Hovedpunkter

• Mange nordmenn har et variert kosthold. Imidlertid er inntaket av grove kornprodukter, grønnsaker, frukt og fisk ofte for lavt, og inntaket av matvarer med mye mettet fett, salt og sukker er for høyt.
• Grupper med høy utdanning har generelt et sunnere kosthold enn grupper med lav utdanning.
• Lavt jodinntak er vanlig blant unge kvinner, gravide og ammende. Dette henger blant annet sammen med lavt inntak av melkeprodukter og hvit saltvannsfisk.
• Mange, men særlig kvinner og en del barn og unge, har et lavere D-vitamin- og jerninntak enn anbefalt.

Om kosthold og helse

Kostholdet er viktig både for å fremme god fysisk og psykisk helse og for å forebygge sykdom. Endring av kostholdet i tråd med Helsedirektoratets kostråd og anbefalinger kan redusere risikoen for utvikling av sykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer og type 2-diabetes. Et sunt og variert kosthold kan gi flere gode leveår, og gi samfunnsgevinster ved at vi lever lengre og har bedre helse. Det er også stor grad av samsvar mellom et kosthold som fremmer helse og et kosthold som er mer bærekraftig. Kostholdet kan ha betydning for psykisk helse, og omvendt, psykisk helse kan påvirke kosthold og fysisk aktivitet.

Et usunt kosthold er blant de viktigste risikofaktorene for sykdom og for tidlig død både i Norge og i resten av verden (WCRF/AICR, 2007; WHO, 2003). Det norske sykdomsbyrdeprosjektet har trukket fram usunt kosthold som en av de ti store folkehelseutfordringene i Norge. Bakgrunnen er at dårlig kosthold forårsaker eller bidrar til sykelighet og for tidlig død for de fleste ikke-smittsomme sykdommene, som hjerteinfarkt, hjerneslag, type 2-diabetes og flere former for kreft (FHI, 2018).

Helsedirektoratet har beregnet at de mulige samfunnsgevinstene av at den norske befolkningen følger de norske kostrådene er totalt 154 milliarder årlig. I gjennomsnitt vil en endring fra et usunt kosthold til et kosthold som følger rådene beskrevet av Helsedirektoratet, gi to leveår ekstra (Helsedirektoratet, 2016b).

Helsedirektoratets anbefalinger

Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt, bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker (se faktaboks).

Anbefalingene er baserte på Nordiske ernæringsanbefalinger (NNR) (Nordic Council of Ministers, 2014) og rapporten Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer, utgitt av Nasjonalt råd for ernæring (Nasjonalt råd for ernæring, 2011a).  

I Regjeringens nasjonale handlingsplan for bedre kosthold 2017-21 (Helse- og omsorgsdepartementet, 2017) er det satt et mål om at forbruket av grønnsaker, frukt og bær, grove kornvarer og fisk skal øke med 20 prosent innen 2021. Handlingsplanens virkeperiode og mål er forlenget til 2023.

Kostholdet i Norge

Helsedirektoratet gir årlig ut en rapport om utviklingen i norsk kosthold, som er basert på tall for landets matforsyning (engrosforbruk), samt data fra forbruks-, kostholds- og intervjuundersøkelser (Helsedirektoratet, 2022).

Rapporten peker på både positive og negative trekk ved utviklingen i norsk kosthold. Over tid har forbruket av grønnsaker, frukt og bær økt betydelig, og sukkerforbruket har gått ned. Samtidig har forbruket av fisk og sjømat gått ned, og vi får fremdeles i oss mer mettet fett, salt og sukker enn anbefalt (Helsedirektoratet, 2022).

Covid-19-pandemien har påvirket matforsyningen i 2020 og 2021, og har ført til en betydelig nedgang i grensehandelen. Mens forbruket av rødt kjøtt gikk noe ned i perioden 2015 til 2019, har forbruket av både rødt og hvitt kjøtt økt i 2020 og 2021.

For sukker er det også en økning i matforsyningen i 2020 og 2021. Hvis man tar hensyn til at grensehandelen har gått ned, er det fremdeles en økning i sukkerforbruket i 2021 (Helsedirektoratet, 2022).

Tallene fra matforsyningsstatistikken tyder på at det er langt igjen for å nå målene om 20 prosent økning i forbruk av grove kornvarer, grønnsaker, frukt og bær, fisk og sjømat, som beskrives i nasjonal handlingsplan for bedre kosthold.  

Resultater fra Den nasjonale folkehelseundersøkelsen 2020 indikerer at det er betydelig variasjon mellom folk når det gjelder i hvilken grad de nasjonale kostrådene følges, og at de aller fleste ser ut til å ha et forbedringspotensial. For eksempel oppgir 16 prosent at de spiser mindre enn én porsjon frukt og bær i uka, mens anbefalingen for frukt, bær og grønnsaker er å spise minst fem porsjoner om dagen (Abel & Totland, 2021).  

Frukt, grønnsaker og bær

Andelen voksne som spiser mindre enn anbefalt mengde frukt og grønt (fem porsjoner per dag) er en av indikatorene for ikke-smittsomme sykdommer som Verdens helseorganisasjon (WHO) følger globalt. Det er satt konkrete mål for å redusere sykelighet og død av disse sykdommene innen 2025 og 2030. Flertallet, 83 prosent av menn og 70 prosent av kvinner spiser mindre enn anbefalt mengde frukt og grønt, viser tall fra den sjuende Tromsøundersøkelsen gjennomført i 2015-16 (FHI, 2022).

Siden 2011 har forbruket av grønnsaker i Norge økt med 3 prosent, men forbruket gikk ned i 2021. Forbruket av frukt og bær har gått ned med 3 prosent i hele perioden 2011-2021, men gikk noe opp i 2021. Spørreundersøkelsen Norske Spisefakta viser en lignende utvikling: Andelen som spiser grønnsaker minst én gang om dagen har økt over tid, men endret seg lite siden 2015 (Helsedirektoratet, 2022).

I Den nasjonale folkehelseundersøkelsen oppga deltakerne at de spiste i snitt to porsjoner grønnsaker daglig. Andelen som spiste de anbefalte fem porsjonene frukt og grønnsaker, var svært lav (Abel & Totland, 2021).

Fisk

Fiskeforbruket er lavere enn ønskelig, og vesentlig lavere enn forbruket av kjøtt. Forbruket av fisk og sjømat har gått ned med 12 prosent (regnet som hel urenset fisk) siden 2015 (Helsedirektoratet, 2022). Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold har som mål å øke forbruket av fisk i befolkningen med 20 prosent innen 2023.

Helsedirektoratet anbefaler fisk til middag to-tre ganger i uken og gjerne fisk som pålegg. I Den nasjonale folkehelseundersøkelsen ble deltakerne også spurt om inntak av fisk til middag og som pålegg. Det var 21 prosent som oppga å spise fisk som pålegg minst tre ganger per uke. Andelen som oppga å spise fisk som hovedrett til lunsj eller middag minst to ganger i uka var totalt 42 prosent, og den var betydelig høyere blant de eldre enn blant de yngre (Abel & Totland, 2021).

Kornprodukter

Grove kornprodukter er en viktig kilde til fiber, B-vitaminer og jern i kosten. Helsedirektoratet anbefaler å spise grove kornprodukter hver dag, og nasjonal handlingsplan for bedre kosthold har et mål om 20 prosent økt forbruk av grove kornvarer innen 2023. Matforsyningen av korn økte fram til midten av 2000-tallet, men har siden gått ned. Fra 2019 til 2020 var det en økning, men i 2021 gikk kornforbruket igjen ned, også når man inkluderer anslagene for grensehandel (Helsedirektoratet, 2022).

Den nasjonale folkehelseundersøkelsen viser at det er et potensiale for å få flere til å øke inntaket av grove kornprodukter, og erstatte kornprodukter av finere meltyper til grovere alternativer. Under halvparten spiste to porsjoner eller mer av halvgrove og grove kornprodukter daglig, som tilsvarer omtrent den mengden Helsedirektoratet anslår som gunstig per dag (70 til 90 gram sammalt mel eller fullkorn) (Abel & Totland, 2021). Norkost-undersøkelsen 2010–11 fant at rundt 25 prosent av deltakerne fulgte Helsedirektoratets kostråd for mengde fullkorn (Helsedirektoratet, 2020a).

Tilsatt sukker

Med tilsatt sukker mener vi sukker og frukt- og bærkonsentrater som blir tilsatt i for eksempel brus, godteri, yoghurt, is og andre matvarer. Tilsatt sukker inkluderer også sukker vi bruker i matlagingen, som farin, sirup og honning.

Tilsatt sukker gir økt energitetthet i matvarene, og er med på å øke risikoen for å utvikle overvekt og fedme og få kroniske sykdommer. I tillegg øker sukker og søte drikker risikoen for karies og tannerosjon hos barn og unge.

• Les også: Overvekt og fedme 

Helsedirektoratet anbefaler at sukker utgjør mindre enn 10 prosent av det totale energiinntaket. Det vil si at hvis ditt behov for energi er 2000 kcal i løpet av en dag, bør mindre enn 10 prosent av disse, altså under 200 kcal, komme fra tilsatt sukker. Dette tilsvarer 50 gram sukker (Helsenorge.no, 2021b). I nasjonal handlingsplan for bedre kosthold er det satt et mål om å redusere innholdet av tilsatt sukker i kosten til 11 prosent av energiinntaket innen 2023.

Kostens innhold av tilsatt sukker gikk ned fra 17 til 11 energiprosent i perioden 2000 til 2019 (Helsedirektoratet, 2020a). Dersom det tas hensyn til anslagene for grensehandel, vil tilsatt sukker utgjøre 12 energiprosent i 2019, 2020 og 2021 (Helsedirektoratet, 2022)

Hvis man ser på matforsyningsstatistikken, har forbruket av tilsatt sukker har gått ned fra 44 til 24 kilo per innbygger per år i perioden 1999 til 2019 (utenom grensehandel). Mellom 2019 til 2020 gikk forbruket opp, og ytterligere noe opp i 2021 (Helsedirektoratet, 2022).

Godteri er en viktig sukkerkilde. I Den nasjonale folkehelseundersøkelsen oppga 30 prosent å ha et hyppig inntak (minst tre ganger i uken) av godteri, og 11 prosent spiste søtt bakverk minst tre ganger i uken (Abel & Totland, 2021).

Forbruket av sjokolade og annet godteri økte fram til 2008, da det var på det høyeste med 15 kg per innbygger per år. Siden har forbruket ligget ganske jevnt, men gikk ned til 12 kg per person i 2018. Grensehandel er ikke inkludert i disse tallene (Helsedirektoratet, 2020a).

I 2021 ble særavgiftene på brus og godteri fjernet i Norge, med mål om å redusere grensehandelen. En undersøkelse gjennomført av FHI høsten 2022, da det ikke lenger var reiserestriksjoner, indikerer at handlekurven på nordmenns dagsturer til utlandet inneholder omtrent like mye sjokolade, godteri, brus, mineralvann, leskedrikker og energidrikker som før særavgiftene ble fjernet (Abel, 2023).

Mettet fett

Høyt inntak av mettet fett er knyttet til økt LDL-kolesterol, som er en viktig risikofaktor for hjerte- og karsykdom (Nasjonalt råd for ernæring, 2021). Helsedirektoratet anbefaler at kostens innhold av mettede fettsyrer begrenses til under 10 prosent av totalt energiinntak (Helsedirektoratet, 2016a). Tall fra Tromsøundersøkelsen (2015-2016) viser at mettet fett utgjorde 12,5 prosent av det totale energiinntaket hos menn, og 12,7 prosent hos kvinner (FHI, 2022).  

•  Les også: Mettet fett i kosten som indikator knyttet til ikke-smittsomme sykdommer

Innholdet av mettet fett i kostholdet er fremdeles høyere enn anbefalt (Helsedirektoratet, 2022). Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold har som mål å redusere innholdet av mettet fett i kosten til 12 energiprosent. Siden 2015 har innholdet av mettede fettsyrer i kosten ligget mellom 14 og 15 energiprosent, og utgjorde 14 energiprosent i 2020 og 2021 (Helsedirektoratet, 2022).  Kjøtt- og melkeprodukter, margarin og smør er de viktigste kildene til mettet fett. På nasjonalt nivå har det vært en overgang fra fete til magrere melketyper. Forbruket av ost har imidlertid økt betydelig over lang tid, og det har vært en dreining mot mer fete ostetyper. I Intensjonsavtalen om tilrettelegging for et sunnere kosthold, som er en avtale mellom helsemyndighetene og matbransjen, arbeider man blant annet med å redusere innholdet av mettet fett i matvarer (Helsedirektoratet, 2021f).

Transfett er en av flere typer mettet fett som øker risikoen for hjerte- og karsykdom. Kostens innhold av transfett har minsket betydelig over tid, og har siden 2005 vært på anbefalt nivå (Helsedirektoratet, 2022). En positiv utvikling er at matvarer i all hovedsak ikke lenger blir tilsatt industrielt fremstilt transfett. Dette er i tråd med forskrift om transfettsyrer i næringsmiddel (Helse- og omsorgsdepartementet, 2014) som forbyr at tilsatt transfett utgjør mer enn 2 prosent av fettet i en matvare.

Salt

Høyt saltinntak øker risikoen for høyt blodtrykk og bidrar dermed til økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Vi mangler kunnskap om inntaket av salt i befolkningen. En analyse av døgnurin for om lag 500 menn og kvinner i alderen 40-69 år som deltok i Tromsøundersøkelsen i 2015-2016, fant at gjennomsnittlig daglig saltinntak ligger på 10,4 gram hos menn og 7,6 gram hos kvinner (FHI, 2022). Inntaket er klart høyere enn de norske anbefalingene på maksimum 6 gram per dag, men er på nivå med inntaket i land som Finland, Danmark, Storbritannia og Irland.

• Les også: Saltinntak som indikator knyttet til ikke-smittsomme sykdommer

I Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold er det satt et mål om at saltinntaket skal reduseres med 22 prosent innen 2023. Verdens Helseorganisasjons (WHO) globale mål for reduksjon er 30 prosent innen 2025. På lang sikt er målet at inntaket skal reduseres til 5 gram salt per dag.

Hoveddelen av saltet vi får i oss, kommer fra industribearbeidet mat (Nasjonalt råd for ernæring, 2011b). I 2015 inngikk Helsedirektoratet et samarbeid med bedrifter i matvareindustrien, serveringsbransjen, bransje- og næringsorganisasjoner, forskningsmiljøer og interesseorganisasjoner, Saltpartnerskapet. Målsettingen er å stimulere produsentene til å redusere saltinnholdet i matvarer og servert mat, og å øke oppmerksomheten om salt og helse i befolkningen (Helsedirektoratet, 2021d). Samarbeidet har ført til en betydelig reduksjon i saltinnholdet i en del bearbeidete produkter (Hatløy & Bråthen, 2022). I 2021 ble samarbeidet om reduksjon av salt videreført i Intensjonsavtalen for et sunnere kosthold.

Spesielle kosthold/«dietter»

Resultater fra Den nasjonale folkehelseundersøkelsen 2020 viser at en høy andel av befolkningen gjør ulike tilpasninger i kostholdet (Abel & Totland, 2021). Om lag hver femte voksen oppga at de fjernet spesifikke matvarer fra kosten på grunn av allergi eller intoleranse. Det var mest vanlig å eliminere melk/laktose (10 prosent), hvete/gluten (6 prosent) og/eller nøtter (5 prosent).

Ti prosent oppga at de hadde et mer plantebasert kosthold, enten helt vegansk (1 prosent), vegetarisk (4 prosent) eller fleksitariansk (dvs. mer plantebasert, også til middag). Andre vanlige tilpasninger var lavkarbo-kosthold (5 prosent), kaloriredusert kosthold (4 prosent) og periodisk faste (3 prosent).

Ved kosthold som nevnt over er risikoen større for at kostholdet blir ensidig, og dermed kan ha for lavt innhold av enkelte næringsstoffer. Det krever ofte kunnskap om ernæring for å unngå mangel på visse vitaminer og mineraler.

Behov for kosttilskudd?

Ved et kosthold i samsvar med kostrådene er det, med unntak av D-vitamin, som regel ikke behov for kosttilskudd. Kosttilskudd kan likevel være nødvendig for å dekke behovet for bestemte næringsstoffer i noen grupper av befolkningen, eller i noen perioder i livsløpet, for eksempel ved graviditet. For noen grupper i befolkningen anbefales det tilskudd, det gjelder spesielt vitamin D (se faktaboks). Se også avsnittet om næringsstoffer som mange får for lite av.

Å ta kosttilskudd uten at det foreligger et behov gir imidlertid ingen positive helseeffekter, og det kan også ha uheldige konsekvenser. F.eks. kan et for høyt inntak av jod gi økt risiko for stoffskifteforstyrrelser.

Den nasjonale folkehelseundersøkelsen 2020 viste at nesten 80 prosent av voksne (18 år og eldre) hadde tatt ett eller flere av kosttilskuddene som var listet opp i spørreskjemaet i løpet av det siste året (se figur) (Abel & Totland, 2021).

Blant eldre over 75 år rapporterte hele 87 prosent at de hadde tatt et tilskudd med vitamin D, og 70 prosent rapporterte å ta det daglig eller de fleste dager. I undersøkelsen var det en høy andel kvinner i fruktbar alder som rapporterte et lavt inntak av melk og yoghurt og som dermed anbefales et regelmessig tilskudd med jod. Om lag halvparten av kvinner i fruktbar alder tok tilskudd med jod, men kun 19 prosent tok det daglig eller de fleste dager.

En høy andel gravide i Norge tar tilskudd med folat, men ideelt sett bør man starte med tilskudd i god tid før graviditet. Det samme er tilfelle med jod. I Den nasjonale folkehelseundersøkelsen var det kun 20 prosent av kvinner i alderen 18-45 år som tok et tilskudd med folat daglig eller de fleste dager.

Kostholdet i ulike grupper i befolkningen

Det første leveåret

Helsedirektoratet anbefaler at spedbarn får kun morsmelk, med tilskudd av D-vitamin, de første seks månedene, dersom barn og mor trives med det. I de seks første levemånedene gir morsmelk all næring og væske barnet trenger, med unntak av D-vitamin som bør gis som tilskudd til morsmelkernærte barn fra én ukes alder. Barn som ikke kan få morsmelk, bør få morsmelkerstatning. Barn som fullernæres på morsmelkerstatning trenger ikke tilskudd av vitamin D (Helsenorge.no, 2021c). Dersom det er behov for mer mat enn morsmelk etter at barnet har fylt 4 måneder, bør det få annen mat i tillegg til morsmelk/morsmelkerstatning. Barn bør om mulig få morsmelk i hele første leveår og gjerne lenger dersom mor og barn trives med det (Helsedirektoratet, 2021e).

Les mer:

• Anbefalinger om amming hos Helsenorge.no
• D-vitamin-tilskudd hos spedbarn hos Helsenorge.no

Tall fra den tredje nasjonale kostholdsundersøkelsen blant spedbarn (Spedkost 3 2018-2019) viser at 98 prosent av de nyfødte fikk morsmelk.

Andelen som fikk morsmelk var 93 prosent ved 4 ukers alder, 82 prosent ved 4 måneders alder og 78 prosent ved 6 måneders alder. Andelen som fikk morsmelk uten annet tillegg (fullammet) var 81 prosent ved 4 ukers alder, 39 prosent ved 4 måneders alder og 5 prosent frem til 6 måneders alder (Myhre, Andersen, & Kristiansen, 2020).  Om lag halvparten av spedbarna (48 prosent) fikk morsmelk i kombinasjon med annen ernæring ved 12 måneders alder (Paulsen, Myhre, Andersen, & Kristiansen, 2020).

Sammenlignet med den forrige kostholdsundersøkelsen blant spedbarn (Spedkost 2, 2006-2007) viser figur 6 at andelen som fullammer er redusert fra 4 måneders alder, mens andelen som ammer ved 12 måneders alder har vært stabil. Andelen som ammer i andre leveår er noe økt.

 

Kosthold hos barn og unge

Flertallet av barn og unge har et variert kosthold og spiser både frukt og grønnsaker, grove kornprodukter og fisk, men for mange er inntaket av disse matvarene for lavt. Samtidig er det mange som har et kosthold med mer mettet fett, salt og tilsatt sukker enn det som anbefales, særlig blant de eldre barna (Hansen et al., 2017; Hansen et al., 2016).

Inntaket av tilsatt sukker blant ett år gamle barn ble kraftig redusert fra 9,9 prosent av totalt energiinntak i 1999 til 1,4 prosent av totalt energiinntak i 2019 (Spedkost 3). Dette skyldes i hovedsak en reduksjon i inntak av søte drikker, som nektar, saft og brus med sukker (Paulsen et al., 2020). Samtidig har det vært en sterk økning i inntaket av industrifremstilt frukt og bær på glass/pose i denne aldersgruppen (Paulsen et al., 2020). Forbrukerrådet har pekt på et høyt innhold av sukker fra fruktpuré i disse produktene. De mener markedsføringen og forbruket av disse produktene, samt beregningen av tilsatt sukker, er en stor utfordring (Forbrukerrådet, 2020).

Trenden med reduksjon i inntak av tilsatt sukker fra år 1999/2000 ses også blant 2, 4, 9 og 13 år gamle barn (Astrup, Myhre, Andersen, & Kristiansen, 2020; Hansen et al., 2017; Hansen et al., 2016). Likevel var inntaket av tilsatt sukker fremdeles høyere enn anbefalt for de eldste barna i 2015, tilsvarende 12 prosent av totalt energiinntak for både 9- og 13-åringene. De største kildene til tilsatt sukker var sukker/søtsaker, saft/nektar/brus med sukker og kaker (Hansen et al., 2016).

Resultater fra landsdekkende kostholdsundersøkelser blant 2, 4, 9 og 13 år gamle barn viser at inntaket av mettet fett har holdt seg stabilt fra 1999/2000. Inntaket var i overkant av anbefalt maksimumsinntak med 10 prosent av totalt energiinntak blant ett år gamle barn i 2019 og enda høyere, med 13 prosent av totalt energiinntak blant to år gamle barn i 2019 (Astrup et al., 2020; Paulsen et al., 2020). Inntaket av mettet fett var også høyere enn anbefalt blant eldre barn i 2015, hvor inntaket blant 4 år gamle barn var 14 prosent av totalt energiinntak, og tilsvarende tall for 9 og 13 år gamle barn var henholdsvis 13 prosent og 14 prosent (Hansen et al., 2017; Hansen et al., 2016). De største kildene til inntak av mettet fett var kjøtt/kjøttprodukter, smør/margarin/olje og ost.

Ungkostundersøkelsene i 2015-2016 tyder også på at 4-, 9- og 13-åringer får i seg mer salt enn anbefalt (Hansen et al., 2017; Hansen et al.,2016). For barn mellom 2 og 10 år er anbefalingen maks 3-4 gram om dagen (Helsedirektoratet, 2015a).

Flere av de nasjonale kostholdsundersøkelsene viser at mange barn og unge får for lite D-vitamin og jern, og i noen tilfelle også for lite kalsium, dersom de ikke drikker melk. Inntaket av vitamin D, inkludert inntak fra kosttilskudd, var gjennomsnittlig 10,1 mikrogram blant 2 år gamle barn, 7,8 mikrogram blant 4 år gamle barn og 7,0 mikrogram blant både 9 og 13 år gamle barn (inkludert kosttilskudd), mot anbefalt inntak på 10 mikrogram.

Informasjonen om kosthold hos barn og unge kommer fra nasjonale kostholdsundersøkelser med en overrepresentasjon av deltakere fra familier der foreldrene har middels eller høy utdanning. Resultatene må derfor tolkes med forsiktighet. Vi har mindre kunnskap om kostholdet til barn i familier der foreldrene har lav utdanning.

Kosthold hos voksne

Den nyeste nasjonale kostholdsundersøkelsen blant voksne, Norkost 3, er fra 2010-2011 (Helsedirektoratet, 2012b). Denne viser at de fleste voksne har et variert kosthold med frukt og grønnsaker, grove kornprodukt og fisk, men inntaket av disse matvarene er ofte for lavt. Det var kun om lag en firedel av deltakerne som spiste frukt, grønnsaker og grove kornprodukt i tråd med de nasjonale kostrådene (Helsedirektoratet, 2012b). Undersøkelsen samsvarer med funnene fra Den nasjonale folkehelseundersøkelsen i 2021, og tallene på matforsyning fra Helsedirektoratet i 2022.

I Den nasjonale folkehelseundersøkelsen 2020 oppga fem prosent av voksne (18 år og eldre) at de drakk sukkerholdig brus/saft/leskedrikk, inkludert iste, energidrikk, sportsdrikk og nektar, hver dag, mens 17 prosent drakk sukkerfri brus/saft/leskedrikk daglig (Abel & Totland, 2021). Flere menn enn kvinner oppga at de drakk sukkerholdig drikke tre ganger i uken eller oftere (hhv. 17 prosent vs. 9 prosent). Det var også stor forskjell på mellom aldersgruppene, med flere som oppga høyt inntak blant de yngre voksne. Blant de mellom 18 og 24 år, var det 22 prosent av kvinnene og 35 prosent av mennene som oppga at de drakk sukkerholdig brus/saft/leskedrikk tre ganger i uken eller oftere.

Noen voksne og eldre kan ha for lavt inntak av enkelte vitaminer og mineraler. 

Kosthold hos eldre

Den eldre delen av befolkningen utgjør en sammensatt gruppe med svært ulike behov. Friske eldre kan i stor grad følge de generelle rådene for kosthold og aktivitet for å opprettholde god helse (Helsedirektoratet, 2012a). Syke eldre og de eldste eldre har større risiko for vekttap som er ugunstig for helsen. For personer som har en redusert ernæringstilstand, eller er i risiko for å utvikle underernæring, anbefaler Helsedirektoratet energi- og næringstett kost sammen med hyppigere måltider (Helsedirektoratet, 2012a). Tilbud om mat tilpasset brukerens ernæringsbehov er imidlertid mer utbredt ved sykehjem (Aagaard & Grøndahl, 2015) enn i hjemmetjenesten (Aagaard & Grøndahl, 2013), og det etterlyses mer kunnskap om og kompetanse i god ernæringspraksis (Helse- og omsorgsdepartementet, 2021).

Det finnes begrenset kunnskap om hva eldre over 75 år spiser i Norge og i hvilken grad de følger næringsstoffanbefalingene (Helse- og omsorgsdepartementet, 2021). Norkost-undersøkelsen fra 2010 omfattet voksne personer i alderen 18-70 år. Denne undersøkelsen viste at energiinntaket avtar med stigende alder (Helsedirektoratet, 2012b), noe som også er vist internasjonalt (Giezenaar et al., 2016). Dette betyr at eldre bør være bevisste på at maten de spiser er variert, for å sikre et tilstrekkelig næringsinntak. Tromsø-undersøkelsen i 2015-16 fant tilsvarende avtakende energiinntak ved økende alder, men ellers et næringsstoffinntak blant eldre over 70 år i stor grad på linje med resten av befolkningen (Lundblad, 2019).

Tall fra Den nasjonale folkehelseundersøkelsen 2020 tyder på at eldre generelt spiser oftere frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og fisk enn yngre voksne, men også oftere kaker, boller og søte kjeks (Abel & Totland, 2021). Undersøkelsen viste samtidig at de som bor alene, sjeldnere oppgir daglige porsjoner med frukt, grønnsaker og grove kornprodukter enn de som bor i en husstand med flere personer (Abel & Totland, 2021). Blant de som var 75 år eller eldre var det 42 prosent av kvinnene og 20 prosent av mennene i undersøkelsen som oppga å bo alene (Abel & Totland, 2021). Det er viktig å merke seg at det som regel er lavere deltakelse i kostholdsundersøkelser blant eldre, og særlig fra 80 år og oppover som også omfatter en stor andel av de sykere eldre. Det er derfor knyttet stor usikkerhet til representativiteten i tallene fra Den nasjonale folkehelseundersøkelsen for personer over 80 år.

• Les mer: Helse hos eldre

Kosthold hos gravide

Den norske mor, far og barn-undersøkelsen gir innsikt i kostholdet til gravide. I et utvalg på 47 000 deltagere (von Ruesten et al., 2014) kom det fram at:

• Ni av ti gravide spiste mindre grønnsaker enn anbefalt, det vil si mindre enn to-tre porsjoner daglig.
• Om lag en tredel spiste den anbefalte mengden frukt (minst to porsjoner daglig).
• Om lag 60 prosent spiste anbefalt mengde fullkorn. Det vil si at 40 prosent spiste mindre fullkorn enn to grove brødskiver per dag eller tilsvarende.
• Bare to av ti (22 prosent) spiste fisk til middag to ganger i uka, eller tilsvarende mengde som pålegg.

Gravide har spesielle behov for flere næringsstoffer (les mer om de enkelte næringsstoffene i neste avsnitt):

Jern: Gravide trenger mer jern enn andre (Helsedirektoratet, 2018). Kort tid mellom svangerskap øker risikoen for jernmangel (Caspersen et al., 2021). Kilder til jern i kostholdet er blant annet grove kornprodukter, kjøtt, egg og grønne bladgrønnsaker.

I Den norske mor, far og barnundersøkelsen fant man at 44 prosent av de gravide hadde lave eller tomme jernlagre (plasma ferritin < 30 ug/l) (Caspersen et al., 2021; Hagve, Lilleholt, & Svendsen, 2013). I mange land blir alle gravide anbefalt å ta tilskudd med jern. I Norge anbefales jerntilskudd ut fra en vurdering av den enkeltes jernlagre etter rutinemessig måling av jernlager i blodet (serum ferritin) tidlig i svangerskapet (Helsedirektoratet, 2021b). 

Jod: Helsedirektoratet anbefaler at gravide kvinner får i seg 175 mikrogram jod daglig. For de som ikke har et tilstrekkelig inntak gjennom kostholdet, er det anbefalt å ta et tilskudd på 150 mikrogram daglig (Helsedirektoratet, 2018).

En rapport fra Nasjonalt råd for ernæring peker på at de fleste unge kvinner har for lavt jodinntak (Nasjonalt råd for ernæring, 2016). Dette er særlig bekymringsfullt fordi forsking tyder på at selv mild og moderat jodmangel hos kvinner i fertil alder kan ha negative konsekvenser for både mødre og barn dersom kvinnen blir gravid. Resultater fra MoBa viste at mer enn halvparten av de gravide hadde for lavt jodinntak, og at dette var forbundet med høyere sannsynlighet for uønskede svangerskaps- og fødselskomplikasjoner (Abel et al., 2020). Det var også forbundet med dårligere språkutvikling, mer adferdsproblemer og dårligere skoleprestasjoner for barna (Abel et al., 2019; Abel et al., 2017a; Abel et al., 2017b). For lavt jodinntak hos unge kvinner, gravide og ammende er også dokumentert i en rekke andre norske undersøkelser (Henjum et al., 2019). Fordi det tar tid å opparbeide god status, er det er viktig at kvinnen har god jodstatus allerede før hun blir gravid.

Folat: Folat er et B-vitamin som er spesielt viktig før og i starten av graviditeten. Tilskudd av folat kan forebygge ryggmargsbrokk og andre lignende alvorlige medfødte misdannelser (De-Regil, Fernandez-Gaxiola, Dowswell, & Pena-Rosas, 2010). Tallet på barn som blir født med ryggmargsbrokk kan trolig reduseres dersom alle kvinner tar folattilskudd allerede før de blir gravide, og fortsetter med det i starten av svangerskapet.

Helsedirektoratet anbefaler at kvinner som planlegger å bli gravide, eller som kan regne med å bli gravide, tar et tilskudd på 400 µg folat daglig. Tilskuddet bør tas siste måneden før graviditet og de første 2–3 månedene i graviditeten (Helsenorge.no, 2021a; Helsedirektoratet, 2021a).

Tall fra Medisinsk fødselsregister viser at det i 2021 kun var 46 prosent av norske kvinner som tok tilskudd av folat før de blir gravide (FHI, 2023).

Sosiale forskjeller i kosthold

Sammenliknet med grupper som har høyere sosioøkonomisk posisjon, har befolkningsgrupper med lavere sosioøkonomisk posisjon:

• Høyere inntak av sukkerholdig drikke og salt mat (Abel & Totland, 2021; Dahl, Bergsli, & van der Wel, 2014; Totland et al., 2013).
• Lavere inntak av frukt, bær og grønnsaker (Abel & Totland, 2021; Dahl et al., 2014).

Blant gravide som deltok i Den norske mor, far og barn-undersøkelsen hadde kvinner med lang utdanning og høy inntekt sunnere kosthold, definert som høyere inntak av blant annet grønnsaker, frukt og bær, nøtter, vegetabilske oljer, vann som tørstedrikk og grove kornprodukter, sammenlignet med kvinner med kortere utdanning og lavere inntekt. De spiste også mindre av bearbeidede kjøttprodukter som pølser og hamburgere, hvitt brød, pizza og taco (Englund-Ögge et al., 2014). Kvinner med lang utdanning fullammer lengre enn kvinner med kort utdanning (Helsedirektoratet, 2014a) (Bjørset, Helle, Hillesund, & Øverby, 2018; Bærug et al., 2017).

• Les også: Sosiale helseforskjeller

Næringsstoffer mange får for lite av

Enkelte grupper i befolkningen kan av ulike grunner stå i fare for å få i seg for lite av enkelte næringsstoffer, blant annet jod og D-vitamin. Et eget tiltakspunkt i Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold er å sikre at befolkningen har et tilfredsstillende inntak av jod og D-vitamin.

D-vitamin

I fravær av sollys om vinteren vil de færreste klare å dekke sitt behov for D-vitamin gjennom kosten alene uten å ta tilskudd. I befolkningsbaserte helseundersøkelser fra Norge hadde nesten halvparten av hjemmeboende eldre i alderen 65-79 år vitamin D-mangel (serumnivåer under 50 nmol/l) (Cashman et al., 2016; Holvik et al., 2013). D-vitaminmangel synes ikke å være mer utbredt i Nord-Norge enn i Sør-Norge. Dette tyder på at tradisjoner for inntak av fiskemåltider, bruk av kosttilskudd og solings-/reisevaner kan kompensere for å bo ved høye breddegrader.

Kostholdsundersøkelsene blant småbarn, barn og unge fra 2015-2016 tyder på at inntaket av D-vitamin i disse gruppene er nærmere anbefalingene når kosttilskudd (som vitamintilskudd, inkludert tran) blir inkludert i beregningene (Hansen et al., 2016; Hansen et al., 2017). Særlig er det behov for tilskudd dersom barna ikke spiser fisk og ikke margarin, smør og melk som er tilsatt D-vitamin, se faktaboksen.

Barn og ungdom av foreldre med innvandrerbakgrunn fra Asia, Afrika og Midtøsten er risikogrupper for D-vitaminmangel (Helsedirektoratet, 2015b; Holvik, Brunvand, Brustad, & Meyer, 2008; Madar, Stene, & Meyer, 2009; Nasjonalt råd for ernæring, 2018). Spesielt for disse gruppene kan kosttilskudd være nødvendig for å klare å dekke D-vitaminbehovet.

En rapport fra Nasjonalt råd for ernæring i 2006 pekte på at dårlig D-vitaminstatus er vanlig blant enkelte innvandrergrupper. På bakgrunn av denne rapporten ble det satt i verk tiltak for å forebygge D-vitaminmangel hos sped- og småbarn med foreldre med bakgrunn fra Afrika, Asia, Sør- og Mellom-Amerika. I regi av Helsedirektoratet får spedbarn mellom 0 og 6 måneder i denne gruppen tilbud om D-vitamintilskudd gratis på helsestasjonen. I tillegg er morsmelkerstatning og industriframstilt barnegrøt tilsatt D-vitamin, og helsesykepleiere gjør et betydelig informasjonsarbeid for å forebygge D-vitaminmangel. Tall fra 2015 tyder på at D-vitaminstatus blant barn med innvandrerbakgrunn ser ut til å ha bedret seg noe over tid (Madar, Gundersen, Haug, & Meyer, 2017; Meyer, Skram, Berge, Madar, & Bjorndalen, 2017). En nasjonal analyse basert på Norsk pasientregister viste lav forekomst av diagnostisert D-vitaminmangel i form av rakitt blant barn i Norge, med totalt 42 tilfeller i femårsperioden 2008-2012. Nesten alle hadde bakgrunn fra Asia eller Afrika (Meyer et al., 2017).

Ungdom uten innvandrerbakgrunn har også risiko for D-vitaminmangel. Måling av blodverdier hos ungdom i Tromsø viste at over halvparten av 16-åringene hadde lav D-vitaminstatus. Tre fjerdedeler hadde vitamin D-mangel (under 50 nmol/l) og en fjerdedel hadde klar mangel (under 25 nmol/l) (Cashman et al., 2016).

Jern

Jern er spesielt viktig for oksygentransporten i blodet, men har også en rekke andre funksjoner i kroppen. Jernmangel i de to første leveårene er forbundet med forsinket mental og motorisk utvikling (World Health Organization (WHO), 2001).

Hos unge jenter øker jernbehovet når de kommer i puberteten, og menstruasjonen fører til et økt jerntap fra kroppen. Hos noen fortsetter høydeveksten etter at menstruasjonen har kommet, og dette øker jernbehovet enda mer. Gjennomsnittlig alder for første menstruasjon i Norge er 13,2 år (Júlíusson, Bjørndalen, Bjerknes, & Veimo, 2009). Jernmangel rammer en stor andel kvinner i fruktbar alder (Hagve et al., 2013).

Om lag en tredjedel av norske kvinner i fertil alder har lave eller tomme jernlagre, 15 prosent har tomme jernlagre (ferritinnivå < 12 mg/l), og 3 prosent har jernmangelanemi (Borch-Iohnsen, Sandstad, & Åsberg, 2005). Hos norske barn er det påvist jernmangelanemi hos 2-10 prosent av ettåringer (avhengig av definisjon) (Hay, 2015). Bakgrunnen for jernmangel kan være lite jern i kosten, underliggende sykdom, menstruasjonsblødninger, tette graviditeter eller manglende opptak fra tarmen. For barn er årsaken vanligvis for lite jern i kosten.

Andre risikogrupper for jernmangel er eldre, blodgivere og personer som spiser lite. Også barn av foreldre med innvandrerbakgrunn fra Afrika og Asia har høyere risiko (Hagve et al., 2013). 

• Les mer: Jernmangel hos Helsenorge.no

Jod

Lavt jodinntak er vanlig i grupper av befolkningen som drikker lite melk og spiser lite hvit saltvannsfisk (Henjum et al., 2019). Dette gjelder særlig kvinner i fruktbar alder. Nye studier bekrefter utilstrekkelig jodinntak hos gravide (Berg et al., 2017; Henjum et al., 2018), ammende kvinner (Henjum et al., 2017), unge kvinner, eldre og veganere (Brantsæter et al., 2018). Inntaket av jod var tilstrekkelig hos småbarn og unge fordi de drakk melk (Brantsæter et al., 2018).

• Les mer: Fakta om jod

Voksne menn har derimot tilnærmet tilstrekkelig jodinntak, viser tidligere kostholdsundersøkelser (Norkost 2 og Norkost 3) (Nasjonalt råd for ernæring, 2016). En analyse av jodinntak og jodutskillelse i 24-timersurin blant voksne somaliske menn og kvinner i Oslo tyder på mild jodmangel i denne gruppen i henhold til kriteriene fra Verdens helseorganisasjon (Madar, Meltzer, Heen, & Meyer, 2018).

Det vurderes i 2023 å øke jodinntaket i befolkningen ved hjelp av berikning av bordsalt og salt i industrifremstilte brød og bakevarer. 

Norsk kosthold i et internasjonalt perspektiv

Tidligere har det vært vanskelig å sammenlikne kosthold mellom land på grunn av ulike metoder for datainnsamling og liten standardisering. I dag er samordningen kommet langt innen Europa, og en rekke sammenlignende studier kommer trolig til å bli publiserte i årene framover.

Så langt har de viktigste sammenlignende studiene kommet fra den store EPIC-studien (The European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition), der ti ulike land deltar. Her har en kunnet bruke same metodikk for å studere forskjeller i kostmønster mellom europeiske land.

Data fra 2002 og 2010 viser at folk i de skandinaviske landene skiller seg fra land lengre sør i Europa ved at de her i nord har et mye høyere forbruk av kaffe og margarin. Det norske kostholdet karakteriseres også ved høyt inntak av sukkerholdig drikke, poteter og fisk, særlig mager fisk. Inntaket av frukt, grønnsaker, vegetabilske oljer og belgvekstar er blant det laveste i Europa (Navarrete-Munoz et al., 2016; Zamora-Ros et al., 2018)

Internasjonalt er det økende interesse for det nordiske kostholdet - «The New Nordic Diet». Dette kostholdet blir vurdert å være bra for helsen, miljøvennlig og smakfullt. Kostholdet inneholder sunne matvarer som kan dyrkes i det nordiske klimaet, som fullkorn, rotgrønnsaker, kål, bær, noen sorter frukt, poteter, samt rapsolje, fisk og vilt (Bjørnarå et al., 2015).

Kosthold og psykisk helse

Mennesker med psykiske lidelser har generelt dårligere kosthold, kortere levealder og høyere dødelighet av hjerte- og karsykdom enn de uten psykiske lidelser. Vi vet mer om sammenhengen mellom kosthold og fysisk helse enn om kosthold og psykisk helse. Det er ikke tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for å bekrefte at kostholdsråd kan forebygge psykiske lidelser, men kostrådene som er utformet for å bedre den fysiske helsen kan gi en tilleggsgevinst i form av bedret psykisk helse. Måltidets sosiale betydning kan også spille inn: Spesielt fellesmåltider ser ut til å ha en god effekt på den psykiske helsen, særlig for personer hvor måltider ofte er den viktigste sosiale møtearenaen. (FHI, 2023).

Kostholdet kan påvirke den psykiske helsen gjennom biologiske mekanismer. Resultater fra Den norske mor, far og barn-undersøkelsen viser at mødres kosthold før og under svangerskapet har betydning for barnet nevrologiske utvikling (Borge et al., 2021; Borge et al., 2019). Spesielt er jod og jern næringsstoffer av stor betydning for barns nevrologiske utvikling (se avsnittet om kosthold hos gravide).

I tillegg kan kostholdet og forholdet til mat og måltider påvirke psykologiske og sosiale forhold, slik som trivsel, sosialt fellesskap og mestring.

Trivsel og matglede

Kosthold er mer enn næringsstoffer og energibalanse. Kosthold er også mat- og måltidsglede (Helse- og omsorgsdepartementet, 2017, 2018).

Trivsel ved måltidene har betydning for at barn og unge skal kunne etablere gode kost- og måltidsvaner. For barn og unge er det også viktig at foreldre og andre voksne stimulerer til å smake på forskjellig mat, slik at de blir inspirert til å spise variert (Helse- og omsorgsdepartementet, 2017). Mat og måltider er en arena for sosialt samvær, samspill, fellesskap, gode opplevelser, og måltidsglede. Å planlegge og lage mat kan også være en hyggelig aktivitet å gjøre sammen, der barna kan utforske ulike smaker, oppleve mat fra andre kulturer og oppleve samarbeid og mestring (Kunnskapsdepartementet, 2019-2020)

Mat- og måltidsglede har stor betydning for mennesker i alle livsfaser, både for friske og for menneske med sykdom og helseplager (Helse- og omsorgsdepartementet, 2017).

Regjeringen publiserte i mai 2021 en nasjonal strategi for godt kosthold og ernæring hos eldre på sykehjem og som mottar hjemmetjenester. Strategien skal bidra til å understøtte og forsterke gjennomføringen av innsatsområdet mat og måltider, og bidra til gode måltidsopplevelser og redusert underernæring.

Et godt måltid innebærer også å legge til rette for fellesskap om mat og måltid for de som ønsker det. Den nasjonale folkehelseundersøkelsen viste at 38 prosent av kvinner 75 år og eldre oppga at de sjelden spiser sammen med andre (to ganger i uken eller sjeldnere). 18 prosent av mennene på samme alder oppga det samme (Abel & Totland, 2021).

Kosthold, miljø og klima

Miljø- og klimadimensjonen ved matproduksjon og -forbruk er i dag blitt en faktor som motiverer mange til å spise mindre kjøtt, og for noen, å fjerne alle animalske matvarer fra kostholdet.

Den globale matproduksjonen bidrar til høye klimagassutslipp og kan forverre naturmiljøet gjennom avskoging, erosjon, redusert biologisk mangfold og redusert nivå av grunnvann. Hvilke matvarer vi velger å kjøpe, påvirker utviklingen direkte (Kunnskapsdepartementet, 2019-2020).

Nasjonalt råd for ernæring publiserte en rapport i november 2017 der de norske kostrådene ble vurdert i et bærekraftperspektiv (Nasjonalt råd for ernæring, 2017). En viktig konklusjon var at det er stor overlapp mellom det kostholdet som er best for helsen og det kostholdet som er best for klima og miljø. I rapporten presiseres det imidlertid at det var i hovedsak klimaeffekten av endringer i retning av kostrådene som ble vurdert, og i mindre grad sosiale og økonomiske sider av bærekraft.

Rapporten anbefaler følgende for de nasjonale kostrådene: øke rådet om frukt og grønnsaker fra fem til sju porsjoner om dagen, opprettholde rådet om høyt forbruk av fullkornsprodukter, gjerne gi råd om å inkludere mer belgvekster (erter, bønner og linser) i kostholdet og gjerne redusere inntaket av rødt kjøtt. Anbefalingene i rapporten er på linje med hva andre land har kommet fram til, land som har lagt bærekraft inn som en del av grunnlaget for offisielle kostråd.

Noen velger å svare på miljøutfordringene ved å gå over til et vegetarisk kosthold. Et variert sammensatt vegetarisk kosthold kan være like sunt som et kosthold i tråd med kostrådene. Veganere, det vil si personer om utelukker alle animalske produkter fra kostholdet, bør imidlertid ha god kunnskap om kosthold og ernæring for å sikre tilstrekkelig inntak av protein, kalsium, sink, jod og vitamin B2 og B12.

Les mer: Vegetarisk kosthold hos Helsenorge.no.

I Den nasjonale folkehelseundersøkelsen oppga 62 prosent at de hadde gjort endringer for å få et mer bærekraftig eller miljøvennlig kosthold de siste tre årene. Oftere vegetarisk middag, redusert kjøttinntak og mer lokalmat var blant tiltakene som ble rapportert. Det var betydelig større andel blant yngre som hadde gjort store endringer, og 18 prosent av kvinnene mellom 18 og 24 år svarte at de hadde gjort slike endringer i stor eller svært stor grad (Abel og Totland, 2021).

I løpet av 2023 vil det komme nye nordiske ernærings- og kostanbefalinger (Helsedirektoratet, 2021c). Disse vil danne grunnlaget for en oppdatering av de enkelte nordiske lands anbefalinger. Dette er sjette gang Nordisk ministerråd støtter utarbeidelsen av slike felles nordiske råd, men for første gang har de denne gangen krevd at bærekraft skal inkorporeres i rådene. Dette vil få betydning for hvordan nasjonale, norske kostråd ser ut i fremtiden.

Utfordringer for folkehelsen

Vi lever i et samfunn som legger til rette for et usunt kosthold og fysisk inaktivitet. Dette er to forhold som øker risikoen for overvekt og fedme. Barn og unge er spesielt utsatt og prisgitt omgivelsene som familien, barnehagen, skolen og nærmiljøet. Matomgivelser er alle sammenhenger hvor vi møter matsystemet i hverdagen, og alt rundt oss som er med å påvirke hva vi spiser (Uldahl & Torheim, 2023). Begrepet omfatter faktorer som hvordan det ser ut inne i butikker, tilbud og reklame for mat og drikke, utsalgssteder for mat i lokalsamfunn, mat som tilbys i offentlig og privat sektor og matpriser. De siste årene har også digitale matomgivelser gjort seg stadig mer gjeldende. Politikk og tiltak for et sunnere kosthold dreier seg ofte om å tilrettelegge matomgivelsene, slik at det blir enklere for den enkelte å ta sunne matvalg. Foreløpig er de faktiske matomgivelsene i liten grad kartlagt i Norge.

Regjeringen har sluttet seg til WHO sine mål om å redusere forekomsten av ikke-smittsomme sykdommer innen 2025/2030. Dette gjelder hjerte- og karsykdom, kreft, kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) og diabetes. To av målene er å redusere saltinntaket med 30 prosent og fysisk inaktivitet med 10 prosent sammenlignet med 2010 (FHI, 2022). Et annet mål er å stanse økningen i diabetes, overvekt og fedme blant ungdom og voksne.

WHO anbefaler avgifter på sukkervarer som et effektivt virkemiddel for å redusere inntaket av tilsatt sukker og redusere sosiale ulikheter i helse. Norge har hatt avgifter på brus, mineralvann, godteri og sjokolade siden 1920-tallet, men disse avgiftene ble avviklet i 2021 som et tiltak for å redusere grensehandelen.

FNs bærekraftmål nummer to handler om å sikre nok, trygg og sunn mat til alle. Norge har et stort og godt offentlig apparat som sikrer trygg mat til befolkningen, og tilbudet av mat er rikelig og variert så sant kjøpekraften er til stede. Likevel er vi sårbare fordi mer enn halvparten av maten vi kjøper, er importert. Dette legger beslag på store ressurser, både landarealer og vann, i deler av verden som trues av redusert produksjon på grunn av klimaendringene. Dette er noe av bakgrunnen for den offentlige debatten om å øke selvforsyningsgraden vår.