Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Folkehelserapporten

Ruslidelser i Norge

Status og utvikling for avhengighet og helseskadelig bruk av rusmidler i Norge. Utvikling over tid. Forskjeller mellom grupper i befolkningen. Risikofaktorer og forebygging.

Helsetilstanden_i_N.jpg

Hopp til innhold

Hovedpunkter

  • Mellom 10 og 20 prosent av befolkningen får en ruslidelse i løpet av livet.
  • Skadelig bruk eller avhengighet av alkohol er den hyppigst forekommende ruslidelsen i Norge.
  • Ruslidelser er en betydelig helseutfordring og medfører omfattende kostnader for enkeltindivider og samfunnet forøvrig.
  • Pasienter med ruslidelser har ofte også andre psykiske lidelser og kroppslige sykdommer.
  • Antallet personer under legemiddelassistert rehabilitering (LAR) for opiatavhengighet øker.
  • Både arv og miljø er viktige risikofaktorer.

Ruslidelser og rusavhengighet

Ruslidelser kan brukes som en samlebetegnelse på skadelig bruk av rusmidler og rusmiddelavhengighet.

  • Skadelig bruk kalles ofte misbruk og innebærer bruk av rusmidler i et mønster som gir fysisk eller psykisk helseskade.
  • Rusmiddelavhengighet kjennetegnes vanligvis av at bruker har et sterkt ønske om å ta rusmiddelet, vansker med å kontrollere bruken av det, fortsatt bruk til tross for skadelige konsekvenser og at stoffbruken får prioritet foran andre aktiviteter og forpliktelser. Ved rusmiddelavhengighet vil man også se en toleranseutvikling (tilvenning, behov for økende doser) hos personen, og noen ganger avvenningssymptomer (abstinenser). Disse symptomene varierer mellom type rusmidler i uttrykk, alvorlighetsgrad og varighet.

Vi har valgt å omtale følgende fem grupper:

  1. Alkoholavhengighet og alkoholmisbruk
  2. Avhengighet av opioider
  3. Avhengighet av cannabis
  4. Avhengighet av amfetamin og metamfetamin
  5. Avhengighet av vanedannende legemidler

Livstidsforekomst på 10-20 prosent

Vi mangler oppdaterte og presise tall på den faktiske forekomsten av ruslidelser i Norge. Basert på det tilgjengelige datamaterialet er derfor omfanget av ruslidelser i Norge usikkert, men det er grunn til å tro at omfanget er betydelig med en antatt livstidsforekomst på 10-20 prosent med store variasjoner på landsbasis. Det vil si at mellom én av ti og én av fem får slike problemer i løpet av livet.

Dette er basert på:

  • Tidligere intervjustudier av et tilfeldig utvalg i befolkningen har vist at livstidsforekomsten for alkoholmisbruk/alkoholavhengighet er om lag 22,7 prosent i Oslo og om lag 9,4 prosent i Sogn og Fjordane (Kringlen, 2001, Kringlen 2006).
  • Livstidsforekomsten for andre ruslidelser enn alkoholmisbruk/alkoholavhengighet er om lag 3,4 prosent i Oslo og om lag 0,4 prosent (misbruk/avhengighet) i Sogn og Fjordane (Kringlen, 2001; Kringlen, 2006).

Tall fra den norske Tvillingstudien, hvor man har intervjuet et utvalg av unge norske tvillingpar, har beregnet forekomsten av andre ruslidelser (misbruk/avhengighet) til om lag 1,8 prosent (Kendler, 2006). Dette er lavere enn tallene fra Oslo, og kan delvis forklares ved at ruslidelser er mer vanlig i urbane enn i landlige områder.

Se tabell 1a-b for mer detaljert informasjon.

Tabell 1a: Oversikt over de tre største norske studiene og de fem viktigste internasjonale studiene angående forekomst av ruslidelser i befolkningen. Alle studiene er basert på såkalte strukturerte kliniske intervjuer utviklet av Verdens helseorganisasjon. Kilde: FHI

 

Livstidsprevalens

Lidelse

Tvilling

Oslo

S og Fj

NCS

NCS-R

NEMESIS

ESEMeD

Alkoholmisbruk/avhengighet

9,4

22,7

9,4

 

 

 

5,2

Alkoholmisbruk

 

14,0

6,9

9,4

13,2

11,7

 

Alkoholavhengighet

 

8,8

2,4

14,1

5,4

5,5

 

Stoffmisbruk/avhengighet

1,8

3,4

0,4

 

 

1

 

Stoffmisbruk

 

1,5

0,1

4,4

7,9

1,5

 

Stoffavhengighet

 

1,9

0,1

7,5

3,0

1,8

 

Tabell 1b: Oversikt over de tre største norske studiene og de fem viktigste internasjonale studiene angående forekomst av ruslidelser i befolkningen. Alle studiene er basert på såkalte strukturerte kliniske intervjuer utviklet av Verdens helseorganisasjon. Kilde: FHI
 

12-måneders prevalens (%)

Lidelse

Oslo

S og Fj

NCS

NCS-R

NEMESIS

ESEMeD

Health

Alkoholmisbruk/avhengighet

10,6

3,1

 

   

1,0

4,3

Alkoholmisbruk

 

2,3

2,5

3,1

4,6

 

0,3

Alkoholavhengighet

 

0,8

7,2

1,3

3,7

 

3,9

Stoffmisbruk/avhengighet

0,9

0,0

 

   

 

 

Stoffmisbruk

 

0,0

0,8

1,4

0,5

 

 

Stoffavhengighet

 

0,0

2,8

0,4

0,8

 

 

Tabell 1a-b: Tvilling = Tvillingstudien ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, S og Fj = Sogn og Fjordane, NCS = National Comorbidity Survey, NCS-R = National Comorbidity Survey Replication, NEMESIS = The Netherlands Mental Health Survey and Incidence Study, ESEMeD = European Study of the Epidemiology of Mental Disorders project, Health = Health 2000 Study.

Mange har problemer med flere rusmidler

For perioden 2008-2012 ble om lag 71 000 menn og 33 000 kvinner i aldersgruppen 23-62 år behandlet for en ruslidelse i spesialisthelsetjenesten, se figur 1. Skadelig bruk eller avhengighet av alkohol var de hyppigst registrerte ruslidelsene for begge kjønn, dernest flerbruksproblematikk.

Bruk av ulike rusmidler eller kombinasjoner av rusmidler og vanedannende legemidler er vanlig blant misbrukere. Én ruslidelse øker sannsynligheten for misbruk av andre rusmidler (Compton, 2007).

NPR
NPR

Figur 1: Antall personer i aldersgruppen 23-62 år registrert med ruslidelsesdiagnose 2008-2012. Sedativa: sedativa/hypnotika (beroligende midler og sovemidler), Polysubstans: ruslidelse knyttet til flere ulike rusmidler. Kilde: Norsk pasientregister (NPR). Klikk på figuren for stor versjon. Ruslidelser - Fig1

 

Alkohol er det mest brukte rusmiddelet i Norge, og ruslidelser knyttet til alkohol utgjør de hyppigst forekommende ruslidelsene (Kringlen, 2001; Kringlen, 2006).

Cannabis er det mest brukte illegale rusmidlet i Norge. Misbruk av amfetamin og metamfetamin er økende på verdensbasis, og vi finner også utstrakt misbruk i Norge. Se også kapittel Alkohol og andre rusmidler.  

Utvikling over tid: lite tallgrunnlag

Vi mangler data om forekomsten av ruslidelser i Norge over tid.  På verdensbasis ser vi en økning i forekomst av ruslidelser (Whiteford, 2013), og det er grunn til å tro at også forekomsten i Norge har økt. Forbruket av alkohol og andre rusmidler er en viktig risikofaktor. Omsetningen av alkohol har økt fra 3,6 liter ren alkohol per innbygger per år i 1970 til 5,2 liter i 2010. Data fra SIRUS viser at beslag av cannabis og amfetamin har økt sterkt de siste årene (Edland-Gryt, 2012). Se også kapittel Alkohol og andre rusmidler.

Flere får behandling med LAR-tiltak

Ifølge tall fra Reseptregisteret har antall personer i LAR-behandling (legemiddelassistert rehabilitering) økt fra 5000 i 2008 til 7500 i 2013. Slik behandling tilbys personer som er avhengige av heroin eller andre opioider. LAR er en tverrfaglig spesialisert behandling der substitusjonsbehandling med legemidler inngår som et tiltak i et helhetlig rehabiliteringsforløp. Legemidlene som benyttes er metadon og buprenorfin. Økningen av pasienter i LAR-tiltak kan være et uttrykk for at det er enklere å komme inn i behandling, og at terskelen for utskrivning har økt (Waal, 2013).

Forskjeller i befolkningen

Kjønnsforskjeller minker

Generelt finner man en høyere andel unge menn blant personer med ruslidelser (Kringlen, 2001; Degenhardt, 2013), men kjønnsforskjellene ser ut til å minke (Zilberman, 2004; Keyes, 2008).

Tall fra Norsk pasientregister (NPR) for perioden 2008 til 2012 viser at foruten alkohol og flerbruksproblematikk var ruslidelser knyttet til bruk av cannabis og opiater vanlig for menn, og sedativa og opiater vanlig for kvinner, se figur 1.

Aldersforskjeller

Blant pasienter som har vært i kontakt med spesialisthelsetjenesten i perioden 2008-2012, ser man at:

  • Misbruk og avhengighet knyttet til alkohol er hyppigst blant eldre.
  • Misbruk og avhengighet av cannabis og stimulantia (for eksempel amfetamin) er mest hyppig blant de yngste.

Ruslidelser knyttet til bruk av sedativa (for eksempel. benzodiazepin) og opiater (for eksempel. heroin) er mer jevnt fordelt over aldersgruppene, se figur 2.

NPR
NPR

Figur 2: Andel av befolkningen i aldersgruppen 23-62 år registrert med en ruslidelse i perioden 2008-2012, fordelt på rusmiddel og alder. Sedativa: sedativa/hypnotika. Kilde: Norsk pasientregister (NPR). Klikk på figuren for stor versjon. Ruslidelser - Fig2

 

Sosioøkonomiske forskjeller i ruslidelser

Alkoholkonsum og hyppighet av alkoholinntak øker med økende utdanning og inntekt (Clench-Aas, 2009). Likevel er det færre som blir alkoholavhengige i disse gruppene sammenlignet med personer med lav utdanning og inntekt. Det samme mønsteret ser ut til å gjelde for andre rusmidler også.

Høyere forekomst i storbyer

Forekomsten av alkoholavhengighet er høyere i storbyene sammenlignet med småbyer og landsbygden (Clench-Aas, 2009). Det samme mønsteret finner man i forhold til bruk av hasj, marihuana og andre narkotiske stoffer.

Mindre problem i enkelte innvandrergrupper

Funn fra Helseundersøkelsen i Oslo gjennomført i 2000-2001, tyder på at alkoholbruk er langt mindre utbredt blant innvandrere fra Afrika og Asia enn blant etniske nordmenn (Kumar, 2008).

Risikofaktorer for utvikling av ruslidelser

Tilgang til rusmidler er en forutsetning for å utvikle en ruslidelse (Se kapittel om alkohol og andre rusmidler). Genetiske, psykososiale og sosioøkonomiske forhold er også av betydning for utviklingen av en ruslidelse (Galea, 2004). Vi har mangelfull kunnskap om hvordan betydningen av de ulike faktorene samvirker og varierer over livsløpet, men generelt vil genetisk sårbarhet, negativ påvirkning fra familie og nærmiljø, psykososiale utfordringer og lavere sosioøkonomisk status bidra til å øke risikoen for å utvikle en ruslidelse (Galea, 2004).

Tall fra den norske Tvillingstudien viser at på befolkningsnivå er arvelighet en betydelig årsaksfaktor for utvikling av ruslidelser (Kendler, 2006).

Gjentatt bruk av sterke smertestillende og beroligende midler/sovemidler forskrevet av lege, henger sammen med økende alder, kjønn (kvinne), opioidbruk hos mor og lav sosioøkonomisk status hos unge voksne (Hartz, 2011; Log, 2013; Svendsen, 2014). I tillegg øker røyking sannsynligheten for gjentatt opioidbruk (Log, 2011).

Ruslidelser og andre psykiske lidelser opptrer sammen

Det er stor grad av samsykelighet mellom ruslidelser og andre psykiske lidelser (Conway, 2006). Dette inkluderer samsykelighet med stemningslidelser, angst, personlighetsforstyrrelser og psykoselidelser.

Det er også en overhyppighet av somatisk sykdom blant personer med ruslidelser. Dette kan skyldes de direkte skadelige virkningene av rusmisbruket (van Amsterdam, 2013) eller sviktende egenomsorg, som disponerer for både smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer gjennom mangelfull ernæring, fysisk inaktivitet og sosial isolasjon. Evnen til oppfølging av somatisk sykdom er gjerne også svekket.

Konsekvenser og utfordringer

Alkoholrelaterte ruslidelser er knyttet både til andre psykiske lidelser, somatisk sykdom og tidlig død (Rehm, 2010), og alkoholbruken har ofte svært negative konsekvenser for personens forhold til familie og venner. Utvikling fra bruk via misbruk til avhengighet kan være en langvarig og gradvis prosess, og ofte erkjenner man ikke at alkoholbruken er blitt problematisk før langt ut i forløpet.

Bruk av opioider (heroin, morfin) som rusmiddel er etter gjentatte inntak sterkt avhengighetsskapende. Livstruende overdoser er mer vanlig ved misbruk av visse typer opioider (som heroin) enn for andre vanlige rusmidler. Faren for overdoser øker ved flerbruksproblematikk, spesielt i kombinasjon med sedativa eller alkohol. Langvarig bruk av opioider øker risikoen for psykiske lidelser, sosiale og økonomiske problemer, samt somatiske komplikasjoner.

LAR-behandling i Norge fører til en betydelig reduksjon i kriminalitet (Bukten, 2012; Bukten, 2013a; Bukten, 2013b) og dødelighet (Clausen, 2009) og bedre svangerskapsomsorg og helse for gravide (Lund, 2012; Lund, 2013).

Cannabis antas å være mindre avhengighetsskapende enn andre rusmidler. Avhengigheten kan likevel oppleves som sterk. Ved utvikling av cannabisavhengighet, kan risikoen for bruk av andre avhengighetsskapende stoffer øke. Langvarig bruk kan påvirke kroppens immunforsvar, og øke risikoen for angst og depresjonssymptomer, samt komplisere behandlingen av eventuelle samtidige psykiske lidelser.

Amfetaminmisbruk over kort tid kan i noen tilfeller utløse langvarige perioder med psykiske lidelser, selv etter avbrutt inntak av stoffene. Ved overdose eller omfattende misbruk av amfetamin og metamfetamin kan det oppstå somatiske tilstander eller psykoser som må behandles i sykehus.

Vanedannende legemidler (faktaboks i høyre marg) brukes i behandling av pasienter med både somatiske og psykiske lidelser. Brukt på en forsvarlig måte kan de være til stor nytte, men de kan også misbrukes, ofte i kombinasjon med alkohol og/eller illegale rusmidler, og gjentatt bruk kan føre til avhengighet.

Forebygging av ruslidelser

Forebygging av ruslidelser i befolkningen innebærer å motvirke risikofaktorene og styrke beskyttelsesfaktorene (WHO, 2004). Effektiv forebygging av ruslidelser krever koordinerte tiltak på internasjonalt, nasjonalt og regionalt nivå.

Ettersom tilgjengelighet av rusmidler er en forutsetning for å utvikle en ruslidelse, vil strukturelle tiltak som reduserer tilgangen til alkohol (gjennom økt pris, begrensninger i åpningstider og utsalgsteder) og andre rusmidler i seg selv virke forebyggende.

Utover strukturelle tiltak vil tiltak som søker å redusere etterspørselen av rusmidler også bidra til å redusere omfanget av ruslidelser. Forebygging bør omfatte hele livsløpet, men med et spesielt fokus på ungdomstiden, og finne sted i samarbeid med nærmiljøet, som skole og arbeidsplass.

Se også kapitlene om:

Se også:

Forfattere

Jens Chr. Skogen, Marte Handal, Ragnar Nesvåg, Svetlana Skurtveit.

Referanser

Bukten, A., A. Herskedal, S. Skurtveit, J. G. Bramness and T. Clausen (2013a). Driving under the influence (DUI) among patients in opioid maintenance treatment (OMT): a registry-based national cohort study.  Addiction 108(11): 1954-1961.

Bukten, A., J. Roislien, S. Skurtveit, H. Waal, M. Gossop and T. Clausen (2013b). A day-by-day investigation of changes in criminal convictions before and after entering and leaving opioid maintenance treatment: a national cohort study.  BMC Psychiatry 13: 262.

Bukten, A., S. Skurtveit, M. Gossop, H. Waal, P. Stangeland, I. Havnes and T. Clausen (2012).  Engagement with opioid maintenance treatment and reductions in crime: a longitudinal national cohort study.  Addiction 107(2): 393-399.

Clausen, T., H. Waal, M. Thoresen and M. Gossop (2009).  Mortality among opiate users: opioid maintenance therapy, age and causes of death.  Addiction 104(8): 1356-1362.

Clench-Aas, J., O. S. Dalgard and M. Rognerud Psykisk helse i Norge: levekårsundersøkelsen 2005 : tilstandsrapport med internasjonale sammenligninger. Oslo, Nasjonalt folkehelseinstitutt. 2009:6: 78 s.: ill. (2009).

Compton, W. M., Y. F. Thomas, F. S. Stinson and B. F. Grant (2007).  Prevalence, correlates, disability, and comorbidity of DSM-IV drug abuse and dependence in the United States: results from the national epidemiologic survey on alcohol and related conditions.  Arch Gen Psychiatry 64(5): 566-576. DOI: http://dx.doi.org/10.1001/archpsyc.64.5.566.

Conway, K. P., W. Compton, F. S. Stinson and B. F. Grant (2006).  Lifetime comorbidity of DSM-IV mood and anxiety disorders and specific drug use disorders: results from the National Epidemiologic Survey on Alcohol and Related Conditions. J Clin Psychiatry 67(2): 247-257.

Degenhardt, L., H. A. Whiteford, A. J. Ferrari, A. J. Baxter, F. J. Charlson, W. D. Hall, G. Freedman, R. Burstein, N. Johns, R. E. Engell, A. Flaxman, C. J. L. Murray and T. Vos (2013).  Global burden of disease attributable to illicit drug use and dependence: findings from the Global Burden of Disease Study 2010. Lancet 382(9904): 1564-1574. ScienceDirect 

Edland-Gryt, M. (red). Rusmidler i Norge 2012. Oslo, Statens institutt for rusmiddelforskning. (2012). SIRUS (pdf-versjon).

Galea, S., A. Nandi and D. Vlahov (2004). The social epidemiology of substance use. Epidemiol Rev 26: 36-52. Oxford Journals.

Hartz, I., R. Selmer, A. Tverdal, E. Skille and S. Skurtveit (2011).  Does patterns of maternal use of potential addictive drugs reproduce in their children? [sammendrag]   Abstracts. Pharmacoepidemiol Drug Saf 20: (S1-S364): 265.

Kendler, K. S., S. H. Aggen, K. Tambs and T. Reichborn-Kjennerud (2006).  Illicit psychoactive substance use, abuse and dependence in a population-based sample of Norwegian twins.  Psychol Med 36(7): 955-962.

Keyes, K. M., B. F. Grant and D. S. Hasin (2008).  Evidence for a closing gender gap in alcohol use, abuse, and dependence in the United States population.  Drug and Alcohol Dependence 93(1-2): 21-29. ScienceDirect.

Kringlen, E., S. Torgersen and V. Cramer (2006).  Mental illness in a rural area: a Norwegian psychiatric epidemiological study.  Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol 41(9): 713-719. Pubmed

Kringlen, E., S. Torgersen and V. Cramer (2001).  A Norwegian psychiatric epidemiological study.  Am J Psychiatry 158(7): 1091-1098.

Kumar, B. N., L. Grøtvedt, H. E. Meyer, A. J. Søgaard and B. H. Strand (2008). The Oslo Immigrant Health Profile. Rapport 2008:7, Folkehelseinstituttet.

Log, T., I. Hartz, M. Handal, A. Tverdal, K. Furu and S. Skurtveit (2011).  The association between smoking and subsequent repeated use of prescribed opioids among adolescents and young adults--a population-based cohort study. Pharmacoepidemiol Drug Saf 20(1): 90-98.

Log, T., S. Skurtveit, R. Selmer, A. Tverdal, K. Furu and I. Hartz (2013).  The association between prescribed opioid use for mothers and children: a record-linkage study. Eur J Clin Pharmacol 69(1): 111-118.

Lund, I. O., S. Skurtveit, M. Sarfi, B. Bakstad, G. Welle-Strand and E. Ravndal (2012).  A 2-year prospective study of psychological distress among a national cohort of pregnant women in opioid maintenance treatment and their partners.  Journal of Substance Use 18(2): 148-160. OvidSP.

Lund, I. O., S. Skurtveit, M. Sarfi, B. Bakstad, G. Welle-Strand and E. Ravndal (2011).  Substance use during and after pregnancy among a national cohort of pregnant women in opioid maintenance treatment and their partners. Journal of Substance Use 17(3): 277-286.

Rehm, J., D. Baliunas, G. L. Borges, K. Graham, H. Irving, T. Kehoe, C. D. Parry, J. Patra, S. Popova, V. Poznyak, M. Roerecke, R. Room, A. V. Samokhvalov and B. Taylor (2010).  The relation between different dimensions of alcohol consumption and burden of disease: an overview.  Addiction 105(5): 817-843. DOI: http://dx.doi.org/10.1111/j.1360-0443.2010.02899.x.

Svendsen, K., O. M. Fredheim, P. Romundstad, P. C. Borchgrevink and S. Skurtveit (2014).  Persistent opioid use and socio-economic factors: a population-based study in Norway.  Acta Anaesthesiol Scand 58(4): 437-445.

van Amsterdam, J., E. Pennings, T. Brunt and W. van den Brink (2013).  Physical harm due to chronic substance use.  Regul Toxicol Pharmacol 66(1): 83-87.

Waal, H., K. Bussesund, T. Clausen, A. Håseth and P. H. Lillevold (2013). Statusrapport 2012: LAR som det vil bli fremover? Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF).

Whiteford, H. A., L. Degenhardt, J. Rehm, A. J. Baxter, A. J. Ferrari, H. E. Erskine, F. J. Charlson, R. E. Norman, A. D. Flaxman, N. Johns, R. Burstein, C. J. L. Murray and T. Vos (2013).  Global burden of disease attributable to mental and substance use disorders: findings from the Global Burden of Disease Study 2010.  Lancet 382(9904): 1575-1586. ScienceDirect.

WHO (2004). Prevention of mental disorders: effective interventions and policy options: summary report. World Health Organization, World Health Organization Dept. of Mental Health and Substance Abuse; in collaboration with the Prevention Research Centre of the Universities of Nijmegen and Maastricht.

Zilberman, M., H. Tavares and N. el-Guebaly (2003).  Gender similarities and differences: The prevalence and course of alcohol- and other substance-related disorders. Journal of Addictive Diseases 22(4): 61-74. DOI: http://dx.doi.org/10.1300/J069v22n04_06.

Relaterte saker

Relaterte dokumenter