Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Forventet levealder i Norge»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Forventet levealder i Norge

Forventet levealder i Norge

Publisert Oppdatert

Forventet levealder var i 2020 84,9 år for kvinner og 81,5 år for menn. Les om endringer over tid, forskjeller mellom grupper og fylker, og internasjonale forskjeller.

Forventet levealder var i 2020 84,9 år for kvinner og 81,5 år for menn. Les om endringer over tid, forskjeller mellom grupper og fylker, og internasjonale forskjeller.


Siden beregningene av  forventet levealder startet i 1846, har helseforholdene og levealderen bedret seg betraktelig. Spanskesyken forårsaket en nedgang rundt 1918, mens økningen i levealder var størst i perioden 1920 til 1950. Illustrasjon: Folkehelseinstituttet/Fetetyper.no
Siden beregningene av forventet levealder startet i 1846, har helseforholdene og levealderen bedret seg betraktelig. Spanskesyken forårsaket en nedgang rundt 1918, mens økningen i levealder var størst i perioden 1920 til 1950. Illustrasjon: Folkehelseinstituttet/Fetetyper.no

Hovedpunkter

  • Forventet levealder er en viktig pekepinn på hvordan det står til med folkehelsen i et land eller en kommune.
  • I 2020 var forventet levealder 84,9 år for kvinner og 81,5 år for menn.
  • Forventet levealder har økt mer eller mindre kontinuerlig de siste 170 årene, bare avbrutt av verdenskriger og spanskesyken i 1918.
  • Fra om lag 1940 ble kvinners levealder stadig høyere og økte mer enn menns. De siste 20 årene har forskjellen mellom menns og kvinners levealder blitt mindre.
  • Det er store forskjeller mellom fylker og bydeler.
  • I perioden etter 1960 har sosiale forskjeller i levealder økt.
  • I perioden etter 1960 har Norge gått fra å ha verdens høyeste levealder til å havne et stykke ned på verdensrankingen. Utviklingen virker noe mer gunstig de siste 10-15 årene.
  • Norge har hatt en mindre gunstig utvikling i dødelighet i de yngste og eldste aldersgruppene enn det andre OECD-land har hatt. 

Hva er forventet levealder?

Forventet levealder speiler dødeligheten i en befolkning, og dette er en viktig pekepinn på hvordan det står til med folkehelsen i et land eller en kommune.

Forventet levealder i et enkelt år, for eksempel 2020, viser hvor lenge vi forventer at barna som ble født dette året, vil leve. Forutsetningen for regnestykket er at dødeligheten i framtiden vil være akkurat som i 2020. Det vil si at det hvert år framover er like mange som dør i første leveår, barne- og ungdomsårene, voksen alder og eldre år som det var i 2020.

I virkeligheten vil forholdene sannsynligvis endre seg, og den virkelige levealderen vil vise seg å være kortere eller lengre enn forventet levealder. Likevel er det nyttig å gjøre denne teoretiske beregningen. Gjennom årlige beregninger av forventet levealder kan vi følge folkehelsen i et samfunn fra år til år, og vi kan sammenlikne kommuner og land.

  • Lav forventet levealder er et signal om at det er mange som dør tidlig.
  • At forventet levealder faller eller øker, forteller at forholdene endrer seg til det verre eller bedre.
  • Høy forventet levealder er et tegn på at mange lever lenge.

Forventet levealder i 1900 var for eksempel rundt 52 år. I 2020 ble forventet levealder beregnet til over 83 år. Det forteller oss at helseforholdene bedret seg betydelig fra 1900 til 2020. Det ser vi også ved at den virkelige levealderen for de som ble født i 1900, ble mye høyere enn 52 år.

Vi kan også beregne forventet levealder for 1-åringer, 20-åringer, 60-åringer og så videre. Da brukes ofte uttrykket forventet gjenstående levetid. I land hvor spedbarnsdødeligheten er høy, er forventet gjenstående levealder ved ett års alder ofte betydelig høyere enn forventet levealder ved fødselen.

Forventet levealder for kvinner og menn

I 2020 var forventet levealder i Norge over tre år lengre for kvinner enn for menn, 84,9 år for kvinner mot 81,5 år for menn (SSB, 2017).

I Norge kan vi beregne forventet levealder med brukbar presisjon tilbake til 1846, se figur 1.

  • Den forventede levealderen i 1846 var om lag 50 år for kvinner og et par år lavere for menn
  • I 2020 hadde forventet levealder steget til 84,9 år for kvinner mot 81,5 år hos menn.

Forventet levealder har steget stort sett kontinuerlig fra 1846 til i dag. Fram til 1890-tallet var veksten ganske svak og med en god del svingninger fra år til år. Det er likevel verdt å merke seg at den forventede levealderen i Norge var helt i verdenstoppen allerede i 1850.

Som figur 1 viser har forventet levealder vært høyere for kvinner enn for menn i hele perioden fra 1846 til 2020.

Veksten i forventet levealder var sterkest mellom 1920 og 1950. Etter dette hadde vi en periode på 20-30 år der menns forventede levealder stod stille og til dels gikk ned. For kvinnene var utviklingen noe bedre, og resultatet ble en stor forskjell mellom menns og kvinners forventede levealder. Fra rundt 1975 begynte så mennenes forventede levealder å øke igjen. I de siste 20 årene har forskjellen i forventet levealder mellom menn og kvinner gradvis blitt mindre.

Den samme forskjellen mellom menn og kvinner finner vi i de fleste land som det er naturlig å sammenligne med. En forklaring på det økende gapet i levealder mellom kjønnene etter 1950, er at menn har endret levevaner i større grad og tidligere enn kvinner har gjort det.

Menn begynte å røyke først, og var også de som først ble rammet av økning i røykerelaterte dødsfall, slik som hjerteinfarkt og lungekreft. Kvinner begynte å røyke på et seinere tidspunkt og opplevde følgelig røykerelaterte dødsfall seinere. Tilsvarende forskjeller mellom menn og kvinner kan knyttes til bilulykker og annen voldsom død.

Figur 1. Forventet levealder i Norge 1846 – 2020. Kilde: Human Mortality Database.
Figur 1. Forventet levealder i Norge 1846 – 2020. Kilde: Human Mortality Database.

Dødeligheten i ulike aldersgrupper

Forventet levealder er bestemt av dødeligheten ved alle aldre. Når levealderen tidlig på 1900-tallet var så mye lavere enn i dag, skyldes det i særlig grad høyere spedbarnsdødelighet.

I Norge i dag skjer de aller fleste dødsfall i høyere alder, og det er dødeligheten i eldre aldersgrupper som nå er avgjørende for forventet levealder. Motsatt vil selv en dobling av dødeligheten i alderen 2-10 år gi små utslag, fordi det er forholdsvis få dødsfall i denne aldersgruppen.

Figur 2. Dødelighetsrater etter alder i Norge 1961-2019. Figuren viser relative forskjeller (merk: logaritmisk skala på loddrett akse). Kilde: Human Mortality Database.
Figur 2. Dødelighetsrater etter alder i Norge 1961-2019. Figuren viser relative forskjeller (merk: logaritmisk skala på loddrett akse). Kilde: Human Mortality Database.

Figuren ovenfor viser dødelighetsrater (døde per 10 000 i ett kalenderår) etter alder i Norge fra 1961 til 2019. Vi ser at:

  • Det generelle bildet er at dødeligheten faller ved alle aldre.
  • Den største endringen i dødelighet over tid finner vi for spedbarn og barn, og dette er tydeligst for gutter. Den røde linjen viser siste tidsperiode.
  • Det er et markert fall i dødelighet ved nesten alle aldre fra perioden 2000-2010 til perioden 2010-2020.
  • For voksne menn mellom 30 og 70 år var fallet veldig svakt mellom 1960 og 1990 (de tre øverste linjene), deretter betydelig sterkere fram til 2010. For kvinner var fallet totalt noe mindre og ikke minst mer jevnt fordelt over hele perioden. Sammenligner vi de to nederste linjene er derimot bildet temmelig likt for kvinner og menn. 
  • For de eldste aldersgruppene har fallet i dødelighet vært større for kvinner enn menn, og er tydelig helt opp til 90 års alder. For menn er det bare små endringer, særlig over 80 års alder.

Forskjeller mellom kommuner, bydeler og fylker

Det er forskjeller mellom regioner, fylker og bydeler når det gjelder dødelighet og forventet levealder.

Forskjeller mellom fylkene 1990-2015

Figur 3a og 3b viser forventet levealder blant menn og kvinner i landet (nederst til venstre i figurene) og fylkene, i perioden 1990-2015.

diagram alle fylker menn
Figur 3a. Forventet levealder for menn i landet som helhet (nederst til venstre) og i norske fylker 1990-2015. Se kommentarer til figuren nedenfor. Kilde: Folkehelseinstituttet, beregninger basert på SSBs befolkningsstatistikk. .
diagram alle fylker kvinner
Figur 3b. Forventet levealder for kvinner i landet som helhet (nederst til venstre) og i norske fylker 1990-2015. Se flere kommentarer til figuren nedenfor. Kilde: Folkehelseinstituttet, beregninger basert på SSBs befolkningsstatistikk.. Illustrasjon: Folkehelseinstituttet

I figur 3a og 3b ser vi at:

  • Levealderen er høyest på Vestlandet og lavest i Finnmark, Østfold og Hedmark.
  • I 2015 var forskjellen mellom fylkene opptil 2,5 år. For kvinner var det en forskjell på 2,2 år mellom Møre og Romsdal (høyest) og Finnmark (lavest). For menn var det en forskjell på 2,5 år mellom Akershus (høyest) og Finnmark (lavest).
  • Forskjellene mellom fylkene har vært ganske stabile over tid, men det er en svak tendens til at de fylkene som hadde lavest levealder rundt 1990, har hatt sterkest økning i levealder etterpå. De har dermed delvis tatt igjen fylkene med høyest levealder.
  • Oslo har hatt tydelig økning i forventet levealder, mens for eksempel Hedmark bare har hatt svak økning.

Forskjeller mellom kommuner og bydeler

De geografiske forskjellene er enda mer slående når vi sammenlikner kommuner og bydeler.

  • Det er opp til 10-12 års forskjell i forventet levealder mellom menn som bor i kommunene med høyest og lavest levealder. For kvinner er tilsvarende forskjell opp til 8-10 år.
  • Innad i Oslo er det for menn opp til 8 års forskjell i forventet levealder mellom bydeler. Dette er en forskjell som er omtrent like stor som økningen i levealder for landet under ett fra 1960 til 2015, se figur 1.
  • Kommunehelsa statistikkbank har flere kommune- og bydelstall.

Utdanning og levealder

Det er store sosiale forskjeller i dødelighet i Norge. Personer med høyere inntekt, utdanning og posisjon i arbeidslivet har gjennomgående lavest dødelighet. Det har vært framhevet som et paradoks at slike forskjeller er vel så høye i de nordiske landene som ellers i Europa, til tross for godt utbygde velferdsordninger med samme rettigheter for alle (Dahl, 2014). Tall for 2015 viser:

  • Menn med universitets- eller høyskoleutdanning har 6,4 år lengre forventet levealder enn menn med grunnskole. For kvinner er forskjellen 5 år. Se også figur 5. 

Dersom man er gift, har universitets- eller høyskoleutdanning, og har ektefelle på samme utdanningsnivå, er levealderen 8-9 år høyere enn for ugifte personer med grunnskoleutdanning (Kravdal, 2017).

Sosiale forskjeller i levealder

Analyser av data fra 1960 til 2009 viser at det var en nedgang i forventet gjenstående levetid blant menn i gruppene med kortest utdanning i tiåret fra 1960 til 1970 (Steingrimsdottir, 2012). Fra 1970-tallet til 2000 økte levealderen i alle gruppene blant både kvinner og menn, men mest blant dem med lengst utdanning.

Figur 4 viser forventet levealder (ved 35 års alder) i Norge 1961-2018 gruppert etter utdanningsnivå. Som figuren viser har både kvinner og menn med universitet/høyskole hatt høyest forventet levealder i hele perioden.

Figur 4. Forventet levealder for kvinner og menn (ved 35 års alder) i Norge 1961-2018 gruppert etter utdanningsnivå. Vi ser at de med universitet/høyskole har hatt høyest forventet levealder i hele perioden fra 1961 til 2015. Kilde: 1961-1989: Steingrimsdottir (2012), 1990-2018: SSB/Norgeshelsa.no Nivået på tallene fra Steingrimsdottir (2012) er lett justert for sammenlignbarhet.
Figur 4. Forventet levealder for kvinner og menn (ved 35 års alder) i Norge 1961-2018 gruppert etter utdanningsnivå. Vi ser at de med universitet/høyskole har hatt høyest forventet levealder i hele perioden fra 1961 til 2015. Kilde: 1961-1989: Steingrimsdottir (2012), 1990-2018: SSB/Norgeshelsa.no Nivået på tallene fra Steingrimsdottir (2012) er lett justert for sammenlignbarhet.

Figur 5 viser forskjell i forventet levealder mellom 35-åringer som har grunnskole og de som har høyskole/universitetsutdanning for perioden 1991 til 2018. Forskjellen er økende for kvinner i hele perioden, men kan se ut til å flate ut de siste årene. For menn økte forskjellene fram til 2004, etterfulgt av en avflating fram til 2009. I perioden etter dette ser det imidlertid ut til at forskjellen igjen er svakt økende.

Figur 5. Forskjell i forventet gjenstående levealder ved 35 års alder mellom de med grunnskole og universitet-/høyskoleutdanning i perioden 1961-2020 Figuren viser årlige tall for hele perioden (prikker), samt 5-års glidende gjennomsnitt som er basert på årets tall og de fire foregående årene (heltrukne linjer). Kilde: Se figur 4.
Figur 5. Forskjell i forventet gjenstående levealder ved 35 års alder mellom de med grunnskole og universitet-/høyskoleutdanning i perioden 1961-2020 Figuren viser årlige tall for hele perioden (prikker), samt 5-års glidende gjennomsnitt som er basert på årets tall og de fire foregående årene (heltrukne linjer). Kilde: Se figur 4.

Internasjonale forskjeller i levealder

Et av de viktigste målene for folkehelsearbeidet er at «Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder» (Meld. St. 34, 2013). Figur 6a og 6b viser forventet levealder i ulike land i 2017. Dette er det seneste året det finnes tall for et representativt utvalg land. Som vi ser av figurene, er forskjellen mellom de landene som har høy levealder små, særlig hvis vi ser bort fra japanske kvinner som har lengst forventet levealder i verden. Vi ser at norske menn ligger helt i tetsjiktet, mens norske kvinner plasseres seg noe lavere. For bare noen få år siden lå riktignok både norske menn og kvinner plassert omtrent der norske kvinner plasserer seg i 2017.

Figur 6a. Forventet levealder for kvinner i ulike land 2017. Kilde: Human Mortality Database.
Figur 6a. Forventet levealder for kvinner i ulike land 2017. Kilde: Human Mortality Database.
Figur 6a. Forventet levealder for menn i ulike land 2017. Kilde: Human Mortality Database.
Figur 6a. Forventet levealder for menn i ulike land 2017. Kilde: Human Mortality Database.

Den plasseringen Norge får i en slik rangering, er litt vilkårlig. Tabell 1 nedenfor viser tall fra ulike sentrale internasjonale datakilder i 2011. Norges plassering varierer mellom 11. og 17. plass for begge kjønn samlet.

Til dels skyldes variasjonen at de ulike kildene har tatt med flere eller færre land i sammenlikningen, dels skyldes det at ulike organisasjoner har ulike protokoller for datainnsamling og beregning av levealder.

Siden de reelle ulikhetene er så små, vil små forskjeller påvirke rangeringen. For eksempel ser vi at det er forskjellige land som utgjør «topp tre» i de fem rangeringene. Små forskjeller er også årsaken til at Norges plassering hopper noe opp og ned i årene 1990-2015. Dermed skal vi nok heller ikke legge overdreven vekt på norske menns «klatring» de siste årene.

Tabell 1: Land rangert etter levealder for begge kjønn samlet i 2011 i henhold til tall fra sentrale internasjonale datakilder. GBD=Global burden of disease, HMD=Human mortality database, OECD=OECD, WBANK=Verdensbanken, WHO=WHO.

PLASS

GBD

HMD

OECD

Verdens-banken

WHO

1

Andorra

Japan

Sveits

Hong Kong

Sveits

2

Japan

Sveits

Japan

San Marino

Japan

3

Island

Spania

Spania

Sveits

Singapore

4

Sveits

Island

Island

Japan

Island

5

Italia

Italia

Italia

Spania

Spania

6

Malta

Australia

Frankrike

Island

Australia

7

Kypros

Frankrike

Australia

Italia

Italia

8

Australia

Sverige

Sverige

Frankrike

Israel

9

Israel

Israel

Israel

Australia

Frankrike

10

Singapore

Canada

Canada

Sverige

Sverige

11

Spania

NORGE

NORGE

Liechtenstein

Canada

12

Qatar

Nederland

Nederland

Singapore

NORGE

13

Sverige

New Zealand

Østerrike

Israel

Sør-Korea

14

Frankrike

Luxembourg

Luxembourg

Canada

Nederland

15

Canada

Østerrike

Storbritannia

NORGE

Luxembourg

16

Luxembourg

Storbritannia

Sør-Korea

Nederland

Østerrike

17

NORGE

Irland

New Zealand

Bermuda

Malta

18

Østerrike

Portugal

Tyskland

Luxembourg

New Zealand

19

Nederland

Finland

Hellas

Østerrike

Storbritannia

20

New Zealand

Belgia

Irland

Sør-Korea

Hellas

21

Storbritannia

Tyskland

Belgia

Storbritannia

Tyskland

22

Tyskland

Slovenia

Finland

Færøyene

Irland

23

Finland

Danmark

Portugal

New Zealand

Belgia

24

Sør-Korea

USA

Slovenia

Irland

Finland

25

Irland

Tsjekkia

Danmark

Malta

Portugal

 

diagram
Figur 7: Norges plassering i ulike internasjonale sammenligninger av forventet levealder 1971-2014, begge kjønn samlet. Norges plassering finner du på den loddrette aksen. Linjene viser at Norge har falt på rangeringen siden 1971, men at den eksakte plasseringen er ganske vilkårlig og varierer mellom ulike kilder og hopper opp og ned fra år til år. Kilder: GBD=IHME(2016), HMD=Human mortality database (HMD, 2016), OECD=OECD (2016)), WBANK=Verdensbanken (2016) WHO=WHO (2016)..

Dersom vi holder oss til de store linjene, er det likevel klart at Norge har gått fra en topp tre-plassering til en plassering noe lengre ned på lista. Figur 7 viser utviklingen i forventet levealder for land som i lange perioder etter 1850 har hatt verdens høyeste kjente forventede levealder.

Figur 8. Forventet levealder i land med vedvarende perioder med verdens høyeste, kjente levealder 1850-2020. Kilde: Human Mortality Database.
Figur 8. Forventet levealder i land med vedvarende perioder med verdens høyeste, kjente levealder 1850-2020. Kilde: Human Mortality Database.

Kommentarer til figur 8:

  • Et hovedtrekk  er at det har vært sterk konvergens i levealder  i denne gruppen av land. Med dette mener vi at selv om landene før lå på ganske ulike nivå, har de steget mot et temmelig likt nivå i dag. Land som Island, Sveits og Japan startet mye lavere enn Norge og Sverige, men har steget raskere og ligger i dag endog noe høyere.
  • Både for menn og kvinner hadde Norge den høyeste registrerte levealderen fra 1850 til ut på 1880-tallet (lilla linje i figuren). Dette skjedde i en periode da Norge var et av de landene i vår del av Europa.
  • I perioden 1947-1955 for menn og 1945-1970 for kvinner lå forventet levealder i Norge igjen på verdenstoppen, hårfint foran Sverige (rød linje i figuren). Senere har levealderen steget mindre her til lands enn i flere andre land, inkludert Sverige.
  • I perioden fra 1960 fram til i dag har Norge gått fra å ha verdens høyeste levealder til å havne et stykke lenger ned på lista. Dette betyr at utviklingen i dødelighet i Norge har vært mindre gunstig enn i land vi liker å sammenlikne oss med. 

For å få en mer detaljert oversikt over dette kan vi se på dødeligheten ved forskjellige aldre. I figur 9 sammenlignes dødeligheten i Norge med gjennomsnittet i OECD, og i figur 10 sammenliknes Norge med Sverige.

Figurene er tegnet som et kart for hvert kjønn. X-aksen (vannrett) viser kalenderår og y-aksen (loddrett) alder. Rødlige og oransje farger angir at dødeligheten er høyere i Norge enn i referansebefolkningen i henholdsvis OECD og Sverige. Gult angir at dødeligheten i Norge er på nivå med eller marginalt lavere enn referansebefolkningen. Grønne farger angir at dødeligheten er lavere.

Figur 9. Dødeligheten i Norge i forhold til den totale OECD-befolkningen for alle kalenderår 1960-2020 og ett års aldersgrupper 0-89. Oransje = dødeligheten er høyere i Norge enn i referansebefolkningen (OECD). Gult = dødeligheten er på nivå med eller marginalt lavere.  Grønt = dødeligheten er lavere. Datakilde: Human Mortality Database.
Figur 9. Dødeligheten i Norge i forhold til den totale OECD-befolkningen for alle kalenderår 1960-2020 og ett års aldersgrupper 0-89. Oransje = dødeligheten er høyere i Norge enn i referansebefolkningen (OECD). Gult = dødeligheten er på nivå med eller marginalt lavere. Grønt = dødeligheten er lavere. Datakilde: Human Mortality Database.

Kommentarer til figur 9:

  • I figur 9 ovenfor er Norge sammenliknet med OECD. Du finner aldersgrupper på loddrett akse. Vi ser at Norge har lavere dødelighet for de fleste aldersgrupper (dyp grønn) tidlig i perioden, men får en utvikling mot samme og høyere dødelighet enn OECD fram til omtrent år 2005 (fra grønn til gul og oransje for flere aldersgrupper). Med andre ord var dødelighetsnedgangen i disse aldersgruppene svakere enn snittet i OECD. Denne trenden er delvis reversert etter år 2005.
  • De eldste samt barn og unge hadde den mest ugunstige utviklingen fram til 2005, illustrert ved  at fargen går fra grønt til oransje. Endringen for barn og unge er spesielt sterk, men vi må ta med i vurderingen at det i denne aldersgruppen er svært få dødsfall.
    Figur 10. Dødeligheten i Norge i forhold til Sverige for alle kalenderår 1960-2020 og ett års aldersgruppene 0-89 år. Du kan lese utviklingen for en aldersgruppe ved å finne alder på loddrett akse og følge tidsutviklingen horisontalt mot høyre. Hvis fargen for eksempel skifter fra grønt til gult og rødt betyr det at utviklingen har forverret seg. Rød og oransje = dødeligheten er høyere i Norge enn i Sverige. Gult = dødeligheten i Norge er på nivå med eller marginalt lavere enn i Sverige. Grønt = dødeligheten er lavere. Datakilde: Human Mortality Database.
    Figur 10. Dødeligheten i Norge i forhold til Sverige for alle kalenderår 1960-2020 og ett års aldersgruppene 0-89 år. Du kan lese utviklingen for en aldersgruppe ved å finne alder på loddrett akse og følge tidsutviklingen horisontalt mot høyre. Hvis fargen for eksempel skifter fra grønt til gult og rødt betyr det at utviklingen har forverret seg. Rød og oransje = dødeligheten er høyere i Norge enn i Sverige. Gult = dødeligheten i Norge er på nivå med eller marginalt lavere enn i Sverige. Grønt = dødeligheten er lavere. Datakilde: Human Mortality Database.

I sammenligningen mellom Norge og Sverige i figur 10 ser vi mye av det samme bildet som i figur 9. Riktignok har Sverige stort sett hatt lavere dødelighet i hele perioden, men trendene er mye de samme som målt opp mot OECD. I sammenlikningen med Sverige er den relativt ugunstige utviklingen for ungdom og unge voksne enda tydeligere enn i sammenlikningen med OECD i figur 9. Men også målt opp mot Sverige er det tydelig at Norge har hatt en bedre utvikling de siste 10-15 årene.

Figur 11 viser en sammenlikning av dødeligheten i Norge og OECD etter hovedgrupper av dødsårsaker. OECD-snittet er i denne figuren beregnet ut fra europeiske OECD-land. 

diagram kvinner og menn
Figur 11. Dødeligheten i Norge sammenlignet med europeiske OECD-land fordelt på hovedgrupper av årsaker. Kvinner øverst, menn nederst. Nivået i OECD=1. Ratene er aldersstandardisert innenfor hver aldersgruppe. Figuren viser hvordan Norge kommer ut i forhold til OECD når det gjelder hjerte- og karsykdommer, kreft og skader/ulykker.. Kilde: Detailed Mortality Database, WHO, 2014. . Detailed Mortality Database WHO

 

Figur 11 viser blant annet at:

  • Norske kvinner har lav dødelighet av hjerte- og karsykdommer sammenliknet med OECD (under OECD-snittet for alle aldersgrupper, se den første delfiguren)
  • Dødeligheten av kreft blant norske kvinner er like høy eller høyere enn i OECD

For menn er det ikke så klare forskjeller mellom sykdomsgruppene. Dødelighetene ligger gjennomgående lavere enn i OECD (de nederste to delfigurene til venstre).

For dødelighet av hjerte- og karsykdommer og kreft kommer Norge bedre ut enn OECD når det gjelder aldersgruppene under 60 år, men ikke for høye aldersgrupper

  • Norge har høyere dødelighet enn OECD for ulykker, spesielt for yngre aldersgrupper. Det er verdt å merke seg den uheldige utviklingen for unge kvinner de siste årene (figuren øverst til høyre).
  • Dødelighet fra kreft blant de aler eldste har økt i Norge relativt til OECD.
  • I 2003 og 2005 ble internasjonal kodepraksis endret for henholdsvis overdosedødsfall (forgiftninger) og lårhalsbrudd i forbindelse med fallulykker. Dette påvirker kurvene for ulykker. 

Sitering

Anbefalt referanse til denne artikkelen: 

Levealderen i Norge. I: Folkehelserapporten - Helsetilstanden i Norge [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet [oppdatert (sett inn dato); lest (sett inn dato)]. Tilgjengelig fra: (sett inn lenke)  

Referanser

  1. Dahl, E., Bergsli, H., & van der Wel, K. A. (2014). Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt (Hovedrapport). Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus. 
  2. (2021). The Human Mortality Database. [nettside]. University of California Berkeley (USA) and Max Planck Institute (Germany). Hentet 1. juni 2021.
  3. (2016). Global Burden of Disease Study 2013 (GBD 2013) Data Downloads.[nettside]. Seattle, USA: Institute of Health Metrics and Evaluation (IHME). Hentet 15. august 2016.
  4. Kravdal, Ø (2017). Large and Growing Social Inequality in Mortality in Norway: The Combined Importance of Marital Status and Own and Spouse's Education Population and Development Review, 43 (4), 645-665
  5. St. 34. (2013). Folkehelsemeldingen. God helse – felles ansvar. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. 
  6. (2016). Life expectancy at birth.[nettside]. Paris, France: OECD. Hentet 30. august 2016.
  7. (2021). Statistikkbanken. [nettside]. Oslo: Statistisk sentralbyrå. Hentet 1.juni 2021.
  8. Olöf Anna Steingrímsdóttir, O. A., Ø. Næss, J. O. Moe, E. K. Grøholt, D. S. Thelle, B. H. Strand, K. Bævre (2012). Trends in life expectancy by education in Norway 1961-2009 European Journal of Epidemiology 27(3), 163-71.
  9. Strand, B. H., Steingrimsdottir, O. A., Groholt, E. K., Ariansen, I., Graff-Iversen, S., & Naess, O. (2014). Trends in educational inequalities in cause specific mortality in Norway from 1960 to 2010: a turning point for educational inequalities in cause specific mortality of Norwegian men after the millennium? BMC Public Health, 14, 1208.
  10. (2016). Life expectancy at birth, total (years).[nettside]. Washington, USA: The World Bank/Verdensbanken. Hentet 15. august 2016.
  11. (2016). Global Health Observatory data repository - Life expectancy.[nettside]. World Health Organization. Hentet 30. august 2016.

Historikk

08.07.2021: 08.07.2021: Figur 1,2,4,5, 6, 8, 9 og 10 er oppdatert med nye data. Teksten som omtaler tall fra disse figurene, er også oppdatert.

Denne artikkelen er en oppdatert versjon av kapittel «Levealderen i Norge» i Folkehelserapporten 2014. Nyere statistikk er lagt til grunn for oppdateringene både i 2017 og 2018. Kåre Bævre har skrevet originalmanus og gjort de statistiske beregningene. Redigert og tilrettelagt for Folkehelserapporten av Linn Bøhler, Else Karin Grøholt og Hanna Hånes. Takk til øvrige som har lest og kommentert teksten.