Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Folkehelserapporten

Kreft i Norge

Status og utvikling for kreftsykdommer i Norge. Flere vil leve med kreft i framtiden. Stabil utvikling i dødelighet. Nordiske forskjeller. Risikofaktorer og forebygging.

Hopp til innhold

Dette kapitlet er under oppdatering.

Hovedpunkter:

  • 30 000 nye krefttilfeller ble diagnostisert i Norge i 2012 (16 500 menn og 13 500 kvinner)  
  • Det ventes en ytterligere økning i antall krefttilfeller 
  • Spesielt ventes det en økning i antall tilfeller av føflekkreft 
  • 5 800 menn og 5 100 kvinner døde av kreft i 2012 
  • Forekomsten av kreft er omtrent 40 prosent høyere og dødeligheten mer enn 50 prosent høyere blant menn enn blant kvinner 
  • Med dagens kreftforekomst og -dødelighet vil om lag hver tredje nordmann få diagnostisert kreft før de blir 75 år gamle

Om kreft

Kreft er en fellesbetegnelse for en hel rekke sykdommer som kan ha forskjellige risikofaktorer og ulik sykdomsutvikling. Felles er at de starter med ukontrollert celledeling, og at kreftcellene kan spre seg via blod­ eller lymfesystemet til andre deler av kroppen og lage nye kreftsvulster (metastaser) (Kreftregisteret, 2014)

Om lag 30 000 nye tilfeller i 2012

Nye tilfeller av kreft er her hovedsakelig analysert/vurdert ved hjelp av statistikk fra Kreftregisteret. I tillegg er det benyttet tall fra Dødsårsaksregisteret og fra en nordisk database over kreftforekomst i de nordiske land (NORDCAN).

Litt over 30 000 nye krefttilfeller ble diagnostisert i Norge i 2012 (om lag 16 500 menn og 13 500 kvinner) (Kreftregisteret, 2014). Tykktarmskreft, lungekreft og kreft i bryst (kvinner) og prostata (menn) er de største kreftformene.

Om lag 225 000 lever med kreft

I 2012 var det i underkant av 225 000 personer i Norge som hadde fått en kreftsykdom tidligere (Kreftregisteret, 2014). Spesielt var det mange som hadde fått prostata- eller brystkreft, henholdsvis 37 000 og 40 000. Det var i overkant av 20 000 som hadde fått diagnosen føflekkreft.

Om lag 11 000 døde av kreft i 2012

I underkant av 11 000 døde av kreft i 2012, om lag 5 800 menn og 5 100 kvinner (Kreftregisteret, 2014). Lungekreft var den kreftformen som tok flest liv, om lag 1 250 menn og 950 kvinner. Også tykktarmskreft tok mange liv, om lag 600 menn og 600 kvinner.

Utvikling over tid

Antall nye krefttilfeller hvert år har økt fra ca. 4000 tilfeller rundt 1960 til om lag 30 000 nye tilfeller i 2012 (Kreftregisteret, 2014).

Nye tilfeller vil øke

Tabell 1 viser antall krefttilfeller totalt og for noen utvalgte kreftformer i 2011 (Engholm, 2013). Fra 2011 til 2016 vil årlig antall nye krefttilfeller øke med 14 prosent for menn og 10 prosent for kvinner. En stor del av økningen vil skyldes flere eldre i befolkningen, se tabell 1. Denne tabellen viser også hvor stor andel av de forventede endringene som vil skyldes endringer i befolkningsstrukturen. 

  • Antall krefttilfeller for menn forventes å øke med 14 prosent, 11 prosent bare p.g.a. endringer i befolkningssammensetningen. 
  • Antall krefttilfeller for kvinner forventes å øke med 10 prosent, 6 prosent bare p.g.a. endringer i befolkningssammensetningen. 

Den store økningen som har vært i forekomsten av prostatakreft skyldes bl.a. økt testing med prostata spesifikt antigen (PSA). PSA-testen har ført til at det diagnostiseres flere tilfeller av prostatakreft som tidligere ikke ville ha blitt påvist. Beregning av antall tilfeller framover (prediksjon) for denne kreftformen er basert på dagens rater.  

For kvinner ventes en stor økning i forekomsten av lungekreft, noe som hovedsakelig skyldes at røyking økte kraftig blant kvinner i perioden 1927-1970.

Det ventes også en stor økning i forekomsten av føflekkreft både for kvinner og menn.

Blant menn forventes det en økning  på 24 prosent og blant kvinner på 32 prosent. Endringer i befolkningsstrukturen antas å stå for 11 prosent av økningen blant menn og 6 prosent blant kvinner.

Tabell 1. Forventet utvikling i årlig antall nye krefttilfeller fra 2011 til 2016, totalt og for utvalgte kreftformer. Det er også beregnet hvor mye av økningen fra 2011 til 2016 som kan tilskrives endringer i befolkningsstrukturen, og hvor mye som kan tilskrives endringer i risiko. Tallene for prostata- og brystkreft er beheftet med stor usikkerhet grunnet endringer i diagnostisering og screening. Kilde: Engholm, 2013.

 

Menn

Kvinner

År

Endring (prosent)

År

Endring (prosent)

Kreft­ lokalisasjon

2011

2016

Totalt

Risiko

Befolkning

2011

2016

Totalt

Risiko

Befolkning

Prostata

4977

5574

12

0

12

 

 

 

 

 

Tykk- og endetarm

1910

2217

16

4

12

1934

2120

10

3

6

Bryst

 

 

 

 

 

3078

3263

6

0

6

Lunge

1609

1761

9

-2

11

1221

1578

29

21

8

Føflekkreft

854

1062

24

14

10

862

1142

32

26

6

Annen type hudkreft

794

983

24

14

10

732

870

19

15

4

Blære

960

1026

7

-4

11

370

425

15

9

6

Totalt

15852

18040

14

3

11

13430

14787

10

4

6

Flere vil leve med kreft

Antall nordmenn som har overlevd eller lever med sin kreftsykdom har økt kraftig i Norge de siste årene. I 2001 var det 150 000 i Norge som hadde fått en kreftsykdom (Kreftregisteret, 2014). Dette tallet har økt med 50 prosent til 225 000 i 2012. Dette skyldes både at antall diagnostiserte krefttilfeller har økt, men også at folk lever lenger etter en kreftdiagnose. Dette vil imidlertid variere fra kreftform til kreftform.

Dødeligheten av kreft har vært relativt stabil

Selv om kreftforekomsten er økende, har dødeligheten av kreft de siste tiårene samlet sett vært relativt stabil (for menn under 70 år, og for kvinner generelt). Dette skyldes en kombinasjon av tidligere diagnostisering og bedre behandling. Omtrent 70 prosent overlever nå minst 5 år etter en kreftdiagnose.

Selv om bildet samlet sett er nokså konstant, har dødeligheten for flere kreftformer endret seg betydelig, f.eks. har dødeligheten av kreft i magesekken avtatt, mens dødeligheten av føflekkreft har økt. Siden rundt 1970 har man sett en nedgang i dødeligheten i aldersgruppen under 50 år, og sterkest i de yngste aldersgruppene (barn og voksne under 30 år) (FHIa, 2012).

Forskjeller i befolkningen

Høyest forekomst av kreft blant menn

Forekomsten av kreft er totalt sett omtrent 40 prosent høyere og dødeligheten mer enn 50 prosent høyere blant menn enn blant kvinner (Engholm, 2013) Dødeligheten er relativt lik for menn og kvinner opp til ca. 60-års-alderen. Etter 60-årsalderen har menn den høyeste dødeligheten.

De vanligste kreftformene blant menn er kreft i prostata, lunge og tykktarm, samt føflekkreft. Blant kvinner er brystkreft, lungekreft, tykktarmskreft og føflekkreft de vanligste kreftformene.

Risikoen for å få kreft øker med alderen

For de fleste kreftformene øker risikoen kraftig med alderen. Derfor oppstår flesteparten av krefttilfellene (mer enn 85 prosent hos kvinner og 90 prosent hos menn) etter 50 års alder, se tabell 2 (3). Likevel er kreft den hyppigste dødsårsaken blant dem som dør før 65 års alder.

Tabell 2. De vanligste kreftformene i ulike aldersgrupper i femårsperioden 2007-2011. Kilde: Kreftregisteret, 2013.

 

Menn

Kvinner

Alder (år)

Årlig antall

Hyppigste kreftlokalisasjoner/sykdom

Årlig antall

Hyppigste kreftlokalisasjoner/sykdom

0–14

50

Sentralnervesystemet, leukemi

50

Sentralnervesystemet, leukemi

15–24

40

Testikkel

10

Sentralnervesystemet

25–49

200

Testikkel

600

Bryst

50–69

2 300

Prostata

1 500

Bryst

70+

2 300

Prostata

2 000

Tykk­ og endetarm, bryst

Med dagens kreftforekomst og -dødelighet vil om lag hver tredje nordmann få diagnostisert kreft før de blir 75 år gamle. Dette skyldes også nedgang i dødelighet i hjerte- og karsykdommer i aldersgruppen under 75 år.

Sosioøkonomiske forskjeller

Kreftrisikoen er større hos personer med lav utdanning og inntekt enn hos personer med høy utdanning og inntekt. Et unntak er brystkreft blant kvinner der kvinner med høy utdanning har større risiko for brystkreft enn kvinner med lav utdanning. En del av forklaringen på dette er trolig at kvinner med høy utdanning er eldre når de får sitt første barn, og at de får færre barn. Tidlig første fødsel og flere fødsler beskytter mot brystkreft (Adami, 2008).

Geografiske forskjeller

I Norge er kreftrisikoen (rater  for nye krefttilfeller) høyest i helseregion Helse Vest, både for kvinner og menn. Det er imidlertid relativt små forskjeller i kreftrisiko mellom helseregionene i Norge.

Nordiske forskjeller i kreftforekomst

Norge har den høyeste kreftforekomsten i Norden blant menn, mens forekomsten blant kvinner er omtrent som gjennomsnittet for Norden. Norge og Danmark har verdens høyeste forekomst av testikkelkreft.

Dødeligheten av kreft er høyest i Danmark for begge kjønn. I alle de nordiske landene har det vært en nedgang i kreftdødeligheten de siste tiårene, både for menn og kvinner, se figur 2 og figur 3, en nedgang som forventes å fortsette.

Norge har høy forekomst og dødelighet av prostatakreft sammenlignet med Vest-Europa for øvrig. Også forekomsten av tykk- og endetarmskreft er høy (GLOBOCAN, 2014).

 

Figur2 2.
Figur2 2.

 

Figur 2: Aldersjustert dødelighet av kreft i de nordiske land, menn. Observert 1982–2011, predikert 2012-2031. Kilde: Engholm, 2013. Klikk på figuren for stor versjon. Kreft – fig2

 

fhr2014 - Kreft - fig3.gif

 

Figur 3: Aldersjustert dødelighet av kreft i de nordiske land, kvinner. Observert 1982–2011, predikert 2012-2031. Kilde: Engholm, 2013. Klikk på figuren for stor versjon. Kreft – fig3

 

Risikofaktorer for kreft

Her er noen av de vanligste faktorene som påvirker risikoen for å få kreft (FHIb, 2013). 

Tobakk. Bruk av tobakk er en viktig risikofaktor for kreft, særlig lungekreft, men også kreft i munnhule, strupe, svelg, spiserør, urinblære, nyre og bukspytt­ kjertel.

Alkohol. Stort alkoholkonsum øker risikoen for kreft i munnhule, spiserør, bryst og tykk­ og endetarm (Ekspertgruppe, 2007).

Infeksjoner. Kroniske infeksjoner øker risikoen for flere kreftformer. Livmorhalskreft skyldes for eksempel i stor grad humant papillomvirus (HPV). Hepatitt B øker risikoen for leverkreft, mens Helicobacter pylori er en bakterie som er assosiert med økt forekomst av kreft i magesekken.

Hormonelle forhold. Tidspunktet for første fødsel og antall barn har betydning for brystkreftrisikoen. Amming reduserer risikoen for brystkreft og kanskje også for eggstokkreft.

Kosthold. Enkelte matvarer som kornprodukter og grønnsaker kan være med på å minske risikoen for kreft i fordøyelsessystemet. Inntak av fiber, frukt og grønnsaker reduserer, mens høyt forbruk av rødt kjøtt og kjøttprodukter øker risikoen for tykk­ og endetarmskreft (FHIb, 2013; Ekspertgruppe, 2007).

Fedme. Fedme gir økt risiko for kreft i nyre, livmor, bryst (etter menopause), tykk­ og endetarm, bukspyttkjertel og spiserør. Det er beregnet at 40–50 prosent av tilfellene av kreft i nyre og livmor og 20 prosent av brystkreft og tykktarmskreft kan tilskrives overvekt og fedme (Calle, 2004).

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft i tykk­ og endetarm, trolig også i bryst og livmor (FHIb, 2013; Ekspertgruppe, 2007).

Faktorer i miljøet/omgivelsene. Lang tids eksponering for kjemikalier i miljøet (via mat, forurenset luft eller gjennom hudeksponering) er ansvarlig for en andel av krefttilfellene, men det er usikkert hvor stor andelen er (5 – 70 prosent). Omlag100 enkeltstoffer er klassifisert som sikkert kreftfremkallende for mennesker, mens ytterligere 200 er antatt å være kreftfremkallende blant annet utfra at de gir kreft til dyr. Lav eksponering kan være forbundet med en lav risiko for kreft, men flere stoffer i kombinasjon kan samlet sett gi en høyere risiko enn forventet. Et eksempel er risikoen for lungekreft, som stiger betydelig når man både røyker og blir utsatt for asbest, radonstråling, svevestøv eller nikkelstøv.

Soling. Overdreven soling kan føre til føflekkreft.

Arv/genetikk. Noen familier har større risiko for å få kreft enn andre på grunn av feil ved det genetiske materialet. Ved brystkreft er 5–10 prosent av alle tilfellene arvelig betinget.

Forebygging og utfordringer

Å bekjempe tobakksrøyking er det viktigste man kan gjøre for å få ned kreftforekomsten. Tiltak som kan få flere til å mosjonere, øke forbruket av frukt og grønnsaker og unngå overvekt og overdreven soling, er også viktig. Det samme er tiltak i arbeidslivet for å beskytte ansatte mot kreftfremkallende stoffer som for eksempel asbest. Vurdering av risiko fra kjemikalier – både enkeltvis og i blanding – er nødvendig for å kunne redusere eksponering og forebygge sykdom.

Det antas at vaksine mot HPV kan forebygge kreftutvikling i livmorhalsen. I 2009 ble HPV-vaksinasjon innført i barnevaksinasjonsprogrammet i Norge for jenter på 7. klassetrinn. Man regner med at vaksinen på sikt vil føre til en reduksjon i forekomsten av sykdommen.

For å få ned antall dødsfall av kreft er det viktig å oppdage krefttilfellene så tidlig som mulig.

  • Etter at screeningprogrammet for livmorhalskreft ble innført her i landet, er forekomsten av denne sykdommen blitt redusert med 25 prosent og dødeligheten halvert.
  • I Norge får alle kvinner mellom 50 og 69 år også tilbud om røntgenundersøkelse av brystene (mammografi) annethvert år. Dødeligheten av både bryst- og livmorhalskreft har vært avtagende de siste tiårene, og denne trenden forventes å fortsette, se figur 4. Hvor mye av nedgangen som skyldes masseundersøkelser og behandling, er omdiskutert.
  • Siden forekomster av tykk- og endetarmskreft i Norge er høy, er det nå startet et prøveprosjekt med screening mot tarmkreft.

 

Figur 4.
Figur 4.

 

Figur 4: Aldersjustert dødelighet av bryst- (kvinner) og livmorhalskreft. Observert 1982-2011, predikert 2012-2031. Kilde: Engholm, 2013. Klikk på figuren for stor versjon. Kreft – fig4

 

Referanser

Adami HO, Hunter D, Trichopoulos D (red). Textbook of cancer epidemiology. Second edition. Oxford, University Press (2008).

Calle EE, Kaaks R. Overweight, obesity and cancer: epidemiological evidence and proposed mechanisms. Nat.Rev.Cancer 2004;4:579-591. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15286738.

Ekspertgruppe om ernæring og kreft fra World Cancer Research Fund (WCRF).  Food, Nutrition and the Prevention of Cancer: A global perspective, andre utgave 2007.  2007.

Engholm G, Ferlay J, Christensen N, et al. NORDCAN: Cancer Incidence, Mortality, Prevalence and Survival in the Nordic Countries, Version 6.0 (2013). Association of the Nordic Cancer Registries.

FHIa (Folkehelseinstituttet). Dødelighet og dødsårsaker i Norge gjennom 60 år 1951-2010. FHI-rapport 2012:4 (2012).

FHIb (Folkehelseinstituttet).  Fakta om kreft, 2013.

GLOBOCAN 2012, 2014.

Kreftregisteret. Cancer in Norway 2012 (2014).

NORDCAN - database for kreft i Norden

Relaterte dokumenter