Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Folkehelserapporten

Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) i Norge

Forekomst av KOLS hos kvinner og menn i Norge. Nøyaktige tall er vanskelige å fastsette. Røykere og eks-røykere har økt risiko for kols.

Hopp til innhold

Hovedpunkter

  • Cirka 6 prosent av befolkningen over 40 år har kols, viser den siste Tromsø-undersøkelsen. Dette tilsvarer 150 000 personer i landet som helhet
  • De fleste som har kols, har milde symptomer, og mange vet ikke at de har sykdommen.
  • Kroniske sykdommer i nedre luftveier (som inkluderer kols) var den tredje hyppigst registrerte dødsårsaken i 2016.
  • Antall personer som lever med kols, vil holde seg høyt i årene framover, fordi antallet eldre øker.
  • Røyking er den viktigste årsaken til kols.

Om KOLS

Kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) er en sykdom som kan gi betydelig funksjonshemming. De første tegnene på kols er kronisk hoste og oppspytt om morgenen i tillegg til tung pust ved fysisk anstrengelse. Ved en mer alvorlig tilstand kan en få pusteproblemer også i hvile.

Mange kontakter helsetjenesten først og fremst i forbindelse med akutte forverringer (eksaserbasjoner) som ofte er utløst av infeksjoner.

Kols – helsenorge.no

Datagrunnlag

Følgende datagrunnlag er benyttet:

  • Helseregistre: Dødsårsaksregisteret, Norsk pasientregister (NPR), Registeret for kontroll og utbetaling av helserefusjon (KUHR) i Helsedirektoratet, Reseptregisteret.
  • Befolkningsundersøkelser inkludert Hordalandsundersøkelsen, Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT) og Tromsø-undersøkelsene.

Forekomst

Antall som behandles i helsetjenesten

Helsetjenesten behandlet cirka 55 000 personer for kols i 2016, se figur 1 som viser antall personer som har vært behandlet for kols i helsetjenesten i perioden 2008-2014 (Skogen, 2017). Det har vært en viss økning i antallet, og de fleste ble behandlet i primærhelsetjenesten.  

Kols_fig1_FHR.jpg

Figur 1. Antall personer der diagnosen KOLS ble benyttet i primær- og spesialisthelsetjenesten. Figuren viser antall pasienter som kun ble behandlet i primærhelsetjenesten (KUHR, diagnosekodene (ICPC-2 kode R95), kun i spesialisthelsetjenesten (NPR, diagnosekose ICD-10 J43 eller J44) eller både i primær- og spesialisthelsetjenesten (KUHR + NPR). Årlige tall for perioden 2008 til 2014. Kilde: Registeret for kontroll og utbetaling av helserefusjon  (KUHR) og Norsk pasientregister (NPR).

Dersom det justeres for endringer i alderssammensetningen i befolkningen, ser vi at andelen som behandles for kols har vært svært stabil i hele perioden 2008-2014, se figur 2. 

Kols_fig2_FHR.jpg

Figur 2. Andel av kvinner og menn i befolkningen som har konsultert både primær- og spesialisthelsetjenesten for kols i perioden 2008-2014. Datakilder: NPR, KUHR.

Vel 84 000 personer fikk legemiddelbehandling for kols i 2014 (Reseptregisteret).

Om lag 11 000 pasienter var innlagt på sykehus for akutte kolsforverringer i løpet av 2015. I gjennomsnitt var de innlagt 1,6 ganger i løpet av det året. I gjennomsnitt ble 29,3 prosent av alle primærinnleggelsene etterfulgt av en reinnleggelse innen 30 dager. Dette viser tall fra Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE, 2017). Pasientene som akuttinnlegges er de som har de alvorligste symptomene.

Kolsforekomst i befolkningen

Tall for kols-forekomsten i befolkningen er usikre. Ulike diagnostiske kriterier for kols-diagnosen gir ulike tall i befolkningsundersøkelser. Også alderssammensetning blant deltagerne i undersøkelsen, og hvem som sier ja til å delta, vil påvirke forekomsttallene. 

Diagnostisering av kols i helseundersøkelser

Når diagnosen stilles, legges symptomer og måling av lungefunksjonen (spirometri) til grunn. Lungefunksjonen oppgis som FEV1/FVC-verdier.

Global Initiativ for Chronic Obstructive Lung Disease (GOLD) anbefaler 0,70 som aldersuavhengig grenseverdi for FEV1/FVC. Dette bidrar imidlertid til overdiagnostisering hos eldre og underdiagnostisering hos middelaldrende. Mange fagmiljøer anbefaler derfor at man heller bruker «lower limit of normal» (LLN) fra GLI-2012 som tar høyde for at alderen påvirker FEV1/FVC. Dersom LLN benyttes, ser vi liten økning av kols med alderen og dermed mindre overdiagnostisering i eldre aldersgrupper (Langhammer, 2016; Quanjer, 2012).

Tidligere befolkningsundersøkelser har rapportert at 7 -10 prosent av befolkningen over 40 år har en lungefunksjon som er forenlig med kols, hvis kriteriene fra GOLD blir lagt til grunn (Johannessen, 2005). GOLD legger følgende til grunn for en kolsdiagnose: pasienten har FEV1/FVC-måling under 0,7 etter å ha tatt bronkieutvidende medisin og har i tillegg plager med hoste eller tung pust.

Tromsøundersøkelsen fra 2015-16 gir følgende tall for kolsforekomst (Hasse Melbye, personlig meddelelse):

  • Kolsforekomst basert på GOLD-kriteriene: Blant deltakere som var 40 år eller eldre, hadde 20 prosent redusert lungekapasitet (FEV1/FVC <0,7), men bare 11 prosent rapporterte i tillegg tung pust eller hoste. Etter GOLD-kriteriene skal begge deler være oppfylt før diagnosen kols kan stilles. Det vil si at 11 prosent ville fått kolsdiagnose etter GOLD-kriteriene. Dersom deltakeren hadde tatt bronkieutvidende medisin før lungefunksjonsmålingen (som GOLD-kriteriene også legger til grunn), ville andelen vært noe lavere enn 11 prosent.
  • Kolsforekomst basert på LLN-kriteriene: Blant deltakerne som var 40 år og eldre, hadde vel 6 prosent av tromsøværinger kols. Av disse hadde 32 prosent fått diagnostisert kols og 50 prosent enten kols eller astma før de ble undersøkt i forbindelse med Tromsøundersøkelsen. Mange med kols eller en kombinasjon av astma og kols hadde «astma» som diagnose, dvs. mange visste antakelig ikke at de hadde kols. 

På landsbasis betyr resultatene fra den siste Tromsøundersøkelsen at omtrent 150 000 over 40 år har kols, og mellom 50 000 og 75 000 av disse blir behandlet for kols i helsetjenesten. Dette passer med dataene vi har fra Norsk pasientregister, KUHR og Reseptregisteret.

Forekomsten øker med alderen

Økende levealder, også hos personer med kols, bidrar til at antall personer som lever med kols vil holde seg høyt i årene framover. Reduksjonen i antall røykere vil imidlertid redusere antall nye kolstilfeller og motvirke økningen noe.

Det finnes få befolkningsstudier som viser kolsforekomsten over tid. Et unntak er en studie fra Norbotten i Nord-Sverige som fulgte kolsforekomsten fra 1994 til 2009 (Backman, 2016).  Flere diagnosekriterier ble brukt, og det ble funnet en tendens til redusert forekomst når en justerte for endringer i alderssammensetningen. For eksempel falt aldersjustert forekomst i Norrbotten-befolkningen fra 10,5 prosent i 1994 til 8,5 prosent i 2009 hvis en fulgte GOLD-kriteriene. Den nedadgående trenden var enda klarere når andre kriterier ble brukt. Lignende funn er gjort i Spania (Soriano, 2010).

Kjønnsforskjeller

Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag i 1995–1997 viste flere menn enn kvinnene enn hadde kols (Leivseth, 2013). Kjønnsforskjellene i kols er imidlertid i ferd med å bli mindre. Ulike røykevaner over tid er en av årsakene til dette (se nedenfor). 

Sosioøkonomiske forskjeller

Personer med bare grunnskoleutdanning har tre ganger høyere risiko for kols enn personer med universitetsutdanning. Dette gjelder også når en tar hensyn til forskjeller i røykevaner og yrke (Bakke, 1995). En kjenner ikke de underliggende årsakene, men forhold gjennom livsløpet som varierer med sosioøkonomisk status, kan ha betydning for utvikling av kols.

Dødelighet

Kroniske sykdommer i nedre luftveier (som inkluderer kols) var den tredje hyppigst registrerte dødsårsaken i Norge i 2015, etter hjerte- og karsykdommer og kreft (FHI; Dødsårsaksregisteret).  Dette stemmer godt med tall fra andre vestlige land, se avsnittet om forekomst internasjonalt nedenfor.

Figur 3 viser at det var en svak økning i antall dødsfall som følge av kroniske sykdommer i nedre luftveier i perioden 2006-2015. Det er liten forskjell mellom kjønnene. Denne statistikken omfatter død av kroniske nedre luftveissykdommer totalt, men kols utgjør den største gruppen blant disse.   

Kols_fig3_FHR.jpg

Figur 3. Antall døde av kroniske sykdommer i nedre luftveier (kols, emfysem, astma, kronisk bronkitt (J40-J47)) for kvinner og menn i perioden 2006-2016. Kilde: Dødsårsaksregisteret. 

Antall døde er om lag det samme for kvinner og menn, men aldersjusterte tall for dødelighet (dødsfall per 100 000 innbyggere) er imidlertid fortsatt høyest hos menn, se figur 4. 

Aldersjustert dødelighet av kols har gått noe ned blant menn siden 2008, men synes å være ganske stabil blant kvinner.

Kols_fig4_FHR.jpg

Figur 4.  Antall døde per 100 000 av kroniske sykdommer i nedre luftveier (kols, emfysem, astma, /kronisk bronkitt (J40-J47)), kvinner og menn i perioden 2006-2016. Aldersjusterte tall (Eurostat standardisert rate). Kilde: Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet.

En studie fra de nordiske land (inkludert Norge) viser at én av fem som legges inn i sykehus med akutt kols-forverring (såkalt eksaserbasjon), dør i løpet av de to første årene etter innleggelsen (Hallin, 2007). 

Kols i andre land

Rapporter fra land i Europa og Nord-Amerika tyder på en lignende forekomst og endring i forekomst som den vi har sett i Norge (Buist, 2007; Mannino, 2007).

Risikofaktorer og forebygging

Røyking

Røyking er den vanligste årsaken til kols og kan forklare to av tre tilfeller. Risikoen øker med økende tobakksforbruk, både når vi måler forbruket i antall sigaretter per dag og røykebelastning over tid (røykeår). Røykere har litt over fire ganger høyere odds enn ikke-røykere for å utvikle kols (Johannessen et al., 2005). 

Kvinner begynte tidsmessig å røyke seinere enn menn. Figur 5 viser andel dagligrøykere blant kvinner og menn i perioden 1927-2016. Andelen røykere blant kvinner var betydelig lavere enn blant menn helt frem til slutten av 1960-tallet, mens det de siste årene ikke har vært særlig store forskjeller mellom kjønnene.

Kols_fig5_FHR.jpg

Figur 5. Andel dagligrøykere blant kvinner og menn i alderen 16-74 år i Norge i perioden 1927-2016. Kilde: SSB/Norgeshelsa.

Utvikling av kroniske lungesykdommer har blitt forskjøvet i takt med endringene i røykevaner. Mange kvinner som har røykt i mange år, har nå nådd en alder med økt risiko for kols. Selv om det har vært nedgang i andel røykere både blant menn og kvinner de siste årene, kan skadene av tidligere røyking forklare mye av økningen i forekomst og død av kols blant kvinner. Før sluttet pasienter med kols å røyke i mye mindre grad enn pasienter med hjertesykdom. Nå slutter de i like stor grad (Danielsen, 2016).

Røykestopp er derfor det aller viktigste forebyggende tiltaket når det gjelder kols.

Influensa kan føre til forverring av kols, og det anbefales derfor at kols-pasienter tar influensavaksine (FHI, 2016).

Andre risikofaktorer

Arbeidsmiljø: Personer som arbeider i miljøer med blant annet kvartsstøv og metallholdige gasser, eller som arbeider i gruver og tunneler, har økt risiko for kols.

Utendørs luftforurensning kan forverre kols.

Inneklima: I land hvor ved eller annen biomasse brukes til boligoppvarming og matlaging og der ventilasjonsforholdene samtidig er dårlige, blir forurensningen innendørs høy. Det er en betydelig årsak til kols i noen land.

Passiv røyking: Det mangler kunnskap om sammenhengen mellom passiv røyking og utvikling av kols.

For tidlig fødsel kan føre til lungeskader som kan øke risikoen for kols senere i livet. Det er usikkert om det er lavere oppnådd maksimal lungefunksjon eller kols-relatert lungetap i voksen alder som bidrar til dette.

Familiehistorie/genetikk

Økt risiko for å utvikle kols kan også skyldes arvelige faktorer, for eksempel lave nivåer av proteinet alpha-1 antitrypsin som er av betydning for god lungefunksjon.

Kolspasienter har økt risiko for flere sykdommer

  • Kolspasienter har økt risiko for å få flere andre sykdommer (Rabe, 2013). Det er uklart om dette skyldes at kols bidrar til generell betennelse i kroppen, eller om det er felles risikofaktorer for kols og andre sykdommer. Dette gjelder hjerte- og karsykdommer, beinskjørhet og muligens depresjon.
  • Økt risiko for lungekreft og hjertesvikt har sammenheng med forandringer som skjer i lungene.
  • Økt trykk i lungenes blodårer øker risikoen for hjertesvikt.
  • Inaktivitet, mangelfullt kosthold og lite soleksponering på grunn av kolssykdommen kan øke risikoen for beinskjørhet, depresjon og overvekt.
  • Mange pasienter med kols og/eller astma får behandling med høye doser kortison. Dette kan bidra til beinskjørhet, diabetes samt tynn og skjør hud med økte hudblødninger.

Behandling

Behandling kan lindre symptomer og redusere forverrelse, men har man først utviklet kols, kan behandling ikke reparere den tapte lungefunksjonen. Røykestopp kan imidlertid bremse forverring av sykdommen og ytterligere tap av lungefunksjonen (Eagan, 2004).

Legemidler og ulike tiltak kan lindre symptomene. Tiltakene virker best dersom sykdommen diagnostiseres tidlig i forløpet. Det viktigste argumentet for å påvise sykdommen tidlig er at det kan bidra til at pasientene slutter å røyke før (Danielsen et al., 2016).

Fysisk aktivitet kan øke kondisjonen slik at pasienten kan klare mer aktivitet med lav lungefunksjon. Aktivitet er gunstig både for funksjonsnivå og livskvalitet.

Framtidige utfordringer

  • Få bedre oversikt over forekomsten og alvorlighetsgraden av kols i den norske befolkningen og hvordan dette gjenspeiles i bruk av primær og spesialisthelsetjenester.
  • Øke kunnskapen om hvordan kjønn, sosial ulikhet og livstil påvirker forekomst og alvorlighetsgrad.
  • Evaluere diagnostiske kriterier og kvaliteten på kolsopplysninger i norske helseregistre.
  • Øke kunnskapen om komorbiditet (det å ha flere sykdommer samtidig) og forløp av kols.  
  • Fremme røykeslutt generelt og spesielt blant personer med kols.

 

Om artikkelen

Kapitlet har blitt omskrevet og utvidet i januar 2018. Skrivegruppen har bestått av: Per Nafstad (leder for skrivegruppen), Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo. Hasse Melbye, Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet. Arnulf Langhammer, Norges teknisk-vitenskapelige universitet (NTNU), Trondheim. Per Bakke, Universitetet i Bergen. Gunnar Reksten Husebø, Universitetet i Bergen. Wenche Nystad, Folkehelseinstituttet.

Referanser

Backman, H., Eriksson, B., Ronmark, E., Hedman, L., Stridsman, C., Jansson, S. A., et al. (2016). Decreased prevalence of moderate to severe COPD over 15 years in northern Sweden. Respiratory Medicine, 114, 103-110.

Bakke, P. S., Hanoa, R., & Gulsvik, A. (1995). Educational level and obstructive lung disease given smoking habits and occupational airborne exposure: a Norwegian community study. Am J Epidemiol, 141(11), 1080-1088.

Buist, A. S., McBurnie, M. A., Vollmer, W. M., Gillespie, S., Burney, P., Mannino, D. M., et al. (2007). International variation in the prevalence of COPD (the BOLD Study): a population-based prevalence study. Lancet, 370(9589), 741-750.

Danielsen, S. E., Lochen, M. L., Medbo, A., Vold, M. L., & Melbye, H. (2016). A new diagnosis of asthma or COPD is linked to smoking cessation - the Tromso study. International Journal of Chronic Obstructive Pulmonary Disease, 11, 1453-1458.

Eagan, T. M., Gulsvik, A., Eide, G. E., & Bakke, P. S. (2004). Remission of respiratory symptoms by smoking and occupational exposure in a cohort study. Eur Respir J, 23(4), 589-594.

FHI. (2016) Vaksinasjonsveilederen (Vaksinasjonsboka) [Nettpublikasjon]. Oslo: Folkehelseinstituttet. 

Hallin, R., Gudmundsson, G., Suppli Ulrik, C., Nieminen, M. M., Gislason, T., Lindberg, E., et al. (2007). Nutritional status and long-term mortality in hospitalised patients with chronic obstructive pulmonary disease (COPD). Respiratory Medicine, 101(9), 1954-1960.

Johannessen, A., Omenaas, E. R., Bakke, P. S., & Gulsvik, A. (2005). Implications of reversibility testing on prevalence and risk factors for chronic obstructive pulmonary disease: a community study. Thorax, 60(10), 842-847.

Langhammer, A., Johannessen, A., Holmen, T. L., Melbye, H., Stanojevic, S., Lund, M. B., et al. (2016). Global Lung Function Initiative 2012 reference equations for spirometry in the Norwegian population. Eur Respir J, 48(6), 1602-1611.

Leivseth, L. (2013). Chronic obstructive pulmonary disease: lung function, respiratory symptoms, and mortality : the HUNT Lung Study 1995-97 (Doktoravhandling) . Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim. 

Mannino, D. M., & Buist, A. S. (2007). Global burden of COPD: risk factors, prevalence, and future trends. Lancet, 370(9589), 765-773.

Quanjer, P. H., Stanojevic, S., Cole, T. J., Baur, X., Hall, G. L., Culver, B. H., et al. (2012). Multi-ethnic reference values for spirometry for the 3-95-yr age range: the global lung function 2012 equations. Eur Respir J, 40(6), 1324-1343.

Rabe, K. F., Wedzicha, J. A., & Wouters, E. F. M. (red.). (2013). COPD and Comorbidity Introduction (European Respiratory Monograph 59). 

SKDE. Redaktør: Barthold Vonen, Hovedforfatter: Linda Leivseth, Medforfattere: Gunnar Reksten Husebø, Hasse Melbye, Rune Grønseth, Hanne Sigrun Byhring, Frank Olsen, Bård Uleberg, Olav Helge Førde, Arnfinn Hykkerud Steindal, Lise Balteskard, & T. Bakken. (2017) Helseatlas - kols: Bruk av helsetjenester ved kronisk obstruktiv lungesykdom i 2013-15 [Rapport 3/2017]. Tromsø: Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE). 

Skogen, J. C., Tollånes, M., Bakken, I. J., Hauge, L. J., Jonasson, Ø., Håberg, S., et al. (2017). Anvendbarhet og kvalitet på data i KUHR knyttet til fire ikke-smittsomme sykdommer: Hjerte- og karsykdom, diabetes, kols og kreft (Kap. 10). I: Helsedirektoratet (red.), SAMDATA kommune, rapport IS-2575 (s. 152-168). Oslo: Helsedirektoratet. 

Soriano, J. B., Ancochea, J., Miravitlles, M., Garcia-Rio, F., Duran-Tauleria, E., Munoz, L., et al. (2010). Recent trends in COPD prevalence in Spain: a repeated cross-sectional survey 1997-2007. Eur Respir J, 36(4), 758-765.

Relaterte saker