Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Folkehelserapporten

Helse hos eldre i Norge

Det er forventet en betydelig økning i antall og andelen eldre framover. Levealderen øker. Økningen i levealder kan samtidig være en utfordring for det norske samfunnet. Flere vil leve med kroniske sykdommer. Flere vil leve med kreft, og færre vil dø av hjertesykdom. Flere vil få demens. Forekomsten av benbrudd er spesielt høy i Norge. Utdanning og økonomi er også viktig for eldres helse. Både arv og miljø er viktig for å kunne være frisk og aktiv i eldre år. Fire nøkkelfaktorer er viktige for helse i eldre år: Høy kognitiv aktivitet, høy fysisk aktivitet, et aktivt sosialt liv, et godt kosthold.

Colourbox
Colourbox

Hopp til innhold

Hovedpunkter

  • Det er forventet en betydelig økning i antall og andelen eldre framover.
  • Levealderen øker.
  • Økningen i levealder kan samtidig være en utfordring for det norske samfunnet.
  • Flere vil leve med kroniske sykdommer.  
  • Flere vil leve med kreft, og færre vil dø av hjertesykdom.
  • Flere vil få demens.
  • Forekomsten av benbrudd er spesielt høy i Norge.
  • Utdanning og økonomi er også viktig for eldres helse.
  • Både arv og miljø er viktig for å kunne være frisk og aktiv i eldre år.
  • Fire nøkkelfaktorer er viktige for helse i eldre år: Høy kognitiv aktivitet, høy fysisk aktivitet, et aktivt sosialt liv, et godt kosthold.

Forventet levealder øker

Levealderen har økt med om lag 2-3 måneder per år de siste tiårene. Økningen har vært størst blant menn de senere årene. Dette kan blant annet skyldes økt røykerelatert dødelighet blant kvinner, noe som har ført til en delvis utflating av kjønnsforskjellene i forventet levealder.

Prognoser tyder på at levealderen fortsetter å øke i de kommende tiårene både blant kvinner og menn (Brunborg, 2012). En fortsatt økning i forventet levealder i Norge kan først og fremst skje ved at de eldste aldersgruppene lever lengre. Dødeligheten i yngre aldersgrupper er såpass lav at en bedring i disse aldersgruppene vil i mindre grad påvirke den forventede levealderen for den norske befolkningen sett under ett. Beregninger viser for eksempel at hvis ingen døde før 50 års alder, ville befolkningens forventede levealder bare øke med 1–2 år i gjennomsnitt (Brunborg, 2012).

Antall eldre i befolkningen øker betydelig fra 2025

Kombinasjonen av at vi lever lengre og store fødselskull spesielt etter andre verdenskrig 1940-1945, medfører at vi vil få en større andel eldre de kommende årene.

Før år 2100 vil vi sannsynligvis se følgende utvikling i antall eldre over 70, 80 og 90 år, i følge prognoser for medium vekst i levealder (Brunborg, 2012), se figur 1:

  • Antall over 80 år vil øke med 6–7 prosent årlig i perioden 2025–29, og vi vil få en firedobling av antall 80-89-åringer innen utgangen av dette århundret.
  • Antall 90-åringer vil vokse spesielt raskt, med en faktor på 10 før år 2100.
  • Antall personer som er 100 år og eldre var 736 ved starten av 2012 og vil vokse til 12 500 i år 2100.
FHR2014 - Eldres helse - Fig 1. Norsk Epidemiologi
FHR2014 - Eldres helse - Fig 1. Norsk Epidemiologi

Figur 1. Antall eldre i 10-årige aldersgrupper med tre ulike progosevarianter, 1950-2100 (Figur 4 i Brunborg, 2012). Publisert med godkjennelse av Norsk Epidemiologi. Klikk på figur for stor versjon. Temakapittel – Eldres helse – Figur 1

Vi lever lengre, men blir helsa i eldre år bedre?

Litt friskere enn før?

Vi lever lengre, men det er usikkert om de ekstra leveårene medfører bedret helse blant de eldre. Forskningslitteraturen viser sprikende funn. Dette kan blant annet skyldes forskjeller i hvilken tidsperiode studien dekker, hvilke helsemål som har vært studert og forskjeller i datakvalitet. Spørreundersøkelser blant eldre har dessuten ofte stort frafall, og utvalgene er små. Det er også få studier med objektive mål på helse og funksjonsnivå, og de fleste studiene baserer seg på selvrapportering.

Resultater fra studier i Sverige, England, USA og Norge kan likevel tyde på at eldre er friskere, mer funksjonsdyktige og har bedre hukommelse enn tidligere (Christensen, 2009; Falk, 2014; Fors, 2013; Moe, 2011; Parker, 2005; Skirbekk, 2013; Vaupel, 2010). En stor landsdekkende helseundersøkelse blant eldre i Sverige (SWEOLD) viste imidlertid det motsatte for en del helseutfall blant de eldste (77 år og eldre) (Fors 2013).

Data fra norske helse- og levekårsundersøkelser blant hjemmeboende eldre personer viser at andelen som vurderer helsen som god eller meget god økte noe i perioden 1998-2008 (Mørk, 2011). Helse- og levekårsundersøkelser og internasjonale studier viser også at selv om forekomsten av sykdommer øker, har andelen eldre med hjelpebehov gått noe ned, eller vært stabil de siste 20 til 30 årene (Fors 2013, Mørk 2011).

Flere vil leve med kroniske sykdommer  

Selv om kanskje flere eldre enn tidligere rapporterer god funksjonsevne og i større grad enn tidligere klarer hverdagens utfordringer, er det også mange som lever lenge med kroniske sykdommer. Risikoen for en rekke slike sykdommer øker med alderen.

Sykdommer som tidligere innebar tidlig død, for eksempel type 2-diabetes, hjertesykdommer og kreft hører nå til kategorien kroniske sykdommer. En aldrende befolkning vil derfor medføre flere kronisk syke. Eldre har også ofte flere sykdommer samtidig, som sammen påvirker funksjonsevne, livskvalitet og psykisk helse.

Flere vil leve med kreft

Kreftrisikoen øker med alderen, og med en aldrende befolkning vil det bli flere eldre med en kreftdiagnose.

Når man justerer for antall eldre, viser statistikk fra Kreftregisteret at antall nye krefttilfeller har vært stabil for de eldste aldersgruppene de siste tiårene, med unntak av brystkreft og prostatakreft som har økt (blant annet som følge av screening) (Syse, 2012).

Andelen som lever med kreft (forekomsten) har derimot økt i befolkningen. Det skyldes at bedre behandlingsmuligheter og bedret overlevelse fører til at flere lever lenge med sin kreftsykdom. Det er beregnet at økningen i kreftforekomst vil fortsette, spesielt fra år 2030.

  • Prognoser for antall personer over 80 år med kreft er beregnet til 71 000 i 2030 og nesten 100 000 i 2040 (Syse, 2012).

Færre dør av hjerte- og karsykdom

De siste tiårene har dødeligheten av hjerte- og karsykdommer hos eldre gått ned i Norge (Mørk, 2011). Det er derfor forventet at flere vil leve med hjerte- og karsykdommer på grunn av bedret overlevelse.

I en svensk studie ble det beregnet at antall nye hjerneslagpasienter årlig vil øke med 59 prosent mot år 2050 hvis antall nye tilfeller av hjerneslag i de ulike aldersgruppene er konstant (Hallstrom, 2008). Årsaken til dette er at det blir flere eldre. Til og med en nedgang i nye tilfeller på 2 prosent innen hver aldersgruppe hvert femte år ville  fortsatt gi en økning på 33 prosent i antall nye hjerneslagpasienter årlig frem mot år 2050 (Hallstrom, 2008).

Mange hjerneslagpasienter får nedsatt funksjonsevne og trenger hjelp i hverdagen (Engstad. 2012). Vi mangler norske studier på utviklingen i antall nye tilfeller av hjerte- og karsykdommer blant eldre og hvordan samsykelighet mellom kreft og hjerte- og karsykdom vil påvirke både levealder og funksjonsevne.

Mange brudd som følge av fall og benskjørhet

I 2012 døde 479 personer som følge av fall med påfølgende brudd,  70 prosent var over 80 år (SSB, 2014).

Hvert år faller om lag en tredjedel av de som er over 65 år, og halvparten av de over 80 år.

Årsakene til fall er sammensatte, men det er noen etablerte risikofaktorer (Bergland, 2012):

  • Tidligere fall
  • Høy alder
  • Dårlig balanse og mobilitet
  • Dårlig syn
  • Kognitiv svekkelse (demens og forstadier)
  • Sykdommer som hjerneslag og Parkinsons sykdom
  • Bruk av flere legemidler samtidig

Forekomsten av brudd i Norge er blant de høyeste i verden, og årsakene til dette er stort sett ukjente. Klimatiske forhold kan bare forklare deler av den høye forekomsten (Solbakken, 2014). Hoftebrudd er mest alvorlig, og de fleste skjer etter fall innendørs i hjemmet. Om lag 70 prosent av alle hoftebrudd skjer blant kvinner.

  • I 2008 var det 4403 kvinner i aldersgruppen 75 år og eldre som fikk sitt første hoftebrudd, og av disse var 26 prosent døde innen ett år etter bruddet.  

Mange brudd skyldes redusert benmasse (osteoporose) kombinert med et fall. Tap av benmasse skjer langsomt og gir ingen symptomer før det oppstår et brudd. Mange vil derfor ha osteoporose uten å vite det.

Infeksjoner og antibiotikaresistens

Risikoen for å utvikle en infeksjon som trenger antibiotikabehandling, er relativt høy blant eldre. Det er beregnet at antibiotikaforskrivningen ved sykehjem utgjør 6 prosent av antibiotikabruken i Norge, til tross for at under 40 000 personer bor i slike institusjoner (Blix, 2007).

Eldre har ofte svekket infeksjonsforsvar på grunn av aldringsprosessen. I tillegg kan kronisk sykdom og mangelfull ernæring svekke immunforsvaret ytterligere.

Infeksjoner medfører ofte alvorlige konsekvenser, blant annet er smitte med antibiotikaresistente bakterier et økende problem.

Alle personer over 65 år anbefales pneumokokkvaksine og influensavaksine som ledd i forebyggingen av infeksjoner. Videre anbefales alle voksne å ta én dose oppfriskningsvaksine mot kikhoste om lag hvert tiende år.

Vaksine mot pneumokokkinfeksjon til barn har redusert forekomsten av denne infeksjonen også hos eldre. Dette er et eksempel på såkalt flokkbeskyttelse, der vaksinasjon har gunstig virkning på hele befolkningen. Pneumokokker er bakterier som blant annet kan gi lungebetennelse.

Psykisk helse og sykdommer i nervesystemet

Helse- og levekårsundersøkelsene til Statistisk sentralbyrå tyder på at psykiske helseproblemer er mindre utbredt blant eldre enn blant yngre. I 2008 var det 6 prosent av de over 67 år som rapporterte om psykiske plager, mens 9 prosent av de i alderen 50-66 år rapporterte om slike plager (Mørk. 2011).

Angst og depresjon

Forekomsten av angst- og depresjonslidelser er forholdsvis jevnt fordelt gjennom livet i voksen alder. Forekomsten går litt ned etter pensjonsalderen, og det er en liten økning mot slutten av livet (FHI, 2011). Tap av nære personer, svakt sosialt nettverk og ensomhetsfølelse er risikofaktorer for angst og depresjon som er spesielt viktige blant eldre.

Demens og kognitiv svikt

Det er anslått at om lag 70 000 personer i Norge har demens (Engedal, 2009; Helsedirektoratet, 2014a). Andelen med demens øker med økende alder, se tabell 1.

Tabell 1. Andel med demens i ulike aldersgrupper. Kilde: (Engedal, 2009; Helsedirektoratet, 2014)
 Aldersgruppe  Andel (prosent)
 65-69 år  1
 70-74 år  2
 75-80 år  6
 81-85 år  18
 86-90 år  32
 90 år og eldre  41

Demens gir svekket hukommelse, særlig for det som har skjedd i nær fortid. I tillegg gir demens redusert evne til abstrakt tenkning og dårlig kontroll over følelsene. Sykdommen kan ikke kureres. De samme risikofaktorene som er knyttet til hjerte- og karsykdommer, slik som fysisk aktivitet og kosthold, er også knyttet til demens. Dette gir håp om forebygging. Likevel må vi regne med en kraftig økning i utbredelse som følge av økende levealder.

Parkinsons sykdom

Parkinsons sykdom rammer om lag én prosent av befolkningen i aldersgruppen 50-70 år, økende til litt over tre prosent i alderen over 85 år. Sykdommen er uhelbredelig og gir skader i hjernen som forverres over tid. Symptomer er rykninger og redusert motorisk kontroll, etter hvert også svekkede kognitive funksjoner. Over halvparten av tilfellene fører etter noen år til demens.

Funksjonsevne og uførhet

Studier over utviklingen i funksjon og uførhet blant eldre har ikke vist entydige resultater verken i Norge eller i andre land (Christensen, 2009; Falk, 2014; Fors, 2013; Moe, 2011; Vaupel; 2010). Funksjonsevne blant eldre vil påvirke både utgifter til eldreomsorg og alderspensjon, samt etterspørsel etter arbeidskraft. Det er derfor viktig å kartlegge forhold som kan bidra til å bedre funksjonsevnen blant eldre.

Nedsatt syn og hørsel påvirker funksjonsevnen

Nedsatt syn og hørsel er vanlig i eldre aldersgrupper, og kan redusere sosial kontakt og mulighetene til å fungere godt i hverdagen (Borchgrevink 2005; Tambs 2004).

  • Nær én av ti over 66 år sier at de har problemer med synet, selv om de bruker briller.
  • Én av fem over 66 år oppgir at de har problemer med hørselen selv om de bruker høreapparat.
  • Nesten halvparten av befolkningen fra 65 til 74 år og omtrent ¾ av befolkningen over 74 år har et hørselstap.
  • Likevel viser en stor norsk undersøkelse bare svake effekter av hørselstap på psykisk helse og trivsel blant eldre.

Har flere sykdommer samtidig

Bedre behandling og stigende levealder øker risikoen for at flere sykdommer forekommer samtidig. Mange eldre bruker flere legemidler for å behandle de ulike lidelsene de har, noe som øker faren for bivirkninger og uønskede interaksjoner.

Det ligger store muligheter for forebygging i å redusere risikofaktorer som er felles for flere vanlige sykdommer (Helsedirektoratet, 2013b):

  • Mangel på fysisk aktivitet
  • Fedme
  • Usunt kosthold
  • Røyking, rusmiddelmisbruk
  • Mobbing og sosial ekskludering

Røyking: Andelen røykere blant eldre har gått ned de senere årene, og det er i dag færre eldre enn yngre som røyker (Mørk, 2011).

Alkohol: Både yngre og eldre drikker mer alkohol enn tidligere (Mørk, 2011).  

Fysisk aktivitet: I 2008 rapporterte 69 prosent av de over 50 år at de mosjonerte ukentlig. Dette er en dobling fra ti år tidligere.

I aldersgruppen 66 år og eldre var andelen som mosjonerte ukentlig også høy; 62 prosent mosjonerte en gang per uke eller mer i 2008 (Mørk, 2011).

Fedme: Andel med fedme og overvekt var i 2008 litt lavere blant de over 66 år enn i aldersgruppen 50-66 år (Mørk, 2011). 

Forskjeller mellom grupper i befolkningen

Utdanning og økonomi også viktig for eldres helse

Det er store sosiale forskjeller i forventet levealder blant eldre. I grupper som har lengre utdanning og god økonomi, er levealderen høyere enn i grupper med lavere utdanning og dårligere økonomi. Dette gjelder både i Norge og andre land (Huisman, 2005).

  • Forskjeller i levealder: I perioden 1961-2009 økte forskjellene i forventet levealder mellom utdanningsgruppene, dette gjelder også i gruppene over 70 år (Moe, 2012).
  • Forskjeller i helse: Blant de som bare hadde grunnskoleutdanning, var det 14 prosent som hadde dårlig eller meget dårlig helse i aldersgruppen 67 år og eldre. Blant de som hadde høyskole- eller universitetsutdanning, var andelen derimot bare 9 prosent (Mørk, 2011).
  • Forskjeller i helseplager: Tall fra  fem fylker i perioden 2000-2003 viser at de med høyere utdanningsnivå hadde færre plager enn de med lavere utdanningsnivå (FHI, 2007). Disse forskjellene fant man både for selvrapportert generell helse, hjerteinfarkt, diabetes, kronisk bronkitt og kroniske smerteplager. Mønsteret var tydelig både for menn og kvinner.

Levealderen varierer mellom fylkene

Forventet gjenstående levealder etter 65 års alder varierer med bostedsfylke. Både for menn og kvinner er det høyest forventet levealder i Sogn og Fjordane. Ved 65 års alder kan kvinner i dette fylket forvente å leve 22 år til, og mennene i 18 år til, se figur 2. Dette er 2 år lengre enn for menn og kvinner i Finnmark, som har lavest gjenstående forventet levealder i Norge.

Etter Sogn og Fjordane er det 65-åringene i fylkene Akershus, Hordaland, Møre og Romsdal og Rogaland som har lengst forventet gjenstående levealder. Det gjelder både for menn og kvinner.

FHR2014 - Eldres helse - Fig 2. Norgeshelsa
FHR2014 - Eldres helse - Fig 2. Norgeshelsa

Figur 2. Forventet gjenstående levetid for 65-åringer sortert etter fylke, kvinner og menn i perioden 2006-12. Kilde: FHI/Norgeshelsa. Klikk på figur for større versjon. Temakapittel – Eldres helse – Figur 2

Hva dør eldre av?

De samme sykdommene som gir tapt helse mot slutten av livet, er hyppige dødsårsaker.

Resultater fra det internasjonale sykdomsbyrdeprosjektet 2010 viser at kroniske sykdommer tar mange leveår blant eldre (IHME, 2013).

I aldersgruppen over 70 år tar følgende sykdommer flest leveår:

  • Hjertesykdom
  • Hjerneslag
  • KOLS
  • Alzheimers sykdom
  • Lungebetennelse 

Også i aldersgruppen over 80 år kommer hjertesykdom og hjerneslag på de to øverste plassene, både for menn og kvinner, se tabell 2.

Tabell 2. Rangering av de 10 viktigste dødsårsakene etter hvor viktige de er for antall tapte leveår (Years of life lost (YLLs) for de over 80 år i 2010 i Norge. Kilde: IHME, 2013.

 

Menn

 

 

Kvinner

1

Iskemisk hjertesykdom

 

1

Iskemisk hjertesykdom

2

Hjerneslag

 

2

Hjerneslag

3

Lungebetennelse

 

3

Alzheimers sykdom

4

KOLS

 

4

Lungebetennelse

5

Prostatakreft

 

5

KOLS

6

Alzheimers sykdom

 

6

Annen kardiovaskulær sykdom

7

Tykktarmskreft

 

7

Fall

8

Lungekreft

 

8

Tykktarmskreft

9

Fall

 

9

Atrieflimmer

10

Atrieflimmer

 

10

Diabetes

Utfordringer og muligheter for forebygging og helsefremming

De individuelle forskjellene i fysisk og psykisk funksjon blant eldre er store. Et viktig spørsmål er om fysiske og psykiske svekkelser er naturlige konsekvenser av det å bli gammel, eller om de kan påvirkes eller forebygges i større eller mindre grad. Forskningen viser at en del av disse prosessene kan påvirkes, og at de har sammenheng med livsstil og påvirkninger gjennom livet (Morgan, 2011).

Aldringsprosessene styres av både kronologisk alder, biologi og livsstil. Dette betyr at morgendagens eldre sannsynligvis ikke direkte kan sammenliknes med gårsdagens eldre. Bedre levekår, forandret livsstil både med hensyn til fysisk aktivitet og endrede røykevaner, samt bedre helsetjeneste er viktige årsaker til dette. Kanskje er eldre i framtiden samlet sett friskere og mer funksjonsdyktige enn forrige generasjon eldre (Christensen, 2009; Vaupel, 2010)?

Hvordan få flere aktive og friske år?

Forskningen på eldres helse har stort sett handlet om  sykdommer og uførhet. Mindre forskning har blitt gjort på den delen av befolkningen som har god helse og funksjon også i eldre år. Begreper som suksessfull eller optimal aldring ble introdusert av Rowe & Kahn på 1980-tallet (Rowe, 1987). Vi har ingen entydig definisjon på dette, men vanligvis er begrepene definert som fravær av fysisk og psykisk sykdom, samt at man lever et aktivt liv. Begrepene har fått fornyet interesse i politikk og forskning de senere årene, blant annet i WHO (WHO, 2002). Året 2012 var det europeiske året for aktiv aldring (Walker, 2012).

Det norske forskningsrådet har aktiv aldring som en av sine hovedprioriteringer i hovedsatsingen «Flere aktive og sunne år (FASE)» (Forskningsrådet, 2013).

Følgende forhold kan trolig påvirke antallet aktive og friske år:

Familiesituasjonen

Familiesituasjonen kan særlig påvirke helsen eldre menns helse (Grundy, 2008; Tomassini, 2004). Familiestøtte kan også være avgjørende for når eldre flytter til bo- og behandlingshjem.

Eldre spiller ofte en sentral rolle når det gjelder omsorg for barnebarn og avlastning for yrkesaktive foreldre (Daatland, 2011; Herlofson, 2011). Barnebarn er også viktig for mange eldres livskvalitet. Med fallende fruktbarhet og økt gjennomsnittsalder for første fødsel, vil færre oppleve å bli besteforeldre (Lappegård, 2011; Priskorn, 2012).

En betydelig andel av befolkningen vil være enslige når de blir eldre (Christiansen, 2013).

Miljø og levevaner

Forskning viser at både arv og miljø er viktig for å kunne være frisk og aktiv i eldre år (Stordal, 2012). De eksakte mekanismene for «suksessfull aldring» eller god aldring er imidlertid stort sett ukjente. I den store svenske Betula-studien fant man sammenheng mellom gener og kognitiv funksjon (Nilsson, 1997). I tillegg har tvillingstudier vist at genetiske faktorer bestemmer en betydelig del av den kognitive funksjonen i eldre år, men mye er også uforklart (Daffner, 2010).

Andre studier har funnet at genene betyr mindre og mindre jo eldre man blir (Rowe, 1997). Det er blant annet vist at kognitiv helse i eldre år er påvirket av ytre faktorer gjennom hele livsløpet, slik som fysisk aktivitet, røyking, intellektuelt stimulerende aktiviteter, kosthold og alkoholbruk (Daffner, 2010; Di Marco, 2014). Et aktivt og sosialt liv ser også ut til å forebygge demens (Fratiglioni, 2004).

Mange av de samme livsstilsfaktorene som gir økt risiko for hjerte- og karsykdom, gir også økt risiko for redusert kognitiv funksjon og demenssykdom (Solomon, 2014). Dette er også funnet i nyere norske studier (Arntzen, 2011; Rosness, 2014; Strand, 2013; Strand, 2014).

Fire nøkkelfaktorer er løftet fram som spesielt viktige med tanke på god aldring:

  • Høy kognitiv aktivitet
  • Høy fysisk aktivitet
  • Et aktivt sosialt liv
  • Et godt kosthold

De samme faktorene kan virke beskyttende mot noen former for demens. Også utdanning, mestring og kontroll har vist seg å være viktige beskyttende faktorer (Stordal, 2012).

Fysisk aktivitet og trening

Fysisk aktivitet er en av nøklene til et langt liv og god helse (Lohne-Seiler, 2012; Voelcker-Rehage, 2011). Effekten av fysisk aktivitet er like god hos eldre som hos yngre. Trening øker muskelstyrken også hos de eldre, og dette kan gi økt balanseevne, forebygge fall og gi økt livskvalitet.

Fysisk aktivitet er også gunstig for kognitiv funksjon (Daffner, 2010) og demens (Rosness, 2014).

En stor internasjonal studie undersøkte effekten av fysisk aktivitet og trening på eldres helse og funksjon. Resultatene viste at trening hadde gunstig effekt på gangfunksjonen og gav redusert uførhet (Pahor, 2014). Studien er en av de største i sitt slag og inkluderte 1635 personer i alderen 70-89 år som ble fulgt over en fireårsperiode.

Utfordringer

Økningen i levealder og andelen eldre i befolkningen er  en suksesshistorie. Samtidig kan dette være en utfordring for det norske samfunnet. I 2012 var det om lag fem personer i arbeidsfør alder per pensjonist. Dersom vi får en utvikling med middels økning i levealder, vil antallet synke til 2,1 i år 2100, se figur 3 (Brunborg, 2012). Verken innvandring eller endringer i fruktbarheten kan endre disse utsiktene i noen særlig grad (United Nations, 2007). Dette understreker hvor viktig det er å legge til rette for at flest mulig eldre får en fin alderdom med god helse og godt funksjonsnivå, slik at den enkelte  kan stå lengre i arbeid og ha mindre behov for hjelp.

Ved utgangen av 2013 var det 800 400 personer som mottok alderspensjon i Norge (Amundsen, 2014). Data fra SSB tyder imidlertid på at det var en viss økning i andelen 62-67- åringer som var i lønnet arbeid i perioden 2008-2012 (Brunborg, 2012).  

FHR2014 - Eldres helse - Fig 3. Norsk Epidemiologi
FHR2014 - Eldres helse - Fig 3. Norsk Epidemiologi

Figur 3. Potential old age support ratio (PSR) 1950-2100. Befolkning 19-66 år I forhold til befolkning 67 år og over. Befolkningsframskrivinger 2012-2100 av Statistisk Sentralbyrå. Kilde: Figur 3 i Brunborg, 2012. Publisert med godkjennelse av Norsk Epidemiologi. Klikk på figur for større versjon. Temakapittel – Eldres helse – Figur 3

 

Referanser

 

Amundsen, I, Dahl, ES & Haga, O. Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013. Oslo: NAV; 2014. 

Arntzen, KA, Schirmer, H, Wilsgaard, T & Mathiesen, EB. Impact of cardiovascular risk factors on cognitive function: the Tromso study. Eur J Neurol 2011; 18(5): 737-43. 

Bergland, A. Fall risk factors in community-dwelling elderly people. Norsk Epidemiologi 2012; 22(2): 151-64. 

Blix, HS, Roed, J & Sti, MO. Large variation in antibacterial use among Norwegian nursing homes. Scand J Infect Dis 2007; 39(6-7): 536-41. 

Borchgrevink HM, Tambs K, Hoffman HJ. The Nord-Trøndelag Norway Audiometric Survey 1996-98: unscreened treshholds and prevalence of hearing impairment for adults >20 years. Noise Health 2005; 7(28): 1-15.

Brunborg, H. Increasing life expectency and the growing elderly population. Norsk Epidemiologi 2012; 22(2): 75-83. 

Christensen, K, Doblhammer, G, Rau, R & Vaupel, JW. Ageing populations: the challenges ahead. Lancet 2009; 374(9696): 1196-208. 

Christiansen, SG & Keilman, N. Probabilistic household forecasts based on register data - the case of Denmark and Finland. Demographic Research 2013; 28: 1263-302. 

Daatland, SO, Herlofson, K & Lima, IA. Balancing generations: on the strength and character of family norms in the West and East of Europe. Ageing and Society 2011; 31(07): 1159-79. 

Daffner, KR. Promoting successful cognitive aging: a comprehensive review. J Alzheimers Dis 2010; 19(4): 1101-22. 

Di Marco, LY, Marzo, A, Munoz-Ruiz, M, Ikram, MA, Kivipelto, M et al. Modifiable Lifestyle Factors in Dementia: A Systematic Review of Longitudinal Observational Cohort Studies. J Alzheimers Dis 2014. 

Engedal, K & Haugen, PK. Demens. Fakta og utfordringer. 5. utgave. Oslo: Forlaget Aldring og Helse; 2009. 

Engstad, T, Engstad, TT, Viitanen, M & Ellekjær, H. Epidemiology of stroke in the elderly in the Nordic countries. Incidence, survival, prevalence and risk factors. Norsk Epidemiol 2012; 22(2): 121-26. 

Falk, H, Johansson, L, Ostling, S, Thogersen Agerholm, K, Staun, M et al. Functional disability and ability 75-year-olds: a comparison of two Swedish cohorts born 30 years apart. Age Ageing 2014; 43(5): 636-41. 

FHI, Folkehelseinstituttet: Langballe E and Evensen M. Eldre i Norge: Forekomst av psykiske plager og lidelser. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2011. 

FHI, Folkehelseinstituttet: Næss Ø, Rognerud M and Strand BH. Sosial ulikhet i helse. En faktarapport. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2007, rapport: 2007:1. 

Fors, S, Lennartsson, C, Agahi, N, Parker, MG & Thorslund, M. Interview study on the living conditions of the very old. Elderly acquire more health problems, but they manage everyday life better. Lakartidningen 2013; 110(32-33): 1403-5. 

Forskningsrådet. Store satsinger 2015, side 10. Oslo: Forskningsrådet; 2013. 

Fratiglioni, L, Paillard-Borg, S & Winblad, B. An active and socially integrated lifestyle in late life might protect against dementia. Lancet Neurol 2004; 3(6): 343-53. 

Grundy, E & Kravdal, Ø. Reproductive history and mortality in late middle age among Norwegian men and women. Am J Epidemiol 2008; 167(3): 271-79. 

Hallstrom, B, Jonsson, AC, Nerbrand, C, Norrving, B & Lindgren, A. Stroke incidence and survival in the beginning of the 21st century in southern Sweden: comparisons with the late 20th century and projections into the future. Stroke 2008; 39(1): 10-5. 

Helsedirektoratet. 2014a. Demens. [hentet 04.07.2014]. 

Helsedirektoratet, 2014b. Anbefalinger om norsk kosthold, ernæring og fysisk aktivitet. Oslo, Norge: Helsedirektoratet.

Herlofson, K, Hagestad, G, Slagsvold, B & Sorensen, A. Intergenerational family responsibility and solidarity in Europe. Oslo: NOVA; 2011. 

Huisman, M, Kunst, AE, Bopp, M, Borgan, JK, Borrell, C et al. Educational inequalities in cause-specific mortality in middle-aged and older men and women in eight western European populations. Lancet 2005; 365(9458): 493-500. 

IHME, Institute for Health Metrics and Evaluation (2013). GBD Profile: Norway. Results 1990-2010. Hentet 1. juli 2014 fra http://www.healthdata.org/results/country-profiles

Lappegård, T, Rønsen, M & Skrede, K. Fatherhood and Fertility. Fathering: A Journal of Theory, Research, and Practice about Men as Fathers 2011; 9(1): 103-20. 

Lohne-Seiler, H & Torstveit, MK. Viktigheten av fysisk aktivitet og trening blant eldre. Norsk Epidemiol 2012; 22(2): 165-74. 

Moe, JO & Hagen, TP. Trends and variation in mild disability and functional limitations among older adults in Norway, 1986-2008. European Journal of Aging 2011; 8: 12. 

Moe, JO, Steingrimsdottir, OA, Strand, BH & Næss, Ø. Trends in remaining life expectancy at retirement age (65 years) by educational level in Norway 1961-2009. Nor J Epidemiol 2012; 22(2): 85-94. 

Morgan, LA & Kunkel, SR. Aging, society and the life course. 4th ed. New York: Springer Publishing Company, LLC; 2011. 

Nilsson, G, Backman, L, Erngrund, K & Nyberg, L. The betula prospective cohort study: Memory, health, and aging. Aging Neuropsychol Cogn 1997; 4(1): 32. 

Pahor, M, Guralnik, JM, Ambrosius, WT, Blair, S, Bonds, DE et al. Effect of structured physical activity on prevention of major mobility disability in older adults: the LIFE study randomized clinical trial. JAMA 2014; 311(23): 2387-96. 

Parker, MG, Ahacic, K & Thorslund, M. Health changes among Swedish oldest old: prevalence rates from 1992 and 2002 show increasing health problems. J Gerontol A Biol Sci Med Sci 2005; 60(10): 1351-5. 

Priskorn, L, Holmboe, SA, Jacobsen, R, Jensen, TK, Lassen, TH et al. Increasing trends in childlessness in recent birth cohorts – a registry-based study of the total Danish male population born from 1945 to 1980. Int J Androl 2012; 35(3): 449-55. 

Rosness, TA, Strand, BH, Bergem, AL, Engedal, K & Bjertness, E. Association between dementia-related mortality and physical activity in old age: a population based cohort study. Dementia and Geriatric Cognitive Disorders Extra 2014; In press

Rowe, JW & Kahn, RL. Human aging: usual and successful. Science 1987; 237(4811): 143-9. 

Rowe, JW & Kahn, RL. Successful aging. Gerontologist 1997; 37(4): 433-40. 

Skirbekk, V, Stonawski, M, Bonsang, E & Staudinger, UM. The Flynn effect and population aging. Intelligence 2013; 41(3): 169-77.

Solbakken SM, Magnus JH, Meyer HM, et al. Impact of comorbidity, age and gender on seasonal variation in hip fracture incidence. A NOREPOS study. Arch Osteoporos 2014;9:191. doi: 10.1007/s11657-014-0191-2.

Solomon, A, Mangialasche, F, Richard, E, Andrieu, S, Bennett, DA et al. Advances in the prevention of Alzheimer's disease and dementia. J Intern Med 2014; 275(3): 229-50. 

SSB, Statistisk sentralbyrå, 2011. Mørk E. Seniorer i Norge 2010. Oslo: Statistisk Sentralbyrå.

SSB, Statistisk sentralbyrå, 2014. Statistikkbanken. [hentet 07.07.2014]. 

Stordal, E, Bosnes, I, Bosnes, O, Romuld, EB & Almkvist, O. Successfully aging elderly (SAE) : a short overview of some important aspects of successful aging. Norsk Epidemiol 2012; 22(2): 103-08. 

Strand, BH, Langballe, EM, Hjellvik, V, Handal, M, Naess, O et al. Midlife vascular risk factors and their association with dementia deaths: Results from a Norwegian prospective study followed up for 35years. J Neurol Sci 2013; 324(1-2): 124-30. 

Strand, BH, Langballe, EM, Rosness, TA, Bergem, AL, Engedal, K et al. Age, education and dementia related deaths. The Norwegian Counties Study and The Cohort of Norway. J Neurol Sci 2014. 

Syse, A, Veenstra, M, Aagnes, A & Tretli, S. Cancer incidence, prevalence and survival in an aging Norwegian population. Norsk Epidemiologi 2012; 22(2): 109-20. 

Tambs K. Moderate effects pf hearing loss on mental Health and subjective well-being: results from the Nord-Trøndelag Hearing Loss Study. Psychosom Med 2004; 66(5): 776-82.

Tomassini, C, Kalogirou, S, Grundy, E, Fokkema, T, Martikainen, P et al. Contacts between elderly parents and their children in four European countries: current patterns and future prospects. European Journal of Ageing 2004; 1(1): 54-63. http://dx.doi.org/10.1007/s10433-004-0003-4 

United Nations, 2007. World Economic and Social Survey 2007: Development in an Ageing World. New York, USA: United Nations; 2007. 

Vaupel, JW. Biodemography of human ageing. Nature 2010; 464(7288): 536-42. 

Voelcker-Rehage, C, Godde, B & Staudinger, UM. Cardiovascular and Coordination Training Differentially Improve Cognitive Performance and Neural Processing in Older Adults. Front Hum Neurosci 2011; 5: 1-12. 

Walker, A & Maltby, T. Active ageing: A strategic policy solution to demographic ageing in the European Union. Int J Soc Welfare 2012; 21(S1): 117-30. 

WHO, World Health Organization, 2002. Active Ageing: A Policy Framework. Geneva: World Health Organization.  

 

Relaterte dokumenter