Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Folkehelserapporten

Helse hos barn og unge

Helse og sykdom, risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer hos barn og unge i Norge.

Hopp til innhold

Hovedpunkter

  • Mødrenes gjennomsnittsalder ved første fødsel har økt jevnt de siste 40 årene.
  • Behovet for assistert befruktning har økt i takt med økende fødealder.
  • Mindre enn 3 av 10 gravide har tatt folattilskudd den siste måneden før graviditeten, slik helsemyndighetene anbefaler.
  • Vi mangler oversikt over kvinners bruk av snus og alkohol i graviditeten.
  • Spedbarnsdødeligheten og andelen dødfødsler har gått betydelig ned de siste 40 årene.
  • Ulykker er årsak til om lag 10 prosent av alle dødsfall i aldersgruppen 0-17 år.
  • Kroniske smerter er vanlig i ungdomsårene.
  • De fleste barn bor sammen med begge foreldrene i oppveksten.
  • De fleste barn har minst én fortrolig venn.
  • 30 prosent fullfører ikke videregående skole.
  • 15-20 prosent av barn og unge mellom 3 og 18 år har psykiske plager som angst, depresjon og atferdsproblemer.

Barnebefolkningen i Norge

I Norge passerte folketallet 5 millioner i 2012. Barnebefolkningen utgjør om lag 22 prosent av dette, dersom vi følger FN’s definisjon på barn: 0-17 år. Det totale antall barn i Norge var 1 125 160 per 1.januar 2014 (SSB, 2014a).

I 2013 flyttet nær 15 000 barn til Norge. De fleste kom fra Polen og Sverige. Barn under 18 år som var innvandrere og norskfødte barn med innvandrerforeldre, utgjorde 14 prosent av den bosatte befolkningen (0-17 år) per 1. januar 2013. Blant barn av innvandrere var hele 72 prosent yngre enn 16 år per. 1. januar 2014 (SSB, 2014a).

Cirka 60 000 barn fødes hvert år

I 2013 ble det født 59 914 barn ≥ 500 gram eller ≥ 22 uker i Norge (Folkehelseinstituttet, 2014a).

Helse i fosterliv og første leveår

Mødrenes fødealder øker

Mødrenes gjennomsnittsalder ved første barnefødsel har økt jevnt fra 23,1 år i 1967 til 28,5 år i 2013 (Folkehelseinstituttet, 2014a). Kvinner i Oslo har høyest gjennomsnittsalder ved første barnefødsel, nesten 31 år i 2013.

Befruktningsevnen faller med økende alder. Høy alder før første svangerskap øker derfor behovet for assistert befruktning (se nedenfor).  Høy alder hos førstegangsfødende øker også risikoen for komplikasjoner som svangerskapsforgiftning og svangerskapsdiabetes, noe som kan ha uheldige konsekvenser for fosteret både på kort og lang sikt. Risikoen for at fødselen tar lengre tid, og for at barnet må forløses med keisersnitt, øker også med økende alder hos den fødende (Herstad, 2014).

Spedbarnsdødeligheten er lav

Spedbarnsdødeligheten i Norge er i dag under 3 per 1000 levende fødte. Både dødeligheten i første levemåned og hele første leveår har sunket gjennom mange tiår. Andelen dødfødsler har også gått ned og var 3,8 per 1000 fødte i 2013 (Folkehelseinstituttet, 2014a).

Nedgangen i spedbarnsdødeligheten skyldes trolig en generell bedring i folkehelse og levekår, samt god omsorg under svangerskap og fødsel. Et viktig bidrag til endringene i spedbarnsdødeligheten er nedgangen i krybbedød fra slutten av 1980-tallet. Denne nedgangen skyldes i stor grad at anbefalt sovestilling for nyfødte ble endret fra mageleie til ryggleie. Dette førte til en nokså umiddelbar nedgang i forekomsten av krybbedød i Norge og resten av Skandinavia (Wennergren, 1997).

Komplikasjoner i svangerskapet og risiko for barnet

Komplikasjoner i svangerskapet kan øke risikoen for dødfødsel og nedsatt helse hos det nyfødte barnet:

  • Morkakeløsning er en sjelden, men alvorlig komplikasjon med betydelig økt risiko for dødfødsel. Forekomsten har sunket fra nesten 8 per 1000 i 1990 til rundt 3 per 1000 i 2012 (Folkehelseinstituttet, 2014a).
  • Svangerskapsforgiftning er en komplikasjon som gir økt risiko for sykelighet for mor og foster på både kort og lang sikt. Globalt er dette en viktig årsak til mødredødelighet (Steegers, 2010; Duley, 2009). Svangerskapsforgiftning påvirker ofte fosterets vekst og øker risikoen for at barnet blir født med ”lav fødselsvekt”. Andelen gravide med svangerskapsforgiftning gikk ned fra 4,4 prosent i 1999 til under 3 prosent i 2012 (Folkehelseinstituttet, 2014a).

Bedre overlevelse av for tidlig fødte barn

Lav fødselsvekt (< 2500 gram) kan skyldes dårlig morkakefunksjon eller for tidlig fødsel. Det kan derfor være en indikator på at barnet ikke har hatt et optimalt fosterliv, men lav fødselsvekt kan også skyldes arvelige faktorer.

Barn med lav fødselsvekt har økt risiko for sykdom og død rundt fødselen og for å utvikle visse kroniske sykdommer senere i livet, blant annet hjerte- og karsykdommer og type 2-diabetes (Hediger, 2011; Barker, 1995).

Også for tidlig fødsel kan gi lav fødselsvekt, men denne fødselsvekten er ikke nødvendigvis for lav i forhold til svangerskapslengden. Ofte har imidlertid for tidlig fødte barn også hatt dårligere vekst. Umodne lunger er ofte den største utfordringen for de for tidlig fødte barna.

  • Andelen barn som er født før 37 uker, er noe redusert de siste 10 årene (7,1 prosent i 2003 og 6,3 prosent i 2013).
  • Andelen barn som er født før 32 uker (to måneder for tidlig eller mer) har ligget relativt stabilt på vel 1 prosent i samme periode (Folkehelseinstituttet, 2014a).

Overlevelse den første levemåneden er bedret blant de barna som er født altfor tidlig:

  • Blant barn som ble født før 32 svangerskapsuker i 2000, døde 12,1 prosent i løpet av første levemåned. Tilsvarende tall i 2013 var 9,2 prosent.

Til tross for en bedring i overlevelse for de mest for tidlig fødte barna, vil de oftere enn andre få problemer når de vokser opp, blant annet har de økt risiko for cerebral parese, lungesykdommer, lærevansker og ADHD (Moster, 2008; Halmøy, 2012).  

Færre barn med høy fødselsvekt

I perioden fra rundt 1998 til 2004 var det er stor økning i andelen barn med høy fødselsvekt (Folkehelseinstituttet, 2014a). Høy fødselsvekt (>4500 g) er forbundet med problemer i forbindelse med forløsningen. Vanskelige skulderforløsninger, blødninger, skader i fødselskanalen, økt bruk av tang og sugekopp, samt økt bruk av keisersnitt er eksempler på dette (Stotland, 2004).

De siste årene har det vært en nedgang både i andelen av de veldig lette og de veldig tunge barna. Parallelt med dette har gjennomsnittlig fødselsvekt gått ned til det nivået man hadde på 1980-90-tallet. Gjennomsnittlig fødselsvekt var litt under 3500 gram i 2013.

3 av 100 barn fødes etter assistert befruktning

Siden 2007 er over 3 prosent av barna i Norge født etter assistert befruktning, noe som blant annet har sammenheng med at kvinner er eldre når de får sitt første barn.

Assistert befruktning øker risikoen for tvillinger og trillinger. De siste årene er denne andelen redusert fordi det i dag er vanlig å sette inn bare ett egg.

  • Fra 2000 til 2013 ble andelen tvillingbarn født etter assistert befruktning halvert fra cirka 40 til under 20 prosent.
  • Andelen trillingbarn ble i samme periode redusert fra 2,0 til 0,3 prosent.

Medfødte misdannelser

Andelen barn som fødes med alvorlige misdannelser har holdt seg forholdsvis konstant gjennom mange år, og er i dag rundt 3 prosent av alle fostre/fødte, inkludert svangerskapsavbrudd som er utført på grunn av sykdom eller misdannelse hos fosteret (Folkehelseinstituttet, 2014a). En økende andel fostre med alvorlige misdannelser diagnostiseres før fødselen og fører til svangerskapsavbrudd. Svangerskapsavbrudd skjer oftest i tilfeller der fosteret har flere alvorlige misdannelser og/eller kromosomfeil.

Mellom 85 og 90 prosent av misdannelsene er isolerte, det vil i hovedsak si at bare ett organsystem er berørt, for eksempel hjertet. Disse misdannelsene vil likevel kunne være svært alvorlige og kreve omfattende, ofte høyspesialiserte, kirurgiske inngrep.

Livsstilsfaktorer hos mor og barnets helse

Røyking og snusbruk i svangerskapet

Tall fra Medisinsk fødselsregister (MFR) i 2013 viser at 8 prosent av gravide kvinner røykte ved svangerskapets begynnelse og 5 prosent ved svangerskapets slutt. Ti år tidligere, i 2003, var tilsvarende tall 20 og 12 prosent.

Vi vet lite om omfanget av snusbruk i svangerskapet. Informasjon om snusbruk vil inngå i nytt elektronisk helsekort for gravide som er under planlegging.

Røyking i svangerskapet er mest utbredt blant (Cupul-Uicab, 2012):

  • yngre gravide
  • gravide med lav utdanning
  • gravide med et ikke-planlagt svangerskap
  • døtre av røykende foreldre
  • førstegangsgravide

Økt risiko for dødfødsel er kanskje det mest alvorlige uønskede svangerskapsutfallet for røykende kvinner. Risikoen øker med økende røykedose, og tall fra Medisinsk fødselsregister for de siste 10 årene viser en doblet risiko med 10 sigaretter per dag, og en tre ganger høyere risiko med 20 sigaretter per dag. Den absolutte risikoen for dødfødsel knyttet til røyking er likevel lav.

Noen få sigaretter per dag fører til en dobling av risikoen for vekstreduksjon hos fosteret, og med større røykedoser øker risikoen ytterligere. Det er ellers godt dokumentert at røyking reduserer fruktbarheten hos både menn og kvinner.

Flere studier har vist at også snus øker risikoen for dødfødsel, vekstreduksjon og for tidlig fødsel. Risikoen for dødfødsel dobles, mens risikoen for vekstreduksjon og for tidlig fødsel øker med 30-40 prosent (Wickström, 2011; Baba, 2013; Gunnerbeck, 2014).

Alkohol og andre rusmidler i svangerskapet

Alkohol er skadelig for fosteret gjennom hele fosterlivet, og man kjenner ikke til noen trygg nedre grense for alkoholbruk i svangerskapet (O’Leary, 2013; Lewis, 2012; Willford, 2006). Helsemyndighetene anbefaler derfor totalavhold i hele svangerskapet (Helsedirektoratet, 2005). Ved stort alkoholbruk i svangerskapet øker risikoen for føtalt alkohol syndrom (FAS) og føtal alkoholeffekt (FAE). Barn med FAS og FAE er født med dårlig fostervekst og hjerneskade, som gir psykomotoriske utviklingsforstyrrelser og lærevansker. Barn med FAS har også karakteristiske ansiktstrekk (Helsedirektoratet, 2005).

Internasjonale studier antyder en forekomst av FAS fra 0,2 til 8 per 1000 (Sampson, 1997; May, 2001; Elgen, 2007). I MFR er det kun registrert 7 tilfeller av FAS i perioden 1999-2012. Det er en tydelig indikasjon på at man trenger en bedre registrering. FAS er den alvorligste formen for fosterskade som følge av alkohol, og forekomsten av alkoholrelaterte fosterskader er antagelig flere ganger høyere enn FAS-tallene tilsier (Sampson, 1997; May, 2001; Elgen, 2007). Disse barna har også ofte psykomotoriske utviklingsproblemer som lære- og konsentrasjonsvansker og hyperaktivitet (Manning, 2007; Elgen, 2007).

Alkohol er den viktigste forebyggbare årsaken til psykomotorisk utviklingshemming hos barn, og det er et paradoks at man har så dårlig registrering av både alkoholbruk i svangerskapet og effektene av dette.

Kosthold i svangerskapet

Mors kosthold i svangerskapet påvirker barnets helse både i fosterlivet og etter fødselen (Henriksen, 2005). Gravide anbefales å følge de generelle nasjonale kostrådene (Helsedirektoratet, 2011a ). Studier blant annet fra Den norske mor og barn-undersøkelsen har vist at et variert kosthold med daglig inntak av grønnsaker, frukt, grove kornprodukter, fisk og melkeprodukter, og begrenset inntak av søte drikker, kaffe og sukker, er forbundet med lavere risiko for både komplikasjoner i svangerskapet og lav eller høy fødselsvekt hos barnet (Englund-Ögge, 2014; Sengpiel, 2013; Brantsæter, 2012; Brantsæter, 2009). 

Kosttilskudd kan ikke erstatte det mangfoldet av stoffer som et sunt og variert kosthold gir, men noen kosttilskudd er nødvendige. I Norge har det siden 1998 vært anbefalt at kvinner som planlegger graviditet, eller som kan regne med å bli gravide, bør ta et daglig tilskudd på 400 µg av B-vitaminet folat for å forebygge nevralrørsdefekter. Tilskuddet skal tas den siste måneden før graviditet og de første 2 – 3 månedene i graviditeten.  Imidlertid viser tall fra Medisinsk fødselsregister at bare 27 prosent av norske kvinner tar tilskudd av folat før de blir gravide. Hvert år er om lag 60 kvinner gravide med et barn som har ryggmargsbrokk eller en annen alvorlig nevralrørsdefekt. Tallet kan trolig halveres dersom kvinner tar folattilskudd allerede før unnfangelsen og fortsetter med det i begynnelsen av svangerskapet (FHI, 2013b).

For lite D-vitamin gir rakitt hos barn, osteomalasi hos voksne og øker risikoen for osteoporose. Dersom kostholdet ikke inneholder rikelig med fet fisk, er det svært få som får dekket D-vitaminbehovet gjennom maten alene. Vi er avhengige av sol-eksponering eller kosttilskudd for å få dekket behovet. I Den norske mor og barn-undersøkelsen tok cirka 60 prosent av de gravide tran eller et annet kosttilskudd med D-vitamin  (Haugen, 2008), men tallet er trolig lavere blant gravide i den generelle befolkningen.

Amming

Norske helsemyndigheter anbefaler at spedbarn fullammes i seks måneder, og ammes videre til de er minst 1 år gamle (Helsedirektoratet, 2011b). Om lag 80 prosent av alle norske mødre ammer sine barn opptil 6 måneders alder (Kristiansen, 2010). Dette er en svært høy andel i global sammenheng, selv om andelen som ammer eksklusivt så lenge er mye lavere.

Effekten av morsmelk på barns helse, sammenlignet med morsmelkerstatning, er diskutert i vestlige land. I Norge har Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) vurdert forskning om morsmelkens positive egenskaper opp mot mulige negative effekter av at morsmelken også inneholder miljøgifter. VKM konkluderte at nåværende nivåer av miljøgifter i morsmelk innebærer liten risiko for barnets helse, og at fordelene med morsmelk er langt større for barnet enn risikoen fra miljøforurensninger (VKM, 2013). 

Helse og sykdom

Ikke-smittsomme sykdommer

Astma og allergi

Det mangler landsdekkende undersøkelser i Norge på antall personer med astma og allergi, det finnes kun studier som dekker mindre geografiske områder. Ulike diagnosekriterier og forskjell i metoder for innsamling av data gjør det vanskelig å sammenligne studier og å finne sikre tall for hvor stor andel av befolkningen som har de ulike sykdommene. Tall fra norske undersøkelser baserer seg også i stor grad på spørreskjema og må tolkes med forsiktighet.

Resultater fra en tverrsnittsundersøkelse blant barn i alderen 7-14 år fra Nordland viste at forekomsten av selvrapportert astma var 18 prosent i 2008 (Hansen, 2013). Dette samsvarer med resultater fra en undersøkelse blant barn i Oslo i 2003 hvor livstidsforekomsten ble funnet å være 20 prosent ved 10 år og 26 prosent ved 16 år (Lødrup Carlsen, 2006; Hovland, 2014). Forekomst er i alle undersøkelsene beregnet ut fra om barnet noen gang har hatt astma. Basert på ulike undersøkelser og data fra Reseptregisteret ser antallet tilfeller ut til å ha økt de siste 20-30 årene (Hansen 2013, Lødrup Carlsen 2006 ; Hovland, 2014; Folkehelseinstituttet 2014d).

Hos barn i førskolealder har mange forbigående astmalignende symptomer, men utvikler ikke astma. Denne trenden underbygges av reduksjonen man ser i bruken av astmamedisin hos barn etter førskolealder (Folkehelseinstituttet, 2014d). Diagnostiseringen kan gjøres med større sikkerhet fra omtrent fem års alder.

Av de som får astma, vil omtrent tre av fire ha utviklet sykdommen før skolealder. En stor andel av disse blir fri for symptomer i løpet av skolealderen, men nye tilfeller dukker opp i løpet av barne- og ungdomsårene, og i voksen alder.

Mange barn og unge har høysnue og atopisk eksem. Flere norske studier finner at livstidsforekomsten av høysnue (rinitt) ligger på omtrent 25 prosent hos barn i skolealder og 30 prosent hos unge i puberteten (Selnes, 2005; Hansen, 2013; Hovland, 2014). Forekomsten av atopisk eksem er 17 prosent hos 2 år gamle barn, og mellom 21 og 35 prosent hos barn i alderen 9-16 år. Dette viser tall fra norske studier i perioden fra 2000 (Selnes, 2005; Smidesang, 2009; Hovland, 2014).

Gutter har høyere forekomst av astma og allergi enn jenter fram til puberteten. Etter puberteten øker forekomsten blant jentene mer enn hos guttene. Årsakene til kjønnsforskjellene er usikre, men hormonelle endringer i puberteten og forskjeller i miljøeksponeringer kan ha betydning (Almqvist, 2008; Chen, 2008).

Årsakene til astma og allergiske sykdommer er for det meste ukjente. Det finnes derfor ikke forebyggende tiltak for utvikling av disse sykdommene.

Diabetes

Type 1-diabetes er den vanligste formen for diabetes blant barn, og om lag 300 nye personer under 15 års alder får type 1-diabetes hvert år i Norge. Dette tallet har vært stabilt fra 2004 (Skrivarhaug, 2014). Det er sannsynligvis lavere insidens av type 1-diabetes blant innvandrere fra India og Pakistan og en del andre land i Asia og Sør-Amerika, i alle fall blant barn. Vi har ikke norske data, men dette er dokumentert i Sverige (Ji, 2010).

Type 2-diabetes rammer oftest voksne personer, men også barn og unge kan få sykdommen. Risikoen for type 2 diabetes øker med økt kroppsvekt.

Både type 1- og type 2-diabetes skyldes i en viss grad arvelige faktorer, men arv alene er sjelden nok til å utvikle diabetes. Et unntak er sjeldne genetiske former for diabetes.

Type 1-diabetes kan foreløpig ikke forebygges, og foreløpig vet vi svært lite om påvirkbare risikofaktorer for denne diabetestypen.

Langvarige smerteplager

Forekomsten av langvarige smerteplager hos barn og ungdom er dårlig kartlagt i Norge, men forbruket av smertestillende legemidler og tall fra andre land tyder på at kronisk smerte også er vanlig i ungdomsårene (El-Metwally, 2007). I Levekårsundersøkelsen 2005 rapporterte foreldrene at 6 prosent av barna i aldersgruppen 6-10 år hadde kroniske smerteplager og 12 prosent i alderen 11-15 år.

En studie av 12-15-åringer i Sør- og Nord-Trøndelag viser at 17 prosent var regelmessig plaget av hodepine, magesmerter, ryggsmerter eller smerter i armer/bein (Larsson, 2007). Forbruk av smertestillende medisiner blant norske 15-16-åringer er høyt og har steget betydelig siden 2001 (Lagerlov, 2009).

Kreft

Mellom 140 og 150 barn under 15 år rammes hvert år av en kreftsykdom (Kreftregisteret, 2012). Leukemi og kreft i hjernen/det sentrale nervesystem står for 58 prosent av tilfellene.

  • Leukemi (29 prosent)
  • Kreft i hjernen/det sentrale nervesystemet (29 prosent)
  • Lymfekreft (11 prosent)

Cirka 300 menn får årlig påvist testikkelkreft i Norge, halvparten av tilfellene er i aldersgruppen 15-34 år (Folkehelseinstituttet, 2013c). Totalt sett er testikkelkreft ingen hyppig kreftform, men det har vært økende forekomst i den vestlige verden gjennom flere tiår (Kreftregisteret, 2014). 

I yngre aldersgrupper er det få som dør av kreft, og de siste tiårene har det skjedd en svært gledelig utvikling i overlevelsen av kreft kos barn. I aldersgruppen under 15 år økte overlevelsesprosenten for akutt lymfatisk leukemi fra 75 til 84 prosent i perioden 1985 til 2009 (Kreftregisteret, 2012).

Infeksjoner

Barnesykdommer

I Norge er det få sykdomstilfeller av de sykdommene vi vaksinerer mot i barnevaksinasjonsprogrammet. Et unntak er kikhoste. Fra 1997 er det observert en betydelig økning i antall kikhostetilfeller, særlig hos eldre barn og unge. Forklaringen er sannsynligvis at vaksinens effekt avtar etter fem- seks år. I barnevaksinasjonsprogrammet er det derfor innført en oppfriskningsdose ved 7 og 15 års alder.

Vaksinasjonsdekningen for vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet ligger mellom 90 og 95 prosent. For vaksine mot humant papillomavirus (HPV) er dekningen så langt noe lavere, fordi denne vaksinen først ble innført i 2009. Les mer om HPV i avsnittene om seksuelt overførbare infeksjonssykdommer nedenfor og i Vaksinar i førebygging av infeksjonar - Folkehelserapporten 2014.

I miljøer med dårlig vaksinasjonsdekning opptrer det noen ganger mindre utbrudd av barnesykdommer. I 2011 var det et meslingutbrudd med utgangspunkt i en bydel i Oslo, hvor vaksinasjonsdekningen for MMR-vaksinen (meslinger, røde hunder og kikhoste) lå klart under landsgjennomsnittet, med bare 85 prosent dekning for barn født i 2008. En relativt høy andel av de smittede var barn fra et innvandrermiljø hvor skepsisen til MMR-vaksine var særlig høy. 

Fra høsten 2014 vil vaksine mot sped- og småbarnsdiaré forårsaket av rotavirus også inngå i barnevaksinasjonsprogrammet. Vaksinen er en drikkevaksine som gis som dråper i munnen til spedbarn.

Nesten alle barn får rotavirusinfeksjon før 5 års alder, og hvert år blir nær 1000 barn i Norge lagt inn på sykehus for behandling av væsketap som skyldes rotavirusinfeksjon.

Seksuelt overførbare infeksjonssykdommer

Antall diagnostiserte tilfeller av klamydiainfeksjoner i Norge økte gjennom en 10-årsperiode fram til 2008, og har siden vært stabilt høyt (om lag 22 000 tilfeller årlig). Det er særlig personer i alderen 15-25 år som smittes. Klamydiainfeksjoner gir sjelden plager, og mange infeksjoner blir aldri oppdaget. Ubehandlet kan klamydiainfeksjon hos et fåtall av de smittende føre til redusert fruktbarhet.

Andelen av unge kvinner som blir vaksinert mot papillomavirus har økt siden innføringen av vaksinen i 2009. Vaksinen gis til jenter i 7.klasse. Om lag 75 prosent har fått tre doser og er fullvaksinerte (Folkehelseinstituttet, 2013d).

Internasjonale studier viser god effekt av HPV-vaksine i vaksinasjonsprogram. Effekten, målt i forekomst av kjønnsvorter og forstadier til livmorhalskreft, har kommet raskt i de landene som ved innføringen tilbød vaksine til flere årskull samtidig (Blomberg, 2013; Baldur-Fjelskov, 2013; Brotherton, 2011; Crowe, 2014). Det vil fortsatt ta tid før tilsvarende effekt kan måles i Norge. Dette skyldes hovedsakelig at vi i Norge bare har tilbudt vaksine til jenter i 7.klasse. Se også Vaksinar i førebygging av infeksjonar - Folkehelserapporten 2014.

Skader og ulykker

Det har vært en betydelig nedgang i ulykkesdødsfall blant barn og unge de siste 60 årene. Særlig blant gutter har det vært en formidabel framgang på dette området. Mens dødeligheten etter ulykker i aldersgruppen 0-17 år var 45 per 100 000 gutter i 1951, var tilsvarende tall i 2012 redusert til 2 per 100 000 gutter.

Færre jenter enn gutter dør av ulykker, men forskjellen mellom gutter og jenter er i dag mye mindre enn den var ved starten av 1950-tallet. En kraftig reduksjon i antall dødsfall i trafikken har bidratt sterkt til den positive utviklingen i ulykkesdødelighet for barn og unge. Også drukningsulykker tar langt færre liv enn tidligere i denne aldersgruppen.

På tross av nedgangen i ulykkesdødsfall er ulykker fortsatt en viktig dødsårsak blant barn og unge. Ulykker er årsaken til om lag 20 prosent av alle dødsfall i aldersgruppen 0-17 år (SSB, 2014b). De fleste av disse dødsfallene kan forebygges.

I tillegg forårsaker ulykker et stort antall ikke-dødelige skader med varierende grad av alvorlighet. I befolkningen er ungdom blant de som skader seg oftest. Ulykker blant unge skjer oftest i hjemmet og i ulike fritidsaktiviteter. Små barn (0-4 år) er spesielt utsatt for brannskader.

Mange dødsfall i trafikk gjelder unge voksne. I perioden 2003-2012 omkom om lag 40 personer i aldersgruppen 18-24 år i veitrafikkulykker årlig. Manglende bruk av hjelm, bilbelte og høy fart er viktige årsaker til disse dødsfallene (FHI, 2014c; Haldorsen, 2013). I mange tilfeller er bruk av forskjellige rusmidler en medvirkende årsak i slike ulykker.

Psykisk helse og psykiske lidelser

Psykiske plager og lidelser er et stort helseproblem hos barn og unge i Norge i dag. Til enhver tid regner vi med at:

  • 15-20 prosent av barn og unge mellom 3 og 18 år har nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager som angst, depresjon og atferdsproblemer. Omtrent åtte prosent av barn og unge har så alvorlige problemer at det tilfredsstiller kriteriene til en psykisk lidelse (Heiervang, 2007; Wichstrøm, 2012; FHI, 2009b).

For de fleste barn og unge er psykiske plager forbigående, men hos noen vedvarer plagene. En fjerdedel av barn som ved 18 måneders alder har betydelige psykiske plager, har det også ved 4 års alder (Mathiesen, 2009). Blant fireåringer vil 40 prosent av de med betydelige psykiske plager fremdeles ha dette som 10-åringer (Koot, 1992).

Det er vanlig at flere psykiske lidelser opptrer samtidig:

  • Om lag fire av fem fireåringer med depresjon og atferdsforstyrrelser har en annen psykisk lidelse i tillegg (Wichstrøm, 2012). Emosjonelle lidelser (angst- og depresjonslidelser) og atferdslidelser opptrer ofte samtidig.
  • Ved 8-10 års alder har mange barn med ADHD, atferdslidelse eller emosjonell lidelse en annen psykisk lidelse i tillegg. Det er vanligst at atferdsforstyrrelsene opptrer sammen med ADHD eller angst- og depresjonslidelser (Heiervang, 2007).
  • I ungdomstiden (13-18 års alder) har man funnet at om lag 40 prosent av ungdommene som lider av en gruppe av psykiske lidelser (f.eks. stemningslidelser) også tilfredsstiller kriteriene for en annen gruppe av psykiske lidelser (f.eks. atferdsforstyrrelser) (Merikangas, 2010). Dette gjelder særlig for stemningslidelser.

Spiseforstyrrelser starter som regel i løpet av ungdomsårene, og anoreksi og bulimi forekommer hyppigere hos jenter enn gutter (Fairburn, 2003; Striegel-Moore, 2007). 

Utvikling over tid

Tall fra tre større ungdomsundersøkelser i Oslo (Ung i Oslo 1996, 2006 og 2012) viser en tendens til økning i depresjonsplager og nedgang i atferdsvansker blant elever i 9 og 10 klasse samt i 1. klasse videregående fra 2006 til 2012 (NOVA, 2012). Det har vært uvisst hvorvidt dette er et enkeltstående funn eller del av en større utviklingstrend. Tall fra den norske levekårsundersøkelsen sammen med nye tall fra Reseptregisteret kan tyde på at dette er en utviklingstrend.

For aldersgruppen 15-19 år viser tall fra Reseptregisteret at det var en sterk økning i antallet som brukte antidepressiva i perioden fra 2004 til 2013, se figur 1. Blant unge gutter økte antallet fra cirka 1300 til 1800 brukere (44 prosent økning) og blant unge jenter fra cirka 2800 til 4100 brukere (48 prosent økning) (FHI, 2014d). Blant de som var 20 år og eldre var økningen på 11 prosent (kvinner) og 13 prosent (menn).

For aldersgruppen 16-24 år viser tall fra Levekårsundersøkelsene at andelen med høy skåre (over 1,75) på psykiske plager økte fra 1998 til 2012, se figur 2. Økningen var sterkest blant unge kvinner der 13 prosent hadde høy skåre i 1998 og 23 prosent i 2012. For unge menn var de tilsvarende tallene 7 prosent og 12 prosent (FHI, 2014e).

Økningen i psykiske plager som er vist gjennom Reseptregisteret og ulike helseundersøkelser kan skyldes ulike feilkilder, slik som synkende deltagelse i helseundersøkelser, økt rapporteringsvillighet om psykiske plager eller at leger i økende grad skriver ut resepter på antidepressiva til unge. Det er imidlertid ikke urimelig at deler av den rapporterte økningen i psykiske plager er reell, og at den økte bruken av antidepressiva blant ungdom gjenspeiler en reell økning i depresjon.

fhr2014-psykisk helse hos barn og unge-fig1. reseptregisteret, FHI
fhr2014-psykisk helse hos barn og unge-fig1. reseptregisteret, FHI

Figur 1: Antall brukere av antidepressiva i aldersgruppen 15-19 år, 2004-2013. Kilde: Reseptregisteret, 2014. Klikk på figur for større versjon. psykisk helse hos barn og unge - fig1

fhr2014-psykisk helse hos barn og unge-fig2. Norgeshelsa
fhr2014-psykisk helse hos barn og unge-fig2. Norgeshelsa

Figur 2: Andelen (i prosent) med høy skåre på HSCL-25 i aldersgruppen 16-24 år, 1998-2012. Kilde: FHI/Norgeshelsa, 2014. Klikk på figur for større versjon. psykisk helse - fig1

Selvmord og selvmordsforsøk

Selvmord blant barn under 15 år er ytterst sjelden. Når det gjelder annen selvmordsatferd, er villet egenskade først og fremst knyttet til ungdom, mens selvmordsforsøk er knyttet til alle aldersgrupper. I mange studier av villet egenskade er det uklart om ungdommene har skadet seg selv ut fra suicidal hensikt eller ikke. Det er derfor knyttet stor usikkerhet til estimater av villet egenskade med ulik grad av suicidal intensjon.

I en norsk studie av 4000 norske ungdommer oppgav rundt 11 prosent at de hadde skadet seg med vilje (Ystgaard, 2003). Det var omtrent tre ganger så mange jenter som gutter som oppgav at de hadde skadet seg med vilje. De fleste (74 prosent) hadde kuttet seg selv på kroppen (Ystgaard, 2003).

Tenåringsgraviditet

Det er i dag et fåtall tenåringer som får barn. De fleste tenåringene som blir gravide, velger å ta abort.

Tenåringsmødre. I 2013 var det 19 kvinner i alderen 15 år og yngre og 162 kvinner i alderen 16-17 år som fødte et barn. Dette utgjorde 0,3 prosent av alle fødsler. Rundt 1975 var tilsvarende andel vel 2 prosent. Andelen gikk gradvis ned til om lag 0,3 prosent på begynnelsen av 1990-tallet, og har etter dette ligget på dette nivået (FHI, 2014a).

Abort blant tenåringer. Aborttallene blant tenåringer har sunket gjennom flere år, se figur 3.

  • I 2013 ble det utført 10,1 svangerskapsavbrudd per 1000 kvinner i aldersgruppen 15-19 år. Dette er det laveste tallet siden registreringen startet i 1979. I år 2000 var tallet 20,1 per 1000 kvinner i denne aldersgruppen.

Finnmark har vært fylket med høyest antall tenåringsaborter per 1000 kvinner. Fra 2012 til 2013 var det imidlertid en betydelig nedgang; fra 25,3 til 16,7 per 1000.

FHR2014 - Barn og unge - FIG X. fhi
FHR2014 - Barn og unge - FIG X. fhi

Figur 3. Svangerskapsavbrudd blant kvinner i aldersgruppen 15-19 år fra 1997 til 2013, antall per 1000 kvinner.  Kilde: FHI/Norgeshelsa/Register over svangerskapsavbrudd. Klikk på figur for større versjon. Temakapittel - Helse hos barn og unge - Figur 1.

Bruk av legemidler

Reseptregisteret viser at i 2013 fikk 485 000 barn og unge i alderen 0-17 år utlevert ett eller flere legemidler på resept. Dette tilsvarer 44 prosent av alle barn i denne aldersgruppen.

Andelen brukere er høyest blant ett- og toåringer (rundt 60 prosent) og lavest hos 8-11 åringer (rundt 35 prosent), se figur 4. De legemidlene som barn og unge bruker mest, er antibiotika, antiastmatika, allergi- og forkjølelsesmidler og øyedråper (Furu, 2011). Bruken gjenspeiler de typiske diagnosene som sees i allmennpraksis i denne aldersgruppen: astma, allergi, ørebetennelse (otitt), øvre luftveisinfeksjoner og øyekatarr (konjunktivitt) (Straand, 1998).

Økningen i andelen legemiddelbrukere hos jenter fra 14-årsalderen skyldes bare delvis p-pillebruk, se figur 4. En studie har vist at bruken av sovemidler økte i perioden 2004-2011, hovedsakelig på grunn av en kraftig økning i bruk av melatonin.

Andelen barn i alderen 0-17 år som fikk sentralstimulerende legemidler (brukt ved ADHD), økte i perioden fra 2004 til 2008, men har siden 2010 ligget stabilt på 1,4 prosent (upubliserte data fra Reseptregisteret).

Vi har liten kunnskap om bruken av reseptfrie legemidler, samt hvilke legemidler barn bruker når de er innlagt i sykehus.

FHR2014 - Barn og unge - FIG 2. reseptregisteret, FHI
FHR2014 - Barn og unge - FIG 2. reseptregisteret, FHI

Figur 4. Legemiddelbruk blant barn og unge i alderen 0-17 år, 2013. Kilde: FHI/Reseptregisteret. Klikk på figur for større versjon. Temakapittel - Helse hos barn og unge - Figur 2.

Faktorer som har betydning for barn og unges helse

Familie og omsorg

De første to leveårene bor 88 prosent av barna sammen med begge foreldrene. Denne andelen synker gradvis til 62 prosent blant 17-åringene. Foreldrenes samlivsbrudd ser ut til å ha sammenheng med både psykiske helseplager, skoleproblemer og frafall fra skolen hos barna (Amato, 2010; Størksen, 2007; Størksen, 2006; Sun, 2002).

Tall fra Helse- og levekårsundersøkelsen i 2005 viser at om lag åtte prosent av barn mellom 6 og 15 år bor i husholdninger der foreldrene er i konflikt med hverandre. Konflikter mellom foreldre kan henge sammen med søvnvansker, kroppslige helseproblemer, endrede fysiologiske reaksjoner og utagerende atferd hos barn (El-Sheik, 2006; El-Sheik, 2001).

Alkoholbruk og psykiske vansker blant foreldre

Årlig vil om lag 410 000 barn ha en eller to foreldre med en psykisk lidelse, og 90 000 barn vil ha minst én forelder som misbruker alkohol. Totalt vil om lag 40 prosent av norske barn være i en eller begge gruppene, viser en norsk undersøkelse (FHI, 2011). Imidlertid fører ikke alle lidelser til nedsatt omsorgsevne. Mange foreldre har forholdsvis milde lidelser som hovedsakelig plager dem selv, ikke barna. Det kan eksempelvis dreie seg om fobier, forbigående depresjoner og mild sosial angst. Barn av foreldre som misbruker alkohol eller har psykiske lidelser, har en forhøyet risiko for å oppleve ulike vansker sammenlignet med andre barn (FHI, 2011).

Fritid og venner

Fritidsaktiviteter

Tall fra Statistisk Sentralbyrås tidsbruksundersøkelse viser at barn mellom 9 og 15 år i gjennomsnitt hadde 7 timer og 46 minutter til disposisjon til fritid i 2010. Dette er en nedgang på 12 minutter sammenliknet med år 2000, men de har likevel mer fritid enn de hadde for noen tiår siden. Gutter hadde 36 minutter mer fritid enn jenter i 2010.

Både barn og unge brukte i 2010 mye av fritiden til sosialt samvær, elektroniske medier (først og fremst fjernsyn) og på «annen fritid» som blant annet omfattet lek og bruk av dataspill og internett. Gutter brukte gjennomgående mer tid på idrett og dataspill enn jentene, mens jentene bruker mer av fritiden sin til sosialt samvær.

Sammenliknet med barn i familier der foreldrene har høy inntekt og utdanning er det en lavere andel barn i familier med lav inntekt og utdanning som deltar i fritidsaktiviteter (Sletten 2010, Sletten 2011; Thorød 2012; Gustavsen 2011).

Venner

Den nasjonale Ungdata-rapporten som er basert på et hundretalls lokale ungdomsundersøkelser, viser at de fleste ungdommer på 8.–10. trinn har minst én fortrolig venn (NOVA, 2014) Nesten én av ti oppgir imidlertid at de mangler en venn som de føler at de kan stole helt på. Dataene tyder på at ungdommer fra familier med dårlig råd oftere mangler fortrolige venner.

Sosial støtte fra venner beskytter mot psykiske og fysiske helseplager blant barn og ungdom (Hirch & DuBois, 1992; Myklestad, 2012; Ystgaard, 1997). Deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter kan beskytte mot psykiske og fysiske helseplager fordi det blant annet gir barn og ungdom mulighet til å være sammen med støttende voksne, utvikle relasjoner med jevnaldrende, oppleve utfordrende erfaringer og jobbe mot et mål (Mahoney, 2000; Samdal, 2012).

Barnehage og skole

Barnehage

I 2012 hadde 90 prosent av alle barn i alderen 1-5 år barnehageplass, 80 prosent i aldersgruppen 1-2 år og 97 prosent i aldersgruppen 3-5 år. Antallet og andelen minoritetsspråklige barn som har barnehageplass, er også økende (SSB, 2013). I 2012 hadde 34 400 minoritetsspråklige barn i alderen 1-5 år barnehageplass. Dette utgjorde drøyt 71 prosent av alle barn i denne gruppen. Dekningsgraden har økt mest for 1-2 åringene.

Barnehager av høy kvalitet kan fremme god helse (Duncan, 2006). Kvalitet refererer til strukturelle forhold (utdanningsnivå blant personalet, antall barn per voksen, stabilitet i personalet), innholdet i det pedagogiske tilbudet og relasjonen voksen-barn. Barn som går i barnehage med høy kvalitet, har oftere bedre språk og bedre sosial tilpasning enn de som er hjemme eller i et annet barnepasstilbud (Bradley, 2007; FHI, 2008).

Barnehagen har vist seg å ha spesielt gunstig effekt på språkutvikling til barn med lav sosioøkonomisk bakgrunn og barn med innvandrerbakgrunn (Votruba-Drzal, 2004).

Skole

Skolen er en viktig arena for faglig og sosial utvikling. I skoleåret 2012-2013 gikk om lag 615 000 elever i kommunale og private grunnskoler. Det var registrert om lag 273 000 elever i videregående utdanning høsten 2012. Blant unge med innvandrerbakgrunn var 72 prosent registrerte elever i 2012, mot 68 prosent i 2011. Deltakelsen er høyest blant innvandrerjenter, men innvandrergutter har økt deltagelsen mest det siste året (SSB, 2012).

Mobbing, faglige vansker, dårlig forhold til lærere, sosial isolasjon og liten støtte fra de voksne på skolen gir økt risiko for å utvikle helseplager (Froyd, 2008; FHI, 2009a; Myklestad, 2012; Olweus, 2003, Olweus, 2005; Oppedal, 2003; Torsheim, 2001).

Frafall i videregående opplæring

Frafall i den norske videregående opplæringen er et omfattende problem, 30 prosent av de som startet videregående opplæring i 2006 fullførte ikke (SSB, 2012). Frafall i videregående opplæring reduserer mulighetene i arbeidsmarkedet, øker risikoen for uføretrygd og gir dårligere levekår og helse (Falch, 2009). Flere studier har påvist sammenheng mellom frafall og senere helse, selv om årsakssammenhengene er uklare.

Mentale helseproblemer knyttes til frafall i skolen, slik som ADHD, rusmisbruk,  angst og depresjon, samt ulike adferdsforstyrrelser (Breslau, 2010).  Det er ikke påvist noen årsakssammenheng mellom kroniske sykdommer som astma og diabetes og frafall i videregående opplæring (Breslau, 2010)..

Inneklima

Vi har begrenset kunnskap om hvor store inneklimaproblemer i Norge er i barnehager, skoler, private boliger og andre bygninger (FHI, 2013a).

Dårlig inneklima kan gi:

  • Nedsatt trivsel, for eksempel på grunn av høy temperatur, mye støv på grunn av manglende renhold, luktplager og «tung luft» med høyt CO2-nivå.
  • Hodepine.
  • Tørr hud og tørre øyne.
  • Forverring av astma og allergi. Det er vist sammenheng mellom det å regelmessig oppholde seg i hus med høy fuktighet, fuktskader eller mugg og økt forekomst av luftveisplager som  astma, allergi og luftveisinfeksjoner.

Effektene av dårlig inneklima vil avhenge av type forurensning, den enkeltes følsomhet, ventilasjonsforhold, renhold og antall personer i rommene.

Fordi barn er en stor og særlig følsom gruppe, er inneklimaforholdene i skoler og barnehager viktige for barns helse og trivsel. Selv der helseeffekter av inneklimaforhold ikke kan dokumenteres, vil dårlig vedlikeholds- og bygningsmessig standard kunne medføre at barn, elever og ansatte får utilfredsstillende arbeidsforhold og opplever betydelig nedsatt trivsel. 

Inneklimaforholdene i nye skoler og barnehager er i hovedsak gode. Det er imidlertid et stort etterslep når det gjelder utbedringer av eksisterende skole- og barnehagebygg. Ofte skyldes dårlig inneklima i slike bygninger fukt og muggskader. Årsaker kan for eksempel være dårlig drenering, utette tak eller skjulte vannlekkasjer.

Å ta fuktproblemer på alvor og utbedre disse så raskt som mulig, kan gi en stor helsemessig gevinst. Videre er det viktig å sørge for god ventilasjon tilpasset bruken og antall brukere av lokalene.

Overvekt og fedme

Resultater fra ulike helseundersøkelser blant barn i Norge viser at:

  • Mellom 15 og 20 prosent av barn har overvekt/fedme (Dvergsnes 2009; Juliusson, 2007; Kolle, 2009; FHI, 2014b).
  • Åtte prosent av tredjeklassingene har bukfedme (Folkehelseinstituttet, 2014b).

Mye tyder på at andelen overvektige barn økte signifikant i Norge fram mot begynnelsen av 2000-tallet (Juliusson, 2007). Det siste 10-året ser det imidlertid ut til at andelen skolebarn med overvekt og fedme i gjennomsnitt har forandret seg lite. Resultater fra den nasjonale studien Barns vekst i Norge (Barnevekststudien) ved Folkehelseinstituttet viser følgende for perioden 2008-2012 (FHI, 2014b):

  • Andelen tredjeklassinger med overvekt inkludert fedme har holdt seg stabilt og er i gjennomsnitt 16 prosent.
  • Andelen tredjeklassinger med bukfedme har endret seg lite og er i gjennomsnitt 8 prosent.

Resultatene viser også en betydelig forskjell i overvekt og fedme blant barn i urbane og rurale områder, samt forskjell knyttet til foreldrenes utdanning og sivilstatus (FHI, 2014b).

Nye nasjonale målinger i Barnevekststudien i 2015 vil gi sikrere holdepunkter for utviklingen av overvekt og bukfedme blant norske barn.

Når det gjelder ungdom viser Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) i 2006-2008 (Krokstad, 2011) at:

  • 22 prosent av guttene og 20 prosent av jentene i ungdomsskolen var overvektige.
  • 27 prosent av guttene og 25 prosent av jentene i videregående skole var overvektige.

Vi har ikke systematiske nasjonale målinger som kan vise vektutviklingen over tid blant ungdom. Data fra helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) rapporterer imidlertid om en bekymringsfull utvikling av overvekt inkludert fedme blant unge i aldersgruppen 13-18 år i perioden 1968 til 2008.

Kosthold, fysisk aktivitet, tobakk og rusmidler

Fysisk aktivitet

Barn har et unikt aktivitetsmønster som skiller seg fra voksnes aktivitetsmønster ved at det ofte inneholder periodiske og spontane aktiviteter.

Tall fra kartleggingen av barn og unges fysiske aktivitet i 2011 inkluderte målinger fra 6-, 9- og 15-åringer. Dette var første gang 6-åringene ble inkludert. Fysisk aktivitet i denne studien ble registrert med aktivitetsmålere (Kolle, 2012).

  • Barn: i gjennomsnitt bruker 6-årige jenter og gutter henholdsvis 73 og 91 minutter på moderat fysisk aktivitet daglig, mens 9-årige jenter og gutter i gjennomsnitt bruker 64 og 82 minutter.
  • Unge: 15-årige jenter og gutter er i gjennomsnitt moderat aktive i henholdsvis 52 og 60 minutter daglig.

I alle aldersgruppene bruker gutter mer tid på fysisk aktivitet totalt sett (lett, moderat og hard sammenlagt) enn jenter. Innad i de ulike aldersgruppene er det ellers stor variasjon i gjennomsnittlig antall minutter brukt på inaktivitet og fysisk aktivitet.

Blant 6-åringene bruker jenter og gutter like mange minutter på hard fysisk aktivitet.

I gjennomsnitt er 15-åringene mest inaktive målt i antall minutter per dag.

Kosthold

Grunnlaget for våre kostvaner legges i barndommen. Det er derfor viktig at barn fra starten får en sunn og balansert kost, som bidrar til god helse. Forskning viser at kosthold tidlig i livet har betydning både for psykisk og fysisk helse. Kosten bør settes sammen av grove kornprodukter (grovbrød og grove, usøtede kornblandinger), grønnsaker og frukt, magre meieriprodukter (lettvarianter av melk, ost og yoghurt), fisk, fugl, kjøtt, bønner, linser og litt nøtter.

En av de største ernæringspolitiske utfordringene i tiden framover er å redusere inntaket av sukker blant barn og unge (Helsedirektoratet, 2011c).

Utdanning og økonomi har betydning for kostholdet:

  • En dybdestudie av 11-åringer fra Oslo-området viste at foreldrenes utdanningslengde har sammenheng med barnas forbruk av sukkerholdige drikkevarer (Totland, 2013).

Sukker som er tilsatt i matvarene, er med på å øke risikoen for kroniske sykdommer, spesielt overvekt og fedme. I tillegg øker sukker og søte drikker risikoen for karies og tannerosjon. Barn under 18 år, som ennå ikke har fullt utviklede tenner, er særlig utsatt for erosjonsskader.

D-vitamin

Unge jenter og ikke-vestlige innvandrere er risikogrupper for vitamin D-mangel, spesielt i vinterhalvåret (Helsedirektoratet, 2011c; Meyer, 2008). Daglig tilskudd i form av tran eller annet kosttilskudd er anbefalt for å dekke D-vitaminbehovet (Helsedirektoratet, 2011c).

Alkohol og rusmidler

Tall fra Ungdata 2013 viser at 86 prosent av ungdommene i alderen 13-16 år ikke har drukket seg beruset i løpet av det siste året, mens rundt 3 prosent har drukket seg beruset mer enn seks ganger eller mer (NOVA, 2014).

Det er liten kjønnsforskjell i bruk av alkohol tidlig på ungdomsskolen, men på siste ungdomskoletrinn er det flere jenter enn gutter som angir at de har vært tydelig beruset det siste året.

Om lag halvparten av elevene på første trinn i videregående skole har vært tydelig beruset.

Kun 1-4 prosent av ungdomsskoleelevene har prøvd hasj eller marihuana det siste året, økende med alder. Tilsvarende tall for første trinn i videregående skole er åtte prosent. Dette viser tall fra Ungdata 2013 (NOVA, 2014).

Tobakk

Det har skjedd en svært gledelig utvikling av røykevaner blant ungdom de senere årene. Etter intensiveringen av kampen mot røyking, ser vi at det store flertallet unge aldri har røykt (NOVA, 2014).

Resultater fra Ungdata 2013 viser at:

  • 87 prosent av ungdommene i aldersgruppen 13-16 år rapporterer at de aldri har røykt.
  • Om lag én prosent av åttendeklassingene oppgir at de røyker daglig eller ukentlig, mot 3-5 prosent i 10. klasse.
  • Mens kjønnsforskjellene er små blant de yngste, er det litt flere gutter enn jenter på 10. trinn som oppgir at de røyker daglig eller ukentlig.
  • 84 prosent av ungdommene oppgir at de aldri har brukt snus, mens 6 prosent bruker snus daglig eller ukentlig.

I aldersgruppen 16-24 år er det 8 prosent av mennene og 6 prosent av kvinnene som oppgir at de røyker daglig. Tilsvarende er det 27 prosent av mennene og 14 prosent av kvinnene i denne aldersgruppen som oppgir at de bruker snus daglig i 2013 (SSB, 2014b).

Sosioøkonomiske forskjeller

Studier viser at levevaner ofte følger utdannings- og inntektsnivå. Det betyr at grupper med lengre utdanning og høyere inntekt i gjennomsnitt har gunstigere levevaner og bedre helse enn grupper som har kortere utdanning og lavere inntekt. I gruppen med lav utdanning er det en betydelig større andel som rapporterer om generelt dårlig helse enn i gruppen med høy utdanning (Folkehelseinstituttet, 2007; Kurtze, 2013; Dahl, 2014).

Tilsvarende funn finner vi blant barn og unge. I familier med lav sosioøkonomisk status er det en høyere andel barn og unge som vurderer helsa si som dårlig sammenlignet med barn og unge i familier med høyere sosioøkonomisk status (Elstad, 2012: Dahl, 2014). Barn og unge av foreldre med lav sosioøkonomisk status har også økt risiko for langvarige sykdommer og plager, som for eksempel astma, allergi og eksem (Grøholt, 2003).

En dybdestudie av 11-åringer fra Oslo-området har vist at foreldrenes utdanningslengde hadde sammenheng med barnas forbruk av sukkerholdige drikker (Totland, 2013). Inntaket av frukt og grønnsaker er også høyest blant personer med høy utdanning (Helsedirektoratet, 2013).

Studier har vist at det er sosiale forskjeller i overvekt og fedme blant barn (Grøholt, 2007; Biehl, 2013).

Andelen som røyker viser også en sosial gradient (NOVA, 2014; Helsedirektoratet, 2013a).

Norske barns helse i internasjonal sammenheng

Norske barn har svært god helse i et globalt perspektiv. Sammen med andre nordiske land er vi for eksempel blant de land som har aller lavest spedbarnsdødelighet i verden. Det samme gjelder dødelighet under 5 års alder. Dette er indikatorer som UNICEF benytter som de viktigste når det gjelder barnehelse.

Resultater fra ulike studier viser dessuten at:

  • Det går en klar nord-sør gradient i overvekt og fedme blant barn. Land i sørlige deler av Europa har en betydelig høyere andel barn med overvekt (inkludert fedme) sammenliknet med barn i Norge og andre nordiske land. Dette viser resultater fra WHO European Childhood Obesity Surveillance Initiative i ulike land i Europa (Wijnhoven, 2013).
  • Atferdslidelser er mindre vanlig hos norske barn (Wichstrøm, 2012; Heiervang, 2007) enn hos barn i andre vestlige land. Det samme gjelder depresjonsplager i ungdomsårene (Wichstrøm, 1999; Kessler, 2001 ). Dette kan komme av kulturelle forskjeller i forståelsen og rapporteringen av problematisk atferd og psykiske lidelser hos barn og unge (Heiervang, 2008).
  • Norske 9-åringer er noe mer fysisk aktive enn barn på samme alder i Europa og USA.
  • Norske 15-åringer har et aktivitetsnivå tilsvarende det en ser hos jevnaldrende europeere og noe høyere enn hos 12-19-åringer i USA (Kolle, 2012). 
  • Tall fra helsevaneundersøkelsen blant skolebarn (HBSC-studien) i 2009-2010 viser at andelen 15-åringer som røyker minst én gang per uke, er lav i Norge sammenlignet med andre europeiske land. I denne aldersgruppen oppgav 8 prosent av jentene og 9 prosent av guttene at de røykte minst én gang per uke. Tilsvarende tall for Sverige var 15 og 13 prosent, og for Danmark 13 og 14 prosent. Av de nordiske landene var det flest 15-åringer i Finland som røykte minst én gang per uke; 19 prosent av jentene og 20 prosent av guttene (WHO, 2012)
  • Norge er, sammen med Finland og Sverige, blant de landene i verden som topper statistikken for nye årlige tilfeller av type 1-diabetes hos barn. 

Hva betyr god helse i barneårene for helse i voksen alder?

Dagens folkehelse er et uttrykk for de miljøbelastningene som innbyggerne har vært utsatt for tidligere. På samme måte vil framtidig folkehelse bli formet av hvordan sykdomsfremmende og -hemmende faktorer er fordelt i dag.

For 50–60 år siden ble det lansert teorier om at grunnlaget for mange sykdommer ble dannet ved livets begynnelse. Disse teoriene er senere utviklet videre, blant annet gjennom arbeidene til Anders Forsdahl i Norge og David Barker i Storbritannia.

Mens Forsdahl så på sammenhengen mellom faktorer i spedbarnsalderen og helse i voksen alder, hevdet Barker og hans medarbeidere at årsakene til hjerte- og karsykdommene lå lenger tilbake i livsløpet, nemlig i fosterlivet (Forsdahl, 1977; Forsdahl, 2002; Barker, 1995; Barker, 2013).

Barker og medarbeidere har funnet at fødselsvekt og vekst i spedbarnsalderen har sammenheng med blant annet karsykdom i hjertet, type 2-diabetes, høyt blodtrykk og kolesterolnivå i voksen alder (Barker, 2013). De har også vist at vekten ved ett års alder har sammenheng med senere sykdom (Barker, 1989). Det innebærer at også tidlig barndom må betraktes som en kritisk eller sensitiv periode for barnet.

I de senere årene har det vokst fram en livsløpstilnærming til de kroniske sykdommene. Man tenker seg et årsaksforløp fra fosterliv til livets slutt hvor man i tillegg til de antatte påvirkninger i fosterlivet påvirkes av ulike faktorer senere i livet. Til sammen tenker man seg at de ulike faktorene gjennom livsløpet inngår i biologiske og sosiale årsakskjeder for kroniske sykdommer og død (Ben-Shlomo, 2002). Dette er en mer dynamisk tilnærming. Den innebærer at våre livsløp ikke er fastlagt allerede i fosterlivet, men kan endre seg underveis, både i positiv og negativ retning. I stedet for å hevde at uheldige forhold i fosterlivet etter en såkalt latensperiode viser seg som sykdom i voksen/eldre alder, tenker man seg et samspill av alle faktorer gjennom hele livsløpet.

I fosterlivet er muligens sårbarheten størst for de organene som da er i sterk utvikling og vekst. Det kan også finnes liknende følsomme eller kritiske perioder senere, kanskje spesielt i barne- og ungdomsalderen. Disse påvirkningene kan være av biologisk eller psykososial natur, og de kan bestå av samspill mellom arvelige egenskaper og miljø.

Utfordringer og muligheter for forebygging og helsefremming

Det finnes både samfunnsmessige og individrettede muligheter for forebygging innenfor

barn og unges helse, og forutsetningene er blant annet at:

  • Data om barn og ungdoms helse innhentes regelmessig gjennom helseundersøkelser og/eller aggregering av lokalt innsamlede data (helsestasjoner, skoler, registre).
  • Forebygging begynner senest i svangerskapet, helst før.
  • Forebygging skjer på arenaer der barn og gravide er: Helsestasjoner, barnehager og skoler, skolehelsetjenenesten, fritidsaktiviteter og kulturskoler, fritidsklubber og i media som benyttes av barn og unge. Skolehelsetjenesten har en viktig rolle, både fordi den er et lavterskeltilbud, og fordi den treffer ungdom i en viktig og sårbar alder.  

Referanser

Almqvist, C, Worm, M, Leynaert, B & working group of, GALENWPG. Impact of gender on asthma in childhood and adolescence: a GA2LEN review. Allergy 2008; 63(1): 47-57.

Amato, PR. Research on Divorce: Continuing Trends and New Developments. Journal of Marriage and Family 2010; 72(3): 650-66.

Baba, S, Wikstrom, AK, Stephansson, O & Cnattingius, S. Influence of snuff and smoking habits in early pregnancy on risks for stillbirth and early neonatal mortality. Nicotine Tob Res 2014; 16(1): 78-83.

Baldur-Felskov, B, Dehlendorff, C, Munk, C & Kjaer, SK. Early Impact of Human Papillomavirus Vaccination on Cervical Neoplasia—Nationwide Follow-up of Young Danish Women. J Natl Cancer Inst 2014.

Barker, DJ. Fetal origins of coronary heart disease. BMJ 1995; 311(6998): 171-4.

Barker, DJ & Thornburg, KL. The obstetric origins of health for a lifetime. Clin Obstet Gynecol 2013; 56(3): 511-9.

Barker, DJ, Winter, PD, Osmond, C, Margetts, B & Simmonds, SJ. Weight in infancy and death from ischaemic heart disease. Lancet 1989; 2(8663): 577-80.

Ben-Shlomo, Y & Kuh, D. A life course approach to chronic disease epidemiology: conceptual models, empirical challenges and interdisciplinary perspectives. Int J Epidemiol 2002; 31(2): 285-93.

Biehl, A, Hovengen, R, Groholt, EK, Hjelmesaeth, J, Strand, BH et al. Adiposity among children in Norway by urbanity and maternal education: a nationally representative study. BMC Public Health 2013; 13: 842.

Blomberg, M, Dehlendorff, C, Munk, C & Kjaer, SK. Strongly decreased risk of genital warts after vaccination against human papillomavirus: nationwide follow-up of vaccinated and unvaccinated girls in Denmark. Clin Infect Dis 2013; 57(7): 929-34.

Bradley, RH & Vandell, DL. Child care and the well-being of children. Arch Pediatr Adolesc Med 2007; 161(7): 669-76.

Brantsæter, AL, Birgisdottir, BE, Meltzer, HM, Kvalem, HE, Alexander, J et al. Maternal seafood consumption and infant birth weight, length and head circumference in the Norwegian Mother and Child Cohort Study. Br J Nutr 2012; 107(3): 436-44.

Brantsæter, AL, Haugen, M, Samuelsen, SO, Torjusen, H, Trogstad, L et al. A dietary pattern characterized by high intake of vegetables, fruits, and vegetable oils is associated with reduced risk of preeclampsia in nulliparous pregnant Norwegian women. J Nutr 2009; 139(6): 1162-8.

Breslau, J. Health in Childhood and Adolescence and High School Dropout. California Dropout Research Project Report. Santa Barbara, California: University of California; 2010.

Brotherton, JML, Fridman, M, May, CL, Chappell, G, Saville, AM et al. Early effect of the HPV vaccination programme on cervical abnormalities in Victoria, Australia: an ecological study. The Lancet 2011; 377(9783): 2085-92.

Chen, W, Mempel, M, Schober, W, Behrendt, H & Ring, J. Gender difference, sex hormones, and immediate type hypersensitivity reactions. Allergy 2008; 63(11): 1418-27.

Crowe, E, Pandeya, N, Brotherton, JML, Dobson, AJ, Kisely, S et al. Effectiveness of quadrivalent human papillomavirus vaccine for the prevention of cervical abnormalities: case-control study nested within a population based screening programme in Australia. Br Med J 2014; 348(1458).

Cupul-Uicab, LA, Skjaerven, R, Haug, K, Melve, KK, Engel, SM et al. In utero exposure to maternal tobacco smoke and subsequent obesity, hypertension, and gestational diabetes among women in the MoBa cohort. Environ Health Perspect 2012; 120(3): 355-60.

Dahl, E, Bergsli, H & van der Wel, KA. Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt (Hovedrapport). Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus; 2014.

Duley, L. The global impact of pre-eclampsia and eclampsia. Semin Perinatol 2009; 33(3): 130-7.

Duncan, GJ & Gibson-Davis, CM. Connecting child care quality to child outcomes: drawing policy lessons from nonexperimental data. Eval Rev 2006; 30(5): 611-30.

Dvergsnes, K & Skeie, G. Utviklingen i kroppsmasseindeks hos fireåringer i Tromsø 1980 – 2005. Tidsskr Nor Laegeforen 2009; 129(1): 13-6.

El-Metwally, A, Salminen, JJ, Auvinen, A, Macfarlane, G & Mikkelsson, M. Risk factors for development of non-specific musculoskeletal pain in preteens and early adolescents: a prospective 1-year follow-up study. BMC Musculoskelet Disord 2007; 8: 46.

El-Sheikh, M, Buckhalt, JA, Mize, J & Acebo, C. Marital conflict and disruption of children's sleep. Child Dev 2006; 77(1): 31-43.

El-Sheikh, M & Harger, J. Appraisals of marital conflict and children's adjustment, health, and physiological reactivity. Dev Psychol 2001; 37(6): 875-85.

Elgen, I, Bruaroy, S & Laegreid, LM. Lack of recognition and complexity of foetal alcohol neuroimpairments. Acta Paediatr 2007; 96(2): 237-41.

Elstad, JI & Pedersen, AW. Fører dårlig familieøkonomi til flere subjektive helseplager blant ungdom? Tidsskrift for velferdsforskning 2012; 15: 78-92.

Englund-Ögge, L, Brantsæter, AL, Sengpiel, V, Haugen, M, Birgisdottir, BE et al. Maternal dietary patterns and preterm delivery: results from large prospective cohort study. Br Med J 2014; 348(1446).

Fairburn, CG & Harrison, PJ. Eating disorders. The Lancet 2003; 361(9355): 407-16.

Falch, T & Nyhus, OH. Frafall fra videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne Trondheim: Senter for økonomisk forskning AS; 2009, rapport: 07/09.

FHI, Folkehelseinstituttet, 2007. Ø Næss, M Rognerud and BH Strand. Sosial ulikhet i helse. En faktarapport. Oslo:
Folkehelseinstituttet; rapport: 2007:1.

FHI, Folkehelseinstituttet, 2008. S Schjølberg, R Lekhal, MV Wang et al. Forsinket språkutvikling; En foreløpig oversikt basert på data fra Den norske mor og barn undersøkelsen. Oslo: Folkehelseinstituttet; rapport: 2008:10.

FHI, Folkehelseinstituttet, 2009a. MJ Helland and KS Mathiesen. 13-15 åringer fra vanlige familier i Norge – hverdagsliv og psykisk helse. Oslo: Folkehelseinstituttet; rapport: 2009:1.

FHI, Folkehelseinstituttet, 2009b. A Mykletun, AK Knudsen and KS Mathiesen. Psykiske lidelser i Norge : et folkehelseperspektiv. Oslo: Folkehelseinstituttet; rapport: 2009:8

FHI, Folkehelseinstituttet, 2011. FA Torvik and K Rognmo. Barn av foreldre med psykiske lidelser eller alkoholmisbruk; omfang og konsekvenser. Oslo: Folkehelseinstituttet; rapport: 2011:4.

FHI, Folkehelseinstituttet, 2013a. R Becher, J Hongslo, J Øvrevik et al. Anbefalte faglige normer for inneklima: Revisjon av kunnskapsgrunnlag og normer. Oslo: Folkehelseinstituttet; rapport: 2013:7.

FHI, Folkehelseinstituttet. 2013b. Fakta om folattilskudd og svangerskap.

FHI, Folkehelseinstituttet. 2013c. Fakta om kreft. [hentet 9/5/2014].

FHI, Folkehelseinstituttet, 2013d. L Trogstad, J Stålcrantz, MS Ege et al. Årsrapport for HPV-vaksine i
barnevaksinasjonsprogrammet 2012. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2013.

FHI, Folkehelseinstituttet. 2014a. Medisinsk fødselsregister. [hentet 17.07.2014].

FHI, Folkehelseinstituttet. 2014b. Barns vekst i Norge (Barnevektstudien). [hentet 7/4/2014].

FHI, Folkehelseinstituttet, 2014c. I Myklestad, K Alvær, C Madsen et al. Skadebildet i Norge: Hovedvekt på personskader i sentrale registre. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2014c.

FHI, Folkehelseinstituttet. 2014d. Statistikk fra Reseptregisteret. [hentet 15/03/2014].

FHI, Folkehelseinstituttet, 2014e. Statistikk fra Norgeshelsa. [hentet 17/11/2014].

Forsdahl, A. Are poor living conditions in childhood and adolescence an important risk factor for arteriosclerotic heart disease? Br J Prev Soc Med 1977; 31(2): 91-5.

Forsdahl, A. Observations throwing light on the high mortality in the county of Finnmark.: Is the high mortality today a late effect of very poor living conditions in childhood and adolescence? Int J Epidemiol 2002; 31(2): 302-08.

Frojd, SA, Nissinen, ES, Pelkonen, MU, Marttunen, MJ, Koivisto, AM et al. Depression and school performance in middle adolescent boys and girls. J Adolesc 2008; 31(4): 485-98.

Furu, K & Skurtveit, S. Legemidler forskrevet til barn og ungdom i alderen 0-17 år i Norge. En studie basert på data fra Reseptregisteret. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2011; 119(4): 16-19.

Grøholt, EK. Health and Well-being of Children in the Nordic Countries – Influence of Socio-economic Factors in Welfare States. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2003.

Gunnerbeck, A, Bonamy, AKE, Wikstrom, AK, Granath, F, Wickstrom, R et al. Maternal Snuff Use and Smoking and the Risk of Oral Cleft Malformations - A Population-Based Cohort Study. PLoS One 2014; 9(1).

Gustavsen, K. Sosiale ulikheter i oppvekst – en humanitær utfordring. TF-rapport nr. 283. Bø: Telemarksforskning; 2011.

Haldorsen, I. Dybdeanalyser av dødsulykker i veitrafikken 2012. Statens vegvesen; 2013.

Halmøy, A, Klungsøyr, K, Skjærven, R & Haavik, J. Pre- and perinatal risk factors in adults with attention-deficit/hyperactivity disorder. Biol Psychiatry 2012; 71(5): 474-81.

Hansen, TE, Evjenth, B & Holt, J. Increasing prevalence of asthma, allergic rhinoconjunctivitis and eczema among schoolchildren: three surveys during the period 1985-2008. Acta Paediatr 2013; 102(1): 47-52.

Haugen, M, Brantsaeter, AL, Alexander, J & Meltzer, HM. Dietary supplements contribute substantially to the total nutrient intake in pregnant Norwegian women. Ann Nutr Metab 2008; 52(4): 272-80.

Hediger, ML & Joseph, KS. Fetal growth: Measurement and evaluation. I: GB Louis and RW Platt (Eds.). Reproductive and perinatal epidemiology. Oxford: Oxford University Press; 2011, 168-85.

Heiervang, E, Goodman, A & Goodman, R. The Nordic advantage in child mental health: separating health differences from reporting style in a cross-cultural comparison of psychopathology. J Child Psychol Psychiatry 2008; 49(6): 678-85.

Heiervang, E, Stormark, KM, Lundervold, AJ, Heimann, M, Goodman, R et al. Psychiatric disorders in Norwegian 8- to 10-year-olds: an epidemiological survey of prevalence, risk factors, and service use. J Am Acad Child Adolesc Psychiatry 2007; 46(4): 438-47.

Helsedirektoratet, 2005. Alkohol og graviditet. Hva er farlig for fosteret? Hvordan forebygge og behandle? Rapport fra en ekspertgruppe. Oslo: Helsedirektoratet, rapport: IS-1284.

Helsedirektoratet. 2011a. Kostholdsråd for gravide.

Helsedirektoratet. 2011b. Riktig næring for små mager: Kostholdsråd for spedbarn.

Helsedirektoratet. 2011c. Sunt kosthold for små mager: Kostholdsråd for barn.

Helsedirektoratet: RL Lindbak and A Helleve. Tal om tobakk: 1973-2012. Oslo: Helsedirektoratet; 2013a.

Helsedirektoratet. Utviklingen i norsk kosthold. Oslo: Helsedirektoratet; 2013b.

Henriksen, T, Haugen, G, Bollerslev, J, Kolset, SO, Drevon, CA et al. Ernæring i fosterlivet og fremtidig helse. Tidsskr Nor Laegeforen 2005; 125: 442-44.

Herstad, L, Klungsøyr, K, Skjærven, R, Tanbo, T, Forsén, L et al. Maternal age and emergency operative deliveries at term: a population−based registry study among low-risk primiparous women. BJOG 2014: n/a-n/a.

Hirsch, B & DuBois, D. The relation of peer social support and psychological symptomatology during the transition to junior high school: A two-year longitudinal analysis. Am J Community Psychol 1992; 20(3): 333-47.

Hovland, V, Riiser, A, Mowinckel, P, Carlsen, K-H & Lødrup Carlsen, KC. Asthma with allergic comorbidities in adolescence is associated with bronchial responsiveness and airways inflammation. Pediatr Allergy Immunol 2014; 25(4): 351-59.

Ji, J, Hemminki, K, Sundquist, J & Sundquist, K. Ethnic Differences in Incidence of Type 1 Diabetes among Second-Generation Immigrants and Adoptees from Abroad. The Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism 2010; 95(2): 847-50.

Juliusson, PB, Roelants, M, Eide, GE, Hauspie, R, Waaler, PE et al. Overweight and obesity in Norwegian children: secular trends in weight-for-height and skinfolds. Acta Paediatr 2007; 96(9): 1333-7.

Kessler, RC, Avenevoli, S & Ries Merikangas, K. Mood disorders in children and adolescents: an epidemiologic perspective. Biol Psychiatry 2001; 49(12): 1002-14.

Kolle, E. Fysisk aktivitet blant 6-, 9- og 15-åringer i Norge: resultater fra en kartlegging i 2011. Oslo: Helsedirektoratet; 2012.

Kolle, E, Steene-Johannessen, J, Holme, I, Andersen, LB & Anderssen, SA. Secular trends in adiposity in Norwegian 9-year-olds from 1999-2000 to 2005. BMC Public Health 2009; 9: 389.

Koot, HM & Verhulst, FC. Prediction of children's referral to mental health and special education services from earlier adjustment. J Child Psychol Psychiatry 1992; 33(4): 717-29.

Kreftregisteret. 2012. Bedret overlevelse på barnekreft over hele landet.

Kreftregisteret. 2014. Kreftstatistikk. [hentet 9/5/2014].

Kristiansen, AL, Lande, B, Overby, NC & Andersen, LF. Factors associated with exclusive breast-feeding and breast-feeding in Norway. Public Health Nutr 2010; 13(12): 2087-96.

Krokstad, S & Knudtsen, MS. Folkehelse i endring: Helseundersøkelsen Nord-Trøndelag : HUNT 1 (1984-86) - HUNT 2 (1995-97) - HUNT 3 (2006-08). Levanger: HUNT forskningssenter; 2011.

Kurtze, N, Eikemo, TA & Kamphuis, CB. Educational inequalities in general and mental health: differential contribution of physical activity, smoking, alcohol consumption and diet. Eur J Public Health 2013; 23(2): 223-9.

Lagerlov, P, Holager, T, Helseth, S & Rosvold, EO. Self-medication with over-the-counter analgesics among 15-16 year-old teenagers. Tidsskr Nor Laegeforen 2009; 129(15): 1447-50.

Larsson, B & Sund, AM. Emotional/behavioural, social correlates and one-year predictors of frequent pains among early adolescents: influences of pain characteristics. Eur J Pain 2007; 11(1): 57-65.

Lewis, SJ, Zuccolo, L, Davey Smith, G, Macleod, J, Rodriguez, S et al. Fetal Alcohol Exposure and IQ at Age 8: Evidence from a Population-Based Birth-Cohort Study. PLoS One 2012; 7(11): e49407.

Lødrup Carlsen, KC, Håland, G, Devulapalli, CS, Munthe-Kaas, M, Pettersen, M et al. Asthma in every fifth child in Oslo, Norway: a 10-year follow up of a birth cohort study. Allergy 2006; 61(4): 454-60.

Mahoney, J.L. and Stattin, H. 2000. Leisure activites and adolescent antisocial behavior: the role of structure and social context. Journal of Adolescence, 23: 113-127.

Manning, MA & Eugene Hoyme, H. Fetal alcohol spectrum disorders: a practical clinical approach to diagnosis. Neurosci Biobehav Rev 2007; 31(2): 230-8.

Mathiesen, K, Sanson, A, Stoolmiller, M & Karevold, E. The Nature and Predictors of Undercontrolled and Internalizing Problem Trajectories Across Early Childhood. J Abnorm Child Psychol 2009; 37(2): 209-22.

May, PA & Gossage, JP. Estimating the prevalence of fetal alcohol syndrome. A summary. Alcohol Res Health 2001; 25: 159-67.

Merikangas, KR, He, JP, Burstein, M, Swanson, SA, Avenevoli, S et al. Lifetime prevalence of mental disorders in U.S. adolescents: results from the National Comorbidity Survey Replication--Adolescent Supplement (NCS-A). J Am Acad Child Adolesc Psychiatry 2010; 49(10): 980-89.

Meyer, HE, Holvik, K, Lofthus, CM & Tennakoon, SU. Vitamin D status in Sri Lankans living in Sri Lanka and Norway. Br J Nutr 2008; 99(5): 941-4.

Moster, D, Lie, RT & Markestad, T. Long-term medical and social consequences of preterm birth. N Engl J Med 2008; 359(3): 262-73.

Myklestad, I, Røysamb, E & Tambs, K. Risk and protective factors for psychological distress among adolescents: a family study in the Nord-Trondelag Health Study. Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol 2012; 47(5): 771-82.

NOVA: A Bakken. Ungdata: nasjonale resultater 2013. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring; 2014.

O’Leary, CM, Taylor, C, Zubrick, SR, Kurinczuk, JJ & Bower, C. Prenatal Alcohol Exposure and Educational Achievement in Children Aged 8–9 Years. Pediatrics 2013.

Olweus, D. Social problems in school. I: JG Bremner and A Slater (Eds.). An Introduction to developmental psychology. Malden, Mass.: Blackwell; 2003, 434-54.

Olweus, D. A useful evaluation design, and effects of the Olweus Bullying Prevention Program. Psychology, Crime & Law 2005; 11(4): 389-402.

Oppedal, B. Adolescent mental health in multi-cultural context. Oslo: University of Oslo; 2003.

Samdal, O, Bye, HH, Torsheim, T, Birkeland, MS, Disth, ÅR et al. Sosial ulikhet i helse og læring blant barn og unge: resultater fra den landsrepresentative spørreskjemaundersøkelsen "Helsevaner blant skoleelever: en WHO-undersøkelse i flere land". Bergen: HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen; 2012.

Sampson, PD, Streissguth, AP, Bookstein, FL, Little, RE, Clarren, SK et al. Incidence of fetal alcohol syndrome and prevalence of alcohol-related neurodevelopmental disorder. Teratology 1997; 56(5): 317-26.

Selnes, A, Nystad, W, Bolle, R & Lund, E. Diverging prevalence trends of atopic disorders in Norwegian children. Results from three cross-sectional studies. Allergy 2005; 60(7): 894-9.

Sengpiel, V, Elind, E, Bacelis, J, Nilsson, S, Grove, J et al. Maternal caffeine intake during pregnancy is associated with birth weight but not with gestational length: results from a large prospective observational cohort study. BMC Med 2013; 11: 42.

Skrivarhaug, T, Stene, LC, Drivvoll, AK, Strom, H, Joner, G et al. Incidence of type 1 diabetes in Norway among children aged 0-14 years between 1989 and 2012: has the incidence stopped rising? Results from the Norwegian Childhood Diabetes Registry. Diabetologia 2014; 57(1): 57-62.

Sletten, MA. Social costs of poverty; leisure time socializing and the subjective experience of social isolation among 13–16-year-old Norwegians. Journal of Youth Studies 2010; 13(3): 291-315.

Sletten, MA. Å ha, å delta, å være en av gjengen. Velferd og fattigdom i et ungdomsperspektiv. Oslo: NOVA; 2011, rapport: 11/11.

Smidesang, I, Saunes, M, Storro, O, Oien, T, Holmen, TL et al. Allergy related disorders among 2-yrs olds in a general population. The PACT Study. Pediatr Allergy Immunol 2010; 21(2 Pt 1): 315-20.

SSB, Statistisk sentralbyrå, 2012. Gjennomstrømming i videregående opplæring, Elektronisk versjon.

SSB, Statistisk sentralbyrå, 2013. Barnehager, 2012, endelige tall.

SSB, Statistisk sentralbyrå, 2014a. Barn og unge i befolkningen; Demografisk bilde av norske barn.

SSB, Statistisk sentralbyrå, 2014b. Dødsårsaker. [oppdatert 2013; nedlastet 2 Desember 2014]. Tilgjengelig fra: http://www.ssb.no/helse/statistikker/dodsarsak Statistikkbanktabell 08874.

SSB, Statistisk sentralbyrå, 2014c. Røykevaner, 2013; Én av tre bruker snus eller røyker.

Steegers, EAP, von Dadelszen, P, Duvekot, JJ & Pijnenborg, R. Pre-eclampsia. The Lancet 2010; 376(9741): 631-44.

Stotland, NE, Caughey, AB, Breed, EM & Escobar, GJ. Risk factors and obstetric complications associated with macrosomia. Int J Gynaecol Obstet 2004; 87(3): 220-6.

Straand, J, Rokstad, K & Heggedal, U. Drug prescribing for children in general practice. A report from the More & Romsdal Prescription Study. Acta Paediatr 1998; 87(2): 218-24.

Striegel-Moore, RH & Bulik, CM. Risk factors for eating disorders. Am Psychol 2007; 62(3): 181-98.

Størksen, I, Røysamb, E, Gjessing, HK, Moum, T & Tambs, K. Marriages and psychological distress among adult offspring of divorce: a Norwegian study. Scand J Psychol 2007; 48(6): 467-76.

Størksen, I, Røysamb, E, Holmen, TL & Tambs, K. Adolescent adjustment and well-being: effects of parental divorce and distress. Scand J Psychol 2006; 47(1): 75-84.

Sun, Y & Li, Y. Children's Well-Being during Parents' Marital Disruption Process: A Pooled Time-Series Analysis. Journal of Marriage and Family 2002; 64(2): 472-88.

Thorød, AB. Deltakelse og valg av organiserte fritidsaktiviteter når familiens økonomi er svak. . Fontene Forskning 2012; 1(12): 19-31.

Torsheim, T, Aaroe, LE & Wold, B. Sense of coherence and school-related stress as predictors of subjective health complaints in early adolescence: interactive, indirect or direct relationships? Soc Sci Med 2001; 53(5): 603-14.

Totland, TH, Lien, N, Bergh, IH, Bjelland, M, Gebremariam, MK et al. The relationship between parental education and adolescents' soft drink intake from the age of 11-13 years, and possible mediating effects of availability and accessibility. Br J Nutr 2013; 110(5): 926-33.

VKM: HM Meltzer, P Brandtzæg, H Knutsen et al. Benefit and risk assessment of breastmilk for infant health in Norway. Oslo: Vitenskapskomiteen for Mattrygghet; 2013.

Votruba-Drzal, E, Coley, RL & Chase-Lansdale, PL. Child care and low-income children's development: direct and moderated effects. Child Dev 2004; 75(1): 296-312.

Wennergren, G, Alm, B, Oyen, N, Helweg-Larsen, K, Milerad, J et al. The decline in the incidence of SIDS in Scandinavia and its relation to risk-intervention campaigns. Nordic Epidemiological SIDS Study. Acta Paediatr 1997; 86(9): 963-8.

WHO: C Currie, C Zanotti, A Morgan et al. Sosial determinants of health and wellbeing among young people. Health Behavior among School-Aged Children (HBSC) study: international report from the 2009/2010 survey. Copenhagen, Denmark: World Health Organization; 2012.

Wichstrøm, L. The emergence of gender difference in depressed mood during adolescence: the role of intensified gender socialization. Dev Psychol 1999; 35(1): 232-45.

Wichstrøm, L, Berg-Nielsen, TS, Angold, A, Egger, HL, Solheim, E et al. Prevalence of psychiatric disorders in preschoolers. J Child Psychol Psychiatry 2012; 53(6): 695-705.

Wijnhoven, TM, van Raaij, JM, Spinelli, A, Rito, AI, Hovengen, R et al. WHO European Childhood Obesity Surveillance Initiative 2008: weight, height and body mass index in 6-9-year-old children. Pediatr Obes 2013; 8(2): 79-97.

Wikstrøm, AK, Stephansson, O, Kieler, H & Cnattingius, S. Snuff during pregnancy no risk-free alternative to smoking. Lakartidningen 2011; 108(29-31): 1430-3.

Willford, J, Leech, S & Day, N. Moderate prenatal alcohol exposure and cognitive status of children at age 10. Alcohol Clin Exp Res 2006; 30(6): 1051-9.

Ystgaard, M. Life stress, social support and psychological distress in late adolescence. Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol 1997; 32(5): 277-83.

Ystgaard, M. Villet egenskade blant ungdom: nye forskningsresultater og konsekvenser for forebyggende arbeid. Suicidologi 2003; 8(2): 7-10.

 

Relaterte dokumenter