Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Alkohol og andre rusmiddel»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Alkohol og andre rusmiddel

Bruken av alkohol og andre rusmiddel i Noreg

I gjennomsnitt drikk nordmenn i alderen 15 år og eldre noko over 7 liter rein alkohol per år. Menn drikk dobbelt så mykje som kvinner. Cannabis er det mest brukte narkotiske stoffet i den norske befolkninga. Kapitlet gir oversikt over bruk av alkohol og andre rusmiddel i Noreg.

I gjennomsnitt drikk nordmenn i alderen 15 år og eldre noko over 7 liter rein alkohol per år. Menn drikk dobbelt så mykje som kvinner. Cannabis er det mest brukte narkotiske stoffet i den norske befolkninga. Kapitlet gir oversikt over bruk av alkohol og andre rusmiddel i Noreg.


Illustrasjon av silhuetter av mennesker og ulike typer rusmidler.
Bruk av alkohol, cannabis og andre rusmiddel aukar risikoen for skadar og enkelte kreftsjukdomar, hjarte- og karsjukdom, leversjukdom og fosterskadar. I tillegg kan rusmiddelbruk ha negative følgjer for tredjepart. Folkehelseinstituttet/Fete typer

For fleire tal og meir om bruk av alkohol og andre rusmiddel, sjå rapportane:

Hovedpunkt

  • Vi drikk i gjennomsnitt over 7 liter rein alkohol per år, rekna per innbyggjar over 15 år.
  • Det registrerte forbruket auka kraftig frå 1990 og fram til 2008, men har deretter gått noko ned.
  • Menn drikk oftare og i gjennomsnitt dobbelt så mykje alkohol som kvinner.
  • Eldre drikk oftare, men mindre alkohol enn yngre.
  • Vi drikk vesentleg mindre alkohol i Noreg enn i dei fleste europeiske land, rekna per innbyggjar på 15 år og over.
  • Cannabis er det mest brukte narkotiske stoffet i den norske befolkninga.
  • Bruk av alkohol og ulovlege rusmiddel er blant dei viktigaste risikofaktorane for død og tapte friske leveår i befolkninga.
  • Alkohol er årsak til betydeleg meir helsemessige og sosiale problem i samfunnet enn narkotika. Det er ingen skarpe skilje mellom bruk og skadeleg bruk.

Kva er eit rusmiddel? 

Som rusmiddel reknar vi alkohol, vanedannande legemiddel og ulovlege rusmiddel (narkotika) som blant anna cannabis, amfetamin, heroin og kokain.

Vanedannande legemiddel er hovudsakleg roande middel og sovemiddel av typen benzodiazepinar. Ein stor del av tablettane i den illegale marknaden er ikkje framstilte av godkjende legemiddelprodusentar. Ulovlege middel inneheld ofte ei høgare mengde verkestoff samanlikna med registrerte preparat som blir selde på apotek (Kripos, 2014).

Benzodiazepinar blir ofte misbrukte i kombinasjon med narkotiske stoff som blant anna amfetamin, cannabis og heroin.

Effekten av rusmiddel kan delast inn i tre hovudgrupper: Dempande, stimulerande og hallusinogene, sjå figur 1. Fleire rusmiddel har ei blanding av desse effektane, sjå for eksempel alkohol og ecstasy.

Figur 1. Rusmiddel kan vere dempande, stimulerande eller hallusinogene. Fleire rusmiddel har ei blanding av desse effektane. Figur: Folkehelseinstituttet. . FHI
Figur 1. Rusmiddel kan vere dempande, stimulerande eller hallusinogene. Fleire rusmiddel har ei blanding av desse effektane. Figur: Folkehelseinstituttet. . FHI

Datagrunnlag

Alkoholforbruket omfattar i hovudsak det som blir kjøpt i butikk (Vinmonopolet og daglegvarebutikkar) og på skjenkestader. Denne avgiftspliktige omsetninga av alkohol innanlands kallar vi registrert forbruk. I tillegg kjem forbruk av alkohol frå taxfree-handel på flyplassar og ferjer og grensehandel i Sverige. Dette omtaler vi som uregistrert forbruk.

Statistisk sentralbyrå (SSB) gir ut informasjon om det registrerte forbruket. Dette blir oppgitt i liter rein alkohol per innbyggjar over 15 år for kvar drikkesort (brennevin, vin, øl og fruktdrikk), totalt og per år.

Taxfree-salet av alkohol ved norske lufthamner inngår i det uregistrerte forbruket og har sidan 2010 blitt innrapportert til FHI. Resten av det uregistrerte forbruket blir rekna ut på grunnlag av årlege befolkningsundersøkingar som Folkehelseinstituttet gjennomfører i samarbeid med SSB. Her blir taxfree-kjøpet av alkohol på ferjer til Noreg og grensehandel i Sverige kartlagt.

Desse to kjeldene (taxfree-omsetning ved norske lufthamner og SSB-undersøkingane) dannar grunnlag for årlege estimat for uregistrert forbruk. Smugling og heimebrent inngår ikkje i dette anslaget. Ifølgje spørjeundersøkingane kan ein rekne med at desse kjeldene bidreg svært lite til det samla alkoholforbruket. Sjå Alkohol i Norge (FHI, 2022).

SSB-undersøkingane gir òg grunnlag for å beskrive alkoholforbruk og erfaring med illegale rusmiddel i ulike befolkningsgrupper mellom 16 og 79 år.

I tillegg er diverse andre undersøkingar og studiar brukte som grunnlag, sjå referansane.

Alkoholbruk i Noreg i dag og over tid

Det registrerte forbruket gjekk ned frå 1980 til 1993, deretter auka det kraftig fram til 2008, og har deretter gått ned. Sjå figur 2 som viser forbruket av alkohol per innbyggjar på 15 år og over frå 1990 til 2020. I 2020 var den registrerte alkoholomsetninga 7,23 liter rein alkohol per innbyggar 15 år og eldre. Dette er ein auke på 19,5 prosent frå 2019. Det er grunn til å anta at auken i registrert omsetning i 2020 kan skyldast bortfall av taxfree og grensehandel grunna pandemien (FHI, 2022).

Figur 2. Årleg registrert forbruk av alkohol per innbyggjar på 15 år og over (liter rein alkohol) 1990-2020. Kjelde: SSB/FHI. I tillegg kjem uregistrert forbruk.
Figur 2. Årleg registrert forbruk av alkohol per innbyggjar på 15 år og over (liter rein alkohol) 1990-2020. Kjelde: SSB/FHI. I tillegg kjem uregistrert forbruk.

I 2021 hadde åtte av ti vaksne drukke alkohol i løpet av det siste året. (FHI, 2022). Dei ti prosentane som drikk mest, står for om lag halvparten av det totale forbruket.

Utvikling i det registrerte alkoholforbruket over tid

Auken i det registrerte forbruket fram til 2008 kjem nok langt på veg av auken i vinsalet. Samtidig var det ei dreiing frå vin på flaske til såkalla pappvin (bag-in-box).

  • Svakvin i to- og treliters pappkartongar har vore på den norske marknaden sidan 1988 og står no for litt over halvparten av vinen som blir omsett frå utsala til AS Vinmonopolet.
  • Alkoholhaldige fruktdrikkar (sider og «rusbrus») utgjer ein relativt liten andel av den totale alkoholomsetninga.

Taxfree- og grensehandel utgjer størstedelen av den uregistrerte omsetninga, og må leggast til den registrerte omsetninga for å gi eit riktigare bilete av det totale alkoholkonsumet i Noreg. På grunn av pandemien er tala for taxfree ved ankomst til norske lufthamner i 2020 meir uvisse enn tidlegare, og er anslått til 0,07 liter rein alkohol per innbyggar 15 år og eldre. Dette er ein reduksjon frå 0,35 liter rein alkohol i 2019. Data for handel i Sverige er i 2020 berekna til 0,15 liter rein alkohol per innbyggar 15 år og eldre av Centralförbundet för alkohol- och narkotikaupplysning (CAN), en reduksjon frå 0,6 liter rein alkohol i 2019. Anna uregistrert omsetning er ikkje mogleg å estimera for 2020. Basert på disse anslaga forbrukar kvar innbyggjar i aldersgruppa 15 år og over i gjennomsnitt 7,45 liter rein alkohol i året.

Alkoholbruk i ulike grupper i befolkninga

Hovudtrekk frå befolkningsundersøkingar (FHI, 2022):

  • Åtte av ti oppgir at dei har drukket alkohol siste år og halvparten har drukke 6 eller fleire einingar ved samme høve dei soste 12 månadene. Disse måla har vore stabile i perioden 2012-2021.
  • Det er fleire kvinner, og fleire eldre, som drikk alkohol no enn tidlegare.
  • Menn drikk oftare og i gjennomsnitt dobbelt så mykje alkohol som kvinner.
  • Eldre drikk oftare, men mindre, enn yngre.
  • Øl utgjer meir enn halvparten av forbruket til menn, mens vin utgjer vel 60 prosent av alkoholforbruket til kvinner.

Bruk av alkohol blant ungdom

Data frå den europeiske skuleundersøkinga «European School Project on Alcohol and other Drugs» (ESPAD) viser at det i perioden 1999–2019 var ein nedgang i 15–16-åringar sin bruk av alkohol:

Det var ein nedgang både i talet som har drukke alkohol éin eller fleire gonger, dei siste 12 månadene og dei siste 30 dagane, sjå figur 3 (FHI, 2022).

  • Også for høgkonsumsituasjonar (det å ha drukke fem eller fleire alkoholeiningar ved same høve) dei siste 30 dagane har det vore ein nedgang fram til 2019, sjå figur 4.
  • Det var gjennomgåande liten eller ingen forskjell mellom jenter og gutar når det gjaldt desse måla på alkoholbruk.

Nedgangen i alkoholbruk er i tråd med det som er funne i andre undersøkingar i Noreg blant ungdom i same alder (Haug et al., 2020; Bakken, 2020).

Figur 3.  Prosentdel 15-16-åringer som oppgav å ha drukke alkohol høvesvis nokon gong, éin eller fleire gonger dei siste 12 månadene og dei siste 30 dagane 1995-2019. Kjelde: Folkehelseinstituttet.
Figur 3. Prosentdel 15-16-åringer som oppgav å ha drukke alkohol høvesvis nokon gong, éin eller fleire gonger dei siste 12 månadene og dei siste 30 dagane 1995-2019. Kjelde: Folkehelseinstituttet.
Figur 4. Andel 15-16-åringer som oppga å ha drukket 5+ alkoholenheter ved samme drikkesituasjon i løpet av siste 30 dager, 1995-2019. Ei alkoholeining blei definert som ei flaske øl, eitt glas vin, eit lite glas brennevin eller ein utblanda drink. Kjelde: Folkehelseinstituttet.
Figur 4. Andel 15-16-åringer som oppga å ha drukket 5+ alkoholenheter ved samme drikkesituasjon i løpet av siste 30 dager, 1995-2019. Ei alkoholeining blei definert som ei flaske øl, eitt glas vin, eit lite glas brennevin eller ein utblanda drink. Kjelde: Folkehelseinstituttet.

Alkoholbruk blant innvandrarungdom

Undersøkingar blant skuleungdom i Oslo viser at alkoholbruken blant unge med innvandrarbakgrunn er lågare enn hos andre elevar (NOVA, 2012, 2015). Også alkoholbruken blant innvandrarforeldre er betydeleg lågare enn blant etnisk norske foreldre (NOVA, 2012).

Bruk av alkohol i den samiske befolkninga

Resultat frå SAMINOR-1 viser at (Eliassen, 2014; Spein, 2013)

  • det er ein høgare andel avhaldsmenneske både blant samisk ungdom og i den samiske foreldregenerasjonen enn i resten av den nordnorske befolkninga
  • det er små kjønnsforskjellar mellom samiske jenter og gutar når det gjeld bruk av alkohol

Senter for samisk helseforskning (SSHF) er ansvarleg for undersøkinga SAMINOR (Helse- og levekårsundersøkinga i område med samisk og norsk busetnad). Det er til no gjennomført to undersøkingar, SAMINOR 1 frå 2003 til 2004 og SAMINOR 2 frå 2012 til 2014. 

Forskjellar mellom sosioøkonomiske grupper

Drikkefrekvens og årleg alkoholforbruk er vanlegvis høgast i høgare sosioøkonomiske grupper, mens risikofylt alkoholbruk ser ut til å vere noko mindre utbreidd i desse gruppene (Helsedirektoratet, 2016). Drikkevanane til ungdom frå familiar med låg sosial status (foreldre med låg utdanning og foreldre utanfor arbeidslivet) er òg meir risikofylt. Dei debuterer tidlegare med alkohol, drikk oftare og er oftare rusa enn ungdom elles  (Pape, 2017).

Internasjonal samanlikning

Det registrerte alkoholforbruket i Noreg var det lågaste i Norden i 2020, sjå figur 5. Danmark hadde det høgaste registrerte forbruket, med 9,3 liter rein alkohol per innbyggjar i aldersgruppa 15 år og eldre. Også samanlikna med dei fleste andre europeiske land er det registrerte alkoholforbruket i Noreg lågt, sjå figur 6. Du finn ei detaljert framstilling av utviklinga bakover i tid i dei ulike landa i rapporten Rusmidler i Norge 2016, side 27.

Figur 5. Registrert forbruk av alkoholhaldige drikkar i liter rein alkohol per innbyggjar i aldersgruppa 15 år og eldre i Norden, 1985-2020. Kjelde: THL (2021).
Figur 5. Registrert forbruk av alkoholhaldige drikkar i liter rein alkohol per innbyggjar i aldersgruppa 15 år og eldre i Norden, 1985-2020. Kjelde: THL (2021).
Figur 6. Registrert forbruk av alkoholhaldige drikkar i liter rein alkohol per innbyggjar i aldersgruppa 15 år og eldre i utvalde europeiske land, 2019. Kjelde: WHO Global Information System on Alcohol and Health.
Figur 6. Registrert forbruk av alkoholhaldige drikkar i liter rein alkohol per innbyggjar i aldersgruppa 15 år og eldre i utvalde europeiske land, 2019. Kjelde: WHO Global Information System on Alcohol and Health.

Alkoholbruk blant europeisk ungdom

Samanlikna med andre land i Europa ligg norske 15–16-åringar i det nedre sjiktet både når det gjeld prosentandelen som i 2019 oppgav å ha drukke éin eller fleire gonger, andelen som oppgav å ha drukke i løpet av dei siste 30 dagane, og andelen som oppgav å ha drukke fem alkoholeiningar eller meir i siste drikkesituasjon i løpet av dei siste 30 dagane. Resultat frå alle dei europeiske deltakarlanda finn du på nettstaden til ESPAD.

Alkohol og helse

Alkohol er årsak til betydeleg meir helsemessige og sosiale problem i samfunnet enn narkotika. Det er ingen skarpe skilje mellom bruk og skadeleg bruk. Mest utsett for problem er dei som har eit høgt alkoholinntak over tid og/eller høge inntak per gong (beruselsesdrikking) (Nutt, 2010).

Sjukdommar og skadar som følge av alkoholbruk:

Kreft: Alkoholbruk aukar risikoen for kreft i munn, svelg, spiserøyr, lever, tjukk- og endetarm, bryst og magesekk (WCRF, 2018). 

Hjarte- og karsjukdommar, leversjukdom og andre fysiske sjukdommar: Høgare inntak av alkohol er klart forbunde med auka risiko for hjarte- og karsjukdommar, særleg hjerneslag. Høgt alkoholforbruk bidreg òg til utvikling av høgt blodtrykk og har i tillegg andre negative helseeffektar (Helsedirektoratet).

Skadar: Alkoholbruk kan òg vere ein medverkande faktor ved ulykker, vald og sjølvmordsåtferd (Rehm, 2009). Berekningar basert på tal frå Ullevål sjukehus viser at nærare ein tredel av innleggingane som skjer på grunn av skadar, er alkoholrelaterte (Bogstrand, 2011).

Barn og unge spesielt: Unge drikk seg oftare berusa enn det vaksne gjer. Ein del tenåringar opplever ulike skadar og problem i samband med dette, blant anna vald, sjølvskading og å bli utnytta seksuelt (Pape, 2007).

Avhengigheit og alkoholmisbruk (rusbrukslidingar): I Noreg er det om lag 8 prosent av menn og 3 prosent av kvinner som i løpet av 12 månader misbrukar alkohol, sjå kapittel om rusbrukslidingar.

Personar som misbrukar alkohol, har ofte fleire psykiske sjukdommar, som depresjon og angstlidingar, i tillegg til svekka fysisk helse. Dei har òg ein auka risiko for tidleg død (Roerecke, 2013; Rossow, 1997).

Fosterskadar: Dersom den gravide drikk alkohol i svangerskapet, aukar risikoen for hjerneskadar hos fosteret, og dette kan seinare føre til at barnet får kognitive og åtferdsmessige problem (Henderson, Gray, & Brocklehurst, 2007). 

Dersom den gravide kvinna har eit høgt alkoholforbruk, kan barnet bli fødd med føtalt alkoholsyndrom (FAS). Det inneber blant anna dårleg fostervekst og hjerneskade, utviklingsforstyrringar og lærevanskar. Barn som er fødde med FAS har òg karakteristiske ansiktstrekk (Mattson, 2011). På verdsbasis er det estimert at det kvart år blir fødd om lag 119 000 barn med FAS (Popova et al., 2017).

Effekten av små og moderate alkoholinntak i svangerskapet er meir omdiskutert (Lange, 2017; Popova, 2016).

For meir utfyllande oversikt, sjå rapport og faktaark:

Tapte friske leveår

Bruk av alkohol- og illegale rusmiddel er blant dei viktigaste risikofaktorane for død og tap av friske leveår i befolkninga (Christopher, 2016). Det er òg ein samanheng mellom omfanget av alkoholforbruk, sjukdom og dødelegheit i befolkninga. Personar med høgt alkoholforbruk har større risiko for sjukdom og død enn personar som har lågare alkoholforbruk (Norström, 2005).

Menn har i gjennomsnitt eit betydeleg høgare alkoholinntak enn kvinner, og førekomsten av alkoholutløyste sjukdommar er derfor høgast blant menn.

Dødsfall som følge av alkohol

I 2017 vart det registrert 339 alkoholutløyste dødsfall i Noreg (Folkehelseinstituttet, n.d.). Slike dødsfall gjeld i hovudsak avhengigheit og leversjukdom som er knytt til høgt alkoholkonsum over mange år. Dessutan inngår akutt alkoholforgiftning (ca. 10 prosent). Ein del dødsfall der alkohol kan vere ei medverkande årsak til dødsfall, kjem ikkje med i desse tala. Nokre slike eksempel er sjukdommar som blir forverra ved alkoholbruk, og ulykker (DÅR statistikkbank).

Sjølv om drikkefrekvens og totalt alkoholforbruk er høgare i grupper med høg inntekt og lang utdanning, er førekomsten av alkoholutløyste dødsfall høgare i grupper med kort utdanning og låg inntekt (Østhus, 2016).

Å køyre bil etter å ha drukke alkohol er ein velkjent risikofaktor for både fatale og ikkje-fatale trafikkulykker. Trass i at dette problemet er teke opp i forsking, media og strengare lovreguleringar, er alkohol enno ei leiande årsak til trafikkulykker (Christophersen, 2016; WHO, 2013).

Sosiale konsekvensar av alkoholbruk

Alkoholbruk kan vere ein direkte eller indirekte årsak til mange ulike sosiale skadar og skadar på tredjepart. Det kan til dømes vere barn som lid under alkoholbruken til foreldra, fosterskadar, offer for promillekøyring, alkoholrelatert valdsbruk og negative konsekvensar for arbeidslivet, blant anna i form av sjukefråvær og tapt produktivitet (Nutt, 2010).

  • Berekningar av kor mykje alkoholbruken kostar samfunnet, er gjerne summeringar av kostnader til helse- og sosialtenester, politi og rettsvesen og produksjonstap i arbeidslivet. I høginntektsland er det berekna at kostnadene er 1,4–2,7 prosent av bruttonasjonalproduktet (Rehm, 2009; 2017).
  • Ein studie i seks nordeuropeiske land fann at problem forbunde med drikking i familien og blant vener, er utbreidd (14-28 prosent) (Ramstedt, 2015).
  • Ein norsk befolkningsstudie viste at èin av tre var bekymra for andre si drikking (Moan, 2017).

Aggresjon og vald

Utbreiinga av alkoholrelatert aggresjon og vald varierer frå land til land, og er betydeleg høgare i kulturar der fyll er utbreidd (Bye, 2009; Rossow, 2013; Schnitzer, 2010). Alkoholbruk og/eller -misbruk aukar risikoen for å utøve partnarvald.

I Noreg er det anslått at om lag éin av fire kvinner opplever partnarvald i løpet av livet (Nerøien & Schei, 2008).

Over halvparten av kvinner på norske krisesenter oppga at partnarvald hadde skjedd mens partnaren var rusa på alkohol eller andre rusmiddel (Lund, 2014).

Redusert omsorgsevne

Eit høgt alkoholforbruk kan òg utløyse eller forsterke konfliktar mellom ektefellar/partnarar og svekke foreldre si evne til å gi omsorg (Leonard, 2007).

Barn som veks opp med foreldre som har alkoholproblem, har auka risiko for sjølv å utvikle rusproblem, atferdsproblem og få fysiske og psykiske helseproblem (FHI, 2011).

Sjukefråvær og arbeidsuførheit

Sjukefråvær og arbeidsuførheit som følge av alkoholbruk reduserer produktiviteten i arbeidslivet og er ei belastning for arbeidsgivar og medarbeidarar.

I ein norsk studie rapporterte åtte prosent av unge arbeidstakarar at dei hadde vore borte frå jobb det siste året på grunn av alkoholbruk.  Menn rapporterte oftare enn kvinner at dei hadde hatt alkoholrelatert sjukefråvær, respektivt 10,5 og 5,7 prosent (Schou, 2014). I ein annan norsk studie rapporterte 25 prosent av arbeidstakarane at dei i løpet av det siste året hadde vore mindre effektive på jobb på grunn av alkoholbruk eller hatt bakrus på jobben (Edvardsen, 2015).

Alkoholpolitiske verkemiddel

Fleire verkemiddel kan vere effektive for å begrense alkoholforbruket og førebygge helsemessige og sosiale skadar i befolkninga: 

  • Alkoholpolitiske verkemiddel, som begrensa tilgang til alkohol og høge prisar (Anderson, 2009; Babor, 2010).
  • Innskrenking av skjenketidene (Folkehelseinstituttet, 2016; Rossow & Norström, 2012).
  • Opplæring av servitørar kombinert med kontrollar og sanksjonar (Rossow, 2017b).
  • Låg promillegrense for bil- og båtførarar kombinert med kontrollar og sanksjonar når forskriftene vert brotne (Babor, 2010).

Opplysingsverksemd og haldningsskapende tiltak, slik som kampanjar i media, undervisningsopplegg i skulen og rådgiving frå helsemyndigheitene, er blant dei mest utbreidde og populære tiltaka, men har liten eller ingen effekt når det gjeld å redusere førekomsten av alkoholrelaterte skadar (Anderson, 2009; Babor, 2010).

Behandling av alkoholbrukslidingar

Kartlegging av alkoholvanar og tidleg intervensjon i form av korte motivasjonssamtalar hos fastlege eller legevakt kan gi redusert alkoholforbruk hos pasientar som drikk mykje alkohol. Det er likevel relativt få legar som bruker dette verktøyet (Nygaard, 2010; Rossow, 2010).

For personar som ønsker å sjekke og eventuelt justere alkoholvanane sine, finst det internettbaserte løysingar som aukar bevisstheita rundt eige alkoholinntak, og som kan bidra til å endre risikofylt inntak (Brendryen, 2014). Eit døme på eit slikt tilbod er «Balance» som er tilgjengeleg frå PC, nettbrett og smarttelefon.

Ved skadeleg alkoholinntak som enno ikkje har utvikla seg til avhengigheit, er poliklinisk behandling eit alternativ. Ved meir omfattande avhengigheit kan det vere nødvendig med korttids døgnbehandling for avrusing og behandling av abstinens. Det finst òg fleire typar legemiddel som kan hjelpe brukaren til å la vere å drikke alkohol.

Framtidige utfordringar knytt til alkoholbruk

Eldre drikk oftare enn yngre (FHI, 2018b). Med alderen aukar også legemiddelbruken. Kombinasjonsbruk av alkohol og legemiddel kan bidra til auka risiko for skadar og ulykker (Rossow, 2017a). Andelen eldre i befolkninga aukar, og dette kan bli ei større folkehelseutfordring enn det er i dag.

Narkotikabruk: Status og utvikling

Datakjelder og definisjonar

Data om narkotikabruk i befolkninga blir henta frå spørjeundersøkingar som blir gjennomførte årleg av Folkehelseinstituttet i samarbeid med Statistisk sentralbyrå, og den europeiske skuleundersøkinga ESPAD.

  • Bruken av ulovlege rusmiddel er meir omfattande beskriven i rapporten Narkotika i Norge.

Vi definerer narkotika som ulovlege rusmiddel. Nokre reseptbelagde legemiddel blir definert som rusmiddel, og det førekjem også ulovleg omsetning av desse.

Generelle trekk

  • Cannabis er det mest brukte ulovlege rusmiddelet i den norske befolkninga.
  • Kokain er det nest mest brukte rusmiddelet, etterfølgt av ecstasy/MDMA og amfetaminar. Dette viser både undersøkingar i den generelle befolkninga og i utelivsbransjen.

Bruk av ulike typer narkotika

Cannabis

Cannabis er det klart mest utbreidde ulovlege rusmiddelet i Noreg. Figur 7 viser resultat frå dei årlege befolkningsundersøkingane for perioden 2012–2021. I aldersgruppa 16–64 år var det

  • om lag éin av fire personar (omkring 25 prosent) som oppgav å ha brukt cannabis i løpet av livet
  • om lag 5 prosent som oppgav å ha brukt cannabis i løpet av dei siste 12 månadene
  • knappe 2 prosent som oppgav å ha brukt cannabis i løpet av dei siste 4 vekene
Figur 7. Prosentandel i alderen 16–64 år som oppgav å ha brukt cannabis éin eller fleire gonger, dei siste 12 månadene og dei siste 4 vekene, 2012–2021. Kjelde: Folkehelseinstituttet.
Figur 7. Prosentandel i alderen 16–64 år som oppgav å ha brukt cannabis éin eller fleire gonger, dei siste 12 månadene og dei siste 4 vekene, 2012–2021. Kjelde: Folkehelseinstituttet.

Fleire menn enn kvinner brukar cannabis. I 2021 oppgav om lag ein tredjedel (30 prosent) av mennene at dei hadde brukt cannabis éin eller fleire gonger, mens det blant kvinnene var rundt ein femtedel (20 prosent), sjå Figur 8. Prosentandelane som oppgav cannabisbruk siste 12 månader og siste 4 veker, var rundt tre gonger så høge blant menn som blant kvinner.

Figur 8. Prosentandel menn og kvinner 16-64 år som oppgav å ha brukt cannabis éin eller fleire gonger, dei siste 12 månadene og dei siste 4 vekene, 2021. Kjelde: Folkehelseinstituttet.
Figur 8. Prosentandel menn og kvinner 16-64 år som oppgav å ha brukt cannabis éin eller fleire gonger, dei siste 12 månadene og dei siste 4 vekene, 2021. Kjelde: Folkehelseinstituttet.

Cannabisbruk blant ungdom og unge vaksne

Nyleg cannabisbruk (siste 12 månader) er mest utbreidd i dei yngste aldersgruppene, sjå figur 9.

Figur 9.  Prosentandel i aldersgruppene 16-20, 21-25 og 26-30 som oppgav å ha brukt cannabis dei siste 12 månadene, 2012-2021. Kjelde: Folkehelseinstituttet.
Figur 9. Prosentandel i aldersgruppene 16-20, 21-25 og 26-30 som oppgav å ha brukt cannabis dei siste 12 månadene, 2012-2021. Kjelde: Folkehelseinstituttet.

Om lag 9 prosent av 15–16-åringar rapporterer å ha brukt cannabis éin eller fleire gonger. Det viser den europeiske skuleundersøkinga ESPAD frå 2019, sjå Figur 10. 4 prosent av 15–16-åringane oppgav at dei hadde brukt cannabis dei siste 30 dagane.

Etter nesten 10 år med stabile trendar, var det i 2019 ei auking i andelen ungdomar som oppgav cannabisbruk, sjå Figur 10. Denne utviklinga blir stadfesta av andre studiar frå Noreg (f.eks. Bakken, 2020).

Figur 10. Prosentdel 15–16-åringar som oppgav å ha brukt cannabis éin eller fleire gonger, dei siste 12 månadene og i løpet av dei siste 30 dagane, 1995–2019. Kjelde: Folkehelseinstituttet.
Figur 10. Prosentdel 15–16-åringar som oppgav å ha brukt cannabis éin eller fleire gonger, dei siste 12 månadene og i løpet av dei siste 30 dagane, 1995–2019. Kjelde: Folkehelseinstituttet.

Les meir om narkotikabruk blant ungdom i rapporten Narkotika i Norge. 

Kokain-, amfetamin- og ecstasybruk i befolkninga

Mellom 4 og 6 prosent i alderen 16–64 år rapporterer å ha brukt sentralstimulerande stoff i form av kokain, amfetamin eller ecstasy/MDMA éin eller fleire gonger. Det viser den årlege befolkningsundersøkinga frå 2021. Sjå tala for menn og kvinner i Figur 11.

Figur 11. Prosentandel i alderen 16–64 år som oppgav å ha brukt sentralstimulerande stoff éin eller fleire gonger og i løpet av dei siste 12 månadene, 2021. Kjelde: Folkehelseinstituttet.
Figur 11. Prosentandel i alderen 16–64 år som oppgav å ha brukt sentralstimulerande stoff éin eller fleire gonger og i løpet av dei siste 12 månadene, 2021. Kjelde: Folkehelseinstituttet.

Bruk av narkotika i utelivet

Blant personar i utelivet ser det ut til at bruken av ulovlege rusmiddel er høg samanlikna med i den generelle befolkninga. Dette viste ei spørjeundersøking utført blant personar ved utestader på kveld-/nattestid i Oslo (Nordfjærn, 2016):

  • 67 prosent av dei 1099 som svarte, hadde brukt eit ulovleg rusmiddel éin eller fleire gonger, og 43 prosent hadde brukt det i løpet av det siste året.
  • 25 prosent hadde brukt kokain éin eller fleire gonger, og 14 prosent hadde brukt det i løpet av det siste året.
  • 19 prosent hadde brukt ecstasy/MDMA éin eller fleire gonger, og 11 prosent hadde brukt det i løpet av det siste året.

Prosentandelen som rapporterte å ha brukt ulovlege rusmiddel, var høgare blant menn enn blant kvinner og høgare blant dei yngre enn blant dei eldste. Gjennomsnittsalderen i utvalet var 27 år.

Bruk av cannabis blant europeisk ungdom

Blant norske ungdomar er bruken av cannabis låg samanlikna med andre land i Europa. Dette viser tal frå den europeiske skuleundersøkinga ESPAD. Mens rundt 30 prosent av 15–16-åringar i land som Italia og Tsjekkia rapporterte å ha brukt cannabis éin eller fleire gonger i 2019, var den tilsvarande andelen i Noreg 8,7 prosent (ESPAD, 2019).

Bruk av ulovlege rusmiddel og følger for fysisk og psykisk helse

Helseskadar og risiko varierer mellom dei enkelte rusmidla. I tillegg har inntaksmåte, bruksmønster, individuell sårbarheit og brukskontekst betydning.

Her omtalar vi først og fremst konsekvensar av cannabis og injeksjonsbruk av heroin og andre opioidar.

Cannabis og helse

Trafikkskadar som følge av køyring i påverka tilstand er det største helseproblemet knytt til cannabis (Robin Room, 2008). Det er estimert at risikoen for ei bilulykke vert om lag dobla ved køyring under påverknad av cannabis (Hall, 2015).

Bruk av cannabis over lang tid er forbunde med auka risiko for psykotiske lidingar, hjarte- og karsjukdommar og lungesjukdommar (Hall, 2015).

Injeksjon av heroin og andre ulovlige rusmidler – helsemessige konsekvenser

Å ta heroin og andre rusmiddel med sprøyte (injisering) er risikofylt av fleire grunnar:

  • Konsentrasjonen av rusmiddelet i blodet vert høgare enn ved andre inntaksmåtar, derfor aukar overdoserisikoen.
  • Deling av sprøyte aukar risikoen for virussmitte (mellom anna hepatitt C og HIV), andre infeksjonar og dessutan vevsskadar (FHI, Smittevernveilederen). Ein norsk studie viser at sjukdomsbøra frå hepatitt C blant personar med sprøytemisbruk er betydeleg og har vore ganske stabil over tid. I 2000 hadde 49 prosent av sprøytemisbrukarane hepatitt C, og i 2013 var andelen 43 prosent (Meijerink, 2017). I 2016 vart 772 tilfelle av hepatitt C melde i Noreg (Folkehelseinstituttet, 2018). Dei fleste (83 prosent) var smitta gjennom bruk av sprøyter.

Førekomsten av psykiske lidingar er høg blant personar som har eit stort forbruk av ulovlege rusmiddel (FHI), men det er usikkert i kva grad rusmiddelbruken er ei årsak eller ein forsterkande faktor for psykiske lidingar. Sjølvmordsforsøk er òg utbreidd (Lund, 2012; Rossow, 1999).

Ulykker: Tal frå akuttmottak viser at ved ikkje-dødelege trafikkulykker er sjåføren påverka av narkotiske stoff i om lag 10 prosent av tilfella (Bogstrand, 2015; 2012). Per i dag finst det ikkje god oversikt over kor mange som vert skadde som følge av bilulykker forårsaka av narkotikapåverka sjåførar.

Ulovlege rusmiddel og risiko for fosterskadar under graviditeten

Dersom gravide brukar cannabis, kan det påverke vekst og utvikling hos fosteret (Heide, 2015). Framleis er det lite kunnskap om moglege årsakmekanismar bak desse samanhengane (Degenhardt, 2003; Hall, 2014).

Bruk av ulovlege rusmiddel under svangerskapet medfører blant anna auka risiko for tidleg fødsel, låg fødselsvekt, og at dei nyfødde borna er små i tilhøve til svangerskapslengda (Gouin, 2011). Les meir:

Overdosar og overdosedødsfall

Tal frå norske og internasjonale studiar viser at dødelegheita blant sprøytebrukarar er om lag 2 – 2,5 prosent per år (Degenhardt, 2011; Mathers, 2013). Dette er om lag 15 gonger høgare enn i befolkninga elles (Chesney,  2014; Mathers , 2013).

I Noreg var det til saman 324 narkotikautløste dødsfall (også kalt overdoser) i 2020 (Gjersing, 2021).

Heroin har tidlegare vore den hyppigaste årsaka til narkotikautløyste dødsfall, men i 2016 endra dette seg, og andre opioidar som legemidla morfin, kodein og oxycontin vart den hyppigaste dødsårsaka (Gjersing, 2017a).

Medan aids bidreg til den høge dødelegheita blant narkotikabrukarar i mange andre land (Mathers, 2013), er dette i liten grad tilfelle i Noreg (Ødegård,  2007).

Ein høg andel av dei som døyr av overdose, er innom akuttmottak ved sjukehus fleire gonger i løpet av det siste året før dei døyr (Gjersing, 2017b).  Om lag 70 prosent av opioidbrukarane har hatt minst éin ikkje-dødeleg overdose i løpet av året før dei døde av overdose (Gjersing, 2017a). Ikkje-dødelege overdosar aukar risikoen for å døy av ein påfølgjande overdose (Stoové, 2009) og kan medføre komplikasjonar som blant anna nerveskadar (perifer nevropati), lungeinfeksjonar og at ein blir midlertidig lam (Darke, 2003; Warner-Smith, 2002).

Risikoen for dødsfall frå narkotikaoverdose er særleg høg hos personar som nettopp har kome ut frå fengsel. Årsaka er at dei då har redusert toleranse. Dette gjeld særleg dei første dagane og veka etter at dei har kome ut (Binswanger, 2013; Bukten, 2017; Merrall, 2010). Utskriving frå medikamentfri behandling er òg ein særleg sårbar periode med høg risiko for overdose og død som følge av langvarig abstinens (Davoli, 2007; Ravndal, 2010). 

Sosiale konsekvensar av ulovleg rusmiddelbruk

På same måte som for alkohol rammar også bruken av ulovlige rusmiddel tredjepart (Nutt, 2010). Det kan vere:

  • Avbroten skulegang og svak tilknyting til arbeidslivet (Melberg, 2003).
  • Vald, inkludert partnarvald (Degenhardt, 2005; Stuart, 2008; Sutherland, 2015).
  • At born blir forsømt, blir utsette for vald og får dårlegare oppvekstmiljø (Barnard, 2004; Hogan, 2007; Nutt, 2010; Powis, 2000; Suchman, 2007).

Born av foreldre med ulovleg rusbruk har òg auka risiko for å utvikle ei rekkje problem, slik som psykiske problem, problem på skule og i arbeidsliv og risiko for å utvikle rusmiddelavhengigheit (Powis, 2000; Raitasalo, 2014).

I ei norsk befolkningsstudie var éin av ti bekymra for andre sin narkotikabruk, og dei bekymra seg relativt ofte for dette (Moan, 2017).

Framtidige utfordringar med ulovlege rusmiddel

Overdosar: Noreg har hatt eit høgt antal overdosedødsfall i mange år. I dei siste åra har det vore ein dramatisk auke av slike dødsfall i USA og Canada og også ein auke i fleire europeiske land (Jalal, 2018). Med eit allereie høgt antal overdosedødsfall i Noreg er det viktig å følge utviklinga framover.

Hepatitt C: Mange vil trenge behandling for hepatitt C-infeksjon i åra som kjem (Meijerink, 2017). Førebygging av nye infeksjonstilfelle skjer hovudsakleg ved å sikre at sprøytebrukarar får tilgjenge til reint brukarutstyr, legge til rette for andre måtar å få i seg stoff på, og å tilrettelegge for lågterskel substitusjonsbehandling.

Behandling av hepatitt C kan i dag gjere dei aller fleste pasientane virusfrie. Tidleg diagnostikk og behandling er viktig for å sikre riktig behandling til rett tid og for å unngå vidare smittespreiing.

Nye psykoaktive stoff (NPS): Dei siste åra har talet på nye rusmiddel auka betrakteleg på den illegale marknaden, også i Noreg. Talet på årlege beslag av såkalla nye psykoaktive stoff gjekk kraftig opp i perioden 2008-2014, men talet har gått betydeleg ned igjen sidan 2014 (Krabseth, 2016). Dette kan tyde på at blant norske brukarar har dei nye stoffa ikkje teke over for dei meir tradisjonelle stoffa som cannabis, kokain og MDMA.

Nye psykoaktive stoff vert i hovudsak selt via internett. På grunn av mykje usikkerheit rundt verknad og dosering inneber dette risiko for blant anna overdosar, forgiftingar og død. Dei nye stoffa kan medføre alvorlege psykiske reaksjonar, og er ei utfordring for helsevesenet sidan det er lite kunnskap om korleis pasientane skal behandlast (Krabseth, 2016).

Folkehelsetiltak når det gjeld andre rusmiddel enn alkohol

Tiltak i trafikken: Tiltak i trafikken inkluderer promillegrense for alkohol, grenser for andre rusmiddel, kontrollar og sanksjonar.

Informasjons- og haldningsskapende tiltak: Effekten av førebyggande skuleprogram har hittil vist seg å vere liten, men nokre tiltak som involverer foreldre ser lovande ut, sjå til dømes rapport frå FN sitt kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC, 2015).

Det er foreløpig lite evidens for at kartlegging og tidleg intervensjon i primær- og spesialisthelsetenesta kan påverke bruken av ulovlege rusmiddel.

Førebygging av infeksjonssjukdommar og smittespreiing: Utdeling av gratis sprøyter vert nytta for å redusere infeksjonssjukdommar og smitte som skuldast bruk av ikkje reingjort utstyr og deling av sprøytar.

Overdoseførebygging: Nasjonal overdosestrategi vart sett i gang i 2014 og har som hovudmål å redusere talet på overdosar som endar med død, gjennom ein langsiktig nullvisjon. 

Blant implementerte tiltak inngår blant anna desse: Pilotkommuneprosjekt i utvalde kommunar, Nalokson nasespray til brukarar og lekfolk, Pasienttryggleikskampanjen – førebygging av overdose etter utskrivning frå tverrfagleg spesialisert rusbehandling (TSB)  og etter at ein kjem ut frå fengsel, Switch kampanjen - frå injisering til inhalering,  31.august – Verdas overdosedag, nettverk av gatenære tiltak, framleis utbygging av legemiddelassistert rehabilitering (LAR), heilskapleg oppfølging og behandling, utveksling av informasjon, sjølvmordsførebyggande tiltak og overdoseovervaking.

Nasjonal overdosestrategi gjekk opprinneleg frå 2014 til 2017, men Helsedirektoratet vil få i oppdrag å laga ein ny overdosestrategi frå 2019, som skal evaluerast kvart fjerde år. For meir informasjon, sjå nasjonal overdosestrategi (Helsedirektoratet).

LAR-behandling

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er den anbefalte behandlinga for opiatavhengigheit (Helsedirektoratet, 2011; Mattick, 2009).

Ved slutten av 2017 var om lag 7600 personer i LAR-behandling i Noreg (SERAF, 2018).

LAR er ei tverrfagleg behandling der legemidlane metadon eller buprenorfin (med eller uten naloxon) inngår i eit heilskapleg rehabiliteringsløp. Målet med behandlinga er å bidra til at opioidavhengige skal få auka livskvalitet og hjelp til å endre livssituasjonen sin. Det er også eit mål å redusere skadane som følger med opioidavhengigheit og faren for overdosedødsfall.

I 2017 blei det halde ein konsensuskonferanse om LAR og graviditet, og dei nasjonale retningslinjene for behandling av gravide i LAR vil bli noko bearbeida.

SERAF skal våren 2019 greie ut heroinassistert behandling (UiO). 

 

Referanser

  1. Anderson, P., Chisholm, D., & Fuhr, D. C. (2009). Effectiveness and cost-effectiveness of policies and programmes to reduce the harm caused by alcohol. The Lancet, 373(9682), 2234–2246. Tilgjengelig fra http://media.proquest.com/media/pq/classic/doc/1769787541/fmt/pi/rep/NONE?hl=&cit%3Aauth=Anderson%2C+Peter%3BChisholm%2C+Dan%3BFuhr%2C+Daniela+C&cit%3Atitle=Alcohol+and+Global+Health+2%3A+Effectiveness+and+cost-effectiveness+of+...&cit%3Apub=The+Lancet&ci
  2. Babor, T. F., Caetano, R., Casswell, S., Edwards, G., Giesbrecht, N., Graham, K., Rossow, I. (2010). Alcohol: No Ordinary Commodity: Research and Public Policy. Oxford University Press.
  3. Bakken, A. (2020). Ungdata: Nasjonale resultater 2020, NOVA Rapport 16/20. Oslo: NOVA, OsloMet.
  4. Barnard, M., & McKeganey, N. (2004). The impact of parental problem drug use on children: what is the problem and what can be done to help? Addiction, 99(5), 552–559.
  5. Binswanger, I. A., Blatchford, P. J., Mueller, S. R., & Stern, M. F. (2013). Mortality after prison release: Opioid overdose and other causes of death, risk factors, and time trends from 1999 to 2009. Annals of Internal Medicine, 159(9), 592–600. https://doi.org/10.7326/0003-4819-159-9-201311050-00005
  6. Bogstrand, S. T., Gjerde, H., Normann, P. T., Rossow, I., & Ekeberg, Ø. (2012). Alcohol, psychoactive substances and non-fatal road traffic accidents - a case-control study. BMC Public Health, 12(1), 734. https://doi.org/10.1186/1471-2458-12-734
  7. Bogstrand, S. T., Larsson, M., Holtan, A., Staff, T., Vindenes, V., & Gjerde, H. (2015). Associations between driving under the influence of alcohol or drugs, speeding and seat belt use among fatally injured car drivers in Norway. Accident Analysis and Prevention, 78, 14–19. https://doi.org/10.1016/j.aap.2014.12.025
  8. Bogstrand, S. T., Normann, P. T., Rossow, I., Larsen, M., Mørland, J., & Ekeberg, Ø. (2011). Prevalence of alcohol and other substances of abuse among injured patients in a Norwegian emergency department. Drug and Alcohol Dependence, 117(2–3), 132–138. https://doi.org/10.1016/j.drugalcdep.2011.01.007
  9. Brendryen, H., Lund, I. O., Johansen, A. B., Riksheim, M., Nesvåg, S., & Duckert, F. (2014). Balance—a pragmatic randomized controlled trial of an online intensive self‐help alcohol intervention. Addiction, 109(2), 218–226. Tilgjengelig fra http://onlinelibrary.wiley.com/store/10.1111/add.12383/asset/add12383.pdf?v=1&t=iwor9hf6&s=92950b6a79cc1d93024c3dba115de58a51ed74ee
  10. Bukten, A., Stavseth, M. R., Skurtveit, S., Tverdal, A., Strang, J., & Clausen, T. (2017). High risk of overdose death following release from prison: variations in mortality during a 15-year observation period. Addiction.
  11. Bye, E. K., & Rossow, I. (2009). The impact of drinking pattern on alcohol‐related violence among adolescents: An international comparative analysis. Drug and Alcohol Review, 29(2), 131–137.
  12. Chesney, Edward, Goodwin, Guy M., Fazel, S. (2014). Risk of All-cause and suicide mortality in metnal disorders: a meta-review. World Psychiatry : Official Journal of the World Psychiatric Association (WPA), 13(2), 153–160. https://doi.org/10.1002/wps.20128
  13. Christopher, P., & Murray, J. L. (2016). Global, regional, and national disability-adjusted life-years (DALYs) for 315 diseases and injuries and healthy life expectancy (HALE), 1990–2015: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2015. The Lancet, 388, 1603–1658. https://doi.org/10.1016/S0140-6736(16)31460-X
  14. Christophersen A.S, Mørland J, Stewart K, Gjerde H. (2016). International trends in alcohol and drug use among vehicle drivers. Forensic Sci Rev 28, 37-66.
  15. Darke, S., & Hall, W. (2003). Heroin overdose: research and evidence-based intervention. J.Urban.Health, 80(2), 189–200. https://doi.org/10.1093/jurban/jtg022
  16. Davoli, M., Bargagli, A. M., Perucci, C. A., Schifano, P., Belleudi, V., Hickman, M., … Faggiano, F. (2007). Risk of fatal overdose during and after specialist drug treatment: The VEdeTTE study, a national multi-site prospective cohort study. Addiction, 102(12), 1954–1959. https://doi.org/10.1111/j.1360-0443.2007.02025.x
  17. Degenhardt, L., Bucello, C., Mathers, B., Briegleb, C., Ali, H., Hickman, M., & McLaren, J. (2011). Mortality among regular or dependent users of heroin and other opioids: A systematic review and meta-analysis of cohort studies. Addiction, 106(1), 32–51. https://doi.org/10.1111/j.1360-0443.2010.03140.x
  18. Degenhardt, L., Day, C., Hall, W., Conroy, E., & Gilmour, S. (2005). Was an increase in cocaine use among injecting drug users in New South Wales, Australia, accompanied by an increase in violent crime? BMC Public Health, 5, 40. https://doi.org/10.1186/1471-2458-5-40
  19. Degenhardt, L., Hall, W., & Lynskey, M. (2003). Testing hypotheses about the relationship between cannabis use and psychosis. Drug and Alcohol Dependence, 71(1), 37–48. https://doi.org/10.1016/S0376-8716(03)00064-4
  20. DÅR; Dødsårsaksregisterets statistikkbank, Tabell 07. Tilgjengelig fra http://statistikkbank.fhi.no/dar/  
  21. Edvardsen, H.M.E., Moan, I.S., Christophersen A.S., Gjerde H. (2015). Use of alcohol and drugs by employees in selected business areas in Norway: a study using oral fluid testing and questionnaires. J. Occ. Med. Toxicol. 10:46. DOI 10.1186/s12995-015-0087-0. Hentet fra https://occup-med.biomedcentral.com/track/pdf/10.1186/s12995-015-0087-0
  22. Eliassen, B.-M., Graff-Iversen, S., Melhus, M., Løchen, M.-L., & Broderstad, A. R. (2014). Ethnic difference in the prevalence of angina pectoris in Sami and non-Sami populations: the SAMINOR study. International Journal of Circumpolar Health.
  23. DÅR/FHI; Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet. abell D7 i DÅR statistikkbank http://statistikkbank.fhi.no/dar/
  24. ESPAD. (2016) ESPAD Report 2015: Results from the European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs [rapport]. Luxembourg: Publications Office of the European Union. Hentet fra http://www.espad.org/sites/espad.org/files/ESPAD_report_2015.pdf
  25. ESPAD. (2020). ESPAD Report 2019: Results from the European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs. Luxembourg: Publications Office of the European Union.
  26. FHI; Folkehelseinstituttet, (2011). Barn av foreldre med psykiske lidelser eller alkoholmisbruk: omfang og konsekvenser. (Torvik F. A., Rognmo K). Oslo, Norway: Folkehelseinstituttet. Tilgjengelig fra  https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2011/rapport-20114-pdf.pdf 
  27. FHI; Folkehelseinstituttet. (2016). Rusmidler i Norge 2016: Alkohol, tobakk, vanedannende legemidler, narkotika, sniffing, doping og tjenestetilbudet. (A. Skretting Vedøy, T.F., Lund, K.E., Bye, E.K., Ed.). Oslo, Norway: Folkehelseinstituttet. Tilgjengelig fra  https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/rusmidler_i_norge_2016.pdf
  28. FHI; Folkehelseinstituttet (2017). Bruk av rusmidler blant 15–16-åringer. Resultater fra ESPAD 1995-2015. (Bye EK, Skretting A). Oslo: Folkehelseinstituttet. 
  29. FHI; Folkehelseinstituttet. (2018a). Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Tilgjengelig fra  http://www.msis.no/
  30. FHI; Folkehelseinstituttet. (2018b). Alkoholbruk i den norske befolkningen. I Alkohol i Norge (nettpublikasjon). Publisert 9.10.2018. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/nettpub/alkoholinorge/omsetning-og-bruk/alkoholbruk-i-den-voksne-befolkningen/
  31. FHI; Folkehelseinstituttet. Fakta om forebygging av selvmord.Nettside. https://www.fhi.no/fp/psykiskhelse/selvmord/forebygging-av-selvmord---faktaark/
  32. FHI; Folkehelseinstituttet (2022): Alkohol i Norge. Oslo, Folkehelseinstituttet. Lest 22.03.2022, sist oppdatert 04.01.2022. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/nettpub/alkoholinorge/ 
  33. Gjersing, L. (2021). Narkotikautløste dødsfall. I: Narkotika i Norge [nettpublikasjon]. Lest 23.03.2022, sist oppdatert 10.06.2021. Tilgjengelig fra https://www.fhi.no/nettpub/narkotikainorge/konsekvenser-av-narkotikabruk/narkotikautloste-dodsfall-2020/?term=&h=1 
  34. Gjersing, L., Jonassen, K., Skurtveit, S., Bramness, J., & Clausen, T. (2017 b). Emergency service use is common in the year before death among drug users who die from an overdose. Journal of Substance Use, 22(3), 331–336.
  35. Gouin, K., Murphy, K., Shah, P. S., & Births, P. (2011). Effects of cocaine use during pregnancy on low birthweight and preterm birth: systematic review and metaanalyses. American Journal of Obstetrics and Gynecology.
  36. Grant, B. F., Chou, S. P., Saha, T. D., Pickering, R. P., Kerridge, B. T., Ruan, W. J., … Hasin, D. S. (2017). Prevalence of 12-month alcohol use, high-risk drinking, and DSM-IV alcohol use disorder in the United States, 2001-2002 to 2012-2013: Results from the National Epidemiologic Survey on Alcohol and Related Conditions. JAMA Psychiatry, 74(9), 911–923. https://doi.org/10.1001/jamapsychiatry.2017.2161
  37. Hall, W. (2015). What has research over the past two decades revealed about the adverse health effects of recreational cannabis use? Addiction, 110(1), 19–35. https://doi.org/10.1111/add.12703
  38. Hall, W., & Degenhardt, L. (2014). The adverse health effects of chronic cannabis use. Drug Testing and Analysis. https://doi.org/10.1002/dta.1506
  39. Haug, E., Robson-Wold, C., Trond Helland, T., Jåstad, A., Torsheim, T., Fismen, A-S., Wold, B., Samdal, O. (2020).  Barn og unges helse og trivsel: Forekomst og sosial ulikhet i Norge og Norden. HEMIL-rapport 2020. Institutt for helse, miljø og likeverd – HEMIL Universitetet i Bergen.
  40. Heide, G., Mørch-Johnsen, J. & Høiseth, G. (2015). Rapport om konsekvenser for fosteret / barnet ved bruk av rusmidler / avhengighetsskapende legemidler i svangerskapet Rapport om konsekvenser for fosteret / barnet ved bruk av rusmidler / avhengighetsskapende legemidler i svangerskapet. Oslo, Norway. Tilgjengelig fra  https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1145/Rapport avhengighet svangerskap IS-2438.pdf
  41. Helsedirektoratet. (2011). Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opiatavhengighet). Oslo: Norwegian Directorate of Public Health.
  42. Helsedirektoratet. Forebygging av hjerte- og karsykdom. Nasjonal faglig retningslinje: Anbefaling angående inntak av alkohol ved forebygging av hjerte- og karsykdom. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/forebygging-av-hjerte-og-karsykdom/seksjon?Tittel=kartlegging-av-levevaner-og-9892#anbefaling-angående-inntak-av-alkohol-ved-forebygging-av-hjerte--og-karsykdomsvak-anbefaling  .
  43. Helsedirektoratet. (2016) Sosial ulikhet i alkoholbruk og alkoholrelatert sykelighet og dødelighet Oslo: Helsedirektoratet. Hentet fra https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/sosial-ulikhet-i-alkoholbruk-og-alkoholrelatert-sykelighet-og-dodelighet
  44. HEMIL-senteret (2016). Helse og trivsel blant barn og unge. Resultater fra den landsrepresentative spørreundersøkelsen «Helsevaner blant skoleelever. En WHO-undersøkelse i flere land (Samdal O, Mathisen F K S, Torsheim T, Diseth Å, Fismen A S, Larsen T, Wold B, Årdal E). Universitetet i Bergen: HEMIL-senteret. Hentet fra http://filer.uib.no/psyfa/HEMIL-senteret/HEVAS/HEMIL-rapport2016.pdf
  45. Henderson, J., Gray, R., & Brocklehurst, P. (2007). Systematic review of effects of low–moderate prenatal alcohol exposure on pregnancy outcome. BJOG: An International Journal of Obstetrics and Gynaecology, 114(3), 243–252. Tilgjengelig fra http://onlinelibrary.wiley.com/store/10.1111/j.1471-0528.2006.01163.x/asset/j.1471-0528.2006.01163.x.pdf?v=1&t=ipnxtzd9&s=9ab3cd2cc7ea55d85d3e84dcb59410a55d727af4
  46. Hogan, D. M. (2007). The impact of opiate dependence on parenting processes: Contextual, physiological and psychological factors. Addiction Research & Theory, 15(6), 617–635.
  47. Jalal, H., Buchanich J. M., Roberts M.S., Balmert L.C.Zhang K., Burke D.S. (2018). Changing dynamics of the drug overdose epidemic in the United States from 1979 through 2016. Science 361, 6408, eaau1184. DOI: 10.1126/science.aau1184 hentet fra http://science.sciencemag.org/content/361/6408/eaau1184.abstract
  48. Krabseth, H. M., Tuv, S. S., Strand, M. C., Ritva, A. K., Wiik, E., Vevelstad, M.S., Westin, A. A., Øiestad, E. L. & Vindenes, V. (2016). Nye psykoaktive stoffer. Tidsskr Nor Laegeforen, 8. https://doi.org/10.4045/tidsskr.15.1278
  49. Kripos. (2016) Narkotika- og dopingstatistikk 2016 [rapport]. Oslo: Kripos/politiet. Hentet fra https://www.politiet.no/globalassets/04-aktuelt-tall-og-fakta/narkotika/narkotika-og-dopingstatistikk_2016.pdf
  50. Lange, S., Probst, C., Gmel, G., Rehm, J. J., Burd, L., & Popova, S. (2017). Global Prevalence of Fetal Alcohol Spectrum Disorder Among Children and Youth A Systematic Review and Meta-analysis. JAMA Pediatrics, 171(10), 948–956. https://doi.org/10.1001/jamapediatrics.2017.1919
  51. Leonard, K. E., & Eiden, R. D. (2007). Marital and Family Processes in the Context of Alcohol Use and Alcohol Disorders. Annual Review of Clinical Psychology, 3(1), 285–310. https://doi.org/10.1146/annurev.clinpsy.3.022806.091424
  52. Lund, I. O. (2014). Characteristics of a national sample of victims of intimate partner violence (IPV): Associations between perpetrator substance use and physical IPV. Nordic Studies on Alcohol and Drugs, 31(3), 261–270.
  53. Lund, I. O., Skurtveit, S., Sarfi, M., Bakstad, B., Welle-Strand, G., & Ravndal, E. (2012). A two-year prospective study of psychological distress among a national cohort of pregnant women in opioid maintenance treatment and their partners. Journal of Substance Use, 1–13. https://doi.org/10.3109/14659891.2011.642928
  54. Mathers, B. M., Degenhardt, L., Bucello, C., Lemon, J., Wiessing, L., & Hickman, M. (2013). Mortality among people who inject drugs: a systematic review and meta-analysis. Bulletin of the World Health Organization, 91(2), 102–123. https://doi.org/10.2471/BLT.12.108282
  55. Mattick, R. P., Kimber, J., Breen, C., & Davoli, M. (2009). Buprenorphine maintenance versus placebo or methadone maintenance for opioid dependence. The Cohrane Library, (3), 1–25.
  56. Mattson, S. N., Crocker, N., Nguyen, T. T. (2011). Fetal Alcohol Spectrum Disorders: Neuropsychological and Behavioral Features. Neuropsychol Rev 21, 81–101. DOI 10.1007/s11065-011-9167-9
  57. Meijerink, H., White, R. A., Lovlie, A., de Blasio, B. F., Dalgard, O., Amundsen, E. J., Klovstad, H. (2017). Modelling the burden of hepatitis C infection among people who inject drugs in Norway, 1973-2030. BMC Infectious Diseases, 17(1), 541. https://doi.org/10.1186/s12879-017-2631-2
  58. Melberg, H. O., Lauritzen, G., & Ravndal, E. (n.d.). What benefit, for whom and to what cost? A prospective study of drug abusers in treatment [Only in Norwegian:  Hvilken nytte, for hvem og til hvilken kostnad? En prospektiv studie av stoffmisbrukere i behandling]. Rapport nr. 4/2003 (Vol. Rapport 4). Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning: SIRUS.
  59. Merrall, E. L. C., Kariminia, A., Binswanger, I. A., Hobbs, M. S., Farrell, M., Marsden, J. Bird, S. M. (2010). Meta-analysis of drug-related deaths soon after release from prison. Addiction. https://doi.org/10.1111/j.1360-0443.2010.02990.x
  60. Moan, I. S., Storvoll, E. E., & Lund, I. O. (2017). Worries about others’ substance use-Differences between alcohol, cigarettes and illegal drugs? The International Journal on Drug Policy, 48, 108–114. https://doi.org/10.1016/j.drugpo.2017.07.014
  61. Nerøien, A. I., & Schei, B. (2008). Partner violence and health: results from the first national study on violence against women in Norway. Scandinavian Journal of Public Health, 36(2), 161–168.
  62. Nordfjærn, T., Bretteville-Jensen, A. L., Edland-Gryt, M., & Gripenberg, J. (2016). Risky substance use among young adults in the nightlife arena: An underused setting for risk-reducing interventions? Scand J Public Health, 44(7), 638 - 645.
  63. Norström, T., & Ramstedt, M. (2005). Mortality and population drinking: A review of the literature. Drug and Alcohol Review. https://doi.org/10.1080/09595230500293845
  64. NOVA. T. Øia. (2012) Ung i Oslo 2012: Nøkkeltall [notat]. Oslo: NOVA. 
  65. NOVA. P. L. Andersen & A. Bakken. (2015) Ung i Oslo 2015 [rapport]. Oslo: NOVA. 
  66. NOVA. A. Bakken. (2016) Nasjonale resultater 2016 [rapport]. Oslo: NOVA. 
  67. Nutt, D. J., King, L. A., & Phillips, L. D. (2010). Drug harms in the UK: a multicriteria decision analysis. The Lancet, 376(9752), 1558–1565.
  68. Nygaard, P., Paschall, M. J., Aasland, O. G., & Lund, K. E. (2010). Use and barriers to use of screening and brief interventions for alcohol problems among norwegian general practitioners. Alcohol and Alcoholism, 45(2), 207–212. https://doi.org/10.1093/alcalc/agq002
  69. Pape, H., & Rossow, I. (2007). Farlig fyll: Overstadig drikking og problemer knyttet til alkoholbruk blant skoleungdom. Tidsskrift for Ungdomsforskning, 7(1), 113–125.
  70. Pape, H., Norström, T., & Rossow, I. (2017). Adolescent drinking–a touch of social class? Addiction, 112(5), 792-800.
  71. Popova, S., Lange, S., Probst, C., Gmel, G., & Rehm, J. (2017). Estimation of national, regional, and global prevalence of alcohol use during pregnancy and fetal alcohol syndrome: a systematic review and meta-analysis. The Lancet. Global Health, 5(3), e290–e299. https://doi.org/10.1016/S2214-109X(17)30021-9
  72. Popova, S., Lange, S., Shield, K., Mihic, A., Chudley, A. E., Mukherjee, R. A. S., … Rehm, J. (2016). Comorbidity of fetal alcohol spectrum disorder: A systematic review and meta-analysis. The Lancet, 387(10022), 978–987. https://doi.org/10.1016/S0140-6736(15)01345-8
  73. Powis, B., Gossop, M., Bury, C., Payne, K., & Griffiths, P. (2000). Drug using mothers: social, psychological and substance use problems of women opiate users with children. Drug and Alcohol Review, 19(2), 171–180.
  74. Raitasalo, K., Holmila, M., Autti‐Rämö, I., Notkola, I., & Tapanainen, H. (2014). Hospitalisations and out‐of‐home placements of children of substance‐abusing mothers: A register‐based cohort study. Drug and Alcohol Review.
  75. Ramstedt, M., Sundin, E., Moan, I. S., Storvoll, E. E., Lund, I. O., Bloomfield, K., … Tigerstedt, C. (2015). Harm Experienced from the Heavy Drinking of Family and Friends in the General Population: A Comparative Study of Six Northern European Countries. Subst Abuse, 9(Suppl 2), 107–118. https://doi.org/10.4137/SART.S23746
  76. Ravndal, E., & Amundsen, E. J. (2010). Mortality among drug users after discharge from inpatient treatment: an 8-year prospective study. Drug and Alcohol Dependence, 108(1–2), 65–69. https://doi.org/10.1016/j.drugalcdep.2009.11.008
  77. Rehm, J., Gmel, G. E., Gmel, G., Hasan, O. S. M., Imtiaz, S., Popova, S., … Samokhvalov, A. V. (2017). The relationship between different dimensions of alcohol use and the burden of disease—an update. Addiction, 112, 968–1001.
  78. Rehm, J., Mathers, C., Popova, S., Thavorncharoensap, M., Teerawattananon, Y., & Patra, J. (2009). Global burden of disease and injury and economic cost attributable to alcohol use and alcohol-use disorders. The Lancet, 373(9682), 2223–2233.
  79. Robin Room, Peter Reuter, Wayne Hall, Benedikt Fischer, Simon Lenton, A. F. (2008). Cannabis Policy: Moving Beyond Stalemate.
  80. Roerecke, M., & Rehm, J. (2013). Alcohol use disorders and mortality: A systematic review and meta-analysis. Addiction. https://doi.org/10.1111/add.12231
  81. Rossow, I.; Bye, E. (2017a). Concomitant alcohol and sedative-hypnotic drug use among the elderly in Norway. Nordic Studies on Alcohol and Drugs, 34(1), 18–27.
  82. Rossow, I., Buvik, K. (2017b). Preventing intoxication and related harm in nightlife settings. In L. M. Giesbrecht, N., Bosma (Ed.), Preventing alcohol-related problems: Evidence and community-based initiatives. APHA Press.
  83. Rossow, I., Pape, H., Baklien, B. (2010). Tiltak for å begrense alkoholrelaterte skader og problemer. Oslo. Tilgjengelig fra  https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/276036/sirusrap.5.10.pdf?sequence=3&isAllowed=y
  84. Rossow, I., & Amundsen, A. (1997). Alcohol abuse and mortality: A 40-year prospective study of Norwegian conscripts. Social Science and Medicine, 44(2), 261–267. https://doi.org/10.1016/S0277-9536(96)00161-X
  85. Rossow, I., & Bye, E. K. (2013). The Problem of Alcohol-Related Violence: An Epidemiological and Public Health Perspective. In M. McMurran (Ed.), Alcohol-Related Violence: Prevention and Treatment (pp. 1–18). UK: Wiley-Blackwell.
  86. Rossow, I., & Lauritzen, G. (1999). Balancing on the edge of death: Suicide attempts and life-threatening overdoses among drug addicts. Addiction, 94(2), 209–219. https://doi.org/10.1046/j.1360-0443.1999.9422095.x
  87. Rossow, I., & Norström, T. (2012). The impact of small changes in bar closing hours on violence. The Norwegian experience from 18 cities. Addiction, 107(3), 530–537. https://doi.org/10.1111/j.1360-0443.2011.03643.x
  88. Schnitzer, S., Bellis, M. A., Anderson, Z.,Hughes, K., Calafat, A., Juan, M., &Kokkevi, A. (2010). Nightlife violence: A gender‐specific view on risk factors for violence in nightlife settings: A cross‐sectional study in nine European countries. Journal of Interpersonal Violence, 25, 1094–1112. doi: 10.1177/0886260509340549
  89. Schou, L. A., Storvoll, E. E., & Moan, I. S. (2014). Alcohol-related sickness absence among young employees: Gender differences and the prevention paradox. European Journal of Public Health, 24(3), 480–485. https://doi.org/10.1093/eurpub/cku035
  90. Seaman, S. R., Brettle, R. P., & Gore, S. M. (1998). Mortality from overdose among injecting drug users recently released from prison: database linkage study. BMJ, 316(7129), 426–428. https://doi.org/10.1136/bmj.316.7129.426
  91. SERAF (2018). Statusrapport 2017. LAR 20år. Status, vurderinger og perspektiver. (Waal H, Bussesund K, Clausen T, Lillevold PH, Skeie I). Senter for rus- og avhengighetsforskning, SERAF. Nasjonal kompetansetjeneste for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), 2018.
  92. Stoové, M. A., Dietze, P. M., & Jolley, D. (2009). Overdose deaths following previous non-fatal heroin overdose: Record linkage of ambulance attendance and death registry data. Drug and Alcohol Review, 28(4), 347–352. https://doi.org/10.1111/j.1465-3362.2009.00057.
  93. Spein, A. R., Pedersen, C. P., Silviken, A. C., Melhus, M., Kvernmo, S. E., & Bjerregaard, P. (2013). Self-rated health among Greenlandic Inuit and Norwegian Sami adolescents: associated risk and protective correlates. International Journal of Circumpolar Health.
  94. Stuart, G. L., Temple, J. R., Follansbee, K. W., Bucossi, M. M., Hellmuth, J. C., & Moore, T. M. (2008). The role of drug use in a conceptual model of intimate partner violence in men and women arrested for domestic violence. Psychology of Addictive Behaviors, 22(1), 12. Retrieved from http://psycnet.apa.org/journals/adb/22/1/12.pdf
  95. Suchman, N. E., Rounsaville, B., DeCoste, C., & Luthar, S. (2007). Parental control, parental warmth, and psychosocial adjustment in a sample of substance-abusing mothers and their school-aged and adolescent children. Journal of Substance Abuse Treatment, 32(1), 1–10.
  96. Sutherland, R., Sindicich, N., Barrett, E., Whittaker, E., Peacock, A., Hickey, S., & Burns, L. (2015). Motivations, substance use and other correlates amongst property and violent offenders who regularly inject drugs. Addictive Behaviors, 45, 207–213. https://doi.org/10.1016/j.addbeh.2015.01.034
  97. Universitetet i Oslo, Institutt for klinisk medisin. SERAF skal utrede Heroinassistert behandling (HAB). Tilgjengelig fra https://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/seraf/aktuelt/aktuelle-saker/2018/seraf-skal-utrede-heroinassistert-behandling-hab.html
  98. UNODC; United Nations Office on Drugs and Crime (2015). International Standards on Drug Use Prevention. United nations, Vienna. Tilgjengelig fra https://www.unodc.org/documents/prevention/UNODC_2013_2015_international_standards_on_drug_use_prevention_E.pdf
  99. Warner-Smith, M., Darke, S., & Day, C. (2002). Morbidity associated with non-fatal heroin overdose. Addiction, 97(8), 963–967. https://doi.org/10.1046/j.1360-0443.2002.00132.
  100. WCRF; World Cancer Research Fund (2018). Tilgjengelig fra: WCRF. https://www.wcrf.org/dietandcancer/exposures/alcoholic-drinks
  101. Wilkinson, C., Livingston, M., & Room, R. (2016). Impacts of changes to trading hours of liquor licences on alcohol-related harm: a systematic review 2005-2015. Public Health Research & Practice, 26(4). https://doi.org/10.17061/phrp2641644
  102. WHO (2013). Global status report on road safety 2013. Supporting a decade of action. World Health Organization. ISBN 978 92 4 156456 4
  103. Ødegård, E., Amundsen, E. J., & Kielland, K. B. (2007). Fatal overdoses and deaths by other causes in a cohort of Norwegian drug abusers-A competing risk approach. Drug and Alcohol Dependence, 89(2–3), 176–182. https://doi.org/10.1016/j.drugalcdep.2006.12.016
  104. Østhus S, Mäkelä P, Norström T, R. I. (2016). Sosial ulikhet i alkoholbruk og alkoholrelatert sykelighet og dødelighet. Oslo.

Historikk

06.04.2022: Figurer og tekst er blitt oppdatert med nye tall, blant annet fra rapportene Alkohol i Norge og Narkotika i Norge. Referanser er redigert og linker til disse publikasjonene lagt inn. Avsnittene som er oppdatert, er: Om alkohol: Datagrunnlag, Alkoholbruk i Noreg i dag og over tid, Alkoholbruk i ulike grupper i befolkninga, Bruk av alkohol blant ungdom, Internasjonal samanlikning, Alkoholbruk blant europeisk ungdom. Om narkotika: Datakjelder og definisjonar, Generelle trekk, Bruk av ulike typer narkotika, Bruk av cannabis blant europeisk ungdom, Overdosar og overdosedødsfall.

Denne artikkelen er ein oppdatert versjon av kapitlet «Alkohol og andre rusmiddel» i Folkehelserapporten 2014. Nyare statistikk og forskingsrapportar er lagt til grunn for oppdateringa.

12.3.2019: Tekst som handlar om helse er oppdatert og utvida.

Kapitlet er skrive av: Elin Kristin Bye (alkoholbruk), Thomas Anton Sandøy (narkotikabruk) og Ingunn Olea Lund (konsekvensar av rusmiddelbruk). Takk til Linn Gjersing, Ingeborg Rossow, Ellen Amundsen, Marit Edland Gryt og Hilde Kløvstad for god hjelp. 

Takk til medarbeidar i Forskningsstiftelsen Fafo for gjennomlesing av den delen av kapitlet som handlar om forbruk og utvikling over tid og til Trond Nordfjærn ved NTNU, og Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin, St. Olav, for gjennomlesing av den delen som handler om konsekvensar for helse og tredjepart.