Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Folkehelserapporten

Astma og allergi i Norge

Status og utvikling for astma og allergi i Norge. Internasjonale forskjeller. Risikofaktorer. Forebygging av plager hos de som er rammet.

jente med astmainhalator
Foto: Colourbox.com

Hopp til innhold

Hovedpunkter

  • Astma og allergi er en hyppig årsak til plager hos barn og unge i industrialiserte land.
  • Flere gutter enn jenter har astma og allergi før puberteten.
  • Vi vet lite om årsakene til astma og allergi.
  • Det er per i dag ingen kjente tiltak som kan forebygge utvikling av astma og allergi hos dem som er friske.
  • Luftveisinfeksjoner, allergener og miljøfaktorer som blant annet sigarettrøyk, svevestøv og eksos, samt kjemikalier fra forbrukerprodukter kan forverre symptomene hos de som allerede er syke.

Om astma og allergi

Astma

Astma er en kronisk betennelses- eller irritasjonstilstand i luftveiene som kan utløses av ulike faktorer (f.eks. allergener, luftveisinfeksjoner, anstrengelse, luftforurensning). Dette kan gi symptomer som gjentatte episoder med hoste, tetthet i brystet, tung pust eller surkling, særlig om natten eller tidlig om morgenen. Mellom episoder med forverring kan pusten være normal. Det er flere forskjellige typer astma som allergisk og ikke-allergisk, anstrengelsesutløst eller yrkesrelatert astma.

Allergi

Allergi skyldes en overreaksjon av immunsystemet ved kontakt med ulike proteiner, metaller og kjemikalier. Det finnes mange typer allergi, og de vanligste er høysnue (rinitt), atopisk eksem, allergisk kontakteksem og matallergi.

Høysnue

Symptomene på høysnue er rennende og kløende nese og øyne. Nedsatt konsentrasjonsevne, tretthet og slapphet kan også forekomme. De fleste med høysnue reagerer på allergener i hus-støv, kjæledyr og pollen, samt muggsoppsporer hvis luftfuktigheten er høy.

Atopisk eksem

Atopisk eksem (ofte kalt barneeksem) er en sykdom med kløende hudutslett som gjerne opptrer i tidlig barndom. De fleste av barna med atopisk eksem blir kvitt eksemet før tenårene. Det er uklart hva som er utløsende årsaker, men barn med allergiske og astmatiske foreldre har en økt risiko for å utvikle atopisk eksem.

Allergisk kontakteksem og elveblest

Allergisk kontakteksem opptrer ofte som røde og kløende utslett som oppstår noen timer etter kontakt med et allergen. I enkelte tilfeller oppstår kontakteksem kun etter at huden har blitt utsatt for sollys. Dette kalles fotoallergi. Elveblest (urtikaria) opptrer raskt etter eksponering og er karakterisert ved lokale hevelser, rødhet og kløende følelser i huden etter direkte kontakt med et allergifremkallende stoff. Det vanligste kontaktallergenet hos barn og voksne er nikkel, men en rekke konserveringsmidler og duftstoffer også er også viktige allergener. Proteiner fra matvarer kan også forårsake allergiske reaksjoner i huden.

Matallergi

Matallergi er en immunologisk betinget reaksjon og avgrenses til reaksjoner på mat som kan påvises ved spesifikke IgE-antistoffer i blodprøver (serum). Matallergi er forårsaket av proteiner i mat, og gir vanligvis reaksjoner raskt. Det er vanlig at symptomene også kan komme fra andre organer enn mage-tarmsystemet, for eksempel huden, luftveiene og hjerte- og karsystemet.

De vanligste alvorlige reaksjonene hos barn er mot egg, hasselnøtt, peanøtt og melk. De fleste barna vokser av seg egg- og melkeallergi før skolealder. Allergi mot nøtter, og særlig peanøtter, varer ofte livet ut. Hos voksne er det reaksjoner mot hasselnøtter, peanøtter og hvete som er vanligst, mens reaksjoner mot fisk sjelden rapporteres.

Forekomst av astma og allergi

Det finnes ingen landsdekkende undersøkelser i Norge på antall personer med astma og allergi, kun studier som dekker mindre geografiske områder. Ulike diagnosekriterier og forskjell i metoder for innsamling av data gjør det vanskelig å sammenligne studier og å finne sikre tall for hvor stor andel av befolkningen som har de ulike sykdommene. Tall fra norske undersøkelser baserer seg også i stor grad på spørreskjema og må tolkes med forsiktighet.

Basert på ulike undersøkelser ser det ut til å være en høy forekomst av astma og allergiske sykdommer i befolkningen, og antallet tilfeller ser ut til å ha økt de siste 20-30 årene.

Astma

Astma hos barn

Resultater fra en tverrsnittsundersøkelse blant barn i alderen 7-14 år fra Nordland viste at forekomsten av selvrapportert astma var 18 prosent i 2008 (Hansen, 2013). Dette samsvarer med resultater fra en undersøkelse blant barn i Oslo i 2003 der forekomsten ble målt til 20 prosent blant tiåringer (Lødrup Carlsen, 2006). Forekomst er i begge undersøkelsene beregnet ut fra om barnet noen gang har hatt astma.

Hos barn i førskolealder har mange forbigående astmalignende symptomer, men utvikler ikke astma.  Denne trenden underbygges av reduksjonen man ser i bruken av astmamedisin hos barn etter førskolealder, se figur 1. Diagnostiseringen kan gjøres med større sikkerhet fra omtrent fem års alder.

Av de som får astma, vil omtrent tre av fire ha utviklet sykdommen før skolealder. En stor andel av disse blir fri for symptomer i løpet av skolealderen, men nye tilfeller dukker opp i løpet av barne- og ungdomsårene, og i voksen alder.

Astma hos voksne

I behandling av astma har bruken av bronkieutvidende midler og betennelsesdempende midler en sentral plass. Bruk av astmalegemidler kan reflektere andelen av befolkningen som har aktiv astma og som har behov for behandling. Tall fra Reseptregisteret er de beste tallene vi har om forekomsten av astma hos voksne. Bruken av legemidler er relativt stabil fram til 30 års alderen der en ser en liten økning for begge kjønn.

Figur 1 viser andelen av befolkningen som fikk legemidler for astma og astmalignende symptomer i 2005 og 2013. Fra 40-50 års alder brukes disse legemidlene også i behandling av KOLS og vil derfor ikke reflektere behandling av astma.

Det er også vist at toppidrettsutøvere som driver utholdenhetsidretter som ski og svømming har en økt forekomst av astmalignende symptomer og plager.

figur1
Figur 1: Brukere av astmalegemidler i 2005 og 2013 per 1000 innbyggere, 0-44 år. Legemiddelbrukere er personer som henter minst ett av legemidlene på resept på apotek i løpet av året. Astmalegemidler inkluderer kortikosteroider til inhalasjon, kort- og langtidsvirkende beta2-agonister til inhalasjon, kombinasjonspreparater med kortikosteroider og beta2-agonister til inhalasjon, og leukotriene reseptor antagonister. Kilde: Reseptregisteret..

Allergi

Mange barn og unge har høysnue og atopisk eksem

Flere norske studier finner at livstidsforekomsten av høysnue (rinitt) ligger på omtrent 25 prosent hos barn i skolealder og 30 prosent hos unge i puberteten (Selnes, 2005; Hansen, 2013; Hovland, 2014). Når det gjelder voksne, er det rapportert om en forekomst på 23 prosent for Vest-Europa (Bauchau, 2004).

Forekomsten av atopisk eksem er 17 prosent hos 2 år gamle barn, og mellom 21 og 33 prosent hos barn i alderen 9-11 år. Dette viser tall fra norske studier i perioden 2000-2009 (Selnes, 2005; Smidesang, 2009; Hovland, 2014). Tilsvarende tall er rapportert fra studier i Sverige og Danmark (Mortz, 2001; Rönmark, 2009).

Én av fem voksne har allergisk kontakteksem

Forekomsten av allergisk kontakteksem varierer både over tid og mellom ulike land. Dette skyldes forskjellig bruksmønster av produkter, samt nasjonale reguleringer for bruk av kjemikalier. I en oversiktsartikkel fra 2001, der studier fra land i Europa, Nord-Amerika og Asia inngikk, ble det rapportert om en forekomst på 7 prosent for allergisk kontakteksem hos 12-16 år gamle barn (Simonsen, 2011). For voksne i Skandinavia (årene 1966-2007) er tilsvarende forekomst på 21 prosent (Thyssen, 2007).

Enkelte yrkesgrupper er spesielt utsatt med tanke på utvikling av hudallergi. Dette gjelder yrker hvor man utfører hyppig håndvask og hvor man arbeider med hudirriterende og allergifremkallende stoffer, for eksempel gummikjemikalier, duftstoffer, konserveringsmidler, hårfarge og metaller.

Seks til åtte prosent av barn har symptomer på matallergi

Rapporter fra Europa og USA viser at 6-8 prosent av små barn og 3-4 prosent av voksne har symptomer på matallergi og samtidig positiv allergitest (spesifikt IgE i serum) (Gupta, 2007; Sicherer, 2010; Allen, 2012). Imidlertid er det mange flere som reagerer allergisk på en eller flere matvarer enn det man er i stand til å påvise med de metodene man har tilgjengelig (Sampson , 2005; Ben-Shoshan, 2010).

Figurene 2a og 2b viser matvarer som oftest gir positiv allergitest hos barn under fem år og hos personer mellom 6 og 80 år. Tallene er basert på frivillig innsendte meldinger til Nasjonalt register for alvorlige reaksjoner på mat i 2000 til 2013. Matallergiregisteret mottar mellom 80 og 100 meldinger med blodprøve per år, men man vet ikke om disse tallene er representative for den norske befolkningen (Namork, 2011; Matallergiregisteret).

figur 2a
Figur 2a: Matvarer som oftest gir positiv allergitest (spesifikt IgE i serum) i aldersgruppene 0-5 år. Funnene er i samsvar med det som er rapportert for Europa og USA. Kilde: Matallergiregisteret..
Figur 2
Figur 2b: Matvarer som oftest gir positiv allergitest (spesifikt IgE i serum) i aldersgruppen 6-80 år. Funnene er i samsvar med det som er rapportert for Europa og USA. Kilde: Matallergiregisteret..

Mange har både astma og allergi

Det er en stor grad av samsykelighet mellom astma og allergiske sykdommer. I en norsk studie av 10-åringer hadde hele 87 prosent av barna med høysnue (rinitt) også astma, atopisk eksem eller konjunktivitt (kløende/rennende øyne), mens 12 prosent av barna hadde alle disse sykdommene (Bertelsen, 2010). I en svensk studie var høysnue forbundet med astma og/eller eksem hos 33 prosent av 12 år gamle barn (Ballardini, 2012). Videre fant de at astma var forbundet med eksem og/eller høysnue blant 67 prosent av barna (Ballardini, 2012).

I en stor europeisk studie fant man at den relative risikoen for samsykelighet ved åtte års alder var på 63 prosent dersom barnet også hadde astma, høysnue og eksem ved fire års alder (Pinart, 2014). Dette tyder på at barn med to eller flere sykdommer i tidlig barndom har økt risiko for fortsatt samsykelighet senere i barndommen.

Utvikling over tid og internasjonal sammenlikning

Omfanget av astma har økt i Norge. En studie blant barn i alderen 7-14 år fra Nordland viste at forekomsten av selvrapportert astma økte fra 7 til 18 prosent i perioden 1985 til 2008 (Hansen, 2013). I undersøkelsen er forekomsten beregnet ut fra om barnet noen gang har hatt astma. I sterk kontrast til dette viser tall fra samme tidsperiode for andre vestlige land som for eksempel Tyskland, Sverige og USA at forekomsten er i ferd med å stabilisere seg, og i enkelte land går den også ned (Zøllner IK, 2005; Akinbamia, 2009; Bjerg, 2010).

Resultater fra en undersøkelse i Nord-Norge viser en økning i forekomsten av høysnue fra 17 til 30 prosent i perioden 1985 - 2000, og i forekomsten av atopisk eksem fra 13 til 21 prosent i perioden 1985 - 1995 (Selnes, 2005). Det var ingen ytterligere økning i forekomsten av atopisk eksem fram til år 2000 (Selnes, 2005). Det er vanskelig å avgjøre om disse trendene er landsomfattende da tallene er basert på kun én studie.

Det er store internasjonale forskjeller i forekomsten av høysnue og atopisk eksem blant barn og unge i alderen 6-7 år og 12-13 år (Asher, 2006).  Det viser resultater fra ISAAC-studien som inkluderer mange regioner i store deler av verden. Den ble gjennomført i 1992-1998 og gjentatt i 1999-2004.  I løpet av perioden mellom første og andre undersøkelse i ISAAC-studien ble det funnet en svak økning i forekomsten av høysnue på verdensbasis (Asher, 2006). Flere av områdene med høy forekomst ved første undersøkelse hadde imidlertid en lavere forekomst ved neste undersøkelse. For aldersgruppene 6-7 og 12-13 år var det en økning i forekomsten av atopisk eksem ved henholdsvis 84 og 59 prosent av studiesentrene.

Flere rapporter viser til en økende forekomst av matallergi i Europa, men god dokumentasjon mangler (Moneret-Vautrin, 2004; Burney, 2014). 

Økt forekomst av pollenallergi i Europa og spesielt Skandinavia, vil på grunn av klimaendringer kunne forventes å gi en følgende økning i både høysnue og pollen-relatert matallergi (såkalte kryssreaksjoner) (Eriksson, 2004; Madsen, 2005; Signs of climate change in Nordic Nature, 2009; D’Amato, 2013). Årsaken til kryssreaksjoner er at allergenene i pollen ligner på proteinene i maten.

Forskjeller i befolkningen

Forekomst endrer seg i puberteten

Gutter har høyere forekomst av astma og allergi enn jenter fram til puberteten. Etter puberteten øker forekomsten blant jentene mer enn hos guttene. Årsakene til kjønnsforskjellene er usikre, men hormonelle endringer i puberteten og forskjeller i miljøeksponeringer kan ha betydning (Almqvist, 2008; Chen, 2008).

Det er ingen tydelige alders- eller kjønnsforskjeller i forekomsten av allergisk kontakteksem.

Sosioøkonomiske forskjeller

Publisert litteratur tyder på at det er en høyere forekomst av astma blant personer med lav sosioøkonomisk status (Almqvist, 2005; Hammer-Helmich, 2014). Det ser også ut til å være en tilsvarende sammenheng mellom økt alvorlighetsgrad av astma og sosioøkonomisk status (Lang, 2010; Trupin, 2013). Resultatene er imidlertid ikke helt entydige da effekten av sosioøkonomisk status på utvikling av astma ser ut til å kunne variere med alder på barnet (Hafkamp-de Groen, 2012).

Sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og allergiske sykdommer er usikker, ulike undersøkelser peker i ulike retninger (Almqvist, 2005; du Prel 2006; Kotz, 2011; Hammer-Helmich, 2014). Årsaken til de motstridende funnene er uviss, men kan ha sammenheng med ulik metode for innhenting av data, ulik definisjon av sosioøkonomisk status eller ulike diagnosekriterier.  

Geografiske forskjeller

Vi har manglende kunnskap om regionale forskjeller i forekomsten av astma og allergi i Norge. En studie av skolebarn bosatt i Oslo, Øvre Hallingdal og Odda i 1997 viste imidlertid at det var liten forskjell i forekomsten av astma, høysnue og eksem (Nystad, 1997).

Risikofaktorer og muligheter for forebygging

barnÅrsakene til astma og allergiske sykdommer er for det meste ukjente. Derfor finnes det heller ikke forebyggende tiltak for utvikling av disse sykdommene.

Arvelig disposisjon er en viktig faktor. Resultater fra tvillingstudier har vist at 65-67 prosent av variasjonen i tendens til å få astma i stor grad kan tilskrives arv (Nystad, 2005).

Miljøfaktorer kan ha betydning for astma og allergiske sykdommer. Endret mikrobiologisk mangfold (bakteriell sammensetning i kroppen), luftveisinfeksjoner tidlig i livet og eksponering for allergener og miljøkjemikalier er nevnt som mulige årsaker til sykdomsutvikling og/eller forverring av sykdom. Andre mulige risikofaktorer er overvekt og inaktivitet.

Forebygging av plager hos de som er syke

Det er viktig å skille mellom faktorer som kan påvirke utviklingen av sykdom blant de som i utgangspunktet ikke har astma eller allergi, og faktorer som kan gi økte plager hos personer som er rammet.

De som allerede har utviklet sykdom bør:

  • unngå eksponering for det de er allergiske mot
  • unngå eller redusere eksponeringen for faktorer som kan forverre symptomene, slik som infeksjoner, allergener, luftforurensning (røyk, svevestøv, eksos) og miljøkjemikalier

Referanser

Akinbami LJ, Moorman JE, Garbe PL, Sondik EJ. Status of childhood asthma in the United States, 1980-2007.Pediatrics 2009;123 Suppl 3:S131-45.

Allen KJ, Koplin JJ. The epidemiology of IgE-mediated food allergy and anaphylaxis, Immunol Allergy Clin North Am. 2012; 32: 35-50.

Almqvist C, Pershagen G, Wickman M. Low socioeconomic status as a risk factor for asthma, rhinitis and sensitization at 4 years in a birth cohort. Clin Exp Allergy 2005;35:612-8.

Almqvist C1, Worm M, Leynaert B; working group of GA2LEN WP 2.5 Gender. Impact of gender on asthma in childhood and adolescence: a GA2LEN review. Allergy 2008;63:47-57.

Asher MI, Montefort S, Björkstén B, Lai CKW, Strachan DP, Weiland SK, Williams H, and the ISAAC Phase Three Study Group. Worldwide time trends in the prevalence of symptoms of asthma, allergic rhinoconjunctivitis, and eczema in childhood: ISAAC Phases One and  Three repeat multicountry cross-sectional surveys. Lancet 2006; 368: 733–43.

Ballardini N, Kull I, Lind T, HAllner E, Almqvist C, Östblom E, Melén E, Pershagen G, Lilja G, Bergström A, Wickman M. Development and comorbidity of eczema, asthma and rhinits to age 12 – data from the BAMSE birth cohort. Allergy 2012;67:537-544.

Bauchau V, Durham SR. Prevalence and rate of diagnosis of allergic rhinitis in Europe. Eur Respir J 2004;24:758-764.

Ben-Shoshan M, Harrington DW, Soller L, Fragapane J, Joseph L, St Pierre Y, Godefroy SB, Elliot SJ, Clarke AE. A population-based study on peanut, tre-nut, fish, shellfish, and sesame allergy prevalence in Canada.  J Allergy Clin Immunol 2010;125:1327-1335.

Bertelsen RJ, Lødrup Carlsen KC, Carlsen K-H. Rhinitis in children: Co-morbidities and phenotypes. Pediatr Allergy Immunol 2010;21:612-622.

Bjerg A, Sandström T, Lundbäck B, Rönmark E. Time trends in asthma and wheeze in Swedish children 1996-2006: prevalence and risk factors by sex. Allergy 2010;65:48-55.

Burney PG, Potts J, Kummeling I, Mills EN, Clausen M, Dubakiene R, Barreales L, Fernandez-Perez C, Fernandez-Rivas M, Le TM, Knulst AC, Kowalski ML, Lidholm J, Ballmer-Weber BK, Braun-Fahlander C, Mustakov T, Kralimarkova T, Popov T, Sakellariou A, Papadopoulos NG, Versteeg SA, Zuidmeer L, Akkerdaas JH, Hoffmann-Sommergruber K, van Ree R. The prevalence and distribution of food sensitization in European adults. Allergy 2014;69:365-71.

Chen W, Mempel M, Schober W, Behrendt H, Ring J. Gender difference, sex hormones, and immediate type hypersensitivity reactions. Allergy 2008;63:1418–1427. 

D'Amato G, Baena-Cagnani CE, Cecchi L, Annesi-Maesano I, Nunes C, Ansotegui I, D'Amato M, Liccardi G, Sofia M, Canonica WG.Climate change, air pollution and extreme events leading to increasing prevalence of allergic respiratory diseases. Multidiscip Respir Med. 2013 Feb 11;8(1):12. doi: 10.1186/2049-6958-8-12.

du Prel X Krämer U, Behrendt H, Ring J, Oppermann H, Schikowski T, Ranft U. Preschool children's health and its association with parental education and individual living conditions in East and West Germany. BMC Public Health 2006;6:312.

Eriksson NE, Moller C, Werner S, Magnusson J, Bengtsson U, Zolubas M. Self-reported food hypersensitivity in Sweden, Denmark, Estonia, Lithuania, and Russia. J. Investig. Allergol. Clin. Immunol 2004;14:70–79.

Gupta R, Sheikh A, Strachan DP, Anderson HR. Time trends in allergic disorders in the UK. Thorax 2007; 62: 91-96.

Hammer-Helmich L, Linneberg A, Thomsen SF, Glümer C. Association between parental socioeconomic position and prevalence of asthma, atopic eczema and hay fever in children. Scand J Public Health 2014;42:120-7.

Hansen, R E, Evjenth B, Holt J. Increasing prevalence of asthma, allergic rhinoconjunctivitis and ezcema among school children: three surveys during the period 1985-2008. Acta Pædiatrica 2013;102:47-52.

Hovland V., A. Riiser, P. Mowinckel, K.H. Carlsen, K.C.L. Carlsen. Asthma with allergic comorbidities in adolescence is associated with bronchial responsiveness and airways inflammation, Pediatr Allergy Immunol, Pediatr Allergy Immunol. 2014;25:351-9.

Hafkamp-de Groen E, van Rossem L, de Jongste J, Mohangoo AD, Moll HA, Jaddoe VWV, Hofman A, Mackenbach JP, Raat H. The role of prenatal, perinatal and postnatal factors in the explanation of socioeconomic inequalities in preschool asthma symptoms: the Generation R Study. J Epidemiol Community Helath 2012;66: 1017-24.

Kotz D, Simpson CR, Sheikh A. Incidence, prevalence, and trends of general practitioner-recorded diagnosis of peanut allergy in England, 2001 to 2005. J Allergy Clin Immunol 2011 Mar;127:623-30.

Lang AM, Konradsen J, Carlsen KH, Sachs-Olsen C, Mowinckel P, Hedlin G, Lødrup Carlsen KC. Identifying problematic severe asthma in the individual child--does lung function matter? Pediatr Allergy Immunol 2010;21:945-53.

Lødrup Carlsen KH, Håland G, Devulapalli CS, Munthe-Kaas M, Pettersen M, Granum B, Løvik M, Carlsen KH. Astmha in every fifth child in Oslo, Norway: a 10-year follow-up of a birth  study. Allergy 2006;61:454-60.

Madsen C. Prevalence of food allergy: An overview. Proc. Nutr. Soc. 2005;64:413–417.

Moneret-Vautrin DA, Kanny G, Morisset, M, Rancè F, Beaudouin E. Severe food anaphylaxis:107 cases registered in 2002 by the Allergy  Vigilance Network. Eur Ann Allergy Clin Immunol 2004;36:46-51.

Mortz CG, Laurtisen JM, Bindslev-Jensen C, Andersen KE. Prevalence of atopic dermatitis, asthma, allergic rhinitis, and hand and contact dermatitis in adolescents. The Odense Adolescence Cohort Study on Atopic Disease and Dermatitis. Br J Dermatol 2001;144:523-532.

Namork E, Fæste CK, Stensby BA, Egaas E, Løvik M. Severe allergic reactions to food in Norway: a ten year survey of cases reported to the food allergy register. Int J Environ Res Public Health 2011; 8:3144-55.

Nystad W, Magnus P, Røksund O, Svidal B, Hetlevik Ø. The prevalence of respiratory sympotoms and asthma among school children in three different areas of Norway. Pediatr Allergy Immunol 1997;8: 35-40.

Nystad W, Røysamb E, Magnus P, Tambs K, Harris JR. A comparison of genetic and environmental variance structures for asthma, hay fever and eczema with symptoms of the same diseases: a study of Norwegian twins.Int J Epidemiol 2005;34:1302-9.

Pinart M, Benet M, Annesi-Maesano I, von Berg A, Berdel D et al. Comorbidity of eczema, rhinitis, and asthma in IgE-sensitised and non-sensitised children in MeDALL: a population-based cohort study. Lancet Respir Med 2014;2:131-140.

Rönmark E, Bjerg A, Perzanowski M, Platts-Mills T, Lundbäck B. Major increase in allergic sensitization in schoolchildren from 1996 to 2006 in northern Sweden. J Allergy Clin Immunol 2009;124:357-363.

Sampson HA. Food allergy – accurately identifying clinical reactivity. Allergy 2005;60:19-24.

Selnes A, Nystad W, Bolle R, Lund E. Diverging prevalence trends of atopic disorders in Norwegian children. Results from three cross-sectional studies. Allergy 2005;60:894-899.

Sicherer SH, Munoz-Furlong A, Godbold JH, Sampson HA. US prevalence of self-reported peanut, tree nut, and sesame allergy: 11-year follow-up. J Allergy Clin Immunol 2010;125:1322-1326.

Signs of Climate Change in Nordic Nature. Nordic Council of Ministers; Copenhagen, Denmark: 2009. Available online: http://www.norden.org/sv/publikationer/publikationer/2009-551 (accessed on 25 April 2011).

Simonsen AB, Deleuran M, Johansen JD, Sommerlund M. Contact allergy and allergic contact dermatitis in children – a review of current data. Contact Dermatitis 2011;65:254-265.

Smidesang I, Saunes M, Storrø O, Oien T, Holmen TL, Johnsen R, Henriksen AH. Allergy related disorders among 2-yrs olds in a general population. The PACT Study. Pediatr Allergy Immunol. 2010 Mar;21(2 Pt 1):315-20. doi: 10.1111/j.1399-3038.2009.00954.x. Epub 2009 Dec 9.

Thyssen JP, Linneberg A, Menné T, Johansen JD. The epidemiology of contact allergy in the general population – prevalence and main findings. Contact Dermatitis 2007;57:287-299.

Trupin L, Katz PP, Balmes JR, Chen H, Yelin EH, Omachi T, Blanc PD. Mediators of the socioeconomic gradient in outcomes of adult asthma and rhinitis. Am J Public Health. 2013;103:e31-8.

Zöllner IK, Weiland SK, Piechotowski I, Gabrio T, von Mutius E, Link B, Pfaff G, Kouros B, Wuthe J. No increase in the prevalence of asthma, allergies, and atopic sensitisation among children in Germany: 1992-2001. Thorax 2005;60:545-8.

Relaterte dokumenter