Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Folkehelserapporten

Barn og unges helse: oppvekst og levekår

Kapitlet tar for seg betydningen av oppvekst og levekår for barn og unges fysiske og psykiske helse. Norske barn har generelt gode oppvekstvilkår, men det er også mange som utsettes for belastninger.

illustrasjon oppvekst
Familien er barnets viktigste kilde til læring, omsorg, trygghet og tillit. I de første årene er også barnehagen en viktig del av oppvekstmiljøet. Senere kommer skolen, venner og sosiale medier. Tilknytning til hjemstedet er en viktig kilde til trygghet og tilhørighet . Illustrasjon: Folkehelseinstituttet/fetetyper.no

Hopp til innhold

Hovedpunkter

  • Ni av ti norske barn rapporterer at de trives godt på skolen.
  • Ni av ti 14-16-åringer har minst én fortrolig venn.
  • 100 000 barn i alderen 0-17 år bor i familier med vedvarende lavinntekt.
  • Ni av ti toåringer går i barnehage.
  • Én av fem fullfører ikke videregående skole innen fem år. Frafall henger sammen med psykiske problemer.
  • Om lag én av fem elever har utviklings- og/eller lærevansker.
  • Om lag 5 prosent av barn mellom 6 og 15 år bor i husholdninger der foreldrene er i konflikt.
  • Mange norske barn og unge opplever omsorgssvikt og overgrep.
  • Norske ungdommer sover knapt 6,5 timer per natt i ukedagene mot anbefalt 8-9 timer.
  • Tiden brukt foran skjermer (smarttelefoner, nettbrett, PC-er og TV) har de senere årene økt sterkt.
  • Mange barn bor eller tilbringer skoledagen i hus og bygninger med fuktproblemer.
  • Kun 2 prosent av ungdommer røyker, og røyking som fenomen er på vei til å forsvinne blant ungdom i Norge. Alkoholbruken går ned.

Familie og omsorg

De første to leveårene bor ni av ti (88 prosent) av barna sammen med begge foreldrene. Andelen synker gradvis med økende alder, og er 62 prosent blant 17-åringer. Nesten 40 prosent av alle barn opplever med andre ord samlivsbrudd mellom foreldrene i løpet av barndommen (SSB, 2017).

Flere studier har vist at foreldres samlivsbrudd, og spesielt dersom det er konflikt mellom foreldrene, har sammenheng med både psykiske helseplager hos barna, skoleproblemer og frafall fra skolen (Amato, 2010; Størksen, 2007; Sun, 2002; Kelly, 2000; Burke, 2009).

Konflikter mellom foreldrene kan bidra til psykiske vansker, søvnvansker, kroppslige helseproblemer, endrede fysiologiske reaksjoner og utagerende atferd hos barn (El-Sheikh, 2001; El-Sheikh, 2006; Harold, 2018). Konfliktene kan være særlig skadelige for barn dersom konfliktene er langvarige, intense, personorienterte, fiendtlige, eller dersom barnet er tema eller involveres i konflikten mellom foreldrene (Zemp, 2016).

  • Mange barn lever med foreldre som er i konflikt med hverandre: Om lag 5 prosent av barn mellom 6 og 15 år bor i husholdninger der foreldrene er i konflikt (Lyngstad, 2015).
  • En tredjedel av foreldre som bor hver for seg, rapporterer at de har et konfliktfylt forhold til den andre forelderen (Lyngstad, 2015).

100 000 barn i familier med lav inntekt

Antall barn som lever i lavinntektsfamilier øker og omfatter nå 100 000 barn i alderen 0-17 år i Norge (nær 10 prosent av norske barn) over en treårsperiode (BUFDIR, 2018).

Andelen barn fra lavinntektsfamilier er vesentlige større i Oslo og det sentrale østlandsområdet enn i landet for øvrig. I enkelte byer vokser omkring ett av tre barn opp i en husstand med vedvarende lav inntekt. En vesentlig del av disse familiene har innvandringsbakgrunn (BUFDIR, 2018).

Lavinntektsfamilier

er definert som husstander der husstandsinntekten er under 60 prosent av median inntekt. Median inntekt er den inntekten som er «på midten», det vil si at 50 prosent av landets husstander har høyere og 50 prosent lavere inntekt enn medianinntekten. Vedvarende lavinntekt er definert som lavinntekt med varighet på tre år eller mer.

Vi vet lite om hvordan lav inntekt i familien påvirker barns helse, men studier som har fulgt samme barn over tid, har funnet at barn har flere symptomer på psykiske problemer når familien har dårlig økonomi, og færre symptomer når familien har god økonomi (Dearing, 2006). Ifølge familiestress-modeller (Yoshikawa, 2012) kan dette skyldes at lav inntekt fører til stress i hjemmemiljøet som øker nivåer av konflikt, kaos og uforutsigbarhet (Dearing, 2006; Evans, 2005).

Stressnivået kan også påvirke foreldres egen psykiske helse, foreldreferdigheter og oppdragerstil i negativ retning (Conger, 2007). I tillegg kan lav inntekt føre til at barna får mindre tilgang til materiell som kan støtte læring og utvikling, slik som  bøker, spill, PC og nettbrett, og samtidig legge begrensninger på tid og energi som foreldre kan bruke på støttende aktiviteter med barna (Foster, 2002).

Barnehage

Barnehagen kan være positivt for hvordan barna senere fungerer i skolen (SSB, 2015; Havnes, 2011) og deres atferdsutvikling (Zachrisson, 2015). Særlig hos barn med lav sosioøkonomisk bakgrunn kan barnehagen ha gunstig effekt på psykisk helse og språkutvikling (Votruba-Drzal, 2004), og bidra til utjevning av sosiale forskjeller (Havnes, 2015).

Ni av ti toåringer går i barnehage

De fleste norske barn har barnehageplass. I 2016 var andelene med barnehageplass:

  • 72 prosent i aldersgruppen 1 år
  • 92 prosent i aldersgruppen 2 år
  • 97 prosent i aldersgruppen 3–5 år

Antallet og andelen minoritetsspråklige barn som har barnehageplass øker (SSB, 2018). I 2016 var andelen 76 prosent i aldersgruppen 1–5 år.

Kvaliteten på barnehagene

Barn som går i barnehage med høy kvalitet, har oftere bedre språk og bedre sosial tilpasning enn barn som er hjemme eller i et annet barnepasstilbud (Bradley, 2007). Kvaliteten på barnehagetilbudet er også spesielt viktig for språk- og atferdsutvikling hos barn som har et vanskelig temperament, eller er forsinket i utviklingen når de begynner i barnehagen (FHI, 2015).

Barnehager med høy kvalitet kjennetegnes av at de har små barnegrupper og tilstrekkelig, godt utdannet, personlig egnet, stabilt voksenpersonell som har lett tilgang til veiledning fra kommunepsykolog eller annet helsepersonell med kompetanse på psykisk helse (St.meld. nr. 41 2009).

Barn på ett år har kapasitet til å forme gode tilknytningsbånd til andre voksne enn foreldrene. Dette krever at det er få og stabile voksne i barnets miljø, og at innkjøringen er tilpasset barnets behov (Ahnert, 2006).

UNICEF lanserte i 2008 ti kriterier for kvaliteten på omsorgstilbudet for førskolebarn (Adamson, 2008). Norske barnehager tilfredsstiller ikke minimumskravet om at minst 80 prosent av de ansatte skal ha grunnleggende opplæring innen barneomsorg. Dette er fordi den største gruppen ansatte i norske barnehager er assistenter uten barnefaglig eller pedagogisk utdanning. Norske barnehager tilfredsstiller heller ikke kravet om at 50 prosent av de ansatte skal ha med minst tre års barnefaglig utdanning (Adamson, 2008).

Kilde: SSB
Kilde: SSB

Figur 1Andel barnehageansatte med og uten pedagogisk eller barnefaglig utdanning. Kilde: SSB

Variasjonen i innhold og kvalitet i norske barnehager kan være stor. En ny studie basert på 206 barnegrupper under tre år viste at kvaliteten på norske barnehager, målt med et validert kvalitetsmål for de yngste barna, er lav (Bjørnestad, 2018).

Finn mer informasjon om barnehager som forebyggende og helsefremmende tiltak finnes i rapporten «Sårbare barn i barnehagen – betydningen av kvalitet» (FHI, 2015).  

Skole

Skolen er en viktig arena for faglig og sosial utvikling. I Norge har barn og unge rett til grunnskoleopplæring med et godt fysisk og psykososialt miljø. 

De fleste elever trives godt

  • I Elevundersøkelsen, som utføres blant skoleelever fra 5. klasse på barneskolen til 1. klasse på videregående skole, svarer om lag ni av ti elever at de trives godt eller svært godt på skolen (Wendelborg, 2017).
  • Bare om lag 3 prosent rapporterer at de ikke trives noe særlig eller ikke i det hele tatt (Wendelborg, 2017). 

Manglende mestring i skolen er blant de mest alvorlige risikofaktorene for ungdoms psykiske helse (Patel, 2007). Det å oppleve skolemiljøet som belastende eller stressende henger sammen med tegn på psykiske helseproblemer og selvopplevde helseplager (Moksnes, 2016; Hjern, 2008; Murberg, 2007; Natvig, 1999). Følelsen av støtte fra foreldre, lærere og medelever er derimot forbundet med høyere grad av tilfredshet med livet (Danielsen, 2009). 

Elever som synes skolearbeidet er belastende, og som mener at foreldre og lærere utsetter dem for høyt forventningspress, rapporterer over tid mer psykiske og fysiske helseplager.

Unge som opplever støtte fra foreldre, lærere og medelever har derimot mindre helseplager (Torsheim, 2003).

Et negativt kroppsbilde og lav selvtillit gir økt risiko for depressive symptomer, spesielt blant jenter (Bearman, 2008; Holsen, 2001; Rawana, 2014).

Mobbing fra medelever bidrar til psykiske helseproblemer i barndommen (Singham, 2017; Sourander, 2016) og psykiske lidelser, selvmord og kriminalitet i voksen alder (Copeland, 2013; Klomek, 2015).

Konsentrasjonsvansker og atferdsproblemer kan tenkes å påvirke elevenes prestasjoner negativt. En norsk studie estimerte at dersom en klarer å redusere denne type vansker hos unge med 10 prosent, ville dette kunne føre til at 4-5 prosent flere klarer å gjennomføre videregående skole (Sagatun, 2014). Omtrent 75 prosent av denne effekten var indirekte, gjennom bedre karakterer.

Elever med lærevansker

Om lag én av fem elever har utviklings- og/eller lærevansker (FHI, 2016a).Tidlige vansker i skolefagene, særlig lese- og skrivevansker, kan føre til psykiske problemer senere (Gustafsson, 2010). Dette kan skyldes genetiske faktorer eller felles miljøfaktorer (Trzesniewski, 2006; Wadsworth, 2015).

Resultatene fra en tvillingstudie av lesevansker og ADHD tydet på at sammenhengen mellom lesevansker og oppmerksomhet i stor grad skyldes genetiske faktorer, mens sammenhengen mellom lesevansker og hyperaktivitet i mindre grad kunne forklares av genetikk (Wadsworth, 2015). 

Frafall i videregående opplæring

Frafall er definert som andelen som har sluttet på eller ikke bestått videregående skole fem år etter påbegynt opplæring. Andelen elever som faller fra i videregående skole har vært nokså stabil de siste årene, men gikk noe ned fra om lag 24 prosent i 2014 til om lag 21 prosent i 2016 (SSB, 2018; FHI, 2018). Akershus og Sogn og Fjordane er de fylkene som de siste årene har hatt høyest andel elever som fullfører videregående opplæring i løpet av fem år (FHI, 2018).

Frafall i videregående opplæring reduserer mulighetene i arbeidsmarkedet, øker risikoen for uføretrygd og gir dårligere levekår og helse (Falch, 2009; De Ridder, 2013). Studier har vist

sammenheng mellom frafall i skolen og psykiske helseproblemer, slik som problematisk rusmiddelbruk, angst og depresjon, samt ulike atferdsforstyrrelser (De Ridder, 2012).

Gener og miljø forklarer omtrent like mye for fullføring av videregående skole, viser en metaanalyse av 21 tvillingstudier (Branigan, 2013; McGue, 2017).

Foreldrenes utdanningsnivå har sammenheng med fullføring av videregående utdanning. Tall for 2016 viser at (FHI, 2018):

  • Blant elever av foreldre med universitets eller høyskoleutdanning var frafallet om lag 13 prosent.
  • Blant elever av foreldre med grunnskoleutdanning var frafallet om lag 41 prosent.

I vurderingen av disse tallene er det viktig å være oppmerksom på at det også er forskjell i frafall mellom elevene på yrkesfag og studieforberedende fag, med høyere frafall blant yrkesfagelevene (FHI, 2016a).

Figuren viser frafall i videregående skole blant menn og kvinner etter foreldrenes utdanningslengde.
Norgeshelsa/Folkehelseinstituttet

Figur 2. Frafall i videregående skole etter foreldrenes utdanning. Det er høyest frafall blant elever av foreldre med grunnskoleutdanning. Kilde: Norgeshelsa/SSB.

Frafall i skolen henger sammen med psykiske problemer. Ungdom med psykiske problemer, spesielt ADHD, rusmiddelrelaterte problemer, angst og ulike atferdsforstyrrelser, dropper oftere ut av skolen enn andre (Esch, 2014). På den andre siden kan symptomer på angst og depresjon også være en konsekvens av å ha droppet ut av videregående (Esch, 2014).

Elever med kroniske sykdommer som astma og diabetes har ikke økt frafall i videregående opplæring (Breslau, 2010).

Vennskap og fritid

Vennskap kan være en kilde til sosial og følelsesmessig støtte og dermed også en kilde til god psykisk helse (Adams, 2011; Demir, 2007; Goswami, 2012). Gode vennskap kan beskytte mot mobbing og ekskludering (Kochel, 2017).

Barn med vansker som ADHD, autisme og språkvansker har færre venner og blir oftere avvist av jevnaldrende enn barn som ikke har slike vansker (Mrug, 2012). Samtidig kan årsakssammenhengen også gå motsatt vei,  mangel på gode vennskap kan føre til symptomer på hyperaktivitet og oppmerksomhetsvansker (Stenseng, 2016).

Den nasjonale Ungdata-undersøkelsen på 8. til 10. trinn (NOVA, 2017a) viser at:

  • Ni av ti 14-16-åringer har minst én fortrolig venn.
  • Én av ti oppgir at de mangler en venn som de føler at de kan stole helt på.

Det finnes ikke tilsvarende nasjonale tall for yngre aldersgrupper, men tall fra Ungdata junior-undersøkelsen som ble gjennomført blant barn i alderen 10-12 år i Asker kommune viste at (NOVA, 2017b):

  • De fleste barna har en fortrolig venn.
  • 71 prosent var sikre på at de har en slik venn, 22 prosent trodde de hadde det og seks prosent trodde ikke at de hadde en fortrolig venn.

Mer fritid enn i forrige generasjon, og færre har arbeid i fritiden

Ungdom har mer fritid enn de hadde for en generasjon siden. Det som har endret seg mest i 16-19-åringenes tidsbruk de siste 40 årene, er tiden som brukes til å jobbe i fritiden (SSB, 2012):

  • En gjennomsnittsdag i 1971 brukte 34 prosent av de unge tid på inntektsgivende arbeid. I 2010 var det bare 18 prosent som jobbet i fritiden.
  • Mange ungdommer bruker fritiden til å se på TV (77 prosent ser på TV daglig), delta på sosiale medier og spille dataspill.
  • Gutter bruker mer tid på idrett og dataspill enn jentene, mens jentene bruker mer av fritiden sin til sosialt samvær.

Deltagelse i organiserte fritidsaktiviteter kan beskytte både mot psykiske og fysiske helseplager (Vandell, 2015; Khan, 2012; Stenseng, 2015). I familier med lav inntekt og utdanning er det en lavere andel av barna som deltar i fritidsaktiviteter, sammenliknet med  familier der foreldrene har høy inntekt og utdanning (Sletten, 2011, 2010; Thorød, 2012; Gustavsen, 2011).

Sosiale medier og digital mobbing

Flertallet av de som er involvert i digital mobbing er også involvert i tradisjonell mobbing (Olweus, 2012). Digital mobbing har imidlertid særtrekk:

  • Mange unge opplever et krav om at de alltid skal være tilgjengelige digitalt. Det gjør at det er vanskelig å logge seg av og finne et fristed fra mobbingen. Tekst og bilder kan hentes frem igjen og igjen (Kowalski, 2014; Slonje, 2008).
  • Avsenderen kan være anonym, og det kan føre til at naturlige grenser for hvordan man oppfører seg mot andre, opphører (Roland, 2014).
  • Mottakeren vet ikke hvem avsenderen er, hvor lenge krenkelsene vil vare, om de også rammer andre, og hvordan de kan stoppes (Spears, 2015). Antall tilskuere er uoversiktlig.

Tall fra Elevundersøkelsen blant barn og unge i 5. til 13. skoletrinn viser at (Wendelborg, 2017):

  • Om lag to prosent ble mobbet digitalt flere ganger i måneden.
  • Halvparten av de som ble mobbet digitalt, var også utsatt for tradisjonell mobbing.
  • Flere jenter enn gutter rapporterte at de ble mobbet digitalt.

Tradisjonell mobbing henger ofte sammen med depresjon, mens digital mobbing oftere henger sammen med angst (Sjursø, 2016).

Vold, overgrep og omsorgssvikt

Mange barn rammes av vold, overgrep og omsorgssvikt, og det fører til store konsekvenser, både for de barna som er rammet, for andre berørte og for samfunnet.

Om vold og omsorgssvikt

Barn som har blitt utsatt for vold og overgrep i barndommen, har større risiko for å utvikle tilknytningsproblemer, lærevansker og psykiske og fysiske helseproblemer (Felitti, 2010; Ford, 2010). Blant annet har de større risiko for å utvikle posttraumatiske stressreaksjoner, depresjon, angst, dissosiasjon, atferdsvansker, spiseforstyrrelser og søvnproblemer (Smith, 2006; Danielson, 2005). Videre er det vist at barn har større risiko for å utvikle vansker dersom de har opplevd vold og overgrep over tid og i forbindelse med sin omsorgssituasjon (Alisic, 2014; Annerback, 2012).

Tallene understreker at det er viktig at barn og unge som har blitt utsatt for vold og overgrep, får hjelp tidlig.

Vold mot barn omfatter både fysisk vold, seksuelle overgrep, psykologisk vold og omsorgssvikt (NKVTS, 2018). Mens fysisk og seksuell vold kan skje som engangshendelser, refererer psykologisk vold og omsorgssvikt til «gjentatte eller vedvarende situasjoner» (Aakvaag, 2016).

Omsorgssvikt er vold mot barn

Når man snakker om vold mot barn, inkluderes også omsorgssvikt, som både kan være fysisk og psykisk.

Fysisk omsorgssvikt handler om at en omsorgsgiver ikke ivaretar barnets fysiske behov, knyttet til for eksempel mat, helse og klær.

Psykisk eller emosjonell omsorgssvikt handler om at omsorgsgiver ikke ivaretar barnets psykologiske behov, for eksempel at barnet ikke får tilstrekkelig kjærlighet, psykisk omsorg, oppmerksomhet og stimulering (Øverlien, 2012).

Hvor mange barn rammes av vold og omsorgssvikt?

Resultater fra en nasjonal intervjuundersøkelse av 16- og 17-åringer viser at:

  • Om lag 30 prosent av jentene og 40 prosent av guttene oppga at de hadde blitt utsatt for minst én volds- eller overgrepshendelse i løpet av livet (NKVTS, 2015).

Volds- og overgrepshendelsene som var inkludert i denne undersøkelsen inkluderte «noen form for seksuelt overgrep, fysisk vold fra foresatte, psykologisk vold fra foresatte, vitne til vold mellom foresatte, omsorgssvikt og noen form for alvorlig fysisk vold fra andre enn foresatte».

Tall fra en nasjonal undersøkelse blant voksne viste at (NKVTS, 2018, 2014):

  • Om lag fem prosent hadde blitt utsatt for alvorlig fysisk vold (som å bli slått med knyttneve eller banket opp) fra foreldre én eller flere ganger i løpet av oppveksten. Det var ingen kjønnsforskjeller, og andelen hadde ikke endret seg de siste tiårene.
  • Litt over en fjerdedel av kvinnene og en tredjedel av mennene hadde opplevd mindre alvorlig fysisk vold fra foresatte i barndommen, som å ha blitt ristet eller slått med flat hånd.
  • 20 prosent av kvinnene og nesten åtte prosent av mennene hadde opplevd seksuelle overgrep i løpet av oppveksten.
  • Om lag 10 prosent av kvinnene hadde opplevd voldtekt i løpet av livet, og halvparten av disse før de fylte 18 år.
  • 1 prosent av mennene rapporterte at de hadde opplevd voldtekt i løpet av livet.
  • Nesten en tredel av de som fortalte at de hadde opplevd voldtekt, hadde aldri fortalt noen andre om voldtekten.
  • 13 prosent av respondentene fortalte at før de fylte 18 år, hadde foreldrene gjentatte ganger gjort narr av dem, ydmyket dem, ignorert dem eller fortalt dem at de ikke fikk til noen ting.
  • Flere jenter enn gutter har opplevd psykisk vold fra foreldrene sine.

Hva er seksuelle overgrep

Seksuelle overgrep er i undersøkelsen  definert som enten forsøkt eller gjennomført inntrengning i skjeden, oralsex eller analsex, beføling av kjønnsorganer ved bruk av makt eller trusler om å skade, rusrelaterte overgrep, press til seksuelle handlinger og/ eller andre seksuelle krenkelser og overgrep (NKVTS, 2014).

Det er estimert at 5-15 spedbarn i Norge hvert år blir alvorlig skadet av å bli ristet (såkalt «shaken baby syndrome»), og at om lag fem av dem dør av slike skader. Tallene bygger på erfaringer fra norsk helsevesen og internasjonale beregninger (Keenan, 2003; Rasmussen, 2012).

Folkehelseinstituttet har utgitt en forskningsoversikt om Hvilke tegn og signaler som kan observeres hos barn som utsettes for vold, overgrep og/eller omsorgssvikt (2018).  

Psykiske lidelser og alkoholmisbruk hos foreldre

Å ha foreldre med psykiske lidelser eller alkoholrelaterte problemer og lidelser kan oppleves som svært belastende for et barn. I mange tilfeller vil foreldrene ikke kunne gi tilstrekkelig omsorg til barna sine. Barna som har foreldre med slike vansker, har også en forhøyet risiko for å utvikle psykiske problemer og andre vansker. Beregninger fra norske undersøkelser om psykiske lidelser og alkoholmisbruk viser at mange barn er berørt (FHI, 2011):

  • 23 prosent av barn under 18 år (totalt cirka 250 000) har foreldre med en psykisk lidelse som kan gå ut over hvordan foreldrene fungerer i det daglige. Av disse har:
    • Om lag 115 000 barn (10 prosent) foreldre med alvorlige psykiske lidelser.
    • Om lag 30 000 (3 prosent) foreldre med alkoholmisbruk.

Miljø: Luftforurensning og støy

Luftforurensning

Det er grunn til å tro at barn og unge er mer eksponert for luftforurensning enn resten av befolkningen. Barnehagebarn, og til en viss grad skolebarn, oppholder seg mer utendørs enn voksne. De oppholder seg også nærmere bakken, noe som øker eksponeringsrisikoen fra eksos.

Barn er følsomme for helseeffekter av luftforurensning fordi forurensningen kan påvirke utviklingen av luftveisorganene. Barn og unge med astma er spesielt følsomme.

Nivåer av svevestøv og NOer generelt høyere i bystrøk enn på landsbygda. I byer og tettsteder er det store variasjoner avhengig av trafikk og andre utslipp.

Støyforurensning

Støy er definert som uønsket lyd som kan forårsake søvnforstyrrelser, redusert livskvalitet og redusert helse. Støy anses om forurensning etter forurensningsloven.

Barn kan være spesielt sårbare for støy da de har mindre erfaring med og kontroll over sine omgivelser. I halvparten av fylkene bor 20-30 prosent av barn og unge i områder der trafikkstøyen er over anbefalte grenser (55 dB).

De viktigste kildene til støy i samfunnet er samferdsel, tekniske installasjoner, industri, naboaktiviteter og bygge- og anleggsvirksomhet.

I Norge har vi ingen nasjonal oversikt over antall skoler som er utsatt for støy over den anbefalte grensen på 55 dB. Støy utenfor barnehager og skolebygg er imidlertid kartlagt i enkelte større byer. Dette skjedde i forbindelse med at Forurensningsforskriften ble laget. For Oslo ble det rapportert at (Oslo kommune, 2013):

  • 754 skole- og barnehagebygg har støynivåer fra veitrafikk over anbefalt grense på 55 dB, hvorav 173 slike bygninger har svært høye støynivåer (over 65 dB).
  • 103 skole- og barnehagebygg har støy fra skinnegående trafikk over 55 dB, og 24 bygg har over 65 dB.

Folketette områder har mest støyproblemer knyttet til boliger. De som bor i spredtbygde områder, er minst plaget. 

Langvarig eksponering for støy øker risikoen for søvnforstyrrelser og hjerte- og karsykdom.

Inneklima og passiv røyking

Inneklima i boliger, skoler og barnehager

Godt inneklima har stor betydning for helse og trivsel, særlig fordi så mye av tiden tilbringes innendørs i bolig, jobb, skole og barnehage. Bygningsmessige forhold som påvirker inneklima og helse, har i liten grad blitt systematisk kartlagt i Norge. Det gjør at vi har relativt mangelfull kunnskap om forholdene.

  • I en nyere studie ble det funnet fuktproblemer i cirka 30 prosent av boligene i et utvalg på over 10 000 boliger (Becher, 2017).
  • Mye tyder også på at mange skoler i Norge har dårlig inneklima på grunn av manglende vedlikehold. I et utvalg på 301 skoler fant Arbeidstilsynet at om lag halvparten hadde eller hadde hatt problemer med vannlekkasjer og/eller fukt (Arbeidstilsynet, 2013).

Effektene av dårlig inneklima avhenger av hvilke risikoforhold som er til stede. Dette inkluderer type forurensning, den enkeltes følsomhet, ventilasjonsforhold, renhold og antall personer i rommene.

Personer med luftveisallergi, hjerte- eller karsykdom samt barn er ofte sensitive for dårlig inneklima.

Temperatur og ventilasjon kan påvirke trivsel, skoleprestasjoner og arbeidsevne.

Gasser, støv, muggsopp og andre eksponeringer fra et dårlig inneklima kan forverre eksisterende sykdom og i noen tilfeller utløse sykdom. Eksempler på slike eksponeringer er fuktproblemer og muggvekst, enkelte kilder til flyktige organiske forbindelser (gasser), høy partikkelforurensning (støv), allergener, passiv røyking, radon og asbest. Selv om ikke alle nødvendigvis blir plaget eller blir syke av slike eksponeringer, er det viktig å forebygge og fjerne dem.

Plager og sykdom som har sammenheng med inneklimaet kan grovt deles inn i tre hovedkategorier:

  • Hud- og slimhinneirritasjon, hodepine og luktplager.
  • Luftveissykdommer og allergiske reaksjoner i luftveiene (luftveisallergi og astma).
  • Forverring av luftveisinfeksjoner.

Vi har ikke grunnlag for å si at inneklimaforhold i Norge bidrar til alvorlige sykdommer, med unntak av passiv røyking, radon og asbest, som i noen tilfeller gir alvorlig lungesykdom.

Det er viktig at røyking inne unngås, særlig der andre kan eksponeres. For radon og asbest er det viktig at eventuell eksponering er under gjeldende tiltaksgrense for radon og under praktisk anbefalt faglig norm for asbest.

Siden helseproblemene som ofte knyttes til inneklima i stor grad er plager eller sykdommer som er vanlige i befolkningen, er det vanskelig å fastslå at inneklimaforhold er årsaken til de symptomene eller sykdommene som rapporteres. Innemiljøfaktorer kan imidlertid være en reell årsak til opplevd helseplage. Det er derfor viktig å ta de som klager på alvor.

Inneklima i nye skoler og barnehager er i hovedsak godt. Det er imidlertid et stort etterslep når det gjelder utbedring og vedlikehold av eksisterende skole- og barnehagebygg. Dårlig vedlikeholds- og bygningsmessig standard i skoler og barnehager behøver ikke nødvendigvis forårsake helseskade, men kan bidra til at barn og ansatte opplever dårlige arbeidsforhold og betydelig nedsatt trivsel. Miljørettet helsevern overfor denne gruppen er ivaretatt i egen forskrift knyttet til den nye folkehelseloven som trådte i kraft 1. januar 2012.

Passiv røyking

Barn og unge er særlig sårbare for passiv røyking. Kunnskap om hvor mange barn som daglig utsettes for passiv røyking er begrenset, men beregninger fra 2010 anslår at om lag 122 000 barn i alderen 0-17 år bor i hjem der de kan være eksponert for tobakksrøyk daglig. Vi har ikke nyere tall, og det er derfor stor usikkerhet ved disse tallene (Kvaavik, 2017).

Mer informasjon om passiv røyking og helseskader finnes i kapitlet «Røyking og snusbruk i Noreg» i Folkehelserapporten, under avsnittet «Passiv røyking og helseskadar». 

Røyking og snus

Røyking

Andelen som røyker har gått markant ned siden årtusenskiftet, og særlig tydelig har nedgangen vært blant barn og unge. Flere datakilder viser at nye generasjoner av unge i svært liten grad begynner å røyke (NOVA, 2016).

  • Én prosent av ungdomsskoleelever opplyser at de røyker daglig.
  • Tre prosent av elevene i videregående skole opplyser at de røyker daglig.
  • Andelene som røyker av og til er noe høyere, henholdsvis 4 prosent blant ungdomsskoleelever og 17 prosent blant elever fra videregående skole.

Blant unge voksne i aldersgruppen 16-24 år har det også vært en markant nedgang i andelen dagligrøykere. Siste måling for 2016 viser at 3 prosent røyker daglig. Andelen av-og-til-røykere i samme aldersgruppe har imidlertid holdt seg stabil på om lag 13 prosent de siste ti årene (FHI, 2016b).

Tall fra en europeiske skoleundersøkelsen The European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs (ESPAD) viser at Norge, sammen med Island, har den laveste andelen dagligrøykere blant 15-16 åringer i Europa (FHI, 2017) .

Bruk av snus

Mens andelen som røyker har gått ned, øker andelen som unge som snuser (NOVA, 2016):

  • Fem prosent av guttene og tre prosent av jentene i ungdomsskolen snuser daglig eller ukentlig.
  • 27 prosent av guttene og 20 prosent av jentene i videregående skole snuser daglig eller av og til.

Mer detaljert informasjon om røyking og snusbruk finnes i publikasjonen Rusmidler i Norge.

Alkoholbruk blant unge

Bruken av alkohol og andre rusmidler er kartlagt blant europeisk ungdom med jevne mellomrom fra 1995 til 2015. Kartleggingen er gjennomført av The European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs (ESPAD) (FHI, 2017).  

  • Fra 1995 til 1999/2003 var det en liten økning i andelene som oppga at de hadde drukket alkohol noen gang hittil i livet, i løpet av de siste tolv månedene og i løpet av de siste 30 dagene. Etter 2003 har det vært en nedgang, se figur 3.
  • Det har også vært en betydelig nedgang i andelene som oppgir å ha drukket fem eller flere alkoholenheter i løpet av de siste 30 dagene, se tabell 1. Resultatene er i tråd med det som er funnet i andre undersøkelser av norsk ungdom (NOVA, 2016; HEMIL-senteret, 2016).

Sammenlignet med andre land i Europa i 2015 var andelene norske 15-16 åringer som hadde drukket alkohol, lavt. Det gjaldt både andelen hadde drukket noen gang, andelen hadde drukket i løpet av de siste 30 dagene og andelen som hadde drukket fem alkoholenheter eller mer ved siste drikkesituasjon i løpet av de siste 30 dagene.

Egne undersøkelser blant ungdommer i Oslo viser at alkoholbruken blant unge med innvandrerbakgrunn er lavere enn hos andre elever (NOVA, 2012, 2015). Også alkoholbruken blant innvandrerforeldre er betydelig lavere enn blant foreldre uten innvandrerbakgrunn (NOVA, 2012). Se resultater fra alle de europeiske deltakerlandene i ESPAD. 

Alkohol_figur5_FHR.jpg

Figur 3. Andelen 15-16-åringer som oppga at de hadde drukket alkohol «noen gang», de siste 12 måneder og de siste 30 dager, 1995-2015. Kilde: Ungdata/HEMIL. 

Tabell 1. Andelen 15-16- åringer som oppga at de hadde drukket henholdsvis 5 eller flere enheter, og 5+ enheter tre ganger eller mer i løpet av siste 30 dager, 1995 – 2015.

År

1995

1999

2003

2007

2011

2015

Drukket 5+ siste 30 dager

37

50

47

39

31

21

Drukket 5+ tre ganger eller mer siste 30 dager

17

24

24

20

14

8

 

Søvn og søvnforstyrrelser

Søvnvansker hos småbarn og barn

I sped- og småbarnsalderen er kort søvnlengde og hyppige oppvåkninger vanlige.

6-18 måneders alder: omtrent 70 prosent av seks måneder gamle barn har nattlige oppvåkninger, mens 27 prosent av barna har tilsvarende oppvåkninger når de er 18 måneder gamle (Hysing, 2014). Det viser data fra Den norske mor-barn undersøkelsen (55 000 barn).

2-åringer: De fleste toåringer (54 prosent) har 1-2 oppvåkninger per natt, og 10 prosent av barna har en innsovningstid på mer enn en halv time. Det viser data fra AHUS-undersøkelsen der 4000 mødre med barn deltok (Hysing, 2016a).

4-åringer: Én av fem fireåringer har søvnproblemer, mens andre søvnforstyrrelser (parasomnier) er mer sjeldne, slik som mareritt, hypersomni (økt søvn eller økt søvnbehov) og søvngjengeri, viser undersøkelsen Tidlig Trygg i Trondheim med data fra 1000 barn (Steinsbekk, 2013).

Stabilitet og utvikling over tid blant barn og unge

Selv om de fleste barn vokser av seg søvnvanskene, strever mange med dårlig søvn over lang tid: 

  • En tredjedel av spedbarna som hadde nattlige oppvåkninger da de var seks måneder, hadde fremdeles oppvåkninger hver natt ved 18 måneders alder (Hysing, 2014).
  • Tilsvarende ser man for barn med kort søvnlengde: dersom barnet sover lite som spedbarn, er sannsynligheten stor for at barnet også vil sove mindre når det blir eldre (Hysing, 2014).
  • En tredel av barna som hadde søvnvansker da de var 7-9 år, hadde fremdeles søvnvansker da de gikk på videregående skole (Sivertsen, 2017).
  • Barn som sov lite i tidlig skolealder hadde fremdeles kort søvnlengde 10 år senere (Sivertsen, 2017).
  • Barn som hadde søvnvansker både ved 7-9-årsalder og ved 11-13-årsalder, hadde fordoblet risiko for å tilfredsstille diagnosekriteriene for insomni i ungdomstiden (Sivertsen, 2017). Innsovningsvansker og kort søvnlengde i ungdomsalderen øker risikoen for slike søvnforstyrrelser i voksen alder (Hayley, 2015a; Hayley, 2015b).

Søvnvansker hos ungdom

Mange norske ungdommer ser ut til å få for lite søvn. Studier viser at:

  • Det har vært en generell økning av innsovningsvansker blant ungdommer fra 1983 til 2005 (Pallesen, 2008).
  • Én av fire norske ungdommer oppfyller de formelle kriteriene for en insomnidiagnose. Insomni (søvnvansker) er vanligere hos jenter enn gutter (Hysing, 2013).
  • I motsetning til voksne sover barn og unge mindre nå enn for noen tiår siden (Iglowstein, 2003; Thorleifsdottir, 2002; Matricciani, 2012).
  • Ungdommene sover knapt 6.5 timer per natt i ukedagene mot anbefalt 8-9 timer (Hysing, 2013).

Resultatene fra norske studier er i samsvar med internasjonale funn som viser at søvnlengden hos 10-15-åringer har blitt redusert med 23-44 minutter i perioden 1985 til 2004. Senere leggetid er hovedårsaken (Dollman, 2007).

Forsinket søvnfasesyndrom

En del ungdommer lider av forsinket søvnfasesyndrom. Det betyr at de har store vansker med å sovne til vanlig tid, gjerne ikke før etter klokka to om natten, og at de har store vanskeligheter med oppvåkning om morgenen (Solheim, 2014). Derimot har ungdommene få problemer med å opprettholde søvnen. Dersom de ikke vekkes, kan de sove til langt utpå dagen.

Mellom 3 og 8 prosent av ungdom har forsinket søvnfasesyndrom, andelen er avhengig av hvilken definisjon som legges til grunn (Sivertsen, 2013; Saxvig, 2012).

Risikofaktorer for søvnvansker

Søvnvansker forekommer ofte sammen med andre helseplager. For eksempel har barn med kronisk sykdom, spesielt nevrologiske tilstander, mer søvnvansker enn friske barn (Hysing, 2009). Søvnvansker er også svært vanlig blant ungdom med psykiske vansker (Sivertsen, 2014a).

Hos de aller minste barna er høy grad av foreldreinvolvering ved barnets leggerutiner (f.eks. vugging eller mating av barnet til det sovner), relatert til søvnvansker hos barn, siden barnet da i mindre grad tilegner seg evnen til å regulere søvn og våkenhet på egen hånd (Sadeh, 2010). Det å dele seng med barnet har vist seg å henge sammen med utviklingen av søvnvansker over tid, også etter at man hadde tatt høyde for barnets tidligere søvnvansker (Hysing, 2014). Jo lengre barnet deler seng med foreldrene, jo større er sjansen for kort søvnlengde og hyppigere oppvåkninger ved 18 måneders alder.

Den økte bruken av elektroniske gjenstander (mobiltelefon, nettbrett, videospill og lignende), spesielt i forkant av leggetid, henger tett sammen med søvnvansker (Hysing, 2015a). En studie blant norske elever viste at bruk av for eksempel nettbrett, smarttelefon og datamaskiner den siste timen før leggetid, øker risikoen for kortere søvnlengde (Hysing, 2015a).

Konsekvenser av søvnvansker

Hos barn henger kort søvnlengde og nattlige oppvåkninger sammen med høyere nivå av emosjonelle vansker, atferdsmessige problemer og høyere risiko for å utvikle symptomer på psykiske problemer sammenlignet med barn som sover godt, selv etter å ha tatt høyde for andre årsaksforklaringer (Hysing, 2016a; Steinsbekk, 2013; Sivertsen, 2015a).

Når det gjelder søvnvansker hos ungdom, viser funn fra Norge at både insomni og kort søvnlengde øker risikoen for:

  • psykiske vansker (Sivertsen, 2014a; Sivertsen, 2015b; Hysing, 2016b)
  • selvskading (Hysing, 2015b)
  • rus- og alkoholproblemer (Sivertsen, 2015c)
  • overvekt (Sivertsen, 2014b)
  • høyt skolefravær (Sivertsen, 2013; Hysing, 2015c)
  • dårlige skoleprestasjoner (Sivertsen, 2015d; Hysing, 2016c)

Referanser

 Adams, R. E., Santo, J. B., & Bukowski, W. M. (2011). The presence of a best friend buffers the effects of negative experiences. Developmental Psychology, 47(6), 1786-1791.

Adamson, P. (2008) The child care transition: a league table of early childhood education and care in economically advanced countries (Innocenti Report Card 8). UNICEF Innocenti Research Centre.

Ahnert, L., Pinquart, M., & Lamb, M. E. (2006). Security of children's relationships with nonparental care providers: a meta-analysis. Child Development, 77(3), 664-679.

Alisic, E., Zalta, A. K., van Wesel, F., Larsen, S. E., Hafstad, G. S., Hassanpour, K., et al. (2014). Rates of post-traumatic stress disorder in trauma-exposed children and adolescents: meta-analysis. British Journal of Psychiatry, 204, 335-340.

Amato, P. R. (2010). Research on Divorce: Continuing Trends and New Developments. Journal of Marriage and Family, 72(3), 650-666.

Annerback, E. M., Sahlqvist, L., Svedin, C. G., Wingren, G., & Gustafsson, P. A. (2012). Child physical abuse and concurrence of other types of child abuse in Sweden-Associations with health and risk behaviors. Child Abuse and Neglect, 36(7-8), 585-595.

Arbeidstilsynet. (2013) Inneklima i norske skoler. Hovedfunn 2011-2012 [rapport]. Trondheim: Arbeidstilsynet.  

Bearman, S. K., & Stice, E. (2008). Testing a gender additive model: the role of body image in adolescent depression. Journal of Abnormal Child Psychology, 36(8), 1251-1263.

Becher, R., Hoie, A. H., Bakke, J. V., Holos, S. B., & Ovrevik, J. (2017). Dampness and Moisture Problems in Norwegian Homes. International Journal of Environmental Research and Public Health, 14(10).

Bjørnestad, E., & Os, E. (2018). Quality in Norwegian childcare for toddlers using ITERS-R. European Early Childhood Education Research Journal, 26(1), 111-127.

Bradley, R. H., & Vandell, D. L. (2007). Child care and the well-being of children. Arch Pediatr Adolesc Med, 161(7), 669-676.

Branigan, R. H., McCallum, K. J., & Freese, J. (2013). Variation in the heritability of educational attainment: an international meta-analysis. Social Forces, 92(1), 109-140.

Breslau, J. (2010) Health in Childhood and Adolescence and High School Dropout. California Dropout Research Project Report. Santa Barbara, California: University of California. 

BUFDIR. (2018) Barnefattigdom kommunestatistikk. [database]. Oslo: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUFDIR). Hentet 25. april 2018.

Burke, S., McIntosh, J., & Gridley, H. (2009) Parenting after separation. Australian Psychological Society.

Conger, R. D., & Donnellan, M. B. (2007). An interactionist perspective on the socioeconomic context of human development. Annual Review of Psychology, 58, 175-199.

Copeland, W. E., Wolke, D., Angold, A., & Costello, E. J. (2013). Adult psychiatric outcomes of bullying and being bullied by peers in childhood and adolescence. JAMA Psychiatry, 70(4), 419-426.

Danielsen, A. G., Samdal, O., Hetland, J., & Wold, B. (2009). School-related social support and students' perceived life satisfaction. Journal of Educational Research, 102, 303-318.

Danielson, C. K., de Arellano, M. A., Kilpatrick, D. G., Saunders, B. E., & Resnick, H. S. (2005). Child maltreatment in depressed adolescents: differences in symptomatology based on history of abuse. Child Maltreat, 10(1), 37-48.

De Ridder, K. A., Pape, K., Cuypers, K., Johnsen, R., Holmen, T. L., Westin, S., et al. (2013). High school dropout and long-term sickness and disability in young adulthood: a prospective propensity score stratified cohort study (the Young-HUNT study). BMC Public Health, 13, 941.

De Ridder, K. A., Pape, K., Johnsen, R., Westin, S., Holmen, T. L., & Bjorngaard, J. H. (2012). School dropout: a major public health challenge: a 10-year prospective study on medical and non-medical social insurance benefits in young adulthood, the Young-HUNT 1 Study (Norway). J Epidemiol Community Health, 66(11), 995-1000.

Dearing, E., McCartney, K., & Taylor, B. A. (2006). Within-child associations between family income and externalizing and internalizing problems. Developmental Psychology, 42(2), 237-252.

Demir, M., Özdemir, M., & Weitekamp, L. A. (2007). Looking to happy tomorrows with friends: best and close friendships as they predict happiness. Journal of Happiness Studies, 8(2), 243-271.

Dollman, J., Ridley, K., Olds, T., & Lowe, E. (2007). Trends in the duration of school-day sleep among 10- to 15-year-old South Australians between 1985 and 2004. Acta Paediatrica, 96(7), 1011-1014.

El-Sheikh, M., & Flanagan, E. (2001). Parental problem drinking and children's adjustment: family conflict and parental depression as mediators and moderators of risk. Journal of Abnormal Child Psychology, 29(5), 417-432.

El-Sheikh, M., Buckhalt, J. A., Mize, J., & Acebo, C. (2006). Marital conflict and disruption of children's sleep. Child Dev, 77(1), 31-43.

Esch, P., Bocquet, V., Pull, C., Couffignal, S., Lehnert, T., Graas, M., et al. (2014). The downward spiral of mental disorders and educational attainment: a systematic review on early school leaving. BMC Psychiatry, 14, 237.

Evans, G. W., Gonnella, C., Marcynyszyn, L. A., Gentile, L., & Salpekar, N. (2005). The role of chaos in poverty and children's socioemotional adjustment. Psychological Science, 16(7), 560-565.

Falch, T., & Nyhus, O. H. (2009) Frafall fra videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne (07/09). Trondheim: Senter for økonomisk forskning AS. 

Felitti, V. J., & Anda, R. F. (2010). The relationship of adverse childhood experiences to adult medical disease, psychiatric disorders, and sexual behavior: implications for healthcare. The effects of early life trauma on health and disease: the hidden epidemic: Cambridge University Press.

FHI. (2018) Norgeshelsa statistikkbank. [database]. Oslo: Folkehelseinstituttet. 

FHI. (2017) Bruk av rusmidler og tobakk blant 15–16-åringer. Resultater fra ESPAD 1995-2015 [rapport]. Oslo: Folkehelseinstituttet.  

FHI. R. E. Brandlistuen, S. Schjølberg, K. Tambs, H. Aase, & M. V. Wang. (2016a) Skolestudien: læringsmiljø, skoleferdigheter og utviklingsvansker [rapport]. Oslo: Folkehelseinstituttet. 

FHI. A. Skretting, E. K. Bye, T. F. Vedøy, & K. E. Lund. (2016b) Rusmidler i Norge 2016: Alkohol, tobakk, vanedannende legemidler, narkotika, sniffing, doping og tjenestetilbudet. [rapport]. (ISBN (elektronisk): 978-82-8082-805-7, ISSN: 0802-2097). Oslo: Folkehelseinstituttet. 

FHI. R. E. Brandlistuen, S. S. Helland, L. Evensen, S. Schjølberg, H. Aase, & M. V. Wang. (2015) Sårbare barn i barnehagen - betydningen av kvalitet [rapport]. Oslo: Folkehelseinstituttet. 

FHI. F. A. Torvik & K. Rognmo. (2011) Barn av foreldre med psykiske lidelser eller alkoholmisbruk: omfang og konsekvenser (2011:4). Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet fra http://www.fhi.no/dokumenter/0d04decc0b.pdf

Ford, J. D., Elhai, J. D., Connor, D. F., & Frueh, B. C. (2010). Poly-victimization and risk of posttraumatic, depressive, and substance use disorders and involvement in delinquency in a national sample of adolescents. Journal of Adolescent Health, 46(6), 545-552.

Foster, E. M. (2002). How economists think about family resources and child development. Child Development, 73(6), 1904-1914.

Goswami, H. (2012). Social relationships and children's subjective well-being. Social Indicators Research, 107(3), 575-588.

Gustafsson, J.-E., Allodi Westling, M., Alin Åkerman, B., Eriksson, C., Eriksson, L., Fischbein, S., et al. (2010) School, learning and mental health. A systematic review. Health Committee. The Royal Swedish Academy of Sciences.

Gustavsen, K. (2011) Sosiale ulikheter i oppvekst – en humanitær utfordring. TF-rapport nr. 283. Bø: Telemarksforskning. Hentet fra http://www.tmforsk.no/publikasjoner/filer/1881.pdf

Harold, G. T., & Sellers, R. (2018). Annual Research Review: Interparental conflict and youth psychopathology: an evidence review and practice focused update. J Child Psychol Psychiatry, 59(4), 374-402.

Havnes, T., & Mogstad, M. (2015). Is universal child care levelling the playing field? Journal of Public Economics, 127, 100-114.

Havnes, T., & Mogstad., M. (2011). No child left behind: subsidised child care and children's long-term outcomes. American Economic Journal: Economic Policy, 3(2), 97-129.

Hayley, A. C., Skogen, J. C., Sivertsen, B., Wold, B., Berk, M., Pasco, J. A., et al. (2015a). Symptoms of Depression and Difficulty Initiating Sleep from Early Adolescence to Early Adulthood: A Longitudinal Study. Sleep, 38(10), 1599-1606.

Hayley, A. C., Skogen, J. C., Overland, S., Wold, B., Williams, L. J., Kennedy, G. A., et al. (2015b). Trajectories and stability of self-reported short sleep duration from adolescence to adulthood. J Sleep Res, 24(6), 621-628.

HEMIL-senteret. O. Samdal, F. K. S. Mathisen, T. Torsheim, Å. Diseth, A.-S. Fismen, T. Larsen, B. Wold, & E. Årdal. (2016) Helse og trivsel blant barn og unge. Resultater fra den landsrepresentative spørreundersøkelsen «Helsevaner blant skoleelever. En WHO-undersøkelse i flere land [rapport]. (1/2016). Universitetet i Bergen: HEMIL-senteret. Hentet fra http://filer.uib.no/psyfa/HEMIL-senteret/HEVAS/HEMIL-rapport2016.pdf

Hjern, A., Alfven, G., & Ostberg, V. (2008). School stressors, psychological complaints and psychosomatic pain. Acta Paediatrica, 97(1), 112-117.

Holsen, I., Kraft, P., & Roysamb, E. (2001). The Relationship between Body Image and Depressed Mood in Adolescence: A 5-year Longitudinal Panel Study. Journal of Health Psychology, 6(6), 613-627.

Hysing, M., Sivertsen, B., Garthus-Niegel, S., & Eberhard-Gran, M. (2016a). Pediatric sleep problems and social-emotional problems. A population-based study. Infant Behavior & Development, 42, 111-118.

Hysing, M., Lundervold, A. J., Posserud, M. B., & Sivertsen, B. (2016b). Association Between Sleep Problems and Symptoms of Attention Deficit Hyperactivity Disorder in Adolescence: Results From a Large Population-Based Study. Behavioral Sleep Medicine, 14(5), 550-564.

Hysing, M., Harvey, A. G., Linton, S. J., Askeland, K. G., & Sivertsen, B. (2016c). Sleep and academic performance in later adolescence: results from a large population-based study. J Sleep Res.

Hysing, M., Pallesen, S., Stormark, K. M., Jakobsen, R., Lundervold, A. J., & Sivertsen, B. (2015a). Sleep and use of electronic devices in adolescence: results from a large population-based study. BMJ Open, 5(1), e006748.

Hysing, M., Sivertsen, B., Stormark, K. M., & O'Connor, R. C. (2015b). Sleep problems and self-harm in adolescence. British Journal of Psychiatry.

Hysing, M., Haugland, S., Stormark, K. M., Boe, T., & Sivertsen, B. (2015c). Sleep and school attendance in adolescence: results from a large population-based study. Scand J Public Health, 43(1), 2-9.

Hysing, M., Harvey, A. G., Torgersen, L., Ystrom, E., Reichborn-Kjennerud, T., & Sivertsen, B. (2014). Trajectories and predictors of nocturnal awakenings and sleep duration in infants. J Dev Behav Pediatr, 35(5), 309-316.

Hysing, M., Pallesen, S., Stormark, K. M., Lundervold, A. J., & Sivertsen, B. (2013). Sleep patterns and insomnia among adolescents: a population-based study. J Sleep Res, 22(5), 549-556.

Hysing, M., Sivertsen, B., Stormark, K. M., Elgen, I., & Lundervold, A. J. (2009). Sleep in children with chronic illness, and the relation to emotional and behavioral problems - a population-based study. Journal of Pediatric Psychology, 34(6), 665-670.

Iglowstein, I., Jenni, O. G., Molinari, L., & Largo, R. H. (2003). Sleep duration from infancy to adolescence: reference values and generational trends. Pediatrics, 111(2), 302-307.

Keenan, H. T., Runyan, D. K., Marshall, S. W., Nocera, M. A., Merten, D. F., & Sinal, S. H. (2003). A population-based study of inflicted traumatic brain injury in young children. JAMA, 290(5), 621-626.

Kelly, J. B. (2000). Children's adjustment in conflicted marriage and divorce: a decade review of research. Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry, 39(8), 963-973.

Khan, K. M., Thompson, A. M., Blair, S. N., Sallis, J. F., Powell, K. E., Bull, F. C., et al. (2012). Sport and exercise as contributors to the health of nations. Lancet, 380(9836), 59-64.

Klomek, A. B., Sourander, A., & Elonheimo, H. (2015). Bullying by peers in childhood and effects on psychopathology, suicidality, and criminality in adulthood. Lancet Psychiatry, 2(10), 930-941.

Kochel, K. P., Bagwell, C. L., Ladd, G. W., & Rudolph, K. D. (2017). Do Positive Peer Relations Mitigate Transactions Between Depressive Symptoms and Peer Victimization in Adolescence? Journal of Applied Developmental Psychology, 51, 44-54.

Kowalski, R. M., Giumetti, G. W., Schroeder, A. N., & Lattanner, M. R. (2014). Bullying in the digital age: a critical review and meta-analysis of cyberbullying research among youth. Psychological Bulletin, 140(4), 1073-1137.

Kvaavik, E. (2017) Hva er omfanget og konsekvensene av passiv røyking? [nettside]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 25. april 2018. 

Lyngstad, J., Kitterød, R. H., Lidén, H., & Wiik, K. A. (2015) Hvilke fedre har lite eller ingen kontakt med barna når foreldre bor hver for seg? Statistisk sentralbyrå.

Matricciani, L., Olds, T., & Petkov, J. (2012). In search of lost sleep: secular trends in the sleep time of school-aged children and adolescents. Sleep Medicine Reviews, 16(3), 203-211.

McGue, M., Rustichini, A., & Iacono, W. G. (2017). Cognitive, Noncognitive, and Family Background Contributions to College Attainment: A Behavioral Genetic Perspective. Journal of Personality, 85(1), 65-78.

Moksnes, U. K., Løhre, A., Lillefjell, M., Byrne, D. G., & Haugan, G. (2016). The association between school stress, life satisfaction and depressive symptoms in adolescents: life satisfaction as a potential mediator. Social Indicators Research, 125(1), 339-357.

Mrug, S., Molina, B. S., Hoza, B., Gerdes, A. C., Hinshaw, S. P., Hechtman, L., et al. (2012). Peer rejection and friendships in children with Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder: contributions to long-term outcomes. Journal of Abnormal Child Psychology, 40(6), 1013-1026.

Murberg, T. A., & Bru, E. (2007). The role of neuroticism and perceived school-related stress in somatic symptoms among students in Norwegian junior high schools. Journal of Adolescence, 30(2), 203-212.

Natvig, G. K., Albrektsen, G., Anderssen, N., & Qvarnstrom, U. (1999). School-related stress and psychosomatic symptoms among school adolescents. Journal of School Health, 69(9), 362-368.

NKVTS. (2018) Vold og overgrep. [nettside]. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Hentet 25. april 2018. 

NKVTS. M. Myhre, S. Thoresen, & O. K. Hjemdal. (2015) Vold og voldtekt i oppveksten: en nasjonal intervjuundersøkelse av 16- og 17-åringer [rapport]. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. 

NKVTS. S. Thoresen & O. K. Hjemdal. (2014) Vold og voldtekt i Norge: en nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv (1/2014). Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. 

NOVA. A. Bakken. (2017a) Ungdata 2017. Nasjonale resultater [rapport]. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).  

NOVA. M. Løvgren & A. Bakken. (2017b) Ungdata junior 2017. Asker kommune [rapport]. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

NOVA. (2016) Ungdata: Nasjonale resultater 2016 [rapport]. (8/16). Oslo: NOVA.  

NOVA. P. L. Andersen & A. Bakken. (2015) Ung i Oslo 2015 [rapport]. (8/15). Oslo: NOVA. 

NOVA. T. Øia. (2012) Ung i Oslo 2012: Nøkkeltall [Notat]. (7/2012). Oslo: NOVA.  

Olweus, D. (2012). Cyberbullying: an over-rated phenomenon? European Journal of Developmental Psychology, 9, 520-538.

Oslo kommune. (2013) Handlingsplan mot støy i Oslo kommune 2013-2018 [rapport]. Oslo: Bymiljøetaten. 

Pallesen, S., Hetland, J., Sivertsen, B., Samdal, O., Torsheim, T., & Nordhus, I. H. (2008). Time trends in sleep-onset difficulties among Norwegian adolescents: 1983--2005. Scand J Public Health, 36(8), 889-895.

Patel, V., Flisher, A. J., Hetrick, S., & McGorry, P. (2007). Mental health of young people: a global public health challenge. Lancet, 369(9569), 1302-1313.

Rasmussen, I., Strøm, S., Sverdrup, S., & Vennemo, H. (2012) Samfunnsøkonomiske kostnader av vold i nære relasjoner [rapport]. Oslo: Vista Analyse. Hentet fra 

Rawana, J. S., & Morgan, A. S. (2014). Trajectories of depressive symptoms from adolescence to young adulthood: the role of self-esteem and body-related predictors. Journal of Youth and Adolescence, 43(4), 597-611.

Roland, E. (2014). Mobbingens psykologi: Universitetsforlaget.

Sadeh, A., Tikotzky, L., & Scher, A. (2010). Parenting and infant sleep. Sleep Medicine Reviews, 14(2), 89-96.

Sagatun, A., Heyerdahl, S., Wentzel-Larsen, T., & Lien, L. (2014). Mental health problems in the 10th grade and non-completion of upper secondary school: the mediating role of grades in a population-based longitudinal study. BMC Public Health, 14, 16.

Saxvig, I. W., Pallesen, S., Wilhelmsen-Langeland, A., Molde, H., & Bjorvatn, B. (2012). Prevalence and correlates of delayed sleep phase in high school students. Sleep Medicine, 13(2), 193-199.

Singham, T., Viding, E., Schoeler, T., Arseneault, L., Ronald, A., Cecil, C. M., et al. (2017). Concurrent and Longitudinal Contribution of Exposure to Bullying in Childhood to Mental Health: The Role of Vulnerability and Resilience. JAMA Psychiatry, 74(11), 1112-1119.

Sivertsen, B., Harvey, A. G., Pallesen, S., & Hysing, M. (2017). Trajectories of sleep problems from childhood to adolescence: a population-based longitudinal study from Norway. Journal of Sleep Research, 26(1), 55-63.

Sivertsen, B., Harvey, A. G., Reichborn-Kjennerud, T., Torgersen, L., Ystrom, E., & Hysing, M. (2015a). Later emotional and behavioral problems associated with sleep problems in toddlers: a longitudinal study. JAMA Pediatr, 169(6), 575-582.

Sivertsen, B., Harvey, A. G., Pallesen, S., & Hysing, M. (2015b). Mental health problems in adolescents with delayed sleep phase: results from a large population-based study in Norway. J Sleep Res, 24(1), 11-18.

Sivertsen, B., Skogen, J. C., Jakobsen, R., & Hysing, M. (2015c). Sleep and use of alcohol and drug in adolescence. A large population-based study of Norwegian adolescents aged 16 to 19 years. Drug Alcohol Depend, 149, 180-186.

Sivertsen, B., Glozier, N., Harvey, A. G., & Hysing, M. (2015d). Academic performance in adolescents with delayed sleep phase. Sleep Medicine, 16(9), 1084-1090.

Sivertsen, B., Harvey, A. G., Lundervold, A. J., & Hysing, M. (2014a). Sleep problems and depression in adolescence: results from a large population-based study of Norwegian adolescents aged 16-18 years. Eur Child Adolesc Psychiatry, 23(8), 681-689.

Sivertsen, B., Pallesen, S., Sand, L., & Hysing, M. (2014b). Sleep and body mass index in adolescence: results from a large population-based study of Norwegian adolescents aged 16 to 19 years. BMC Pediatr, 14, 204.

Sivertsen, B., Pallesen, S., Stormark, K. M., Boe, T., Lundervold, A. J., & Hysing, M. (2013). Delayed sleep phase syndrome in adolescents: prevalence and correlates in a large population based study. BMC Public Health, 13, 1163.

Sjursø, I. R., Fandrem, H., & Roland, E. (2016). Emotional problems in traditional and cyber victimisations. Journal of School Violence, 15(1), 114-131.

Sletten, M. A. (2010). Social costs of poverty; leisure time socializing and the subjective experience of social isolation among 13–16-year-old Norwegians. Journal of Youth Studies, 13(3), 291-315.

Sletten, M. A. (2011) Å ha, å delta, å være en av gjengen. Velferd og fattigdom i et ungdomsperspektiv (11/11). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst velferd og aldring (NOVA). 

Slonje, R., & Smith, P. K. (2008). Cyberbullying: another main type of bullying? Scandinavian Journal of Psychology, 49(2), 147-154.

Smith, D. K., Leve, L. D., & Chamberlain, P. (2006). Adolescent girls' offending and health-risking sexual behavior: the predictive role of trauma. Child Maltreat, 11(4), 346-353.

Solheim, B., Langsrud, K., Kallestad, H., Olsen, A., Bjorvatn, B., & Sand, T. (2014). Difficult morning awakening from rapid eye movement sleep and impaired cognitive function in delayed sleep phase disorder patients. Sleep Medicine, 15(10), 1264-1268.

Sourander, A., Gyllenberg, D., Brunstein Klomek, A., Sillanmaki, L., Ilola, A. M., & Kumpulainen, K. (2016). Association of Bullying Behavior at 8 Years of Age and Use of Specialized Services for Psychiatric Disorders by 29 Years of Age. JAMA Psychiatry, 73(2), 159-165.

Spears, B. A., Taddeo, C. M., Daly, A. L., Stretton, A., & Karklins, L. T. (2015). Cyberbullying, help-seeking and mental health in young Australians: implications for public health. Int J Public Health, 60(2), 219-226.

SSB. (2018) Statistikkbanken. [database]. Oslo: SSB. Hentet 25. april 2018. 

SSB. (2017) Statistikkbanken - familier og husholdninger. [database]. Oslo-Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå. Hentet 25. april 2018.

SSB. N. Drange & T. Havnes. (2015) Child care before age two and the development of language and numeracy: evidence from a lottery [rapport]. Oslo - Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå. 

SSB. (2012) Gjennomstrømming i videregående opplæring [rapport]. Oslo - Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.

St.meld. nr. 41 (2009). [Stortingsmelding]. Oslo: Kunnskapsdepartementet. 

Steinsbekk, S., Berg-Nielsen, T. S., & Wichstrom, L. (2013). Sleep disorders in preschoolers: prevalence and comorbidity with psychiatric symptoms. J Dev Behav Pediatr, 34(9), 633-641.

Stenseng, F., Belsky, J., Skalicka, V., & Wichstrom, L. (2016). Peer Rejection and Attention Deficit Hyperactivity Disorder Symptoms: Reciprocal Relations Through Ages 4, 6, and 8. Child Development, 87(2), 365-373.

Stenseng, F., Forest, J., & Curran, T. (2015). Positive emotions in recreational sports activities: the role of passion and belongingness. Journal of Happiness Studies, 16(5), 1117-1129.

Størksen, I., Røysamb, E., Gjessing, H. K., Moum, T., & Tambs, K. (2007). Marriages and psychological distress among adult offspring of divorce: a Norwegian study. Scand J Psychol, 48(6), 467-476.

Sun, Y., & Li, Y. (2002). Children's Well-Being during Parents' Marital Disruption Process: A Pooled Time-Series Analysis. Journal of Marriage and Family, 64(2), 472-488.

Thorleifsdottir, B., Bjornsson, J. K., Benediktsdottir, B., Gislason, T., & Kristbjarnarson, H. (2002). Sleep and sleep habits from childhood to young adulthood over a 10-year period. Journal of Psychosomatic Research, 53(1), 529-537.

Thorød, A. B. (2012). Deltakelse og valg av organiserte fritidsaktiviteter når familiens økonomi er svak. Fontene Forskning, 1(12), 19-31.

Torsheim, T., Aaroe, L. E., & Wold, B. (2003). School-related stress, social support, and distress: prospective analysis of reciprocal and multilevel relationships. Scandinavian Journal of Psychology, 44(2), 153-159.

Trzesniewski, K. H., Moffitt, T. E., Caspi, A., Taylor, A., & Maughan, B. (2006). Revisiting the association between reading achievement and antisocial behavior: new evidence of an environmental explanation from a twin study. Child Development, 77(1), 72-88.

Vandell, D. L., Larson, R. W., Mahoney, J. L., & Watts, T. W. (2015). Children's organized activities. Handbook of child psychology and developmental science: Wiley.

Votruba-Drzal, E., Coley, R. L., & Chase-Lansdale, P. L. (2004). Child care and low-income children's development: direct and moderated effects. Child Dev, 75(1), 296-312.

Wadsworth, S. J., DeFries, J. C., Willcutt, E. G., Pennington, B. F., & Olson, R. K. (2015). The Colorado Longitudinal Twin Study of Reading Difficulties and ADHD: Etiologies of Comorbidity and Stability. Twin Res Hum Genet, 18(6), 755-761.

Wendelborg, C. (2017) Mobbing og arbeidsro i skolen. Analyse av Elevundersøkelsen skoleåret 2016/17. NTNU Samfunnsforskning.

Yoshikawa, H., Aber, J. L., & Beardslee, W. R. (2012). The effects of poverty on the mental, emotional, and behavioral health of children and youth: implications for prevention. American Psychologist, 67(4), 272-284.

Zachrisson, H. D., & Dearing, E. (2015). Family income dynamics, early childhood education and care, and early child behavior problems in Norway. Child Development, 86(2), 425-440.

Zemp, M., Bodenmann, G., & Cummings, E. M. (2016). The significance of interparental conflict for children. European Psychologist, 21, 99-108.

Øverlien, C. (2012). Vold i hjemmet: barns strategier: Universitetsforlaget.

Aakvaag, H. F., Thoresen, S., & Øverlien, C. (2016). Vold og overgrep mot barn og unge - definisjoner og typologisering. Barn, vold og traumer. Møter med unge i utsatte livssituasjoner: Universitetsforlaget.

Om denne siden

Artikkelen ble første gang publisert 15.5.2018. Takk til Solvor Bäcklund, seniorrådgiver ved Oppvekstavdelingen i Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (BUFDIR) for gjennomlesing og bidrag til kapitlet.

Kapitlet er skrevet av: Pål Surén (leder av skrivegruppen), Tonje Holt (familie og omsorg), Maren Helland (familie og omsorg), Ketil Størdal (sosioøkonomiske faktorer og helse), Ragnhild Eek Brandlistuen (barnehage, skole, sosioøkonomiske faktorer og helse, vennskap og fritid), Mari Vaage Wang (barnehage), Elise Øksendal (vennskap og fritid), Tonje Holt (vold, overgrep og omsorgssvikt), Johan Øvrevik (luftforurensning, inneklima), Rune Becher (inneklima), Marianne Lund (røyk og snus), Elin K. Bye (alkohol), Børge Sivertsen (søvn og søvnforstyrrelser).

Anbefalt referanse til denne artikkelen: Barn og unges helse: oppvekst og levekår. I: Folkehelserapporten - Helsetilstanden i Norge [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet [oppdatert (sett inn dato); lest (sett inn dato)]. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/nettpub/hin/grupper/barn-oppvekst/