Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Folkehelserapporten

Kreft i Norge

Mer enn 30 000 nordmenn diagnostiseres med kreft hvert år. Antall krefttilfeller øker og vil fortsette å øke fram mot 2025. Hovedårsakene er økt levealder og større befolkning. Kreft er hyppigere blant menn enn blant kvinner.

illustrasjon om kreftforekomst og risikofaktorer
De fire vanligste kreftformene hos kvinner er bryst-, tykktarm-, lunge- og føflekkreft. Hos menn er det prostata-, lunge-, tykktarm- og blærekreft som er vanligst. Faktorer som medvirker til de vanligste kreftformene er blant annet røyking, soling, kosthold og fysisk aktivitet, overvekt/fedme, alkoholforbruk og arvelig risiko . Folkehelseinstituttet/Fete Typer

Hopp til innhold

Denne artikkelen er skrevet av Kreftregisteret for Folkehelserapporten, se forfatterlisten nederst i artikkelen.

Hovedpunkter

  • Over 32 000 nye krefttilfeller ble diagnostisert i 2016.
  • Fram til 2025 ventes det en ytterligere økning i antall krefttilfeller, i hovedsak som følge av økende befolkning og økt levealder.
  • De vanligste kreftformene blant menn er kreft i prostata, lunge, tykktarm, og blære og urinveier.
  • De vanligste kreftformene blant kvinner er kreft i bryst, tykktarm, lunge og føflekker i hud.
  • Med dagens kreftbilde vil om lag hver tredje nordmann få en kreftdiagnose innen de fyller 75 år.
  • Over 260 000 personer lever i dag med kreft eller har tidligere hatt kreft.
  • Omtrent 70 prosent av alle kreftpasientene overlever sin kreftsykdom i minst 5 år etter at de har fått diagnosen.
  • Lungekreft er den kreftformen som tar flest liv blant kvinner og menn sammenlagt.
  • Det er stor forskjell mellom menn og kvinner både når det gjelder antall nye krefttilfeller og antall dødsfall.

Om kreft

Kreft er en fellesbetegnelse for sykdommer med ukontrollert celledeling. Kreftceller kan spres til andre deler av kroppen via blod og lymfesystem. Sykdomsforløp, overlevelse og behandling varierer mellom de ulike kreftsykdommene.

Datagrunnlaget

Statistikk fra Kreftregisteret (Kreftregisteret, 2017) og den nordiske databasen NORDCAN (Engholm, 2016) er benyttet som datagrunnlag for beskrivelse av kreftforekomst.

Kreftregisteret har siden 1952 samlet inn og registeret alle krefttilfeller i Norge, og registeret regnes å være nær 100 prosent komplett med hensyn til å få registret alle tilfellene. Dette skyldes både at det er lovpålagt å innrapportere krefttilfeller, og at Kreftregisteret innhenter informasjon fra flere datakilder (sykehus og andre helseinstitusjoner, patologilaboratorier, dødsårsaksregisteret og Norsk pasientregister).

Når det gjelder kreftdødsfall, er det benyttet tall fra Dødsårsaksregisteret med noen endringer slik at de stemmer med den definisjonen av ICD-10 koder som Kreftregisteret bruker i sin statistikk. 

Nye tilfeller

Over 32 000 nye krefttilfeller ble diagnostisert i Norge i 2016.

Blant menn, er prostatakreft den vanligste kreftformen etterfulgt av lungekreft, tykktarmskreft og kreft i blære og urinveier.

Blant kvinner er brystkreft den vanligste kreftformen, etterfulgt av tykktarmskreft, lungekreft og føflekkreft i hud (se tabell 1). 

Tabell 1. Antall nye krefttilfeller og dødsfall for utvalgte kreftformer i 2016. Kilde: Kreftregisteret og Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet.

 

Antall nye tilfeller

 

Antall dødsfall

 

Kreftform

Menn

Kvinner

Totalt

Menn

Kvinner

Totalt

Alle kreftformer
samlet

17 763

15 064

32 827

5 816

5 178

10 994

Tykktarm

1 415

1 588

3 003

543

635

1 178

Endetarm

823

517

1 340

237

182

419

Lunge
og luftrør

1 615

1 465

3 080

1 191

1 043

2 234

Føflekk i hud

1 066

1 048

2 114

181

125

306

Hud, unntatt føflekk

1 085

997

2 082

21

25

46

Bryst

31

3 371

3 402

6

623

629

Livmorhals

 

342

342

 

95

95

Livmorlegeme

 

774

774

 

77

77

Eggstokk og eggledere

 

488

488

 

314

314

Prostata

5 118

 

5 118

957

 

957

Testikkel

285

 

285

3

 

3

Blære og urinveier

1 271

488

1 759

269

114

383

Sentralnervesystemet

380

460

840

217

176

393

Skjoldbruskkjertel

137

307

444

12

23

35

Non-Hodgkin lymfom

587

429

1 016

145

121

266

Leukemi

648

513

1 161

253

194

447

Risikoen for å få kreft øker med alderen

Figur 1 viser antall nye tilfeller av kreft totalt per år per 100 000 for menn og kvinner i ulike aldersgrupper. For de aller fleste kreftformene øker risikoen kraftig med alderen, og mer enn 85 prosent av krefttilfellene hos kvinner, og 90 prosent hos menn, oppstår etter 50 års alder.

Testikkelkreft og livmorhalskreft er blant de få kreftformene som opptrer hyppigst i yngre aldersgrupper. Testikkelkreft har høyest hyppighet i aldersgruppen 30–40 år, mens livmorhalskreft har flest antall nye tilfeller i aldersgruppen 35–45 år.

Brystkreft er også en kreftform som har høyest antall tilfeller per 100 000 i yngre aldersgrupper (65–69 år). Dette har sammenheng med screening.

Kreft_fig1_FHR.jpg

Figur 1. Antall nye krefttilfeller (for alle kreftformer samlet), vist som aldersspesifikke rater; antall tilfeller per år per 100 000 innbyggere, 2012–2016. Figur: Kreftregisteret.

Kreftrisiko: Utvikling over tid

Antall nye krefttilfeller per år er nesten femdoblet fra 1950-tallet fram til i dag. I samme periode har befolkningen økt fra 3,3 millioner til 5,2 millioner, og andelen av befolkningen som er over 70 år har økt fra 6 til 11 prosent. Begge disse faktorene bidrar til at vi må forvente flere krefttilfeller.

For å si noe om utviklingen i kreftrisikoen over tid, må vi derfor se på antall nye tilfeller per år per 100 000 (rater), og vi må også justere for endring i befolkningens alderssammensetning (bruke aldersstandardiserte rater). Når vi gjør det, ser vi at risikoen for alle kreftformer samlet sett er doblet fra 1950-tallet frem til i dag, se figur 2 som viser utviklingen i antall nye krefttilfeller (vist som aldersstandardiserte rater) for utvalgte kreftformer. Bortsett fra magekreft og livmorhalskreft, har alle disse kreftformene høyere rater i dag enn for 60 år siden. 

Kreft_fig2_FHR_29.1.18.jpg

Figur 2. Utvikling i antall nye krefttilfeller (for utvalgte kreftformer) i Norge, vist som aldersstandardiserte rater; antall tilfeller per år per 100 000 i perioden 1957–2016. Ratene er aldersstandardiserte etter Norges befolkning i 2014, og er fremstilt på semi-log skala. Figur: Kreftregisteret. Oversatt til norsk fra Cancer in Norway 2016 (Kreftregisteret, 2017). Se større figur i power point.

Når det gjelder prognoser for framtidig utvikling i kreftrisiko, se under avsnittet «Framtidige utfordringer» nedenfor.

Antall som lever med kreftdiagnose, se under avsnittet "Framtidige utfordringer" nedenfor. 

Stabil kreftdødelighet

Nær 11 000 personer døde av kreft i 2016, se tabell 1 ovenfor.

Selv om kreftrisikoen har økt, har dødeligheten av kreft samlet sett vært relativt stabil de siste tiårene. Omtrent 70 prosent av alle kreftpasientene overlever sin kreftsykdom i minst 5 år etter at de har fått diagnosen.

  • Lungekreft er den kreftformen som tar flest liv til sammen blant kvinner og menn.
  • Dødeligheten er litt høyere for kvinner opp til 60-årsalderen, mye på grunn av brystkreftdødelighet. Etter dette har menn den høyeste dødeligheten, som i hovedsak skyldes prostata- og lungekreft. Totalt sett er dødeligheten av kreft nær 50 prosent høyere blant menn enn kvinner (Engholm, 2016).
  • Blant dem som dør før 65-årsalder, er kreft er den hyppigste dødsårsaken.

Enkelte kreftformer har imidlertid hatt noe endring i dødeligheten:

  • For kreft i magesekken har det vært nedgang som følge av nedgang i forekomst.
  • For endetarmskreft har det vært en nedgang i dødeligheten, nedgangen kan knyttes til bedret behandling.
  • Dødeligheten av kreft i prostata, livmorhals og brystkreft er redusert. Her har tidlig diagnostikk og screening bidratt.
  • For lungekreft er det fremdeles økning i dødeligheten blant kvinner.

Forskjeller i befolkningen

Menn har høyere risiko enn kvinner

Menn har totalt sett mer enn 30 prosent høyere risiko for kreft enn kvinner, men det er stor variasjon mellom kreftformene. Blant de kreftformene som rammer begge kjønn finner vi størst forskjell i risiko for:

  • strupekreft – 5,3 ganger høyrere risiko for menn
  • spiserørskreft - 3,5 ganger høyere risiko for menn
  • kreft i blære og urinveier – 3,2 ganger høyere risiko for menn

Analkreft og kreft i skjoldbruskkjertelen er blant de få kreftformene hvor risikoen er størst blant kvinner, se tabell 2.

Tabell 2. Menn til kvinner ratio av aldersstandardiserte rater for utvalgte kreftformer i periodene 1982–86 og 2012–16. Kilde: Kreftregisteret (Kreftregisteret, 2017).

 

1982–1986

2012–2016

Kreftform

Menn

Kvinner

Menn/
kvinner ratio

Menn

Kvinner

Menn/
kvinner ratio

Strupe

6,0

0,5

11,8

4,0

0,8

5,3

Spiserør

5,0

1,6

3,1

8,7

2,5

3,5

Svelg

3,2

1,0

3,3

5,3

1,7

3,2

Blære og urinveier

42,3

11,9

3,5

51,4

16,1

3,2

Nyre unntatt nyrebekken

14,4

7,2

2,0

22,8

9,8

2,3

Magesekk

35,6

17,8

2,0

12,8

6,0

2,1

Lever

4,0

2,1

2,0

6,7

3,2

2,1

Endetarm

30,7

18,8

1,6

33,3

20,0

1,7

Leppe

6,2

1,0

6,0

2,9

1,7

1,7

Tunge

2,0

1,2

1,8

3,3

1,9

1,7

Leukemi

14,4

8,7

1,7

26,1

17,9

1,5

Non-Hodgkin lymfom*

12,6

9,4

1,3

23,3

16,3

1,4

Hodgkin lymfom*

2,8

1,7

1,6

3,4

2,5

1,4

Lunge og luftrør

61,5

15,4

4,0

68,6

52,1

1,3

Bukspyttkjertel

18,1

12,4

1,5

16,7

14,0

1,2

Føflekk i hud

14,8

18,2

0,8

40,4

36,4

1,1

Tykktarm

40,9

36,1

1,1

59,0

53,3

1,1

Galleblære og galleveier

2,8

3,8

0,7

3,5

3,4

1,0

Sentralnervesystemet

11,7

11,1

1,1

19,0

20,3

0,9

Skjoldbruskkjertel

2,5

7,0

0,4

4,4

10,1

0,4

Endetarmsåpning og analkanal

0,8

1,2

0,6

1,0

2,3

0,4

  • lymfom = lymfekreft

Forskjeller mellom yrkesgrupper

For noen år siden ble det gjort en stor nordisk studie som kartla kreftrisiko i ulike yrkesgrupper. For alle kreftformer samlet sett, fant studien at bønder, gartnere og lærere hadde lavere risiko for kreft enn forventet, mens servitører var blant yrkesgruppene med høyest kreftrisiko totalt. Analysene for hver enkelt kreftform viste imidlertid variasjoner (Pukkala, 2009).

Forskjeller mellom innvandrergrupper

Førstegenerasjons innvandrere utgjør i dag mer enn 13 prosent av den norske befolkningen.  Innvandrere er en sammensatt gruppe både når det gjelder landbakgrunn, innvandringsgrunn og botid i Norge. Det er vanskelig å si noe generelt om innvandrere som gruppe, men studier på undergrupper (oftest med inndeling i landbakgrunn) viser at det er ulikheter på flere helserelaterte områder.

Generelt sett har innvandrere lavere risiko for kreft enn norskfødte, men menn fra Øst-Europa har flere tilfeller av lungekreft og magekreft, østeuropeiske kvinner har større risiko for magekreft, og innvandrere fra lav-inntekts land har mer leverkreft (Hjerkind, 2017).

Kvinner med innvandringsbakgrunn har lavere deltakelse i både livmorhalsscreening (Leinonen, 2017a; Leinonen, 2017b) og mammografiscreening (Bhargava, 2017).

Med dette som bakgrunn kan det være grunn til bekymring for om innvandrere får oppdaget kreft på et senere tidspunkt enn ikke-innvandrere. En studie fra Kreftregisteret (Thogersen, 2017) viser at innvandrere fra ikke-vestlige områder har noe høyere risiko for å få oppdaget brystkreft på et senere stadium enn norskfødte. For andre kreftformer (kreft i tykk- og endetarm, lunge, lever, livmorhals, prostata og mage) var det imidlertid ikke noe klart mønster som tydet på at innvandrere blir diagnostisert i et senere stadium enn norskfødte.

Sosioøkonomiske forskjeller

Flere norske studier har sett på sosioøkonomiske forskjeller i bruken av helsetjenester og behandling av kreft. Et nylig arbeid har vist at kreftpasienter med høy utdanning og inntekt hadde gjennomgående bedre overlevelse for de vanligste kreftformene, sammenlignet med pasienter med lavere utdanning og inntekt (Skyrud, 2016).

Fylkesforskjeller

Nye tilfeller av kreft (målt som aldersstandardiserte rater) varierer mellom fylkene, se figur 3 som viser perioden 2012–16. Blant menn er fylkesforskjellene først og fremst knyttet til forskjeller for lunge-, prostata-, hud- og føflekkreft. For kvinner er det mindre variasjon, og fylkesforskjellene gjelder i hovedsak hud- og føflekkreft.

Når det gjelder overlevelse, er det ikke noen betydelige forskjeller for de vanligste kreftformene, verken for menn eller kvinner, viser en tidligere rapport om geografiske forskjeller (Larsen, 2015). 

Kreft_fig3_FHR_29.1.18.jpg

Figur 3. Antall nye tilfeller av kreft (for alle kreftformer samlet), vist som antall tilfeller per år per 100 000 (aldersstandardiserte rater per 100 000 personår etter Norsk standard), for perioden 2012–2016. Figur: Kreftregisteret. Se større figur i power point.

Nordiske forskjeller i kreftforekomst

Alle kreftformer samlet: Blant menn, og for alle kreftformer samlet sett, har Norge og Danmark høyest antall nye krefttilfeller per år per 100 000. Blant kvinner har norske kvinner den nest høyeste raten etter Danmark, se figur 4a. Folketallet på Island er lavt, og dette er forklaringen på de store årsvariasjonene som vi ser i de islandske ratene. 

Kreft_fig4a_FHR.jpg

Figur 4a. Aldersstandardisert insidensrate (Nordisk standard) for alle kreftformer inkludert føflekkreft, men unntatt annen hudkreft, 1970-2015, menn og kvinner. Kilde: NORDCAN (Engholm, 2016)

Når det gjelder utviklingen i nye krefttilfeller i Norden for de største kreftformene, se figurene 4 b-e nedenfor.

Tykk- og endetarmskreft: Norge har hatt en dobling i ratene for tykk- og endetarmskreft fra 1970-tallet og frem til i dag, og har siden begynnelsen av 1990-tallet hatt den høyeste raten i Norden, både for kvinner og menn, men de siste tallene viser at Danmark nå har passert Norge for menn, og er på samme nivå for kvinner. Se figur 4b.

Kreft_fig4b_FHR.jpg

Figur 4b. Aldersstandardisert insidensrate (Nordisk standard) for tykk- og endetarmskreft, 1970–2015, menn og kvinner. Kilde: NORDCAN (Engholm, 2016).

Prostatakreft: Norge og Sverige har i dag de høyeste ratene av nye prostatakrefttilfeller i Norden. Prostatakreft er en av de kreftformene hvor vi har sett de største økningen i antall nye tilfeller de siste tiårene. Dette har sammenheng med PSA-testing og tidlig diagnostikk. Vi har sett den samme utviklingen i alle de nordiske landene, selv om økningen har kommet noe senere i Danmark enn i de andre landene. Det kan tyde på at de andre nordiske landene nå har en nedgang i ratene, og for Norge ser det ut til at raten er i ferd med å flate ut. Se figur 4c.

Brystkreft: Det har vært en jevn økning i antall nye brystkrefttilfeller i alle de nordiske landene. Norge har hatt den laveste raten siden 1980-tallet. Fra 2000 til rundt 2010 kunne det se ut som om ratene i Norge var i ferd med å flate ut, men de siste årene har vi igjen sett en liten oppgang.  Se figur 4d.

Kreft_fig4c+d_FHR.jpg

Figur 4c-d. Aldersstandardisert insidensrate (nordisk standard) for prostatakreft og brystkreft, 1970–2015. Kilde: NORDCAN (Engholm, 2016).

Lungekreft: Antall nye tilfeller blant norske menn har tidligere vært på et relativt lavt nivå sammenlignet med Finland og Danmark. Siden 1980-tallet har det vært en sterk og klar nedgang i antall nye lungekrefttilfeller blant finske menn. Denne trenden har fortsatt, og finske menn har nå lavere rater enn Norge. For kvinnene er bildet annerledes. Her har det vært en klar oppgang i ratene i alle landene. Se figur 4e.

Det må legges til at det svenske kreftregisteret ikke søker etter krefttilfeller fra det nasjonale dødsårsaksregisteret, slik de øvrige nordiske registrene gjør. Det antas derfor at Sverige har et underestimert antall nye tilfeller. Dette gjelder særlig for kreftformer med høy dødelighet, slik som for eksempel lungekreft. 

Kreft_fig4e_FHR.jpg

Figur 4e. Aldersstandardisert insidensrate (Nordisk standard) for lungekreft, 1970–2015. Menn og kvinner. Kilde: NORDCAN (Engholm, 2016).

Føflekkreft: Bortsett fra Island, har alle de nordiske landene hatt en klar økning i antall nye tilfeller av føflekkreft de siste 10–15 årene. Norske menn har i dag det høyeste raten av nye føflekkrefttilfeller, mens norske kvinner har de nest høyeste ratene i Norden, etter Danmark, se figur 4f.

Kreft_fig4f_FHR.jpg

Figur 4f. Aldersstandardisert insidensrate (Nordisk standard) for føflekkreft, 1970–2014. Menn og kvinner. Kilde: NORDCAN (Engholm, 2016).

Årsaker og forebygging

Gjennom blant annet et internasjonalt samarbeid oppsummeres fortløpende forskning om kreftrisiko og forebyggende råd for flere ulike kreftformer (World Cancer Research Fund International/American Institute for Cancer Research, 2018). Dette er viktig kunnskap vi bygger på i forebygging av kreft også i Norge:

Tobakk. Bruk av tobakk er en av de viktigste risikofaktorene for kreft, særlig lungekreft, men også kreft i munnhule, strupe, svelg, spiserør, urinblære, nyre og bukspytt­kjertel og noen flere. Å bekjempe tobakksrøyking er et av de viktigste tiltakene for å redusere risikoen for kreft i Norge.

Alkohol. Stort alkoholkonsum øker risikoen for kreft i bryst (postmenopausal brystkreft), tykk- og endetarm, lever, munn og svelg, spiserør og magesekk.

Infeksjoner. Kroniske infeksjoner øker risikoen for flere kreftformer.

Livmorhalskreft skyldes humant papillomvirus (HPV). Vaksine mot HPV er, ved siden av screening, et tiltak som kan forebygge kreftutvikling i livmorhalsen. I 2009 ble HPV-vaksinasjon innført i barnevaksinasjonsprogrammet i Norge for jenter på 7. klassetrinn. Fra 2018 tilbys vaksinen også til gutter. Man regner med at vaksinen på sikt vil føre til en ytterligere reduksjon i forekomsten av livmorhalskreft.

Hepatitt B og C øker risikoen for leverkreft. Hepatitt B-vaksine tilbys nå i barnevaksinasjonsprogrammet til alle barn født fra og med 2016. Vaksinen anbefales også til grupper med økt risiko for smitte. 

Helicobacter pylori er en bakterie som er assosiert med økt forekomst av kreft i magesekken. Det finnes ingen vaksine, og vi mangler fortsatt kunnskap om smitteveier og reservoar for denne bakterien. God hygiene kan forebygge smitte, og en antar at bedret hygiene og økt inntak av fersk og frossen mat har vært en viktig årsak til reduksjonen i risiko for kreft i magesekken som vi har sett i Norge.

Hormonelle forhold. Tidspunktet for første fødsel og antall barn har betydning for en del kreftformer, særlig brystkreftrisikoen. Amming reduserer senere risiko for brystkreft og kanskje også for eggstokkreft.

Screening. Det nasjonale mammografiprogrammet har til hensikt å redusere dødeligheten av brystkreft ved å oppdage sykdommen på et tidlig stadium. Programmet ble gradvis innført fra 1996, og har vært landsdekkende siden 2005. Det inviterer alle kvinner mellom 50 og 69 år til en røntgenundersøkelse av brystene (mammografi) annethvert år. Forskningsrådets evalueringsrapport fra 2015 viste at brystkreftdødeligheten var redusert med 20–30 prosent blant de inviterte kvinnene, og 30–40 prosent blant de som hadde deltatt i programmet (The Research Council of Norway, 2015).

Masseundersøkelsen for livmorhalskreft i Norge (Livmorhalsprogrammet) har til hensikt å forebygge livmorhalskreft ved at celleforandringer i livmorhalsen oppdages og behandles før de utvikler seg til kreft. Etter at programmet ble innført som landsomfattende helsetilbud på begynnelsen av 1990-tallet, har antall nye tilfeller per år blitt redusert med 13 prosent, og dødeligheten er 68 prosent lavere nå enn da programmet startet.

Kosthold. Kostholdet er vist å ha sammenheng med risiko for flere kreftformer. Frukt og grønnsaker har lenge vært fremsatt som viktige matvarer for å forebygge kreft. Effekten synes å være sterkest når fiberinnholdet er høyt, og den beskyttende effekten ser ut til å være sterkest for tykk- og endetarmskreft. Tykk- og endetarmskreft er også den kreftformen hvor de sterkeste sammenhengene mellom risiko og kosthold er funnet, og det er nå også overbevisende bevis for at rødt kjøtt og kjøttprodukter øker risikoen for denne kreftformen (World Cancer Research Fund International/American Institute for Cancer Research, 2018).

Fedme. Fedme gir økt risiko for en rekke kreftformer. Sterkest bevis er det for at fedme gir økt risiko for kreft i spiserør, skjoldbruskkjertel, lever, tykk- og endetarm, bryst (hos postmenopausale kvinner), eggstokker og nyre (World Cancer Research Fund International/American Institute for Cancer Research, 2018). Forebygging av fedme vil derfor være et viktig tiltak for å forebygge kreft.

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet reduserer risiko for kreft i tykktarm og har trolig også en beskyttende effekt for kreft i bryst og livmor.

I tillegg har fysisk aktivitet sannsynligvis en beskyttende effekt for en rekke andre kreftformer gjennom å være med på å redusere risikoen for overvekt, øke forbrenningen og styrke immunforsvaret.

Faktorer i miljøet/omgivelsene. Det er i dag 120 eksponeringer som er klassifisert som sikkert kreftfremkallende for mennesker. I tillegg er det 380 kjente eksponeringer som antas å være kreftfremkallende. Listen over disse kan du finne på nettsiden til IARC –International Agency for Research on Cancer.

Tall fra USA har anslått at 3–14 prosent av krefttilfellene blant menn har sammenheng med yrkeseksponering (Purdue, 2015). Lav eksponering kan være lite risikofylt, men eksponering til flere stoffer i kombinasjon kan gi økt risiko. Et eksempel er risikoen for lungekreft, som stiger betydelig for røykere som også blir utsatt for asbest, radonstråling, svevestøv eller nikkelforbindelser.

Det er viktig å fortsette tiltak i arbeidslivet som beskytter ansatte mot kreftfremkallende stoffer som asbest og kjemikalier – både enkeltvis og i kombinasjon - for å kunne redusere eksponering og forebygge sykdom.

UV-stråling og solforbrenning. Overdreven soling og solforbrenning øker risikoen for føflekkreft og annen hudkreft. Vi antar at økningen av hudkreft i Norge har sammenheng med endrede solingsvaner med høy UV-eksponering over tid. Vi kan likevel ikke se bort fra at noe av økningen kan ha sammenheng med større bevissthet om sykdommen, og dermed også at flere går til lege og får oppdaget føflekkreft i tidlig stadium. Imidlertid har dødeligheten av føflekkreft også økt. Norge har i dag den høyeste dødeligheten av føflekkreft i Europa.

Arvelige forhold (genetikk). En liten andel av alle krefttilfellene (ca. 5–10 prosent) skyldes arvelig/familiær kreft. Arvelig kreft kan defineres som kreftsykdom som er forårsaket av en nedarvet genfeil i et eller flere kreftgener. Familiær kreft brukes ofte dersom en familie har høyere forekomst av kreft enn hva som er forventet, men hvor det ikke er påvist en kjent genfeil. Arvelig kreft opptrer oftest som brystkreft, eggstokkreft, tykktarmskreft og føflekkreft.

Utfordringer: Antall personer med kreft vil øke

Flere lever med kreftdiagnose

Antall nordmenn som har eller har hatt kreft, har økt kraftig de siste årene. Årsaken til denne økningen er i stor grad knyttet til bedret prognose, både som følge av tidligdiagnostikk og screening, og bedret behandling. Det er imidlertid en del variasjon mellom de ulike kreftsykdommene.

  • I 2016 var det 263 000 personer som levde med en kreftsykdom eller som tidligere hadde hatt kreft. Ved utgangen av 2006 var antallet betydelig lavere; 179 000 (Kreftregisteret, 2017).
  • Av de 263 000 nåværende og tidligere kreftpasientene var i underkant av 40 prosent (cirka 100 000) diagnostisert i løpet av de siste fire årene, mens resten hadde fått sin kreftdiagnose i 2012 eller tidligere.
  • Blant de som hadde levd mer enn ti år etter første kreftdiagnose, var antallet størst for brystkreft, etterfulgt av føflekk-, prostata- og tykktarmskreft.

Flere nye krefttilfeller

I årene framover vil befolkningsøkning og en større andel eldre føre til at antall personer som får kreft, øker. Endring i risiko, som for eksempel endring i befolkningens kosthold, fysiske aktivitetsnivå, røykevaner og soling, kan også påvirke antallet nye krefttilfeller. Folketallet i 2020 er forventet å være 5,4 millioner. Dette er 4 prosent høyere enn i 2016. Den sterkeste befolkningsveksten vil være i aldersgruppen fra 70 til 80 år.

Basert på disse befolkningsendringene forventer vi å se følgende utvikling i kreft i årene fram til 2020–2024:

  • Menn: Det totale antall nye krefttilfeller forventes å øke med 33 prosent: 25 prosent økning er knyttet til endring i befolkningssammensetningen (flere eldre og større befolkning) og 8 prosent økning er knyttet til økt risiko.
  • Kvinner: Det totale antall nye krefttilfeller forventes å øke med 21 prosent: 15 prosent økning knyttet til endring i befolkningssammensetningen og 6 prosent økning knyttet til økt risiko.

Blant de vanligste kreftformene, forventes følgende endringer:

  • Sterkest økning for føflekkreft: 67 prosent økning for menn, og 63 prosent økning for kvinner. Økningen er antatt å være sterkest knyttet til risikoendring, i hovedsak UV-stråling og solforbrenning.
  • Minst økning forventes for lungekreft og blærekreft hos menn og økningen skyldes kun endring i demografi.
  • Lungekreft hos kvinner forventes å øke med 30 prosent — både som et resultat av endring i befolkningssammensetning og økt risiko.

Med dagens kreftforekomst og -dødelighet vil om lag hver tredje nordmann bli diagnostisert med kreft før de blir 75 år gamle.

Tabell 3 viser gjennomsnittlig årlig antall nye krefttilfeller i 2011–2015, og forventet antall i første halvdel av 2020-tallet. Tall er vist for alle krefttilfeller totalt og for de vanligste kreftformene blant kvinner og menn (NORDPRED (Moller, 2003)).

Tabellen viser også hvor stor andel av de forventede endringene som antas å være forårsaket av endringer i befolkningen (lengre levetid og flere eldre), og endring i risiko. 

Tabell 3a. Menn. Forventet utvikling i årlig antall nye krefttilfeller fra siste femårsperiode (2011–15) til 2021–25, totalt og for utvalgte kreftformer. Den beregnede økningen er basert på endring i demografi og i risiko. Kilde: NORDPRED (Moller, 2003).

 

 

Menn

Årlig antall tilfeller (gjennomsnitt)
Periode

Endring i prosent, totalt og fordelt på endringer i demografi og risiko

Kreftform

2011
–2015

2021
–2025

Totalt

Demografi

Risiko

Alle kreftformer samlet

16 794

22 453

34 %

25 %

8 %

Prostata

4 947

6 203

25 %

25 %

*

Tykk- og endetarm

2 098

2 708

29 %

27 %

2 %

Lunge

1 592

1 776

12 %

28 %

-17 %

Føflekkreft

929

1 590

71 %

22 %

49 %

*Framskriving av forekomst for prostatakreft er problematisk på grunn av effekten av PSA-prøver. Her er endringene derfor bare beskrevet på bakgrunn av endringer i demografi.

 

Tabell 3b. Kvinner.Forventet utvikling i årlig antall nye krefttilfeller, fra siste femårsperiode (2011–15) til 2021–2025, totalt og for utvalgte kreftformer. Den beregnede økningen er basert på endring i demografi (lengre levetid og flere eldre) og i risiko. Kilde: NORDPRED (Moller, 2003).

 

Kvinner

 

Årlig antall tilfeller (gjennomsnitt)
Periode

Endring i prosent totalt og fordelt på endringer i demografi og risiko

Kreftform

2011
–2015

2021
–2025

Totalt

Demografi

Risiko

Alle kreftformer samlet

14 229

17 678

24 %

16 %

9 %

Tykk- og endetarm

2 037

2 489

22 %

18 %

4 %

Bryst

3 181

3 589

13 %

13 %

*

Lunge

1 353

1 749

29 %

20 %

10 %

Føflekkreft

927

1 460

57 %

13 %

44 %

*Framskriving av forekomst for prostatakreft er problematisk på grunn av effekten av PSA-prøver. Her er endringene derfor bare beskrevet på bakgrunn av endringer i demografi.

 

Norge har sluttet seg til WHOs mål for å redusere ikke-smittsomme sykdommer, blant annet kreft, og de felles risikofaktorene røyking, overvekt, fysisk inaktivitet og usunt kosthold. Tiltak mot disse risikofaktorene kan redusere kreftrisiko. Tabell 3a-b viser at vi har klare utfordringer når det gjelder lungekreft hos kvinner som følge av røyking, og hudkreft hos begge kjønn som følge av UV-stråling og solforbrenning.

Tykk- og endetarmskreft er den hyppigste kreftformen i Norge når vi ser begge kjønn samlet. Norske kvinner har en av de høyeste ratene av nye tykk- og endetarmskrefttilfeller i verden, uten at vi kjenner årsaken til dette. Det pågår nå et prøveprosjekt med screening mot tarmkreft, og det er nylig vedtatt at det skal igangsettes et nasjonalt screeningprogram for denne kreftformen. 

Om artikkelen

Teksten er skrevet av Inger Kristin Larsen, Giske Ursin og Elisabete Weiderpass, Kreftregisteret. Artikkelen er en utvidelse og oppdatering av tilsvarende artikkel i Folkehelserapporten 2014. Kontaktperson i Folkehelseinstituttet: Wenche Nystad.

Referanser

Bhargava, S., Tsuruda, K., Moen, K., Bukholm, I., & Hofvind, S. (2017). Lower attendance rates in immigrant versus non-immigrant women in the Norwegian Breast Cancer Screening Programme. Journal of Medical Screening, 969141317733771.

Engholm, G., Ferlay, J., Christensen, N., Kejs, A., Hertzum-Larsen, R., Johannesen, T., et al. (2016) NORDCAN: Cancer Incidence, Mortality, Prevalence and Survival in the Nordic Countries, Version 7.3 (08.07.2016) [database]. Association of the Nordic Cancer Registries. Danish Cancer Society. Hentet 4. september 2017.

Hjerkind, K. V., Qureshi, S. A., Moller, B., Weiderpass, E., Deapen, D., Kumar, B., et al. (2017). Ethnic differences in the incidence of cancer in Norway. Int J Cancer, 140(8), 1770-1780.

Kreftregisteret. (2017) Cancer in Norway 2016 - Cancer incidence, mortality, survival and prevalence in Norway [rapport]. Oslo: Kreftregisteret/Cancer Registry of Norway. 

Larsen, I. K., Myklebust, T. A., Robsahm, T. E., Ursin, G., Grimsrud, T. K., Baadstrand, G. S., et al. (2015) Kreft i Norges fylker, 1954-2013. Special issue i Cancer in Norway 2013 - Cancer incidence, mortality, survival and prevalence in Norway. Oslo: Cancer Registry of Norway. .

Leinonen, M. K., Campbell, S., Klungsoyr, O., Lonnberg, S., Hansen, B. T., & Nygard, M. (2017a). Personal and provider level factors influence participation to cervical cancer screening: A retrospective register-based study of 1.3 million women in Norway. Preventive Medicine, 94, 31-39.

Leinonen, M. K., Campbell, S., Ursin, G., Trope, A., & Nygard, M. (2017b). Barriers to cervical cancer screening faced by immigrants: a registry-based study of 1.4 million women in Norway. Eur J Public Health, 27(5), 873-879.

Moller, B., Fekjaer, H., Hakulinen, T., Sigvaldason, H., Storm, H. H., Talback, M., et al. (2003). Prediction of cancer incidence in the Nordic countries: empirical comparison of different approaches. Stat Med, 22(17), 2751-2766.

Pukkala, E., Martinsen, J. I., Lynge, E., Gunnarsdottir, H. K., Sparen, P., Tryggvadottir, L., et al. (2009). Occupation and cancer - follow-up of 15 million people in five Nordic countries. Acta Oncol, 48(5), 646-790.

Purdue, M. P., Hutchings, S. J., Rushton, L., & Silverman, D. T. (2015). The proportion of cancer attributable to occupational exposures. Ann Epidemiol, 25(3), 188-192.

Skyrud, K. D., Bray, F., Eriksen, M. T., Nilssen, Y., & Moller, B. (2016). Regional variations in cancer survival: Impact of tumour stage, socioeconomic status, comorbidity and type of treatment in Norway. Int J Cancer, 138(9), 2190-2200.

The Research Council of Norway. (2015) Research-based evaluation of the Norwegian Breast Cancer Screening Program. Final Report. Evaluation Division for Society and Health. Oslo: The Research Council of Norway.

Thogersen, H., Moller, B., Robsahm, T. E., Aaserud, S., Babigumira, R., & Larsen, I. K. (2017). Comparison of cancer stage distribution in the immigrant and host populations of Norway, 1990-2014. Int J Cancer, 141(1), 52-61.

World Cancer Research Fund International/American Institute for Cancer Research. (2018) Continuous Update Project: Diet, Nutrition, Physical activity and the Prevention of Cancer. Summary of Strong Evidence. [nettside]. London: American Institute for Cancer Research. Hentet 12. januar 2018.

Relaterte saker

Eksterne lenker