Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Folkehelserapporten

Levealderen i Norge

Forventet levealder var i 2015 cirka 84 år for kvinner og 80 år for menn. Det er store fylkes- og bydelsforskjeller og også forskjeller mellom utdanningsgrupper. Levealderen i Norge har økt jevnt siden 1846. På 1950-tallet stoppet framgangen nesten opp, før levealderen så begynte å øke igjen rundt 1970.

Illustrasjon
Forventet levealder i Norge har økt siden beregningene startet i 1846 og siden spanskesyken i 1918. En rekke faktorer har påvirket levekår og helse og dermed forventet levealder . Illustrasjon: Folkehelseinstituttet/fetetyper.no

Hopp til innhold

Hovedpunkter

  • Forventet levealder er en viktig pekepinn på hvordan det står til med folkehelsa i et land eller en kommune.
  • I 2015 var forventet levealder 84,2 år for kvinner og 80,4 år for menn.
  • Forventet levealder har økt mer eller mindre kontinuerlig de siste 170 årene, bare avbrutt av verdenskriger og spanskesyken i 1918.
  • Fra om lag 1940 ble kvinners levealder stadig høyere og økte mer enn menns. De siste 20 årene har forskjellen mellom menns og kvinners levealder blitt mindre.
  • Det er store fylkesforskjeller Mellom fylker og bydeler.
  • I perioden etter 1960 har sosiale forskjeller i levealder økt.
  • I perioden etter 1960 har Norge gått fra å ha verdens høyeste levealder til å havne et stykke ned på verdensrankingen.
  • Norge har hatt en mindre gunstig utvikling i dødelighet i de yngste og eldste aldersgruppene enn det andre OECD-land har hatt. 

Hva er forventet levealder?

Forventet levealder speiler dødeligheten i en befolkning, og dette er en viktig pekepinn på hvordan det står til med folkehelsa i et land eller en kommune.

Forventet levealder i et enkelt år viser hvor lenge vi forventer at barna som ble født dette året, vil leve. Forutsetningen for regnestykket er at dødeligheten i framtiden vil være akkurat som i for eksempel 2015. Det vil si at det hvert år framover er like mange som dør i første leveår, barne- og ungdomsårene, voksen alder og eldre år som det var i 2015.

I virkeligheten vil forholdene sannsynligvis endre seg, og den virkelige levealderen vil vise seg å være kortere eller lengre enn forventet levealder. Likevel er det nyttig å gjøre denne teoretiske beregningen. Gjennom årlige beregninger av forventet levealder kan vi følge folkehelsen i et samfunn fra år til år, og vi kan sammenlikne kommuner og land.

  • Lav forventet levealder er et signal om at det er mange som dør tidlig.
  • At forventet levealder faller eller øker, forteller at forholdene endrer seg til det verre eller bedre.
  • Høy forventet levealder er et tegn på at mange lever lenge før de dør.

Forventet levealder i 1900 var for eksempel rundt 52 år. I 2015 ble forventet levealder beregnet til over 80 år. Det forteller oss at helseforholdene bedret seg betydelig fra 1900 til 2015. Det ser vi også ved at den virkelige levealderen for de som ble født i 1900, ble mye høyere enn 52 år.

Vi kan også beregne forventet levealder for 1-åringer, 20-åringer, 60-åringer og så videre. Da brukes ofte uttrykket forventet gjenstående levetid. I land hvor spedbarnsdødeligheten er høy, er forventet gjenstående levealder ved ett års alder ofte betydelig høyere enn forventet levealder ved fødselen. Les faktaboks 

Forventet levealder er høyere for kvinner enn for menn

I 2015 var forventet levealder i Norge nesten fire år lengre for kvinner enn for menn, 84,2 år for kvinner mot 80,4 år for menn (SSB, 2016).

Vi lever lenger

I Norge kan vi beregne forventet levealder med brukbar presisjon tilbake til 1846, se figur 1.

  • Den forventede levealderen i 1846 var om lag 50 år for kvinner og et par år lavere for menn.
  • I 2015 hadde forventet levealder steget til 84,2 år for kvinner og 80,4 år for menn.

Forventet levealder har steget kontinuerlig fra 1846 til i dag. Fram til 1890-tallet var veksten ganske svak og med en god del svingninger fra år til år. Det er likevel verdt å merke seg at den forventede levealderen i Norge var helt i verdenstoppen allerede i 1850.

Som figur 1 viser har forventet levealder vært høyere for kvinner enn for menn i hele perioden fra 1846 til 2015.

Veksten i forventet levealder var sterkest mellom 1920 og 1950. Etter dette hadde vi en periode på 20-30 år der menns forventede levealder stod stille og til dels gikk ned. For kvinnene var utviklingen noe bedre, og resultatet ble en stor forskjell mellom menns og kvinners forventede levealder.

Fra rundt 1985 begynte så mennenes forventede levealder å øke igjen. I de siste 20 årene har forskjellen i forventet levealder mellom menn og kvinner gradvis blitt mindre.

Den samme forskjellen mellom menn og kvinner finner vi i de fleste land som det er naturlig å sammenligne med. En hovedforklaring er at menn etter 1950 har endret levevaner i større grad og tidligere enn kvinner har gjort det.

Menn begynte å røyke først, og var også de som først ble rammet av økning i røykerelaterte dødsfall, slik som hjerteinfarkt og lungekreft. Kvinner begynte å røyke på et seinere tidspunkt og opplevde følgelig røykerelaterte dødsfall seinere. Tilsvarende forskjeller mellom menn og kvinner kan knyttes til bilulykker og annen voldsom død.

FHR_levealder_fig1.jpg

Figur 1. Forventet levealder i Norge 1846 – 2015. Kilde: Human Mortality Database, SSB-tall for 2015.

Dødeligheten har sunket i alle aldersgrupper

Forventet levealder er bestemt av dødeligheten ved alle aldre. Når levealderen tidlig på 1900-tallet var så mye lavere enn i dag, skyldes det i særlig grad høyere spedbarnsdødelighet.

I Norge i dag skjer de aller fleste dødsfall i høyere alder, og det er dødeligheten i eldre aldersgrupper som nå er avgjørende for forventet levealder. Motsatt gir en prosentvis endring i dødeligheten i alderen 2-10 år små utslag, fordi det er forholdsvis få dødsfall i denne aldersgruppen.

Illustrasjon: Folkehelseinstituttet
Illustrasjon: Folkehelseinstituttet

 

Figur 2. Dødelighetsrater etter alder i Norge 1961-2009. Figuren viser relative forskjeller (merk: logaritmisk skala på loddrett akse). Se kommentarer til figuren nedenfor. Kilde: Human mortality database. 

Kommentarer til figur 2:

Figur 2 ovenfor viser dødelighetsrater (døde per 10 000 i ett kalenderår) etter alder i Norge fra 1961 til 2009. Vi ser at:

  • Etter 1960 har dødeligheten gått ned for spedbarn og barn, dette er tydeligst for gutter. Den rosa linjen viser siste tidsperiode.
  • For voksne menn mellom 30 og 70 år har det vært et fall i dødelighet etter 1990. Vi ser at lilla og rosa linje (for perioden 1990-2009) ligger lavere enn de blå og grønne linjene som viser tidligere perioder.
  • For de eldste aldersgruppene ser vi ikke endringer; blå, grønne, lilla og rosa linje går sammen.
  • For voksne kvinner er fallet i dødelighet jevnt over tid, ingen enkeltperioder skiller seg ut. Også for kvinner gjelder fallet i dødelighet i aldersgruppene over 30 år. For de eldre aldersgruppene er det imidlertid sterkere fall hos kvinner enn hos menn, dette er tydelig helt opp til 90 års alder. Vi ser at rosa linje (for perioden 2001-2009) i hele perioden ligger lavere enn de blå og grønne linjene som viser periodene for 1961 til 2000.

Store forskjeller mellom fylkene

Det er forskjeller mellom regioner, fylker og bydeler når det gjelder dødelighet og forventet levealder, se figur 3a og 3b nedenfor. 

FHR_levealder_fig3A.jpg

Figur 3a. Forventet levealder for menn i landet som helhet (nederst til venstre) og i norske fylker 1990-2015. Se kommentarer til figuren nedenfor. Kilde: Folkehelseinstituttet, beregninger basert på SSBs befolkningsstatistikk. 

Illustrasjon: Folkehelseinstituttet
Illustrasjon: Folkehelseinstituttet

Figur 3b. Forventet levealder for kvinner i landet som helhet (nederst til venstre) og i norske fylker 1990-2015. Se kommentarer til figuren nedenfor. Kilde: Folkehelseinstituttet, beregninger basert på SSBs befolkningsstatistikk.

Kommentarer til figur 3a og 3b

Figur 3a og 3b viser forventet levealder blant menn og kvinner i landet (nederst til venstre) og fylkene, perioden 1990-2015. Vi ser at:

  • Levealderen er høyest på Vestlandet og lavest i Finnmark, Østfold og Hedmark.
  • I 2015 var forskjellen mellom fylkene opptil 2,5 år. For kvinner var det en forskjell på 2,2 år mellom Møre og Romsdal (høyest) og Finnmark (lavest). For menn var det en forskjell på 2,5 år mellom Akershus (høyest) og Finnmark (lavest).
  • Forskjellene mellom fylkene har vært ganske stabile over tid, men det er en svak tendens til at de fylkene som hadde lavest levealder rundt 1990, har hatt sterkest økning i levealder etterpå. De har dermed delvis tatt igjen fylkene med høyest levealder.
  • Oslo har hatt tydelig økning i forventet levealder, mens for eksempel Hedmark bare har hatt svak økning.

De geografiske forskjellene er enda mer slående når vi sammenlikner kommuner og bydeler.

  • Forskjellen mellom høyeste og laveste levealder i norske kommuner er om lag 5 år for både menn og kvinner. Denne forskjellen er tydelig også når vi ser bort fra de minste kommunene der tallene kan svinge mye fra år til år på grunn av rene statistiske tilfeldigheter.
  • Størst er forskjellene innad i Oslo by. Ifølge tall fra SSB varierte menns levealder i 2008-2011 fra 73,2 år på Sagene til 82 år i Vestre Aker. Dette er en forskjell som er omtrent like stor som den vi hadde for hele landet i perioden mellom 1960 og 2015, se figur 1.

Kommunehelsa statistikkbank har flere kommune- og bydelstall.

Høy utdanning - lengre levealder

Det er store sosiale forskjeller i dødelighet i Norge, der personer med høyere inntekt, utdanning og posisjon i arbeidslivet gjennomgående har lavest dødelighet. Det har vært framhevet som et paradoks at slike forskjeller er vel så høye i de nordiske land som ellers i Europa, til tross for godt utbygde velferdsordninger med samme rettigheter for alle (Dahl, 2014).

For å kunne sammenlikne forventet levealder mellom utdanningsgrupper har vi tatt for oss utviklingen i forventet gjenstående levetid for 35-åringer i Norge i perioden 1960-2009, se figur 4. Befolkningen er delt i tre etter utdanningsnivå (grunnskole, videregående og høyere utdanning). For slike sammenligninger er forventet levealder fra fødselen lite egnet siden man ikke kan klassifiseres etter forskjeller i utdanning før en viss alder. For å tydeliggjøre dette skillet bruker vi nå begrepet forventet gjenstående levetid i stedet for begrepet forventet levealder.

FHR-levealder-fig4-NY.jpg

Figur 4. Forventet gjenstående levetid ved 35 års alder i Norge 1960-2009. Befolkningen er gruppert etter utdanningsnivå, kvinner til venstre, menn til høyre. Se kommentarer til figuren i teksten nedenfor. Kilde: Steingrímsdóttir, 2012.

Kommentarer til figur 4

  • Gjenstående levetid steg først i gruppene med høyere utdanning og til slutt i gruppene med grunnskoleutdanning (grønn og mørk blå kurve).
  • Det er omtrent 10 års etterslep i stigningen i gjenstående levetid mellom de ulike utdanningsgruppene.
  • Forventet gjenstående levetid for menn med grunnskoleutdanning stod stille eller gikk noe ned helt fram til midten av 1990-tallet. Da begynte den å stige (mørk blå kurve nederst til høyre).
  • De siste årene har særlig lavt utdannede kvinner hatt en lite gunstig utvikling (mørk blå kurve nederst til venstre).  

Fra 1960 til 2009 økte gjenstående levetid betydelig mer i grupper med høyere utdanning enn i grupper med lavere utdanning. Dette gjelder både kvinner og menn. Vi ser nå tegn på at denne utviklingen er i ferd med å stagnere og snu (Strand, 2014). Dette er ytterligere omtalt i kapittel om Sosiale helseforskjeller i Folkehelserapporten.

Andre land har gått forbi Norge

Et av de viktigste målene for folkehelsearbeidet er at «Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder» (Meld. St. 34, 2013). Figur 5a og 5 b viser forventet levealder i ulike land i 2011. Dette er de nyeste tallene for et representativt utvalg land. Som vi ser av figurene, er forskjellen mellom de landene som har høy levealder små, særlig hvis vi ser bort fra japanske kvinner som har lengst forventet levealder i verden. 

FHR_levealder_fig5a.jpg

Figur 5a. Forventet levealder for kvinner i ulike land 2011. Kilde: Human Mortality Database.

FHR_levealder_fig5b.jpg

Figur 5b. Forventet levealder for menn i ulike land 2011. Kilde: Human Mortality Database.

Den plasseringen Norge får i en slik rangering er litt vilkårlig. Tabell 1 nedenfor viser tall fra ulike sentrale internasjonale datakilder. Norges plassering varierer mellom 11. og 17. plass for begge kjønn samlet.

Til dels skyldes variasjonen at de ulike kildene har tatt med flere eller færre land i sammenlikningen, dels skyldes det at ulike organisasjoner har ulike protokoller for datainnsamling og beregning av levealder.

Siden de reelle ulikhetene er så små, vil små forskjeller påvirke rangeringen. For eksempel ser vi at det er forskjellige land som utgjør «topp tre» i de fem rangeringene. Små forskjeller er også årsaken til at Norges plassering hopper noe opp og ned i årene 1990-2015. 

PLASS

GBD

HMD

OECD

Verdens-banken

WHO

1

Andorra

Japan

Sveits

Hong Kong

Sveits

2

Japan

Sveits

Japan

San Marino

Japan

3

Island

Spania

Spania

Sveits

Singapore

4

Sveits

Island

Island

Japan

Island

5

Italia

Italia

Italia

Spania

Spania

6

Malta

Australia

Frankrike

Island

Australia

7

Kypros

Frankrike

Australia

Italia

Italia

8

Australia

Sverige

Sverige

Frankrike

Israel

9

Israel

Israel

Israel

Australia

Frankrike

10

Singapore

Canada

Canada

Sverige

Sverige

11

Spania

NORGE

NORGE

Liechtenstein

Canada

12

Qatar

Nederland

Nederland

Singapore

NORGE

13

Sverige

New Zealand

Østerrike

Israel

Sør-Korea

14

Frankrike

Luxembourg

Luxembourg

Canada

Nederland

15

Canada

Østerrike

Storbritannia

NORGE

Luxembourg

16

Luxembourg

Storbritannia

Sør-Korea

Nederland

Østerrike

17

NORGE

Irland

New Zealand

Bermuda

Malta

18

Østerrike

Portugal

Tyskland

Luxembourg

New Zealand

19

Nederland

Finland

Hellas

Østerrike

Storbritannia

20

New Zealand

Belgia

Irland

Sør-Korea

Hellas

21

Storbritannia

Tyskland

Belgia

Storbritannia

Tyskland

22

Tyskland

Slovenia

Finland

Færøyene

Irland

23

Finland

Danmark

Portugal

New Zealand

Belgia

24

Sør-Korea

USA

Slovenia

Irland

Finland

25

Irland

Tsjekkia

Danmark

Malta

Portugal

Tabell 1. Land rangert etter levealder for begge kjønn samlet i 2011 i henhold til tall fra sentrale internasjonale datakilder. GBD=Global burden of disease, HMD=Human mortality database, OECD=OECD, WBANK=Verdensbanken, WHO=WHO.

FHR_levealder_fig6.jpg

Figur 6: Norges plassering i ulike internasjonale sammenligninger av forventet levealder 1971-2014, begge kjønn samlet. Norges plassering finner du på den loddrette aksen. Linjene viser at Norge har falt på rangeringen siden 1971, men at den eksakte plasseringen er ganske vilkårlig og varierer mellom ulike kilder og hopper opp og ned fra år til år. Kilder: GBD=IHME(2016), HMD=Human mortality database (HMD, 2016), OECD=OECD (2016)), WBANK=Verdensbanken (2016) WHO=WHO (2016).

Dersom vi holder oss til de store linjene, er det likevel klart at Norge har gått fra en topp tre-plassering til en plassering noe lengre ned på lista. Figur 7 viser utviklingen i forventet levealder for land som i lange perioder etter 1850 har hatt verdens høyeste kjente forventede levealder. 

Human Mortality Database
Human Mortality Database

Figur 7. Forventet levealder i land med vedvarende perioder med verdens høyeste, kjente levealder 1850-2009. Kilde: Human Mortality Database. 

Kommentarer til figur 7

  • Et hovedtrekk globalt er at det har vært sterk konvergens i levealder i denne gruppen av land. Land som Island og Japan startet mye lavere enn Norge og Sverige, men har steget raskere og ligger i dag endog noe høyere.
  • Både for menn og kvinner hadde Norge den høyeste registrerte levealderen fra 1850 til ut på 1880-tallet (grønn linje i figuren). Dette skjedde i en periode da Norge var et av de mindre økonomisk utviklede landene i vår del av Europa.
  • I perioden 1947-1955 for menn og 1945-1970 for kvinner lå forventet levealder i Norge igjen på verdenstoppen, hårfint foran Sverige (rosa linje i figuren). Senere har levealderen steget mindre her til lands enn i flere andre land, inkludert Sverige.
  • I perioden fra 1960 fram til i dag har Norge gått fra å ha verdens høyeste levealder til å havne et stykke ned på lista. Dette betyr at utviklingen i dødelighet i Norge har vært mindre gunstig enn i land vi liker å sammenlikne oss med.

For å få en mer detaljert oversikt over dette kan vi se på dødeligheten ved forskjellige aldre. I figur 8 sammenlignes dødeligheten i Norge med gjennomsnittet i OECD, og i figur 9 sammenliknes Norge med Sverige.

Figurene er tegnet som et kart for hvert kjønn. X-aksen (vannrett) viser kalenderår og y-aksen (loddrett) alder. Rødlige og oransje farger angir at dødeligheten er høyere i Norge enn i referansebefolkningen i henholdsvis OECD og Sverige. Gult angir at dødeligheten i Norge er på nivå med eller marginalt lavere enn referansebefolkningen. Grønne farger angir at dødeligheten er lavere.

Human Mortality Database
Human Mortality Database

Figur 8. Dødeligheten i Norge i forhold til den totale OECD-befolkningen for alle kalenderår 1960-2009 og ett års aldersgrupper 0-89. Oransje = dødeligheten er høyere i Norge enn i referansebefolkningen (OECD). Gult = dødeligheten er på nivå med eller marginalt lavere.  Grønt = dødeligheten er lavere. 

Kommentarer til figur 8

  • I figur 8 ovenfor er Norge sammenliknet med OECD. Du finner aldersgrupper på loddrett akse. Vi ser at Norge har lavere dødelighet for de fleste aldersgrupper (dyp grønn) tidlig i perioden, men får en utvikling med samme og høyere dødelighet enn OECD fram til i dag (fra grønn til gul og oransje for flere aldersgrupper). Med andre ord var dødelighetsnedgangen i disse aldersgruppene svakere enn snittet i OECD.
  • De eldste samt barn og unge har hatt den mest ugunstige utviklingen, vi ser at fargen går fra grønt til oransje. Utviklingen for barn og unge er svært tydelig, men vi må ta med i vurderingen at det i denne aldersgruppen er svært få dødsfall.
Human Mortality Database
Human Mortality Database

Figur 9. Dødeligheten i Norge i forhold til Sverige for alle kalenderår 1960-2009 og ett års aldersgruppene 0-89 år. Du kan lese utviklingen for en aldersgruppe ved å finne alder på loddrett akse og følge tidsutviklingen horisontalt mot høyre. Hvis fargen for eksempel skifter fra grønt til gult og rødt betyr det at utviklingen har forverret seg. Kilde: Human Mortality Database. Rød og oransje = dødeligheten er høyere i Norge enn i referansebefolkningen. Gult = dødeligheten i Norge er på nivå med eller marginalt lavere enn referansebefolkningen. Grønt = dødeligheten er lavere.   

I sammenligningen mellom Norge og Sverige i figur 9 ser vi mye av det samme bildet som i figur 8. I sammenlikningen med Sverige er den relativt ugunstige utviklingen for ungdom og unge voksne enda tydeligere enn i sammenlikningen med OECD i figur 8.

Figur 10 viser en sammenlikning av dødeligheten i Norge og OECD etter hovedgrupper av dødsårsaker. OECD-snittet er i denne figuren beregnet ut fra europeiske OECD-land. 

Detailed Mortality Databasem WHO
Detailed Mortality Databasem WHO

Figur 10. Dødeligheten i Norge sammenlignet med europeiske OECD-land fordelt på hovedgrupper av årsaker. Kvinner øverst, menn nederst. Nivået i OECD=1. Ratene er aldersstandardisert innenfor hver aldersgruppe. Figuren viser hvordan Norge kommer ut i forhold til OECD når det gjelder hjerte- og karsykdommer, kreft og skader/ulykker.. Kilde: Detailed Mortality Database, WHO, 2014. 

Kommentarer til figur 10

Figuren 10 viser blant annet at:

  • Norske kvinner har lav dødelighet av hjerte- og karsykdommer sammenliknet med OECD (under OECD-snittet for alle aldersgrupper, se den første delfiguren)
  • Dødeligheten av kreft blant norske kvinner er like høy eller høyere enn i OECD

For menn er det ikke så klare forskjeller mellom sykdomsgruppene. Dødelighetene ligger gjennomgående lavere enn i OECD (de nederste to delfigurene til venstre).

For dødelighet av hjerte- og karsykdommer og kreft kommer Norge bedre ut enn OECD når det gjelder aldersgruppene under 60 år, men ikke for høye aldersgrupper.  

  • Norge har høyere dødelighet enn OECD for ulykker, spesielt for yngre aldersgrupper. Det er verdt å merke seg den uheldige utviklingen for unge kvinner de siste årene (figuren øverst til høyre).
  • I 2003 og 2005 ble internasjonal kodepraksis endret for henholdsvis overdosedødsfall (forgiftninger) og lårhalsbrudd i forbindelse med fallulykker. Dette påvirker kurvene for ulykker. Dette er omtalt i artikkel om Dødelighet av skader. 

Om artikkelen

Denne artikkelen er en oppdatert versjon av kapittel «Levealderen i Norge» i Folkehelserapporten 2014. Nyere statistikk er lagt til grunn for oppdateringen. Kåre Bævre har skrevet originalmanus og gjort de statistiske beregningene. Redigert og tilrettelagt for Folkehelserapporten av Linn Bøhler, Else Karin Grøholt og Hanna Hånes. Takk til øvrige som har lest og kommentert teksten.

Referanser

Dahl, E., Bergsli, H., & van der Wel, K. A. (2014). Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt (Hovedrapport). Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus. 

HMD. (2016). The Human Mortality Database. [nettside]. University of California Berkeley (USA) and Max Planck Institute (Germany). Hentet 15. september 2016.

IHME. (2016). Global Burden of Disease Study 2013 (GBD 2013) Data Downloads. [nettside]. Seattle, USA: Institute of Health Metrics and Evaluation (IHME). Hentet 15. august 2016.

Meld. St. 34. (2013). Folkehelsemeldingen. God helse – felles ansvar. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. 

OECD. (2016). Life expectancy at birth. [nettside]. Paris, France: OECD. Hentet 30. august 2016.

SSB. (2016). Statistikkbanken. [nettside]. Oslo: Statistisk sentralbyrå. Hentet 30.august 2016.

Strand, B. H., Steingrimsdottir, O. A., Groholt, E. K., Ariansen, I., Graff-Iversen, S., & Naess, O. (2014). Trends in educational inequalities in cause specific mortality in Norway from 1960 to 2010: a turning point for educational inequalities in cause specific mortality of Norwegian men after the millennium? BMC Public Health, 14, 1208.

Verdensbanken. (2016). Life expectancy at birth, total (years). [nettside]. Washington, USA: The World Bank/Verdensbanken. Hentet 15. august 2016.

WHO. (2016). Global Health Observatory data repository - Life expectancy. [nettside]. World Health Organization. Hentet 30. august 2016.


 

 

 

 

Flere artikler om dødsårsaker og levealder

Relaterte dokumenter