Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Folkehelserapporten

Befolkningen i Norge

Befolkning og befolkningsvekst i Norge. Andelen av befolkningen i ulike aldersgrupper. Fruktbarhet. Andel innvandrere i befolkningen. Andel som bor i byer og tettsteder.

Hopp til innhold

Hovedpunkter

  • Befolkningen i Norge har økt fra 2,22 millioner i 1900 til 5,05 millioner i 2013.
  • Andelen innbyggere under 18 år har falt fra 40 til 20 prosent de siste 100 årene.
  • Andelen innbyggere over 70 år har økt, og er i dag 10 prosent.
  • Norge er blant de land i Europa som har høyest fruktbarhet og høyest innvandring.
  • Befolkningsveksten i Norge i 2011-13 er den høyeste på 90 år.
  • Urbanisering har  foregått jevnt over 100 år. 

Årlig befolkningsvekst på rundt én prosent

Den årlige befolkningsveksten har de siste årene vært litt over 1 prosent, omtrent som den globale befolkningsvekst. Befolkningsveksten i Norge i 2011–13 er den høyeste på 90 år. Omtrent en tredjedel av veksten i Norge skyldes fødselsoverskudd, mens resten skyldes netto innvandring. Ifølge Statistisk sentralbyrås (SSB) befolkningsframskrivinger antas det at den raske befolkningsveksten vil fortsette en del år framover for deretter å avta (Brunborg, 2012). Det er imidlertid stor usikkerhet om utviklingen, og usikkerheten er i særlig grad knyttet til anslagene for innvandring, dernest til utvikling forventet levealder og fertilitet. Videre øker usikkerheten ved framskrivningene jo lenger fram i tid vi går, og når framskrivningene brytes ned på kjønns og aldergrupper. SSB presenterer derfor flere alternativer i sin befolkningsframskriving basert på ulike forutsetninger med hensyn til fruktbarhet, levealder, inn- og utvandring (Brunborg, 2012):

  • Ifølge hovedalternativet (mellomalternativet) vil det være 6 millioner innbyggere i Norge i 2031 og 7 millioner i 2063.
  • Ifølge lavalternativet blir det 5 millioner nordmenn i 2063.
  • Ifølge høyalternativet blir det 10 millioner nordmenn i 2063.

Dobbelt så mange eldre

De siste 15 årene har antall over 70 år vært konstant (figur 1), og andelen vil også holde seg konstant de neste 10 årene. Det forventes at (mellomalternativet) levealderen vil øke jevnt til 87,5 år for menn og 90 år for kvinner i 2070 (Brunborg, 2012). Det vil bety at Norge vil få stadig flere eldre på sikt. I dag utgjør eldre over 70 år rundt 10 prosent av befolkningen, mens i 2070 vil de utgjøre 20 prosent. De aller eldste vil også utgjøre en stadig større andel av befolkningen.

Selv om Norge i likhet med mange andre land vil oppleve en eldrebølge, vil den være langt svakere enn i land som Japan. I dag er 15 prosent av befolkningen i Japan over 70 år og dette forventes å øke til 40 prosent i 2050.

fhr2014-befolkning-fig1.png


Figur 1: Antall i befolkningen som er under 18 år og over 70 år fra 1900 til 2013. Klikk på figuren for stor versjon. Figur 1 – Befolkningen i Norge

Høy fruktbarhet sammenlignet med andre rike land

Samlet fruktbarhetstall (SFT) er det mest utbredte målet på fruktbarhet. Det forteller hvor mange barn en gruppe av kvinner får hvis de på hvert alderstrinn opplever de aldersspesifikke fødselsratene som er observert et visst år. I 2012 var fruktbarhetstallet 1,85, som er høyt i forhold til andre rike land. Bare Frankrike og flere engelsktalende land ligger høyere (Population Reference Bureau, 2013). Etter en oppgang på siste halvdel av 1980-tallet (fra bunnivået på 1,66 i 1984) har fruktbarhetstallet holdt seg over 1,80 siden 1988 med unntak av de to årene 2001-2002 (1,78 og 1,75). Nivået har vært over 1,90 i sju av disse årene, blant annet i 2006-2009.

Et annet mål på fruktbarhet er det gjennomsnittlige antall barn et fødselskull av kvinner faktisk har fått. I mange land er dette tallet betydelig høyere enn fruktbarhetstallet i de årene kullet har vært i sin reproduktive alder, noe som henger sammen med at fødealderen har gått opp.

Tabell 1 viser gjennomsnittlig antall barn ved 45 årsalder for kvinner født i 1935, 1945, 1955, 1960 og 1967. Vi ser at det har vært et fall etterfulgt av et ganske stabilt nivå.

Tabell 1. Gjennomsnittlig antall barn ved 45 årsalder for kvinner født i 1935, 1945, 1955, 1960 og 1967. Kilde: Statistisk sentralbyrå 2014, Statistikkbanken

Kvinnens fødselsår

Gjennomsnittlig antall barn ved 45 år

1935

2,42

1945

2,19

1955

2,04

1960

2,10

1967

2,03

Blant kvinnene født i 1967 var det 12,8 prosent barnløse, mens 14,5 prosent, 40,5 prosent og 32,2 prosent hadde henholdsvis ett, to eller tre eller flere barn (Statistisk sentralbyrå 2014, Statistikkbanken).

Dette innebærer at 83 prosent av de som ble foreldre, fikk minst to barn. Videre innebærer det at 44 prosent av de som fikk sitt andre barn, også fikk minst ett barn til.

Prognosene for fruktbarheten framover varierer mellom 1,7 og 2 for alle norske kvinner (Brunborg, 2013).

I 1900 var rundt 4 prosent av befolkningen født i utlandet. Dette var stort sett folk født i Sverige og nordmenn som hadde returnert fra USA.  I 1970 var rundt 1,5 prosent av befolkningen innvandrere, se faktaboks. De siste 40 årene har denne andelen økt til 12 prosent, se figur 2. Rundt halvparten av innvandringen til Norge siden 2007 har vært arbeidsinnvandring, og de største gruppene har kommet fra Polen, Sverige og Litauen.

Til sammen utgjør innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre rundt 14 prosent av befolkningen i Norge (Brunborg, 2012). Det er rundt 320 000 innvandrere fra Europa i Norge, og rundt 240 000 fra Afrika og Asia. Innvandrerbefolkningen er en sammensatt gruppe. De har kommet til Norge av ulike grunner (eks arbeid, beskyttelse og familiegjenforening), og de  representerer mer enn 200 ulike land.  Rundt halvparten befinner seg i aldersgruppen 20-44 år, og av norskfødte med innvandrerforeldre er 85 prosent under 20 år. Hvilke grupper som til enhver tid kommer til Norge avhenger av internasjonale konjunktursvingninger, innlemmelse av nye medlemsland i EU og nye krigs- og konfliktområder.

Innvandrerbefolkningen fremover

SSB har siden 2005 også gjort framskrivinger på innvandrerbefolkningen. Ifølge hovedalternativet som ble presentert i 2012 vil antall innvandrere vokse fra 0,55 millioner i 2012 til 1,3 millioner i 2050. Dersom vi tar med barn av innvandrere, vil antallet vokse fra 0,66 millioner i 2012 til 2,03 millioner i 2070.

fhr2014-befolkning-fig2.png

Figur 2: Andel av befolkningen som er innvandrere, 1970–2013. Kilde: Statistisk sentralbyrå. Klikk på figuren for stor versjon. Befolkning, dødelighet – Fig2

 

Tabell 2. Antall innvandrere etter landbakgrunn. Kilde: Statistisk sentralbyrå

Landbakgrunn

Antall innvandrere

Europa

323 260

Afrika

67 566

Asia

171 919

Nord og Mellom-Amerika

13 602

Sør-Amerika

15 024

Økende urbanisering

Andelen av befolkningen som bor i urbane strøk har vokst fra rundt 35 prosent i 1900 til rundt 80 prosent i dag, se figur 3. 1940 var et vendepunkt da rundt halvparten av befolkningen bodde i tettbygd strøk.

 

Befolkning. Andel som bor i urbaniserte strøk 1900-2013. FHI
Befolkning. Andel som bor i urbaniserte strøk 1900-2013. FHI

Figur 3. Andel av befolkningen som bor i urbanisert områder 1900-2013. Kilde: Statistisk sentralbyrå. Befolkning, dødelighet – Fig3

Sterk vekst rundt Oslo

De siste 10 årene har halvparten av all befolkningsvekst i Norge vært innen 10 mil fra Oslo (Høydal, 2010).

De siste 110 årene har andelen av befolkningen som bor i Oslo og Akershus vokst fra rundt 15 til rundt 21 prosent. Også Rogaland har opplevd en relativ vekst (fra 5,7 til 8,4 prosent). Andelen av befolkningen som lever i Sør-Trøndelag, Hordaland, Buskerud, Vest-Agder og Vestfold er omtrent uforandret de siste 110 årene, mens resten av fylkene har opplevd en relativ nedgang i befolkningen (SSB).

Referanser

2013 World population data sheet (pdf). Population Reference Bureau. Hentet 30.05.2014.

Statistikkbanken. Statistisk sentralbyrå. Hentet 30.05.2014.

Brunborg, H. (2013). Hvor mange innvandrere er det – og blir det – i Norge? Samfunnsspeilet 27(3): 2-9.

Brunborg, H. and M. Tønnessen (2013). Befolkningsutviklingen  Økonomiske analyser 32(2): 3-13.

Høydahl, E. (2010). Befolkningsvekst rundt Oslo. Samfunnsspeilet 24(5-6): 11-19.

Weitoft, G. R., A. Gullberg, A. Hjern and M. Rosen (1999). Mortality statistics in immigrant research: method for adjusting underestimation of mortality. International Journal of Epidemiology 28(4): 756-763.

Relaterte saker

Relaterte dokumenter