Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Psykiske lidelser hos voksne»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Psykiske lidelser hos voksne

Psykiske lidelser hos voksne

Mellom én av seks og én av fire vil oppfylle kriteriene for en psykisk lidelse i løpet av et år. Alvorlige psykiske lidelser er forbundet med uførhet, fysiske sykdommer og redusert forventet levealder.

Mellom én av seks og én av fire vil oppfylle kriteriene for en psykisk lidelse i løpet av et år. Alvorlige psykiske lidelser er forbundet med uførhet, fysiske sykdommer og redusert forventet levealder.


illustrasjon
Psykiske lidelser rammer alle aldersgrupper. Både genetiske og miljømessige faktorer kan øke risikoen. Gode lokalmiljø og gode oppvekstmiljø er bra for den psykiske helsa. Illustrasjon: Folkehelseinstituttet/fetetyper.no

Hovedpunkter:

  • Mellom én av seks og én av fire vil oppfylle kriteriene for en psykisk lidelse i løpet av et år.
  • Psykiske lidelser og rusmiddellidelser opptrer ofte samtidig.
  • Vi vet lite om enkeltårsakene, men både genetiske og miljømessige faktorer kan øke risikoen for å utvikle psykiske lidelser.
  • Psykiske lidelser spenner fra lettere tilstander, som gir mest subjektive plager, til alvorlige lidelser som i tillegg er forbundet med uførhet, fysiske sykdommer og redusert forventet levealder.
  • I tillegg til samtaleterapi og psykososiale tiltak utgjør legemidler en viktig del av behandlingen av psykiske lidelser, spesielt ved mer alvorlige tilstander.

Hva er psykiske lidelser?

Begrepet psykiske lidelser benyttes om en rekke ulike tilstander hvor tanker, følelser, atferd og/eller sosialt funksjonsnivå er forstyrret. De klassifiseres i henhold til internasjonale, diagnostiske kriterier som revideres regelmessig i henhold til oppdatert vitenskapelig evidens (First, Kendler, & Leibenluft, 2017). Diagnostisering av psykiske lidelser gjøres av leger og psykologer og/eller ved hjelp av strukturerte kliniske intervjuer.

Rapporten Psykisk helse i Norge anslår, basert på norske og internasjonale studier, at rundt 16–22 prosent av den voksne befolkningen oppfyller kriteriene for en psykisk lidelse i løpet av 12 måneder (FHI, 2018).

De vanligste psykiske lidelsene blant voksne er angstlidelser, depresjon og rusmiddellidelser, se eget kapittel om rusmiddellidelser.

  • Om lag 15 prosent vil få en angstlidelse i løpet av et år (FHI, 2018). Angst er en psykologisk og fysisk tilstand som kan innebære følelsen av frykt, bekymring, uro og panikk og som enten kan utløses av ytre faktorer eller uten åpenbar grunn. Det er normalt å kjenne på frykt i hverdagen, men hvis angsten blir kraftig eller vedvarende, kan den klassifiseres som en lidelse.
  • Om lag én av ti vil få en depressiv lidelse i løpet av et år (FHI, 2018). Depressive lidelser er kjennetegnet av nedstemthet og mindre energi enn vanlig, svekket konsentrasjon og interesse for omgivelsene. Søvnen og appetitten er ofte forstyrret, selvtilliten svekket, og forestillinger om skyld og verdiløshet kan være til stede.
  • Om lag 1–3,5 prosent vil få en psykoselidelse i løpet av livet (Kringlen, Torgersen, & Cramer, 2001; Perala et al., 2007). Psykoselidelser er kjennetegnet av former for «virkelighetsbrist» som hallusinasjoner (stemmehøring, synsbedrag), vrangforestillinger, tankeforstyrrelser, eller sosial tilbaketrekning og apati. Psykoselidelser kan spenne fra de helt kortvarige (ofte relatert til rus eller kraftig stress) til de som varer livet ut med negative konsekvenser for utdanning, jobb og sosiale relasjoner.

I denne teksten vil vi også omtale andre psykiske lidelser, som hyperkinetiske atferdsforstyrrelser (ADHD) og bipolar lidelse.  

Mål på livstidsforekomst har vist seg å være forholdsvis usikre fordi folk har begrenset hukommelse for psykiske symptomer, noe som fører til underrapportering av lidelser tilbake i tid.

Forekomst av psykiske lidelser hos voksne

Kontakt med helsetjenesten for psykiske lidelser

En betydelig andel av den voksne befolkningen er årlig i kontakt med helsetjenesten på grunn av psykiske symptomer og lidelser, se figur 1a og 1b. Tall fra 2020 viser at:

  • Om lag 15 prosent av alle menn og 22 prosent av alle kvinner var i kontakt med primærhelsetjenesten (fastlege/legevakt) for psykiske symptomer og plager.
  • Om lag 5 prosent av alle menn og 7 prosent av alle kvinner var i kontakt med spesialisthelsetjenesten (sykehus/poliklinikk) for psykiske lidelser.
Figur 1a. Andel av menn mellom 15 og 64 år registrert med psykiske symptomer og plager i primærhelsetjenesten og psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser i spesialisthelsetjenesten, årlig 2010-2020. Kilde: Norsk pasientregister (NPR) og Kontroll og utbetaling av helserefusjon (KUHR).
Figur 1a. Andel av menn mellom 15 og 64 år registrert med psykiske symptomer og plager i primærhelsetjenesten og psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser i spesialisthelsetjenesten, årlig 2010-2020. Kilde: Norsk pasientregister (NPR) og Kontroll og utbetaling av helserefusjon (KUHR).
Figur 1b. Andel av kvinner mellom 15 og 64 år registrert med psykiske symptomer og plager i primærhelsetjenesten og psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser i spesialisthelsetjenesten, årlig 2010-2020. Kilde: Norsk pasientregister (NPR) og Kontroll og utbetaling av helserefusjon (KUHR).
Figur 1b. Andel av kvinner mellom 15 og 64 år registrert med psykiske symptomer og plager i primærhelsetjenesten og psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser i spesialisthelsetjenesten, årlig 2010-2020. Kilde: Norsk pasientregister (NPR) og Kontroll og utbetaling av helserefusjon (KUHR).

Andelen som var i kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykiske helseplager var relativt stabil i perioden 2010–2020.

Figur 2a. Andel av menn mellom 15 og 64 år registrert med utvalgte psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser i spesialisthelsetjenesten, årlig 2010-2020. Kilde: Norsk pasientregister (NPR).
Figur 2a. Andel av menn mellom 15 og 64 år registrert med utvalgte psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser i spesialisthelsetjenesten, årlig 2010-2020. Kilde: Norsk pasientregister (NPR).
Figur 2b. Andel av kvinner mellom 15 og 64 år registrert med utvalgte psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser i spesialisthelsetjenesten, årlig 2010-2020. Kilde: Norsk pasientregister (NPR).
Figur 2b. Andel av kvinner mellom 15 og 64 år registrert med utvalgte psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser i spesialisthelsetjenesten, årlig 2010-2020. Kilde: Norsk pasientregister (NPR).

I den samme perioden var det en viss økning i antall mennesker som var i kontakt med primærhelsetjenesten.

Figur 3a. Andel av menn mellom 15 og 64 år registrert med utvalgte psykiske symptomer og lidelser i primærhelsetjenesten, årlig 2010-2020. Kilde: Kontroll og utbetaling av helserefusjon (KUHR).
Figur 3a. Andel av menn mellom 15 og 64 år registrert med utvalgte psykiske symptomer og lidelser i primærhelsetjenesten, årlig 2010-2020. Kilde: Kontroll og utbetaling av helserefusjon (KUHR).
Figur 3b. Andel av kvinner mellom 15 og 64 år registrert med utvalgte psykiske symptomer og lidelser i primærhelsetjenesten, årlig 2010-2020. Kilde: Kontroll og utbetaling av helserefusjon (KUHR).
Figur 3b. Andel av kvinner mellom 15 og 64 år registrert med utvalgte psykiske symptomer og lidelser i primærhelsetjenesten, årlig 2010-2020. Kilde: Kontroll og utbetaling av helserefusjon (KUHR).

Depressive lidelser etterfulgt av angstlidelser er den vanligste konsultasjonsårsaken for psykiske lidelser hos fastlege/legevakt i primærhelsetjenesten. Økningen man observerer fra 2010 til 2020 i andelen som har vært i kontakt med primærhelsetjenesten ser ikke ut til å kunne tilskrives én enkelt diagnose. Blant tilstandene som øker mest kan allikevel nevnes posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og hyperkinetisk atferdsforstyrrelse (ADHD).

Basert på årlige tall var det ingen betydelig forskjell i antall mennesker som var i kontakt med spesialisthelsetjenesten fra 2019 til 2020. Bruk av helsetjenestene i forbindelse med covid-19- pandemien er beskrevet i detalj under kapitlet Psykisk helse under pandemien.

Halvparten med psykiske lidelser har minst to psykiske lidelser

I Osloundersøkelsen fra 1994 til 1997 ble det beregnet at 11,9 prosent av befolkningen ville få to psykiske lidelser i løpet av livet, mens 14,9 prosent ville få tre eller flere (Kringlen et al., 2001).

  • I løpet av en tolvmåneders periode vil nesten halvparten av de som har en psykisk lidelse, også ha en eller flere andre psykiske lidelser. Dette viser tall fra en tysk studie (Jacobi et al., 2015).
  • Samsykeligheten mellom angst og depresjon er spesielt sterk (Jacobi et al., 2015; Kessler, Berglund, et al., 2005; Plana-Ripoll et al., 2020). Det er også høy grad av samsykelighet mellom psykiske lidelser og rusmiddellidelser (Hasin & Grant, 2015). Noe av samsykeligheten skyldes trolig at de samme årsaksfaktorene i stor grad gir seg utslag i ulike lidelser (Krueger & Markon, 2006).

Mange med psykiske lidelser er ikke i kontakt med helsetjenesten

Norske og utenlandske studier viser at mange av de som har psykiske lidelser ikke har vært i kontakt med helsetjenesten (Alonso et al., 2018; Layard, 2006; Moussavi et al., 2007; Thornicroft et al., 2017; Torvik et al., 2017).

En studie fra Folkehelseinstituttet har sammenstilt registrerte data om psykiske lidelser fra primær- og spesialisthelsetjenesten med informasjon fra diagnostisk intervju ifm et forskningsprosjekt (Torvik et al., 2017). Resultatene viser at:

  • Om lag 1 av 3 som hadde depresjonsdiagnose basert på strukturert intervju, hadde også fått en depresjonsdiagnose av fastlege eller legevakt.
  • Om lag 1 av 7 som hadde depresjonsdiagnose basert på strukturert intervju, hadde også fått en depresjonsdiagnose i spesialisthelsetjenesten.
  • Blant de som hadde angstdiagnose basert på strukturert intervju, ble henholdsvis 21 og 17 prosent registrert med angst i primær- og spesialisthelsetjenesten.
  • For personer med alkoholmisbruk ble kun 3 og 7 prosent registrert med alkoholmisbruk i henholdsvis primær- og spesialisthelsetjenesten.
  • En del hadde fått behandling for andre psykiske lidelser enn det de oppga i intervjuet

Resultater fra helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag viser at kun 13 prosent av de med symptomer på depresjon og 25 prosent av de med symptomer på angst hadde søkt hjelp for plagene sine (Roness, Mykletun, & Dahl, 2005). Blant de med depresjon uten angstsymptomer var det færrest som søkte hjelp (Roness et al., 2005).

Også blant ungdom er det en utfordring at mange ikke søker hjelp. Selv blant de som har de aller høyeste symptomnivåene, har bare halvparten søkt hjelp for psykiske lidelser (Zachrisson, Rodje, & Mykletun, 2006).

Studier som måler psykiske plager er ikke nødvendigvis representative for personer som tilfredsstiller kriteriene for diagnoser. Disse tallene er på linje med resultater fra andre land (Alonso et al., 2004; Hamalainen et al., 2004; Hasin, Stinson, Ogburn, & Grant, 2007; Kessler, Demler, et al., 2005; Kleinberg, Aluoja, & Vasar, 2013; Wang et al., 2005).

Vi har begrenset kunnskap om behandlingsdekningen for personer med psykiske lidelser i Norge.  Årsaken til dette er først og fremst at vi ikke har hatt noen landsdekkende representative forekomstundersøkelser av psykiske lidelser i befolkningen. Selv om vi har god oversikt over behandling av psykiske lidelser hos fastlege/legevakt, mangler vi oversikt over hvor mange som får andre tilbud i primærhelsetjenesten (for eksempel kommunepsykologer og psykiatriske sykepleiere).

Legemiddelbehandling av psykiske lidelser

I tillegg til rådgivning og psykologisk behandling i primær- og spesialisthelsetjenesten, har legemidler en viktig plass i behandlingen av psykiske lidelser, spesielt ved mer alvorlige tilstander. Her beskriver vi utviklingen i bruk av legemidler som benyttes i behandling av et utvalg av vanlige og alvorlige lidelser hos voksne mellom 18 og 64 år.  

Angst og depresjon

For både angst og depresjon er behandling med antidepressiva førstevalg når det er behov for medikamentell behandling. For angst og depresjon har andelen av befolkningen som behandles med antidepressiva vært stabil de siste 11 årene (figur 4). Det er en høyere andel kvinner enn menn som behandles med antidepressiva for disse lidelsene. I 2020 fikk 5,9 % og 1,9 % av kvinnene antidepressiva for behandling av henholdsvis depresjon og angst. Tilsvarende andeler for menn var 3,4 % og 1,0 %. Noen blir behandlet både for angst og depresjon samme år.

Figur 4. Andel kvinner og menn i alderen 18-64 år som fikk antidepressiva på blå resept for behandling av angst og/eller depresjon i løpet av et år i perioden 2010-2020. Kilde: Reseptregisteret.
Figur 4. Andel kvinner og menn i alderen 18-64 år som fikk antidepressiva på blå resept for behandling av angst og/eller depresjon i løpet av et år i perioden 2010-2020. Kilde: Reseptregisteret.

Bruk av antidepressiva øker med alderen, både for kvinner og menn (figur 5a og b). Figuren viser at for de to yngste aldersgruppene av kvinner har det vært en økning i andelen som behandles med antidepressiva for angst og depresjon. For de to eldste aldergruppene har det derimot vært en nedgang i perioden, mest uttalt for de eldste kvinnene.

Figur 5a. Andel voksne menn i ulike aldersgrupper (18-24 år, 25-39 år, 40-54 år, 55-64 år) som fikk antidepressiva på blå resept for behandling av angst og/eller depresjon i løpet av et år i perioden 2010-2020. Kilde: Reseptregisteret.
Figur 5a. Andel voksne menn i ulike aldersgrupper (18-24 år, 25-39 år, 40-54 år, 55-64 år) som fikk antidepressiva på blå resept for behandling av angst og/eller depresjon i løpet av et år i perioden 2010-2020. Kilde: Reseptregisteret.
Figur 5b. Andel voksne kvinner  i ulike aldersgrupper (18-24 år, 25-39 år, 40-54 år, 55-64 år) som fikk antidepressiva på blå resept for behandling av angst og/eller depresjon i løpet av et år i perioden 2010-2020. Kilde: Reseptregisteret.
Figur 5b. Andel voksne kvinner i ulike aldersgrupper (18-24 år, 25-39 år, 40-54 år, 55-64 år) som fikk antidepressiva på blå resept for behandling av angst og/eller depresjon i løpet av et år i perioden 2010-2020. Kilde: Reseptregisteret.

Tidligere har angstdempende benzodiazepiner blitt brukt en del i behandling av angst. Disse legemidlene er vanedannende og skal ikke brukes over lengre tid. I henhold til de nyeste retningslinjene for behandling av angstlidelser har benzodiazepiner nå en begrenset plass som symptomatisk behandling, men kan unntaksvis brukes ved forbigående angstepisoder eller i påvente av at annen medikamentell behandling skal virke. Siden 2010 har det vært en jevn nedgang i bruken av angstdempende benzodiazepiner, både blant kvinner og menn (figur 6). Dette er en ønsket utvikling og i henhold til retningslinjer. Flere kvinner enn menn får forskrevet angstdempende benzodiazepiner. I 2020 fikk 4,4 % av alle kvinner og 2,8 % av alle menn i voksen alder angstdempende benzodiazepiner.

Figur 6. Andel kvinner og menn i alderen 18-64 år som fikk angstdempende benzodiazepiner på resept i løpet av et år i perioden 2010-2020. Kilde: Reseptregisteret.
Figur 6. Andel kvinner og menn i alderen 18-64 år som fikk angstdempende benzodiazepiner på resept i løpet av et år i perioden 2010-2020. Kilde: Reseptregisteret.

Schizofreni-lignende psykoser

Antipsykotika kombinert med psykososiale behandlingstiltak er sentralt i behandling av de fleste psykotiske tilstander. I Norge har andelen voksne personer i befolkningen som behandles med antipsykotika for schizofreni-lignende psykoser vært stabil og ligget i underkant av 1% av befolkningen i perioden 2010-2020. Det er ikke uttalte kjønnsforskjeller i legemiddelbehandlingen (figur 7).

Figur 7. Andel kvinner og menn i alderen 18-64 år som fikk antipsykotika på blå resept for behandling av schizofreni-lignende psykose i løpet av et år i perioden 2010-2020. Kilde: Reseptregisteret.
Figur 7. Andel kvinner og menn i alderen 18-64 år som fikk antipsykotika på blå resept for behandling av schizofreni-lignende psykose i løpet av et år i perioden 2010-2020. Kilde: Reseptregisteret.

ADHD

Ved diagnostisert ADHD hos barn vil en stor andel forsøke behandling med ADHD-legemidler. Det har vært et økende fokus på medikamentell behandling av ADHD også hos voksne. Figur 8 viser en økning i andelen voksne kvinner og menn som får ADHD-legemidler. I perioden 2010-2020 har andelen økt fra rundt 0,4% til i overkant av 1% av den voksne befolkningen. Det er ingen uttalte kjønnsforskjeller i legemiddelbehandling av ADHD hos voksne.

Figur 8. Andel kvinner og menn i alderen 18-64 år som fikk ADHD-legemidler på blå resept for behandling av ADHD i løpet av et år i perioden 2010-2020. Kilde: Reseptregisteret.
Figur 8. Andel kvinner og menn i alderen 18-64 år som fikk ADHD-legemidler på blå resept for behandling av ADHD i løpet av et år i perioden 2010-2020. Kilde: Reseptregisteret.

Utvikling over tid

I mediene rapporteres det ofte om en økning av psykiske plager i befolkningen. Det er viktig å nyansere dette bildet. Oppdaterte nasjonale tall i denne rapporten viser at mens det har vært en viss økning i andelen av befolkningen som har vært i kontakt med primærhelsetjenesten for psykiske lidelser de siste ti årene, har man ikke observert en like stor økning i kontakter med spesialisthelsetjenesten (figur 1). Dette trenger ikke nødvendigvis å gjenspeile graden av psykiske plager hos den enkelte, men kan like gjerne si noe om organiseringen av helsevesenet og/eller endring i hjelpesøkende atferd. Økningen i kontakt med primærhelsetjenesten sammenfaller med igangsettingen av Samhandlingsreformen i 2012, som flyttet mer ansvar for psykisk syke til fastleger og kommune. Det kan også tenkes at det har vært en underbehandling av enkelte psykiske lidelser som de siste ti årene har blitt fanget bedre opp av primærhelsetjenesten. Dessuten er det viktig å påpeke at de største svingningene i forekomsten av psykiske lidelser ser ut til å gjelde de såkalt mindre alvorlige tilstandene, mens forekomsten av de mest alvorlige tilstandene (for eksempel schizofreni) er konstant. Dette bildet finner man igjen i forskrivningen av legemidler, hvor forskrivning av legemidlene for de mest alvorlige tilstandene (antipsykotika) er konstant, mens man observerer endringer for beroligende og sentralstimulerende midler (figur 6 og figur 8).  

Øvrige forhold som kan gi inntrykk av at forekomsten av psykiske lidelser øker er at andelen nye uførepensjoner pga. psykiske lidelser har økt de siste årene (Mykletun & Knudsen, 2009; NAV, 2018), og det har vært en liten økning i sykefravær på grunn av psykiske lidelser (nav.no).

De fleste studier fra andre land som har sammenlignet forekomsten av psykiske lidelser i befolkningen over tid, finner imidlertid ingen økning (Baxter et al., 2014; de Graaf, ten Have, van Gool, & van Dorsselaer, 2012; Kessler, Demler, et al., 2005).

For å komme nærmere den reelle forekomsten av psykiske plager og lidelser, kan man gjennomføre spørreundersøkelser i større grupper av befolkningen, noe som er svært kostbart og tidkrevende, og hvor man dessuten risikerer at en stor andel av befolkningen ikke deltar, blant annet de mest sårbare med alvorlige psykiske lidelser.

Spørreskjemaundersøkelser i Norge de senere årene har gitt sprikende resultater når det gjelder andelen av befolkningen som rapporterer om psykiske plager:

  • Andelen personer som rapporterte om betydelige psykiske plager gikk ned fra 1998 til 2005, men økte noe igjen fram mot 2012. Dette viser tall fra Statistisk sentralbyrås levekårsunder­søkelser for voksne (Norgeshelsa).
  • Blant unge i aldersgruppen 16–24 år ser det ut til å være en økning i andelen som rapporterte om betydelige psykiske plager i perioden 1998–2012. Økningen var sterkest for unge kvinner (Norgeshelsa).
  • En ny studie av norske studenter viste at det var en økning i selvopplevde psykiske plager fra 2010 til 2018, både for kvinner og menn (Knapstad et al., 2021).

For å få en enda bedre oversikt over den reelle forekomsten av psykiske lidelser og plager i befolkningen, trenger man å sammenholde funn fra forskjellige kilder, som store befolkningsundersøkelser og registreringer i nasjonalt dekkende helseregistre.

Forskjeller mellom grupper i befolkningen

Forskjeller mellom aldersgrupper

Vi har begrenset kunnskap om forekomsten av psykiske lidelser i ulike aldersgrupper i Norge, men flere internasjonale studier har vist at forekomsten er høyere blant unge voksne enn blant eldre.

To europeiske studier har vist at 12-månedersforekomsten av psykiske lidelser var om lag dobbelt så høy blant voksne under 34 år som blant personer som var 65 år og eldre (Alonso et al., 2004; Jacobi et al., 2015).

I Osloundersøkelsen fra 2006 hadde personer mellom 30 og 39 høyere risiko for å ha psykiske lidelser enn yngre og eldre voksne. I Sogn og Fjordane fant man imidlertid ikke noen klar sammenheng mellom alder og forekomst av psykiske lidelser (Kringlen, Torgersen, & Cramer, 2006).

Kjønnsforskjeller

Forekomsten av angstlidelser og depresjon (punkt- og 12-måneders prevalens) er fra og med ungdomsalderen om lag dobbelt så høy blant kvinner som blant menn (Alonso et al., 2004; APA, 2013; Baxter, Scott, Vos, & Whiteford, 2013).

For alkohollidelser (misbruk og avhengighet), er mønsteret det motsatte, med mer enn dobbelt så høy forekomst hos menn som hos kvinner.

Dette finner man i studier både fra Europa /Alonso et al., 2004) og USA (APA, 2013).

Når det gjelder de mest alvorlige sinnslidelsene finner man gjennomgående mindre kjønnsforskjeller i forekomsten av schizofreni (McGrath, Saha, Chant, & Welham, 2008; Perala et al., 2007; Saha, Chant, Welham, & McGrath, 2005; van der Werf et al., 2014). Det samme gjelder for bipolar lidelse (Diflorio & Jones, 2010; Perala et al., 2007).

Funnene fra spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten i Norge de siste ti år understøtter dette bildet (figur 2 og 3).

Sosiale forskjeller

Når det gjelder sosioøkonomiske faktorer, har man lenge kjent til at mennesker med alvorlige psykiske lidelser gjerne har lavere sosioøkonomisk posisjon enn resten av befolkningen. Men det er usikkert hvor mye av dette som skyldes sosiale forhold som risikofaktor (social causation) og hvor mye som skyldes det sosioøkonomiske fallet som følger av psykiske plager (social drift). En nylig studie fra Folkehelseinstituttet viser en sammenheng mellom lav inntekt hos foreldrene og risiko for å utvikle psykiske plager hos barn. Dette gjelder i særlig grad barn med hyperkinetisk forstyrrelse (ADHD) (Kinge et al., 2021). Andre studier kan tyde på at dette varierer mellom de enkelte lidelser, da man har funnet at foreldrene til personer med schizofreni har like høy utdannelse som resten av befolkningen (Byrne, Agerbo, Eaton, & Mortensen, 2004).

På dette feltet trenger man mer forskning, gjerne ved hjelp av større registerkoblinger inkludert familiedata, for å se hvordan sosial ulikhet spiller inn både for utviklingen av psykiske lidelser, og for konsekvenser av lidelsen, som uførhet, samsykelighet og tidlig død.

Risikofaktorer

Genetiske faktorer

Resultater fra tvilling- og adopsjonsstudier viser at genetiske faktorer har betydning for utvikling av psykiske ledelser.

En oppsummering av en rekke studier har vist at arveligheten av bipolar lidelse og schizofreni ligger rundt 80 prosent, mens arveligheten av anoreksi og panikklidelse er mellom 40 og 60 prosent, depresjon 37 prosent og generalisert angstlidelse 28 prosent (Bienvenu, Davydow, & Kendler, 2011). Arveligheten til personlighetsforstyrrelser ligger sannsynligvis over 50 prosent (Gjerde et al., 2015; K. S. Kendler et al., 2008; K. S. Kendler et al., 2015; Reichborn-Kjennerud et al., 2015).

Høy arvelighet betyr ikke at en slektning av en som er syk, har høy sannsynlighet for å få sykdommen selv. Selv om barn eller søsken av personer med schizofreni har 10 ganger økt risiko for selv å få sykdommen, vil de ha lav sannsynlighet fordi forekomsten av denne sykdommen er så lav.

Miljømessige risikofaktorer

Miljømessige forhold har betydning for utvikling av psykiske lidelser. Faktorene inkluderer biologiske forhold som infeksjoner og fødselskomplikasjoner, mangelfull ernæring og bruk av rusmidler (Robinson & Bergen, 2021), i tillegg til mellommenneskelige, økonomiske og samfunnsstrukturelle forhold (Bronfenbrenner, 1986).

Arbeidsledighet og økonomiske problemer

Som beskrevet i kapitlet om sosiale forskjeller er det godt dokumentert at personer med lav sosioøkonomisk posisjon har forhøyet risiko for psykiske lidelser (WHO, 2014). Psykiske helseplager kan gjøre at man får problemer med utdanning og arbeidsliv, og dermed lav sosioøkonomisk posisjon. Samtidig kan problemer med økonomi og arbeidsliv øke risikoen for psykiske lidelser.

I Spania observerte man en økning i forekomsten av psykiske lidelser under finanskrisen som begynte i 2007 (Gili, Roca, Basu, McKee, & Stuckler, 2013). Dette ble blant annet forklart med arbeidsledighet og påfølgende problemer med å håndtere boliglån (Gili et al., 2013).

Resultater fra engelske studier har vist at det er en sammen­heng mellom forekomsten av psykiske lidelser og det å ha forfalte betalingskrav (Meltzer, Bebbington, Brugha, Farrell, & Jenkins, 2013). Dette kan skyldes at ubetalt gjeld påvirker den psykiske helsen, men også at personer med psykiske lidelser oftere enn andre har gjeld de ikke kan betale (Meltzer et al., 2013).

Problemer i mellommenneskelige relasjoner

Personer som opplever ensomhet, ydmykelser, mobbing eller stor grad av mellommenneskelige konflikter, har økt risiko for å utvikle psykiske lidelser som angst og depresjon (Breivik et al., 2017; K.S. Kendler, Gardner, & Prescott, 2002; K. S. Kendler, Hettema, Butera, Gardner, & Prescott, 2003; Segrin, 2001; Sourander et al., 2007). Skilte personer har også høyere risiko for å ha psykiske lidelser enn gifte (Amato & James, 2010).

Belastninger og traumer

Belastende livshendelser og traumer øker risikoen for psykiske lidelser (Amstadter, Aggen, Knudsen, Reichborn-Kjennerud, & Kendler, 2013; Kendler & Gardner, 2016; Kessler, Davis, & Kendler, 1997). Dette gjelder for eksempel overfall, voldtekt og krig, eller å miste jobben og å oppleve dødsfall i nær familie eller omgangskrets.

Omsorgssvikt og seksuelt, fysisk eller emosjonelt misbruk i barndommen er også risikofaktor for å utvikle psykiske lidelser som angst, depresjon, bulimi, personlighetsforstyrrelser og schizofreni (Carr, Martins, Stingel, Lemgruber, & Juruena, 2013; Kendler et al., 2000).

Mobbing

Mobbing er en type overgrep som kan defineres som gjentatte negative handlinger mot en person som har vanskelig for å forsvare seg, fordi det er en ubalanse i styrkeforholdet mellom den eller de som mobber, og den som mobbes (Gladden, Vivolo-Kantor, Hamburger, & Lumpkin, 2014). Personer som har vært utsatt for mobbing har betydelig høyere risiko for å utvikle psykiske lidelser, og mobbing er forbundet med blant annet angst, depresjon, psykotiske symptomer og selvmordstanker (Arseneault, Bowes, & Shakoor, 2010; Fekkes, Pijpers, Fredriks, Vogels, & Verloove-Vanhorick, 2006; Olweus & Breivik, 2014). Denne risikoen vedvarer i mange år etter at mobbingen fant sted. Det er anslått at 10,5% av norske skoleelever utsettes for mobbing (Olweus & Breivik, 2015).

Konsekvenser og utfordringer

Psykiske lidelser er viktige årsaker til sykdomsbyrde

Sykdomsbyrdeberegninger viser hvor mye tap av helse i en befolkning som kan tilskrives dødelighet og sykelighet forbundet med ulike sykdommer. Psykiske lidelser er viktige årsaker til sykdomsbyrde i Norge, til tross for at det ikke tilskrives dødelighet til psykiske lidelser i sykdomsbyrdeberegningene.

  • I 2019 var psykiske lidelser den fjerde største årsaken til samlet sykdomsbyrde i Norge, etter kreft, hjerte- og karsykdommer og muskel- og skjelettlidelser, og en dominerende årsak til ikke-dødelig helsetap (GBD, 2020).
  • Angstlidelser og depressive lidelser lå på henholdsvis fjerde og sjette plass over de største enkeltårsakene til ikke-dødelig helsetap i Norge i 2019. Den høye plasseringen er dels et utslag av den utbredte forekomsten av disse lidelsene, dels av det høye funksjonstapet disse lidelsene er forbundet med.
  • Schizofreni befant seg på 18. plass, og bipolar lidelse på 19. plass over årsaker til ikke-dødelig helsetap i Norge i 2019. Disse sykdommene er sjeldnere, men de har store konsekvenser for den som rammes.
  • Psykiske lidelser er særlig viktige årsaker til ikke-dødelig helsetap i den delen av befolkningen som er under 50 år, og rammer dermed spesielt befolkningen som er i reproduktiv og arbeidsfør alder.

Sykemelding og uføretrygd

Nedsatt arbeidsførhet er en vanlig og alvorlig konsekvens av psykiske lidelser.

  • Psykiske lidelser utgjorde i 2019 og 2020 vel 17% av sykefraværstilfellene (NAV, 2021).
  • Angst- og depresjonslidelser og symptomer, samt lettere psykiske lidelser, er de vanligste sykefraværsdiagnosene innenfor psykiske årsaker, og stod i 2015 for 87% av disse sykefraværstilfellene.
  • Angst- og depresjonssymptomer er forbundet med både gjentatte og langvarige sykefraværsperioder (Knudsen, Harvey, Mykletun, & Overland, 2013).
  • Psykiske lidelser var hoveddiagnosen for om lag en tredjedel (36,8 prosent) av dem som mottok uføretrygd i 2016. Andelen som mottar uføretrygd for en psykisk lidelse har økt med 7,3 prosentpoeng siden 2000 (NAV, 2021b)
  • Gjennomsnittsalderen for innvilget uføretrygd på grunn av psykiske lidelser er lavere enn for andre lidelser (Mykletun & Knudsen, 2009).
  • Angst og depresjon øker også sannsynligheten for uføretrygd på grunn av somatiske tilstander (Knudsen et al., 2010; Mykletun & Øverland, 2006).

I Norge er arbeidsdeltakelsen blant personer med schizofreni i yrkesaktiv alder på om lag 10 prosent (Evensen et al., 2016). Denne andelen er omtrent lik for begge kjønn og på tvers av alder.

En nyere norsk studie har vist at god oppfølging kan bidra til at personer med schizofreni kan øke sin deltakelse i arbeidslivet betraktelig (Falkum et al., 2017).

Fysiske lidelser og dødelighet

Forventet levealder for personer med psykiske lidelser er 5-15 år kortere enn hos den generelle befolkningen. Dette er mest uttalt for de alvorlige lidelsene som schizofreni og bipolar lidelse, men gjelder også de lettere psykiske lidelsene som angst og depresjon (Plana-Ripoll et al., 2019). Samsykelighet mellom psykiske lidelser og ruslidelser kan redusere antall leveår ytterligere (Heiberg et al., 2018; Plana-Ripoll et al., 2020).

Overdødeligheten hos mennesker med psykiske lidelser skyldes både ulykker/selvmord og fysisk sykdom. Den økte forekomsten av fysisk sykdom kan delvis forklares av sammenhengen mellom psykiske lidelser og økt bruk av tobakk og rusmidler, usunt kosthold, overvekt og lite fysisk aktivitet – som er risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes og kroniske lungesykdommer. Antipsykotiske medisiner er også forbundet med bivirkninger som vektoppgang og ugunstig fettsammensetning i blodet (Chang, Goh, & Lu, 2021). Allikevel finner man ingen forøkt risiko for tidlig død hos psykosepasienter som bruker antipsykotika sammenlignet med psykosepasienter som ikke bruker slike medisiner (Vermeulen et al., 2017). I tillegg har flere studier funnet at pasienter med alvorlige psykiske lidelser i mindre grad diagnostiseres og behandles for kardiovaskulær sykdom enn resten av befolkningen (Solmi et al., 2021).

Personer med psykiske lidelser har også økt risiko for selvmord(Chesney, 2014; Nordentoft et al., 2013; Scott & Happell, 2011; Wahlbeck, Westman, Nordentoft, Gissler, & Laursen, 2011; Walker, McGee, & Druss, 2015).

To norske studier har funnet at helseangst er forbundet med økt sannsynlighet for hjerte- og karsykdom blant menn og kvinner, og for påvisning av kreft blant menn (Berge et al., 2016; Knudsen, Berge, Skogen, Veddegjaerde, & Wilhelmsen, 2015). Angst kan altså ha negative konsekvenser for somatisk helse, men samtidig kan angst føre til at man oppsøker lege for å undersøke symptomer og dermed få påvist sykdom tidlig. 

Forebygging

For å forebygge psykiske lidelser i befolkningen, redusere nivået av psykiske plager og for å fremme subjektiv livskvalitet og trivsel, bør det både gjennomføres tiltak som reduserer belastninger og sårbarhet og fremmer forhold som virker positivt på befolkningens helse. Verdens helseorganisasjon understreker at forebygging av psykiske helseproblemer må foregå på mange samfunnsområder – ikke bare i helsesektoren (Wahlbeck, 2015; WHO, 2021).

God psykisk helse skapes der folk lever sine liv - i utdanningsinstitusjoner og på arbeidsplasser, familier, nære relasjoner, lokalmiljø, helse- og sosialtjenestene, frivillig sektor og i institusjoner for eldre. Tiltak mot utenforskap, ensomhet og diskriminering kan fremme psykisk helse, og må foregå på alle disse arenaene. I tillegg er god fysisk helse viktig for å forebygge både psykisk lidelse i seg selv og negative konsekvenser av lidelsen.  

Grunnlaget for den voksne befolkningens psykiske helse og livskvalitet legges allerede i barne- og ungdomsårene. Gode barnehager og skoler for alle barn er eksempler på forebyggende tiltak som kan bidra til god helse gjennom livet. Ved å skape lokalmiljøer der ingen barn eller ungdommer utsettes for mobbing og sosial eksklusjon, og der alle inngår i et positivt sosialt miljø og får anledning til å oppleve mestring og engasjement, vil grunnlaget for en psykisk sunn voksenbefolkning bli lagt. Les mer om dette i rapporten Psykisk helse i Norge.

I 2018 publiserte Folkehelseinstituttet en egen rapport om forebyggende og helsefremmende tiltak rettet mot barn og ungdom.

Datagrunnlag

I dette kapitlet har vi benyttet systematiske litteratursøk og analyser av registerdata. Registerdataene kommer fra henholdsvis Norsk pasientregister (NPR), Kontroll og utbetaling av helserefusjon (KUHR) og Reseptregisteret (NorPD). Tallene på sykdomsbyrde er hentet fra den siste runden av det internasjonale sykdomsbyrdeprosjektet – the Global Burden of Disease Study 2019 (GBD 2019). I dette prosjektet beregnes sykdomsbyrde for 369 sykdommer og skader, inkludert psykiske lidelser, etter alder, kjønn og geografi.

En begrensning ved tallgrunnlaget er at vi ikke har nasjonale diagnosebaserte befolkningsundersøkelser. Vi har to regionale undersøkelser av eldre dato (Osloundersøkelsen 1994-1997 og Sogn og Fjordane-undersøkelsen 1997-1999) samt en undersøkelse av et utvalg tvillinger (Folkehelseinstituttets tvillingstudie 1999-2004)I 2019 og 2020 ble det gjennomført en diagnosebasert undersøkelse blant voksne i alderen 20-65 år i Nord-Trøndelag og Trondheim. Dette var et samarbeid mellom Folkehelseinstituttet og Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), og fungerte også som en pilotstudie for en større nasjonal undersøkelse. Resultater fra denne studien forventes å bli publisert i 2022.

Analyser av forekomst av psykiske lidelser i primær- og spesialisthelsetjenesten

Studiepopulasjonen ble definert som alle personer bosatt i Norge med gyldig personnummer i alderen 15-64 år i perioden 2010-2020. Vi inkluderte alle individer som var registrert minst én gang med gitt diagnosekode per år f.o.m. 2010 t.o.m. 2020. Fra Norsk pasientregister (NPR) (spesialisthelsetjenesten) så vi på alle koder fra ICD-10 under F-kapitlet (psykiske lidelser), med særlig fokus på F10 (Psykiske lidelser som skyldes bruk av alkohol), F11-F19 (Psykiske lidelser  som skyldes bruk av andre rusmidler enn alkohol), F20-F29 (Psykoselidelser), F30-F31 (Bipolar lidelse), F32-F34 (Depressiv lidelse), F40-F43 (Angstlidelser), F50 (Spiseforstyrrelser), F51 (Søvnforstyrrelser), F60 (Personlighetsforstyrrelser) og F90 (Hyperkinetiske forstyrrelser).

Fra KUHR (Kontroll og utbetaling av helserefusjoner) (primærhelsetjenesten) så vi på alle koder fra ICPC-2 under P-kapitlet (psykiske lidelser), med særlig fokus på P15 (Kronisk alkoholmisbruk), P18 (Legemiddelmisbruk), P19 (Stoffmisbruk), P72 (Schizofreni), P73 (Affektiv lidelse), P74 (Angstlidelse), P76 (Depressiv lidelse), P79 (Fobi/tvangslidelse), P80 (Personlighetsforstyrrelse), P81 (Hyperkinetisk forstyrrelse), P82 (Posttraumatisk stresslidelse), P86 (Spiseforstyrrelse) og P98 (Andre psykoselidelser).

Andel individer registrert med minst én kontakt for gitte diagnose i befolkningen (%) ble beregnet som antall brukere per 100 innbyggere fordelt på kjønn og alder. Befolkningsgrunnlaget var middelbefolkningen mellom 15 og 64 år (gjennomsnittet av befolkningen 1. januar og 31. desember) det aktuelle året, hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Andelene ble beregnet per kalenderår.

Analyser av legemiddelbruk basert på data fra Reseptregisteret

Studiepopulasjonen ble definert som alle voksne personer bosatt i Norge med gyldig personnummer i alderen 18-64 år i perioden 2010-2020. Da personer i alderen 65 år og eldre inngår i alderspsykiatrien er de ikke inkludert i datamaterialet. Informasjon om antall personer som fikk utlevert minst ett legemiddel på blå resept for følgende legemiddelgrupper ble benyttet i analysene: antipsykotika (ATC gruppe N05A), antidepressiva (N06A) og ADHD-legemidler (N06BA). I tillegg ble informasjon om antall personer som hentet ut minst ett angstdempende benzodiazepin inkludert (N05BA, N03AE01 – klonazepam). Indikasjon for bruk av de ulike legemidlene ble definert basert på diagnosekoder/refusjonskoder registrert på blå resept. Kodene som ble benyttet for schizofreni-lignende psykoser var ICD-10: -F2, F20-F29 og ICPC-2: -72, P72, P98, for angst og depresjon ICD-10: -F3, F32-F34, -F4, F40-F42 og ICPC-2: -73, P76, -74, P74, P79 og for ADHD ICD-10: F90 og ICPC-2 P81. Andel legemiddelbrukere i befolkningen (%) ble beregnet som antall brukere per 100 innbyggere fordelt på kjønn og alder. Befolkningsgrunnlaget var middelbefolkningen (gjennomsnittet av befolkningen 1. januar og 31. desember) det aktuelle året, hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Andelene ble beregnet per kalenderår.

Referanser

Alonso, J., Angermeyer, M. C., Bernert, S., Bruffaerts, R., Brugha, T. S., Bryson, H., . . . Vollebergh, W. A. (2004). Use of mental health services in Europe: results from the European Study of the Epidemiology of Mental Disorders (ESEMeD) project. Acta Psychiatrica Scandinavica. Supplementum, (420), 47-54.

Alonso, J., Angermeyer, M. C., Bernert, S., Bruffaerts, R., Brugha, T. S., Bryson, H., . . . EsemeD/Mhedea Investigators, E. S. o. t. E. o. M. D. P. (2004). Prevalence of mental disorders in Europe: results from the European Study of the Epidemiology of Mental Disorders (ESEMeD) project. Acta Psychiatrica Scandinavica. Supplementum, (420), 21-27.

Alonso, J., Liu, Z., Evans-Lacko, S., Sadikova, E., Sampson, N., Chatterji, S., . . . Thornicroft, G. (2018). Treatment gap for anxiety disorders is global: Results of the World Mental Health Surveys in 21 countries. Depression and Anxiety, 35(3), 195-208.

Amato, P. R., & James, S. (2010). Divorce in Europe and the United States: Commonalities and differences across nations. Family Science, 1, 2-13.

Amstadter, A. B., Aggen, S. H., Knudsen, G. P., Reichborn-Kjennerud, T., & Kendler, K. S. (2013). Potentially traumatic event exposure, posttraumatic stress disorder, and Axis I and II comorbidity in a population-based study of Norwegian young adults. Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol, 48(2), 215-223.

APA. (2013). Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, Fifth Edition [book]. Arlington, VA, USA: American Psychiatric Association.

Arseneault, L., Bowes, L., & Shakoor, S. (2010). Bullying victimization in youths and mental health problems: 'much ado about nothing'? Psychol Med, 40(5), 717-729.

Baxter, A. J., Scott, K. M., Ferrari, A. J., Norman, R. E., Vos, T., & Whiteford, H. A. (2014). Challenging the myth of an "epidemic" of common mental disorders: trends in the global prevalence of anxiety and depression between 1990 and 2010. Depression and Anxiety, 31(6), 506-516.

Baxter, A. J., Scott, K. M., Vos, T., & Whiteford, H. A. (2013). Global prevalence of anxiety disorders: a systematic review and meta-regression. Psychol Med, 43(5), 897-910.

Berge, L. I., Skogen, J. C., Sulo, G., Igland, J., Wilhelmsen, I., Vollset, S. E., . . . Knudsen, A. K. (2016). Health anxiety and risk of ischaemic heart disease: a prospective cohort study linking the Hordaland Health Study (HUSK) with the Cardiovascular Diseases in Norway (CVDNOR) project. BMJ Open, 6(11), e012914.

Bienvenu, O. J., Davydow, D. S., & Kendler, K. S. (2011). Psychiatric 'diseases' versus behavioral disorders and degree of genetic influence. Psychol Med, 41(1), 33-40.

Breivik, K., Bru, E., Hancock, C., Idsøe, E. C., Idsøe, T., & Solberg, M. E. (2017). Å bli utsatt for mobbing. En kunnskapsoppsummering om konsekvenser og tiltak. Stavanger: Læringsmiljøsenteret. Læringsmiljøsenteret.

Bronfenbrenner, U. (1986). Ecology of the Family as a Context for Human Development: Research Perspectives. Developmental Psychology, 22(6), 723-742.

Byrne, M., Agerbo, E., Eaton, W. W., & Mortensen, P. B. (2004). Parental socio-economic status and risk of first admission with schizophrenia- a Danish national register based study. Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol, 39(2), 87-96.

Carr, C. P., Martins, C. M., Stingel, A. M., Lemgruber, V. B., & Juruena, M. F. (2013). The role of early life stress in adult psychiatric disorders: a systematic review according to childhood trauma subtypes. Journal of Nervous and Mental Disease, 201(12), 1007-1020.

Chang, S. C., Goh, K. K., & Lu, M. L. (2021). Metabolic disturbances associated with antipsychotic drug treatment in patients with schizophrenia: State-of-the-art and future perspectives. World J Psychiatry, 11(10), 696-710.

Chesney, E., Goodwin, Guy M., Fazel, Seena. (2014). Risk of All-cause and suicide mortality in metnal disorders: a meta-review. World psychiatry : official journal of the World Psychiatric Association (WPA), 13(2), 153-160.

de Graaf, R., ten Have, M., van Gool, C., & van Dorsselaer, S. (2012). Prevalence of mental disorders and trends from 1996 to 2009. Results from the Netherlands Mental Health Survey and Incidence Study-2. Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol, 47(2), 203-213.

Diflorio, A., & Jones, I. (2010). Is sex important? Gender differences in bipolar disorder. International Review of Psychiatry, 22(5), 437-452.

Evensen, S., Wisloff, T., Lystad, J. U., Bull, H., Ueland, T., & Falkum, E. (2016). Prevalence, Employment Rate, and Cost of Schizophrenia in a High-Income Welfare Society: A Population-Based Study Using Comprehensive Health and Welfare Registers. Schizophrenia Bulletin, 42(2), 476-483.

Falkum, E., Klungsoyr, O., Lystad, J. U., Bull, H. C., Evensen, S., Martinsen, E. W., . . . Ueland, T. (2017). Vocational rehabilitation for adults with psychotic disorders in a Scandinavian welfare society. BMC Psychiatry, 17(1), 24.

Fekkes, M., Pijpers, F. I., Fredriks, A. M., Vogels, T., & Verloove-Vanhorick, S. P. (2006). Do bullied children get ill, or do ill children get bullied? A prospective cohort study on the relationship between bullying and health-related symptoms. Pediatrics, 117(5), 1568-1574.

FHI. (2018). Psykisk helse i Norge [rapport]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet fra https://www.fhi.no/publ/2018/psykisk-helse-i-norge/

First, M. B., Kendler, K. S., & Leibenluft, E. (2017). The Future of the DSM: Implementing a Continuous Improvement Model. JAMA Psychiatry, 74(2), 115-116.

Gili, M., Roca, M., Basu, S., McKee, M., & Stuckler, D. (2013). The mental health risks of economic crisis in Spain: evidence from primary care centres, 2006 and 2010. Eur J Public Health, 23(1), 103-108.

Gjerde, L. C., Czajkowski, N., Roysamb, E., Ystrom, E., Tambs, K., Aggen, S. H., . . . Knudsen, G. P. (2015). A longitudinal, population-based twin study of avoidant and obsessive-compulsive personality disorder traits from early to middle adulthood. Psychol Med, 45(16), 3539-3548.

Gladden, R. M., Vivolo-Kantor, A. M., Hamburger, M. E., & Lumpkin, C. D. (2014). Bullying Surveillance Among Youths: Uniform Definitions for Public Health and Recommended Data Elements, Version 1.0. Atlanta, GA: National Center for Injury Prevention and Control, Centers for Disease Control and Prevention and U.S. Department of Education. Hentet fra https://files.eric.ed.gov/fulltext/ED575477.pdf

GBD (2020). Global burden of 369 diseases and injuries in 204 countries and territories, 1990-2019: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2019. (2020). Lancet, 396(10258), 1204-1222.

Hamalainen, J., Isometsa, E., Laukkala, T., Kaprio, J., Poikolainen, K., Heikkinen, M., . . . Aro, H. (2004). Use of health services for major depressive episode in Finland. Journal of Affective Disorders, 79(1-3), 105-112.

Hasin, D. S., & Grant, B. F. (2015). The National Epidemiologic Survey on Alcohol and Related Conditions (NESARC) Waves 1 and 2: review and summary of findings. Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol, 50(11), 1609-1640.

Hasin, D. S., Stinson, F. S., Ogburn, E., & Grant, B. F. (2007). Prevalence, correlates, disability, and comorbidity of DSM-IV alcohol abuse and dependence in the United States: results from the National Epidemiologic Survey on Alcohol and Related Conditions. Archives of General Psychiatry, 64(7), 830-842.

Heiberg, I. H., Jacobsen, B. K., Nesvag, R., Bramness, J. G., Reichborn-Kjennerud, T., Naess, O., . . . Hoye, A. (2018). Total and cause-specific standardized mortality ratios in patients with schizophrenia and/or substance use disorder. PloS One, 13(8), e0202028.

Jacobi, F., Hofler, M., Strehle, J., Mack, S., Gerschler, A., Scholl, L., . . . Wittchen, H. U. (2015). Twelve-months prevalence of mental disorders in the German Health Interview and Examination Survey for Adults - Mental Health Module (DEGS1-MH): a methodological addendum and correction. International Journal of Methods in Psychiatric Research, 24(4), 305-313.

Kendler, K. S., Aggen, S. H., Czajkowski, N., Roysamb, E., Tambs, K., Torgersen, S., . . . Reichborn-Kjennerud, T. (2008). The structure of genetic and environmental risk factors for DSM-IV personality disorders: a multivariate twin study. Archives of General Psychiatry, 65(12), 1438-1446.

Kendler, K. S., Aggen, S. H., Neale, M. C., Knudsen, G. P., Krueger, R. F., Tambs, K., . . . Reichborn-Kjennerud, T. (2015). A longitudinal twin study of cluster A personality disorders. Psychol Med, 45(7), 1531-1538.

Kendler, K. S., Bulik, C. M., Silberg, J., Hettema, J. M., Myers, J., & Prescott, C. A. (2000). Childhood sexual abuse and adult psychiatric and substance use disorders in women: an epidemiological and cotwin control analysis. Archives of General Psychiatry, 57(10), 953-959.

Kendler, K. S., & Gardner, C. O. (2016). Depressive vulnerability, stressful life events and episode onset of major depression: a longitudinal model. Psychol Med, 46(9), 1865-1874.

Kendler, K. S., Gardner, C. O., & Prescott, C. A. (2002). Toward a comprehensive developmental model for major depression in women. American Journal of Psychiatry, 159(7), 1133-1145.

Kendler, K. S., Hettema, J. M., Butera, F., Gardner, C. O., & Prescott, C. A. (2003). Life event dimensions of loss, humiliation, entrapment, and danger in the prediction of onsets of major depression and generalized anxiety. Archives of General Psychiatry, 60(8), 789-796.

Kessler, R. C., Berglund, P., Demler, O., Jin, R., Merikangas, K. R., & Walters, E. E. (2005). Lifetime prevalence and age-of-onset distributions of DSM-IV disorders in the National Comorbidity Survey Replication. Archives of General Psychiatry, 62(6), 593-602.

Kessler, R. C., Davis, C. G., & Kendler, K. S. (1997). Childhood adversity and adult psychiatric disorder in the US National Comorbidity Survey. Psychol Med, 27(5), 1101-1119.

Kessler, R. C., Demler, O., Frank, R. G., Olfson, M., Pincus, H. A., Walters, E. E., . . . Zaslavsky, A. M. (2005). Prevalence and treatment of mental disorders, 1990 to 2003. N Engl J Med, 352(24), 2515-2523.

Kinge, J. M., Overland, S., Flato, M., Dieleman, J., Rogeberg, O., Magnus, M. C., . . . Torvik, F. A. (2021). Parental income and mental disorders in children and adolescents: prospective register-based study. Int J Epidemiol.

Kleinberg, A., Aluoja, A., & Vasar, V. (2013). Help-seeking for emotional problems in major depression : findings of the 2006 Estonian health survey. Community Mental Health Journal, 49(4), 427-432.

Knapstad, M., Sivertsen, B., Knudsen, A. K., Smith, O. R. F., Aaro, L. E., Lonning, K. J., & Skogen, J. C. (2021). Trends in self-reported psychological distress among college and university students from 2010 to 2018. Psychol Med, 51(3), 470-478.

Knudsen, A. K., Berge, L. I., Skogen, J. C., Veddegjaerde, K. E., & Wilhelmsen, I. (2015). The prospective association between health anxiety and cancer detection: A cohort study linking the Hordaland Health Study (HUSK) with the Norwegian Cancer Registry. Journal of Psychosomatic Research, 79(2), 148-152.

Knudsen, A. K., Harvey, S. B., Mykletun, A., & Overland, S. (2013). Common mental disorders and long-term sickness absence in a general working population. The Hordaland Health Study. Acta Psychiatrica Scandinavica, 127(4), 287-297.

Knudsen, A. K., Overland, S., Aakvaag, H. F., Harvey, S. B., Hotopf, M., & Mykletun, A. (2010). Common mental disorders and disability pension award: Seven year follow-up of the HUSK study. Journal of Psychosomatic Research, 69(1), 59-67.

Kringlen, E., Torgersen, S., & Cramer, V. (2001). A Norwegian psychiatric epidemiological study. American Journal of Psychiatry, 158(7), 1091-1098.

Kringlen, E., Torgersen, S., & Cramer, V. (2006). Mental illness in a rural area: a Norwegian psychiatric epidemiological study. Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol, 41(9), 713-719.

Krueger, R. F., & Markon, K. E. (2006). Reinterpreting comorbidity: a model-based approach to understanding and classifying psychopathology. Annual Review of Clinical Psychology, 2, 111-133.

Layard, R. (2006). The case for psychological treatment centres. BMJ, 332(7548), 1030-1032.

McGrath, J., Saha, S., Chant, D., & Welham, J. (2008). Schizophrenia: a concise overview of incidence, prevalence, and mortality. Epidemiologic Reviews, 30, 67-76.

Meltzer, H., Bebbington, P., Brugha, T., Farrell, M., & Jenkins, R. (2013). The relationship between personal debt and specific common mental disorders. European Journal of Public Health, 23(1), 108-113.

Moussavi, S., Chatterji, S., Verdes, E., Tandon, A., Patel, V., & Ustun, B. (2007). Depression, chronic diseases, and decrements in health: results from the World Health Surveys. Lancet, 370(9590), 851-858.

Mykletun, A., & Knudsen, A. K. (2009). Tapte arbeidsår ved uførepensjonering for psykiske lidelser. En analyse basert på FD-trygd. (2009:4). Oslo: N. folkehelseinstitutt.

Mykletun, A., & Øverland, S. (2006). Mentale lidelser undervurderes som årsak til uføretrygding. Tidsskrift for Norsk Lægeforening, 126(11).

NAV. Utviklingen i uføretrygd per 31. mars 2018. [statistikknotat]. Oslo: Arbeids- og velferdsdirektoratet. Hentet 14. mai 2018, fra https://www.nav.no/no/NAV+og+samfunn/Statistikk/AAP+nedsatt+arbeidsevne+og+uforetrygd+-+statistikk/Uforetrygd/Uforetrygd+-+Statistikknotater

NAV. (08.09.2021). Sykefraværsstatistikk. [nettdokument]. Hentet 25.10., 2021, fra https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/sykefravar-statistikk/sykefravar

Nordentoft, M., Wahlbeck, K., Hallgren, J., Westman, J., Osby, U., Alinaghizadeh, H., . . . Laursen, T. M. (2013). Excess mortality, causes of death and life expectancy in 270,770 patients with recent onset of mental disorders in Denmark, Finland and Sweden. PloS One, 8(1), e55176.

Olweus, D., & Breivik, K. (2014). Plight of Victims of School Bullying: The Opposite of Well-Being. I: A. Ben-Arieh, F. Casas, I. Frønes, & J. E. Korbin (red.), Handbook of Child Well-Being: Theories, Methods and Policies in Global Perspective (s. 2593-2616). Dordrecht: Springer Netherlands. (Reprinted from). Hentet fra https://doi.org/10.1007/978-90-481-9063-8_100

Olweus, D., & Breivik, K. (2015). Mobbing i skolen – grunnleggende fakta og tiltak med Olweus-programmet. I: K.-I. Klepp & L. E. Aaro (red.), Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid. Oslo: Gyldendal Akademisk. (Reprinted from).

Perala, J., Suvisaari, J., Saarni, S. I., Kuoppasalmi, K., Isometsa, E., Pirkola, S., . . . Lonnqvist, J. (2007). Lifetime prevalence of psychotic and bipolar I disorders in a general population. Archives of General Psychiatry, 64(1), 19-28.

Plana-Ripoll, O., Musliner, K. L., Dalsgaard, S., Momen, N. C., Weye, N., Christensen, M. K., . . . McGrath, J. J. (2020). Nature and prevalence of combinations of mental disorders and their association with excess mortality in a population-based cohort study. World Psychiatry, 19(3), 339-349.

Plana-Ripoll, O., Pedersen, C. B., Agerbo, E., Holtz, Y., Erlangsen, A., Canudas-Romo, V., . . . Laursen, T. M. (2019). A comprehensive analysis of mortality-related health metrics associated with mental disorders: a nationwide, register-based cohort study. Lancet, 394(10211), 1827-1835.

Reichborn-Kjennerud, T., Czajkowski, N., Ystrom, E., Orstavik, R., Aggen, S. H., Tambs, K., . . . Kendler, K. S. (2015). A longitudinal twin study of borderline and antisocial personality disorder traits in early to middle adulthood. Psychol Med, 1-11.

Roness, A., Mykletun, A., & Dahl, A. A. (2005). Help-seeking behaviour in patients with anxiety disorder and depression. Acta Psychiatrica Scandinavica, 111(1), 51-58.

Saha, S., Chant, D., Welham, J., & McGrath, J. (2005). A systematic review of the prevalence of schizophrenia. PLoS Med, 2(5), e141.

Scott, D., & Happell, B. (2011). The high prevalence of poor physical health and unhealthy lifestyle behaviours in individuals with severe mental illness. Issues in Mental Health Nursing, 32(9), 589-597.

Segrin, C. (2001). Interpersonal processes in psychological problems. New York: Guilford.

Solmi, M., Fiedorowicz, J., Poddighe, L., Delogu, M., Miola, A., Høye, A., . . . Correll, C. U. (2021). Disparities in Screening and Treatment of Cardiovascular Diseases in Patients With Mental Disorders Across the World: Systematic Review and Meta-Analysis of 47 Observational Studies. American Journal of Psychiatry, 178(9), 793-803.

Sourander, A., Jensen, P., Ronning, J. A., Niemela, S., Helenius, H., Sillanmaki, L., . . . Almqvist, F. (2007). What is the early adulthood outcome of boys who bully or are bullied in childhood? The Finnish "From a Boy to a Man" study. Pediatrics, 120(2), 397-404.

Thornicroft, G., Chatterji, S., Evans-Lacko, S., Gruber, M., Sampson, N., Aguilar-Gaxiola, S., . . . Kessler, R. C. (2017). Undertreatment of people with major depressive disorder in 21 countries. British Journal of Psychiatry, 210(2), 119-124.

Torvik, F. A., Ystrom, E., Gustavson, K., Rosenström, T. H., Bramness, J. G., Gillespie, N., . . . Reichborn-Kjennerud, T. (2017). Diagnostic and genetic overlap of three common mental disorders in structured interviews and health registries. Acta Psychiatrica Scandinavica, [Ahead of print].

van der Werf, M., Hanssen, M., Köhler, S., Verkaaik, M., Verhey, F. R., van Winkel, R., . . . Allardyce, J. (2014). Systematic review and collaborative recalculation of 133,693 incident cases of schizophrenia. Psychol Med, 44(1), 9-16.

Vermeulen, J., van Rooijen, G., Doedens, P., Numminen, E., van Tricht, M., & de Haan, L. (2017). Antipsychotic medication and long-term mortality risk in patients with schizophrenia; a systematic review and meta-analysis. Psychol Med, 47(13), 2217-2228.

Wahlbeck, K. (2015). Public mental health: the time is ripe for translation of evidence into practice. World Psychiatry, 14(1), 36-42.

Wahlbeck, K., Westman, J., Nordentoft, M., Gissler, M., & Laursen, T. M. (2011). Outcomes of Nordic mental health systems: life expectancy of patients with mental disorders. British Journal of Psychiatry, 199(6), 453-458.

Walker, E. R., McGee, R. E., & Druss, B. G. (2015). Mortality in mental disorders and global disease burden implications: a systematic review and meta-analysis. JAMA Psychiatry, 72(4), 334-341.

Wang, P. S., Lane, M., Olfson, M., Pincus, H. A., Wells, K. B., & Kessler, R. C. (2005). Twelve-month use of mental health services in the United States: results from the National Comorbidity Survey Replication. Archives of General Psychiatry, 62(6), 629-640.

WHO. (2021). Comprehensive mental health action plan 2013–2030. Geneve: World Health Organization Hentet fra https://www.who.int/publications/i/item/9789240031029

Zachrisson, H. D., Rodje, K., & Mykletun, A. (2006). Utilization of health services in relation to mental health problems in adolescents: a population based survey. BMC Public Health, 6, 34.

Historikk

03.12.2021: Kapittelet er revidert og oppdatert med nye data. Fagfellevurdert av Anne Høye ved UiT Norges arktiske universitet.

Kapittelet ble første gang publisert i 2014. Oppdatert i mai 2018 basert på rapporten Psykisk helse i Norge (2018). Forfattere av teksten i 2018: Anne Reneflot (leder av skrivegruppen), Svetlana Ondrasova Skurtveit, Marte Handal, Fartein Ask Torvik, Leila Torgersen, Kristin Gustavson, Leif Edvard Aarø, Ted Reichborn-Kjennerud, Lars Johan Hauge, Vidar Hjellvik og Melanie Lindsay Straiton.