Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Folkehelserapporten

Mat- og vannbårne infeksjoner

Forekomsten av mat- og vannbårne infeksjoner og andre matforgiftninger har steget kraftig de senere årene, blant annet som følge av økt reisevirksomhet internasjonalt og import av matvarer. Mange sykdomstilfeller blir trolig ikke registrert, blant annet i forbindelse med forurenset drikkevann og smitte med norovirus (omgangssyke).

Illustrasjon
Bakterier, virus og parasitter er usynlige og kan følge med mat og vann fra jord til bord. Vi kan også bringe med oss slike smittestoffer når vi kommer hjem fra ferie og reise i utlandet. . Illustrasjon: Folkehelseinstituttet.

Hopp til innhold

Hovedpunkter

  • Hvert år blir det registrert 5000-7000 tilfeller av mat- og vannbårne infeksjoner (ofte kalt "matforgiftninger"). De registrerte tilfellene er bare toppen av et isfjell.
  • Mat- og vannbårne sykdommer forårsaker årlig en rekke utbrudd og mange infeksjonstilfeller.
  • Importerte matvarer er smittekilden i mange utbrudd.
  • Norovirus er trolig den vanligste årsaken til de mat- og vannbårne sykdomstilfellene som er smittet innenlands. 
  • En annen stor andel av sykdomstilfellene er smittet på reise i utlandet.
  • Infeksjoner med Salmonella har gått tilbake siden 2009 på grunn av redusert smitte i europeiske land.
  • Vannforsyningen i Norge har spesielle utfordringer med spredt befolkning, mange små vannverk og mye dårlig ledningsnett.
  • Norge har fremdeles en av Europas laveste forekomster av smitte fra matvarer og dyr.

Om mat- og vannbårne infeksjoner

En rekke bakterier, virus og parasitter kan forårsake sykdom som smitter gjennom mat og vann. Alvorlighetsgraden og varigheten av sykdommene varierer betydelig (FHI, 2016a; Kapperud, 2015).

Overvåkingen ved Folkehelseinstituttet viser at den vanligste årsaken til mat- og vannbårne infeksjoner i Norge er norovirus, med Campylobacter, Salmonella og tarmpatogene E. coli på de neste plassene (FHI, 2016a, 2016b, 2016c):

  • Norovirus
  • Campylobacter
  • Salmonella
  • Shigella
  • E. coli
  • Listeria
  • Yersinia

Mat- og vannbårne infeksjoner i Norge i dag

En rekke mat- og vannbårne infeksjoner skal meldes til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS)(FHI, 2016b). I tillegg overvåkes utbrudd gjennom Folkehelseinstituttets varslingssystem Vesuv. Et utbrudd betyr flere sykdomstilfeller enn forventet, og at man mistenker en felles smittekilde. Alle utbrudd som mistenkes å ha sammenheng med mat og vann, skal varsles (FHI, 2016d).

Hvert år blir det registrert flere tusen mat- og vannbårne sykdomstilfeller, og 40-70 utbrudd, men dette er bare toppen av isfjellet (Kapperud, 2015). Mange syke går ikke til lege, noe de vanligvis heller ikke har behov for. Legen tar heller ikke alltid prøve av pasienten, og sykdomstilfellet blir følgelig ikke registrert.

Vi har derfor ikke nøyaktige tall for hvor mange som blir syke av mat og vann, men vi kan følge utviklingen gjennom meldingene til MSIS og varslingssystemet Vesuv. Disse viser at en stor andel av de registrerte tilfellene er smittet på reise i andre land. Nedenfor følger en oversikt over status for de vanligste mat- og vannbårne infeksjonene.

Norovirus-infeksjon

Næringsmidler kan være smittekilde for flere forskjellige virus, som alle smitter direkte eller indirekte fra menneskets avføring (FHI, 2016a, 2016d). Enkelte virus kan også smitte gjennom oppkast.

Norovirus er den vanligste årsaken til mage-tarminfeksjon som skyldes virus («omgangssyke»). Det er grunnlag for å mene at norovirus er ansvarlig for en stor andel av de vannbårne infeksjonssykdommene, det gjelder både i Norge og i andre industrialiserte land (FHI, 2016d). Se tabell 1 nedenfor.

Campylobacteriose

Campylobacter er den vanligste bakterielle årsaken til diarésykdom som registreres i Norge. Omtrent halvparten av de registrerte tilfellene er smittet på reise i andre land (FHI, 2016b, 2016e). I Norge er bakterien vanlig i tarmen hos en lang rekke pattedyr og fugler, både viltlevende dyr og husdyr. Dyrene kan smitte mennesker ved direkte kontakt, eller ved at bakterien overføres til mat og vann.

De fleste og største, kjente utbruddene av campylobacteriose har vært forårsaket av forurenset drikkevann, av og til med flere enn tusen syke (FHI, 2016c, 2016f). Årsaken var enten at husdyr eller ville fugler hadde forurenset vannkilden, eller mangelfull desinfeksjon.

Se tabell 1 og figur 1 nedenfor.

Salmonellose

Salmonella er den nest vanligste årsaken til diarésykdom som registreres. De fleste nordmenn som får salmonellose, er smittet i utlandet (FHI, 2016a, 2016b, 2016e). De fleste utbruddene skyldes importerte matvarer (FHI, 2016c, 2016f).

Salmonella er sjelden i norskprodusert mat og blant norske husdyr. Enkelte varianter av bakterien har imidlertid etablert seg i norsk, viltlevende fauna, særlig blant småfugl og piggsvin. Også disse Salmonella-stammene forårsaker hvert år enkelte utbrudd av sykdom i befolkningen.

Se tabell 1 og figur 1 nedenfor.

Sykdommer forårsaket av E. coli

Flere varianter av Escherichia coli (E. coli) kan smitte gjennom mat og vann (FHI, 2016a, 2016e). Enkelte av dem kan gi alvorlig sykdom, av og til dødsfall, særlig hos barn, eldre og personer med svekket immunforsvar.    

Antall meldte tilfeller er beskjedent, se tabell 1 nedenfor, men sykdommen er betydelig underdiagnostisert.

E. coli kan forårsake store og alvorlige utbrudd. Det mest kjente utbruddet i Norge skjedde i 2006, da minst 17 personer ble syke etter å ha spist morrpølse laget av infisert sauekjøtt. Ti av de syke fikk alvorlig nyresvikt (hemolytisk-uremisk syndrom; HUS), og ett barn døde (Schimmer, 2008). 

Shigellose

Bakterier som tilhører slekten Shigella, er den tredje vanligste årsaken til de registrerte tilfellene av bakteriell diarésykdom i Norge (FHI, 2016e). I de siste ti årene har Folkehelseinstituttet årlig fått melding om 80–160 tilfeller av shigellose, hvorav de fleste (60–90 prosent) er smittet på reise i utlandet, se tabell 1 nedenfor.

Reservoaret er mennesket, og smitte kan skje direkte fra person til person, eller indirekte via vann eller andre næringsmidler som er forurenset fra smittebærende personer, inkludert matpersonell.

Det er påvist flere utbrudd i Norge der importerte grønnsaker eller urter som ikke varmebehandles, har vært smittekilden (FHI, 2016c, 2016f). 

Yersiniose

I Norge blir yersiniose forårsaket av bakterien Yersinia enterocolitica. Mellom 20 og 60 prosent av de meldte tilfellene er smittet på reise i utlandet, se tabell 1. Bakterien er vanlig hos slaktegris, og epidemiologiske undersøkelser viser at svinekjøtt og svinekjøttprodukter, og ikke-desinfisert drikkevann, er de viktigste smittekildene for yersiniose i Norge. Etter omlegging av slakteprosessen på midten av 1990-tallet, er imidlertid forekomsten av sykdommen vesentlig redusert, til cirka 50-80 registrerte tilfeller hvert år.

Vi har likevel hatt flere utbrudd, blant annet flere der julesylte laget av hodekjøtt fra svin var smittekilden, og ett som skyldtes importert, forurenset salat. Det hittil største utbruddet fant sted i 2014; smittekilden var trolig et salatprodukt (FHI, 2016c). Dette året ble det derfor registrert spesielt mange tilfeller (133 syke).

De medisinske og samfunnsøkonomiske konsekvensene av yersiniose er langt større enn antall sykdomstilfeller skulle tilsi. Årsaken er at Y. enterocolitica kan forårsake alvorlige og til dels langvarige komplikasjoner, oftere enn de fleste andre tarmbakterier (FHI, 2016a). 

Listeriose

Listeriose er en svært alvorlig sykdom med betydelig dødelighet, som hovedsakelig rammer gravide og personer med svekket immunforsvar (FHI, 2016a). 

Antall tilfeller som årlig meldes til MSIS, er under 100. De fleste smittes i Norge. Se tabell 1 nedenfor

Hepatitt A

Hepatitt A er en virusinfeksjon som kan forårsake leverbetennelse («gulsott»).

De fleste tilfellene i Norge gjelder personer som har oppholdt seg i land der sykdommen er vanlig. Dette har vært situasjonen siden 1950-tallet. Bare i noen enkelttilfeller har disse personene smittet andre etter hjemkomst til Norge.

De siste par årene har vi imidlertid fått en ny situasjon med utbrudd av hepatitt A knyttet til importerte fryste bær. Med økt import av grønnsaker, ferske krydderurter, frukt og bær fra land hvor hepatitt A er vanlig, kan vi forvente flere utbrudd og enkelttilfeller av denne sykdommen i årene som kommer. 

Tabell 1 gir en oversikt over meldte tilfeller av mat- og vannbårne infeksjoner, andelen som er smittet på reise i utlandet og vanlige smittekilder i Norge (FHI, 2016b, 2016c, 2016e, 2016f). 

Tabell 1. Mat- og vannbårne infeksjoner: meldte tilfeller og smittekilder. Til sammen blir det meldt 5000-7000 tilfeller til per år. Datakilde: MSIS 2008-2015.

Smittestoff

Meldte tilfeller per år

Herav smittet utenlands

Vanlige smittekilder i Norge *

Norovirus

Ikke meldingspliktig**

Ukjent

  • Gjenstander, mat og drikkevann som er forurenset av tarminnhold eller oppkast fra smittebærende personer

Campylobacter

2800-3000

50-55 %

  • Drikkevann,
  • Kylling,
  • Grillmat,
  • Kontakt med dyr

Salmonella

1200-2000

70-80 %

  • Småfugl,
  • Piggsvin,
  • Drikkevann,
  • Importerte matvarer

E. coli: EHEC

50 - 150

20-30 %

  • Kjøtt og kjøttprodukter fra småfe eller storfe
  • Andre næringsmidler kontaminert fra smittebærende dyr eller personer, inkludert uvaskete grønnsaker 
  • Drikkevann

Yersinia

50-80***

20 – 60 %

  • Svinekjøttprodukter,
  • Drikkevann

Shigella

80-160

> 90 %

  • Importerte matvarer
  • Gjenstander, mat og drikkevann som er forurenset av tarminnhold fra smittebærende personer

Listeria

20-30

(liten andel)

  • Rakefisk, gravet fisk, røkt fisk
  • Kokt kjøttpålegg
  • Myke modningsoster inkludert muggoster

Hepatitt A-virus

20-75

40-70 %

  • Importerte matvarer, særlig grønnsaker, ferske krydderurter, salat, frukt og bær

EHEC = enterohemoragisk Escherichia coli, en E. coli-type som gir blodig diaré.

* Foruten spesifikke smittekilder som er nevnt i tabellen, vil kontakt med smittebærende dyr eller personer være en smittekilde for alle mat- og vannbårne infeksjoner.

** Utbrudd med norovirus meldes til Folkehelseinstituttets varslingssystem for utbrudd, Vesuv

*** Året 2014 avviker fra gjennomsnittet; dette året ble det meldt 211 tilfeller på grunn av et omfattende utbrudd med 133 syke.

Utvikling over tid: Et økende, internasjonalt problem

I løpet av de siste 40 årene har mat- og vannbårne infeksjonssykdommer igjen blitt et økende helseproblem også i den industrialiserte del av verden. Dette er hovedsakelig en konsekvens av forandringer i husdyrhold, matproduksjon og handelsmønstre som skjøt fart etter at siste verdenskrig ble avsluttet i 1945 (FHI, 2016d).

Økningen i Norge skyldes for en stor del at flere blir smittet på reise i land med større smittepress samt økt internasjonal handel med matvarer (FHI, 2016c, 2016f).

Økning i campylobacteriose: På 1990-tallet ble det registret en kraftig økning av campylobacteriose i hele den vestlige verden, også i vårt land. Antallet nådde sitt foreløpig høyeste nivå i 2013, se figur 1. Årsaken er ukjent, og det er behov for forskning på dette området.

Nedgang for salmonellose og yersiniose: Til tross for den økningen vi har sett for salmonellose blant nordmenn siden 1980-tallet, er det fra 2009 registrert færre meldte tilfeller av denne sykdommen sammenlignet med tidligere år, se figur 1. Dette skyldes i hovedsak en betydelig reduksjon i antall tilfeller som er smittet på reise i utlandet. Nedgangen knyttes til redusert forekomst av Salmonella i fjørfebesetninger og egg i mange europeiske land. 

Antallet tilfeller av yersiniose ble betydelig redusert etter 1994–1995, da det ble innført nye slakteteknikker for svin, se ovenfor.  Det er mulig at også redusert forbruk av svinekjøtt og en generell bedring av drikkevannskvaliteten har medvirket til nedgangen i denne sykdommen. 

 

Folkehelserapporten_matogvann_figur1.gif

Figur 1. Antall pasienter med campylobacteriose og salmonellose som er meldt til MSIS årlig. Kilde:  Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) 1980 – 2015. 

Økende tendens for E. coli-infeksjon og listeriose: Infeksjoner med enterohemoragisk E. coli (EHEC) og andre tarmpatogene E. coli, viser en økende tendens (FHI, 2016b, 2016e). Noe av denne økningen kan forklares med bedre diagnostiske metoder, økt prøvetaking og analyse, samt større oppmerksomhet om sykdommen i forbindelse med utbrudd. Men det kan også være en reell økning i forekomsten.

Over et lengre tidsperspektiv viser også listeriose en økende tendens, parallelt med utviklingen i andre europeiske land. Årsaken til økningen er ikke kjent, men kan skyldes at det er flere mottakelige personer i befolkningen, særlig eldre og personer med svekket immunforsvar. Antallet tilfeller hos gravide ser ikke ut til å øke (FHI, 2016b, 2016e).  

Norge har lav forekomst sammenliknet med andre land

Smittsomme sykdommer som overføres fra mat og vann, er blant de vanligste årsakene til sykdom og død på verdensbasis.

Smitte fra matvarer og dyr

Norge har fremdeles en av Europas laveste forekomster av smitte fra matvarer og dyr. Dette har sammenheng med at forekomsten av de fleste smittestoffer er relativt beskjeden i norske husdyr og norskproduserte matvarer. 

Spesielt er Norge i en særlig gunstig situasjon når det gjelder Salmonella, fordi disse bakteriene er svært sjeldne i norskproduserte matvarer og husdyr.

Smitte fra vann

Når det gjelder infeksjoner fra drikkevann, antas sykdomsbyrden i Norge å være høyere enn i sammenliknbare land. Dette skyldes at en del av befolkningen bruker ikke-desinfisert overflatevann, blant annet på hytter, feriehus og i naturen, og at det til dels er dårlig kvalitet på ledningsnettet. 11 prosent av befolkningen får vann fra egen brønn eller små vannverk som ikke har rapportplikt (FHI, 2016g). Folkehelserapporten har eget kapittel om drikkevann

Konsekvenser av mat- og vannbårne infeksjoner

Mat- og vannbårne infeksjonssykdommer viser seg oftest som diaré og krever bare unntaksvis sykehusinnleggelse eller antibiotikabehandling. Slike infeksjoner er sjelden dødelige i den industrialiserte delen av verden, i motsetning til i fattige land. Alvorligere sykdommer og dødsfall forekommer imidlertid, og særlig hos spesielt utsatte grupper som små barn, skrøpelig eldre, gravide, fostre og personer med nedsatt immunforsvar (FHI, 2016d; Kapperud, 2015).

Mat- og vannbårne infeksjoner kan dessuten være årsak til alvorlige, og av og til kroniske, følgetilstander.  Eksempler på dette er sykdom forårsaket av parasitten Toxoplasma gondii, samt bakteriene Listeria monocytogenes, Clostridium botulinum, Yersinia enterocolitica og enterohemoragisk E. coli.

Siden bare et mindretall av sykdomstilfellene blir registrert i MSIS ved Folkehelseinstituttet, er de medisinske og samfunnsøkonomiske konsekvensene av mat- og vannbårne infeksjoner langt større enn antall registrerte sykdomstilfeller skulle tilsi. Folkehelserapporten har eget kapittel om drikkevann

Utfordringer og forebygging

Årsaken til Norges gunstige status internasjonalt er målrettet, effektiv bekjempelse av smittestoffer blant husdyr gjennom en over 100-årig tradisjon, et godt utbygd mattilsyn og et sterkt importvern som begrenser importen av kjøtt, levende dyr og dyrefôr (FHI, 2016d; Kapperud, 2015).

En rekke alvorlige, smittsomme sykdommer som tidligere var vanlige blant norske husdyr, er nå utryddet takket være disse tiltakene. Eksempler på slike sykdommer er storfetuberkulose, brucellose, miltbrann, trikinose, salmonellose og bendelmarkinfeksjoner. Dermed er også smittepresset på befolkningen eliminert.  

Det kan hevdes at maten og drikkevannet i Norge aldri har vært tryggere når det gjelder forekomst av smittestoffer. På den annen side er det for enkelte smittestoffer fortsatt en betydelig forekomst også hos norske husdyr. Dette gjelder særlig Toxoplasma hos sau og gris, tarmpatogene E. coli hos sau, Listeria i røket, gravet og raket fisk, Yersinia hos gris og Campylobacter hos fjørfe, storfe, gris og sau.

I tillegg opplever vi en globalisering av matmarkedet og økning i både lovlig og ulovlig import av mat fra land der smittepresset er større enn i Norge. Konsekvensene av en hygienesvikt kan dermed bli langt mer omfattende enn tidligere (FHI, 2016d).

Vannforsyningen i Norge har spesielle utfordringer fordi vi bor spredt med mange små vannverk, utstrakt bruk av overflatevann og stort behov for oppgradering av gammelt eller dårlig ledningsnett. Vi har begrenset med informasjon om hvor mange som blir syke på grunn av forurenset drikkevann. Folkehelserapporten har eget kapittel om Drikkevann.

Andre viktige utfordringer i Norge er:

  • Mer mat tilberedes på storkjøkken, slik at konsekvensene av en hygienebrist blir større.
  • Manglende kunnskap om kjøkkenhygiene, både i serveringsbransjen, i helseinstitusjoner og blant folk flest (Jacobsen, 2011; Mattilsynet, 2009a, 2009b).
  • Mer økologisk produksjon, småskalaproduksjon og lokal mat, der det kan være problemer med å opprettholde en stabil internkontroll.
  • Mer ferdigmat. Mer eksotiske råvarer som nordmenn ikke sjelden tilbereder på en annen måte enn tiltenkt i produksjonslandet, for eksempel spiser vi ferske krydderurter uten varmebehandling.
  • Demografiske endringer: Flere eldre og flere som lever lenge med kroniske sykdommer. I disse gruppene er det mange som både er mer mottakelige for infeksjoner og som i tillegg har økt risiko for å få et alvorlig sykdomsforløp.
  • Økende forekomst av antibiotikaresistente bakterier blant kjøttproduserende husdyr.

Forebyggende tiltak

Utfordringene kan møtes med forebyggende tiltak:

  • Utbedre små vannverk og oppgradere gamle og dårlige vannledningsnett.
  • Opprettholde tverrfaglig samarbeid som sikrer at vann- og matbåren smitte mellom mennesker og dyr blir behandlet i et helhetlig perspektiv.
  • Overvåke forekomsten av smittestoffer i husdyr, mat og vann. Opprettholde god beredskap for å kunne oppdage og oppklare sykdomsutbrudd og identifisere utviklingstendenser (FHI, 2016h).
  • Overvåke omfanget av mat- og vannbårne infeksjonssykdommer i befolkningen og gjennomføre studier for å kartlegge reell sykdomsbyrde knyttet til smitte både gjennom vann og mat.

Oppdateringer

Artikkelen er en oppdatering av tilsvarende kapittel i Folkehelserapporten 2014. Statistikk er basert på Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) og rapporter fra Folkehelseinstituttet. Artikkelen er gjennomgått og oppdatert oktober 2016 med ny statistikk fra MSIS for 2015. 

Referanser

FHI. (2016a). Smittevernveileder for helsepersonell [Nettpublikasjon]. Oslo: Folkehelseinstituttet. 

FHI. (2016b). Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). [database]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 20. september 2016.

FHI. (2016c). Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2015: Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv) (Årsrapport) [Rapport]. Oslo: Folkehelseinstituttet. 

FHI. (2016d). Sykdomsfremkallende mikrober, parasitter og prioner i næringsmidler (I: Miljø og helse - en kunnskapsbase Kapt 12). Oslo: Folkehelseinstituttet. 

FHI. (2016e). Mat- og vannbårne infeksjoner 2015 (Årsrapport) [Rapport]. Oslo: Folkehelseinstituttet. 

FHI. (2016f). Oversikt over større utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge og utlandet. [nettside]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 20. september 2016.

FHI. (2016g). Drikkevannsforsyning (LHF) − hygienisk kvalitet og leveringsstabilitet, tilfredsstillende analyseresultater. Norgeshelsa statistikkbank [Database]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 1. oktober 2016.

FHI. (2016h). Utbruddsveilederen [Nettpublikasjon]. Oslo: Folkehelseinstituttet. 

Jacobsen, E., & Lavik, R. (2011). Kjøkkenpraksiser og mathygiene - litteraturgjennomgang og web-survey (Fagrapport 2011:3) [Rapport]. Oslo: Statens institutt for forbruksforskning (SIFO). 

Kapperud, G. (2015). Næringsmiddelbårne infeksjoner og intoksikasjoner – Forekomst og betydning. I: P. E. Granum (red.), Matforgiftning: Smitte gjennom mat og vann (s. 22-35). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Mattilsynet. (2009a). Det er servert! - En tilstandsbeskrivelse av serveringsbransjen. Områdeanalyse av serveringsbransjen - delrapport 1 [Rapport]. Oslo: Mattilsynet.  

Mattilsynet. (2009b). Institusjonskjøkken. Rapport - nasjonalt tilsynsprosjekt 2008-2009 [Rapport]. Oslo: Mattilsynet.

Schimmer, B., Nygard, K., Eriksen, H.-M., Lassen, J., Lindstedt, B.-A., Brandal, L., et al. (2008). Outbreak of haemolytic uraemic syndrome in Norway caused by stx2-positive Escherichia coli O103:H25 traced to cured mutton sausages. BMC Infectious Diseases, 8(1), 41. 

relaterte artikler

Relaterte dokumenter

Eksterne lenker