Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Kosthold»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Kosthold

Kosthold i Norge

Generelt har både barn og voksne et variert kosthold med grønnsaker, frukt, grove kornprodukter og fisk, men det er for få som spiser nok av disse matvarene. Deler av befolkningen har mangel på D-vitamin, jod og jern. Blant barn og voksne er det også mange som spiser for mye av matvarer med høyt innhold av mettet fett, sukker og salt.

Generelt har både barn og voksne et variert kosthold med grønnsaker, frukt, grove kornprodukter og fisk, men det er for få som spiser nok av disse matvarene. Deler av befolkningen har mangel på D-vitamin, jod og jern. Blant barn og voksne er det også mange som spiser for mye av matvarer med høyt innhold av mettet fett, sukker og salt.


illustrasjon kosthold
Mange nordmenn har et variert kosthold, som er viktig for å fremme god helse og forebygge sykdom. Men for få spiser anbefalt mengde grønnsaker, frukt, grove kornprodukter og fisk, og mange får i seg for mye mettet fett, sukker og salt. Illustrasjon: Folkehelseinstituttet/fetetyper.no

Hovedpunkter

  • Mange nordmenn har et variert kosthold. Men inntaket av grove kornprodukter, grønnsaker, frukt og fisk er ofte for lavt, og inntaket av matvarer med mye mettet fett, salt og sukker er for høyt.
  • Forbruket av sukker og sukkerholdig brus er fremdeles for høyt i befolkningen.
  • Grupper med høy utdanning har et sunnere kosthold enn grupper med lav utdanning.
  • Lavt jodinntak er vanlig blant unge kvinner, gravide og ammende. Dette henger blant annet sammen med lavt inntak av melkeprodukter og fisk.
  • Mange, men særlig kvinner og en del barn og unge, har et lavere D-vitamin- og jerninntak enn anbefalt.

Kosthold og helse

Kostholdet er viktig både for å fremme god fysisk og psykisk helse og for å forebygge sykdom. Endring av kostholdet i tråd med Helsedirektoratets kostråd og anbefalinger kan redusere risikoen for utvikling av sykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer og type 2-diabetes. Et sunt og variert kosthold kan gi flere gode leveår, og gi samfunnsgevinster ved at vi lever lengre og har bedre helse. Det er også stor grad av samsvar mellom et kosthold som fremmer helse og et kosthold som er mer bærekraftig. Kostholdet kan også ha betydning for psykisk helse, og omvendt, psykisk helse kan påvirke kosthold og fysisk aktivitet .

Et usunt kosthold er blant de viktigste risikofaktorene for sykdom og for tidlig død både i Norge og i resten av verden (WCRF/AICR, 2007; WHO, 2003). Det norske sykdomsbyrdeprosjektet har trukket fram usunt kosthold som en av de ti store folkehelseutfordringene i Norge. Bakgrunnen er at dårlig kosthold forårsaker eller bidrar til sykelighet og for tidlig død for de fleste ikke-smittsomme sykdommene, som hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetes type 2 og flere former for kreft (Folkehelseinstituttet, 2018).

Helsedirektoratet har beregnet at de mulige samfunnsgevinstene av at den norske befolkningen følger de norske kostrådene er totalt 154 milliarder årlig. I gjennomsnitt vil en endring fra et usunt kosthold til et kosthold som følger rådene beskrevet av Helsedirektoratet, gi to leveår ekstra (Helsedirektoratet, 2016b).

Helsedirektoratets anbefalinger

Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt, bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker (se faktaboks).

Anbefalingene er baserte på Nordiske ernæringsanbefalinger (NNR) (Nordic Council of Ministers, 2014) og rapporten Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer, utgitt av Nasjonalt råd for ernæring (Nasjonalt råd for ernæring, 2011a).  

I Regjeringens nasjonale handlingsplan for bedre kosthold 2017-21 (Helse- og omsorgsdepartementet, 2017) er det satt et mål om at forbruket av grønnsaker, frukt og bær, grove kornvarer og fisk skal øke med 20 prosent innen 2021. Handlingsplanens virkeperiode og mål er forlenget til 2023.

De nasjonale kostrådene

De 12 offisielle norske kostrådene fra Helsedirektoratet (Helsedirektoratet, 2016a):

  1. Variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.
  2. God balanse mellom hvor mye energi man får i seg gjennom mat og drikke, og hvor mye man forbruker gjennom aktivitet
  3. Minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag
  4. Grove kornprodukter hver dag
  5. Fisk til middag to til tre ganger i uken
  6. Velge magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrense mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt.
  7. Magre meieriprodukter som del av det daglige kostholdet.
  8. Matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør.
  9. Velge matvarer med lite salt, og begrense bruken av salt i matlaging og på maten.
  10. Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags
  11. Velge vann som tørstedrikk.
  12. Fysisk aktiv i minst 30 minutter hver dag

Kostholdet i Norge

Utviklingstrekk

På befolkningsnivå er det både positive og negative trekk ved utviklingen i norsk kosthold. Sukkerforbruket er gått ned med 25 prosent i perioden 2009-2019, og grønnsakforbruket har økt, begge deler en gledelig utvikling. Samtidig går forbruket av fisk og sjømat ned, og vi får fremdeles i oss mer mettet fett og salt enn anbefalt (Helsedirektoratet, 2020a). På nasjonalt nivå er det gjennomsnittlige forbruket av fete, salte og søte matvarer med lav ernæringskvalitet langt høyere enn ønskelig (Helsedirektoratet, 2020a).

Resultater fra Den nasjonale folkehelseundersøkelsen 2020 indikerer at det er betydelig variasjon mellom folk når det gjelder i hvilken grad de nasjonale kostrådene følges, og at de aller fleste ser ut til å ha et forbedringspotensial. For eksempel oppgir 16 prosent at de spiser mindre enn én porsjon frukt/bær i uka, mens anbefalingen for frukt, bær og grønnsaker er å spise minst fem porsjoner om dagen (Abel & Totland, 2021).  

Frukt, grønnsaker og bær

Andel voksne som spiser mindre enn anbefalt mengde frukt og grønt (fem porsjoner per dag) er en av indikatorene for ikke-smittsomme sykdommer som Verdens helseorganisasjon (WHO) følger globalt. Folkehelseinstituttet har ansvar for å rapportere norske tall til WHO. I 2010-11 var det 78 prosent av menn og 75 prosent av kvinner som ikke fulgte anbefalingen. Forbruket av grønnsaker, frukt og bær har likevel økt betydelig over tid.

I perioden 2009 til 2019 har forbruket av grønnsaker økt med 16 prosent, mens forbruket av frukt og bær har gått ned seks prosent. Både SSBs Levekårsundersøkelse om helse og undersøkelsen Norske Spisefakta viser at andelen som spiser grønnsaker minst én gang om dagen har økt over tid (Helsedirektoratet, 2020a). I Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold er det et mål å øke andelen som følger kostrådet om frukt og grønnsaker.

I Den nasjonale folkehelseundersøkelsen oppga deltakerne at de spiste i snitt to porsjoner grønnsaker daglig. Andelen som spiste de anbefalte fem porsjonene frukt og grønnsaker, var svært lav (Abel & Totland, 2021).

Figur 1. Andel voksne som svarte ulike mengdealternativer for frukt, grønt og juice. Deltakerne ble bedt om å tenke tilbake på de siste 12 månedene når de svarte. Kilde: Den nasjonale helseundersøkelsen/FHI.
Figur 1. Andel voksne som svarte ulike mengdealternativer for frukt, grønt og juice. Deltakerne ble bedt om å tenke tilbake på de siste 12 månedene når de svarte. Kilde: Den nasjonale helseundersøkelsen/FHI.

Fisk

Fiskeforbruket er lavere enn ønskelig, og vesentlig lavere enn forbruket av kjøtt. Forbruket av fisk og sjømat har gått ned med 9–10 prosent i perioden 2015 - 2019. Helsedirektoratet anbefaler fisk til middag to-tre ganger i uken og gjerne fisk som pålegg (Helsedirektoratet, 2020a). Regjeringens nasjonale handlingsplan for bedre kosthold har som mål å øke forbruket av fisk med 20 prosent.

I Den nasjonale folkehelseundersøkelsen ble deltakerne også spurt om inntak av fisk til middag og som pålegg. Det var 21 prosent som oppga å spise fisk som pålegg minst tre ganger per uke. Andelen som oppga å spise fisk til hovedrett (middagsporsjon) minst to ganger i uka var totalt 42 prosent, og den var betydelig høyere blant de eldre enn blant de yngre (Abel & Totland, 2021).

Kornprodukter

Grove kornprodukter er en viktig kilde til fiber, B-vitaminer og jern i kosten. Helsedirektoratet anbefaler å spise grove kornprodukter hver dag. Tall på andel sammalt mel fra norske møller viste at i 2019 gikk nivået ned, etter flere år med økning. Det kan tyde på at forbruket av grove kornvarer ikke går i ønsket retning (Helsedirektoratet, 2020a).

Den nasjonale folkehelseundersøkelsen viser at det er et potensiale for å få flere til å øke inntaket av grove kornprodukter, og erstatte kornprodukter av finere meltyper til grovere alternativer. Under halvparten spiste to porsjoner eller mer av grove kornprodukter daglig, som tilsvarer omtrent den mengden Helsedirektoratet anslår som gunstig per dag (70 til 90 gram sammalt mel eller fullkorn) (Abel & Totland, 2021). I Norkost-undersøkelsen 2010–11 oppga rundt 25 prosent at de fulgte Helsedirektoratets kostråd for mengde fullkorn (Helsedirektoratet, 2020a).

Figur 2. Andel som oppga ulike svaralternativer på spørsmålet «Omtrent hvor ofte spiser du grove kornprodukter (f.eks. grovbrød, mysli, havregrøt, fullkornspasta? Grovt brød som kneippbrød eller grovere (minst ½ farget sirkel på «Brødskala’n».) Tenk tilbake på de siste 12 månedene når du svarer. Kilde: Den nasjonale folkehelseundersøkelsen/FHI.
Figur 2. Andel som oppga ulike svaralternativer på spørsmålet «Omtrent hvor ofte spiser du grove kornprodukter (f.eks. grovbrød, mysli, havregrøt, fullkornspasta? Grovt brød som kneippbrød eller grovere (minst ½ farget sirkel på «Brødskala’n».) Tenk tilbake på de siste 12 månedene når du svarer. Kilde: Den nasjonale folkehelseundersøkelsen/FHI.

Tilsatt sukker

Med tilsatt sukker mener vi husholdningssukker (rent sukker som farin, sirup og lignende) og sukker som blir tilsatt i for eksempel brus, godteri, yoghurt, is og andre matvarer.

Tilsatt sukker gir økt energitetthet i matvarene, og er med på å øke risikoen for å utvikle overvekt og fedme og få kroniske sykdommer. I tillegg øker sukker og søte drikker risikoen for karies og tannerosjon hos barn og unge.

Les også: Overvekt og fedme 

Helsedirektoratet anbefaler at sukker utgjør mindre enn 10 prosent av det totale energiinntaket. Det vil si at hvis ditt behov for energi er 2000 kcal i løpet av en dag, bør mindre enn 10 prosent av disse, altså under 200 kcal, komme fra tilsatt sukker (HelseNorge, 2021b). I Regjeringens nasjonale handlingsplan for bedre kosthold (Helse- og omsorgsdepartementet, 2017) er det satt et mål om å redusere innholdet av tilsatt sukker i kosten til 11 prosent av energiinntaket innen 2023.

Kostens innhold av tilsatt sukker har gått ned fra 17 til 11 energiprosent i perioden 2000 til 2019. Dette er fortsatt noe høyere enn anbefalt (Helsedirektoratet, 2020a).

Hvis man ser på matforsyningsstatistikken, har forbruket av sukker har gått ned fra 44 til 24 kilo per innbygger per år i perioden 1999 til 2019 (utenom grensehandel). De siste ti årene er forbruket redusert med 25 prosent. Engrosforbruket ble ikke endret fra 2018 til 2019.

Godteri er også en viktig sukkerkilde. Forbruket av sjokolade og annet godteri økte fram til 2008 da det var på det høyeste med 15 kg per innbygger per år. Siden har forbruket ligget ganske jevnt, men gikk ned til 12 kg per person i 2018. Grensehandel er ikke inkludert i disse tallene (Helsedirektoratet, 2020a).

Tall for grensehandel viser at for gruppen kakao/sjokolade er det beregnede anslaget et årlig forbruk av sjokolade/kakao på om lag 1,0-1,1 kg per innbygger per år. Sukker fra brus kjøpt via grensehandel er anslått til 1,1 kg per innbygger i 2019 (Helsedirektoratet, 2020b). I en ny rapport fra FHI anslås det at ca. 15 - 20% av konsumet av godteri/sjokolade og brus/mineralvann/leskedrikker kommer fra grensehandel i et normalår (Abel, Totland, & Gulseth, 2021).

I Den nasjonale folkehelseundersøkelsen oppga 30 prosent å ha et hyppig inntak (minst tre ganger i uken) av godteri, og 11 prosent spiste søtt bakverk minst tre ganger i uken (Abel & Totland, 2021).

Figur 3. Tilsatt sukker som andel av kostens energiinnhold (energiprosent) ifølge matforsyningsstatistikk og forbruksundersøkelser. Kilde: Helsedirektoratet.
Figur 3. Tilsatt sukker som andel av kostens energiinnhold (energiprosent) ifølge matforsyningsstatistikk og forbruksundersøkelser. Kilde: Helsedirektoratet.

Mettet fett

Høyt inntak av mettet fett er knyttet til økt LDL-kolesterol, som er en viktig risikofaktor for hjerte- og karsykdom (Nasjonalt råd for ernæring, 2021). Innholdet av mettet fett i kostholdet er fremdeles vesentlig høyere enn anbefalt (Helsedirektoratet, 2020a). Kjøtt- og melkeprodukter, margarin og smør er de viktigste kildene til mettet fett.

I perioden 2017–2019 var innholdet av mettede fettsyrer i den norske matforsyningen tilsvarende rundt 15 prosent av totalt energiinntak. Helsedirektoratet anbefaler at kostens innhold av mettede fettsyrer begrenses til under 10 prosent av totalt energiinntak (Helsedirektoratet, 2020a).  I Intensjonsavtalen om tilrettelegging for et sunnere kosthold, som er en avtale mellom helsemyndighetene og matbransjen, arbeider man blant annet med å redusere innholdet av mettet fett i matvarer (Helsedirektoratet, 2021f).

På nasjonalt nivå har det vært en overgang fra fete til magrere melketyper. Forbruket av ost har imidlertid økt betydelig over lang tid.

Transfett er en av flere typer mettet fett som øker risikoen for hjertesykdom. Kostens innhold av transfett har minsket betydelig over tid, og har siden 2005 vært på anbefalt nivå. En positiv utvikling er at matvarer i all hovedsak ikke lenger blir tilsatt industrielt fremstilt transfett. Dette er i tråd med forskrift om transfettsyrer i næringsmiddel (Helse- og omsorgsdepartementet, 2014) som forbyr at tilsatt transfett utgjør mer enn 2 prosent av fettet i ei matvare.

Figur 4: Utviklingen i forbruket av ost, fløte og rømme, som er en kilde til mettet fett i kosten, matforsyningsstatistikk fra 1953 til 2019. Kilde: Helsedirektoratet.
Figur 4: Utviklingen i forbruket av ost, fløte og rømme, som er en kilde til mettet fett i kosten, matforsyningsstatistikk fra 1953 til 2019. Kilde: Helsedirektoratet.

Les også: Mettet fett i kosten som indikator for ikke-smittsomme sykdommer

Salt

Høyt saltinntak øker risikoen for høyt blodtrykk og bidrar dermed til økt risiko for hjerte- og karsykdommer. En analyse av døgnurin for om lag 500 menn og kvinner i alderen 40-69 år som deltok i Tromsøundersøkelsen i 2015-2016 fant at gjennomsnittlig daglig saltinntak ligger på om lag 10 gram hos menn og 7,5 gram hos kvinner. Inntaket er klart høyere enn de norske anbefalingene på maksimum 6 gram per dag, men er på nivå med inntaket i land som Finland, Danmark, Storbritannia og Irland.

Les også: Saltinntak som indikator for ikke-smittsomme sykdommer

I Regjeringens nasjonale handlingsplan for bedre kosthold 2017-2021 (Helse- og omsorgsdepartementet, 2017) er det satt et mål om at saltinntaket skal reduseres med 22 prosent innen 2023 og med 30 prosent innen 2025, i samsvar med Verdens Helseorganisasjons (WHO) globale mål for reduksjon. På lang sikt er målet at inntaket skal reduseres til 5 gram salt per dag.

Ungkostundersøkelsene i 2015-2016 tyder også på at 4-, 9- og 13-åringar får i seg  mer salt enn anbefalt(Hansen, Myhre, & Andersen, 2017; Hansen, Myhre, Johansen, Paulsen, & Andersen, 2016). For barn mellom 2 og 10 år er anbefalingen maks 3-4 gram om dagen (Helsedirektoratet, 2015a).

Hoveddelen av saltet vi får i oss, kommer fra industribearbeidet mat (Nasjonalt råd for ernæring, 2011b). Et partnerskap mellom Helsedirektoratet og bedrifter i matvareindustrien, serveringsbransjen, bransje- og næringsorganisasjoner, forskningsmiljøer og interesseorganisasjoner har som målsetting å stimulere produsentene til å redusere saltinnholdet i matvarer og servert mat, og å øke oppmerksomheten om salt og helse i befolkningen (Helsedirektoratet, 2021d). Dette har ført til en betydelig reduksjon i saltinnholdet i en del bearbeidete produkter.

Spesielle kosthold/«dietter»

Resultater fra Den nasjonale folkehelseundersøkelsen 2020 viser at en høy andel av befolkningen gjør ulike tilpasninger i kostholdet (Abel & Totland, 2021). Om lag hver femte voksne oppga at de fjernet spesifikke matvarer fra kosten på grunn av allergi eller intoleranse. Det var mest vanlig å eliminere melk/laktose (10 %), hvete/gluten (6 %) og/eller nøtter (5 %).

Ti prosent oppga at de hadde et mer plantebasert kosthold, enten helt vegansk (1 %), vegetarisk (4 %) eller fleksitariansk (dvs. mer plantebasert, også til middag). Andre vanlige tilpasninger var lavkarbo kosthold (5 %), kaloriredusert kosthold (4 %) og periodisk faste (3%).

Ved kosthold som nevnt over er risikoen større for at kostholdet blir ensidig, og dermed kan ha for lavt innhold av enkelte næringsstoffer. Det krever ofte kunnskap om ernæring for å unngå mangel på visse vitaminer og mineraler.

Behov for kosttilskudd?

Ved et kosthold i samsvar med kostrådene er det, med unntak av D-vitamin, ikke behov for kosttilskudd. Kosttilskudd kan likevel være nødvendig for å dekke behovet for bestemte næringsstoffer i noen grupper av befolkningen, eller i noen perioder i livsløpet, for eksempel ved graviditet. For noen grupper i befolkningen anbefales det tilskudd, det gjelder spesielt vitamin D (se faktaboks). Se også avsnittet om næringsstoffer som mange får for lite av.

Hvem anbefales kosttilskudd?

  • Vitamin D: Personer med lavt inntak av fet fisk og vitamin D-berikede matvarer, og/eller som får lite sollys, anbefales å ta tilskudd med vitamin D. Spedbarn som hovedsakelig eller utelukkende får morsmelk, bør gis tilskudd av D-vitamin. Tilskuddet bør tas hele året dersom man får lite sollys om sommeren.
  • Folat: Kvinner som planlegger å bli gravide, samt gravide (første 2-3 måneder) anbefales tilskudd.
  • Jod: Tilskudd anbefales til unge kvinner, gravide og ammende med et lavt inntak av melk, melkeprodukter og hvit fisk.
  • Jern: Kun ved påvist mangel. Gravide bør ta jerntilskudd basert på en måling av jernlager (serumferritin) tidlig i svangerskapet, jf. Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen.
  • Multivitamin/-mineraltilskudd: Personer med et lavt energiinntak (gjelder ofte eldre) eller et lite variert kosthold.

Personer som utelater matvaregrupper fra kostholdet, kan også ha behov for kosttilskudd (for eksempel veganere eller allergikere).

Kilder: helsenorge.no og helsedirektoratet.no

I Den nasjonale folkehelseundersøkelsen 2020 fant man at nesten 80 prosent av voksne (18 år +) hadde tatt ett eller flere av kosttilskuddene som var listet opp i spørreskjemaet i løpet av det siste året (se figur) (Abel & Totland, 2021).

Figur 5. Andel voksne (18 år +) som oppga å bruke ulike tilskudd, uansett frekvens. Søylen for vitamin D inkluderer alle som oppga å ta tran, tilskudd med multivitaminer/(mineraler) og/eller rene vitamin D-tilskudd. Søylen for jod inkluderer brukere av multivitamin/-mineraltilskudd, tang/tare tilskudd og/eller rene jod-tilskudd. Søylen for folat inkluderer brukere av tilskudd med multivitamin/(mineraler) og/eller rene folat-tilskudd. Kilde: Den nasjonale folkehelseundersøkelsen/FHI.
Figur 5. Andel voksne (18 år +) som oppga å bruke ulike tilskudd, uansett frekvens. Søylen for vitamin D inkluderer alle som oppga å ta tran, tilskudd med multivitaminer/(mineraler) og/eller rene vitamin D-tilskudd. Søylen for jod inkluderer brukere av multivitamin/-mineraltilskudd, tang/tare tilskudd og/eller rene jod-tilskudd. Søylen for folat inkluderer brukere av tilskudd med multivitamin/(mineraler) og/eller rene folat-tilskudd. Kilde: Den nasjonale folkehelseundersøkelsen/FHI.

Blant eldre (75 år +) rapporterte hele 87 prosent at de hadde tatt et tilskudd med vitamin D, og 70 prosent rapporterte å ta det daglig eller de fleste dager. I undersøkelsen var det en høy andel kvinner i fruktbar alder som rapporterte et lavt inntak av melk og yoghurt og som dermed anbefales et regelmessig tilskudd med jod. Om lag halvparten av kvinner i fruktbar alder tok tilskudd med jod, men kun 19 prosent tok det daglig eller de fleste dager.

En høy andel gravide i Norge tar tilskudd med folat, men ideelt sett bør man starte med tilskudd i god tid før graviditet. Det samme er tilfelle med jod. I Den nasjonale folkehelseundersøkelsen var det kun 20 prosent av kvinner i alderen 18-45 år som tok et tilskudd med folat daglig eller de fleste dager.

Kosttilskudd kan bidra til å forebygge mangel på enkelte næringsstoffer. Å ta kosttilskudd uten at det foreligger et behov gir imidlertid ingen positive helseeffekter, og det kan også ha uheldige konsekvenser. F.eks. kan et for høyt inntak av jod gi økt risiko for stoffskifteforstyrrelser.

Kostholdet i ulike grupper i befolkningen

Det første leveåret

Helsedirektoratet anbefaler at spedbarn får kun morsmelk, med tilskudd av D-vitamin, de første seks månedene, dersom barn og mor trives med det. I de seks første levemånedene gir morsmelk all næring og væske barnet trenger, med unntak av D-vitamin som bør gis som tilskudd til morsmelkernærte barn fra én ukes alder. Barn som ikke kan få morsmelk, bør få morsmelkerstatning (Helsedirektoratet, 2021e).

Les mer om anbefalinger om amming hos Helsenorge.no.

Tall fra den tredje nasjonale kostholdsundersøkelsen blant spedbarn (Spedkost 3 2018-2019) viser at 98 prosent av barna ble ammet i kortere eller lengre tid. Bare 2 prosent fikk ikke morsmelk i det første leveåret.

Andelen som fikk morsmelk var 93 % ved 4 ukers alder, 82 % ved 4 måneders alder og 78 % ved 6 måneders alder. Andelen som fikk morsmelk uten annet tillegg (fullammet) var 81 % ved 4 ukers alder, 39 % ved 4 måneders alder og 5 % frem til 6 måneders alder (Myhre, Andersen, & Kristiansen, 2020).  Om lag halvparten av spedbarna (48 %) fikk morsmelk i kombinasjon med annen ernæring ved 12 måneders alder (Paulsen, Myhre, Andersen, & Kristiansen, 2020).

Kosthold hos barn og unge

Flertallet av barn og unge har et variert kosthold og spiser både frukt og grønnsaker, grove kornprodukt og fisk. Men for mange er inntaket av disse matvarene for lavt. Samtidig er det mange som har et kosthold med for mye mettet fett, salt og tilsatt sukker, og for lite frukt, grønnsaker og fisk, sammenliknet med det som anbefales (Hansen et al., 2017; Hansen et al., 2016).

Disse resultatene kommer fra nasjonale kostholdsundersøkelser med en overrepresentasjon av deltakere fra familier der foreldrene har middels eller høy utdanning. Resultatene må derfor tolkes med forsiktighet. Vi har mindre kunnskap om kostholdet til barn i familier der foreldrene har lav utdanning og dårlig økonomi.

Inntaket av tilsatt sukker blant ett år gamle barn ble kraftig redusert fra 9,9 prosent av totalt energiinntak i 1999 til 1,4 prosent av totalt energiinntak i 2019 (Spedkost 3). Dette skyldes i hovedsak en reduksjon i inntak av søte drikker (nektar, saft og brus med sukker) (Paulsen et al., 2020). Samtidig har det vært en sterk økning i inntaket av industrifremstilt frukt og bær på glass/pose i denne aldersgruppen (Paulsen et al., 2020). Forbrukerrådet har pekt på et høyt innhold av sukker fra fruktpuré i disse produktene. De mener markedsføringen og forbruket av disse produktene, samt beregningen av tilsatt sukker, er en stor utfordring (Forbrukerrådet, 2020).

Trenden med reduksjon i inntak av tilsatt sukker fra år 1999/2000 ses også blant 2, 4, 9 og 13 år gamle barn (Astrup, Myhre, Andersen, & Kristiansen, 2020; Hansen et al., 2017; Hansen et al., 2016). Likevel var inntaket av tilsatt sukker fremdeles høyere enn anbefalt for de eldste barna i 2015. De største kildene til tilsatt sukker var sukker/søtsaker, saft/nektar/brus med sukker og kaker (Hansen et al., 2016).

Resultater fra Spedkost 3, Småbarnskost og Ungkost viser at inntaket av mettet fett har holdt seg stabilt blant barn fra 2007 til 2019, hvor inntaket var omtrent som anbefalt på 10,2 prosent av totalt energiinntak blant 1 år gamle barn i 2019 og i overkant av anbefalingen på 12,8 prosent av totalt energiinntak blant 2 år gamle barn i 2019 (Astrup et al., 2020; Paulsen et al., 2020). Inntaket av mettet fett er også høyere enn anbefalt blant eldre barn, hvor de største kildene til inntak var kjøtt/kjøttprodukter, smør/margarin/olje og ost (Hansen et al., 2017; Hansen et al., 2016). Flere kostholdsundersøkelser viser at mange barn og unge får for lite D-vitamin og jern, og i noen tilfelle også for lite kalsium, dersom de ikke drikker melk. Jern- og D-vitaminbehovet er spesielt høyt gjennom den intense vekstperioden i de første leveårene.

Kosthold hos voksne

Den nyeste kostholdsundersøkelsen blant voksne er fra 2010-2011 (Helsedirektoratet, 2012b). Denne viser at de fleste voksne har et variert kosthold med frukt og grønnsaker, grove kornprodukt og fisk, men inntaket av disse matvarene er ofte for lavt, slik de nasjonale engrostallene også tyder på. I 2010-2011 var det bare om lag en firedel av deltakerne som spiste frukt, grønnsaker og grove kornprodukt i tråd med de nasjonale kostrådene (Helsedirektoratet, 2012b).

I Den nasjonale folkehelseundersøkelsen 2020 oppga fem prosent av voksne (18 år +) at de drakk sukkerholdig brus/saft/leskedrikk, inkludert iste, energidrikk, sportsdrikk og nektar, hver dag, mens 17 prosent drakk sukkerfri brus/saft/leskedrikk daglig (Abel & Totland, 2021). Flere menn enn kvinner oppga at de drakk sukkerholdig drikke tre ganger i uken eller oftere (hhv. 17 % vs. 9 %).

Figur 6. Andel voksne (18 år +) som oppga ulike svaralternativer på spørsmål om hvor ofte de har drukket sukkerholdig og/eller sukkerfri brus/saft/leskedrikk i løpet av de siste 12 månedene. Kilde: Den nasjonale folkehelseundersøkelsen/FHI.
Figur 6. Andel voksne (18 år +) som oppga ulike svaralternativer på spørsmål om hvor ofte de har drukket sukkerholdig og/eller sukkerfri brus/saft/leskedrikk i løpet av de siste 12 månedene. Kilde: Den nasjonale folkehelseundersøkelsen/FHI.

Noen voksne og eldre kan ha for lavt inntak av enkelte vitaminer og mineraler. 

Kosthold hos eldre

Den eldre delen av befolkningen utgjør en sammensatt gruppe med svært ulike behov. Friske eldre kan i stor grad følge de generelle rådene for kosthold og aktivitet for å opprettholde god helse (Helsedirektoratet, 2012a). Syke eldre og de eldste eldre har større risiko for vekttap som er ugunstig for helsen. For personer som har en redusert ernæringstilstand, eller er i risiko for å utvikle underernæring, anbefaler Helsedirektoratet energi- og næringstett kost sammen med hyppigere måltider (Helsedirektoratet, 2012a). Tilbud om mat tilpasset brukerens ernæringsbehov er imidlertid mer utbredt ved sykehjem (Aagaard & Grøndahl, 2015) enn i hjemmetjenesten (Aagaard & Grøndahl, 2013), og det etterlyses mer kunnskap om og kompetanse i god ernæringspraksis (Helse- og omsorgsdepartementet, 2021).

Det finnes begrenset kunnskap om hva eldre over 75 år spiser i Norge og i hvilken grad de følger næringsstoffanbefalingene (Helse- og omsorgsdepartementet, 2021). Norkost-undersøkelsen fra 2010 omfattet voksne personer i alderen 18-70 år. Denne undersøkelsen viste at energiinntaket avtar med stigende alder (Helsedirektoratet, 2012b), noe som også er vist internasjonalt (Giezenaar et al., 2016). Dette betyr at eldre bør være bevisste på at maten de spiser er næringstett.

Tall fra Den nasjonale folkehelseundersøkelsen 2020 tyder på at eldre generelt spiser oftere frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og fisk enn yngre voksne, men også oftere kaker, boller og søte kjeks (Abel & Totland, 2021). Undersøkelsen viste samtidig at de som bor alene, sjeldnere oppgir daglige porsjoner med frukt, grønnsaker og grove kornprodukter enn de som bor i en husstand med flere personer (Abel & Totland, 2021). Det var 42 prosent av kvinnene og 20 prosent av mennene i undersøkelsen fra 75 år og eldre som oppga å bo alene (Abel & Totland, 2021). Det er viktig å merke seg at det som regel er lavere deltakelse i kostholdsundersøkelser blant eldre, og særlig fra 80 år og oppover som også omfatter en stor andel av de sykere eldre. Det er derfor knyttet stor usikkerhet til representativiteten i tallene fra Den nasjonale folkehelseundersøkelsen for personer over 80 år.

Les også: Helse hos eldre

Kosthold hos gravide

Den norske mor, far og barn-undersøkelsen gir innsikt i kostholdet til gravide. I et utvalg på 47 000 deltagere (von Ruesten et al., 2014) kom det fram at:

  • Ni av ti spiste mindre grønnsaker enn anbefalt, det vil si mindre enn to-tre porsjoner daglig.
  • Om lag en tredel spiste den anbefalte mengden frukt (to porsjoner daglig).
  • Om lag 60 prosent spiste anbefalt mengde fullkorn. Det vil si at 40 prosent spiste mindre fullkorn enn to grove brødskiver per dag eller tilsvarende.
  • Bare to av ti (22 prosent) spiste fisk til middag to ganger i uka, eller tilsvarende mengde som pålegg.

Gravide har spesielle behov for flere næringsstoffer (les mer om de enkelte næringsstoffene i neste avsnitt):

Jern: Gravide trenger mer jern enn andre (Helsedirektoratet, 2018). Kort tid mellom svangerskap øker risikoen for jernmangel (Caspersen et al., 2021). Kilder til jern i kostholdet er blant annet grove kornprodukter, kjøtt, egg, og grønne bladgrønnsaker.

I Den norske mor, far og barnundersøkelsen fant man at 44 prosent av de gravide hadde lave eller tomme jernlagre (plasma ferritin < 30 ug/l) (Caspersen et al., 2021; Hagve, Lilleholt, & Svendsen, 2013). I mange land blir alle gravide anbefalt å ta tilskudd med jern. I Norge anbefales jerntilskudd ut fra en vurdering av den enkeltes jernlagre etter rutinemessig måling av jernlager i blodet (serum ferritin) tidlig i svangerskapet (Helsedirektoratet, 2021b). 

Jod: Helsedirektoratet anbefaler at gravide kvinner får i seg 175 mikrogram jod daglig. For de som ikke har et tilstrekkelig inntak gjennom kostholdet, er det anbefalt å ta et tilskudd på 150 mikrogram daglig (Helsedirektoratet, 2018).

En rapport fra Nasjonalt råd for ernæring peker på at de fleste unge kvinner har for lavt jodinntak (Nasjonalt råd for ernæring, 2016). Dette er særlig bekymringsfullt fordi forsking tyder på at selv mild og moderat jodmangel kan ha negative konsekvenser for utviklingen av hjernen til barnet dersom kvinnen blir gravid.  Det er viktig at kvinnen har god jodstatus allerede før hun blir gravid. Se faktaboks om jod.

Folat: Folat er et B-vitamin som er spesielt viktig før og i starten av graviditeten. Tilskudd av folat kan forebygge ryggmargsbrokk og andre lignende alvorlige medfødte misdannelser (De-Regil, Fernandez-Gaxiola, Dowswell, & Pena-Rosas, 2010). Tallet på barn som blir født med ryggmargsbrokk kan trolig reduseres dersom alle kvinner tar folattilskudd allerede før de blir gravide, og fortsetter med det i starten av svangerskapet.

Helsedirektoratet anbefaler at kvinner som planlegger å bli gravide, eller som kan regne med å bli gravide, tar et tilskudd på 400 µg folat daglig. Tilskuddet bør tas siste måneden før graviditet og de første 2–3 månedene i graviditeten (HelseNorge.no, 2021a; Helsedirektoratet, 2021a).

Tall fra Medisinsk fødselsregister viser at det i 2020 kun var 42 prosent av norske kvinner som tok tilskudd av folat før de blir gravide (Folkehelseinstituttet, 2021).

Sosiale forskjeller 

Sammenliknet med grupper som har høyere sosioøkonomisk posisjon, har befolkningsgrupper med lavere utdanning og yrkesposisjon:

  • Høyere inntak av sukkerholdig drikke og salt mat (Abel & Totland, 2021; E. Dahl, Bergsli, & van der Wel, 2014; Totland et al., 2013).
  • Lavere inntak av frukt, bær og grønnsaker (Abel & Totland, 2021; E. Dahl et al., 2014).

Blant gravide som deltok i Den norske mor, far og barn-undersøkelsen hadde kvinner med lang utdanning og høy inntekt sunnere kosthold, definert som høyere inntak av blant annet grønnsaker, frukt og bær, nøtter, vegetabilske oljer, vann som tørstedrikk og grove kornprodukter. De spiste også mindre av bearbeidede kjøttprodukter som pølser og hamburgere, hvitt brød, pizza og taco. ( (Englund-Ögge et al., 2014). Kvinner med lang utdanning fullammer lengre enn kvinner med kort utdanning (Helsedirektoratet, 2014a) (Bjørset, Helle, Hillesund, & Øverby, 2018; Bærug et al., 2017).

Næringsstoffer mange får for lite av

Enkelte grupper i befolkningen kan av ulike grunner stå i fare for å få i seg for lite av enkelte næringsstoffer, blant annet jod og D-vitamin. Et eget tiltakspunkt i Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold er å sikre at befolkningen har et tilfredsstillende inntak av jod og D-vitamin.

D-vitamin

I fravær av sollys om vinteren vil de færreste klare å dekke sitt behov for D-vitamin gjennom kosten alene uten å ta tilskudd. I befolkningsbaserte helseundersøkelser fra Norge hadde nesten halvparten av hjemmeboende eldre i alderen 65-79 år vitamin D-mangel (serumnivåer under 50 nmol/l) (Cashman et al., 2016; Holvik et al., 2013). D-vitaminmangel synes ikke å være mer utbredt i Nord-Norge enn i Sør-Norge. Dette tyder på at tradisjoner for inntak av fiskemåltider, bruk av kosttilskudd og solings-/reisevaner kan kompensere for å bo ved høye breddegrader\.

Kostholdsundersøkelsene fra 2015-2016 tyder på at inntaket av D-vitamin blant småbarn, barn og unge er nærmere anbefalingene når kosttilskudd (som vitamintilskudd, inkludert tran) blir inkludert i beregningene (Hansen et al., 2016; Hansen et al., 2017). Barn og ungdom av foreldre med innvandrerbakgrunn fra Asia, Afrika og Midtøsten er risikogrupper for D-vitaminmangel (Helsedirektoratet, 2015b; Holvik, Brunvand, Brustad, & Meyer, 2008; Madar, Stene, & Meyer, 2009; Nasjonalt råd for ernæring, 2018). Spesielt for disse gruppene kan kosttilskudd være nødvendig for å klare å dekke D-vitaminbehovet. Særlig er det behov for tilskudd dersom barna ikke spiser fisk og ikke margarin, smør og melk som er tilsett D-vitamin, se faktaboksen.

Det er satt i verk tiltak for å forebygge vitamin D-mangel hos sped- og småbarn. En ordning med gratis utdeling av D-vitamindråper til spedbarn født av foreldre med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn (med bakgrunn fra Afrika, Asia etc.), ble innført etter 2006 på bakgrunn av en rapport fra Nasjonalt råd for ernæring (2006). Målet var å forebygge D-vitaminmangel/rakitt i denne gruppen. I regi av Helsedirektoratet får spedbarn mellom 0 og 6 måneder født av foreldre med bakgrunn fra Afrika, Asia, Sør- og Mellom-Amerika tilbud om vitamin D-spray gratis på helsestasjonen. I tillegg er morsmelkerstatning og industriframstilt barnegrøt tilsatt vitamin D, og helsesykepleiere gjør et betydelig informasjonsarbeid for å forebygge vitamin D-mangel. Tall fra 2015 tyder på at vitamin D-status blant barn med innvandrerbakgrunn ser ut til å ha bedret seg noe over tid (Madar, Gundersen, Haug, & Meyer, 2017; Meyer, Skram, Berge, Madar, & Bjorndalen, 2017)

En nasjonal analyse basert på Norsk pasientregister viste lav forekomst av diagnostisert D-vitaminmangel i form av rakitt blant barn i Norge, med totalt 42 tilfeller i femårsperioden 2008-2012. Nesten alle hadde ikke-vestlig innvandrerbakgrunn (Meyer et al., 2017).

Ungdom uten innvandrerbakgrunn har også risiko for D-vitaminmangel. Måling av blodverdier hos ungdom i Tromsø viste at over halvparten av 16-åringene hadde lav D-vitaminstatus. Tre fjerdedeler hadde vitamin D-mangel (under 50 nmol/l) og en fjerdedel hadde klar mangel (under 25 nmol/l) (Cashman et al., 2016).

D-vitaminmangel

  • D-vitaminmangel påvirker utvikling og vedlikehold av skjelettet. Alvorlig mangel gir rakitt hos barn og osteomalasi hos voksne.
  • Lave nivåer av D-vitamin er en risikofaktor for osteoporose (beinskjørhet) hos eldre (se kapittelet Muskel- og skjeletthelse ).
  • Lav D-vitaminstatus er forbundet med høyere dødelighet (Chowdhury et al., 2014).
  • I mange tilfeller kan D-vitaminmangel være en markør for dårlig helse og er ikke direkte årsak til sykdom.
  • Forstadier til D-vitamin blir dannet i huden i sommerhalvåret.
  • I kostholdet er det bare fet fisk som har et naturlig høyt innhold av D-vitamin.
  • Smør, margarin,noen typer melk, brød, pålegg, yoghurt og fruktjuice kan bli tilsatt D-vitamin.
  • Anbefalt daglig inntak av D-vitamin er 10 µg per dag (20 µg/dag for eldre over 75 år).
  • Tilskudd av D-vitamin bør tas hele året dersom man får lite sollys om sommeren (Nasjonalt råd for ernæring, 2018).
  • Morsmelkernærte spedbarn bør få D-vitamintilskudd fra ca. én ukes alder i form av D-vitamindråper eller annet egnet tilskudd for spedbarn, slik at inntaket av D-vitamin blir tilstrekkelig. Helsedirektoratet anbefaler ikke tran i første leveår. Barn som er fullernært på morsmelkerstatning, trenger ikke å få tilskudd med vitamin D, siden morsmelkerstatning er tilsatt D-vitamin. For barn som får delvis morsmelk og delvis morsmelkerstatning, kan mengde D-vitamintilskudd reduseres (Helsedirektoratet, 2021e).

Jern

Jern er spesielt viktig for oksygentransporten i blodet, men har også en rekke andre funksjoner i kroppen. Jernmangel i de to første leveårene er forbundet med forsinket mental og motorisk utvikling  (World Health Organization (WHO), 2001).

Hos unge jenter øker jernbehovet når de kommer i puberteten, og menstruasjonen fører til et økt jerntap fra kroppen. Hos noen fortsetter høydeveksten etter at menstruasjonen har kommet, og dette øker jernbehovet enda mer. Gjennomsnittlig alder for første menstruasjon i Norge er 13,2 år (Júlíusson, Bjørndalen, Bjerknes, & Veimo, 2009). Jernmangel rammer en stor andel kvinner i fruktbar alder (Hagve et al., 2013).

Om lag en tredjedel av norske kvinner i fertil alder har lave eller tomme jernlagre, 15 prosent har tomme jernlagre (ferritinnivå < 12 mg/l), og 3 prosent har jernmangelanemi (Borch-Iohnsen, Sandstad, & Åsberg, 2005). Hos norske barn er det påvist jernmangelanemi hos 2-10 prosent av ettåringer (avhengig av definisjon) (Hay, 2015). Bakgrunnen for jernmangel kan være lite jern i kosten, underliggende sykdom, menstruasjonsblødninger, tette graviditeter eller manglende opptak fra tarmen. For barn er årsaken vanligvis for lite jern i kosten.

Andre risikogrupper for jernmangel er eldre, blodgivere og personer som spiser lite. Også barn av foreldre med innvandrerbakgrunn fra Afrika og Asia har høyere risiko (Hagve et al., 2013). 

Les mer om jernmangel på helsenorge.no

Jod

Lavt jodinntak er vanlig blant norske kvinner. Mer enn halvparten av deltakerne i Den norske mor og barn-undersøkelsen fikk i seg mindre jod enn anbefalt (Haugen, Brantsaeter, Alexander, & Meltzer, 2008). Årsaken er at mange kvinner spiser lite melk og melkeprodukter med jod (melk, yoghurt og brunost) og/eller sjømat og heller ikke tar kosttilskudd med jod. Nye studier bekrefter utilstrekkelig jodinntak hos gravide (Berg et al., 2017; Henjum et al., 2018), ammende kvinner (Henjum et al., 2017), unge kvinner, eldre og veganere (Brantsæter et al., 2018). Inntaket av jod var tilstrekkelig hos småbarn og unge fordi de drakk melk (Brantsæter et al., 2018).

Voksne menn har derimot tilnærmet tilstrekkelig jodinntak, viser tidligere kostholdsundersøkelser (Norkost 2 og Norkost 3) (Nasjonalt råd for ernæring, 2016). En analyse av jodinntak og jodutskillelse i 24-timersurin blant voksne somaliske menn og kvinner i Oslo tyder på mild jodmangel i denne gruppen i henhold til kriteriene fra Verdens helseorganisasjon (Madar, Meltzer, Heen, & Meyer, 2018).

Helsedirektoratet og Mattilsynet har satt i gang et arbeid for å vurdere økt jodtilsetting i bordsalt og salt i brødproduksjon. 

Jodmangel

Jod er helt sentralt for utviklingen av nervesystemet og hjernen hos fosteret og små barn og for energiomsetningen gjennom hele livet. I tillegg til gravide og spedbarn er derfor unge kvinner en spesielt sårbar gruppe når det gjelder jodmangel (VKM et al., 2020).  

Jodmangel og struma var vanlig blant barn og voksne i innlandet i Norge fram til 1950-tallet. Årsaken var lavt jodinntak over lang tid. Da kyr begynte å få kraftfôr beriket med jod, ble det også høyere jodinnhold i melken, og struma forsvant som folkesykdom.

De viktigste kildene til jod i kostholdet i dag er melk og melkeprodukter, fisk og fiskeprodukter, spesielt hvit fisk, og egg (L. Dahl, Johansson, Julshamn, & Meltzer, 2004). Alle andre matvaregrupper (med unntak av tang og tare) inneholder lite jod. Jodert salt har ikke betydning for jodinntaket i Norge fordi jodkonsentrasjonen i beriket salt er svært lav.

Anbefalt daglig jodinntak er 150 µg/dag for voksne, 175 µg/dag for gravide og 200 µg/dag for ammende (Helsedirektoratet, 2014b). Det totale daglige jodinntaket bør ikke overskride 600 µg/dag. Tørket tang- og taretilskudd bør brukes med varsomhet, fordi jodinnholdet kan være svært høyt i slike produkter (Helsedirektoratet, 2018).

Alle som ikke får i seg nok melkeprodukter og fisk, spesielt hvit fisk, bør ta tilskudd som inneholder jod. Det gjelder spesielt kvinner som planlegger å bli gravide (Nasjonalt råd for ernæring, 2016).

Både alvorlig og moderat jodmangel er et ernæringsproblem i mange land. Jodmangel i svangerskapet er årsak til nedsatt mental utvikling hos barn, men tallet på land med alvorlig jodmangel er redusert betydelig de siste 30 årene. Europa er fremdeles den regionen i verden med høyest forekomst av moderat jodmangel (Velasco, Bath, & Rayman, 2018).

Les også: Fakta om jod 

Norsk kosthold i et internasjonalt perspektiv

Tidligere har det vært vanskelig å sammenlikne kosthold mellom land på grunn av ulike metoder for datainnsamling og liten standardisering. I dag er samordningen kommet langt innen Europa, og en rekke sammenlignende studier kommer trolig til å bli publiserte i årene framover.

Så langt har de viktigste sammenlignende studiene kommet fra den store EPIC-studien (The European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition), der ti ulike land deltar. Her har en kunnet bruke same metodikk for å studere forskjeller i kostmønster mellom europeiske land.

Data fra 2002 og 2010 viser at folk i de skandinaviske landene skiller seg fra land lengre sør i Europa ved at de her i nord har et mye høyere forbruk av kaffe og margarin. Det norske kostholdet karakteriseres også ved høyt inntak av sukkerholdig drikke, poteter og fisk, særlig mager fisk. Inntaket av frukt, grønnsaker, vegetabilske oljer og belgvekstar er blant det laveste i Europa (Navarrete-Munoz et al., 2016; Zamora-Ros et al., 2018)

Internasjonalt er det økende interesse for det nordiske kostholdet - «The New Nordic Diet». Dette kostholdet blir vurdert å være bra for helsen, miljøvennlig og smakfullt. Kostholdet inneholder sunne matvarer som kan dyrkes i det nordiske klimaet, som fullkorn, rotgrønnsaker, kål, bær, noen sorter frukt, poteter, samt rapsolje, fisk og vilt (Bjørnarå et al., 2015).

Kosthold og psykisk helse

Vi vet mer om sammenhengen mellom kosthold og fysisk helse enn om kosthold og psykisk helse, men kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig til å hevde at kostrådene som er utformet for å bedre den fysiske helsen, også kan bidra til bedre den psykisk helsen (Folkehelseinstituttet, 2017b).

Kostholdet kan påvirke den psykiske helsa gjennom biologiske mekanismer. Resultater fra Den norske mor, far og barn-undersøkelsen viser at mødres kosthold før og under svangerskapet har betydning for barnet nevrologiske utvikling (Borge et al., 2021; Borge et al., 2019).

I tillegg kan kostholdet og forholdet til mat og måltider påvirke psykologiske og sosiale forhold, slik som trivsel, sosialt fellesskap og mestring.

Trivsel og matglede

Kosthold er mer enn næringsstoffer og energibalanse. Kosthold er også mat- og måltidsglede (Helse- og omsorgsdepartementet, 2017, 2018).

Trivsel ved måltidene har betydning for at barn og unge skal kunne etablere gode kost- og måltidsvaner. For barn og unge er det også viktig at foreldre og andre voksne stimulerer til å smake på forskjellig mat, slik at de blir inspirert til å spise variert (Helse- og omsorgsdepartementet, 2017). Mat og måltider er en arena for sosialt samvær, samspill, fellesskap, gode opplevelser, og måltidsglede. Å planlegge og lage mat kan også være en hyggelig aktivitet å gjøre sammen, der barna kan utforske ulike smaker, oppleve mat fra andre kulturer og oppleve samarbeid og mestring (Kunnskapsdepartementet, 2019-2020)

Mat- og måltidsglede har stor betydning for mennesker i alle livsfaser, både for friske og for menneske med sykdom og helseplager (Helse- og omsorgsdepartementet, 2017).

Stortingsmeldingen Leve hele livet – En kvalitetsreform skal legge til rette for at kommuner, helseforetak og andre iverksetter gode løsninger innen et aldersvennlig Norge, aktivitet og felleskap, mat og måltider, helsehjelp og sammenheng. De kommunene som omstiller seg i tråd med reformen, blir prioritert innenfor en rekke relevante tilskuddsordninger fra og med 2021.

Regjeringen publiserte i mai-21 en nasjonal strategi for godt kosthold og ernæring hos eldre på sykehjem og som mottar hjemmetjenester. Strategien skal bidra til å understøtte og forsterke gjennomføringen av innsatsområdet mat og måltider i Leve hele livet gjennom å legge vekt på systematisk ernæringsarbeid, kompetanse og en mat- og ernæringsoppfølging som er tilpasset brukernes behov og ønsker. Målet er å bidra til gode måltidsopplevelser og redusert underernæring.

Et godt måltid innebærer også å legge til rette for fellesskap om mat og måltid for de som ønsker det. Den Nasjonale Folkehelseundersøkelsen viste at hele 38 prosent av kvinner 75 år og eldre oppga at de sjelden spiser sammen med andre (to ganger i uken eller sjeldnere).  18 prosent av mennene på samme alder oppga det samme (Abel & Totland, 2021).

Kosthold, miljø og klima

Miljø- og klimadimensjonen ved matproduksjon og -forbruk er i dag blitt en faktor som motiverer mange til å spise mindre kjøtt, og for noen, å fjerne alle animalske matvarer fra kostholdet.

Den globale matproduksjonen bidrar til høye klimagassutslipp og kan forverre naturmiljøet gjennom avskoging, erosjon, redusert biologisk mangfold og redusert nivå av grunnvann. Hvilke matvarer vi velger å kjøpe, påvirker utviklingen direkte (Kunnskapsdepartement, 2019-2020).

Nasjonalt råd for ernæring publiserte en rapport i november 2017 der de norske kostrådene ble vurdert i et bærekraftperspektiv (Nasjonalt råd for ernæring, 2017). En viktig konklusjon var at det er stor overlapp mellom det kostholdet som er best for helsen og det kostholdet som er best for klima og miljø.

Rapporten anbefaler følgende for de nasjonale kostrådene: øke rådet om frukt og grønnsaker fra fem til sju porsjoner om dagen, opprettholde rådet om høyt forbruk av fullkornsprodukter, gjerne gi råd om å inkludere mer belgvekster (erter, bønner og linser) i kostholdet og gjerne redusere inntaket av rødt kjøtt. Anbefalingene i rapporten er på linje med hva andre land har kommet fram til, land som har lagt bærekraft inn som en del av grunnlaget for offisielle kostråd.

Noen velger å svare på miljøutfordringene ved å gå over til et vegetarisk kosthold. Et variert sammensatt vegetarisk kosthold kan være like sunt som et kosthold i tråd med kostrådene. Veganere, det vil si personer om utelukker alle animalske produkter fra kostholdet, bør imidlertid ha god kostholdskunnskap for å sikre tilstrekkelig inntak av protein, kalsium, sink, jod og vitamin B2 og B12. Helsenorge.no har mer informasjon om vegetarisk kosthold.

I den nasjonale folkehelseundersøkelsen oppga 62 prosent at de hadde gjort endringer for å få et mer bærekraftig eller miljøvennlig kosthold de siste tre årene. Oftere vegetarisk middag, redusert kjøttinntak og mer lokalmat var blant tiltakene som ble rapportert. Det var betydelig større andel blant yngre som hadde gjort store endringer, og 18 prosent av kvinnene mellom 18 og 24 år svarte at de hadde gjort slike endringer i stor eller svært stor grad (Abel og Totland, 2021).

Figur 7: Andel som oppga at de «i stor grad» eller «i svært stor grad» hadde endret kostholdet i løpet av de siste 3 årene i mer bærekraftig/miljøvennlig retning etter kjønn og alder. Blå stiplet linje indikerer andelen blant alle voksne 18 år +. Kilde: Den nasjonale folkehelseundersøkelsen/FHI.
Figur 7: Andel som oppga at de «i stor grad» eller «i svært stor grad» hadde endret kostholdet i løpet av de siste 3 årene i mer bærekraftig/miljøvennlig retning etter kjønn og alder. Blå stiplet linje indikerer andelen blant alle voksne 18 år +. Kilde: Den nasjonale folkehelseundersøkelsen/FHI.

Innen slutten av 2022 vil det komme nye nordiske ernærings- og kostanbefalinger (Helsedirektoratet, 2021c). Disse vil danne grunnlaget for en oppdatering av de enkelte nordiske lands anbefalinger. Dette er sjette gang Nordisk ministerråd støtter utarbeidelsen av slike felles nordiske råd, men for første gang har de denne gangen krevd at bærekraft skal inkorporeres i  rådene. Dette vil få betydning for hvordan nasjonale, norske kostråd ser ut i fremtiden.

Utfordringer for folkehelsen

Vi lever i et samfunn som legger til rette for fysisk inaktivitet og som har et stort og fristende mattilbud. Dette er to forhold som øker risikoen for usunt kosthold, overvekt og fedme. Barn og unge er spesielt utsatt og prisgitt omgivelsene; familien, barnehagen, skolen og nærmiljøet.

Regjeringen har sluttet seg til WHO sine mål om å redusere forekomsten av ikke-smittsomme sykdommer innen 2025. Dette gjelder hjerte- og karsykdom, kreft, kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) og diabetes. To av målene er å redusere saltinntaket med 30 prosent og fysisk inaktivitet med 10 prosent sammenlignet med 2010 (Folkehelseinstituttet, 2017a). Et annet mål er å stanse økningen i diabetes, overvekt og fedme blant ungdom og voksne.

WHO anbefaler avgifter på sukkervarer som et effektivt virkemiddel for å redusere inntaket av tilsatt sukker og redusere sosiale ulikheter i helse. Norge har hatt avgifter på brus, mineralvann, godteri og sjokolade siden 1920-tallet, men disse avgiftene avvikles i 2021 som et tiltak for å redusere grensehandelen. Det gjenstår å se hvilke konsekvenser billigere produkter vil ha for nordmenns sukkerinntak.

Det er behov for nye kostholdsundersøkelser for å følge med på kostholdet til barn, unge, voksne og eldre. Blant annet mangler vi kunnskap om kostholdet blant førskolebarn i ulike sosioøkonomiske grupper, inkludert innvandrergrupper.

Når det gjelder 4-åringer, var det bare ett av fem inviterte barn (20 prosent, 399 deltakere) som deltok i Ungkost 3-undersøkelsen i 2016, som er den nyeste kostholdsundersøkelsen i denne aldersgruppen (Hansen et al., 2017).

FNs bærekraftmål nummer to handler om å sikre nok, trygg og sunn mat til alle. Norge har et stort og godt offentlig apparat som sikrer trygg mat til befolkningen, og tilbudet av mat er rikelig og variert så sant kjøpekraften er til stede. Likevel er vi sårbare fordi mer enn halvparten av maten vi kjøper, er importert. Dette legger beslag på store ressurser, både landarealer og vann, i deler av verden som trues av redusert produksjon på grunn av klimaendringene. Dette er noe av bakgrunnen for den offentlige debatten om å øke selvforsyningsgraden vår.

Datagrunnlag                                                                    

Kunnskap om kostholdet er henta fra flere kilder:

Norsk matforsyningsstatistikk

Den årlige rapporten Utviklingen i norsk kosthold som utgis av Helsedirektoratet, er særlig basert på tall for landets matforsyning. Matforsyningstallene er basert på statistikk over import, eksport, produksjon og omsetning av matvarer. De viser matmengdene som står til rådighet for hele befolkningen på engrosnivå. Matmengdene som registreres i matforsyningsstatistikken er høyere enn tilsvarende tall i forbruksundersøkelsene og i kostholdsundersøkelsene.

Nasjonale kostholdsundersøkelser på individnivå. Slike undersøkelser er gjennomført i landsrepresentative utvalg. Det vanlige inntaket av mat og drikke for den enkelte deltager blir registrert på detaljert nivå, som gjør det mulig å næringsberegne inntaket. De gir informasjon om inntaket av ulike matvarer og næringsstoffer er i samsvar med anbefalingene for ulike aldersgrupper, utdanningsgrupper, kvinner og menn:

  • Spedbarn: undersøkelse om amming og spedbarns kosthold (Spedkost). Den tredje nasjonale kostholdsundersøkelsen blant spedbarn ved 6 og 12 måneders alder ble gjennomført 2018-2019 (Myhre et al., 2020; Paulsen et al., 2020). Metoden som ble brukt, var nettbasert og papirbasert matvarefrekvensskjema. Deltakelsen var 73 % (2182 deltagere) ved 6 md. og 66 % (1966 deltagere) ved 12 md.
  • Småbarn: Den tredje nasjonale kostholdsundersøkelsen blant 2 år gamle barn, Småbarnskost, ble gjennomført våren 2019 (Astrup et al., 2020). Metoden som ble brukt var nettbasert og papirbasert matvarefrekvensskjema. Deltakelsen var 47 % (1417 deltagere).
  • Barn og unge: Den tredje nasjonale kostholdsundersøkelsen blant barn og ungdom (Ungkost 3) ble gjennomført i 2015 blant skoleelever i 4. og 8. klasse, det vil si 9- og 13-åringer (Hansen et al., 2016), og i 2016 blant 4-åringar ( Hansen et al., 2017).
    Metoden som ble brukt, var en fire dagers internettbasert matdagbok. Deltakelsen var 55 prosent (n=636) blant fjerdeklassinger, 53 prosent (n=687) blant åttendeklassinger, men bare 20 prosent (n=399) for fire år gamle barn.
  • Voksne: Den tredje nasjonale kostholdsundersøkelsen blant voksne (Norkost 3) ble gjennomført i 2010-11 i aldersgruppen 18-70 år med 37 prosent deltakelse (n=1787) (Helsedirektoratet, 2012b). Metoden som ble brukt, var to 24-timers kostintervju og et matvaretendens-skjema. En oppdatering, Norkost 4, er under planlegging. Resultatene forventes i 2023.
  • Den nasjonale folkehelseundersøkelsen er en web-basert, årlig, landsrepresentativ spørreundersøkelse fra Folkehelseinstituttet om helse, trivsel og levevaner som ble gjennomført første gang i 2020. Undersøkelsen inneholder en rekke spørsmål om kosthold (Abel & Totland, 2021). Totalt 8852 personer i alderen 18-92 år fra hele landet deltok i 2020, og deltakerprosenten var på 38 %.
  • Det har blitt gjennomført flere store helseundersøkelser i Norge der det er blitt analysert næringsstoffer i blod, urin eller andre kroppsvev. I de siste helseundersøkelsene i Tromsø og Nord-Trøndelag ble det undersøkt for D-vitamin i blodet og natrium (salt) i urinen hos et utvalg av deltakerne. Måling av natrium i døgnurin er en internasjonalt akseptert og anbefalt metode for å få et mål på saltinntaket. I den sjuende Tromsø-undersøkelsen i 2015-2016 ble det samlet inn døgnurin i et tilfeldig utvalg på om lag 500 personer. Dette var et delprosjekt i Tromsøundersøkelsen og ble gjennomført av Folkehelseinstituttet, se avsnittet om salt. I Den norske mor, far og barn-undersøkelsen har det også blitt analysert vitaminer og mineraler i et utvalg av deltakerne.

Det er verdt å merke seg at i alle kostholdsundersøkelsene var utdanningsnivået hos de som deltok, høyere enn gjennomsnittet i befolkningen. Det betyr at resultatene ikke gir et fullstendig bilde av befolkningens kosthold, og at det antakeligvis er en overrepresentasjon av personer med et mer gunstig kosthold som svarer. Mulige svakheter ved kostholdsundersøkelser er også at det er en generell tendens til å rapportere litt sunnere eller gunstigere kosthold enn virkeligheten (Abel & Totland, 2021).

Referanser

Abel, M. H., & Totland, T. H. (2021). Kartlegging av kostholdsvaner og kroppsvekt hos voksne i Norge basert på selvrapportering. Resultater fra Den nasjonale folkehelseundersøkelsen 2020 (ISBN 978-82-8406-195-5). Oslo: Folkehelseinstituttet.

Abel, M. H., Totland, T. H., & Gulseth, H. L. (2021). Nordmenns handel av sjokolade, godteri og alkoholfrie drikkevarer i utlandet  – En kartlegging av relevante kilder til informasjon om grensehandel og internetthandel fra utlandet, samt resultater fra en landsdekkende spørreundersøkelse i oktober 2020. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet fra https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2021/notat-om-grensehandel-og-internetthandel-2020.pdf

Astrup, H., Myhre, J. B., Andersen, L. F., & Kristiansen, A. L. (2020). Småbarnskost 3. Landsomfattende undersøkelse av kostholdet blant 2-åringer i Norge  Oslo: Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo.

Berg, V., Nost, T. H., Skeie, G., Thomassen, Y., Berlinger, B., Veyhe, A. S., . . . Hansen, S. (2017). Thyroid homeostasis in mother-child pairs in relation to maternal iodine status: the MISA study. Eur J Clin Nutr, 71(8), 1002-1007.

Bjørnarå, H. B., Hillesund, E. R., Torstveit, M. K., Stea, T. H., Øverby, N. C., & Bere, E. (2015). An assessment of the test-retest reliability of the New Nordic Diet score. Food Nutr Res, 59, 28397.

Bjørset, V. K., Helle, C., Hillesund, E. R., & Øverby, N. C. (2018). Socio-economic status and maternal BMI are associated with duration of breast-feeding of Norwegian infants. Public Health Nutr, 21(8), 1465-1473.

Borch-Iohnsen, B., Sandstad, B., & Åsberg, A. (2005). Iron status among 3005 women aged 20-55 years in Central Norway: the Nord-Trondelag Health Study (the HUNT Study). Scand.J.Clin.Lab.Invest., 65(1), 45-54.

Borge, T. C., Biele, G., Papadopoulou, E., Andersen, L. F., Jacka, F., Eggesbø, M., . . . Brantsæter, A. L. (2021). The associations between maternal and child diet quality and child ADHD - findings from a large Norwegian pregnancy cohort study. BMC Psychiatry, 21(1), 139.

Borge, T. C., Brantsæter, A. L., Caspersen, I. H., Meltzer, H. M., Brandlistuen, R. E., Aase, H., & Biele, G. (2019). Estimating the Strength of Associations Between Prenatal Diet Quality and Child Developmental Outcomes: Results From a Large Prospective Pregnancy Cohort Study. Am J Epidemiol, 188(11), 1902-1912.

Brantsæter, A. L., Knutsen, H. K., Johansen, N. C., Nyheim, K. A., Erlund, I., Meltzer, H. M., & Henjum, S. (2018). Inadequate Iodine Intake in Population Groups Defined by Age, Life Stage and Vegetarian Dietary Practice in a Norwegian Convenience Sample. Nutrients, 10(2).

Bærug, A., Laake, P., Løland, B. F., Tylleskär, T., Tufte, E., & Fretheim, A. (2017). Explaining socioeconomic inequalities in exclusive breast feeding in Norway. Arch Dis Child, 102(8), 708-714.

Cashman, K. D., Dowling, K. G., Škrabáková, Z., Gonzalez-Gross, M., Valtueña, J., De Henauw, S., . . . Kiely, M. (2016). Vitamin D deficiency in Europe: pandemic? Am J Clin Nutr, 103(4), 1033-1044.

Caspersen, I. H., Iglesias-Vázquez, L., Abel, M. H., Brantsæter, A. L., Arija, V., Erlund, I., & Meltzer, H. M. (2021). Iron status in mid-pregnancy and associations with interpregnancy interval, hormonal contraceptives, dietary factors and supplement use. Br J Nutr, 1-11.

Chowdhury, R., Kunutsor, S., Vitezova, A., Oliver-Williams, C., Chowdhury, S., Kiefte-de-Jong, J. C., . . . Franco, O. H. (2014). Vitamin D and risk of cause specific death: systematic review and meta-analysis of observational cohort and randomised intervention studies. Bmj, 348, g1903.

Dahl, E., Bergsli, H., & van der Wel, K. A. (2014). Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt (Hovedrapport). Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus. Hentet fra http://www.hioa.no/Forskning-og-utvikling/Hva-forsker-HiOA-paa/Forskning-og-utvikling-ved-Fakultet-for-samfunnsfag/Sosialforsk/Sosiale-ulikheter-i-helse/Hovedrapport

Dahl, L., Johansson, L., Julshamn, K., & Meltzer, H. M. (2004). The iodine content of Norwegian foods and diets. Public Health Nutr, 7(4), 569-576.

De-Regil, L. M., Fernandez-Gaxiola, A. C., Dowswell, T., & Pena-Rosas, J. P. (2010). Effects and safety of periconceptional folate supplementation for preventing birth defects. Cochrane Database Syst Rev, (10), Cd007950.

Englund-Ögge, L., Brantsæter, A. L., Sengpiel, V., Haugen, M., Birgisdottir, B. E., Myhre, R., . . . Jacobsson, B. (2014). Maternal dietary patterns and preterm delivery: results from large prospective cohort study. Bmj, 348, g1446.

Folkehelseinstituttet. (2017a). Indikatorer for ikke-smittsomme sykdommer (NCD) [nettpublikasjon]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet fra https://www.fhi.no/nettpub/ncd/sammendrag/langt/

Folkehelseinstituttet. (2017b). Kostholdets betydning for fysisk og psykisk helse - ny kunnskap. [rapport]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet fra https://www.fhi.no/publ/2017/kostholdets-betydning-for-fysisk-og-psykisk-helse-ny-kunnskap/

Folkehelseinstituttet. (2018). Ti store folkehelseutfordringer i Norge. Hva sier analyse av sykdomsbyrde? . Oslo. Hentet fra https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2019/ti-store-folkehelseutfordringer-notat-2019.pdf

Folkehelseinstituttet (2021). Medisinsk fødselsregister - statistikkbank.Bergen: Folkehelseinstituttet. Hentet June 8, 2021, fra http://statistikkbank.fhi.no/mfr/

Forbrukerrådet. (2020). Innhold og merking av fruktpuréer og fruktgummi til sped- og småbarn. En gjennomgang av barnemat i dagligvarebutikker. Oslo: Forbrukerrådet

Giezenaar, C., Chapman, I., Luscombe-Marsh, N., Feinle-Bisset, C., Horowitz, M., & Soenen, S. (2016). Ageing Is Associated with Decreases in Appetite and Energy Intake--A Meta-Analysis in Healthy Adults. Nutrients, 8(1).

Hagve, T. A., Lilleholt, K., & Svendsen, M. (2013). Jernmangelanemi-tolking av biokjemiske og hematologiske funn. Tidsskr Nor Laegeforen, 133(2), 161-164.

Hansen, L. B., Myhre, J. B., & Andersen, L. F. (2017). UNGKOST 3. Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant 4-åringer i Norge, 2016. Universitetet i Oslo

Hansen, L. B., Myhre, J. B., Johansen, A. M. W., Paulsen, M. M., & Andersen, L. F. (2016). UNGKOST 3. Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant elever i 4. - og 8. klasse i Norge, 2015. Universitetet i Oslo Hentet fra https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/ungkost-rapport-24.06.16.pdf

Haugen, M., Brantsaeter, A. L., Alexander, J., & Meltzer, H. M. (2008). Dietary supplements contribute substantially to the total nutrient intake in pregnant Norwegian women. Ann Nutr Metab, 52(4), 272-280.

Hay, G. (2015). Iron, folate and cobalamin status in infants and toddlers. A longitudinal study of Norwegian children 0-2 years. . University of Oslo, Oslo.

Helse- og omsorgsdepartementet. (2014). Forskrift om transfettsyrer i næringsmidler.  Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet Hentet fra https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2014-01-16-34.

Helse- og omsorgsdepartementet. (2017). Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold 2017-2021 [rapport]. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/fab53cd681b247bfa8c03a3767c75e66/handlingsplan_kosthold_2017-2021.pdf

Helse- og omsorgsdepartementet. (2018). Meld. St. 15 (2017 – 2018) Leve hele livet En kvalitetsreform for eldre. Oslo. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-15-20172018/id2599850/

Helse- og omsorgsdepartementet. (2021). Nasjonal strategi for godt kosthold og ernæring hos eldre i sykehjem og som mottar hjemmetjenester - God og riktig mat hele livet. Oslo: Regjeringen.

Helsedirektoratet. (2012a). Kosthåndboken: veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. Oslo: Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet. (2012b). Norkost 3. En landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i Norge i alderen 18 - 70 år, 2010-11. [rapport]. Oslo: Helsedirektoratet. Hentet fra https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/norkost-3-en-landsomfattende-kostholdsundersokelse-blant-menn-og-kvinner-i-norge-i-alderen-1870-ar-201011

Helsedirektoratet. (2014a). Amming og spedbarns kosthold: Landsomfattende undersøkelse 2013. Oslo, Norway: Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet. (2014b). Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet [rapport]. (IS-2170). Oslo, Norge: Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/kostrad/helsedirektoratets-kostrad/

Helsedirektoratet (2015a). Næringsstoffanbefalinger – energi, karbohydrater, fett, protein, vitaminer, mineraler.Oslo: Helsedirektoratet. Hentet 30/3, 2016, fra https://helsedirektoratet.no/folkehelse/kosthold-og-ernering/neringsstoffanbefalinger-energi-karbohydrater-fett-protein-vitaminer-mineraler

Helsedirektoratet. (2015b). Utviklingen i norsk kosthold. Oslo: Helsedirektoratet. Hentet fra https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1021/Utviklingen-i-norsk-kosthold-2015-IS-2382.pdf

Helsedirektoratet (2016a).. Kostråd fra Helsedirektoratet. [nettside]. Oslo: Helsedirektoratet. Hentet 15. november 2017, fra https://helsedirektoratet.no/folkehelse/kosthold-og-ernering/kostrad-fra-helsedirektoratet

Helsedirektoratet. (2016b). Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd (IS-2451). Oslo: Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/samfunnsgevinster-av-a-folge-helsedirektoratets-kostrad/Samfunnsgevinster%20av%20%C3%A5%20f%C3%B8lge%20Helsedirektoratets%20kostr%C3%A5d.pdf/_/attachment/inline/aedaf6ba-fa35-4fcf-9e86-cb936ca6ccb4:f43531d1bb8588d090ee55b5d46ddeb4b2da6b23/Samfunnsgevinster%20av%20%C3%A5%20f%C3%B8lge%20Helsedirektoratets%20kostr%C3%A5d.pdf

Helsedirektoratet (2018). Kosthold for gravide. [nettside]. Oslo: Helsedirektoratet. Hentet 19. mars 2018, fra https://helsedirektoratet.no/folkehelse/graviditet-fodsel-og-barsel/graviditet-og-svangerskap/kosthold-for-gravide

Helsedirektoratet. (2020a). Utviklingen i norsk kosthold 2020. Oslo: Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/utviklingen-i-norsk-kosthold/Utviklingen%20i%20norsk%20kosthold%202020%20%E2%80%93%20Kortversjon.pdf/_/attachment/inline/0d856999-7cec-49ac-a580-db2664506be3:265cbe603d4cf786d5fbf2272c6c34a36e4cb540/Utviklingen%20i%20norsk%20kosthold%202020%20%E2%80%93%20Kortversjon.pdf

Helsedirektoratet. (2020b). UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD 2020. Matforsyningsstatistikk. Oslo: Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet(2021a). Gravide bør få informasjon og samtale om et sunt og variert kosthold, folattilskudd og ved behov enkelte andre kosttilskudd.Hentet August 3, 2021, fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/svangerskapsomsorgen/levevaner-hos-gravide-tidlig-samtale-og-radgiving/gravide-bor-fa-informasjon-og-samtale-om-et-sunt-og-variert-kosthold-folattilskudd-og-ved-behov-enkelte-andre-kosttilskudd

Helsedirektoratet (2021b). Gravide bør i første trimester få tilbud om måling av serumferritin for vurdering av jernstatus og råd om jerntilskudd. Helsedirektoratet. Hentet August 3, 2021, fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/svangerskapsomsorgen/rutinemalinger-i-blodet-til-gravide#gravide-bor-i-forste-trimester-fa-tilbud-om-maling-av-serumferritin-for-vurdering-av-jernstatus-og-rad-om-jerntilskudd

Helsedirektoratet (2021c). Nordic Nutrition Recommendations 2022.OsloHentet June 8, 2021, fra https://www.helsedirektoratet.no/english/nordic-nutrition-recommendations-2022

Helsedirektoratet (2021d). Salt og saltpartnerskapet.https://www.helsedirektoratet.no/tema/kosthold-og-ernaering/matbransje-serveringsmarked-og-arbeidsliv/salt-og-saltpartnerskapet: Helsedirektoratet. Hentet May 22, 2021, fra https://www.helsedirektoratet.no/tema/kosthold-og-ernaering/matbransje-serveringsmarked-og-arbeidsliv/salt-og-saltpartnerskapet

Helsedirektoratet (2021e). Spedbarnsernæring. Nasjonal faglig retningslinje.OsloHentet May 22, 2021, fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/spedbarnsernaering

Helsedirektoratet (2021f). Videreføring av intensjonsavtalen for et sunnere kosthold 2022-2025.Oslo: Helsedirektoratet. Hentet June 10, 2021, fra https://www.helsedirektoratet.no/tema/kosthold-og-ernaering/matbransje-serveringsmarked-og-arbeidsliv/intensjonsavtalen-for-et-sunnere-kosthold/videreforing-av-intensjonsavtalen-for-et-sunnere-kosthold-2022-2025

HelseNorge.no (2021a). Planlegger du å bli gravid?web: Helsedirektoratet. Hentet June 8, 2021, fra https://www.helsenorge.no/gravid/vil-bli-gravid/#jod-og-folat 

HelseNorge.no (2021b). Kostråd om sukker. Helsedirektoratet. Hentet 28. sept 2021 fra https://www.helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/kostrad/mindre-sukker-til-hverdags/ 

Henjum, S., Lilleengen, A. M., Aakre, I., Dudareva, A., Gjengedal, E. L. F., Meltzer, H. M., & Brantsaeter, A. L. (2017). Suboptimal Iodine Concentration in Breastmilk and Inadequate Iodine Intake among Lactating Women in Norway. Nutrients, 9(7).

Henjum, S., Aakre, I., Lilleengen, A. M., Garnweidner-Holme, L., Borthne, S., Pajalic, Z., . . . Brantsaeter, A. L. (2018). Suboptimal Iodine Status among Pregnant Women in the Oslo Area, Norway. Nutrients, 10(3).

Holvik, K., Ahmed, L. A., Forsmo, S., Gjesdal, C. G., Grimnes, G., Samuelsen, S. O., . . . Meyer, H. E. (2013). Low serum levels of 25-hydroxyvitamin D predict hip fracture in the elderly: a NOREPOS study. J Clin Endocrinol Metab, 98(8), 3341-3350.

Holvik, K., Brunvand, L., Brustad, M., & Meyer, H. E. (2008). Vitamin D status in the Norwegian population. I: E. Bjertness (red.), Solar Radiation and Human Health. Oslo, Norway: The Norwegian Academy of Science and Letters. (Reprinted from).

Júlíusson, P., Bjørndalen, H., Bjerknes, R., & Veimo, D. Normal Pubertet. Norsk barnelegeforening. Hentet 22.03.2016, fra http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/pediatri/endokrinologi/normal-pubertet

Kunnskapsdepartement. (2019-2020). Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO (Melding til Stortinget Meld. St. 6 (2019 – 2020)). Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Madar, A. A., Gundersen, T. E., Haug, A. M., & Meyer, H. E. (2017). Vitamin D supplementation and vitamin D status in children of immigrant background in Norway. Public Health Nutr, 20(16), 2887-2892.

Madar, A. A., Meltzer, H. M., Heen, E., & Meyer, H. E. (2018). Iodine Status among Somali Immigrants in Norway. Nutrients, 10(3).

Madar, A. A., Stene, L. C., & Meyer, H. E. (2009). Vitamin D status among immigrant mothers from Pakistan, Turkey and Somalia and their infants attending child health clinics in Norway. Br J Nutr, 101(7), 1052-1058.

Meyer, H. E., Skram, K., Berge, I. A., Madar, A. A., & Bjorndalen, H. J. (2017). Nutritional rickets in Norway: a nationwide register-based cohort study. BMJ Open, 7(5), e015289.

Myhre, J. B., Andersen, L. F., & Kristiansen, A. L. (2020). Spedkost 3. Landsomfattende undersøkelse avkostholdet blant spedbarn i Norge, 6 måneder. Oslo: Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo.

Nasjonalt råd for ernæring (2006). Tiltak for å sikre en god vitamin D-status i befolkningen ( IS-1408). Oslo: Helsedirektoratet

Nasjonalt råd for ernæring. (2011a). Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer [rapport]. Oslo: Helsedirektoratet. Hentet fra https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/400/Kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer-metodologi-og-vitenskapelig-kunnskapsgrunnlag-IS-1881.pdf

Nasjonalt råd for ernæring. (2011b). Strategi for reduksjon av saltinntaket i befolkningen. Anbefaling fra Nasjonalt råd for ernæring. Oslo: Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/638a0ab0f04a42ccb2e4c38e55ffb808/saltstrategi.pdf?id=2290800

Nasjonalt råd for ernæring. (2016). Risiko for jodmangel i Norge: Identifisering av et akutt behov for tiltak [rapport]. Oslo: Helsedirektoratet. Hentet fra http://www.ernaeringsradet.no/wp-content/uploads/2016/06/IS-0591_RisikoForJodmangeliNorge.pdf

Nasjonalt råd for ernæring. (2017). Bærekraftig kosthold - vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv [rapport]. Oslo: Helsedirektoratet. Hentet fra https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/berekraftig-kosthold-vurdering-av-de-norske-kostradene-i-et-berekraftperspektiv

Nasjonalt råd for ernæring. (2018). Vitamin D i Norge: Behov for tiltak for å sikre god vitamin D-status? Oslo: Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/vitamin-d-i-norge-behov-for-tiltak-for-a-sikre-god-vitamin-d-status/Vitamin%20D%20i%20Norge%20%E2%80%93%20Behov%20for%20tiltak%20for%20%C3%A5%20sikre%20god%20vitamin%20D-status.pdf/_/attachment/inline/b307f785-c4cc-4fde-aec1-ebc86fdd0b4f:829f3ad84cbdf0322f46b3f44d1c6fc14f151a97/Vitamin%20D%20i%20Norge%20%E2%80%93%20Behov%20for%20tiltak%20for%20%C3%A5%20sikre%20god%20vitamin%20D-status.pdf

Nasjonalt råd for ernæring. (2021). Ekspertuttalelse om fett. Oslo: Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/om-oss/organisasjon/rad-og-utvalg/nasjonalt-rad-for-ernaering/Ekspertuttalelse%20om%20fett,%20Nasjonalt%20r%C3%A5d%20for%20ern%C3%A6ring,%20februar%202021.pdf/_/attachment/inline/7600b772-d4da-41cb-bb06-290304b68b2a:e0b80af701cd6ad88c21ec61940d6a057d126d8d/Ekspertuttalelse%20om%20fett,%20Nasjonalt%20r%C3%A5d%20for%20ern%C3%A6ring,%20februar%202021.pdf

Navarrete-Munoz, E. M., Wark, P. A., Romaguera, D., Bhoo-Pathy, N., Michaud, D., Molina-Montes, E., . . . Bueno-de-Mesquita, H. B. (2016). Sweet-beverage consumption and risk of pancreatic cancer in the European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition (EPIC). Am J Clin Nutr, 104(3), 760-768.

Nordic Council of Ministers. (2014). Nordic Nutrition Recommendations 2012 [rapport]. (2014:002). Copenhagen, Denmark: Nordiska ministerrådet, Nordisk Ministerråds sekretariat. Hentet fra http://www.norden.org/no/publikasjoner/publikasjoner/2014-002

Paulsen, M. M., Myhre, J. B., Andersen, L. F., & Kristiansen, A. L. (2020). Spedkost 3. Landsomfattende undersøkelse av kostholdet blant spedbarn i Norge, 12 måneder Oslo: Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo.

Totland, T. H., Lien, N., Bergh, I. H., Bjelland, M., Gebremariam, M. K., Klepp, K. I., & Andersen, L. F. (2013). The relationship between parental education and adolescents' soft drink intake from the age of 11-13 years, and possible mediating effects of availability and accessibility. Br J Nutr, 110(5), 926-933.

Velasco, I., Bath, S. C., & Rayman, M. P. (2018). Iodine as Essential Nutrient during the First 1000 Days of Life. Nutrients, 10(3).

VKM, Henjum, S., Brantsæter, A. L., Holvik, K., Lillegaard, I. T. L., Mangschou, B., . . . Strand, T. A. (2020). Benefit and risk assessment of iodization of household salt and salt used in bread and bakery products. VKM rapport 2020:05. Oslo, Norge: Vitenskapskomitéen for mat og miljø. Hentet fra Hentet fra https://vkm.no/risikovurderinger/allevurderinger/jodberikningtilsetningavjodtilsalt.4.fc28d8f161931feec52c71f.html

von Ruesten, A., Brantsaeter, A. L., Haugen, M., Meltzer, H. M., Mehlig, K., Winkvist, A., & Lissner, L. (2014). Adherence of pregnant women to Nordic dietary guidelines in relation to postpartum weight retention: results from the Norwegian Mother and Child Cohort Study. BMC Public Health, 14(1), 75.

WCRF/AICR. (2007). Food, Nutrition, Physical Activity, and the Prevention of Cancer: a Global Perspective [rapport]. Washington DC: World Cancer Research Fund/American Institute for Cancer Research. Hentet fra http://www.aicr.org/assets/docs/pdf/reports/Second_Expert_Report.pdf

WHO. (2003). Diet, nutrition and the prevention of chronic diseases (916). Geneva: W. H. Organization. Hentet fra http://whqlibdoc.who.int/trs/who_trs_916.pdf

World Health Organization (WHO). (2001). Iron deficiency anaemia: assessment, prevention, and control. A guide for programme managers. Geneva

Zamora-Ros, R., Béraud, V., Franceschi, S., Cayssials, V., Tsilidis, K. K., Boutron-Ruault, M. C., . . . Rinaldi, S. (2018). Consumption of fruits, vegetables and fruit juices and differentiated thyroid carcinoma risk in the European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition (EPIC) study. Int J Cancer, 142(3), 449-459.

Aagaard, H., & Grøndahl, V. A. (2013). Mat og måltider i hjemmesykepleien : undersøkelse utført for Helsedirektoratet. Halden: Høgskolen i Østfold.

Aagaard, H., & Grøndahl, V. A. (2015). Mat og måltid i sykehjem. Halden: Høgskolen i Østfold.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Historikk

14.10.2021: Kapittelet har blitt revidert og oppdatert med nye data. Skrevet av Helle Margrete Meltzer (leder av skrivegruppa), Anne Lise Brantsæter, Kristin Holvik, Marianne Hope Abel og Torunn Holm Totland . Kapittelet er fagfellevurdert av Helsedirektoratet, som også har bidratt med figurer.

Kapitlet ble opprinnelig skrevet av Helle Margrete Meltzer (leder av skrivegruppa), Anne Lise Brantsæter, Kristin Holvik, Linn Bøhler og Hanna Hånes. Kapitlet ble gjennomgått og revidert med nye tall og oppdatert tekst 5. mai 2018.