Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Folkehelserapporten

Muskel- og skjelettsykdommer og -plager

Forekomsten av sykdommer og plager i muskel- og skjelettsystemet, med vekt på rygg- og nakkeplager, osteoporose, revmatiske sykdommer og bekkenløsning i svangerskapet. Konsekvenser og muligheter for forebygging.

Hopp til innhold

Hovedpunkter

  • De fleste vil i løpet av livet ha sykdommer eller plager knyttet til muskel- og skjelettapparatet.
  • Diagnosegruppen muskel- og skjelettsykdommer er den vanligste årsaken til sykefravær og uføretrygd.
  • Et stort antall hofte-, ryggvirvel og håndleddsbrudd skyldes osteoporose. Antallet vil øke med flere eldre i befolkningen.
  • Legemidler kan forebygge nye osteoporotiske brudd, men et mindretall bruker slike legemidler.
  • Omtrent hver femte gravide kvinne får «bekkenløsning».
  • Fysisk aktivitet og redusert røyking kan forebygge flere typer muskel- og skjelettsykdom.

Om muskel- og skjelettsykdommer og -plager

Muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager omfatter en lang rekke ulike tilstander som har det til felles at de er forbundet med smerte og eventuelt nedsatt funksjon knyttet til muskel- og skjelettsystemet. Her er det valgt å omtale følgende fire grupper:

  1. Rygg- og nakkeplager
  2. Osteoporose og osteoporotiske brudd
  3. Revmatiske sykdommer
  4. Svangerskapsrelaterte bekkenleddssmerter

Se også kapittel Langvarige smertetilstander i Norge samt kapittel Skader og ulykker i Norge

Mange rammes, store kostnader

Samlet sett er muskel- og skjelettsykdommer den diagnosegruppen som «plager flest og koster mest», selv om de fleste tilstandene ikke medfører betydelig overdødelighet (Lærum, 2013).

I Norge er diagnosegruppen muskel- og skjelettsykdommer de vanligste årsakene til sykefravær og uførhet (NAV statistikknotat 2012).

Rygg- og nakkeplager  

  • På et gitt tidspunkt har 15-20 prosent av alle voksne ryggplager (Lærum, 2013). 
  • Man antar at 60-80 prosent vil være plaget av ryggsmerter i løpet av livet (Lærum, 2013).
  • Nakkesmerter er omtrent like vanlig som ryggplager. I større befolkningsundersøkelser rapporterer mellom 30 og 50 prosent å ha vært plaget i løpet av den siste måneden. (Lærum, 2013; Ihlebæk 2010).

Osteoporose og osteoporotiske brudd

Osteoporose utgjør en betydelig risikofaktor for brudd, særlig i hofte, ryggrad og håndledd. Av disse er hoftebruddene mest alvorlige. I Norge har vi omkring 9000 hoftebrudd per år (Omsland, 2012).

Risikoen for å dø de første tre månedene etter et hoftebrudd er tidoblet blant menn og seksdoblet blant kvinner sammenlignet med normalbefolkningen. Overdødeligheten vedvarer i minst 10 år (Omsland, 2014).

Vi mangler landsdekkende tall for andre typer brudd enn hoftebrudd. Undersøkelser fra Tromsø og Oslo tyder på at om lag 1 av 5 personer over 70 år har et sammenfallsbrudd i ryggraden (Waterloo, 2012), mens det blant voksne skjer om lag 14 000 håndleddsbrudd i året.

Revmatiske sykdommer

Inflammatoriske revmatiske sykdommer er hver for seg relativt sjeldne. Forekomsten av revmatoid artritt er for eksempel under 1 prosent (Kvien, 1997). Resultater fra internasjonale undersøkelser tyder på at rundt 8 prosent rammes av en eller annen form for inflammatorisk revmatisk lidelse i løpet av livet (Crowson, 2011).

Artrose er ganske vanlig. Over 10 prosent av den voksne befolkningen har artrose i minst ett ledd (Slatkowsky-Christensen, 2008).

Forekomsten av fibromyalgi er omkring 3 prosent (Gran, 2003).

Svangerskapsrelaterte bekkenleddssmerter

Bekkenleddsmerter («bekkenløsning») rammer hver femte gravide kvinne (Vleeming, 2008) og er en viktig årsak til sykemelding i svangerskapet (Dørheim, 2013). Omtrent 7 prosent av alle gravide har betydelige funksjonsbegrensninger og må bruke krykker (Bjelland, 2010; Robinson, 2006).

Kort tid etter fødselen blir de fleste symptomfrie, men 2-3 prosent av alle gravide rapporterer betydelige smerter etter ett år (Bjelland, 2013, Albert, 2001).

Utvikling over tid

Resultater fra helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag viser at blant personer 20 år og eldre hadde andelen med muskel- og skjelettplager økt ved målinger i 2006-2008 sammenlignet med samme aldersgrupper 11 år tidligere (Hagen, 2011). Den største økningen var hos de yngste voksne (20-29 år). Dette kan være et viktig tegn på at endret atferd hos barn og ungdom kan ha betydning for fremtidig utvikling av muskel- og skjelettlidelser. Overvekt hos ungdom, som kan følge av lite fysisk aktivitet eller endret kosthold, har for eksempel vist seg å øke risikoen for knesmerter ved 45 års alder (Macfarlane, 2011).

Hos allmennleger var det i perioden 2010 til 2012 en stabil, eventuelt svakt stigende andel besøkende på grunn av muskel- og skjelettplager, se figur 1.

 

fhr2014-muskel og skjelett-fig1.png

Figur 1: Brukere av primærhelsetjenesten for muskel- og skjelettplager, 2010-2012. Kilde: KUHR.  

Andre undersøkelser viser at:

  • Forekomsten av ryggsmerter ser ut til å være relativt stabil over tid (Lærum, 2013).
  • Selv om forekomsten av hoftebrudd i Norge har gått noe ned de siste årene, er antall hoftebrudd forventet å øke i fremtiden på grunn av økt andel eldre i befolkningen (Omsland, 2014). De samme tendensene ser man i andre vestlige land.
  • Forekomsten av artrose ser ut til å være økende, også uavhengig av at befolkningen blir eldre (Slatkowsky-Christensen, 2008).
fhr2014-muskel og skjelett-fig2.png

Figur 2: Fremskriving av hoftebrudd i Norge, kvinner alder 65+, i perioden 2008-2040. Kilde: Omsland 2014.  

Forskjeller mellom ulike grupper i befolkningen

Aldersforskjeller

Muskel- og skjelettsykdommer og –plager er samlet sett mer vanlige hos middelaldrende og eldre. Det er imidlertid store forskjeller mellom diagnosegruppene: Nakkesmerter er for eksempel mest vanlig hos yngre kvinner, mens hoftebrudd er mest vanlig hos de aller eldste og øker sterkt med alderen etter 75 år.

Forskjell mellom kvinner og menn

Muskel- og skjelettsykdommer og –plager er samlet sett mer vanlige blant kvinner enn blant menn.

Ryggsmerter er omtrent like vanlig hos begge kjønn (Lærum, 2013). Kvinner har oftere nakkesmerter enn menn.

Om lag 70 prosent av de årlige 9000 hoftebrudd skjer blant kvinner (Omsland, 2012).

Sosioøkonomiske forskjeller

Muskel- og skjelettsykdommer er vanligere hos personer med lav sosioøkonomisk status. Tall fra levekårsundersøkelser i Norge tyder på at denne sammenhengen har økt de siste 30 årene (Dahl, 2014).

Det er funnet en sammenheng mellom lav sosioøkonomisk status og uførepensjonering på grunn av ryggplager (Hagen, 2000).

Geografiske forskjeller

Det er store fylkesvise forskjeller i bruk av primær- og spesialisthelsetjeneste for tilstander knyttet til muskel- og skjelettlidelser, se figur 2a og b. Variasjon i tilbudet på undersøkelser med DXA-maskin kan bidra til geografiske forskjeller i diagnostisert osteoporose.

 

fhr2014-muskel og skjelett-fig3b liten. FHI
fhr2014-muskel og skjelett-fig3b liten. FHI

Figur 3a: Bruk av spesialisthelsetjeneste for tilstander knyttet til muskel- og skjelettlidelser, variasjon mellom fylkene, 2012. Kilde: Norgeshelsa. 

 

fhr2014-muskel og skjelett-fig3a. FHI
fhr2014-muskel og skjelett-fig3a. FHI

Figur 3b: Bruk av primærhelsetjenesten for tilstander knyttet til muskel- og skjelettlidelser, variasjon mellom fylkene, 2012. Kilde: Norgeshelsa.

Internasjonalt

Ifølge Global Burden of Disease-undersøkelsen, en verdensomspennende studie av sykdomsbyrde, er ryggsmerter den ledende årsaken til leveår med nedsatt funksjon i Norge (Institute for Health Metrics and Evaluation, 2013). Nakkesmerter og andre muskel- og skjelettsykdommer ligger også høyt på listen.

Norge er sammen med resten av Skandinavia på verdenstoppen i hoftebrudd, uten at vi sikkert vet hvorfor. Klimatiske forhold kan bare forklare deler av den høye forekomsten (Solbakken, 2014).

Geografiske variasjoner i diagnostisering av osteoporose kan føre til ulikt behandlingstilbud, ikke bare innad i Norge, men også sammenliknet med andre land. Osteoporose diagnostiseres ved at benmassen måles i en DXA-maskin (Dual energy X-ray Absorptiometry). Norge er blant landene i Europa med færrest DXA-maskiner per innbygger (Devold 2012, Kanis, 2013).

Konsekvenser av muskel- og skjelettlidelser

Uføretrygding

Rygg- og nakkesmerter fører til store helseplager og redusert livskvalitet (Ihlebæk, 2010). Blant nye uføretrygdede med muskel- og skjelettlidelser utgjør rygglidelser den største undergruppen (NAV statistikknotat, 2012).

Artrose er en relativt vanlig årsak til uførhet, men da først og fremst hos eldre (NAV statistikknotat, 2012). Pasienter med håndartrose ser ut til å ha minst like mye plager som pasienter med leddgikt (Slatkowsky-Christensen, 2007), og dette kan også gjelde for andre typer artrose.

Mange med revmatiske sykdommer faller ut av arbeidslivet. I en norsk studie av pasienter med revmatoid artritt var 40 prosent av deltakerne uføretrygdet (Ødegård, 2005), og tilsvarende funn er gjort for Bekhterevs sykdom (Bakland, 2011). Bedre medikamentell behandling fører sannsynligvis til at færre pasienter får behov for uføretrygd (Halpern, 2009).

Hoftebrudd for 4,5 milliarder per år

Osteoporotiske brudd, især hoftebrudd, medfører smerter, funksjonstap og redusert livskvalitet (Osnes, 2004). Hoftebrudd anslås å koste samfunnet 4,5 milliarder kroner per år det første året etter bruddet (Hektoen, 2014). Når det gjelder andre typer brudd mangler vi norske beregninger, men analyser av danske forhold tilsier at osteoporotiske brudd til sammen koster om lag 10 milliarder kroner i året i Norge (Hansen, 2013).

Risikofaktorer og muligheter for forebygging

Risikofaktorer, og dermed også mulighetene for forebygging, avhenger av diagnose. Sett under ett har mange typer muskel- og skjelettsykdommer og –plager sammenheng med økende alder, stillesittende livsstil og til dels også overvekt.

Risikofaktorer for smerter i rygg og nakke er sammensatte og delvis ukjente. Både arbeidsmiljø, psykososiale forhold og sosioøkonomisk status ser ut til å ha betydning, samt at en del smertetilstander oppstår som følge av skader i muskel og skjelett. Arbeidstilsynet har publisert en egen veiledning for å forebygge arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser (Arbeidstilsynet, 2007).

Det er mye som tyder på at barn som får muskel- og skjelettplager under oppveksten, har økt risiko for å få slike plager også som voksne (Kashikar-Zuck 2014; Jones, 2009). Hvis dette er riktig, støtter det at forebyggingsarbeidet bør begynne ved ung alder.

Tiltak som forebygger skader og ulykker kan også være viktige bidrag for å redusere omfanget av smertetilstander i muskel- og skjelett.

Genetikk, overvekt og røyking

Årsakene til ulike typer revmatiske sykdommer er delvis ukjente, men genetiske faktorer ser ut til å spille en betydelig rolle.

Røyking ser ut til å disponere for revmatoid artritt (Uhlig, 1999). Tall fra Sverige antyder at 20 prosent av nye tilfeller kunne vært unngått dersom man klarte å eliminere røyking helt (Källberg, 2011).

Overvekt har stor betydning for artrose, særlig for kneartrose. Røyking ser ikke ut til å øke risikoen for artrose.
Det har skjedd en betydelig utvikling i den medikamentelle behandlingen av revmatiske sykdommer de siste 10-15 årene, spesielt revmatoid artritt. Dette har ført til betydelig færre plager og bedre funksjon hos denne pasientgruppen (Uhlig, 2008).

Osteoporose: Brudd nummer to kan forebygges

Det finnes en rekke kjente risikofaktorer for osteoporose – blant annet høy alder, lav kroppsmasseindeks og røyking. Blant dem som brekker hoften vil 20-25 prosent få et nytt brudd i løpet av de nærmeste fem årene (Omsland,; Ahmed, 2013).

Bruk av bisfosfonater kan redusere risikoen for nye brudd med omkring 50 prosent (Wells, 2008). I Norge bruker bare 16 prosent slike medikamenter etter et hoftebrudd (Devold, 2012).

Internasjonalt er det lansert en aksjon for å forhindre brudd nummer to. Dette innebærer en koordinert og systematisk oppfølging av bruddpasienter (International Osteoporosis Foundation 2013, Eisman, 2012).

Bruk av hoftebeskyttere blant beboere på sykehjem i Oslo reduserte risikoen for hoftebrudd med opptil 60 prosent (Bentzen, 2008), mens det er funnet at den forebyggende effekten hos hjemmeboende eldre er mer beskjeden (Gillespie, 2010).

Tilrettelegging kan forebygge bekkenleddssmerter

Årsakene til svangerskapsrelaterte bekkenleddsmerter er ikke kjent, men hormonelle og mekaniske faktorer antas å spille en rolle (Vleeming, 2008). Antall svangerskap, høy kroppsmasseindeks, tungt arbeid, samt psykologiske og sosiodemografiske forhold ser også ut til å ha betydning (Bjelland, 2010; Biering, 2011; Juhl, 2005).

Tiltak for å redusere overvekt hos kvinner i fertil alder, samt tilrettelegging av gravides arbeidsplass kan derfor bidra til å forebygge svangerskapsrelaterte bekkenleddsmerter.  

Referanser 

Ahmed, L. A., J. R. Center, A. Bjornerem, D. Bluic, R. M. Joakimsen, L. Jorgensen, H. E. Meyer, N. D. Nguyen, T. V. Nguyen, T. K. Omsland, J. Stormer, G. S. Tell, T. A. van Geel, J. A. Eisman and N. Emaus (2013). Progressively increasing fracture risk with advancing age after initial incident fragility fracture: the Tromso study. J Bone Miner Res 28(10): 2214-2221.

Albert, H., M. Godskesen and J. Westergaard (2001). Prognosis in four syndromes of pregnancy-related pelvic pain. Acta Obstet Gynecol Scand 80(6): 505-510.'

Bakland, G., J. T. Gran, A. Becker-Merok, B. Y. Nordvag and J. C. Nossent (2011). Work disability in patients with ankylosing spondylitis in Norway. J Rheumatol 38(3): 479-484.

Bentzen, H., A. Bergland and L. Forsen (2008). Risk of hip fractures in soft protected, hard protected, and unprotected falls. Inj Prev 14(5): 306-310.

Biering, K., E. A. Nohr, J. Olsen, A. M. Andersen, N. H. Hjollund and M. Juhl (2011). Pregnancy-related pelvic pain is more frequent in women with increased body mass index. Acta Obstet Gynecol Scand 90(10): 1132-1139.

Bjelland, E. K., A. Eskild, R. Johansen and M. Eberhard-Gran (2010). Pelvic girdle pain in pregnancy: the impact of parity. Am J Obstet Gynecol 203(2): 146.e141-146.

Bjelland, E. K., B. Stuge, B. Engdahl and M. Eberhard-Gran (2013). The effect of emotional distress on persistent pelvic girdle pain after delivery: a longitudinal population study. Bjog 120(1): 32-40.

Crowson, C. S., E. L. Matteson, E. Myasoedova, C. J. Michet, F. C. Ernste, K. J. Warrington, J. M. Davis, 3rd, G. G. Hunder, T. M. Therneau and S. E. Gabriel (2011). The lifetime risk of adult-onset rheumatoid arthritis and other inflammatory autoimmune rheumatic diseases. Arthritis Rheum 63(3): 633-639.

Dahl, E., H. Bergli and K. A. Wel Sosial ulikhet i helse: en kunnskapsoversikt. [Oslo], Høgskolen i Oslo og Akershus: 366 s. + 362 vedlegg : ill. (2014).

Devold, H. M. (2012). The epidemiology of anti-osteoporosis drug use in Norway. Doktoravhandling, University of Oslo, Faculty of Medicine.

Dørheim, S. K., B. Bjorvatn and M. Eberhard-Gran (2013). Sick leave during pregnancy: a longitudinal study of rates and risk factors in a Norwegian population. Bjog 120(5): 521-530.

Eisman, J. A., E. R. Bogoch, R. Dell, J. T. Harrington, R. E. McKinney, Jr., A. McLellan, P. J. Mitchell, S. Silverman, R. Singleton and E. Siris (2012). Making the first fracture the last fracture: ASBMR task force report on secondary fracture prevention. J Bone Miner Res 27(10): 2039-2046.

Gillespie, W. J., L. D. Gillespie and M. J. Parker (2010). Hip protectors for preventing hip fractures in older people. Cochrane Database Syst Rev(10): Cd001255.

Gran, J. T. (2003). The epidemiology of chronic generalized musculoskeletal pain. Best Pract Res Clin Rheumatol 17(4): 547-561.

Hagen, K. B., H. H. Holte, K. Tambs and T. Bjerkedal (2000). Socioeconomic factors and disability retirement from back pain: a 1983-1993 population-based prospective study in Norway. Spine (Phila Pa 1976) 25(19): 2480-2487.

Hektoen, L. F. (2013) Kostnadsberegning av hoftebrudd hos eldre personer [konferanseforedrag]. Landskonferanse: Fall og brudd, 2013 06 sep., Høgskolen i Oslo og Akershus.

Ihlebaek, C., S. Brage, B. Natvig and D. Bruusgaard (2010). Forekomst av muskel- og skjelettlidelser i Norge. Tidsskr Nor Laegeforen 130(23): 2365-2368.

Fracture Liaison Services. International Osteoporosis Foundation. Retrieved 04/04/2014, from http://www.capture-the-fracture.org/fracture-liaison-services.

Jones GT et al. Adverse events in childhood and chronic widespread pain in adult life: Results from 1958 British Cohort Study Pain 2009;143:92-6

Juhl, M., P. K. Andersen, J. Olsen and A. M. Andersen (2005). Psychosocial and physical work environment, and risk of pelvic pain in pregnancy. A study within the Danish national birth cohort. J Epidemiol Community Health 59(7): 580-585.

Kanis, J. A., E. V. McCloskey, H. Johansson, C. Cooper, R. Rizzoli and J. Y. Reginster (2013). European guidance for the diagnosis and management of osteoporosis in postmenopausal women. Osteoporos Int 24(1): 23-57.

Kashikar-Zuck et al. Adolescents with juvenile-onset fibromyalgia in early adulthood. Pediatrics 2014; 133:e592-600.

Kvien, T. K., A. Glennas, O. G. Knudsrod, L. M. Smedstad, P. Mowinckel and O. Forre (1997). The prevalence and severity of rheumatoid arthritis in Oslo. Results from a county register and a population survey. Scand J Rheumatol 26(6): 412-418.

Källberg, H., B. Ding, L. Padyukov, C. Bengtsson, J. Ronnelid, L. Klareskog and L. Alfredsson (2011). Smoking is a major preventable risk factor for rheumatoid arthritis: estimations of risks after various exposures to cigarette smoke. Ann Rheum Dis 70(3): 508-511.

Lindbøl, M. Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2011 [Notat]. Oslo, NAV. Arbeids- og velferdsdirektoratet, Seksjon for statistikk. (2012).

Lærum, E., S. Brage, C. Ihlebæk, K. Johnsen, B. Natvig and E. Aas Et muskel- og skjelettregnskap: forekomst og kostnader knyttet til skader, sykdommer og plager i muskel- og skjelettsystemet: MST-rapport 1/2013. Oslo, Oslo universitetssykehus - Ullevål, Muskel og Skjelett Tiåret (MST). (2013).

Omsland, T. K., N. Emaus, G. S. Tell, L. A. Ahmed, J. R. Center, N. D. Nguyen, C. G. Gjesdal, S. Forsmo, B. Schei, A. J. Sogaard and H. E. Meyer (2013). Ten-year risk of second hip fracture. A NOREPOS study. Bone 52(1): 493-497.

Omsland, T. K., N. Emaus, G. S. Tell, J. H. Magnus, L. A. Ahmed, K. Holvik, J. Center, S. Forsmo, C. G. Gjesdal, B. Schei, P. Vestergaard, J. A. Eisman, J. A. Falch, A. Tverdal, A. J. Sogaard and H. E. Meyer (2014). Mortality following the first hip fracture in Norwegian women and men (1999-2008). A NOREPOS study. Bone 63c: 81-86.

Omsland, T. K., K. Holvik, H. E. Meyer, J. R. Center, N. Emaus, G. S. Tell, B. Schei, A. Tverdal, C. G. Gjesdal, G. Grimnes, S. Forsmo, J. A. Eisman and A. J. Sogaard (2012). Hip fractures in Norway 1999-2008: time trends in total incidence and second hip fracture rates: a NOREPOS study. Eur J Epidemiol 27(10): 807-814.

Osnes, E. K., C. M. Lofthus, H. E. Meyer, J. A. Falch, L. Nordsletten, I. Cappelen and I. S. Kristiansen (2004). Consequences of hip fracture on activities of daily life and residential needs. Osteoporos Int 15(7): 567-574.

Robinson, H. S., A. Eskild, E. Heiberg and M. Eberhard-Gran (2006). Pelvic girdle pain in pregnancy: the impact on function. Acta Obstet Gynecol Scand 85(2): 160-164.

Slatkowsky-Christensen, B. and M. Grotle (2008). Artrose i Norge. Norsk Epidemiol 18(1): 99-106.

Slatkowsky-Christensen, B., P. Mowinckel, J. H. Loge and T. K. Kvien (2007). Health-related quality of life in women with symptomatic hand osteoarthritis: a comparison with rheumatoid arthritis patients, healthy controls, and normative data. Arthritis Rheum 57(8): 1404-1409.

Solbakken SM, Magnus JH, Meyer HM, et al. Impact of comorbidity, age and gender on seasonal variation in hip fracture incidence. A NOREPOS study. Arch Osteoporos 2014;9:191. doi: 10.1007/s11657-014-0191-2.

Uhlig, T., K. B. Hagen and T. K. Kvien (1999). Current tobacco smoking, formal education, and the risk of rheumatoid arthritis. J Rheumatol 26(1): 47-54.

Vleeming, A., H. B. Albert, H. C. Ostgaard, B. Sturesson and B. Stuge (2008). European guidelines for the diagnosis and treatment of pelvic girdle pain. Eur Spine J 17(6): 794-819.

Wells, G. A., A. Cranney, J. Peterson, M. Boucher, B. Shea, V. Robinson, D. Coyle and P. Tugwell (2008). Alendronate for the primary and secondary prevention of osteoporotic fractures in postmenopausal women. Cochrane Database Syst Rev(1).

Ødegard, S., A. Finset, T. K. Kvien, P. Mowinckel and T. Uhlig (2005). Work disability in rheumatoid arthritis is predicted by physical and psychological health status: a 7-year study from the Oslo RA register. Scand J Rheumatol 34(6): 441-447.

Relaterte saker

Relaterte dokumenter