Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Helsetilstanden i Norge (Folkehelserapporten, nettutgaven)

Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) i Norge

Forekomst av KOLS hos kvinner og menn i Norge. Nøyaktige tall er vanskelige å fastsette. Røykere og eks-røykere har økt risiko for kols.

Hopp til innhold

Hovedpunkter

  • KOLS er en vanlig tilstand i den voksne delen av befolkningen og andelen av befolkningen som har plager øker med alderen.  
  • Symptomene og alvorlighetsgraden av symptomene på KOLS varierer i stor grad.
  • KOLS er en hyppig dødsårsak.
  • Antall personer som lever med KOLS vil trolig øke i årene framover fordi antallet eldre øker.
  • Røyking er hovedårsaken til to av tre KOLS-tilfeller

Om KOLS

Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er en sykdom som kan gi betydelig funksjonshemming. 

Kronisk hoste og oppspytt om morgenen er de første tegnene på KOLS. Ved fysisk anstrengelse blir en tungpusten og får hoste. Ved mer alvorlige tilstander kan en få problemer også i hvile. Symptomene skyldes hevelser og unormalt mye slimproduksjon med påfølgende trange forhold i de små bronkiegrenene. Dette kan hemme luftstrømmen.

De fleste personer som har KOLS har mer eller mindre emfysem, noe som innebærer at lungeblærene er skadet og redusert i antall. Dette reduserer evnen til å ta opp oksygen. KOLS-pasienter kan også få astmatiske anfall, fordi slimhinnene er betente og reaktive.

Forekomst usikker, mange tilfeller trolig ikke rapportert

Forekomsten av KOLS må beregnes fra helseundersøkelser og andre relevante kilder.  Beregningene baseres på rapportering av luftveissymptomer og målinger av lungefunksjon. Ulik vurdering av symptomer, lungefunksjon og hvilke utvalg en undersøker, vil kunne føre til betydelig variasjon i beregninger av forekomst av KOLS i en befolkning. Vi har ikke hatt registre som kan benyttes til direkte beregning av antall KOLS-tilfeller i Norge.

En befolkningsundersøkelse fra Hordaland i 1996–97 viste at om lag sju prosent av befolkningen i alderen 26–82 år hadde KOLS (Johannessen, 2005).  Undersøkelsen ble gjennomført etter de såkalte GOLD-kriteriene og inkluderte en grundig undersøkelse av lungefunksjon på et stort antall personer. Maksimalt utåndingsvolum ble testet etter bruk av et luftveisutvidende middel. Undersøkelsen viste at mer enn ni av ti av de som hadde KOLS, hadde sykdommen i mild eller moderat form.

Mange av deltagerne i Hordalandundersøkelsen ble undersøkt på nytt i 2003–05 (Waatevik, 2013). Funnene tyder på at forekomsten av KOLS hadde økt til 14 prosent i perioden fra første undersøkelse. I tillegg kunne funnene tyde på en betydelig underrapportering av KOLS.

En undersøkelse basert på opplysninger fra Reseptregisteret viser at 62 882 personer med en KOLS-diagnose hadde fått forskrevet lungemedisiner i 2009 (Halvorsen, 2014). Det er trolig at dette tallet i hovedsak representerer den andelen som er mest plaget av sin KOLS.

Forekomsten av KOLS vil øke

Forekomsten av KOLS øker med økende alder, og økningen i antall eldre vil føre til at antall personer som lever med KOLS vil øke. Reduksjonen i antall røykere vil kunne motvirke økningen.

Dødelighet øker blant kvinner

KOLS var den 3. hyppigste registrerte dødsårsaken i 2012, etter død på grunn av sykdommer i sirkulasjonsorganene og kreft (Dødsårsaksregisteret). Dette stemmer godt med tall fra andre vestlige land.

DÅR
DÅR

Figur 1. Dødelighet per 100 000 for KOLS/emfysem/astma/kronisk bronkitt (J40-J47) for kvinner og menn i perioden 2005-2012. Kilde: Dødsårsaksregisteret. KOLS – Fig2

 

Tabell 1 viser at dødeligheten i de senere årene har vært økende blant kvinner. I aldersgruppen over 65 år økte dødeligheten blant kvinner fra 148 per 100 000 i 2005 til 195 per 100 000 i 2012 (se figur 1). Blant menn har den vært omtrent stabil og høyere enn for kvinner.

Tabell 1. Dødelighet per 100 000 for KOLS/emfysem/astma/kronisk bronkitt (J40-J47) i perioden 2005-2012. Kilde: Dødsårsaksregisteret
   

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

Menn

0-44 år

-

-

-

-

-

-

-

-

 

45-64år

13

17

16

18

19

14

16

14

 

65+år

289

266

291

306

273

273

263

267

Kvinner

0-44 år

-

-

-

-

-

-

-

-

 

45-64år

15

17

18

19

16

16

17

16

 

65+år

148

168

175

177

176

172

172

198

En studie fra de nordiske land (inkludert Norge), viser at én av fem som legges inn i sykehus med akutt KOLS-forverring (eksaserbasjon), dør i løpet av to år. (Hallin, 2007)

Forskjeller mellom ulike grupper i befolkningen

Kjønnsforskjeller

Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag i 1995–1997 viste at 11 prosent av de undersøkte kvinnene og 19 prosent av de undersøkte mennene hadde KOLS (Leivseth, 2013). Kjønnsforskjellene i KOLS er imidlertid i ferd med å bli mindre. Ulike røykevaner over tid er en av årsakene til dette, se nedenfor. 

Sosioøkonomiske forskjeller i KOLS

Personer med grunnskoleutdanning har tre ganger høyere risiko for KOLS enn personer med universitetsutdanning. Dette gjelder også når en tar hensyn til røykevaner og yrke. En kjenner ikke de underliggende årsakene, men forhold gjennom livsløpet som varierer med sosioøkonomisk status kan ha betydning for utvikling av KOLS. Det er faktorer som lav fødselsvekt, luftveisinfeksjoner og miljøfaktorer som kosthold, luftforurensing og boligstandard (Bakke, 1995; Johannessen, 2005; Næss, 2004).

Internasjonalt

Rapporter fra andre land i Europa og Nord-Amerika tyder på en lignende forekomst og økning i forekomst som den vi har sett i Norge (Mannino, 2007;  Buist, 2007).

Røyking er vanligste årsak

Røyking er den vanligste årsaken til KOLS, og forklarer to av tre tilfeller. Risikoen øker med økende tobakksforbruk og antall røykeår. Sammenlignet med ikke-røykere har røykere i gjennomsnitt 4,2 ganger og eks-røykere 3,6 ganger økt odds for å utvikle KOLS (Johannessen, 2005). 

Kvinner begynte tidsmessig å røyke seinere enn menn, og ligger derfor etter i tid når det gjelder utvikling av kroniske lungesykdommer. Mange kvinner som har røykt i mange år, har nå kommet i en alder hvor risikoen for KOLS øker. Selv om det i dag er en nedgang i røyking både blant menn og kvinner, vil skadene av tidligere røyking kunne forklare mye av den observerte økningen i forekomst og død av KOLS blant kvinner. 

Personer som arbeider i et miljø med bl.a. kvartsstøv og metallholdige gasser, eller som arbeider i gruver og tunneler, har også økt risiko for KOLS. Det er også mulig at utendørs forurensing, fysisk inaktivitet og kostholdsfaktorer kan påvirke risikoen, men her er det mangelfull kunnskap (Bakke, 1991).

Økt risiko for flere sykdommer samtidig

KOLS-pasienter har økt risiko for å få flere andre sykdommer samtidig (Rabe, 2013). Eksempler er hjerte- og karsykdom, lungekreft, depresjon og beinskjørhet.

Sammenhengen mellom KOLS og andre sykdommer har flere årsaker:

  • Røyking er en viktig felles årsak til både KOLS og flere av sykdommene som lungekreft, hjerte- og karsykdom og beinskjørhet.
  • KOLS kan gi høyt trykk i lungekretsløpet, som i neste omgang kan gi hjertesykdom.
  • Mange KOLS-pasienter blir sosialt isolert og lite fysiske aktive pga. tung pust og hoste med oppspytt, noe som igjen kan medvirke til depresjon og hjertesykdom.
  • Medikamenter mot KOLS som for eksempel prednison kan gi beinskjørhet og hjerte- og karsykdom.
  • Betennelsesstoffer fra lungene kan også renne over til blodkretsløpet og påvirke andre organer. 

Behandling kan ikke reparare

Har man først utviklet KOLS, kan ikke behandling reparere den tapte lungefunksjonen. Røykestopp kan bremse forverring av sykdommen og ytterligere tap av lungefunksjon (Eagan, 2004). Legemidler og ulike tiltak kan lindre symptomene. Tiltakene virker best dersom sykdommen diagnostiseres tidlig i forløpet.

Referanser

Bakke, P. S., V. Baste, R. Hanoa and A. Gulsvik (1991). "Prevalence of obstructive lung disease in a general population: relation to occupational title and exposure to some airborne agents." Thorax 46(12): 863-870. Pubmed.

Bakke, P. S., R. Hanoa and A. Gulsvik (1995). "Educational level and obstructive lung disease given smoking habits and occupational airborne exposure: a Norwegian community study." Am J Epidemiol 141(11): 1080-1088. Pubmed.

Buist, A. S., M. A. McBurnie, W. M. Vollmer, S. Gillespie, P. Burney, D. M. Mannino, A. M. Menezes, S. D. Sullivan, T. A. Lee, K. B. Weiss, R. L. Jensen, G. B. Marks, A. Gulsvik, E. Nizankowska-Mogilnicka and B. C. R. Group (2007). "International variation in the prevalence of COPD (the BOLD Study): a population-based prevalence study." Lancet 370(9589): 741-750. Pubmed.

Eagan, T. M., A. Gulsvik, G. E. Eide and P. S. Bakke (2004). "Remission of respiratory symptoms by smoking and occupational exposure in a cohort study." Eur Respir J 23(4): 589-594. Pubmed.

Dødsårsaker, 2012." SSB. Retrieved 15/5/2014, fra SSB.

Halvorsen, T. and P. E. Martinussen (2014). "The geography of chronic obstructive pulmonary disease: A population-based study of Norway." Soc Sci Med 111: 25-34. Sciencedirect.

Johannessen, A., E. R. Omenaas, P. S. Bakke and A. Gulsvik (2005). "Implications of reversibility testing on prevalence and risk factors for chronic obstructive pulmonary disease: a community study." Thorax 60(10): 842-847. Pubmed.

Leivseth, L. (2013). Chronic obstructive pulmonary disease: lung function, respiratory symptoms, and mortality : the HUNT Lung Study 1995-97. Doktoravhandling, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Doktoravhandling.

Mannino, D. M. and A. S. Buist (2007). "Global burden of COPD: risk factors, prevalence, and future trends." Lancet 370(9589): 765-773. Pubmed.

Naess, O., B. Claussen, D. S. Thelle and G. Davey Smith (2004). "Cumulative deprivation and cause specific mortality. A census based study of life course influences over three decades." J Epidemiol Community Health 58(7): 599-603. Pubmed.

Nielsen, R., A. Johannessen, B. Benediktsdottir, T. Gislason, A. S. Buist, A. Gulsvik, S. D. Sullivan and T. A. Lee (2009). "Present and future costs of COPD in Iceland and Norway: results from the BOLD study." Eur Respir J 34(4): 850-857. Pubmed.

Rabe, K. F., J. A. Wedzicha and E. F. M. Wouters (2013). "COPD and Comorbidity Introduction." Copd and Comorbidity (59): Ix-X. E-bok.

Waatevik, M., T. D. Skorge, E. Omenaas, P. S. Bakke, A. Gulsvik and A. Johannessen (2013). "Increased prevalence of chronic obstructive pulmonary disease in a general population." Respir Med 107(7): 1037-1045. Pubmed.

Relaterte dokumenter