Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Folkehelserapporten

Søvnvansker

Forekomsten av søvnvansker i Norge hos ungdom og voksne. Forskjell mellom kvinner og menn. Samfunnsøkonomiske konsekvenser og betydning for helse og arbeid. Muligheter for forebygging og behandling.

Foto: Colourbox.com
Foto: Colourbox.com

Hopp til innhold

Hovedpunkt

  • Én av syv voksne har kronisk insomni (søvnvansker), og om lag én av tre har ukentlige søvnvansker.
  • Forekomsten av insomni har økt betraktelig i Norge det siste tiåret
  • Ungdom sover mindre enn tidligere
  • Bruk av elektroniske medier før sengetid er forbundet med senere leggetid og kortere søvnlengde hos barn og ungdom med søvnvansker.
  • Insomni øker risikoen for utvikling av helseplager og frafall fra arbeidslivet.
  • Insomni har betydelige samfunnsøkonomiske konsekvenser.
  • Sovemedisiner er fortsatt vanligste behandling i Norge, selv om kognitiv atferdsterapi har bedre og mer varig effekt.

Én av sju voksne har insomni

Kjernesymptomene ved insomni er problemer med innsovning, hyppige oppvåkninger eller å oppleve såkalt ikke-restituerende søvn, som medfører nedsatt funksjonsevne på dagtid. Undersøkelser fra en rekke land viser at:

  • Nærmere en tredjedel av befolkningen rapporterer ukentlige søvnvansker, og nærmere 70 prosent av pasienter i primærhelsetjenesten rapporterer søvnvansker (Shochat 1999).
  • Rundt 10 prosent av den voksne befolkningen i den vestlige verden oppfyller de diagnostiske kriteriene for insomni (Ohayon, 2002).
  • Man regner med at søvnproblemene som ikke er forårsaket av en kjent somatisk eller psykisk lidelse (primær insomni) utgjør rundt 20-25 prosent av insomni-tilfellene.

Forekomsten av søvnvansker har økt

Ferske tall fra Norge viser at forekomsten av insomni blant voksne økte fra 11,9 prosent til 15,5 prosent i perioden 2000 til 2010 (Pallesen, 2014). Økningen var spesielt tydelig hos middelaldrende kvinner. Økningen gjaldt først og fremst problemer med innsovningen (fra 13,1 til 15,2 prosent), misnøye med søvnen (fra 8,2 til 13,6 prosent), og nedsatt funksjon på dagtid pga. dårlig søvn (fra 14,8 til 18,8 prosent). Økningen var ikke relatert til andre helseutfall.

Forskjeller i befolkningen

Flest kvinner med søvnvansker

Insomni forekommer hyppigere hos kvinner (Sivertsen, 2009). Spesielt eldre kvinner rapporterer ofte insomni (Pallesen, 2014), men kjønnsforskjellen er til stede allerede i ungdomsalderen (Hysing, 2013).

Vanlig i alle aldersgrupper

Søvnvansker er vanlig i alle aldersgrupper. Ferske tall fra Norge viser at:

  • Hyppige oppvåkninger om natten er svært vanlig blant småbarn (Hysing, 2014).
  • 1 av 5 førskolebarn har en diagnostiserbar søvnvanske, hvor insomni er den mest utbredte (Steinbekk, 2013.
  • Insomni er også utbredt hos ungdom, der hver fjerde ungdom tilfredsstiller de diagnostiske kriteriene for insomni (Hysing, 2013).
  • Insomni øker med alderen blant voksne; til opp mot 25 prosent hos personer over 60 år.

Voksne sover like lenge som før, mens ungdom får for lite søvn

I den voksne befolkningen har den gjennomsnittlige søvntiden vært relativ stabil de siste tiårene (6 timer, 52 minutter for menn og 7 timer, 11 minutter for kvinner) (Ursin, 2005), men nye norske tall viser at vi har forskjøvet døgnet betraktelig siden 1980 (Sivertsen, 2011).

Mange norske ungdommer ser ut til å få for lite søvn, noe som ble vist i en stor norsk undersøkelse der ungdommer i gjennomsnitt sov to timer mindre på ukedagene enn anbefalt. De sov 6 timer og 25 minutter mot anbefalt 8 -9 timer (Hysing, 2013).

Det er mange fellestrekk for utvikling av søvnvansker på tvers av aldersgrupper, men også noen aldersspesifikke trekk.  Hos små barn er høy grad av foreldreinvolvering ved barnets leggerutiner uheldig for utvikling av et godt søvnmønster, siden barnet da i mindre grad tilegner seg evnen til å regulere søvn og våkenhet på egen hånd (Sadeh, 2010). Samsoving er relatert til hyppige natteoppvåkinger i sped- og småbarnsalderen (Hysing, 2014).

I ungdomstiden kan forskjøvet døgnrytme, som ofte oppstår som følge av biologiske og sosiale årsaker, bidra til eller forverre insomni-symptomene (Pallesen, 2011).

Sosioøkonomiske forskjeller i søvnvansker

I en stor norsk undersøkelse var symptomer på insomni mer enn dobbelt så vanlig blant personer med lav utdanning (19 prosent) sammenlignet med personer med universitets- eller høyskoleutdanning (9 prosent) (Sivertsen, 2009). Denne sammenhengen er til stede også hos barn, der barn fra familier med dårlig familieøkonomi har langt større grad av søvnvansker (28 prosent) sammenlignet med barn fra familier med god familieøkonomi (10 prosent) (Boe, 2012).

Risikofaktorer

Vi vet lite om de underliggende fysiologiske mekanismene ved insomni, men både underliggende, utløsende og opprettholdende faktorer ser ut til å påvirke utviklingen (Spielman, 1991).

For eksempel kan akutt insomni utløses av en sykdom eller annen negativ livshendelse, mens kognitive og atferdsmessige faktorer er viktig for at søvnvanskene opprettholdes og eventuelt forverres. Vedvarende søvnrelatert bekymring og dårlig nattesøvn fører ofte til økt soving på dagtid, noe som igjen bidrar til å opprettholde vanskene. Det å “sove ut” i helgene bidrar ytterligere til å forstyrre kroppens egen døgnrytme som kontrollerer våre behov for søvn og våkenhet.

Elektronikk og sosiale medier som «søvntyv»

Et av de utviklingstrekkene som kan ha påvirket søvnmønsteret vårt er den økte bruken av elektroniske gjenstander og sosiale medier. Tall fra USA viser at 95 prosent av befolkningen nå benytter seg av elektroniske medier (mobiltelefon, nettbrett, videospill osv.) den siste timen før de legger seg.

En stor litteraturgjennomgang viste at bruk av elektroniske medier før sengetid var relatert til senere leggetid og kortere søvnlengde hos barn og ungdom med søvnvansker (Cain, 2010). En studie av norske studenter fant nylig at mobiltelefonbruk i sengen var assosiert med økt forekomst av insomni (Hysing, 2015).

Forebygging av søvnvansker

Selv om det finnes gode forskningsdata på behandling av søvnvansker, har få studier til nå undersøkt effekten av forebyggende tiltak mot søvnvansker. Flere tverrsnittstudier i den generelle befolkningen har vist at bruk av søvnhygieneråd henger sammen med god søvnkvalitet (Yang, 2010). Man antar derfor gjerne at god søvnhygiene vil kunne virke forebyggende mot utvikling av søvnvansker.

De fleste personer med søvnvansker (cirka 80 prosent) har som regel samtidige psykiske eller kroppslige plager. Det har derfor vært vanlig å se på forebygging av søvnvansker som en del av tiltakene i forbindelse med disse tilstandene.

Selv om forebygging av for eksempel angst og depresjon også trolig vil ha en overførbar effekt på søvnvansker, er det likevel et stort behov for framtidige studier for å undersøke effekten av forebyggingstiltak som er mer spisset mot søvnvansker.

Konsekvenser og utfordringer

Søvnvansker både påvirker og påvirkes av vår somatiske og psykiske helse (Sivertsen, 2012).

  • Hos barn er søvnvansker forbundet med både dårligere skolefunksjon (Dewald, 2010) og utvikling av somatiske og mentale helseplager (Shochat, 2014).
  • Hos ungdom er søvnvansker forbundet med økte psykiske helseproblemer, problematisk alkoholbruk samt økt skolefravær og reduserte skoleprestasjoner (Hysing, 2015; Hysing, 2016; Sivertsen, 2014; Sivertsen, 2015).
  • Hos voksne har søvnvansker en negativ påvirkning på helsen på en rekke områder (Sivertsen, 2013). Søvnvansker er også assosiert med redusert arbeidskapasitet, og dobler risikoen for å bli sykemeldt og uføretrygdet (Sivertsen, 2009b; Sivertsen, 2006).
  • I USA er de økonomiske kostnadene knyttet til insomni anslått å beløpe seg til over 90 milliarder dollar i året. Det inkluderer både direkte medisinske kostnader, og indirekte kostnader som søvnrelaterte ulykker og tapt arbeidskapasitet (Kessler, 2011). Det finnes ingen tilsvarende tall for Norge.

Feil behandling kan øke vanskene

Halvparten av pasientene i primærhelsetjenesten og psykisk helsevern rapporter symptomer på søvnvansker (Reigstad, 2010; Shochat, 1999), men kun et fåtall av disse blir fanget opp av helsepersonell (Sivertsen, 2010). I tillegg vet vi at 2 av 3 personer med insomni har ingen eller dårlig kunnskap om tilgjengelige behandlingsmuligheter (Ancoli-Israel, 1999). Mange benytter alkohol og helsekostprodukter i forsøk på å bedre søvnen sin.

Benzodiazepiner (med virkestoffer som alprazolam, diazepam, klonazepam, midazolam, nitrazepam og oxazepam) har vært mest benyttet for behandling av søvnvansker. Sammenhengende bruk er imidlertid forbundet med utvikling av bivirkninger, tilbakefall av symptomer, og avhengighet av medikamentet (Ashton, 1994).

Nyere benzodiazepinlignende sovemidler (med virkestoffer som zopiclon, zolpidem) har vist seg å være like effektive for behandling av akutt insomni, som tradisjonelle benzodiazepiner. Ved kortvarig bruk har de nye legemidlene også noe færre bivirkninger, og de endrer ikke søvnmønsteret i samme grad som de eldre legemidlene. Likevel er det i dag generell enighet om at denne typen sovemidler må benyttes med forsiktighet hos pasienter med kronisk insomni, og langvarig bruk utover 3-4 uker bør unngås (National Institute of Health, 2005).

Foreskriving av alimemazin (antihistamin) til barn mellom 0 og 3 år er ikke uvanlig i Norge (Slordal, 2008)”, til tross for betydelig risiko for bivirkninger og manglende dokumentasjon på effekt. Bruk av sovemidler hos voksne personer har også vist seg å være relatert til bruk av tilsvarende sovemidler hos deres sped- og småbarn, uavhengig av barnet helse (Holdo, 2013).

Alternativer til legemiddelbehandling

Medikamentell behandling er fortsatt mest benyttet i behandling av insomni (Sivertsen, 2010). Dette til tross for at ikke-medikamentell behandling, for eksempel kognitiv atferdsterapi (KAT) har vist seg å være mer effektiv, både på kort og lang sikt. KAT er en behandlingsform som inkluderer flere faktorer, som opplæring i søvnhygiene (psykoedukasjon), søvnrestriksjon, stimuluskontroll, kognitiv terapi og avslapningsteknikker. Flere kunnskapsoppsummeringer viser at 8 av 10 pasienter blir bedre om de fullfører en slik behandling (Morin, 1994; Pallesen, 1998).

Det er viktig at behandlingstilbudet for personer med kronisk insomni i større grad inkluderer ikke-medikamentelle alternativer som kognitiv atferdsterapi, og at legemiddelbehandling begrenses til kortvarig bruk ved akutt insomni.

Referanser

Ancoli-Israel, S., & Roth, T. (1999). Characteristics of insomnia in the United States: results of the 1991 National Sleep Foundation Survey. I. Sleep, 22 Suppl 2, S347-353. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/10394606.

Ashton, H. (1994). Guidelines for the rational use of benzodiazepines. When and what to use. Drugs, 48(1), 25-40. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/7525193.

Blunden, S. L., Chapman, J., & Rigney, G. A. (2012). Are sleep education programs successful? The case for improved and consistent research efforts. Sleep Med Rev, 16(4), 355-370. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22104441.

Boe, T., Hysing, M., Stormark, K. M., Lundervold, A. J., & Sivertsen, B. (2012). Sleep problems as a mediator of the association between parental education levels, perceived family economy and poor mental health in children. J Psychosom Res, 73(6), 430-436. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23148810.

Cain, N., & Gradisar, M. (2010). Electronic media use and sleep in school-aged children and adolescents: A review. Sleep Med, 11(8), 735-742. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20673649.

Cain, N., Gradisar, M., & Moseley, L. (2011). A motivational school-based intervention for adolescent sleep problems. Sleep Med, 12(3), 246-251. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21292553.

Dewald, J. F., Meijer, A. M., Oort, F. J., Kerkhof, G. A., & Bogels, S. M. (2010). The influence of sleep quality, sleep duration and sleepiness on school performance in children and adolescents: A meta-analytic review. Sleep medicine reviews, 14(3), 179-189. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20093054.

Espie, C. A., Kyle, S. D., Williams, C., Ong, J. C., Douglas, N. J., Hames, P., et al. (2012). A Randomized, Placebo-Controlled Trial of Online Cognitive Behavioral Therapy for Chronic Insomnia Disorder Delivered via an Automated Media-Rich Web Application. Sleep, 35(6), 769-781. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22654196.

Fossum, I. N., Nordnes, L. T., Storemark, S. S., Bjorvatn, B., & Pallesen, S. (2013). The Association Between Use of Electronic Media in Bed Before Going to Sleep and Insomnia Symptoms, Daytime Sleepiness, Morningness, and Chronotype. Behavioral Sleep Medicine, Oct 24. [Epub ahead of print]. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24156294.

Holdo, I., Handal, M., Skurtveit, S., & Bramness, J. G. (2013). Association between prescribing hypnotics for parents and children in Norway. Archives of Disease in Childhood, 98(9), 732-736. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23845695.

Hysing, M., Pallesen, S., Stormark, K. M., Lundervold, A. J., & Sivertsen, B. (2013). Sleep patterns and insomnia among adolescents: a population-based study. J Sleep Res. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23611716.

Hysing M, Torgersen L, Ystrøm E, Harvey AG, Reichborn-Kjennerud T, Sivertsen B. Trajectories and predictors of nocturnal awakenings and short sleep duration in infants from 6 to 18 months. Journal of Developmental & Behavioral Pediatrics 2014, 35:309-316. Pubmed  

Hysing M, Pallesen S, Stormark KM, Jacobsen R, Lundervold A, Sivertsen B. Sleep and Use of Electronic Devices in Adolescence: Results from a Large Population-Based Study. BMJ Open 2015;5:e006748. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25643702

Hysing M, Posserud MB, Lundervold AJ & Sivertsen B. Association between sleep problems and symptoms of ADHD in adolescence. Results from a large population-based study. Behavioral Sleep Medicine 2015, Oct 27 [Epub ahead of print]. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26503122

Hysing M, Bøe T, Haugland S, Stormark KM, Sivertsen B. Sleep and school attendance in adolescence: Results from a large population-based study. Scandinavian Journal of Public Health 2015; 43: 2–9. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25377051

Hysing M, Harvey AG, Linton SJ, Askeland, KG, Sivertsen B. Sleep and Academic Performance in Later Adolescence. Results from a Large Population-based Study. Journal of Sleep Research, 2016 Jan 30 [Epub ahead of print]. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26825591

Kessler, R. C., Berglund, P. A., Coulouvrat, C., Hajak, G., Roth, T., Shahly, V., et al. (2011). Insomnia and the Performance of US Workers: Results from the America Insomnia Survey. Sleep, 34(9), 1161-1171. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21886353.

Manber, R., Edinger, J. D., Gress, J. L., San Pedro-Salcedo, M. G., Kuo, T. F., & Kalista, T. (2008). Cognitive behavioral therapy for insomnia enhances depression outcome in patients with comorbid major depressive disorder and insomnia. Sleep, 31(4), 489-495. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18457236.

Morin, C. M., Culbert, J. P., & Schwartz, S. M. (1994). Nonpharmacological interventions for insomnia: a meta-analysis of treatment efficacy. Am J Psychiatry, 151(8), 1172-1180. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/8037252.

National Institute of Health. (2005). State of the Science Conference statement on Manifestations and Management of Chronic Insomnia in Adults, June 13-15, 2005. Sleep, 28(9), 1049-1057. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16268373.

Ohayon, M. M. (2002). Epidemiology of insomnia: What we know and what we still need to learn. Sleep Med Rev, 6, 97-111. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12531146.

Pallesen, S., Nordhus, I. H., & Kvale, G. (1998). Nonpharmacological interventions for insomnia in older adults: A meta-analysis of treatment efficacy. Psychotherapy, 35(4), 472-482. http://psycnet.apa.org/journals/pst/35/4/472/.

Pallesen, S., Saxvig, I. W., Molde, H., Sorensen, E., Wilhelmsen-Langeland, A., & Bjorvatn, B. (2011). Brief report: behaviorally induced insufficient sleep syndrome in older adolescents: prevalence and correlates. Journal of adolescence, 34(2), 391-395. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20303581.

Pallesen, S., Sivertsen, B., Nordhus, I. H., & Bjorvatn, B. (2013). A 10-year trend of insomnia prevalence in the adult Norwegian population. Sleep Med. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24382513.

Reigstad, B., Jorgensen, K., Sund, A. M., & Wichstrom, L. (2010). Prevalences and correlates of sleep problems among adolescents in specialty mental health services and in the community: what differs? Nord J Psychiatry, 64(3), 172-180. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19883190.

Ritterband, L. M., Thorndike, F. P., Gonder-Frederick, L. A., Magee, J. C., Bailey, E. T., Saylor, D. K., et al. (2009). Efficacy of an Internet-based behavioral intervention for adults with insomnia. Archives of General Psychiatry, 66(7), 692-698. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19581560.

Sadeh, A., Tikotzky, L., & Scher, A. (2010). Parenting and infant sleep. Sleep Med Rev, 14(2), 89-96. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19631566.

Shochat, T., Cohen-Zion, M., & Tzischinsky, O. (2014). Functional consequences of inadequate sleep in adolescents: a systematic review. Sleep Med Rev, 18(1), 75-87. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23806891.

Shochat, T., Umphress, J., Israel, A. G., & Ancoli-Israel, S. (1999). Insomnia in primary care patients. Sleep, 22 Suppl 2, S359-365. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/10394608.

Sivertsen, B., Krokstad, S., Overland, S., & Mykletun, A. (2009a). The epidemiology of insomnia: associations with physical and mental health. The HUNT-2 study. J Psychosom Res, 67(2), 109-116. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19616137.

Sivertsen, B., Lallukka, T., Salo, P., Pallesen, S., Hysing, M., Krokstad, S., et al. (2013). Insomnia as a risk factor for ill health. Results from the large population-based prospective HUNT study in Norway. Journal of Sleep Research, Oct 30. [Epub ahead of print]. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24635564.

Sivertsen, B., Nordhus, I. H., Bjorvatn, B., & Pallesen, S. (2010). Sleep problems in general practice: a national survey of assessment and treatment routines of general practitioners in Norway. Journal of Sleep Research, 19(1 Pt 1), 36-41. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19732316.

Sivertsen, B., Overland, S., Bjorvatn, B., Maeland, J. G., & Mykletun, A. (2009b). Does insomnia predict sick leave? The Hordaland Health Study. J Psychosom Res, 66(1), 67-74. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19073296.

Sivertsen, B., Overland, S., Neckelmann, D., Glozier, N., Krokstad, S., Pallesen, S., et al. (2006). The long-term effect of insomnia on work disability: the HUNT-2 historical cohort study. Am J Epidemiol, 163(11), 1018-1024. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16611665.

Sivertsen, B., Salo, P., Mykletun, A., Hysing, M., Pallesen, S., Krokstad, S., et al. (2012). The bidirectional association between depression and insomnia: the HUNT study. Psychosom Med, 74(7), 758-765. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22879427.

Sivertsen, B., Øverland, S., & Pallesen, S. (2011). Trends in timing of sleep in the general population of Norway: 1980 to 20001. Percept Mot Skills, 113(2), 509-518. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22185065.

Sivertsen B, Harvey AG, Lundervold AJ, Hysing M. Sleep problems and depression in adolescence: results from a large population-based study of Norwegian adolescents aged 16-18 years. European Child & Adolescent Psychiatry 2014; 23: 681-689. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24292341

Sivertsen B, Skogen JS, Jakobsen R, Hysing H. Sleep and use of alcohol and drug in adolescence. A large population-based study of Norwegian adolescents aged 16 to 19 years. Drug and Alcohol Dependence 2015; 149:180-6.

Slordal, L., & Bramness, J. G. (2008). [Is alimemazine a suitable sleeping agent for children?]. Tidsskr Nor Laegeforen, 128(19), 2194-2196. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18846144.

Spielman, A. J., & Glovinsky, P. (1991). The varied nature of insomnia. I P. J. Hauri (Red.), Case studies in insomnia (s. 1-15). New York: Plenum Press.

Steinsbekk, S., Berg-Nielsen, T. S., & Wichstrom, L. (2013). Sleep disorders in preschoolers: prevalence and comorbidity with psychiatric symptoms. J Dev Behav Pediatr, 34(9), 633-641. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24217030.

Ursin, R., Bjorvatn, B., & Holsten, F. (2005). Sleep duration, subjective sleep need, and sleep habits of 40- to 45-year-olds in the Hordaland Health Study. Sleep, 28(10), 1260-1269. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16295211.

Yang, C. M., Lin, S. C., Hsu, S. C., & Cheng, C. P. (2010). Maladaptive sleep hygiene practices in good sleepers and patients with insomnia. J Health Psychol, 15(1), 147-155. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20064894