Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Folkehelserapporten

Befolkningen i Norge

Befolkningen øker og flere flytter til sentrale strøk. Barnefødsler utsettes, og det har blitt mer vanlig å oppløse samlivsforhold. Andelen eldre øker.

Hopp til innhold

Hovedpunkter

  • Befolkningen i Norge fortsetter å øke og teller 5,3 millioner ved inngangen til 2017.
  • Antall og andel innvandrere har økt kraftig gjennom de siste tiårene.
  • Det blir færre yrkesaktive per pensjonist. Andelen av totalbefolkningen over 67 og 80 år vil øke.
  • Flere bor i byer og tettsteder.
  • Flere bor alene, det gjelder både yngre voksne og eldre.
  • Flere tar lengre utdanning, og dette er en av flere årsaker til at kvinnene er eldre enn tidligere når de får sitt første barn og til at de føder færre barn.  

Datagrunnlag

Alle tall er hentet fra statistikkbanken til Statistisk sentralbyrå dersom ikke annet er eksplisitt nevnt. Byrået har ansvar for å samle inn offisiell statistikk om befolkningen på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå.

Folketallet 1800 - 2017

1800: Det bodde 0,9 millioner mennesker i Norge dette året.

1900: Folketallet har økt til 2,2 millioner.

2000: Ytterligere fordobling til 4,5 millioner.

2017: Ved inngangen til 2017 hadde landet 5,3 millioner innbyggere.

I 2017 bor cirka 55 000 i områder som er regnet som samiske.

Befolkningsvekst

Befolkningen vokste med 0,9 prosent i 2016.

Litt mer enn halvparten av veksten skyldes at antall innvandrere var høyere enn antall personer som flyttet ut av landet. Vi mottar mange asylsøkere som etter hvert blir innvilget opphold, mange har rett til familiegjenforening, og det er en betydelig arbeidsinnvandring fra EU og spesielt Øst-Europa. Innvandringsoverskuddet har imidlertid falt ganske mye de siste fire årene.

Resten av befolkningsveksten i 2016 skyldes at det er flere fødsler enn dødsfall.

Vi har en forholdsvis ung befolkning, og barnetallet er derfor høyt nok til å skape fødselsoverskudd, selv om dagens unge kvinner får færre barn enn det som var vanlig for eksempel for 50 år siden, og selv om barnetallet ligger under reproduksjonsnivået på 2,07 i gjennomsnitt per kvinne. Reproduksjonsnivået er det antall barn som dagens kvinner må få for å opprettholde befolkningsstørrelsen på lengre sikt hvis det ikke er innvandring.

I 2016 var samlet fruktbarhetstall 1,71. Dette er det antall barn kvinner vil få i løpet av livet hvis de på hvert alderstrinn får like mange barn som det som ble observert for kvinner på dette alderstrinnet i 2016. De yngste kvinnene som er nær slutten av sin fruktbare periode (født 1975), ligger an til å ende opp med 1,95 barn, som er noe lavere enn reproduksjonsnivået på 2,07.

13 prosent av kvinnene som var 45 år i 2016 var barnløse, mens det tilsvarende tallet for menn var 24 prosent.

Barnetallet i Norge er høyere enn i de aller fleste andre rike land.

Det er stor usikkerhet om utviklingen videre. Barnetallet påvirkes blant annet av de økonomiske forholdene i landet, hvilken arbeidsmarkeds-  og familiepolitikk som blir ført, og folks oppfatninger av hva som er et godt liv. Man kan verken utelukke økning i barnetallet eller at det fallet som har pågått siden 2008, fortsetter i årene framover. Hvis fallet fortsetter, kan vi etter hvert komme ned til det nivået som nå er vanlig i mange andre europeiske land.

Likedan er innvandringen og utvandringen bestemt av en rekke forhold, både i Norge og i andre land.

Levealderen påvirkes av utviklingen innen medisin, politiske prioriteringer og livsstil og levekår. Levealderen i Norge har stort sett steget kontinuerlig i mer enn 200 år.

Folkehelserapporten har et eget kapittel om Levealder.

Befolkningsframskrivninger

Statistisk sentralbyrå har flere alternativer når det gjelder å beregne hvor stor befolkningen blir i 2060 (SSB, 2016):

  • Midtalternativet (hovedalternativet): Her er det antatt at vi fortsatt får et vedvarende samlet fruktbarhetstall på 1,7 barn per kvinne, en videre økning i levealderen nesten på linje med den som har funnet sted de siste 30 årene, og en nettoinnvandring som i de siste par årene. Ifølge denne framskrivingen vil folketallet øke til 6,3 millioner i 2040 og 7,0 millioner i 2060.
  • Et framskrivingsalternativ med lavt barnetall, lav innvandring og lav levealder gir en topp på 5,9 millioner i 2060, etterfulgt av et svakt fall.
  • Ett framskrivingsalternativ med høyt barnetall, høy innvandring og høy levealder gir en befolkningsøkning opp til 8,8 millioner i 2060.  
Befolkning_fig1_FHR.jpg

Figur 1. Befolkningen i Norge fra 1986 til 2017 og befolkningsframskrivinger fra 2018-2060. Hvert alternativ beskrives med fire bokstaver i følgende rekkefølge: fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring. M = middels, L = lav og H = høy. Høy nasjonal vekst betyr høy fruktbarhet, høy levealder og høy nettoinnvandring. Lav nasjonal vekst betyr lav fruktbarhet, lav levealder og lav nettoinnvandring. Datakilde: SSB.  

Andelen eldre øker

Etter en lang periode med økning i antall innbyggere over 67 år har nivået vært ganske stabilt de siste årene. Årsaken er de små fødselskullene fra 1930-tallet.

I årene framover vil det være en betydelig vekst i antall eldre over 80 år, ifølge alle de tre framskrivingsalternativene som er omtalt ovenfor. Dette skyldes en økning i fødselstallene fra midten av 1930-årene, fallende dødelighet (lengre levealder) både tidligere og sannsynligvis også i årene framover, samt innvandring gjennom mange år.

Hvis midtalternativet blir oppfylt får vi følgende endringer:

  • Antallet over 67 år vil øke fra 0,75 millioner i 2016 til 1,28 millioner i 2040.
  • Andelen i yrkesaktiv alder (20-66 år) vil avta. I 2040 blir det 2,86 yrkesaktive per person over 67 år. I dag er tallet 4,24.
  • Antallet over 80 år vil mer enn dobles, fra 0,22 millioner i 2016 til 0,47 millioner i 2040. Andelen av totalbefolkningen som er i denne aldersgruppen, vil da øke fra 4,2 prosent til 7,4 prosent.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Innvandring

Antall og andel innvandrere har økt kraftig gjennom de siste tiårene. Tidligere var dette hovedsakelig på grunn av innvandring fra Afrika, Asia og Vest-Europa, men i de siste tiårene har det også vært stor innvandring fra øst-europeiske EU-land, hovedsakelig arbeidsinnvandring.

Ved inngangen til 2017 var det ifølge SSBs statistikk registrert 725 000 innvandrere og 159 000 norskfødte med innvandrerforeldre bosatt i Norge, til sammen nærmere 900 000 personer. Omtrent 49 prosent av disse hadde bakgrunn fra Europa (Tyrkia ikke medregnet), mens 46 prosent hadde bakgrunn fra Afrika eller Asia.

Størrelsen på befolkningen som er innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre er nesten doblet de siste ti årene og noe over tredoblet siden 2000.  

Befolkning_fig2_ny_FHR.jpg

Figur 2. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre som prosentandel av totalbefolkningen 1986-2017. Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Potensialet for videre vekst er stort fordi befolkningen er ganske ung, og fordi barnetallet er høyere blant de som har afrikansk eller asiatisk bakgrunn.

Ifølge ”midtalternativet” i Statistisk sentralbyrås innvandrerframskriving vil innvandrerbefolkningen øke fra dagens nivå på 0,88 millioner til 1,2 millioner i 2025 og 1,56 millioner i 2035 (1/4 av landets befolkning). Av de sistnevnte vil 0,99 millioner ha bakgrunn fra land i Asia, Afrika, Latin-Amerika og Øst-Europa utenfor EU.

Etter hvert vil det også bli mange tredjegenerasjonsinnvandrere, det vil si personer som har foreldre som er født i Norge og besteforeldre som er født i utlandet. Disse er ikke telt med i SSBs framskrivinger over innvandrerbefolkningen.

Statistisk sentralbyrå har flere tall om innvandrerbefolkningen.

Familiemønster

Giftermål og samboerskap

I tillegg til at barnetallet har gått ned, har det skjedd store endringer når det gjelder pardanning og –oppløsning gjennom de siste tiårene. En stadig større andel har forblitt ugift og flere er samboere.

Giftermålsalderen har steget kraftig. I 2015 var gjennomsnittsalder for førstegangsgiftemål 32 år for kvinner og 34 år for menn. Samtidig har det vært en sterk økning i andelen av ekteskapene som blir oppløst ved skilsmisse. Dagens skilsmissetall peker mot at cirka 40 prosent av alle ekteskapene vil bli oppløst.

Den svekkede oppslutningen om giftermålet har i stor grad vært oppveid av en vekst i uformelle samboerskap. I 2014 var for eksempel 53 prosent av kvinnene i aldersgruppen 35-39 år gift og 31 prosent samboere. Samboerskapene er imidlertid vesentlig mindre stabile enn ekteskapene, også dersom paret har barn.

Andelen av barna som er født utenfor ekteskap, har økt sterkt og utgjør nå nesten 60 prosent av alle fødte og 70 prosent av alle førstefødte.

Alt i alt har disse utviklingstrekkene bidratt til at stadig flere barn har opplevd samlivsbrudd. Ved 15-års alder er det nå to av tre (65 prosent) som bor sammen med begge foreldre. 

Flere bor alene

Unge voksne: Det har vært en økning i andelen av forholdsvis unge voksne som ikke lever i parforhold. For eksempel bor 75 prosent av menn i alderen 18-29 år ikke i et parforhold. Fordi det å ha en partner sannsynligvis bidrar til bedre helse og lavere dødelighet, er denne utviklingen viktig fra et folkehelseperspektiv.

Eldre: Enda viktigere i et folkehelseperspektiv er familieutviklingen blant de eldste. Andelen som lever i parforhold i denne aldersgruppen, bestemmes av flere faktorer som virker i ulike retninger: andelen som har inngått ekteskap (lav for de som ble født tidlig på 1900-tallet), andelen som lever alene etter oppløsning av ekteskap eller samboerforhold, hvorvidt nytt forhold har blitt inngått, aldersforskjell mellom partnerne og forskjellen mellom kvinners og menns levealder/dødelighet. Menns levealder har de siste årene økt noe mer enn kvinners og forskjellen mellom kvinner og menns levealder er nå mindre enn tidligere.  

De aller fleste eldre som ikke har en partner, bor enten alene eller på institusjon. Bofellesskap med familiemedlemmer har blitt mindre vanlig. Den samlede virkningen av endringene på disse områdene har vært at andelen aleneboende over 67 år er høyere nå enn for 50 år siden, men det har vært en viss reduksjon det siste tiåret, se tabell 1.

Tabell 1. Personer 67 år og over i privathusholdninger, etter alder. Prosentandel som bor alene eller sammen med andre.

 

 

1960

1970

1980

1990

2005

2010

2016

Bor alene

Bor med andre

Bor alene

Bor med andre

Bor alene

Bor med andre

Bor alene

Bor med andre

Bor alene

Bor med andre

Bor alene

Bor med andre

Bor alene

Bor med andre

67-79 år

18

82

27

73

32

68

33

67

33

67

31

69

28

72

80 år eller

19

81

33

67

48

52

55

45

59

41

58

42

55

45

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Kilde: Statistisk Sentralbyrå. 

Ifølge en prognose vil det bli et ytterligere fall i andelen aleneboende eldre i mange år framover (kraftigst hos de aller eldste), etterfulgt av stigning på grunn av de siste års økte forekomst av samlivsbrudd (Alho og Keilman 2010, Keilman og Christiansen 2010).

Husholdningsstørrelse: Fra 1980 og fram til i dag har det vært et fall i gjennomsnittlig husholdningsstørrelse fra 2,7 til 2,2. Årsaken til dette er at flere bor lenger alene eller er aleneboende i perioder, og at færre eldre bor sammen med slektninger.

Parforhold: Alt i alt bor 40 prosent av den voksne befolkningen ikke i et parforhold.

Regional fordeling

Norge har gjennom lang tid opplevd sterk sentralisering. Spesielt har det vært mye fraflytting fra Nord-Norge. Området rundt Oslofjorden og en del andre store byer og deres nabokommuner har derimot hatt netto tilflytting, både på grunn av flytting innenlands og innvandring. 

I en del av utkantkommunene har barnetallet vært forholdsvis høyt, mens andre har hatt for lav naturlig tilvekst til å kunne oppveie utflyttingen fra kommunen. For eksempel hadde over halvparten av landets kommuner en nedgang i folketallet på 1990-tallet (Brunborg og Texmon, 2003). I 2009, da landets totale befolkningsvekst var forholdsvis stor, var det en nedgang i over en fjerdedel av kommunene. I de tre nordligste fylkene var det en nedgang i omtrent halvparten av kommunene.

Fra 1951 til i dag har fylkene Akershus, Rogaland og Hordaland hatt jamn og sterk befolkningsvekst. I samme periode har Oslo også vokst tilsvarende, men her var veksten avbrutt av stillstand og moderat nedgang fra om lag 1965 til 1985.

Siden tusenårsskiftet har veksten akselerert særlig også i Sør-Trøndelag og Østfold.

I Hedmark, Oppland, Sogn og Fjordane, Nordland og Finnmark har befolkningens størrelse ikke endret seg de siste tiårene.

Ifølge ”midtalternativet” i Statistisk sentralbyrås framskriving vil det fram til 2030 være vekst i alle fylker, men sterkest i Agder-fylkene, Rogaland, Hordaland  og fylkene rundt Oslofjorden.

Det er også regionale variasjoner i aldersfordelingen. Den største andelen eldre finner man i de minst sentrale områdene (Brunborg m.fl. 2005). 

Økt utdanningsnivå

Som i andre rike land har det gjennom mange tiår vært en sterk økning i andelen unge som tar videregående og høyere utdanning, se tabell 2.

Tabell 2. Andelen av befolkningen over 30 år med grunnskole- og høyere utdanning. Kilde: SSB.

 

2016

1980

Grunnskole

22 %

48 %

Høgskole- eller universitetsutdanning

35 %

11 %

 

Veksten i andelen som tar høyere utdanning, er en av flere grunner til at giftermålsalderen og alderen for første fødsel er høyere enn tidligere, og at barnetallet er lavere.

Om artikkelen

Teksten er skrevet av Solveig Glestad Christiansen (leder av skrivegruppen), Øystein Kravdal og Kåre Bævre, Folkehelseinstituttet. Artikkelen er en oppdatering av tilsvarende artikkel i Folkehelserapporten 2014.

Referanser

Alho, J. og N. Keilman. 2010. On future household structure. Journal of the Royal Statictical Society, A, 173: 117-143.

Brunborg, H. og I. Texmon. 2003. Fortsatt sentralisering. Økonomiske analyser 4/2003. Statistisk sentralbyrå.

Brunborg, H. , K. Sørlie og I. Texmon. 2005. Innenlandske flyttinger. Økonomiske analyser 6/2005. Statistisk sentralbyrå.

Brunborg, H. og I. Texmon. Befolkningsframskrivinger 2009-2060. Økonomiske analyser 4/2009. Statistisk sentralbyrå.

Keilman, N. og S. Christiansen. 2010. Norwegian elderly less likely to live alone in the future. Kommer i European Journal of Population.

SSB (2016). Befolkningsframskrivinger 2016-2100. [nettdokument]. Oslo: Statistisk sentralbyrå. Hentet 02. oktober 2017.

 

Relaterte saker