Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Folkehelserapporten

Hjerte- og karsykdommer i Norge

Status og utvikling for hjerte- og karsykdommer i Norge. Sterk nedgang i dødelighet, men bekymringsfull utvikling blant yngre voksne. Internasjonale forskjeller. Risikofaktorer og forebygging.

Hopp til innhold

Dette kapitlet er under oppdatering. 

Hovedpunkter

  • Dødeligheten av hjerte- og karsykdom synker i alle aldersgrupper.
  • Nye tilfeller av hjerteinfarkt har gått ned i aldersgrupper over 65 år.
  • Det er en bekymringsfull økning i sykehusinnleggelser for førstegangs hjerteinfarkt blant yngre voksne.
  • Antall syke forventes å stige på bakgrunn av en økende andel eldre i befolkningen, samt bedre overlevelse etter akutt sykdom.
  • Hjerte­ og karsykdommer er fortsatt den sykdomsgruppen som fører til flest dødsfall når vi ser på alle aldersgrupper samlet.
  • Det har vært en nedgang i kolesterol, blodtrykk og røyking, men flere er overvektige.
  • Små endringer i livsstil og kosthold kan bety mye for forebygging.

Om hjerte- og karsykdommer

Hjerte- og karsykdommer består av flere sykdommer, med angina pectoris, hjerteinfarkt, hjertesvikt og hjerneslag som viktige hovedgrupper. Sykeligheten er i hovedsak knyttet til aterosklerose, en prosess som gir innsnevring og tilstopping av blodårer.

Dagens situasjon for hjerte- og karsykdommer i Norge

Dødeligheten og forekomsten av hjerte- og karsykdommer er her analysert ved hjelp av statistikk fra Dødsårsaksregisteret og Hjerte- og karregisteret. Utviklingen i sykelighet av hjerteinfarkt er basert på et forskningsprosjekt som bruker utskrivingsdiagnoser fra alle landets sykehus.

I 2012 fikk 66 029 personer en poliklinisk konsultasjon eller sykehusinnleggelse med iskemisk hjertesykdom (hjerteinfarkt eller hjertekrampe) som hoved- eller bidiagnose. Av disse hadde 26 102 pasienter dette som hoveddiagnose, se tabell 1. Pasienter med hjerte- og karsykdommer utgjør en stor andel av polikliniske konsultasjoner og innleggelser i sykehus.

Tabell 1. Antall pasienter med poliklinisk konsultasjon i spesialisthelsetjenesten eller innleggelse i sykehus i 2012 for utvalgte hoveddiagnoser innen hjerte-karsykdommer. Kilde: Hjerte- og karregisteret.
  Antall pasienter med hoveddiagnose
Hjertesvikt  7 550
Hjerneslag  10 672
Akutt Hjerteinfarkt  11 888
Hjerteinfarkt og hjertekramper til sammen  26 102
Hjerteinfarkt og hjertekrampe behandlet med utblokking av kransårene i hjertet  10 304 (40%)

Aldersfordelingen blant pasientene med hjerteinfarkt eller hjertekrampe går fram av figur 1.

fhr2014. HKR
fhr2014. HKR

Figur 1. Antall pasienter undersøkt poliklinisk eller innlagt i spesialisthelsetjenesten 2012 med iskemisk hjertesykdom (hjerteinfarkt eller hjertekrampe) som hoved- eller bidiagnose. Kilde: Hjerte- og karregisteret. Klikk på figuren for stor versjon. Hjerte og karsykdommer - fig1 

De fleste sykehusinnlagte med akutt hjerteinfarkt overlever

  • 28 dager etter innleggelse for akutt hjerteinfarkt var 99 prosent av pasientene under 50 år fortsatt i live, mens overlevelsen var 97 prosent for aldersgruppen 50 til 70 år og 84 prosent for de over 70 år (Hjerte- og karregisteret i 2012).
  • Vel 20 prosent av de som rammes av førstegangs hjerteinfarkt, dør før de kommer til sykehus (Sulo, 2013). 

Mange dødsfall

Hjerte-­ og karsykdommer er den sykdomsgruppen som fører til flest dødsfall når vi ser på alle aldersgrupper samlet. Mange av dem som dør, dør i høy alder, særlig kvinner. I 2013 døde 5975 menn og 7035 kvinner av hjerte- og karsykdommer i Norge, se tabell 2.

Tabell 2. Antall døde av hjerte- og karsykdommer i Norge i 2000 og 2013. Kilde: Dødsårsaksregisteret.
ÅrAntall døde av hjerte- og karsykdommer, mennAntall døde av hjerte- og karsykdommer, kvinner

2000

8659

9532

2013

5975

7035

Utvikling over tid

Vi ser følgende utvikling:

  • Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer har gått ned de siste 40 årene.
  • For akutt hjerteinfarkt ser vi en bekymringsfull trend blant yngre voksne, målt etter antall førstegangstilfeller innlagt i sykehus, per 100 000.
  • Blant eldre har antall førstegangstilfeller gått ned.
  • Antall syke forventes totalt sett å stige på grunn av en økende andel eldre i befolkningen, samt bedre overlevelse etter akutt sykdom.

Sterk nedgang i hjerte- og kardødelighet i alle deler av landet

Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer nådde toppen i Norge i 1970-årene og har senere sunket. Denne utviklingen har fortsatt, og fra 2000 og fram til i dag er dødeligheten nesten halvert, se figur 2.

fhr2014-dødelighet-hjertekar-helseregioner-fig2. DÅR
fhr2014-dødelighet-hjertekar-helseregioner-fig2. DÅR

Figur 2: Dødelighet av hjerte- og karsykdommer 2000-2012. Aldersjusterte rater per 100 000 personer per år. Kilde: Dødsårsaksregisteret. Klikk på figuren for stor versjon. Hjerte og karsykdommer – fig2

 

Bekymringsfull trend for akutt hjerteinfarkt blant yngre voksne

Når det gjelder førstegangstilfeller av akutt hjerteinfarkt har det for alle aldersgrupper samlet sett vært en nedgang på 24 prosent fra 2001 til 2009 (Sulo, 2013). Nedgangen skjuler imidlertid forskjeller i ulike aldersgrupper, se figur 3a-d.

I aldersgruppen 25-44 år er det ingen nedgang fra 2001, se figur 3a.

En nærmere analyse viser at det var en nedgang i antall infarktdødsfall utenfor sykehus i alle aldersgrupper, også i aldersgruppen 25 til 44 år, men her økte antallet sykehusinnleggelser for førstegangs hjerteinfarkt med 11 prosent fra 2001 til 2009 (Sulo, 2013) (ikke vist i figur).

Dette tyder på at nedgangen i dødelighet hos de yngre voksne skyldes at flere overlever sine infarkter, trolig på grunn av mer effektiv behandling, og fordi infarktene har blitt mindre alvorlige over tid. Bekymringen er at sykeligheten ikke har sunket, slik den har gjort hos de eldre.

Endringer i trender for hjerte- og karsykdom har tidligere vist seg først hos de yngre voksne, derfor er tallene i denne aldersgruppen så viktige.

En analyse som inkluderer gjentatte infarkter bekrefter bekymringen for utviklingen under 65 år (Sulo, 2014).

Diagrammene nedenfor viser fire ulike aldersgrupper:

SULO, FHI
SULO, FHI

Figur 3a. Ingen nedgang 25-44 år, utflating 45-64 år. Insidensrater for akutt hjerteinfarkt fordelt på kjønn per år, 25-44 år og 45-64 år. Aldersjustert. Datakilde: SULO. Hjerte og karsykdommer – fig3 AogB

SULO, FHI
SULO, FHI

Figur 3b. Nedgang 65-84 år, nedgang hos de eldste 85+ år. Insidensrater for akutt hjerteinfarkt fordelt på kjønn per år, 65-84 år og 85+ år. Aldersjustert. Datakilde: Sulo. Hjerte og karsykdommer - fig3 AogB

Forskjeller i befolkningen

Geografiske forskjeller avtar

Historisk sett har Nord-Norge og særlig Finnmark ligget høyt, mens hjerte- og kardødeligheten har vært lavest på Vestlandet. Dette har i dag jevnet seg mer ut, og i 2012 var det små forskjeller mellom regionene, se figur 2.

Kjønnsforskjeller avtar

På hvert alderstrinn har menn høyere dødelighet enn kvinner, men kjønnsforskjellene har avtatt siden 2000, se figur 2.

Stor sosial ulikhet i dødelighet av hjerte- og karsykdommer

Den sosiale ulikheten i dødelighet av hjerte- og karsykdommer er markert, og gapet har økt de siste tiårene. Dette skyldes en særlig bratt nedgang i dødeligheten blant personer med høy utdanning (Strand, 2010).

Etniske forskjeller

Noen grupper av innvandrere har lavere risiko for hjerte- og karsykdommer enn etniske nordmenn, men bildet er sammensatt (Kumar & Selmer, 2009).  Blant kvinner i flere innvandrergrupper er det få som røyker og få som har forhøyet blodtrykk, men i noen grupper motvirkes dette av økt tendens til overvekt, fysisk inaktivitet og diabetes (Rabanal, 2013).

Hvert fjerde dødsfall globalt skyldes hjerteinfarkt eller hjerneslag

I 1970-årene var hjerte- og kardødeligheten i Norge blant de høyeste i verden. Dette bildet har forandret seg drastisk.  Nå ligger Norge på nivå med middelhavslandene, se figur 4a-b.

fhr2014 - Hjerte-kar - fig4.2 - Dødelighet av iskemisk hjertesykdom. kvinner. WHO-HFA
fhr2014 - Hjerte-kar - fig4.2 - Dødelighet av iskemisk hjertesykdom. kvinner. WHO-HFA

Figur 4a: Kvinner. Dødelighet av iskemisk hjertesykdom i noen europeiske land, kvinner 0-64 år. Kilde: WHO-HFA databasen. Klikk på figuren for stor versjon. Hjerte og karsykdommer – fig4 AogB

 

fhr2014 - Hjerte-kar - fig4.1 - Dødelighet av iskemisk hjertesykdom 0-64år. menn . WHO-HFA
fhr2014 - Hjerte-kar - fig4.1 - Dødelighet av iskemisk hjertesykdom 0-64år. menn . WHO-HFA

Figur 4b: Menn. Dødelighet av iskemisk hjertesykdom i noen europeiske land, menn 0-64 år. Kilde: WHO-HFA databasen. Klikk på figuren for stor versjon. Hjerte og karsykdommer - fig4 AogB

 

Hjerte- og karsykdommer er den viktigste årsaken til tap av uførejusterte leveår (DALY) og for tidlig død globalt (Murray, 2012; Lozano, 2012).  Hvert fjerde dødsfall globalt skyldes hjerteinfarkt eller hjerneslag. Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer faller i de fleste europeiske land, men er fortsatt betydelig høyere i Sentral- og Øst-Europa enn i resten av Europa (Nichols, 2012).

Risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer

Risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer er blant annet vurdert av et utvalg i Verdens helseorganisasjon (WHO, 2011) som oppsummerte forskningsbasert kunnskap (WHO 2010, Ezzati, 2012). WHOs rapport ble fulgt opp av Helsedirektoratet i 2013. De viktigste risikofaktorene for hjerteinfarkt er (Helsedirektoratet, 2013):

  • tobakksrøyking
  • kost med mye mettet fett og transfett (som øker blodkolesterolet) og høyt inntak av sukkerholdig drikke
  • høyt saltinntak (som øker blodtrykket) og lavt inntak av frukt og grønnsaker
  • fysisk inaktivitet
  • diabetes og overvekt
  • høyt alkoholinntak

Små endringer i kosthold og livsstil kan ha stor betydning over tid.  Et kosthold med lite sukker, lite rødt kjøtt, og med hyppig inntak av fisk, hvitt kjøtt, frukt, grønnsaker, belgfrukter, nøtter og olivenolje, førte til lavere forekomst hjerte- og karsykdom i en studie (Estruch 2013).

Når flere risikofaktorer opptrer samtidig, øker risikoen langt mer enn summen skulle tilsi, se figur 5a-b.

fhr2014-hjerte og kar-fig5a.png

Figur 5a:Menn. 10-års risiko for død av hjerte- og karsykdom basert på risikomodellen NORRISK, menn 60 år. Kilde: Selmer, 2008; Helsedirektoratet, 2009. Klikk på figuren for stor versjon. Hjerte og karsykdommer – fig5 AogB

 

fhr2014-Hjerte-kar-fig5.2. HDIR
fhr2014-Hjerte-kar-fig5.2. HDIR

Figur 5b: Kvinner. 10-års risiko for død av hjerte- og karsykdom basert på risikomodellen NORRISK, kvinner 60 år. Kilde: Selmer, 2008; Helsedirektoratet, 2009. Klikk på figuren for stor versjon. Hjerte og karsykdommer – fig5 AogB

 

Risikofaktorene for hjerneslag er langt på vei de samme som for hjerteinfarkt, men for denne sykdommen har blodtrykk og atrieflimmer en viktigere rolle.

Nedgang i viktige risikofaktorer, men ikke i overvekt og diabetes

Beregninger fra Sverige har konkludert med at nedgang i blodkolesterol, blodtrykk og røyking er hovedårsaken til nedgangen i dødeligheten av hjerteinfarkt fra 1986 til 2002 (Björck, 2009).

Fra 1974 til 2002 gikk blodtrykk- og blodkolesterolnivåene ned over hele landet (Jenum, 2007) og undersøkelser i Nord-Trøndelag (Krokstad, 2001) og Tromsø (Eggen, 2014) viser fortsatt nedgang fra 1990-årene til rundt 2008. Den gunstige utviklingen blir imidlertid motarbeidet av en uheldig utvikling i kroppsvekt, lav fysisk aktivitet og av at en økende andel av befolkningen har type 2 diabetes.

Det er holdepunkter for at depresjon (Hare, 2013) og visse typer luftforurensning øker risikoen for hjerte- og karsykdom, og spesielt kan bidra til forverring hos personer som allerede er rammet.  Et høyt alkoholinntak øker risikoen, mens et regelmessig, lavt inntak ser ut til å beskytte mot hjerte- og karsykdommer.

Primær- og sekundærforebygging

Hjerte- og karsykdommer kan forebygges på ulike måter:

Primærforebygging består i tiltak for å hindre nye sykdomstilfeller. Hvis dette lykkes, gir det lavere utgifter for samfunnet og lavere helsetap for innbyggerne.  Det er vel dokumentert at fravær av tobakksrøyking, sunn kost, fysisk aktivitet og lavt alkoholkonsum er egnet til å forebygge både hjerte- og karsykdom, KOLS, type-2 diabetes og utbredte kreftformer (Helsedirektoratet, 2013). 

  • Det mest effektive er strukturelle tiltak som gjelder alle, uavhengig av den enkeltes risiko (Helsedirektoratet, 2013; Ezzati, 2012). Lovgivningen om tobakk er et eksempel, introduksjonen av lettmelk et annet, og forbud mot transfett et tredje. Slike tiltak omfatter «folk flest», den store gruppen med lav til moderat risiko, en gruppe som på grunn av størrelsen har potensial til å rekruttere de fleste av morgendagens syke. Strukturelle tiltak motvirker sosial ulikhet ved å være uavhengig av den enkeltes overskudd til å «tenke helse».
  • Også pedagogiske tiltak er viktig i forebyggingen.
  • En tredje type primærforebygging består i tilpasset hjelp til personer med særlig høy risiko.

Sekundærforebygging består i tilpasset hjelp for å hindre nye tilfeller eller forverring etter at sykdom har debutert. Det er viktig å få hjelp til rehabilitering dersom funksjonsevnen er truet.

Forebygging og utfordringer

Årsaker til nedgangen i dødelighet: Bedre behandling eller nedgang i risikofaktorer?

Nedgangen i dødelighet kan skyldes færre nye sykdomstilfeller (sunnere levekår og forebygging), mer effektiv behandling, eller begge deler samtidig. Se nedenfor om nedgang i noen risikofaktorer som kan forklare nedgang i dødelighet og sykelighet.

Medisinske og teknologiske framskritt har utvilsomt hatt betydning for nedgangen i dødelighet av hjerte- og karsykdommer. I tillegg har det vært en sterk reduksjon i viktige risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer fra 1970-tallet.

Beregninger over de ulike faktorenes tallmessige rolle for fallet i hjerte- og kardødelighet har ikke vært utført i Norge. Beregninger i Sverige konkluderte at mer enn halvparten av nedgangen i dødelighet mellom 1986 og 2002 kunne tilskrives en nedgang i de viktigste risikofaktorene, spesielt serum totalkolesterol. 

Vi vet ikke hvor mye av nedgangen på 2000-tallet som skyldes endring i risikofaktorene og hvor mye som skyldes forebyggende legemiddelbruk og bedre medisinsk behandling, som for eksempel utblokking av hjertets kransarterier. 

I 2013 brukte 40 prosent i aldersgruppen 70 til 79 år kolesterolsenkende medisiner, mens 70 prosent av 80-89-åringene brukte medisiner som i hovedsak brukes ved høyt blodtrykk.  En studie fra 2010 viste at rundt 85 prosent fikk medisinene for diagnosen hypertensjon (Blix, 2012).

Andel brukere av blodtrykksmedisiner og kolesterolsenkende midler økte i perioden 2005-2013.  

Med det nye hjerte-karregisteret får vi et utmerket hjelpemiddel til å studere trender i sykelighet. For å si noe om betydningen av forebyggingstiltak er det viktig å følge utviklingen også i risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Vi mangler nå landsrepresentative data for de viktigste risikofaktorene.

Fortsatt et stort folkehelseproblem

Hjerte-­ og karsykdommer er fortsatt et stort folkehelseproblem, selv om det har vært en gunstig utvikling i dødeligheten. Det er forventet at antallet vil øke når etterkrigsgenerasjonen eldes. Bedret overlevelse ventes også å øke både antall og andel som lever med sykdommen, slik det er vist i Danmark (Koch, 2013).

Et uttrykk for denne sykdomsbyrden er at 7550 pasienter hadde over 10 000 sykehusopphold på grunn av hjertesvikt i 2012 (Folkehelseinstituttet, 2014). Hjertesvikt er en livstruende og plagsom tilstand der hjertets pumpefunksjonen er nedsatt. Gjennomgått hjerteinfarkt er den vanligste årsaken. 

Det er ikke opplagt hvordan kolesterol- og blodtrykksnivåene vil utvikle seg, og hvor lenge vektøkningen vil fortsette. En studie fra Finland og en fra Sverige viser en økning i serum totalkolesterol etter 2007, i Sverige også en økning i inntak av mettet fett (Vartiainen, 2012; Johansson, 2012).

Økningen i sykehusinnleggelser for akutt hjerteinfarkt blant yngre voksne er en påminnelse om behovet for forebygging.  Dr. Hans Stam, president for European Heart Network, kommenterer dette slik:
-I dag er storparten av offentlige helseutgifter knyttet til behandling. For å bedre folkehelsen i Europa og demme opp for de sosio-økonomiske følgene haster det å investere i forebyggende arbeid* (The European Society of Cardiology, 2012).

*Today most public health expenses are linked to treatment. It is urgent to invest in prevention in order to improve the health of European population and stem the socio-economic consequences

Referanser

Bjorck, L., A. Rosengren, K. Bennett, G. Lappas and S. Capewell (2009). Modelling the decreasing coronary heart disease mortality in Sweden between 1986 and 2002. Eur Heart J 30(9): 1046-1056. Pubmed.

Blix, H. S., K. Landmark, R. Selmer and A. Reikvam (2012). Forskrivning av antihypertensive legemidler 1975-2010. Tidsskr Nor Laegeforen 132(10): 1224-1228. Pubmed.

Eggen, A. E., E. B. Mathiesen, T. Wilsgaard, B. K. Jacobsen and I. Njolstad (2014). Trends in cardiovascular risk factors across levels of education in a general population: is the educational gap increasing? The Tromso study 1994-2008. J Epidemiol Community Health [Epub ahead of print]. Pubmed.

Estruch, R., E. Ros, J. Salas-Salvado, M. I. Covas, D. Corella, F. Aros, E. Gomez-Gracia, V. Ruiz-Gutierrez, M. Fiol, J. Lapetra, R. M. Lamuela-Raventos, L. Serra-Majem, X. Pinto, J. Basora, M. A. Munoz, J. V. Sorli, J. A. Martinez, M. A. Martinez-Gonzalez and P. S. Investigators (2013). Primary prevention of cardiovascular disease with a Mediterranean diet. N Engl J Med 368(14): 1279-1290. Pubmed.

Ezzati, M. and E. Riboli (2012). Can noncommunicable diseases be prevented? Lessons from studies of populations and individuals. Science 337(6101): 1482-1487. Pubmed, Science.

Folkehelseinstituttet. Hjerte- og karregisteret - rapport for 2012 (pdf). Oslo/Bergen, Folkehelseinstituttet (2014).

Hare, D. L., S. R. Toukhsati, P. Johansson and T. Jaarsma (2013). Depression and cardiovascular disease: a clinical review. Eur Heart J. Pubmed.

Helsedirektoratet Nasjonale retningslinjer for individuell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer. Oslo, Helsedirektoratet. (2009). Helsedirektoratet.

Jenum, A. K., S. Graff-Iversen, R. Selmer and A. J. Sogaard (2007). [Risk factors for cardiovascular disease and diabetes through three decades]. Tidsskr Nor Laegeforen 127(19): 2532-2536. Pubmed.

Johansson I, Nilsson LM, Stegmayr B, Boman K, Hallmans G, Winkvist A. Associations among 25-year trends in diet, cholesterol and BMI from 140,000 observations in men and women in Northern Sweden. Nutrition Journal 2012; 11: 40. doi:10.1186/1475-2891-11-40 Nutrition Journal.

Koch, M. B., M. Davidsen, L. V. Andersen, K. Juel and G. B. Jensen (2013). Increasing prevalence despite decreasing incidence of ischaemic heart disease and myocardial infarction. A national register based perspective in Denmark, 1980-2009. Eur J Prev Cardiol. Pubmed.

Krokstad, S. and M. S. Knudtsen Folkehelse i endring: Helseundersøkelsen Nord-Trøndelag : HUNT 1 (1984-86) - HUNT 2 (1995-97) - HUNT 3 (2006-08). Levanger, HUNT forskningssenter. (2011). HUNT, rapport 2011.

Kumar, B. N., R. Selmer, A. S. Lindman, A. Tverdal, K. Falster and H. E. Meyer (2009). Ethnic differences in SCORE cardiovascular risk in Oslo, Norway. Eur J Cardiovasc Prev Rehabil 16(2): 229-234. Pubmed.

Lozano, R., M. Naghavi, K. Foreman, S. Lim, K. Shibuya et al.  (2012). Global and regional mortality from 235 causes of death for 20 age groups in 1990 and 2010: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2010. Lancet 380(9859): 2095-2128. Pubmed.

Murray, C. J., T. Vos, R. Lozano, M. Naghavi, A. D. Flaxman et al. (2012). Disability-adjusted life years (DALYs) for 291 diseases and injuries in 21 regions, 1990-2010: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2010. Lancet 380(9859): 2197-2223. Pubmed.

Nichols, M., N. Townsend, P. Scarborough and M. Rayner European Cardiovascular Disease Statistics 2012, European Heart Network, European Society of Cardiology: 125 s., ill. (2012). Pubmed.

Rabanal, K. S., A. S. Lindman, R. M. Selmer and G. Aamodt (2013). Ethnic differences in risk factors and total risk of cardiovascular disease based on the Norwegian CONOR study. Eur J Prev Cardiol 20(6): 1013-1021. Pubmed.

Selmer, R., A. S. Lindman, A. Tverdal, J. I. Pedersen, I. Njolstad and M. B. Veierod (2008). Modell for estimering av kardiovaskulaer risiko i Norge. Tidsskr Nor Laegeforen 128(3): 286-290. Tidsskrift for Den norske legeforening.

Strand, B. H., E. K. Groholt, O. A. Steingrimsdottir, T. Blakely, S. Graff-Iversen and O. Naess (2010). Educational inequalities in mortality over four decades in Norway: prospective study of middle aged men and women followed for cause specific mortality, 1960-2000. BMJ 340: c654. Pubmed.

Sulo, G., J. Igland, O. Nygard, S. E. Vollset, M. Ebbing and G. S. Tell (2013). Favourable trends in incidence of AMI in Norway during 2001-2009 do not include younger adults: a CVDNOR project. Eur J Prev Cardiol  [Epub ahead of print]. Pubmed.

Sulo, G., S. E. Vollset, O. Nygard, J. Igland, G. M. Egeland, M. Ebbing and G. S. Tell (2014). Trends in Acute Myocardial Infarction Event Rates and Risk of Recurrences After an Incident Event in Norway 1994 to 2009 (from a Cardiovascular Disease in Norway Project). Am J Cardiol 113:1777-1781. Pubmed.

Vartiainen E,Borodulin K, Sundvall J et al. Finriski-tutkimus: Väestön kolesterolitaso on vuosikymmenien laskun jälkeen kääntynyt nousuun (Cholesterol levels in Finnish population have increased after decades of decline). Soumen Lääkärilehti 2012;35:2364-8. Summary in English: Finnish Medical Journal.

WHO. European Health for All database (HFA-DB)  World Health Organization. Hentet 30/5/2014, fra WHO.

WHO. Global status report on noncommunicable diseases 2010. Geneva, World Health Organization. (2011).

Helsedirektoratet. Reduksjon i ikke-smittsomme sykdommer - nasjonal oppfølging av WHOs mål. Oslo, Helsedirektoratet (2013). WHO.

Relaterte saker

Relaterte dokumenter