og insekt, lengre pollensesongar og nye pollenallergiar. Meir uvêr med mykje nedbør kan utløyse fleire skred med fare for ulukker, skader og dødsfall.

Hopp til innhold

Hovedpunkt

  • Det er forventa at klimaendringer vil føre til meir ekstremvêr og temperaturauke i framtida, også i Noreg.
  • I Noreg kan endringane føre til meir flom og fleire skred, men vi har ikkje data som kan vise at dette får betydning for helse og dødsfall i befolkninga.
  • Temperaturauke kan auke utbreiinga av flått og dermed flåttborne sjukdomar.
  • Temperaturauke kan også auke utbreiinga av pollenproduserande plantar og dermed auke førekomsten av pollenallergi.
  • Auka førekomst av posttraumatisk stressliding (PTSD), depresjon og angstlidingar er påvist i etterkant av ekstremvêr og naturkatastrofar.
  • Klimaendringar påverkar busetnad, matproduksjon og utbreiinga av smittsame sjukdomar andre stader i verda. Slike endringar kan indirekte få følgjer også for Noreg.

Om global temperaturauke og folkehelse

Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) skriv i 2014-rapporten korleis klimaendringar held fram med å utvikle seg (IPCC, 2014). Temperaturen globalt har auka omtrent i takt med CO2-konsentrasjonen, og ein reknar med at temperaturen vil auke også i komande tiår dersom det ikkje blir reduserte utslepp av CO2 og andre gasser som påverkar temperaturen.

Nedanfor tar vi for oss dei ulike følgjene som klimaendringane kan få for folkehelsa i Noreg.

Skader og dødsfall som følge av ekstremvêr og skred

Auken i ekstremvêrhendingar som vi har sett dei siste åra, er i tråd med klimamodellane til forskarane (IPCC, 2014). Det er venta at talet på ekstremvêrhendingar fortset å auke når temperaturen stig ytterlegare.

Døme på ekstremvêr er korte periodar med høg temperatur, kraftig vind og store nedbørsmengder. Regnet kan gi flom i elvar og utløyse skred. Ein fryktar at hyppigare flom og skred kan medføre fleire dødsfall og skadar.

Om skredaktivitet i Noreg

Dei typiske skredtypane i Noreg er snøskred, sørpeskred, steinsprang, steinskred, fjellskred, jordskred, flomskred, leirskred og kvikkleireskred.

  • Meir informasjon om desse skredtypane finst i (sjå lenke i referanselista): (NIFS, 2015; NVE, 2011, 2013a, 2013b).

Alle skred er meir eller mindre påverka av vatn, for eksempel frå grunnvatn i terrenget eller i form av regn.

Dei skredtypane som oftast blir utløyste under intenst regn og/eller snøsmelting, er jordskred, flomskred og sørpeskred.

Meir om snøskred:

Talet på skred i framtida

IPCC (2014) konkluderte med at talet på personar som blir utsette for uvanleg stor flom, er forventa å auke over heile verda.

Dersom den globale oppvarminga i nokre geografiske område aukar, og talet på hendingar med store nedbørsmengder også aukar, venter vi at dette vil utløyse fleire grunne og rasktflytande skred. Eksempel på slike skred er blant anna flomskred og jordskred. Vi forventar derfor at det totale talet på personar som er utsette for skred vil auke i ulike område i verda.

I Noreg er det nokre få studiar som har undersøkt forholdet mellom skred og klima, blant anna Geoextreme (hovedsakelig snøskred) og Safeland (Norengselva-området, Deliverable D1.5).

Resultata frå Geoextreme- prosjektet viser blant anna at:

  • Hyppigheita av snøskred vil auke i delar av Midt-Noreg og Vestlandet. Store delar av Sør-Noreg vil derimot få liten eller ingen auke i talet på snøskred, sjølv om klimaendringar vil føre til meir ekstremvêr.
  • For jordskred og flomskred er resultata meir usikre, men det er ein generell aukande tendens i Midt- og Nord-Noreg.

Eit norsk forsknings- og innovasjonssenter, Klima 2050, er etablert for å utvikle eit fagmiljø med kompetanse på høgt internasjonalt nivå som skal arbeide for å redusere samfunnsrisikoen i samband med auka nedbørsmengder, flom og andre klimaendringar.

 

Historiske tal for Noreg: dødsfall ved skred

Samanlikna med andre land er det i Noreg svært få menneske som døyr på grunn av skred som skuldast regn og snøsmelting. Bakgrunnen for dei låge tala er spreidd busetting og at dei fleste skred er forholdsvis små. Likevel kan sjølv eit lite skred i tettbygd område medføre store skadar og resultere i dødsfall. Eit eksempel er jordskredet i Fana ved Bergen i 2005 som drepte 3 personer (Hatlestadraset).

Dei fleste dødsfall i skredulukker skjer i Noreg på grunn av snøskred, ofte i samband med friluftsaktivitet.

  • Årleg statistikk om snøskred, finst på varsom.no 

Løsmasseskred er eit felles begrep for jordskred, flomskred, leirskred og kvikkleireskred. Omtrent 100 menneske har døydd på grunn av slike skred sidan 1900 i Noreg (Aaheim, 2010). Dei fleste som omkom, døde i leirskred og kvikkleireskred som ofte var utløyste av menneskelege faktorar og ikkje av store nedbørsmengder.

For jordskred og flomskred manglar vi data.

Dødsfall ved skred 1995-2016

Et forsøk til å dokumentere dødsfall ved skred i Noreg blei gjennomført av NVE i 2016 (Haque, 2016). 2005 og 2010 er dei enkeltåra då det blei registrert flest dødsfall totalt (6 dødsfall i begge åra). Figur 1 viser årlege dødsfall på grunn av skred i Noreg i perioden 1995-2016. Figuren inkluderer ikkje snøskred, men viser data for steinsprang og steinskred, løsmasseskred og sørpeskred. I den analyserte perioden døde totalt 42 personer i 25 slike skred.

Klima_fig1_FHR.jpg

Figur 1. Årlege dødsfall på grunn av skred i perioden 1995-2016. Dei skredtypane som først og fremst er knytt til store nedbørsmengder, er løsmasseskred (jord, leire) og sørpeskred. Dødsfall på grunn av snøskred er ikkje inkludert i figuren (antall skredhendingar: 25; antall dødsfall: 42). Kjelde: NVE. 

Figur 2 viser totalt antall dødsfall etter skredtype i same periode; 1995-2016. Dei fleste dødsfalla skjedde på grunn av steinsprang og steinskred (23 dødsfall). Når det gjeld skred som er knytt til vatn og nedbør, viser statistikken desse tala:

  • I alt 12 personar blei drept av jordskred, flomskred og sørpeskred, som er dei skredtypene som er mest påverka av klimaendringane, og som vi ventar vil auke i framtida. 
Klima_fig2_FHR.jpg

Figur 2. Dødsfall fordelt etter skredtypar i perioden 1995-2016. Figuren omfattar 25 skred og 42 dødsfall. Dei skredtypane som først og fremst er knytt til store nedbørsmengder, er løsmasseskred (jord, leire) og sørpeskred. Dødsfall på grunn av snøskred er ikkje inkludert i figuren. Kjelde: NVE.

Vanskeleg å talfeste framtidig risiko

I framtida ventar vi at befolkninga i Norge vil auke, men vi manglar analysar som viser i kva for område det kan ventast fleire skred, og kor store befolkningsgrupper som vil bu i skredutsette område i framtida. Risikoen for befolkninga når det gjeld auka skredaktivitet er derfor vanskeleg å talfeste (Gariano, 2016). Vi har ikkje nok grunnlag for å seie om endringar i skredforekomst vil få betydning for framtidig helse og dødsfall i befolkninga.

Andre effektar av fuktigare klima

Korn og matforsyning: Som følgje av varmare og våtare klima er det fare for at førekomsten av naturlege gifter kan auke, for eksempel muggsoppgifter i korn. Folkehelserapporten har eit eiget kapittel om miljøgifter.

Inneklima: Fuktigare klima aukar risikoen for fuktskader på bustader og andre bygningar. Folkehelseinstituttet har ein eigen artikkel om Tiltak ved helseplager i fuktige bygningar

Flåttborne infeksjonar

I Noreg kan temperaturauke endre vilkåra for skadedyr som flått, som igjen kan auke førekomsten av flåttborne sjukdomar. Dette er sjukdomar som skuldast virus eller bakteriar som flåtten overfører til menneske.

Noreg utgjer den nordlege utbreiingsgrensa i Europa for flåtten Ixodes ricinus.

Flått finst no både lengre nord og høgare opp i fjellet enn tidlegare (Jore, 2011). I 2016-2017 undersøkte Folkehelseinstituttet førekomsten av flått sør og nord for Polarsirkelen, på strekninga frå Vikna i Nord-Trøndelag til Steigen i Nordland. Sjå kartet:

Klima_fig3_FHR.jpg

Figur 3. Stader der flåttforekomsten vart undersøkt I 2016-2017. Kart frå Kartverket, Creative Commons Attribution ShareAlike 3.0.

Sør for Polarsirkelen vart det funne mykje flått i Brønnøy sør i Nordland. I Sandnessjøen/Dønna var det derimot lite flått. På strekninga frå Polarsirkelen til og med Steigen i Nordland vart det ikkje funne flått.

Når utbreiinga og talet på flått aukar, kan det bety auka fare for smitte og sjukdom hos menneske og dyr i nye område av landet. 

Borreliose: Kvart år blir det meldt mellom 250 og 450 tilfelle av Lyme borreliose i Noreg, sjå tabell 1. Sjukdomen er vanlegast i kystområda på begge sider av Ytre Oslofjord, Telemark, Agderfylka og Vestlandet. Det har også vore mange tilfelle av sjukdomen så langt nord som Brønnøy i Nordland (Soleng, 2013).

Lyme borreliose er ein bakteriesjukdom som kan gi langvarige og alvorlege nevrologiske plager. Sjukdomen kan behandlast med antibiotika. Det finst ingen vaksine. Bakterien er funne i flått over alt der ein finn flått.

Skogflåttencefalitt (TBE) har sidan 1998 etablert seg i kystområda i Agderfylka, Telemark, Vestfold, Buskerud og Østfold. Kvart år blir det meldt om 6–14 tilfelle av skogflåttencefalitt, sjå tabell 1 (FHI, 2017).

Skogflåttencefalitt er ein virussjukdom som kan gi infeksjon i sentralnervesystemet. Ein kan ta vaksine som førebygger sjukdomen. Viruset er funne i flått heilt opp til og med Nordland.

Dei fleste (rundt 80 %) av dei som blir smitta med borreliose eller skogflåttencefalitt er smitta i Noreg.

 Tabell 1. Melde tilfelle av flåttborne infeksjonar i Noreg, 2012-2016. Kjelde. Folkehelseinstituttet. årsrapport 2016, s 9. 

 

2012

2013

2014

2015

2016
(antal per 100 000)

Lyme borreliose

256

315

322

425

409

(7,8)

Skogflåttencefalitt (TBE)

7

6

13

9

12

(0,2)

 

Andre infeksjonar som blir overførte via insekt

Ved klimaendringar kan også nye insektsoverførte sjukdomar bli etablerte i Noreg.

  • Vestnilfeber blir overført av mygg som finst i Noreg, men med dagens klima klarer ikkje viruset å modnast lenger nord enn til Mellom-Europa.
  • Asiatisk tigermygg kan spreie ei rekke ulike virus, blant anna sjukdomane denguefeber og chikungunyafeber. Denne myggen spreier seg raskt i Europa og med dei forventa klimaendringane, kan myggen etablere seg i kystområde i Sør-Noreg.
  • Leishmaniose som kan spreiast med sandfluger.
  • Dagens klima gjer at også malaria kan etablere seg på våre breiddegradar. Dagens helsetilbod er likevel tilstrekkeleg til å halde befolkninga fri for smitte.

Mat- og vassborne infeksjonar

Andre infeksjonssjukdommar enn dei som er nemnde ovanfor, vil truleg ikkje auke, kanskje med unntak av visse mage- og tarmsjukdomar som salmonellose og campylobacteriose, for eksempel som følge av varmare somrar med meir grilling. Bakteriane kan bli overført dersom steikt kjøtt blir lagt tilbake på same tallerken som det rå stykket låg på. Folkehelserapporten har eit eiget kapittel om mat- og vassborne sjukdomar.

Klimaendringane kan også auke førekomsten av infeksjonar fordi ekstremvêr medfører brot på drikkevassleidningar og forureining av drikkevatnet, sjå avsnitt om skred ovanfor og kapittel om mat- og vassborne sjukdomar.

Lengre pollensesong og nye allergiar

Temperaturauke vil endre vekstvilkåra for pollenproduserande tre og plantar (Nordic Council of Ministers, 2009). Dette fører til at pollensesongen blir forlenga og kan dermed auke førekomsten av pollenallergiar, i tillegg til at pollenallergi kan oppstå tidlegare i livet hos dei som blir ramma.

Temperaturauke kan også føre til at planter etablerer seg i område der dei ikkje veks i dag. Ein reknar derfor med at klimaendringar vil føre til etablering av pollenallergi mot nye plantearter (Lake, 2017).

Pollenallergi inneber både høgsnue og pollenrelatert matallergi mot plantemat generelt (såkalla kryssreaksjonar). Kryssreaksjonar kjem av at allergena i pollen liknar på proteina i maten. I Europa har kryssallergi mot hasselnøtt og peanøtter auka i takt med auken i bjørkepollenallergi (Bartra, 2016; Madsen, 2005; Smith, 2014).

Folkehelserapporten inneheld kapittel om luftforureining og kapittel om astma og allergi.

Klima_fig4_FHR.jpg

Figur 4. Kartet til venstre viser lengda på vekstsesongen i perioden 1971-2000. Vekstsesongen er her definert som antall døgn i året der middeltemperaturen er over 5 °C. Utbreiinga til flåtten i dag samsvarer med ein vekstsesong på 176-180 dager, markert på kartet med gul til oransje farge. I modellen Hadley A2 er vekstsesongen framskriven til 2071-2100. Ifølgje desse berekningane vil stort sett alle låglandsområda i Noreg ha ein vekstsesong på 176-180 dager i 2071-2100. Unntaket er områda lengst i nord. Kartet er produsert av Norsk Klimaservicesenter. 

Auka luftforureining

Klimaendringar kan bidra til auka luftforureining, for eksempel gi høgare nivå av bakkenært ozon, som i sin tur kan forverre luftvegs- og hjertekarlidingar og auke førekomsten av for tidleg død i befolkninga. Luftforureiningar kan utløyse astmaanfall og forsterke kroppen sine reaksjonar på luftvegsallergen hos personar som allereie har astma eller høgsnue (rhinitt). Forureiningar kan irritere slimhinnene og forsterke astma og allergiplager (D'Amato, 2014).

Framskrivingar av endringer i klima og luftforureining kan tyde på at klimaendringane i mindre grad påverkar dødelegheita som følgje av luftforureining. Utsleppsreduksjonar, endra demografi og endringar i utforming av bustadar vil påverke dødelegheita i langt større grad, også i nordeuropeiske byar (Geels, 2015).

Auka temperaturar i arktiske område har reist spørsmål om nedsmelting av is kan føre til frigjering av miljøgifter, som igjen kan auke forureininga av fisk og skaldyr. Ei ny oppsummering frå Det europeiske mattilsynet EFSA meiner imidlertid at dette er usikkert (Sundseth, 2015). 

Psykisk helse

Klimaendringar kan verke inn på psykisk helse både direkte og indirekte.

Auka forekomst av posttraumatisk stressliding (PTSD), depresjon og angstlidingar er påvist i etterkant av akutte og vedvarande naturkatastrofer som flaum, tørke, hetebølgjer og ekstremvêr (Barrett, 2015; Patz, 2014).

Naturkatastrofar vil oftare ramme sårbare delar av befolkninga. Dei same gruppene vil ofte ha dårlegare tilgang til tenester og behandling for psykisk helse.

Både akutte og varige klimaendringar vil auke risikoen for sosial uro og konflikt, med påfølgande konsekvensar for psykisk helse (Watts, 2015). 

Fysiske skadar og sjukdomar som følge av klimaendringar vil óg ha konsekvensar for psykisk helse blant dei som blir råka, samt born og andre pårørande (Watts, 2015).

Samanhengen mellom klimaendringar og psykisk helse er samansette og komplekse. Vi treng betre kunnskap både om samanhengane og om korleis vi kan møte utfordringane, slik at vi kan redusere konsekvensar for psykisk helse i befolkninga. 

Auka migrasjon

I nokre område på kloda kan det bli umogleg å bu på grunn av for høge temperaturar og havnivåstingning. Som følge av dette kan migrasjonen auke. Det er usikkert i kva grad dette vil påverke Noreg (NOU 2010:10  kap. 11.3.2 Migrasjon)(Miljøverndepartementet, 2010). 

Konsekvensar og utfordringar

Utrekningar viser at ekstreme temperaturar vil føre til at produktiviteten globalt vil bli redusert med ein sum tilsvarande nærmare 20 milliardar norske kroner (UNDP, 2016).

Prognosar for utslepp av klimagassar viser at det er lite truleg at vi kan nå målet om å begrense temperaturauken til 2 gradar over førindustrielt nivå. Den viktigaste utfordringa er å få til globale kutt i utslepp av klimagassar. 

Vår evne til å tilpasse oss vil ha betydning for korleis vi taklar endringane.

Det blir viktig å halde fram med å førebygge og lindre helseplager som følgje av klimaendringar.

Overvaking og varsling er også viktige tiltak:

Om artikkelen

Kapitlet er skrive av Per E. Schwarze (leiar for skrivegruppa), Ellen Namork (avsnitt om temperatur og pollenallergi), Arnulf Soleng (avsnitt om flått og skadedyr), Preben Skrede Ottesen (avsnitt om flått og vektorer) og Simon Øverland (avsnitt om psykisk helse). Graziella Devoli frå Noregs vassdrags- og energidirektoratat har bidratt med avsnitt om skred.

Referansar

Barrett, B., Charles, J. W., & Temte, J. L. (2015). Climate change, human health, and epidemiological transition. Preventive Medicine, 70, 69-75.

Bartra, J., Garcia-Moral, A., & Enrique, E. (2016). Geographical differences in food allergy. Bundesgesundheitsblatt Gesundheitsforschung Gesundheitsschutz, 59(6), 755-763.

D'Amato, G., Bergmann, K. C., Cecchi, L., Annesi-Maesano, I., Sanduzzi, A., Liccardi, G., et al. (2014). Climate change and air pollution: Effects on pollen allergy and other allergic respiratory diseases. Allergo J Int, 23(1), 17-23.

FHI. (2017) MSIS-statistikk. [database]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 20. juni 2017.

Gariano, S. L., & Guzzetti, F. (2016). Landslides in a changing climate. Earth-Science Reviews, 162(Supplement C), 227-252.

Geels, C., Andersson, C., Hanninen, O., Lanso, A. S., Schwarze, P. E., Skjoth, C. A., et al. (2015). Future premature mortality due to O3, secondary inorganic aerosols and primary PM in Europe--sensitivity to changes in climate, anthropogenic emissions, population and building stock. Int J Environ Res Public Health, 12(3), 2837-2869.

Haque, U., Blum, P., da Silva, P. F., Andersen, P., Pilz, J., Chalov, S. R., et al. (2016). Fatal landslides in Europe. Landslides, 13(6), 1545-1554.

IPCC. (2014). Climate Change 2014: Synthesis Report. Contribution of Working Groups I, II and III to the Fifth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change. Geneva, Switzerland: Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC). 

Jore, S., Viljugrein, H., Hofshagen, M., Brun-Hansen, H., Kristoffersen, A. B., Nygard, K., et al. (2011). Multi-source analysis reveals latitudinal and altitudinal shifts in range of Ixodes ricinus at its northern distribution limit. Parasit Vectors, 4, 84.

Lake, I. R., Jones, N. R., Agnew, M., Goodess, C. M., Giorgi, F., Hamaoui-Laguel, L., et al. (2017). Climate Change and Future Pollen Allergy in Europe. Environ Health Perspect, 125(3), 385-391.

Madsen, C. (2005). Prevalence of food allergy: an overview. Proc Nutr Soc, 64(4), 413-417.

Miljøverndepartementet. (2010). NOU 2010: 10; Tilpassing til eit klima i endring, kap. 11.3.2 Migrasjon.  Oslo:  

NIFS. (2015). Terminologi for naturfare. Naturfareprosjektet: Delprosjekt 1 Naturskadestrategi [NVE-NIFS rapport 90/2015]. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat. 

Nordic Council of Ministers. (2009). Signs of Climate Change in Nordic Nature (s. 48).  

NVE. (2011). Plan for skredfarekartlegging: Status og prioriteringer innen oversiktskartlegging og detaljert skredfarekartlegging i NVEs regi [rapport 14/2011]. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat. 

NVE. (2013a). Hva er sørpeskred? [faktaark 6/2013]. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat. 

NVE. (2013b). Jordskred og flomskred [faktaark 5/2013]. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat. 

Patz, J. A., Frumkin, H., Holloway, T., Vimont, D. J., & Haines, A. (2014). Climate change: challenges and opportunities for global health. JAMA, 312(15), 1565-1580.

Smith, M., Jager, S., Berger, U., Sikoparija, B., Hallsdottir, M., Sauliene, I., et al. (2014). Geographic and temporal variations in pollen exposure across Europe. Allergy, 69(7), 913-923.

Soleng, A., & Kjelland, V. (2013). Borrelia burgdorferi sensu lato and Anaplasma phagocytophilum in Ixodes ricinus ticks in Bronnoysund in northern Norway. Ticks and Tick-Borne Diseases, 4(3), 218-221.

Sundseth, K., Pacyna, J., Banel, A., Pacyna, E., & Rautio, A. (2015). Climate Change Impacts on Environmental and Human Exposure to Mercury in the Arctic. International Journal of Environmental Research and Public Health, 12(4), 3579.

UNDP. (2016). Climate Change and Labour: Impacts of Heat in the Workplace [rapport]. United Nations Development Programme (UNDP). 

Watts, N., Adger, W. N., Agnolucci, P., Blackstock, J., Byass, P., Cai, W., et al. (2015). Health and climate change: policy responses to protect public health. Lancet, 386(10006), 1861-1914.

Aaheim, A., Romstad, B., & Sælen, H. (2010). Assessment of risks for adaptation to climate change: the case of land-slides. Mitigation and Adaptation Strategies for Global Change, 15(7), 763-778. 

 

 

 

 

Relaterte dokumenter