Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Miljøgifter og helse»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Miljøgifter og helse

Miljøgifter og helse i Norge

Barn og voksne blir utsatt for miljøgifter og andre helseskadelige stoffer i mat og miljøet vi lever i. Foster og spedbarn er mest sårbare.

Barn og voksne blir utsatt for miljøgifter og andre helseskadelige stoffer i mat og miljøet vi lever i. Foster og spedbarn er mest sårbare.


Illustrasjon miljøforurensning
Foster og spedbarn er mest sårbare for miljøgiftenes virkninger. Maten blir forurenset gjennom utslipp og forurensninger av natur, jord, vann og sjø. Miljøgifter kommer også fra forbrukerprodukter som for eksempel hudkremer og parfyme, flammehemmende og flekkavvisende stoffer i tekstiler. . Illustrasjon: Folkehelseinstituttet/Fete typer

Hovedpunkter

  • Befolkningen blir eksponert for miljøgifter gjennom mat, luft, drikkevann og forbrukerprodukter. Mat er hovedkilden til mange miljøgifter.
  • Flere tusen stoffer med særlig problematiske og helseskadelige egenskaper finnes på det europeiske markedet, men for de fleste har vi ikke nok kunnskap til å kunne tallfeste helseskader.
  • Det er en fare for at eksponering av foster og spedbarn kan medføre økt risiko for helseskader som først kommer til syne senere i livet.
  • I blod- og urinprøver fra mennesker er det funnet målbare mengder av mange helseskadelige stoffer.
  • Mengden av noen tungt nedbrytbare stoffer i mennesker og miljø er siden 1970-tallet betydelig redusert som følge av tiltak.

Hva er miljøgifter og helseskadelige stoffer?

Uttrykket «helseskadelige stoffer» er en samlebetegnelse for alle menneskeskapte og naturlig forekommende stoffer som kan skade mennesker. Helseskadelige stoffer omfatter blant annet miljøgifter, men inkluderer også naturlige gifter, som for eksempel muggsoppgifter og algegifter. Dessuten dannes helseskadelige stoffer ved bearbeiding og tilberedning av mat. Miljøgifter er stoffer eller stoffgrupper som kan utgjøre en alvorlig trussel mot helse og/eller miljø (NOU 2010:9, 2010). Miljøgifter kan deles i to hovedgrupper:

  1. De «klassiske» miljøgiftene som er tungt nedbrytbare (persistente) og oppkonsentreres i mennesker og dyr over tid. Eksempler er dioksiner, polyklorerte bifenyler (PCB), bly, kvikksølv, kadmium og poly- og perfluoralkylstoffer (PFAS).
  2. Stoffer som brytes raskere ned (ikke-persistente), og som skilles raskere ut av kroppen. Eksempler er ftalater, bisfenoler, parabener, muggsoppgifter og akrylamid.

Hvordan får vi i oss miljøgifter?

Noen miljøgifter tilsettes eller har tidligere blitt tilsatt produkter fordi de har gunstige egenskaper (se eksempler i tabell 1), mens andre miljøgifter dannes utilsiktet i ulike prosesser (for eksempel dioksiner under forbrenningsprosesser og akrylamid ved varmebehandling av mat).   

Tabell 1. Eksempler på bruksområder for noen miljøgifter

Miljøgiftgruppe

Eksempler på bruksområder

Ftalater

Mykgjører i plastemballasje og gulvbelegg, kosmetikk, maling

Bisfenoler

Komponent i hard plast og belegg i hermetikkbokser

PFAS

Impregneringsmidler for tekstiler, brannslukningsskum, kosmetikk, slipp-belegg i kokekar og skismurning

Parabener

Konserveringsmiddel i kosmetikk og kroppspleieprodukter

Miljøgifter slippes ut både gjennom produksjon og bruk. Utslipp av miljøgifter kommer blant annet fra industri, produkter, transport, oppvarming, landbruk, forbrenningsanlegg, søppelfyllinger og andre avfallsanlegg.  En del av miljøgiftene vi utsettes for kommer fra virksomhet innenfor landets grenser, mens en del skyldes utslipp fra kilder i Europa, Asia og Nord-Amerika som transporteres til Norge via hav- og luftstrømmer og med mat- og forbrukerprodukter. Miljøgifter er vidt spredt i miljøet, både i vann, jord, luft, planter, dyr og mennesker.

Vi får i oss (eksponeres for) miljøgifter gjennom mat og drikke, luften vi puster inn og gjennom huden. Dette er ulike eksponeringsveier, og det  varierer hvilken eksponeringsvei som er den dominerende for hver miljøgift.

Barn har ofte høyere eksponering for miljøgifter enn voksne (figur 1). Det er blant annet fordi barn trenger mer mat og luft enn voksne per kilo kroppsvekt. De har i tillegg større hudoverflate i forhold til vekt. Dessuten utforsker de yngste omgivelsene sine ved å putte ulike ting i munnen.

Figur 1: Middelverdi (median) konsentrasjon av noen miljøgifter i morgenurin hos norske mødre og deres barn. MEP, MnBP og MEHHP er ftalater og metylparaben og bisfenol A er fenoler. Barna hadde høyere nivå av MnBP og MEHHP enn mødrene. Metylparaben var høyere i mødrene enn i barna. Kilde: Sakhi et al. 2017, Sakhi et al. 2018.
Figur 1: Middelverdi (median) konsentrasjon av noen miljøgifter i morgenurin hos norske mødre og deres barn. MEP, MnBP og MEHHP er ftalater og metylparaben og bisfenol A er fenoler. Barna hadde høyere nivå av MnBP og MEHHP enn mødrene. Metylparaben var høyere i mødrene enn i barna. Kilde: Sakhi et al. 2017, Sakhi et al. 2018.

Kostholdet påvirker eksponeringen

Når naturen blir forurenset, ender miljøgiftene ofte i jord og vann og kommer i neste omgang inn i mat og drikkevann. 

I Norge er mat den viktigste kilden til en rekke miljøgifter, og ulikt kosthold er derfor en viktig årsak til at det er forskjell på hvor mye helseskadelige stoffer ulike personer får i seg. Eksempler:

  • Personer som spiser fiskelever og måkeegg, er mer eksponert for dioksiner og PCB enn de som ikke spiser slike matvarer (Birgisdottir et al., 2012; Caspersen et al., 2013; Kvalem et al., 2009);
  • De som spiser mye fisk, og spesielt stor rovfisk, får i seg mer kvikksølv enn de som spiser lite fisk (Birgisdottir et al., 2012; Caspersen et al., 2019; Jenssen et al., 2012)
  • Personer som spiser mye kjøtt fra elg og hjort som er skutt med blyammunisjon, har høyere blynivå i blodet enn andre (Birgisdottir et al., 2012; Meltzer et al., 2013)

For noen stoffer, slik som PFAS, kan det være relativt stor variasjon fra person til person hvor mye av eksponeringen som kommer fra ulike kilder. I Norge får de fleste i seg mest PFAS fra mat, men noen får også i seg betydelige mengder fra støv og luft (Haug, Huber, Becher, & Thomsen, 2011; Poothong, Papadopoulou, Padilla-Sánchez, Thomsen, & Haug, 2020).  

Opptak av miljøgifter gjennom luftveier og hud

I arbeidsmiljøet vil opptak via luft og hud være de viktigste eksponeringsveiene. Arbeidstakere kan utsettes for mye kraftigere luftveiseksponering for partikler og miljøgifter enn det vi blir eksponert for i boliger og utemiljø.

I motsetning til mange av de klassiske miljøgiftene, der mat er viktigste kilde, varierer det hva som er den dominerende eksponeringsveien for flere av de andre miljøgiftene som for eksempel ftalater. Figur 2 viser at det er stor forskjell på hvordan vi får i oss tre ulike ftalater.

Figur 2. Middelverdien for inntak av tre ulike ftalater fra luft, støv og mat for voksne. Inntaket er angitt i prosent. Tre ulike ftalater vises: DEP = diethyl phthalate, DnBP = di-n-butyl phthalate, DEHP = di(2-ethylhexyl) phthalate. Datakilde: FHI, 2021 .
Figur 2. Middelverdien for inntak av tre ulike ftalater fra luft, støv og mat for voksne. Inntaket er angitt i prosent. Tre ulike ftalater vises: DEP = diethyl phthalate, DnBP = di-n-butyl phthalate, DEHP = di(2-ethylhexyl) phthalate. Datakilde: FHI, 2021 .

Figur 2 viser at vi får i oss mest DEP fra luft, omtrent like mye DnBP fra luft og mat og mest DEHP fra mat. Dette stemmer godt overens med hva man kan forvente ut fra hvilke produkter de ulike ftalatene finnes i. For eksempel finnes DEP og DnBP i ulike kosmetiske produkter, mens DEHP hovedsakelig er funnet i mat fordi dette stoffet brukes i matemballasje og i utstyr til prosessering av mat (Sakhi et al 2014, Sakhi et al 2017, Sakhi et al., 2019)

Som man kan se av figur 2, bidrar støv lite til eksponering for de tre ftalatene i voksne, og dette er også tilfelle for flere andre ikke-persistente miljøgifter som for eksempel bisfenol A. Men støv kan være en betydelig kilde til eksponering for små barn fordi de leker på gulvet og derved kan få i seg større mengder støv enn voksne.

Kosmetikk og kroppspleieprodukter kan også være viktige kilder til eksponering for miljøgifter, for eksempel for parabener, ftalater og PFAS (Thépaut et al., 2021, Gkrillas et al., 2021). 

Tobakksrøyking innebærer en kraftig eksponering for helsefarlige stoffer i tillegg til nikotin, som f. eks. akrylamid og kadmium.  Forurenset luft kan være en eksponeringskilde for miljøgifter. Bosted, f. eks. mengden biltrafikk i nærområdet, og levevaner påvirker eksponeringen både via ute- og inneluft.

Utvikling over tid

På 1970-tallet hadde vi høyt inntak av mange godt kjente miljøgifter som nå er regulert i EU og globalt under Stockholmkonvensjonen. Dette gjelder for eksempel dioksiner, PCB, klorerte plantevernmidler og bly.

Nivåene av dioksiner, PCB og klorerte plantevernmidler i mennesker (som f. eks. DDT) er drastisk redusert de siste årtiene (Nøst et al., 2019; Nøst et al., 2013; Xu et al., 2021). Det viser at tiltakene har hatt effekt.

For tungmetaller som kvikksølv og kadmium har eksponeringen vært relativt konstant over flere tiår.

Når det gjelder PFAS, er utviklingen over tid avhengig av hvilken PFAS man snakker om. For eksempel økte nivåene av en rekke PFAS målt i mennesker fram til 2000. Siden har nivåene av noen gått tydelig ned, sannsynligvis på grunn av forbud og andre tiltak som er satt i verk. Derimot har nivåene av andre PFAS fortsatt å øke. Se figur 3.

Figur 3: Konsentrasjon av to PFAS i blodprøver fra Norge; perfluoroktan sulfonat (PFOS) og perfluordekanoat (PFDA). Prøvene er tatt i perioden 1976 til 2014. Datapunkter i blått er samleprøver fra menn 40-50 år (n≈10 per samleprøve) (Haug, Thomsen, & Becher, 2009)). Datapunkt i rosa er middelverdien (median) for kvinner (n=41) i alderen 25-46 år (Haug, 2011). Datapunkter i rødt og grønt er middelverdier for henholdsvis menn (n=16) og kvinner (n=45) i alderen 20-66 år (Poothong, Thomsen, Padilla-Sanchez, Papadopoulou, & Haug, 2017). Stiplede grå linjer illustrerer trenden i målingene i perioden.
Figur 3: Konsentrasjon av to PFAS i blodprøver fra Norge; perfluoroktan sulfonat (PFOS) og perfluordekanoat (PFDA). Prøvene er tatt i perioden 1976 til 2014. Datapunkter i blått er samleprøver fra menn 40-50 år (n≈10 per samleprøve) (Haug, Thomsen, & Becher, 2009)). Datapunkt i rosa er middelverdien (median) for kvinner (n=41) i alderen 25-46 år (Haug, 2011). Datapunkter i rødt og grønt er middelverdier for henholdsvis menn (n=16) og kvinner (n=45) i alderen 20-66 år (Poothong, Thomsen, Padilla-Sanchez, Papadopoulou, & Haug, 2017). Stiplede grå linjer illustrerer trenden i målingene i perioden.

Miljøgifter og virkninger på helsen

Godt kjente måter som miljøgifter påvirker helse på er å:

  • virke kreftfremkallende
  • endre DNA (være mutagent)
  • skade utviklingen av foster under svangerskapet
  • påvirke evnen til å få barn
  • påvirke hormonbalansen
  • påvirke immunsystemet
  • virke inn på nervesystemet og hjernen
  • skade på lever eller nyre

Det finnes også en rekke andre måter miljøgifter kan skade kroppen på, både ved akutt eksponering og ved eksponering over tid. En miljøgift kan ha flere effekter.

I tillegg til stoffenes iboende egenskaper, er det også blant annet mengden vi får i oss, som avgjør om de kan skade helsen. For å vurdere om miljøgifter utgjør en helsefare, må vi ser på:

  • potensielle helseeffekter (iboende egenskaper)
  • mengden vi utsettes for
  • hvordan vi får dem i oss, for eksempel gjennom mat eller luft
  • hvor lang tid påvirkningen varer
  • helsetilstanden til den eller de som utsettes for stoffet
  • om eksponeringen skjer i følsomme stadier i livet som fosterliv og spedbarnsalder

For de fleste miljøgifter har vi ikke nok kunnskap til å kunne tallfeste helseskader og sykdomsbyrde. For mange stoffer har vi heller ikke tilstrekkelig kunnskap om helseskade (Landrigan et al., 2017), se figur 4. For en del miljøgifter vet vi imidlertid mye om hvordan de påvirker helsen.

Eksempler på helseeffekter av miljøgifter

For noen miljøgifter vet vi at eksponeringen er høyere enn fastsatte tålegrenser, som er basert på helseeffekter i mennesker og forsøksdyr.

Hva er en tålegrense? 

Tålegrense er den eksponeringen man kan ha gjennom hele livet uten å risikere helseskader. 

Når trygge inntak (tålegrense) for helseskadelige stoffer i mat fastsettes, blir mengden av stoffet som gir helseskade, vurdert.

For stoffene der eksponeringen er høyere enn tålegrensen, er det spesielt viktig å redusere eksponeringen. Blant disse er dioksiner og dioksinliknende PCB, som reduserer sædkvalitet. PFAS hemmer immunresponser og kan gjøre oss mer mottakelige for infeksjoner. Bly hemmer kognitiv utvikling hos barn, og det samme gjør kvikksølv i organisk form. Kadmium, og kvikksølv i uorganisk form, skader nyrene. Akrylamid er kreftfremkallende.

Les mer om ulike miljøgifter

Folkehelseinstituttet har artikler med fakta om de ulike miljøgiftene. Her kan du lese mer:

Dioksiner og dioksinliknende PCB

PFAS

Bly

Kvikksølv

Kadmium

Akrylamid

Bisfenol A

Hormonforstyrrende stoffer

Det er stor oppmerksomhet rundt mulige helseeffekter av stoffer som kan forstyrre kroppens hormonbalanse for eksempel kjønnshormoner og stoffskiftehormoner. Slike hormonforstyrrende stoffer kan bidra til økt forekomst av hormonrelaterte sykdommer i befolkningen. Blant stoffer med effekt på kjønnshormoner, finner vi bisfenol A og ftalater. Eksempler på stoffer som kan påvirke stoffskiftehormoner, er PCB og PFAS.

Mye av forskningen på hormonforstyrrende stoffer er gjort på dyr, og det er foreløpig begrenset kunnskap om hvilke helseeffekter stoffene har på mennesker i de nivåene som den vanlige befolkningen eksponeres for (WHO/UNEP, 2013).

Kombinasjonseffekter av miljøgifter  

Helsefaren ved inntak av miljøgifter via mat og drikke vurderes i dag ofte for ett og ett stoff om gangen. I det virkelige liv derimot, blir vi eksponert for mange miljøgifter samtidig, og ofte over lang tid. Dette kan gi det som kalles kombinasjonseffekten eller «cocktaileffekten».

For enkelte liknende stoffer i en stoffgruppe som virker på samme måte, kan det bli fastsatt en tålegrense for hele gruppen. Det blir lagt inn en sikkerhetsmargin som tar høyde for forskjeller mellom mennesker og mellom mennesker og forsøksdyr. Det er imidlertid usikkert om denne sikkerhetsmarginen er tilstrekkelig til å beskytte oss mot den kombinerte effekten av mange ulike stoffer samtidig.

Den europeiske myndigheten for næringsmiddeltrygghet (European Food Safety Authority; EFSA) jobber med å utvikle metoder og verktøy for å beregne risikoen ved eksponering for kjemiske blandinger, og metoden er allerede i bruk for sprøytemidler, flere miljøgifter og naturlige gifter. En veiledning for risikovurdering av kombinert eksponering for kjemiske blandinger ble publisert av EFSA i 2019 og en veileder for hvordan kjemiske stoffer kan grupperes for risikovurdering er per november 2021 under utarbeidelse.

Helseeffekter i ulike aldersgrupper

Barn og fostre er mer utsatt enn voksne

I tillegg til at barn ofte har høyere eksponering enn voksne (se over), kan fostre og barn under utvikling kan være mer følsomme for miljøgifter enn voksne (Selevan, Kimmel, & Mendola, 2000):

  • Eksponering for miljøgifter i forskjellige stadier i fosterlivet kan gi misdannelser eller føre til andre negative helseeffekter relatert til for eksempel hjernefunksjon, stoffskifteproblemer og kreft senere i livet. Blant kjente eksempler er tungmetallet bly og visse bromerte flammehemmere som kan skade fosterets hjerneutvikling og gi nedsatt kognitiv funksjon etter fødsel. 
  • Eksponering i årene før graviditet kan ha større betydning for mengden i mor og dermed for fosteret enn det mor får i seg under graviditeten. Dette gjelder spesielt PCB, dioksiner og andre stoffer som hoper seg opp i kroppen over tid.

Helseeffekter hos eldre

Helseeffekter av langvarig eksponering for miljøgifter kan i noen tilfeller vise seg først sent i livet. Det kan skyldes at eldre har redusert funksjon og kapasitet i visse organer. Nyrefunksjonen hos eldre mennesker er ofte svekket, og eldre er dermed mer utsatt for nyreskader som er forårsaket av miljøgifter.

Immunsystemet er også svekket hos eldre personer. Derfor er de mer utsatt for sykdommer som kan oppstå som følge av eksponering for miljøgifter, for eksempel kreft og autoimmune sykdommer.

Norge i det internasjonale bildet

De skadelige helseeffektene av forurensninger og miljøgifter er sterkt undervurdert ifølge Lancet-kommisjonen for forurensning og helse (Landrigan et al., 2017). Globalt sett er eksponering for miljøgifter og forurensninger en viktig årsak til mange dødsfall og ikke-smittsomme sykdommer. Det gjelder for eksempel astma, kreft, skade på utvikling av hjerne- og nervesystemet og fosterskader hos barn, samt hjerte- og karsykdom, lungesykdom og kreft hos voksne. 

Beregninger viser at 2,3 prosent av dødsfallene i verden er forårsaket av miljøgifter, da er dødsfall på grunn av luftforurensning ikke tatt med (WHO, 2016).

Helseskader på grunn av miljøgifter er størst i lav- og middelinntektsland. I rike land som Norge er vi mindre berørt på grunn av en rekke tiltak og oppmerksomhet rettet mot folkehelse, se nedenfor.

De globale estimatene av sykdomsbyrde som forårsakes av miljøgifter, er ifølge WHO utvilsomt underestimert (WHO, 2016). Hovedårsakene til dette er at vi ikke har gode data på eksponering, og at vi mangler kunnskap om forholdet mellom eksponering og sykdomsutvikling, se figur 4.

For den norske befolkningen har vi ikke sykdomsbyrdeanalyser for miljøgifter.

Overvåking, vurderinger og forebyggende tiltak

Mattilsynet gir advarsler til hele befolkningen eller grupper av befolkningen mot noen typer mat for å hindre for høy eksponering av enkelte miljøgifter. Blant annet er det på matportalen.no en oversikt over havner og fjorder i Norge med spesielt høy forurensing, med advarsel mot å spise fisk eller skalldyr fra disse områdene. Effekten av slike forebyggende tiltak og informasjon er avhengig av at befolkningen kjenner til og følger advarslene.

Overvåkning av miljøgifter i den norske befolkningen kan gjøres ved å måle nivåer i blod- og urinprøver (som vist i figur 1). Folkehelseinstituttet ønsker å ta ansvar for denne overvåkningen og har opprettet Miljøbiobanken. I 2016-2017 sendte cirka 600 mødre, fedre og deres barn inn blod- og urinprøver til Folkehelseinstituttet. En liten andel av prøvene fra barna har blitt brukt til analyse av en rekke kjente miljøgifter, og disse er del av et stort europeisk samarbeid hvor prøver fra mange land i Europa inngår.

Den største delen av prøvene skal langtidslagres som såkalte tidskapsler, slik at vi kan studere endringer av eksponering for miljøgifter over tid.  I 2022 starter FHI en ny innsamling av prøver til Miljøbiobanken.

Internasjonal overvåking og lovreguleringer

Lovverk og regulering

Verdensomspennende, europeiske og nasjonale reguleringer er svært viktige verktøy for å forebygge helseskader forårsaket av kjemikalier. Blant annet er produktforskriften og leketøyforskriften viktige for å regulere innhold av miljøgifter og andre helseskadelige stoffer i produkter. Forskriftene hjemler også noen særnorske begrensninger.

Av europeisk regelverk er forordningen om klassifisering, merking og emballering av stoff og stoffblandinger (CLP; Classification Labelling and Packaging of Substances and Mixtures) viktig for å sikre standardisert informasjon om kjemikaliers iboende egenskaper. Det europeiske kjemikalieregelverket REACH, biocidforordningen og plantevernmiddelforskriften er viktige verktøy for å regulere bruk av helse- og miljøfarlige stoffer.

Mattilsynet har ansvar for mattryggheten og dette området er underlagt matloven. Formålet med loven er å sikre helsemessig trygg mat/drikke (inkludert drikkevann), og fremme helse, kvalitet og forbrukerhensyn langs hele produksjonskjeden.

Når Miljødirektoratet arbeider med å regulere helsefarlige stoffer og Mattilsynet ønsker vurderinger av miljøkjemikalier i mat og drikke, bistår Folkehelseinstituttet med eksponerings- og helsefarevurderinger.

Internasjonale miljøavtaler

Miljøgifter spres over landegrenser via luft, vann og via import av produkter. Globale avtaler er viktige for å redusere utslipp og spredning av miljøgifter og helsefarlige stoffer. Eksempler på slike globale avtaler er Stockholmkonvensjonen om persistente organiske miljøgifter, Baselkonvensjonen om farlig avfall og Minamatakonvensjonen om kvikksølv.

Norge har undertegnet Stockholmkonvensjonen om tungt nedbrytbare forurensninger, såkalte persistente organiske forurensninger (POP). Konvensjonen er en internasjonal miljøavtale som er utarbeidet i regi av FN. Avtalen trådte i kraft i 2004.

Formålet med avtalen er å beskytte mennesker og miljø mot skadelige effekter av POP. Avtalen forplikter partene til å gjøre tiltak for å stoppe eller redusere utslipp av stoffer som er listet opp i Stockholmkonvensjonen. Medlemslandene kan foreslå nye stoffer på listen. Stoffene må tilfredsstille kriteriene for POP. Den opprinnelige listen inneholdt 12 stoffer, men per 2017 har 16 nye stoffer blitt lagt til. Norge har spilt en aktiv rolle i dette arbeidet.

Helserisikovurderinger

For å kunne vurdere om eksponeringen medfører risiko for befolkningen, må vi kjenne de mulige helsevirkningene som et stoff kan ha ved en viss konsentrasjon. Slike helserisiko­vurderinger gjennomføres i regi av:

Forskning og kunnskapsoppsummeringer

Folkehelseinstituttet bidrar med toksikologisk forskning og kunnskapsoppsummeringer. Videre bistår FHI norske myndigheter i deres arbeid for strengere regulering av en rekke stoffer internasjonalt. Eksempelvis deltar Norge i arbeidet med et forslag om begrensninger på produksjon, salg og bruk av hele miljøgiftgruppen PFAS i EU/EØS-landene og Norge har levert et tilsvarende forslag for flammehemmeren Dekloran pluss. Både PFAS og Dekloran pluss er lite nedbrytbare stoffer og konsentrasjonene i miljøet vil derfor fortsette å øke om man ikke begrenser utslippene. Studier utført blant annet av FHI har påvist Dekloran pluss og mange PFAS i blodet hos mennesker, og at disse overføres til fostre under graviditet og til spedbarn under amming.

Fremtidige utfordringer og målsettinger

Over halvparten av kjemikaliene som ble produsert i EU i 2019 var stoffer med kjente helsefarlige egenskaper. Omkring 16 prosent av disse kjemikaliene (Eurostat, 2021) er klassifisert som stoffer som kan skade utvikling av foster og barn, endre DNA (være mutagent), være kreftfremkallende, eller redusere evnen til å få barn. Denne klassifiseringen viser stoffenes iboende egenskaper og er et grunnlag for regulering for å oppnå sikker bruk.

Lovverk, reguleringer, politiske tiltak, forskning og overvåking er nødvendig for å unngå helseskader som skyldes forurensning med miljøgifter. Tidligere er for eksempel bly fjernet fra bensin, og asbest og sprøytegiften DDT er forbudt i Norge. Tiltak mot disse stoffene har både medført bedre folkehelse og spart samfunnet for økonomiske tap (Landrigan et al., 2017).

For mange nyere stoffer kjenner vi ikke omfanget av helseskader og for noen stoffer har vi heller ikke nok kunnskap til å fastsette  tålegrense The Lancet-kommisjonen for forurensning og helse viser ved kunnskapstrappen (figur 4) at kjente helseskader kan være toppen av et isfjell.

Figur 4. Kunnskapspyramiden for forurensning og helse: forurensende stoffer er rangert i tre nivåer etter kunnskap. Figur etter Landrigan, 2017: figur 3 side 7..
Figur 4. Kunnskapspyramiden for forurensning og helse: forurensende stoffer er rangert i tre nivåer etter kunnskap. Figur etter Landrigan, 2017: figur 3 side 7..

Den globale kjemikalieproduksjon er anslått å skulle doble seg innen 2030, og bruk av stadig flere stoffer og stoffblandinger fører til store utfordringer når det gjelder å beskytte mennesker og miljø mot mulige skadevirkninger.

Fremtidige målsetninger:

  • En reduksjon i eksponering for helseskadelige stoffer er helt nødvendig for å oppnå de globale bærekraftsmålene som FNs medlemsland har sluttet seg til (Agenda 2030; Regjeringen.no). Når det gjelder helseskadelige stoffer, er målet at vi innen 2030 har fått en betydelig reduksjon i sykdom og død som følge av skadelige stoffer i forurenset luft, vann og jord (WHO, 2016)
  • EUs kjemikaliestrategi for bærekraft inneholder en omfattende og ambisiøs samling av handlingspunkter som skal bidra til målsettingen om nullforurensning og et giftfritt miljø.  Regjeringens handlingsplan for ein giftfri kvardag 2021-2024 gir en prioritering for Norge for det videre arbeidet med miljøgifter frem mot 2024. Norge jobber spesielt å få forbud mot bruk av flere miljøgifter raskere, hvor PFAS og stoffer i plast har en høy prioritering.
  • Kjemikalier som regnes for å utgjøre en alvorlig trussel mot helse og miljø, er satt på en nasjonal prioriteringsliste. Utslipp av disse miljøgiftene har blitt betydelig redusert som følge av strengere regulering, men mange miljøgifter forblir likevel i miljø og mennesker som følge av svært lange nedbrytningstider. I EU regelverket REACH er det en liste (kandidatlista) over særlig problematiske kjemikalier. Stoffene på denne listen er kandidater til videre regulering under REACH.

Miljøgifter og klimaendringer

Som følge av varmere og våtere klima er det fare for at også forekomsten av naturlige gifter kan øke, for eksempel muggsoppgifter i korn og naturlige gifter fra ugras (VKM). Klimaendringer og bærekraftstiltak kan påvirke kostholdet, mattryggheten og eksponering for miljøgifter. Som følge av klimaendringer kan  fordelingen av miljøgifter mellom luft, vann og jord endres, og dermed påvirke hva vi blir utsatt for.

Arbeidet med å identifisere miljøgifter og å redusere forekomsten i miljøet er svært viktig for å sikre god folkehelse.

 

 

Referanser

Birgisdottir, B. E., Brantsaeter, A. L., Kvalem, H. E., Knutsen, H. K., Haugen, M., Alexander, J., . . . Meltzer, H. M. (2012). Fish liver and seagull eggs, vitamin D-rich foods with a shadow: results from the Norwegian Fish and Game Study. Mol Nutr Food Res, 56(3), 388-398.

Caspersen, I. H., Knutsen, H. K., Brantsaeter, A. L., Haugen, M., Alexander, J., Meltzer, H. M., & Kvalem, H. E. (2013). Dietary exposure to dioxins and PCBs in a large cohort of pregnant women: results from the Norwegian Mother and Child Cohort Study (MoBa). Environment International, 59, 398-407.

Caspersen, I. H., Thomsen, C., Haug, L. S., Knutsen, H. K., Brantsaeter, A. L., Papadopoulou, E., . . . Meltzer, H. M. (2019). Patterns and dietary determinants of essential and toxic elements in blood measured in mid-pregnancy: The Norwegian Environmental Biobank. Science of the Total Environment, 671, 299-308.

Eurostat. (05.2021). Chemicals production and consumption statistics. [nettdokument]. Hentet 09.11, 2021, fra https://ec.europa.eu/eurostat/statistics-explained/index.php?title=Chemicals_production_and_consumption_statistics

Gkrillas, A., Dirven, H., Papadopoulou, E., Andreassen, M., Hjertholm, H., & Husøy, T. (2021). Exposure estimates of phthalates and DINCH from foods and personal care products in comparison with biomonitoring data in 24-hour urine from the Norwegian EuroMix biomonitoring study. Environment International, 155, 106598.

Haug, L. S., Huber, S., Becher, G., & Thomsen, C. (2011). Characterisation of human exposure pathways to perfluorinated compounds--comparing exposure estimates with biomarkers of exposure. Environment International, 37(4), 687-693.

Haug, L. S., Thomsen, C., & Becher, G. (2009). Time trends and the influence of age and gender on serum concentrations of perfluorinated compounds in archived human samples. Environmental Science & Technology, 43(6), 2131-2136. https://www.idunn.no/file/ris/66861062/Idunn_Article_66861062.ris.

Jenssen, M. T., Brantsaeter, A. L., Haugen, M., Meltzer, H. M., Larssen, T., Kvalem, H. E., . . . Knutsen, H. K. (2012). Dietary mercury exposure in a population with a wide range of fish consumption--self-capture of fish and regional differences are important determinants of mercury in blood. Science of the Total Environment, 439, 220-229.

Kvalem, H. E., Knutsen, H. K., Thomsen, C., Haugen, M., Stigum, H., Brantsaeter, A. L., . . . Meltzer, H. M. (2009). Role of dietary patterns for dioxin and PCB exposure. Mol Nutr Food Res, 53(11), 1438-1451.

Landrigan, P. J., Fuller, R., Acosta, N. J. R., Adeyi, O., Arnold, R., Basu, N. N., . . . Zhong, M. (2017). The Lancet Commission on pollution and health. Lancet.

Meltzer, H. M., Dahl, H., Brantsaeter, A. L., Birgisdottir, B. E., Knutsen, H. K., Bernhoft, A., . . . Ydersbond, T. A. (2013). Consumption of lead-shot cervid meat and blood lead concentrations in a group of adult Norwegians. Environmental Research, 127, 29-39.

NOU 2010:9. (2010). Et Norge uten miljøgifter — Hvordan utslipp av miljøgifter som utgjør en trussel mot helse eller miljø kan stanses. Oslo: Miljøverndepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/ae740662b57d4a7798649fa0c022c07c/no/pdfs/nou201020100009000dddpdfs.pdf

Nøst, T. H., Berg, V., Hanssen, L., Rylander, C., Gaudreau, E., Dumas, P., . . . Sandanger, T. M. (2019). Time trends of persistent organic pollutants in 30 year olds sampled in 1986, 1994, 2001 and 2007 in Northern Norway: Measurements, mechanistic modeling and a comparison of study designs. Environmental Research, 172, 684-692.

Nøst, T. H., Breivik, K., Fuskevag, O. M., Nieboer, E., Odland, J. O., & Sandanger, T. M. (2013). Persistent organic pollutants in Norwegian men from 1979 to 2007: intraindividual changes, age-period-cohort effects, and model predictions. Environ Health Perspect, 121(11-12), 1292-1298.

Poothong, S., Papadopoulou, E., Padilla-Sánchez, J. A., Thomsen, C., & Haug, L. S. (2020). Multiple pathways of human exposure to poly- and perfluoroalkyl substances (PFASs): From external exposure to human blood. Environment International, 134, 105244.

Poothong, S., Thomsen, C., Padilla-Sanchez, J. A., Papadopoulou, E., & Haug, L. S. (2017). Distribution of Novel and Well-Known Poly- and Perfluoroalkyl Substances (PFASs) in Human Serum, Plasma, and Whole Blood. Environmental Science & Technology, 51(22), 13388-13396.

Sakhi, A. K., Cequier, E., Becher, R., Bølling, A. K., Borgen, A. R., Schlabach, M., . . . Thomsen, C. (2019). Concentrations of selected chemicals in indoor air from Norwegian homes and schools. Science of the Total Environment, 674, 1-8.

Sakhi, A. K., Sabaredzovic, A., Cequier, E., & Thomsen, C. (2017). Phthalate metabolites in Norwegian mothers and children: Levels, diurnal variation and use of personal care products. Science of the Total Environment, 599-600, 1984-1992.

Sakhi, A. K., Lillegaard, I. T., Voorspoels, S., Carlsen, M. H., Løken, E. B., Brantsæter, A. L., . . . Thomsen, C. (2014). Concentrations of phthalates and bisphenol A in Norwegian foods and beverages and estimated dietary exposure in adults. Environment International, 73, 259-269.

Selevan, S. G., Kimmel, C. A., & Mendola, P. (2000). Identifying critical windows of exposure for children's health. Environ Health Perspect, 108 Suppl 3, 451-455.

Thépaut, E., Dirven, H. A. A. M., Haug, L. S., Lindeman, B., Poothong, S., Andreassen, M., . . . Husøy, T. (2021). Per- and polyfluoroalkyl substances in serum and associations with food consumption and use of personal care products in the Norwegian biomonitoring study from the EU project EuroMix. Environmental Research, 195, 110795.

WHO. (2016). The public health impact of chemicals: Knowns and unknowns [rapport]. Geneva: World Health Organization. Hentet fra http://www.who.int/ipcs/publications/chemicals-public-health-impact/en/

WHO/UNEP. (2013). State of the science of endocrine disrupting chemicals - 2012 [Report]. Geneva, Switzerland: World Health Organization and United Nations Environment Programme Hentet fra http://www.who.int/ceh/publications/endocrine/en/

Xu, S., Hansen, S., Rautio, A., Järvelin, M. R., Abass, K., Rysä, J., . . . Odland, J. (2021). Monitoring temporal trends of dioxins, organochlorine pesticides and chlorinated paraffins in pooled serum samples collected from Northern Norwegian women: The MISA cohort study. Environmental Research, 204(Pt A), 111980.

Historikk

20.12.2021: Kapittelet har blitt revidert og oppdatert. Skrevet av Trine Husøy (leder for skrivegruppen), Line Småstuen Haug, Helle Knutsen og Birgitte Lindeman. Fagfellevurdert av Heidi Amlund, seniorforsker ved Danmarks Tekniske Universitet Fødevareinstituttet.

Første gang publisert 15.5.2018. Opprinnelig skrevet av Trine Husøy (leder av skrivegruppen), Line Småstuen Haug og Helle Knutsen.

Oppdatert 29.5.2018: Figurtekster for figur 1a og 1b endret fra gjennomsnittsverdi til middelverdi". Kilde for bisfenol A endret fra "Folkehelseinstituttet" til "Sakhi, under publisering". Figurtekst figur 1 a: middelverdien for DEHP endret fra 404,4 til 404.