Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Folkehelserapporten

Selvmord og selvmordsforsøk i Norge

Hvert år blir det registrert 500 – 600 selvmord i Norge. To av tre som begår selvmord er menn. Svært mange pårørende blir berørt av selvmord hvert år.

Hopp til innhold

Hovedpunkter

  • Om lag 500 - 600 personer begår selvmord hvert år i Norge. To av tre er menn.
  • Antall selvmord per 100 000 har gått noe ned siden 1990.
  • Median alder for selvmord er 47 år, det vil si at halvparten er eldre og halvparten yngre enn 47 år.
  • Mellom 5000 og 6000 etterlatte og nærstående berøres av selvmord hvert år.
  • Forekomsten av selvmord er omtrent den samme i Norge som i Europa, Nord-Amerika og Australia.

Om selvmord, selvmordsforsøk og selvskading

Selvmord (også kalt selvdrap eller suicid) er resultatet av en selvpåført skade og et villet ønske om å dø. 

Selvmordsforsøk og selvskading er som oftest ulike fenomener.

  • Ved selvmordsforsøk foreligger det en intensjon om å dø, selv om intensjonen kan variere i styrke.
  • Selvskading er ikke nødvendigvis forbundet med et ønske om å dø, men er knyttet til et ønske om å påføre seg selv en fysisk smerte, for på den måten å endre en intens negativ tanke, en vond følelse eller en vanskelig relasjon (Øverland, 2006).

Datagrunnlag og ordforklaringer

Statistikk over selvmord er hentet fra Dødsårsaksregisteret.  I Dødsårsaksregisteret kodes dødsfall som et selvmord dersom det er angitt selvmord eller sannsynlig selvmord på dødsmeldingen eller obduksjonsrapporten.

Det er en usikkerhet i selvmordstallene. Noen selvmord kodes feilaktig som ulykker, og det er dessuten en gråsone mellom ulykker og selvmord. Manglende opplysninger om dødsårsak i Dødsårsaksregisteret kan også skjule noen selvmord.

Når det gjelder selvmordsforsøk og selvskading, finnes det ikke nasjonale tall på forekomst og utvikling over tid.

Ordforklaringer

Selvmordsrate

For å kunne sammenligne selvmordshyppigheten over tid, eller mellom ulike befolkninger, må vi ta hensyn til endringer i folketallet. Derfor bruker vi selvmordsraten for sammenlikninger, det vil si antall selvmord per 100 000 mennesker.

Med selvmordsrate menes antall dødsfall per 100 000 innbyggere. I tillegg gjøres ofte en korreksjon for å ta hensyn til at det kan være forskjellig aldersfordeling i de gruppene som skal sammenlignes (aldersjustering).

Median alder

Den alderen som deler gruppen i to like store deler. Det er like mange personer som er yngre enn denne alderen som det er personer som er eldre. 

Selvmord i Norge – status og utvikling

I 2016 ble det registrert 614 selvmord i Norge, 418 hos menn og 196 hos kvinner. Det vil si at vel to av tre var menn.

Til sammenligning ble det i 2015 registrert 590 selvmord, 400 hos menn og 190 hos kvinner.

Utvikling over tid

I perioden 1970 til 1990 doblet risikoen for selvmord seg for begge kjønn, for siden å falle igjen. I 2016 var raten 12,0 per 100 000 innbyggere. Det er 25 prosent lavere enn i 1990 da raten var på 16,4 per 100 000 innbyggere, se figur 1. 

Den største delen av endringen skyldes reduksjon i antall selvmord hos menn. For kvinner skjedde reduksjonen fram til omtrent 1995 og raten har deretter vært ganske konstant. Hos menn fortsatte nedgangen for så å flate ut de siste årene. Kjønnsforskjellen har blitt mindre; i begynnelsen av perioden var det nesten tre ganger så mange selvmord hos menn som hos kvinner, mens forholdet nå nærmer seg 2:1, se figur 1.  

 

Selvmord_fig1_FHR.jpg

Figur 1. Antall selvmord per 100 000 innbyggere. Menn, kvinner og begge kjønn samlet for perioden 1970-2016. Ikke aldersstandardisert befolkning. Kilde: Dødsårsaksregisteret. Se Norgeshelsa for tall og rater.  

For kvinner er selvmordsratene for 2015 og 2016 isolert sett litt høyere enn for de siste årene, men ikke mer enn det vi kan forvente ved tilfeldige svingninger. Det vil alltid være noe svingninger i antall selvmord (og dermed selvmordsraten) fra år til år.

Selvmordsmetodene har endret seg over tid. Blant menn er henging og kvelning de vanligste metodene. Dernest kommer bruk av skytevåpen, men andelen som bruker denne metoden har gått mye tilbake de siste 20 årene. Blant kvinner er forgiftning like vanlig som henging/ kvelning. Se Dødsårsaksregisterets statistikkbank

Selvmord i ulike aldersgrupper

Median alder for selvmord var 47 år i 2016 (FHI, 2017). 

Selvmordsraten er høyere for menn enn for kvinner i alle aldersgrupper, når vi ser bort fra den aller yngste aldersgruppen, se figur 2.

  • Selvmordsratene er svært lave for de aller yngste (0-14 år).
  • I aldersgruppene 20-75 år er det rundt 20 selvmord blant menn per 100 000 per år, mens raten for kvinner ligger mellom 5 og 10 per 100 000.
  • Hos de aller eldste er antall per 100 000 betydelig høyere blant menn enn hos kvinner. 

 

Selvmord_fig2_FHR_ny2.2.18.jpg

Figur 2. Antall selvmord per 100 000 innbyggere for menn og kvinner i ulike aldersgrupper, basert på selvmordstall for 2012-2016. Kilde: Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet. 

Fylkesforskjeller

Dersom vi ser på det siste tiåret samlet, har Østlandet utenom Oslo/Akershus den høyeste selvmordsraten og Vestlandet, særlig Sogn og Fjordane, den laveste.

I mange fylker er folketallet lavt, og det er så få selvmord at den tilfeldige variasjonen fra år til år blir svært stor. Noen få dødsfall til eller fra i et fylke kan utgjøre en stor statistisk forskjell. Det gjør at usikkerhetsintervallet rundt selvmordsraten i det enkelte fylket blir høy, og det kan være vanskelig å si om et fylke reelt sett har høyere eller lavere selvmordsrate enn resten av landet. I Norgeshelsa statistikkbank er tall for fylkene vist per 100 000 i femårsperioder i aldersstandardisert befolkning.

Internasjonale forskjeller

I perioden 1969-2000 var det store forskjeller i forekomst av selvmord mellom de nordiske landene. I dag er forekomsten nokså lik i Norge, Sverige og Danmark (rundt 11 per 100 000), men Finland har fortsatt vesentlig høyere forekomst enn de andre nordiske landene (nesten 20 per 100 000). 

Forekomsten av selvmord i Norge er omtrent lik med resten av Europa, Nord-Amerika og Australia. I Europa var den gjennomsnittlige selvmordsraten 11,7 per 100 000 for begge kjønn samlet i årene 2006–2014 (European Commission, 2017). Dette er veldig nær tallene for Norge. Imidlertid er det enda større kjønnsforskjeller i resten av Europa enn i Norge. Sammenliknet med Norge er tallene lavere for kvinner og høyere for menn. Dersom du bruker Eurostat, vær oppmerksom på at tallene kan avvike fra tall i norske statistikkbanker fordi statistikken kan være justert etter ulike alderssammensetninger i befolkningen.

I Øst-Europa, Russland, Kina, Japan og i andre land i Asia med pålitelig statistikk er tallene høyere enn i Norge; 20-30 selvmord per 100 000 innbyggere per år (Varnik, 2012). Også i disse områdene er selvmordsraten i de fleste landene høyere blant menn enn blant kvinner.

Konsekvenser for etterlatte

Selvmord har betydelige konsekvenser for familie og andre nære personer og for samfunnet forøvrig. Om man regner 10 etterlatte per selvmord så vil 5000-6000 nye etterlatte bli berørt i Norge hvert år. 

En rekke studier finner høyere forekomst av posttraumatiske stressreaksjoner, forlenget sorg, depresjon, angst og selvmordstanker og/eller -forsøk hos etterlatte etter selvmord (Dyregrov, 2003; Groot, 2006; Pfeffer, 1997). Tilsvarende psykiske og fysiske plager er også påvist hos etterlatte ved annen brå død (Li, 2003). Etterlatte etter selvmord rapporterer imidlertid om høyere nivåer av avvisningsfølelse, skam, stigma og behov for å skjule det som har skjedd (Sveen, 2008). 

Det vil komme en oppdatert versjon av artikkelen i løpet av de tre første månedene i 2018. Oppdateringen vil blant annet inkludere tekst om sykdomsbyrde og forebygging. 

Se  Faktaark om selvmord og rapporten Psykisk helse i Norge.

Om artikkelen:

Kildehenvisning: Folkehelseinstituttet, http://www.fhi.no/artikler/?id=110540. Figur 2 er oppdatert 2. februar 2018. 

Referanser

Dyregrov, K., Nordanger, D., & Dyregrov, A. (2003). Predictors of psychosocial distress after suicide, SIDS and accidents. Death Studies, 27(2), 143-165.

European Commission. (2017) Suicide death rate, by age group. [database]. Brussel: Eurostat; European Commission. Hentet 11. desember 2017.

FHI. (2017) Dødsårsaksregisteret. [database]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 12. desember 2017.

Groot, M. H., Keijser, J., & Neeleman, J. (2006). Grief shortly after suicide and natural death: a comparative study among spouses and first-degree relatives. Suicide and Life-Threatening Behavior, 36(4), 418-431.

Li, J., Precht, D. H., Mortensen, P. B., & Olsen, J. (2003). Mortality in parents after death of a child in Denmark: a nationwide follow-up study. Lancet, 361(9355), 363-367.

Pfeffer, C. R., Martins, P., Mann, J., Sunkenberg, M., Ice, A., Damore, J. P., Jr., et al. (1997). Child survivors of suicide: psychosocial characteristics. J Am Acad Child Adolesc Psychiatry, 36(1), 65-74.

Sveen, C. A., & Walby, F. A. (2008). Suicide survivors' mental health and grief reactions: a systematic review of controlled studies. Suicide and Life-Threatening Behavior, 38(1), 13-29.

Varnik, P. (2012). Suicide in the world. Int J Environ Res Public Health, 9(3), 760-771.

Øverland, S. (2006). Selvskading: en praktisk tilnærming. Bergen: Fagbokforl.

 

Relaterte saker

Relaterte dokumenter