Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Folkehelserapporten

Langvarige smertetilstander i Norge

Forekomsten av langvarige smertetilstander i Norge. Forskjeller mellom kvinner og menn. Samfunnskostnader.

Hopp til innhold

Hovedpunkter

  • Rundt 30 prosent av befolkningen har til enhver tid langvarig smerte.
  • Kvinner rammes mer enn menn.
  • Beregninger tyder på at langvarige smertetilstander koster samfunnet minst 125 milliarder kroner årlig.
  • Behov for økt kunnskap om omfang, årsaker, forebygging og behandling.

Om langvarig smerte

Langvarig smerte defineres oftest som smerter med varighet på tre måneder eller mer (se Faktaboks). De fleste sykdommer og skader kan føre til langvarig smerte. Vanligst er smerte i muskler og skjelett, men smerter i mage og tarm, samt hodepine, forekommer også hyppig.

Forskning og behandling har tradisjonelt vært rettet mot de enkelte sykdommene og skadene.  Det er imidlertid generelt dårlig sammenheng mellom den objektive vevsskaden og graden av smerte. Mye tyder på at dette skyldes forskjeller i nervesystemet som gir seg utslag i stor individuell variasjon i smertefølsomhet (Nielsen, 2009). Tvillingforskning viser at risikofaktorene i stor grad er felles for de fleste smertetilstander.  

Én av tre har langvarig smerte

Smerter er trolig den vanligste grunnen til at pasienter oppsøker helsevesenet (Bell, 2009). Vi har ikke tall for dette i Norge, men i Sverige har 28 prosent av pasientene i allmennpraksis en eller flere medisinsk definerte smertetilstander (Hasselstrom, 2002).

Tilsvarende resultater er funnet i Danmark (Eriksen, 2003). Der er det også vist at pasienter med langvarig smerte har fire til fem ganger flere liggedøgn på sykehus enn befolkningen forøvrig (Becker, 1997).

Rundt 30 prosent av den voksne befolkningen i Norge oppgir at de har langvarig smerte (Breivik, 2005; Landmark, 2012; Olsen, 2012; Rustoen, 2004). Ifølge sykdomsbyrdestudien 2010 er rygg- og nakkesmerter, samt migrene, de tilstandene som medfører størst sykdomsbyrde (Vos, 2012).

Smertestillende legemidler er blant våre mest brukte medikamenter. De brukes i behandling av både akutte og langvarige smerter.

  • I 2013 fikk i overkant av 1,2 millioner nordmenn utlevert et smertestillende legemiddel på resept.
  • I 2013 fikk over 520 000 utlevert minst ett opioid på apotek.

De fleste som bruker opioider får svake opioider i små pakninger for kortvarig behandling. Blant pasienter som starter opp behandling med kodein, utvikler imidlertid en veldig liten andel (<0,1 prosent) et problematisk bruk (Skurtveit, 2011).

Svak økning over tid

Data fra Levekårsundersøkelsene 1998-2012 tyder på en svak økning i aldersjustert forekomst hos begge kjønn sett under ett, se figur 1.  Dette støttes også av data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag som viser en svak økning i forekomsten av muskel- og skjelettsmerter (Hagen, 2011).  Flere faktorer kan bidra til at denne negative utviklingen vil fortsette fremover. Dette gjelder blant annet økning av fedme og inaktivitet, og et økende antall overlevende etter kreft og alvorlige ulykker.

 

fhr2014-langvarig smerte-fig1.png

Figur 1. Andel i befolkningen som har langvarig smerte, 2008-2012 (18-75 år). Standardisert for alder og kjønnssammensetning. Kilde: Norgeshelsa, Levekårsundersøkelsene 1998, 2002, 2005, 2008 og 2012.  

Andelen i befolkningen som bruker smertestillende legemidler har vært forholdsvis stabil siden 2004, bortsett fra for sterke opioider der det vært en svak økning i antall brukere de siste årene, se figur 2.

reseptregosteret
reseptregosteret

 

Figur 2. Andel i befolkningen som har fått utlevert minst et opioid på apotek per år i perioden 2005-2013. Kilde: Reseptregisteret.  

Forskjeller mellom ulike grupper i befolkningen

Kvinner rammes mest

Langvarige smerter er mer utbredt blant kvinner enn menn (Fillingim, 2000). Kjønnsforskjellene er moderate når det gjelder smerte generelt, men betydelig større for mer uttalte smerter, særlig smerter som er utbredt flere steder i kroppen, se figur 3.

Kjønnsforskjellene er også vist  når forsøkspersoner blir påført smerte i laboratorieforsøk, og de er vist hos enkelte forsøksdyr. Dette gir holdepunkter for at det er biologiske mekanismer bak kjønnsforskjellene. Forskjellen mellom kjønnene gjenspeiles også i uførestatistikken. Mer enn dobbelt så mange kvinner som menn har en muskel- eller skjelettlidelse som hoveddiagnose (NAV).

 

fhr2014-langvarig smerte-fig3.png

Figur 3: Kjønnsforskjeller i langvarig smerte. Kilde: Tromsøundersøkelsen 2008. 

 

Kjønnsforskjeller i smerte sees også i legemiddelstatistikken. Flere kvinner enn menn bruker smertestillende legemidler, se figur 4.

 

fhr2014-langvarig smerte-fig4a.png

Figur 4a: Andel kvinner som fikk utlevert ulike typer smertestillende legemidler på resept fordelt etter alder, 2013. Kilde: Reseptregisteret. 

 

fhr2014-langvarig smerte-fig4b.png

Figur 4b: Andel menn som fikk utlevert ulike typer smertestillende legemidler på resept fordelt etter alder, 2012. Kilde: Reseptregisteret.  

Forekomsten øker med alderen, men er også høy blant unge

Forekomsten av langvarig smerte og forbruk av smertestillende legemidler på resept øker med økende alder, se figur 4 og 5.  

Selv om det er holdepunkter for at forekomsten av smerte ligger noe lavere hos ungdom enn hos voksne, er forskjellen trolig liten. Sammenlikning er vanskelig på grunn av at det er brukt forskjellige metoder i de ulike undersøkelsene. I Tromsø, der både ungdommer og voksne har besvart samme spørreskjema, var forekomsten 25 prosent hos ungdommer, mot 32 prosent hos voksne, se figur 5.

 

fhr2014-langvarig smerte-fig5.png

Figur 5: Andel av befolkningen med langvarig smerte fordelt etter alder. Kilde:  Fit Futures i 2010 (15-16 åringer) og Tromsøundersøkelsen i 2008 (30 år og eldre).  

Sosioøkonomiske forskjeller

Det er en klar sammenheng mellom langvarige smerter og sosioøkonomiske faktorer som lav utdanning, inntekt, og yrkesstatus (Bonathan, 2013). Årsaker og mekanismer bak denne sammenhengen er usikker. På den ene siden kan yrkesbelastninger og livsstil hos de med lav inntekt og utdanning bidra til smerte, på den andre siden kan langvarig smerte føre til frafall fra utdanning og arbeidsliv.

Geografiske forskjeller

Når det gjelder bruk av sterke smertestillende legemidler er det til dels store forskjeller mellom fylker, se figur 6. Det er usikkert om dette skyldes forskjeller i sykelighet eller foreskrivingspraksis blant legene.

fhr2014-langvarig smerte-fig6.png

Figur 6: Aldersjustert andel (‰) av befolkningen i de ulike fylkene som fikk utlevert svake opioider i 2013: Kilde: Reseptregisteret, Kartgrunnlag: Kartverket.  

Store forskjeller mellom nordiske land

Norge hadde høyest forekomst av langvarig smerte i en direkte sammenlikning av 15 europeiske land. Mens forekomsten av langvarig smerte i Norge lå på rundt 30 prosent, var tilsvarende tall i våre skandinaviske naboland 16-19 prosent, se figur 7.

Årsaken til disse store forskjellene er ukjent.

fhr2014-langvarig smerte-fig7.png

Figur 7: Andel av befolkningen med langvarig smerte i Danmark, Sverige, Finland og Norge. Kilde: Breivik et al 2005.  

Risikofaktorer

Risikofaktorene for utvikling av langvarig smerte ser i stor grad ut til å være felles for de vanligste smertetilstandene. Det bør presiseres at det gjelder risikofaktorer for smerte, ikke nødvendigvis for de lidelsene som forårsaker smerte.

Genetikk: Flere gener som har betydning for utvikling av langvarig smerte og for smertefølsomhet er identifisert (Sorge, 2011; Sorge, 2012). Det er også funnet gener som har kjønnsspesifikke effekter (Mogil, 2011).

Tvillingforskning tyder på at gener som disponerer for langvarige smerte i stor grad er de samme for forskjellige smertetilstander. For eksempel viste en tvillingstudie at 95 prosent av risikoen for å utvikle muskel- og skjelettsmerter skyldes de samme genetiske og miljømessige risikofaktorene, uavhengig av hvor på kroppen smertene var (Kato,  2009; Williams,  2010). Dette bidrar trolig sterkt til forklaringen på at personer med én type smerte har høy risiko for å utvikle flere typer smerte.  

Fibromyalgi og migrene er blant de smertetilstandene som har høyest arvelighet, rundt 50-60 prosent (Nielsen,  2012). Andre tilstander, for eksempel irritabel tarm, ser ut til å være langt mindre arvelig og derfor mer avhengig av miljøfaktorer.

Miljøfaktorer:

  • Skader eller belastninger over tid kan gi langvarig smerte. For eksempel er smerter i korsryggen vanligst blant yrkesgrupper som utfører tungt fysisk arbeid (Tynes, 2008).
  • Langvarig smerte kan også være en bivirkning av behandling, som kirurgi, strålebehandling eller legemiddelbruk.
  • For enkelte kirurgiske prosedyrer utvikler opptil halvparten av pasientene langvarig nevropatisk smerte (Kehlet, 2006).
  • Det mangler kunnskap blant annet om effekter av miljøforurensning.

Fedme: Overvekt gir økt belastning på skjelettet og således økt risiko for en rekke smertetilstander i muskel- og skjelettsystemet. Det er også holdepunkter for at fedme påvirker smerte gjennom inflammatoriske mekanismer (Arranz, 2014). Se kapittel Muskel- og skjelettsykdommer og -plager.

Levevaner:

  • Mens nikotin har en svak kortvarig smertestillende effekt, er daglig røyking trolig forbundet med økt risiko for langvarig smerte (Ditre, 2011).
  • Høyt alkoholforbruk over lang tid kan disponere for utvikling av nevropatiske smerter, men det er usikkert om moderat forbruk øker eller minsker risiko for langvarig smerte (Ferreira,  2013).
  • Fysisk aktivitet virker forebyggende på langvarig smerte, og er også helt sentralt i behandling av mange smertetilstander (Mork,  2013).

Psykiske faktorer:

  • Psykiske faktorer ser også ut til å ha betydning for utvikling av langvarig smerte, og kanskje særlig for hvor godt smerten mestres når den foreligger. Pasienter som har høy grad av angst før operative inngrep, opplever i snitt sterkere akutt smerte etter inngrepet (Katz , 2005).
  • Angst og depresjon gir trolig også noe økt risiko for å utvikle langvarige smerter, men effekten ser ut til å være beskjeden sammenliknet med effekten av smerte på psykisk helse (Lien,  2011).
  • Data fra reseptregisteret viser at pasienter som bruker antidepressiva eller angstdempende/sovemidler, har et høyere forbruk av sterke smertestillende legemidler.

Konsekvenser

Langvarig smerte er blant våre største helseutfordringer både i Norge og globalt.

Langvarig smerte kan ha innvirkning på:

  • Arbeidsevne og fysisk funksjon:
    • I følge den globale sykdomsbyrdestudien er fire av de ti ledende årsaker til nedsatt funksjonsevne smertetilstander (Vos., 2012).
    • I Norge kan halvparten av uførhetstilfellene tilskrives langvarig smerte (Landmark., 2013; Nielsen, 2013).
    • Smertetilstander er også den ledende årsaken til langtidssykefravær. Tall fra NAV viser at muskel- og skjelettlidelser alene utgjorde 40 prosent av sykefraværsdagene dekket av Folketrygden i 2013.
  • Psykisk helse og livskvalitet:
    • Forekomsten av angst og depresjon er to til fire ganger høyere hos personer med smerte enn hos personer uten smerte (McWilliams, 2004).
    • Risikoen for selvmord er minst doblet (Tang, 2006).
  • Søvn:
    • Det er funnet at forekomsten av søvnvansker er 18 ganger høyere hos pasienter med langvarig ryggsmerte enn hos befolkningen for øvrig. (Tang, 2007)
  • Dødelighet:
    • Personer med langvarig smerte har 20-30 prosent økt dødelighet av hjerte- og karsykdommer og enkelte krefttyper (McBeth,  2003; McBeth, 2009; Torrance,  2010). Årsaken til den økte dødeligheten er ukjent.

Samfunnskostnader

Samlet kostnadsanalyse for langvarige smertetilstander er ikke gjennomført i Norge. En grundig analyse i USA konkluderte med at langvarig smerte koster samfunnet minst 4,3 prosent av brutto nasjonalprodukt årlig ("Relieving pain in America: A blueprint for transforming prevention, care, education, and research," 2011). Overført til norske forhold tilsvarer dette minst 125 milliarder kroner årlig. Høy forekomst av langvarig smerte, se figur 7, samt et mer generøst trygdesystem gjør det sannsynlig at dette anslaget er for lavt.

I Norge er det anslått at muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager alene koster 70 milliarder årlig i behandling og trygdeutgifter (Lærum, 2013). Indirekte kostnader er da ikke tatt med.

Muligheter for forebygging

Forebygging av langvarig smerte må i første rekke rettes mot forebygging av sykdommer og skader som gir smerte. Det er også holdepunkter for at allmenne helsefremmende tiltak som reduksjon av fedme, økning av fysisk aktivitet og reduksjon av nikotinbruk vil virke positivt.

I noen tilfeller kan langvarige smerter fjernes helt ved å behandle sykdommen eller skaden som gir smerte. For eksempel blir mange med hofteartrose helt smertefrie etter innsettelse av hofteprotese.

For mange diagnoser finnes det imidlertid ikke helbredende behandling, og hos mange pasienter kjenner man ikke den medisinske årsaken til smertetilstanden. Behandling av symptomer blir da avgjørende for å opprettholde funksjon og livskvalitet. Mestring, aktivisering og tilbakeføring til arbeidsliv og aktiviteter er viktige elementer ved siden av den rent medisinske behandlingen. 

Referanser

Relieving pain in America: a blueprint for transforming prevention, care, education, and research. Washington, The National Academies Press. (2011).

Angst, M. S., N. G. Phillips, D. R. Drover, M. Tingle, A. Ray, G. E. Swan, L. C. Lazzeroni and J. D. Clark (2012). Pain sensitivity and opioid analgesia: a pharmacogenomic twin study.Pain 153(7): 1397-1409.

Arranz, L. I., M. Rafecas and C. Alegre (2014). Effects of obesity on function and quality of life in chronic pain conditions. Curr Rheumatol Rep 16(1): 390.

Becker, N., A. Bondegaard Thomsen, A. K. Olsen, P. Sjogren, P. Bech and J. Eriksen (1997). Pain epidemiology and health related quality of life in chronic non-malignant pain patients referred to a Danish multidisciplinary pain center. Pain 73(3): 393-400.

Bonathan, C., L. Hearn and A. C. Williams (2013). Socioeconomic status and the course and consequences of chronic pain. Pain Manag 3(3): 159-162.

Breivik, H., B. Collett, V. Ventafridda, R. Cohen and D. Gallacher (2006). Survey of chronic pain in Europe: prevalence, impact on daily life, and treatment. Eur J Pain 10(4): 287-333.

Ditre, J. W., T. H. Brandon, E. L. Zale and M. M. Meagher (2011).  Pain, nicotine, and smoking: research findings and mechanistic considerations.  Psychol Bull 137(6): 1065-1093.

Eriksen, J., M. K. Jensen, P. Sjogren, O. Ekholm and N. K. Rasmussen (2003). Epidemiology of chronic non-malignant pain in Denmark. Pain 106(3): 221-228.

Fillingim, R. B. (2000). Sex, gender, and pain: women and men really are different. Curr Rev Pain 4(1): 24-30.

Hasselstrom, J., J. Liu-Palmgren and G. Rasjo-Wraak (2002). Prevalence of pain in general practice. Eur J Pain 6(5): 375-385.

Hoftun, G. B., P. R. Romundstad, J. A. Zwart and M. Rygg (2011). Chronic idiopathic pain in adolescence - high prevalence and disability: the young HUNT Study 2008. Pain 152(10): 2259-2266.

Kato, K., P. F. Sullivan, B. Evengard and N. L. Pedersen (2009). A population-based twin study of functional somatic syndromes. Psychol Med 39(3): 497-505.

Katz, J., E. L. Poleshuck, C. H. Andrus, L. A. Hogan, B. F. Jung, D. I. Kulick and R. H. Dworkin (2005). Risk factors for acute pain and its persistence following breast cancer surgery. Pain 119(1-3): 16-25.

Landmark, T., P. Romundstad, O. Dale, P. C. Borchgrevink and S. Kaasa (2012). Estimating the prevalence of chronic pain: validation of recall against longitudinal reporting (the HUNT pain study). Pain 153(7): 1368-1373.

Landmark, T., P. Romundstad, O. Dale, P. C. Borchgrevink, L. Vatten and S. Kaasa (2013). Chronic pain: One year prevalence and associated characteristics (the HUNT pain study). Scand J Pain 4(4): 182-187.

Lien, L., K. Green, M. Thoresen and E. Bjertness (2011). Pain complaints as risk factor for mental distress: a three-year follow-up study. Eur Child Adolesc Psychiatry 20(10): 509-516.

McBeth, J., A. J. Silman and G. J. Macfarlane (2003). Association of widespread body pain with an increased risk of cancer and reduced cancer survival: a prospective, population-based study. Arthritis Rheum 48(6): 1686-1692.

McBeth, J., D. P. Symmons, A. J. Silman, , m fl (2009). Musculoskeletal pain is associated with a long-term increased risk of cancer and cardiovascular-related mortality. Rheumatology (Oxford) 48(1): 74-77.

McWilliams, L. A., R. D. Goodwin and B. J. Cox (2004). Depression and anxiety associated with three pain conditions: results from a nationally representative sample. Pain 111(1-2): 77-83.

Mogil, J. S., R. E. Sorge, M. L. LaCroix-Fralish, S. B. , m fl (2011). Pain sensitivity and vasopressin analgesia are mediated by a gene-sex-environment interaction. Nat Neurosci 14(12): 1569-1573.

Nielsen, C. S. (2013). Chronic pain is strongly associated with work disability. Scand J Pain 4: 180-181.

Nielsen, C. S., G. P. Knudsen and O. A. Steingrimsdottir (2012). Twin studies of pain. Clin Genet 82(4): 331-340.

Nielsen, C. S., R. Staud and D. D. Price (2009). Individual differences in pain sensitivity: measurement, causation, and consequences. J Pain 10(3): 231-237.

Nielsen, C. S., A. Stubhaug, D. D. Price, O. Vassend, N. Czajkowski and J. R. Harris (2008). Individual differences in pain sensitivity: genetic and environmental contributions. Pain 136(1-2): 21-29.

Norbury, T. A., A. J. MacGregor, J. Urwin, T. D. Spector and S. B. McMahon (2007). Heritability of responses to painful stimuli in women: a classical twin study. Brain 130(Pt 11): 3041-3049.

Olsen, R. B., S. Bruehl, C. S. Nielsen, m fl (2013). Hypertension prevalence and diminished blood pressure-related hypoalgesia in individuals reporting chronic pain in a general population: the Tromso study. Pain 154(2): 257-262.

Rustoen, T., A. K. Wahl, B. R. Hanestad, , m fl (2004). Prevalence and characteristics of chronic pain in the general Norwegian population. Eur J Pain 8(6): 555-565.

Skurtveit S, Furu K, Borchgrevink P, Handal M, Fredheim O. To what extent does a cohort of new users of weak opioids develop persistent or probable problematic opioid use? Pain. 2011;152(7):1555-1561.

Sorge, R. E., M. L. LaCroix-Fralish, A. H. Tuttle, S. G., m fl (2011). Spinal cord Toll-like receptor 4 mediates inflammatory and neuropathic hypersensitivity in male but not female mice: edited version. J Neurosci 31(43): 15450-15454.

Sorge, R. E., T. Trang, R. Dorfman, m fl (2012). Genetically determined P2X7 receptor pore formation regulates variability in chronic pain sensitivity. Nat Med 18(4): 595-599.

Tang, N. K. and C. Crane (2006). Suicidality in chronic pain: a review of the prevalence, risk factors and psychological links. Psychol Med 36(5): 575-586.

Tang, N. K., K. J. Wright and P. M. Salkovskis (2007). Prevalence and correlates of clinical insomnia co-occurring with chronic back pain. J Sleep Res 16(1): 85-95.

Torrance, N., A. M. Elliott, A. J. Lee and B. H. Smith (2010). Severe chronic pain is associated with increased 10 year mortality. A cohort record linkage study. Eur J Pain 14(4): 380-386.

Tynes, T., T. Eiken, T. K. Grimsrud, T. Sterud and S. Aasnæss Arbeidsmiljø og helse: slik norske yrkesaktive opplever det : hovedrapport. Oslo, STAMI, Statens arbeidsmiljøinstitutt. 16/2008: 135.

Vos, T., A. D. Flaxman, M. Naghavi, R., m fl (2012). Years lived with disability (YLDs) for 1160 sequelae of 289 diseases and injuries 1990-2010: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2010. Lancet 380(9859): 2163-2196.

Williams, F. M., T. D. Spector and A. J. MacGregor (2010). Pain reporting at different body sites is explained by a single underlying genetic factor. Rheumatology (Oxford) 49(9): 1753-1755.

Relaterte saker

Relaterte dokumenter