Folkehelseinstituttets strategi fram mot 2024 har ni satsninger for å møte de store utviklingstrekkene som påvirker folkehelsen i Norge og i verden. Klimaendringer, nye smittestoffer, økende helseulikheter og en aldrende befolkning er bare noen av utfordringene som gjør at vi stadig må søke nye løsninger for å beskytte liv og for å styrke helse og livskvalitet i hele befolkningen.

Covid-19-pandemiens innvirkning på strategien

Covid-19-pandemien vil sette sitt avtrykk på Folkehelseinstituttets arbeid og kjerneoppgaver - beredskap, kunnskap og infrastruktur - på kort og lang sikt.  

Pandemiarbeidet har allerede utløst innovasjon og nytenkning instituttet: Beredskapsregisteret for covid-19 er en nyutviklet og moderne infrastruktur for kunnskap om epidemien og kan tjene som modell for kunnskapssystemet i fremtidige folkehelsekriser i Norge. Modelleringsmiljøet vårt har utviklet nye analyser som støtter pandemihåndteringen og planlegging av vaksinasjon. Samarbeidet mellom fagmiljøene for kunnskapsoppsummeringer og smittevern har ført til raskere og bedre navigasjon i internasjonal forskning på covid-19.  Det er også mange andre eksempler.  

Denne nytenkningen vil bidra til å styrke vår utvikling i årene fremover, også på andre felt enn smittevern og vaksine. Folkehelseinstituttet skal arbeide med uforminsket styrke med de andre store folkehelseutfordringene. Fedmeepidemi og rusavhengighet er eksempler på langsommere og stillere epidemier som medfører mange tapte leveår og redusert livskvalitet. Psykisk helse og rus, aldring, sosial ulikhet og oppvekstsvilkår for barn og unge er tema som har blitt ytterligere aktualisert gjennom covid-19 pandemien. 

I denne nettpublikasjonen er de er de ni satsingene utdypet:

• Strategi mot 2024 
• Folkehelseinstituttets strategi mot 2024 (pdf)