Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Laboratoriediagnostikk og prøvehåndtering for ebolaanalyser

Publisert Oppdatert


Alle sykehus og laboratorier bør ha rutiner for prøvetaking og håndtering av prøver fra mistenkte eller bekreftede tilfeller av ebola (Ebola Virus Disease, EVD). Rådene i dette kapitlet er ment som hjelp og veiledning til å lage lokale prosedyrer. Rådene kan tilpasses utstyr og ressurser som finnes på helseforetaket.


Har du funnet en feil?

Bakgrunn

Ebolavirus smitter ved at virusholdig kroppsvæske kommer i kontakt med en annen persons slimhinner, via sår og rifter i huden eller ved stikkskader med sprøytespisser og andre redskaper som inneholder virusholdig væske.

Følgende tilsier at skal det tas ekstra forholdsregler ved risiko for ebolasmitte:

  • En liten mengde infeksiøst materiale er teoretisk tilstrekkelig for å gi infeksjon.
  • Det kan være store mengder virus i kroppsvæsker til syke personer (høy viremi).
  • En ebolavirusinfeksjon er en svært alvorlig tilstand med høy dødelighet.

Risikovurdering og lokalt tilpassede prosedyrer

Det er viktig at hvert laboratorium gjør egne risikovurderinger og lager lokale rutiner i samarbeid med sykehusets smittevernansvarlige.

Ved risikovurdering må man gjøre en helhetsvurdering av lokaler, tilgjengelig utstyr og kompetansen blant personalet. Hovedfokuset bør være å vurdere tiltak som minimaliserer risikoen for smitte:

  • Laboratorieprosedyrer som kan medføre sprut, søl eller aerosoldannelse må unngås.
  • Personlig beskyttelsesutstyr og annet sikkerhetsutstyr, samt rutiner, bør tilpasses slik at risikoen for å overføre smittsomt materiale til personalets hud, slimhinner, øyne og klær, samt laboratorieutstyr, er så liten som mulig.
  • Korrekt bruk, påkledning og avtaking av beskyttelsesutstyr er essensielt for personalets sikkerhet.
  • Rutiner for korrekt hanskebruk bør gjennomgås.
  • Personalet bør regelmessig gjøre en tilpasningstest (fit-test) av åndedrettsvern.  
  • Opplæring av personalet i disse rutinene og prosedyrene er essensielt for å forebygge smitteoverføring på arbeidsplassen (nosokomial smitte).

Prøvetaking for diagnostikk og monitorering

Generelt anbefales det at prøvetaking for diagnostikk og pasientovervåking (monitorering) reduseres til det mest nødvendige inntil ebola er avkreftet. Aktuell laboratoriediagnostikk er øyeblikkelig hjelp-prøver, f.eks. pasientnære hurtigtester for malaria og dengue.

Prøver til mikrobiologisk, herunder virologisk diagnostikk, skal tas i samråd med lokal mikrobiologisk avdeling. Laboratoriet har rutiner for håndtering og videresending av prøvemateriale for diagnostikk av ebola. Laboratoriepåvisning tilbys blant annet av enkelte regionssykehus. Folkehelseinstituttets laboratorieveileder beskriver analyser av Ebolavirus og andre filovirus. Analyser utføres også ved Folkhälsomyndigheten i Sverige.

Prøver fra personer uten ebolasymptomer

Håndtering av prøver fra personer uten ebolasymptomer medfører liten risiko for smittespredning.  Det kan blant annet gjelde pasienter som de siste 21 dagene har vært i områder med ebola, men som søker helsehjelp for andre tilstander enn ebola. Ved prøvetaking og i laboratoriet håndteres blodprøver på vanlig måte. Det forutsettes at vanlige forholdsregler mot blodsmitte følges.

Prøver fra personer med ett eller flere symptomer, særlig feber eller blødning

Infeksjonsmedisinsk vurdering bør gjøres ved alle tilfeller med mistenkt ebola. Ved sterk mistanke om ebola eller ved bekreftede tilfeller, bør man vurdere å overflytte pasienten til et sykehus som har  egnede lokaler.

Prøvetaking

  • Prøvetaking for diagnostikk og overvåking (monitorering) reduseres til det mest nødvendige.
  • Blodprøver tas av helsearbeider med god rutine og erfaring med blodprøvetaking.
  • Personlig beskyttelsesutstyr skal brukes ved prøvetaking, slik som beskrevet i Personlig beskyttelsesutstyr under arbeid i isolat
  • Aktuelt prøvemateriale er f.eks. EDTA-blod, plasma og serum.
  • Andre typer prøvematerialer er avhengig av klinisk bilde. Det anbefales å sikre at både akutt og rekonvalesensserum tas.
  • Bruk ikke blodprøverør av glass.
  • All prøvetaking skal være avtalt med laboratoriet på forhånd, og prøver skal være tilstrekkelig merket.
  • Prøverør/beholdere desinfiseres før de pakkes i dobbel emballasje for transport til laboratoriet.
  • Prøver skal ikke sendes i rørpost.

Personlig beskyttelsesutstyr i laboratoriet

Personale som skal håndtere kliniske prøver som kan inneholde levende ebolavirus, anbefales å bruke følgende personlig beskyttelsesutstyr:

  • Fuktbestandig smittefrakk med lange ermer og mansjett.
  • Doble nitrilhansker.  
  • Åndedrettsvern av klasse FFP3.
  • Øyebeskyttelse (visir eller briller).
  • Hårbeskyttelse (dekkende operasjonshette/-lue).

Andre viktige momenter

  • Potensielt aerosoldannende arbeid med prøvene skal minimum foregå i et klasse 2 sikkerhetskabinett, aldri åpent på benk.
  • Unngå bruk av glass eller skarpe gjenstander. 
  • Personell skal ikke jobbe alene, men unngå samtidig unødvendig personell og/eller aktiviteter i analyseområdet.
  • Analyser utføres av personer som er opplært i de aktuelle sikkerhetsrutinene.
  • Bruk spesielt dedikerte laboratorieområder og utstyr der dette er mulig.
  • Alle væsker og materialer som kan være forurenset med virus, skal dekontamineres før de kastes, gjenbrukes eller tas ut av laboratoriet.

Hurtigtester

Det anbefales å bruke pasientnære hurtigtester for malaria og dengue da dette er viktige differensialdiagnoser for pasienter med «importfeber» fra Afrika.

Blodkulturer

Det bør anvendes lukket system der det er tilgjengelig. Videre arbeid med positive blodkulturer kan potensielt generere aerosoler, og arbeidet må derfor minst foregå i sikkerhetskabinett og med personlig beskyttelsesutstyr som beskrevet ovenfor.

Blodutstryk

Malaria er en viktig differensialdiagnose hos alle som har oppholdt seg i malariaendemiske områder, og som kommer hjem med feber. Det bør kun lages utstryk med tynn dråpe, ikke tykk. Dette repeteres hvis svaret er negativt, men det fortsatt er risiko for ebola.

Det bør vurderes om blodutstryk kan utsettes til ebolamistanken er avkreftet. Malaria hurtigtest som kan gjøres pasientnært initialt, eller PCR på inaktivert materiale, er alternative tester.

Annen laboratoriediagnostikk (klinisk kjemi)

Mange analysemaskiner har ulike sikkerhetsinnstillinger som er installert av produsenten. Det er viktig at alle disse aktiveres før analysene kjøres. Anvend som tidligere nevnt dedikerte laboratorieområder og utstyr dersom det er mulig. Små pasientnære analysemaskiner som kan reserveres til bruk hos ebolamistenkte tilfeller, kan være et alternativ.

Sentrifugering

Sentrifugering kan potensielt danne aerosoler, og det bør derfor brukes forseglede sentrifuger. Åpning av karusellen bør foregå i klasse 2 sikkerhetskabinett.

Blodgass

Det anbefales at sykehus har et mobilt blodgassapparat til bruk hos pasienter med antatt eller påvist ebolainfeksjon, og som kan dedikeres til pasientnær overvåkning (på pasientrom). Analysen bør utføres av en person som benytter personlig beskyttelsesutstyr som beskrevet for Personlig beskyttelsesutstyr under arbeid i isolat

Automatiserte analysemaskiner

Lukkede automatiske analyseapparater utgjør minimal risiko for smitte og kan brukes etter en lokal risikovurdering. Etter bruk bør apparatet dekontamineres i henhold til produsentens anbefalinger for membrankledde virus (f.eks. HIV, Hepatitt C, influensa) før videre bruk.  

Spesifikk eboladiagnostikk

På grunn av at det ved ebolavirussykdom ofte er langvarig, høyt virusnivå i blodet, er blod det best egnede prøvemateriale. Påvisning av ebolainfeksjon gjøres ved isolering eller PCR i EDTA-blod.

Ebolavirus kan være fraværende eller opptre i svært små mengder i blodet hos ebolasmittede de første dagene etter symptomdebut. Dette gjør at det kan ta opptil 3 dager fra symptomdebut til ebolaviruset kan påvises i blod. Et negativt prøveresultat fra en prøve som er tatt de første 3 dagene etter symptomdebut, utelukker altså ikke ebolainfeksjon og bør følges opp med en kontrollprøve etter 1-2 dager.

Inaktivering av prøver for mikrobiologisk diagnostikk

EDTA-rør tilsatt lysisbuffer kan brukes for å inaktivere viruset ved blodprøvetaking. Dette materialet kan brukes til å påvise ebolaviruset og andre aktuelle differensialagens direkte ved hjelp av nukleinsyrepåvisning via polymerase kjedereaksjon (PCR).

Tilsetninger i forbindelse med preparering av blodprøven før analyse (f.eks lysisbuffer), kan påvirke resultatene som man får ved videre testing av materialet. Slike manipulasjoner av prøvematerialet må derfor først valideres av det enkelte laboratorium eller av produsenten før de kan brukes i diagnostikken.

Ebolavirus-diagnostikk på inaktivert prøvemateriale

Folkehelseinstituttet har etablert analyser med RT-PCR av ebolavirus og det beslektede filoviruset Marburg. Instituttet kan utføre bekreftende typing og sekvensering for endelig laboratoriebekreftelse.

Folkehelseinstituttet distribuerer etter avtale blodprøverør (EDTA-plasma rør tilsatt MagNA Pure lysisbuffer) som inaktiverer virus. Prøvene kan da håndteres videre på et BSL-2-nivå. Disse blodprøvene tas i henhold til en sjekkliste som følger med, og kan transporteres i drosje, med kurér eller som ekspresspakke til viruslaboratoriet ved Folkehelseinstituttet. Prøven vil bli screenet for filovirus ved en RT-PCR test som dekker både utbruddsstammen fra Vest-Afrika, Zaire ebolavirus og i tillegg de andre ebolavirusene og Marburgvirus.

Dersom prøven blir positiv, gjør Folkehelseinstituttet ytterligere bekreftende testing og typing av virus. Dersom filovirus-PCR er negativ i første screeningprøve, gjøres det andre tester for aktuelle differensialdiagnoser (f.eks dengue), etter avtale med rekvirent.

En blodprøve uten tilsetning av inaktiveringsbuffer, bør også tas initialt og oppbevares inntil videre. Dersom filovirus-PCR er negativ, kan prøven undersøkes for andre aktuelle agens med f.eks PCR eller antistoffpåvisning.

Ebolavirus-diagnostikk på ikke-inaktivert prøvemateriale

Serologisk diagnostikk krever at man har både akuttfaseprøve og prøve tatt etter 10 - 14 dager, evt. etter 3 uker fra sykdomsdebut. Utvikling av antistoffer kan ha prognostisk verdi. Antistoffpåvisning ved nøytralisasjonstest skjer hos Folkhälsomyndigheten som har nødvendig sikkerhetsnivå for denne analysen (BSL-4).

Dyrkning av ebolavirus krever også BSL-4 sikkerhetsnivå.

Spesifikk diagnostikk for andre virale hemoragiske febersykdommer

Analyser for andre kategori A virale hemoragiske febersykdommer, f.eks. lassafeber, gjøres ved Folkhälsomyndigheten i Stockholm. Slike analyser gjøres etter avtale i EDTA- blod (ikke inaktivert) og krever kategori A-forsendelse. De medisinske mikriobiologiske laboratoriene i Norge har personer som er opplært til å sende prøver i kategori A.