Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Smittesporing»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Smittesporing

Smittesporing

Smittesporing og testing har stått sentralt i den norske covid-19-strategien. Her finner du oppdatert veiledning om hvordan smittesporingen nå bør gjennomføres.

Smittesporing og testing har stått sentralt i den norske covid-19-strategien. Her finner du oppdatert veiledning om hvordan smittesporingen nå bør gjennomføres.


Innhold på denne siden

Smittesporing har vært et viktig tiltak for å finne nærkontaktertil personer som har fått påvist koronasmitte. Slik har vi klart å bryte smittekjeder og få kontroll på epidemien. Nesten all koronasmitte i Norge er nå med omikronvarianten. Den har en betydelig større spredningsevne enn deltavarianten, men befolkningen er godt beskyttet siden omikronvarianten ser ut til å gi betydelig mindre risiko for alvorlig sykdomsforløp hos de smittede, særlig hvis de er vaksinerte. Målet er derfor å bremse en forventet omikrondrevet vinterbølge på en forholdsmessig måte.

En økning i antall tilfeller vil gi flere kommuner utfordringer med kapasiteten innen smittesporing og det blir derfor nødvendig med en prioritering av smittesporingsarbeidet.

Ved behov for prioritering av TISK arbeidet gjelder følgende prioriteringsliste:

  1. vaksinering
  2. testing
  3. smittesporing i henhold til den overordnede nasjonale strategien.

Kommuner som fortsatt har kapasitet og ønsker det, kan fortsette med smittesporing som tidligere, se avsnittene under tradisjonell smittesporing og prioritering av smittesporingsarbeidet.

Smittesporing i dagens situasjon

Regjeringen har gjort endringer i strategien om testing, isolering, sporing og karantene (TISK). Smittekarantene endres til mer bruk av selvtesting, og den enkelte skal selv gå i isolasjon og sørge for å varsle sine nærkontakter ved positiv test.

Det er en forskriftsfestet plikt til isolasjon for alle med påvist covid-19. Isolering er et individuelt ansvar og juridisk betyr det at indekstilfellet har et selvstendig ansvar for å følge plikten så snart de er gjort kjent med en positiv prøve, enten det skjer elektronisk fra Helsenorge.no, kommunene eller via en telefonsamtale.

Det skilles mellom følgende nærkontakter:

  • Husstandsmedlemmer eller tilsvarende nære. Her inkluderes de man har bodd sammen med i smittsom fase og de man har hatt omfattende eller fysisk nærkontakt med for eksempel kjæreste, overnattingsbesøkende eller bestevenn. I noen situasjoner med langvarig pleie av person i smitteførende periode, uten bruk av anbefalt beskyttelsesutstyr, kan man bli definert som husstandsmedlem eller tilsvarende nær.
  • Øvrige nærkontakter. Her inkluderes alle andre som har kjent eksponering i over 15 minutter i under 2 meters avstand til en smittet person i smittsom periode.

Smittekarantene er en plikt som den enkelte får som følge av at man har hatt nærkontakt med en smittet person. Den enkeltes plikt inntrer som følge av nærkontakten, og er uavhengig av om man blir informert via indekstilfellet, digitalt fra kommunen, via en telefonsamtale eller på annen måte.

Indekstilfellet kan gjerne bruke nettverk som skole, restaurant, fritidsaktivitet og lignende for å få gitt tidlig beskjed om mulig eksponering og oppfordring om test.

Kommunale ressurser til TISK skal fremover brukes der konsekvensen av smittespredning er størst. Dermed kan kommunene prioritere ressursene til utbruddshåndtering i helse- og omsorgstjenesten og til smittesporing blant sårbare grupper og ubeskyttede miljøer, som for eksempel brukere i omsorgstjenesten, personer med høy risiko for sykdom og smittetilfeller som har svært høy risiko for videre spredning. Også i situasjoner hvor smittesporingen er ekstra krevende (f.eks. i situasjoner hvor indekspasienten er uvillig til å ta kontakt med sine nærkontakter eller tilhører et miljø der smitte er belastende) bør prioriteres av kommunens smittesporingsteam. Deretter kommer grupper som kan ha utfordringer med digitale flater som for eksempel eldre, de som kan ha språklige barrierer, manglede leseferdighet eller IT-kompetanse.

Appen Smittestopp er ett av flere tiltak som kan bidra til å begrense spredning av covid-19, spesielt i nåværende fase. Alle over 16 år oppfordres til å laste ned appen og bruke den aktivt. Personer med bekreftet covid-19 oppfordres til å melde seg smittet i appen for å varsle personer man har vært i nærheten av. Appen erstatter ikke den personlige varslingen av øvrige nærkontakter, men er ment som et supplement for å fange opp kontakter på steder der det kan være vanskelig å vite hvem man har vært i nærheten av.

Tradisjonell smittesporing

Terminologi

Begreper knyttet til smittesporing brukes noe ulikt. Vi benytter følgende terminologi: 

Terminologi knyttet til smittesporing

Begreper 

Betydning 

Indekstilfelle 

Person med påvist covid-19 som utløser smittesporingen. 

Nærkontakt 

Person som kan ha vært utsatt for smitte etter kontakt med indekstilfellet. Deles inn i “Husstandsmedlemmer eller tilsvarende nære” og “Øvrige nærkontakter”. Se definisjon av nærkontakt.

Smittesporer 

Person som deltar i arbeidet med smittesporing 

Smittesporing 

Også kalt kontaktsporing eller smitteoppsporing. Prosessen med å finne, informere og eventuelt følge opp eller teste nærkontakter. 

Når vi i denne artikkelen skriver kommunelegen, mener vi kommunelegen selv, eller medarbeidere som deltar i smittesporingsarbeidet i kommunen på vegne av denne (smittesporere, smittesporingsteam). 

Grunnleggende trinn i smittesporingen

Smittesporing er prosessen med å finne, informere og eventuelt følge opp eller teste nærkontakter til indekstilfellet. Alle som er involvert i smittesporing må overholde taushetsplikten ved håndtering av personopplysninger. 

En person som smittes med SARS-CoV-2 kan etter kort tid være smittsom. Derfor haster det med å finne nærkontaktene slik at de kan tas hånd om før de uforvarende smitter andre. 

Når et covid-19-tilfelle bekreftes, starter smittesporingen som følger: 

  • Varsling av kommunelegen: Diagnostiserende laboratorium og rekvirerende lege til det påviste covid-19 tilfellet varsler kommunelegen i den smittedes bostedskommune. 
  • Samtale med indekstilfelle: Kommunelegen følger opp tilfellet for personlig smittevernveiledning, kartlegging av smittekilde og nærkontakter. 
  • Definering av nærkontakter: Kommunelegen vurderer identifiserte nærkontakter etter kontakttype. 
  • Samtale med nærkontakter og oppfølging: Kommunelegen følger opp nærkontakter i samme husstand (og tilsvarende nære), gir beskjed om testløp og å avstå fra kontakt med andre fram til første negative testresultat, samt følge kommunens egne oppfølgingsprosedyrer. Index kan selv informere sine øvrige nærkontakter.
  • Utvidelse av smittesporing: Kommunelegen vurderer fortløpende behov for utvidelse av smittesporing til flere ledd og andre kommuner basert på informasjon om mulige smitteveier og sannsynlig eksponering som hentes inn fra nærkontakter. 
  • Registrering av data: Kommunelegen registrerer tilfeller og nærkontakter som følges opp av smittesporingsteamet i et egnet verktøy. 
  • Oppsummering og rapportering: Kommunelegen holder oversikt over antall smittede og nærkontakter under oppfølging, og rapporterer relevante klynger og utbrudd til FHI.  

Juridiske rammer/Lovgrunnlag

Ansvar og arbeidsdeling

Smittesporing er regulert i smittevernloven (smvl). Det er i utgangspunktet den diagnostiserende legen (ofte fastlege, legevaktslege eller sykehuslege) som har plikt til å foreta smittesporing (smvl § 3-6).

Det er i de fleste situasjoner mer praktisk at kommunelegen overtar og koordinerer smitteoppsporingen rundt indekstilfeller som bor eller oppholder seg i kommunen. Smittevernloven § 3-6 andre og tredje ledd åpner for dette, og det er også vanlig praksis de fleste steder.

Kommunelegen har også et overordnet ansvar for å ha oversikt over smittesituasjonen i kommunen (jf§ 7-1 og § 7-2).

Folkehelseinstituttet anbefaler at kommunelegen avtaler med kommunens og sykehusets leger at kommunelegen rutinemessig overtar alle smittesporinger ved covid-19- tilfeller i sin kommune.  Smittesporing i sykehus bør skje i samarbeid mellom kommunelegen og sykehusets smittevernpersonell. 

Dersom kommunelegen overtar ansvaret for smittesporingen, må det avtales om det er diagnostiserende lege eller kommunelegen som skal ha ansvar også for den medisinske oppfølgingen av indekstilfellet og nærkontaktene.

Kommunelegen kan benytte hjelpere til å utføre arbeidet som kommunelegen har ansvar for.

Dersom det er nødvendig å gjøre smittesporing i flere kommuner kan kommunelegene i de aktuelle kommunene gjøre nærmere avtale om hvordan oppfølgingen gjennomføres. 

Indekstilfellet har plikt til å gi legen eller kommunelegen opplysninger om sine smittekontakter (§ 5-1). Det er ikke straffbart å nekte (§ 8-1).

Nærkontaktene har plikt til å oppsøke lege og la seg undersøke (§ 5-1). Det er ikke straffbart å nekte (§ 8-1).

Behandling og deling av informasjon

Helsepersonell har taushetsplikt etter helsepersonelloven § 21.Personell som bistår kommunelegen, men som ikke er helsepersonell, har taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13.

Den diagnostiserende legen kan dele all relevant informasjon med kommunelegen som overtar smittesporingen (§ 3-6).

Kommunelegen har rett og plikt til å dele informasjon om nærkontakter i andre kommuner med kommunelegene i de kommunene for smittesporings- og overvåkingsformål (§ 3-6). Ansvar for smittesporing, følger av prinsippene i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-1 og av smittevernloven § 3-6.

Kommunelegen i indekstilfellets oppholdskommune har ansvar for smittesporingen. Dersom nærkontakter oppholder seg/bor i andre kommuner bør kommunelegen informere kommunelegen i oppholdskommunen, som igjen har ansvar for å kontakte nærkontakten, gi informasjon og følge opp vedkommende i karantene.

For å unngå forsinket karantene av nærkontakter dersom oppholdskommunens kommunelege ikke kan nås, bør nærkontakter settes i karantene av kommunelegen i bostedskommunen til indekstilfellet. Kommunelegen i oppholdskommunen informeres så raskt det lar seg gjøre.

Dersom flere kommuner er involvert, kan Folkehelseinstituttet bidra med koordinering.

Kommunelegen kan via Folkehelseinstituttet dele informasjon om nærkontakter i andre land med smittevernmyndighetene i de landene.

Nærkontakter har ikke krav på å vite hvem som har oppgitt dem  (altså indekstilfellet). Dersom legen mener det er nødvendig å oppgi dette, må indekstilfellets samtykke innhentes.

Indekstilfellet har ikke krav på å vite resultater av smittesporingen.

Kommunelegen kan registrere informasjon om indekspasienter og nærkontakter på egnet måte.

Betaling

Alle har rett til medisinsk vurdering og utredning, behandling og pleie for covid-19 uten kostnad i hht § 6.1. De skal få nødvendig undersøkelse og hjelp der de oppholder seg. Det betyr at alle konsultasjoner i samband med smittesporingen er gratis for indekstilfellet og for nærkontakter (§§ 6-1 og 6-2). Dette gjelder også personer som er tilreisende, og uavhengig av om de er medlem av Folketrygden.

Dersom en som er smittet av covid-19 ikke har egnet bosted til å gjennomføre isolering der hen er, og ikke kan komme seg hjem på forsvarlig vis, skal kommunen sørge for, og dekke utgiftene til egnet bosted iht 6-1.

Dersom en som er pålagt å være i karantene mangler bosted og ikke har mulighet for å betale for opphold, bør han eller hun få hjelp av kommunen slik at karantenen gjennomføres av hensyn til smittevernet jf § 7-1).

Legen kan kreve at Folketrygden dekker honoraret for konsultasjoner i samband med smittesporingen (§ 3 punkt 7 i Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege og § 5 første ledd bokstav h i Forskrift om godtgjørelse for å yte poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetjenesten § 5 første ledd bokstav h).

Arbeidsfordeling mellom kommunelegen og fastlegen om indekstilfellet 

Kommunelegen bør avtale med kommunens fastleger hvordan arbeidet skal fordeles. Det er viktig at indekstilfellet får beskjed om hvem vedkommende skal kontakte ved forverring av tilstanden.  

Huskeliste og forslag til arbeidsfordeling: 

  • Formidling av prøvesvar: Rekvirerende lege bør formidle prøvesvaret i tillegg til at de fleste indekstilfeller får beskjed via Helsenorge.no, gi personlig smittevernveiledning, herunder beskjed om isolering, og samtidig sikre at kontakt mellom indekstilfellet og kommunelege er opprettet.
  • Melding til MSIS: Rekvirerende lege har plikt til å sende klinikermelding til MSIS, men dersom kommunelegen får utfyllende opplysninger bør kommunelegen sende egen melding til MSIS. Unntak for meldeplikt fra lege til MSIS for covid-19 fra 22. desember 2021
  • Smittesporing: Legen som diagnostiserer et tilfelle har plikt til å foreta smittesporing, men kan delegere ansvaret til kommunelegen og smittesporingsteamet i kommunen, og vi anbefaler dette for covid-19. 
  • Medisinsk oppfølging, herunder kontakt ved forverring: Bør følges opp av behandlende lege/fastlege. 
  • Avslutning av hjemmeisolering: Bør følges opp av kommunelegen i samarbeid med behandlende lege/ fastlege. 

Indekstilfellet – samtale, kartlegging og oppfølging

Kommunelegen eller den som deltar i smittesporingsarbeidet, heretter kalt smittesporeren, skal så snart det er praktisk mulig, kontakte indekstilfellet. Det er en forskriftsfestet plikt til isolasjon for alle med påvist covid-19. Isolering er et individuelt ansvar og juridisk betyr det at indekstilfellet har et selvstendig ansvar for å følge plikten så snart de er gjort kjent med en positiv prøve, enten det skjer elektronisk fra Helsenorge.no, kommunene eller via en telefonsamtale.

Samtalen eller informasjonen som sendes til indekstilfellet har tre hovedfunksjoner: 

  • Personlig smittevernveiledning 
  • Kartlegging av egen smittesituasjon og eventuell smittekilde 
  • Kartlegging av nærkontakter og varsling av dem.

Det kan være lurt å sende en SMS før man ringer, eller etter man har ringt hvis man ikke får svar.

I en presset situasjon kan kommunen vurdere å kontakte indekstilfellet ved hjelp av elektroniske løsninger for varsling (for eksempel SMS) og oppfølging av disse (nettside/nettskjema). I disse tilfellene er det viktig med lenker til gode sider som beskriver hvordan indekstilfellet skal forholde seg og hvor de kan ringe dersom de har spørsmål. Det kan også være aktuelt å be om en bekreftelse på at informasjonen er lest. Det bør prioriteres å ringe grupper som kan ha utfordringer med digitale flater som for eksempel eldre, de som kan ha språklige barrierer, manglede leseferdighet eller IT-kompetanse.

Personlig smittevernveiledning 

Smittesporeren bør først forsikre seg om at indekstilfellet har fått og forstått den personlige smittevernveiledningen. En slik smittevernveiledning skal gi indeks informasjon om hva hjemmeisolering innebærer, og hva vedkommende skal gjøre for å ikke smitte andre. Smittesporeren må også forsikre seg om at indekstilfellet har mulighet til å isolere seg i hjemmet, eller om det er behov for et alternativt isoleringssted.  Det er viktig at omsorgsbehovet til barn og unge ivaretas, selv om dette betyr at man ikke kan holde avstand. Dette gjelder både om det er barnet eller den foresatte som er i isolasjon. Dersom indeks ikke har norsk som morsmål, eller god norsk forståelse bør smittesporeren bruke tolk. Til slutt bør smittesporeren vurdere om det er behov for ekstra oppfølging i forhold til praktisk bistand og for å fange opp en eventuell forverring. Dette gjelder spesielt hvis den smittede er i en risikogruppe. Den smittede bør også få beskjed om hvem de skal ringe eller på annet vis kontakte ved forverring av symptomer.

Se også: 

Kartlegging av egen smittesituasjon og eventuell smittekilde 

Kommunelegen må sammen med indekstilfellet kartlegge sykdomsforløpet og prøve å finne ut når, hvor, hvordan og av hvem hen ble smittet. Det kan være aktuelt å kontakte den antatte smittekilden for å kunne nøste videre i smittesituasjonen. 

Informasjonen som innhentes om indekstilfellet er viktige for å fylle ut klinikermeldingen som skal sendes til Meldesystemet for smittsomme sykdommer (MSIS).  

Kartlegging av nærkontakter og informasjon til dem 

Det skilles mellom følgende nærkontakter:

  • Husstandsmedlemmer eller tilsvarende nære
  • Øvrige nærkontakter

Smittesporer bør be indekstilfellet lage en liste over alle personer i sin husholdning og andre personer som er tilsvarende nære, som kjæreste, overnattingsbesøkende og bestevenner som vedkommende har hatt kontakt med før hen ble syk. Det samme gjelder for øvrige nærkontakter. Øvrige nærkontakter er alle de som ikke er husstandsmedlemmer eller tilsvarende nære, men som har kjent eksponering i over 15 minutter med under 2 meters avstand til en smittet person i smittsom periode.

Økt smittetrykk fører til at det er flere tilfeller å følge opp, og mer sosial omgang har ført til at hver smittet har flere nærkontakter. Dette reduserer muligheten for individuell oppfølging av deres nærkontakter.

Avhengig av kommunens smittesporingskapasitet eller dersom de er i en presset situasjon kan kommunen oppfordre indekstilfellet til å varsle sine nærkontakter selv eller kontakte dem ved hjelp av elektroniske løsninger for varsling (for eksempel SMS) og oppfølging av disse (nettside/nettskjema). Nettverk som skole, restaurant, fritidsaktivitet og lignende kan gjerne brukes for å få gitt tidlig beskjed om mulig eksponering og oppfordring om test.

Når informasjon til nærkontakter går gjennom indekstilfellet eller skjer digitalt er det viktig med lenker til gode sider som beskriver hvordan de skal forholde seg og hvor de kan ringe dersom de har spørsmål. Der det er mulig, be om en bekreftelse på at informasjonen er mottatt og lest.

Kommunelegen bør så langt det er mulig forsikre seg om at alle nærkontakter blir varslet.

Ved kapasitetsproblemer bør kommunens smittesporingsteam prioritere smittetilfeller som har svært høy risiko for videre spredning eller høyest risiko for alvorlig sykdom og større miljøer av øvrige nærkontakter, som skoleklasser, idrettslag osv. Det bør prioriteres å ringe grupper som kan ha utfordringer med digitale flater som for eksempel eldre, de som kan ha språklige barrierer, manglede leseferdighet eller IT-kompetanse dersom informasjon sendes ut ved hjelp av elektroniske løsninger. Også i situasjoner hvor smittesporingen er ekstra krevende (f.eks. i situasjoner hvor indekspasienten er uvillig til å ta kontakt med sine nærkontakter eller tilhører et miljø der smitte er belastende) bør smittesporingen gjøres av kommunens smittesporingsteam.

Det er viktig at indekstilfellet informerer kommunens smittesporingsenhet om større miljøer av øvrige nærkontakter og andre kontakter indeks har hatt på jobb, skole/barnehage, fritidsaktiviteter (arrangement, idrett, kultur etc.), spisesteder osv., slik at de i samråd med indeks kan vurdere hvordan en eventuell varsling av disse skal skje og hva den skal inneholde.

Generelt oppfordres befolkningen til å følge med på symptomer og ha lav terskel for å teste seg dersom de har symptomer. 

Beregning av smittsom periode hos de med og uten symptomer 

Hos personer som er syke med covid-19, regnes smittsom periode fra 48 timer før de første symptomene til de er avisolert. Den mest smittsomme perioden er rundt symptomstart (fra 2 dager før til 3 dager etter). 

Hos asymptomatiske (personer som er bekreftet smittet med covid-19, men som ikke utvikler symptomer) er det vanskeligere å fastsette smittsom periode. Positiv PCR hos en person uten symptomer kan i prinsippet vise enten:  

  • utskillelse av virusrester etter tidligere sykdom som ikke lenger er smittsom, 
  • asymptomatisk, pågående infeksjon som er noe smittsom, eller
  • presymptomatisk sykdom som er svært smittsom. 

Etter covid-19 forskriften, regnes smittsom periode hos asymptomatiske fra prøvetakingsdatoen.  

Dersom en asymptomatisk som har testet positivt senere utvikler symptomer, følges rådene for symptomatiske, og smittsom periode beregnes fra 48 timer før første symptom dersom dette er lengre tilbake i tid enn prøvetidspunkt. 

Nærkontakter – samtale og oppfølging

Alle nærkontakter følges opp i karantenetiden. Karantenen varer i 10 døgn etter siste eksponering, men kan forkortes ved testing. Nærkontakter defineres enten som:

  • Husstandsmedlemmer eller tilsvarende nære. Her inkluderes de man har bodd sammen med i smittsom fase og de man har hatt omfattende eller fysisk nærkontakt med for eksempel kjæreste, overnattingsbesøkende eller bestevenn. I noen situasjoner med langvarig pleie av person i smitteførende periode, uten bruk av anbefalt beskyttelsesutstyr, kan man bli definert som husstandsmedlem eller tilsvarende nær.
  • Øvrige nærkontakter. Her inkluderes alle andre som har kjent eksponering i over 15 minutter i under 2 meters avstand til en smittet person i smittsom periode.

For mer informasjon om hvem som skal i karantene, varighet av karantene og gjeldende testregime:

For de som bor sammen med en eller flere personer som er isolert, kan det være vanskelig å holde helt avstand. Siden det meste av smitten skjer i dagene rundt innsykning behøver man ikke å vente helt til den siste personen i husstanden er avisolert, før man begynner å telle 10 karantenedøgn. Man kan regne kontakt på dag 4 (med den siste syke i husstanden), som siste eksponering, og telle 10 døgn derfra. For de som bor sammen med en eller flere personer som er isolert, kan PCR-test for å avslutte karantenen tidligst tas 11 døgn (4+7) etter sykdomsstart hos den siste syke i husstanden.

Dersom nærkontakter får symptomer, skal de straks teste seg. I påvente av prøvesvar skal de isolere seg, og deres husstandsmedlemmer bør være i karantene fram til prøvesvar foreligger. Hvis prøven er negativ, skal den prøvetatte tilbake til karantene slik det var planlagt før han eller hun fikk symptomer, og husstandsmedlemmer kan da gå ut av karantene. Hvis prøven er positiv, er den prøvetatte å regne som et bekreftet tilfelle av covid-19 og skal over i isolering.

Samtale med nærkontakt 

Smittesporer bør ringe husstandsmedlemmer eller tilsvarende nære. I en presset situasjon kan kommunen vurdere å kontakte nærkontaktene digitalt. I disse tilfellene er det viktig med lenker til gode sider som beskriver hvordan de skal forholde seg og hvor de kan ringe dersom de har spørsmål.

Samtalen har tre hovedformål: 

  • Kartlegge eksponering: Smittesporer kan be nærkontakten beskrive graden av kontakt med indekstilfellet. Skjemaet for nærkontakten kan kompletteres med nye opplysninger. Her kan det eventuelt komme fram opplysninger om andre, tidligere ukjente nærkontakter av indekstilfellet. 
  • Informasjon om hva smittevernoppfølgingen innebærer og at den skal vare i ti dager etter siste kontakt med indekstilfellet. 
  • Informasjon om medisinsk oppfølging: Informasjon om medisinsk oppfølging: Smittesporer må informere nærkontakten om symptomer på covid-19, og at hen må kontakte lege/legevakt/teststasjon per telefon hvis symptomer oppstår.

Helsepersonell som bruker forsvarlig beskyttelsesutstyr defineres ikke som nærkontakter. Les mer om Smittesporing der ansatte bruker beskyttelsesutstyr.

Ansatte i helse- og omsorgstjenesten som defineres som nærkontakter bør informeres om anbefalinger for bruk av personlig beskyttelsesutstyr etter eksponering som beskrevet i «Bruk av personlig beskyttelsesutstyr».

Prioritering av smittesporingsarbeidet

Økt smittetrykk fører til at det er flere tilfeller å følge opp, og mer sosial omgang har ført til at hver smittet har flere nærkontakter. Dette reduserer muligheten for individuell oppfølging av både indekstilfeller og nærkontakter og gjør at kommunelegen og smittesporingsteamene må ta stilling til hvem de skal prioritere.

Kommunen har et overordnet ansvar for å sørge for at indeks og nærkontakter blir varslet. Det er likevel viktig å understreke at det er en forskriftsfestet plikt til isolasjon og karantene for alle som henholdsvis har fått påvist covid-19 eller hatt nærkontakt med en smittet person. Både isolering og karantene er et individuelt ansvar og juridisk betyr det at både indekstilfellet og nærkontakten har et selvstendig ansvar for å følge plikten så snart de er gjort kjent med enten en positiv prøve eller at de er nærkontakt. Dette gjelder uansett hvordan dette blir formidlet til dem.  

I kommuner med stor belastning og hvor vanlig smittesporing ikke er mulig på grunn av det høye antallet tilfeller og nærkontakter kan smittesporingsarbeidet prioriteres og gjennomføres på denne måten:

1. Prioriter å kontakte indeks og å informere husstandsmedlemmer og tilsvarende nære

A. Benytt elektroniske løsninger for varsling (for eksempel SMS) av indeks og til oppfølging av disse (nettside/nettskjema) dersom antallet er så stort at telefonisk kontakt er uhåndterbart og fører til forsinkelser

B. Dersom elektronisk varsling ikke er tilgjengelig, bør prioritering av indekstilfellene konsentreres rundt de som har:

  • svært høy risiko for videre spredning
  • høyest risiko for alvorlig sykdom og
  • større miljøer av øvrige nærkontakter, som skoleklasser, idrettslag osv.

2. Overlat ansvaret for varsling av øvrige nærkontakter til smittetilfellene

Dersom kommunen har elektroniske løsninger hvor indeks kan melde inn sine nærkontakter og kontaktinformasjon kan dette benyttes til varsling (for eksempel SMS/epost) av nærkontakter og oppfølging av disse (nettside/nettskjema)

3. Benytt nettverk (skole, restaurant, idrettslag og så videre) for å få gitt tidlig beskjed om mulig eksponering, oppfordring om test og eventuell karantene

4. Implementering av enkle systemer for registrering av gjester på serveringsteder og arrangementer, og rask varsling av disse ved påvist smittetilfelle.

5. Oppfordre befolkningen til å laste ned og aktivere Smittestopp-appen

6. Prioritere utbrudd som kan få store konsekvenser med tanke på mange syke

7. Ringe grupper som kan ha utfordringer med digitale flater som for eksempel eldre, de som kan ha språklige barrierer, manglede leseferdighet eller IT-kompetanse.

Dersom elektroniske løsninger velges bør det, der det er mulig, bes om en bekreftelse på at informasjon er mottatt og lest.

Når indekstilfellet selv varsler sine nærkontakter eller nettverk som skole, restaurant, fritidsaktivitet blir brukt for å gi beskjed om mulig eksponering, oppfordring om test og karantene bør kommunelegen så langt som mulig, forsikre seg om at alle nærkontakter har blitt varslet.

I noen situasjoner kan det vurderes om smittesporingen bør gjøres av kommunens smittesporingsteam

  • Situasjoner hvor smittesporingen er ekstra krevende (f.eks. i situasjoner hvor indekspasienten er uvillig til å ta kontakt med sine nærkontakter eller tilhører et miljø der smitte er belastende). 
  • Grupper som kan ha utfordringer med digitale flater som for eksempel eldre, de som kan ha språklige barrierer, manglede leseferdighet eller IT-kompetanse dersom informasjon sendes ut ved hjelp av elektroniske løsninger.

Digitale verktøy for smittesporing 

Behov og bruksområde for digitale verktøy for smittesporing i den enkelte kommune varierer. De aller fleste kommuner har nytte av et digitalt, brukervennlig verktøy med elektroniske databaser for covid-19-tilfeller og nærkontakter. Et slikt verktøy vil støtte kommunen i oppfølgingsarbeidet av personer i isolasjon og karantene, og kunne gi enkle statistiske oversikter, oppsummeringer av hvor personer smittes og sammenstilling av rapporter til deling internt og eksternt. Dette er også nyttig for å ha nasjonal oversikt. 

Smittesporing i ulike situasjoner 

FHI anbefaler at prøver sendes til PCR-sekvensering ved mistanke om smitte med omikronvarianten og/eller ved mistanke om rask og ukontrollerbar smittespredning til tross for gode smitteverntiltak, spesielt i institusjoner (sykehjem, sykehusavdelinger). 

Smittesporing i sykehjem, sykehus og andre heldøgnsplasser 

Ved positiv test hos en ansatt eller beboer i sykehjem, hjemmetjenesten eller pasienter i sykehus, bør smittesporing gjøres av sykehjemmet, sykehuset, institusjonen i samråd med kommunelegen/smittevernenheten i sykehuset. Smittesporingen må inkludere pasienter, beboere, ansatte og besøkende (pårørende, eksterne tjenesteytere).  

Smittesporingen og oppfølgingen av nærkontakter utenfor sykehjemmet, sykehuset og andre heldøgnsplasser bør gjøres i samråd med kommunelegen i den enkeltes kommune. Dette er særlig viktig dersom nærkontaktene er pasienter som utskrives eller besøkende. Dersom oppfølging og evt. testing av ansatte gjøres av sykehuset selv, bør dette avklares lokalt med de aktuelle kommunelegene. 

Se sidene om generelle råd og utbruddshåndtering: 

Smittesporing der ansatte bruker beskyttelsesutstyr

I helsetjenesten kan munnbind redusere smitteoverføring på to måter:

  • Som kildekontroll («source control»), dersom en smittet person bruker munnbindet.
  • Som personlig beskyttelse for brukeren dersom munnbind er benyttet i kombinasjon med øyebeskyttelse. 

1. Kildekontroll

Dersom helsepersonell i helsetjenesten brukte medisinsk munnbind (type II/IIR) og senere tester positivt på covid-19, kan krav og anbefaling om testing og karantene for personer de har hatt nærkontakt med, unntaksvis fravikes. Dette forutsetter at:

  • helsepersonellet ikke hadde symptomer
  • helsepersonellet har brukt munnbindet korrekt under hele kontakten (Vær obs på at når munnbind brukes sammenhengende hele eller store deler av arbeidsdagen, kan risikoen for at munnbindet benyttes feil øke)
  • og at man gjør en vurdering av smitterisiko i hver enkelt situasjon, blant annet rundt varighet av og type kontakt, o.l.

Det bør være høyere terskel for å fravike krav/anbefalinger om testing, karantene og bruk av beskyttelsesutstyr når helsepersonell arbeider med sårbare pasienter som for eksempel i sykehjem, hjemmetjenesten eller i en intensivavdeling. I tillegg må varighet og type kontakt legges til grunn.

Ovenstående råd gjelder ikke for helsepersonell som har symptomer forenlig med covid-19 under kontakten, kun for personer uten symptomer som i ettertid blir testet og påvist covid-19 positive. Personer med symptomer på covid-19 skal holde seg hjemme og ikke være på jobb, heller ikke om de bruker personlig beskyttelsesutstyr.

2. Personlig beskyttelse 

Hvis helsepersonell har hatt kontakt med en som senere får påvist covid-19, må det i hvert tilfelle vurderes om vedkommende helsepersonell skal defineres som nærkontakt basert på definisjonen av nærkontakt.

  • Ved tett kontakt under to meters avstand, men av kortere varighet enn 15 minutter, bør det vurderes om helsepersonellet likevel skal defineres som nærkontakt, og spesielt hvis de har stått ansikt til ansikt.
  • Hvis helsepersonellet har benyttet medisinsk munnbind (type II/IIR) og øyebeskyttelse korrekt under hele kontakten, vil disse etter en vurdering vanligvis ikke defineres som nærkontakt, også om kontaktperioden har vært lenger enn 15 minutter. Vær oppmerksom på at åndedrettsvern er påkrevet ved aerosolgenererende prosedyrer.
  • Dersom det har vært fysisk kontakt med pasienten, utstyr eller omgivelsene må det ha vært utført håndhygiene som anbefalt etter kontakten for at man ikke skal bli definert som nærkontakt.

Smittesporing i skoler og barnehager 

Alle barnehager og skoler skal bidra i smittesporingen ved å ha oversikt over hvilke barn, elever og ansatte (inkludert vikarer) som er tilknyttet samme avdeling/ klasse.  

Ved påvisning av covid-19 hos et barn, en elev eller en ansatt, skiller man mellom de ulike kontaktene slik: 

  • Enkelte barn/elever vurderes på samme måte som "husstandsmedlemmer og tilsvarende nære" (bestevennen/ kjæresten), og følger anbefalinger og plikter som beskrevet for disse. Barn har ingen plikt til test, men er anbefalt dette. Hvis testing av barnet er vanskelig, er det bedre å ta noen få tester enn ingen test. Det anbefales at man prøver å gjennomføre testing av barn som skal i barnehage eller på skole. Smittesporingsteamet i kommunen vil informere de dette gjelder.
  • Kohorten, klassen eller avdelingen der de har vært i smitteførende periode regnes normalt som "øvrige nærkontakter" og er anbefalt å ta en test. Smittesporingsteam, i samarbeid med skolen/ barnehagen vil informere om dette.
  • Andre barn/ elever som har vært i kontakt med tilfellet (tilfellene) i kortere tid oppfordres til egenobservasjon og testing ved symptomer.  

Generelt oppfordres alle til å ha lav terskel for å teste seg dersom de utvikler symptomer, uavhengig av type nærkontakt og vaksinasjonsgrad. Dette gjelder selv ved milde symptomer.

Tiltak i skoler og barnehager, se kapittel 5 i Kommunelegehåndboka: 

Smittesporing innen organiserte idretts- og fritidsaktiviteter  

Idrettslag og andre organisasjoner bør bidra i smittesporingen ved å kunne nå medlemmer med informasjon om oppfordring til test. Hvem som skal defineres som nærkontakter dersom et bekreftet covid-19 tilfelle har deltatt på trening eller kamp i den smitteførende perioden bør vurderes individuelt. Se Definisjoner for mer informasjon. 

Offentlig transport 

Rutinemessig smittesporing etter mulig eksponering på kollektiv transport opphørte i september 2021. Etter gjeninnføringen 1. desember 2021 i forbindelse med reiser der personer med bekreftet eller mistenkt smittet med omikronvarianten har vært om bord, blir rutinemessig smittesporing på offentlig transport igjen satt på pause inntil videre fra 17. desember 2021.

Smittesporing i minoritets- og innvandrermiljøer, og andre grupper som er vanskelig å nå 

Kort botid i Norge eller lite interaksjon med storsamfunnet kan gjøre at enkelte miljøer og individer har begrenset kjennskap til norsk språk og samfunn. Dette kan påvirke både deres situasjonsforståelse og deres evne til å forstå og gjøre seg forstått. Dette kan by på noen særskilte utfordringer for effektivt smittevernarbeid. Å etablere god kommunikasjon og tillit er avgjørende. 

For mer informasjon om håndtering, kommunikasjon og lenker til skriftlig materiale, lydfiler og videoer på ulike språk se kapittelet:  

Utbrudd og smittesporing i rusmiljø 

Utbrudd i rusmiljø kan være uoversiktlige og krever godt tverrfaglig samarbeid. Mangel på fast bopel, ustabile livssituasjoner, manglende etterlevelse av nasjonale smittevernråd og helsefaglig ivaretakelse er noen sentrale utfordringer. For enkelte kan også redselen for å miste sin frihet føre til manglende samtykke til testing og vanskeligheter med å overholde isolasjonsplikt. Dette kan spesielt gjøre seg gjeldene når abstinenser og behovet for rus melder seg.   

Uoversiktlig smittesporing og mangelfull informasjon om nærkontakter gir også flere utfordringer i forhold til informasjonsplikt og taushetsplikt i smittesporingen. 

Tverrfaglig samarbeid 

Det er en fordel at det jobbes på tvers av enheter og at personer som kjenner miljøet og jobber der til daglig deltar i utbruddsetterforskningen. Rusmiljøet er sammensatt, og helse- og omsorgstjenestene, rustjenesten, hjemmesykepleien, frivillige organisasjoner, tillitsvalgte, verneombud, fastleger, kommuneoverleger og beredskapsansvarlige er blant mange som kan involveres. Å ha en koordinator som et bindeledd mellom smittesporingsteamet og de andre involverte instansene kan være hensiktsmessig. I tillegg kan risiko og sårbarhets- (ROS-) analyser, tverrfaglige samarbeidsmøter og tiltakskort være med på å trygge alle involverte på ansvarsområder og oppgaver. Det er også viktig med en god dialog med brukerorganisasjonene for å motivere brukere til å forholde seg til TISK strategien. ​ 

Smittesporing og testing 

Smittesporing i rusmiljøet er utfordrende og kan delvis kompenseres for med omfattende og jevnlig testing. Testing for å fange opp mulige positive ​personer kan gjøres to ganger pr uke eller hver 3. dag og samtidig kan rent brukerutstyr deles ut. Det kan være drop-in testing ved for eksempel sprøyterom og feltpleie eller ved ambulant oppsøkende testing der brukerne oppholder seg. Hjemmebesøk er en annen mulighet. Ambulerende helseteam og rustjenesten kan også læres opp til å gjøre både testing og smittesporing. Generelt er det viktig med tilstedeværelse i miljøet for observasjon av eventuelle symptomer hos brukere slik at de kan følges til teststasjonen om det er aktuelt. Utdeling av selvtester kan også vurderes der det er hensiktsmessig. 

Tvangstesting anbefales ikke, flere kommuner som har håndtert utbrudd i rusmiljø har erfart at mye ordner seg med veiledning, informasjon og servering av enkel mat og drikke. Flere kan også ha negativ erfaring med tvangsinnleggelse fra tidligere og dermed motsette seg testing i frykt for isolering. ​ 

Isolasjon 

For rusavhengige som er bostedsløse er det svært viktig med rask etablering og tilbud om opphold på isolasjonshotell eller isolasjonsbolig. I noen større byer er det opprettet egne isolasjonsenhet for rusavhengige. For å bedre overholdelse av isolasjon bør det vurderes om ubemannede boliger skal bemannes opp. Generelt er veiledning, tett oppfølging og tydeliggjøring av budskap sentralt. Individuell tilpasning er viktig, og bruk av personell med ruskompetanse og som kjenner miljøet gir bedre tillit og samarbeid hos brukerne. 

En fast kontaktperson slik at brukere vet hvem de skal kontakte for å få tak i det de ønsker, er en fordel slik at i isolasjon ikke brytes. Rustjenesten i kommunene kan blant annet vurdere å tilby røyk, mat, brus, alkohol og godteri for å lette isolasjonsoppholdet. I tillegg bør de tilby avrusing eller medisinsk behandling og stabilisering på substitusjonsmedisiner om det er nødvendig, i samarbeid med fastleger, legevakt, kommuneoverleger og spesialisthelsetjenesten. 

For brukere som er etablert i LAR er det viktig at leveringen av substitusjonsmedisinen tilrettelegges slik at dette kan gis på stedet der isolasjonen skal gjennomføres. For brukere som ikke er etablert i LAR kan det være behov for å etablere brukeren i et midlertidig substitusjonsregime.  

Eventuelt kan brukerne informeres og opplæres i generelt smittevern samt gis tilgang til smittevernutstyr som munnbind og hansker som de kan benytte dersom de har nødvendige ærend ute og ikke lar seg stoppe. 

Tvangsisolering 

Tvangsinnleggelse i sykehus er en mulighet ved hastevedtak etter Smittevernloven § 5-8 jf. § 5-3 dersom det er høy sannsynlighet for ukontrollert smittespredning. Hastevedtak fattes som regel av kommuneoverlege og vakthavende infeksjonsmedisiner (eller overlege ved indremedisin i fravær av infeksjonsmedisiner) og behandles deretter av smittevernnemnda. Tvungen isolering i avdeling for tverrfaglig spesialisert rusbehandling fremfor på infeksjonsmedisinsk avdeling i sykehus er ofte det beste for pasienter med rusmiddelavhengighet, men her er det behov for en presisering i forskrift. 

Helsedirektoratet kan godkjenne annen institusjon for isolering dersom forsvarlig helsehjelp kan gis, og det vurderes som et bedre alternativ for de som skal isoleres. 

Det er viktig å ha en høy terskel for bruk av tvang og andre muligheter bør vurderes først. Blant annet bør det gjøres en grundig vurdering av adferd og risiko for smittespredning. Det er en viktig balanse mellom det å beskytte samfunnet fra smitte fra én enkelt person med tvungen isolering, og det å miste tillitt og samarbeidsvilje i miljøet som helhet. 

Det bør foreligge / utarbeides en beredskapsplan med klare rutiner for tvangsisolering av personer med rusavhengighet som ikke overholder isolering. Planen bør inneholde enkle og klare rutiner for hvordan dette skal gjøres, en beskrivelse av ansvarsforholdet mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten og med en avklaring rundt hvilken institusjon / sykehusavdeling som er best egnet for tvangsisolering av pasienten. 

PCR-test

Med PCR-test menes PCR eller andre nukleinsyreamplifikasjonstester.

Andre nukleinsyreamplifikasjonstester (NAT) regnes som likeverdige med PCR-test (presisert i covid-19-forskriften).

Historikk

17.01.2022: Etter en generell innledning har det blitt delt opp i to nye underkapitler - Smittesporing i dagens situasjon og Tradisjonell smittesporing.

23.12.2021: Endret tekst som følge av oppdatering i covid-forskriften og lenket til melding om midlertidig unntak for meldeplikt til MSIS for covid-19.

17.12.2021: Oppdatering rundt prioritering av smittesporingsarbeidet og informasjon om pause i smittesporing etter mulig eksponering på kollektiv transport.

16.12.2021: Tatt ut TISK-tiltak for omikronvariant under smittesporing i skoler og barnehager.

15.12.2021: Endringer etter forskriftsendringer 14.12.21.

15.12.2021: Endringer etter forskriftsendringer 14.12.21.

05.12.2021: Kapittelet er revidert i forbindelse med nye nasjonale tiltak og håndtering rundt mistenkte eller bekreftede tilfeller av omikron varianten.

22.11.2021: Nytt avsnitt om Smittesporing der ansatte bruker beskyttelsesutstyr under overskriften Smittesporing i ulike situasjoner.

17.11.2021: Delvaksinerte og uvaksinerte samme anbefalinger.

12.11.2021: Endringer etter nye testanbefalinger i TISK.

27.10.2021: Oppdatert lenker i avsnittet Smittesporing i sykehjem, sykehus og andre heldøgnsplasser.

24.09.2021: Kapittelet er revidert i henhold til overgang til normal hverdag med økt beredskap.

03.09.2021: Smittesporing når kommunens får hjelp av andre. Presiseringer rundt smittesporing i barnehage og skole.

27.08.2021: Oppdaterte råd om risikobasert smittesporing i situasjoner med presset kapasitet.

21.08.2021: Tydeliggjøring av råd i avsnittet om oppfølging av nærkontakter.

13.08.2021: Oppdatert veiledning om smittesporing i skoler og barnehager, samt for fritidsaktiviteter ihht ny veiledning om test som alternativ til smittekarantene.

06.08.2021: Presiseringer og enkelte språklige endringer under smittesporing etter flyreiser.

29.07.2021: Presisert enkelte råd for ulike nivå i trafikklysmodellen.

12.07.2021: Mindre språklige endringer og oppdatering av lenker.

23.06.2021: Presisering om at andre nukleinsyreamplifikasjonstester (NAT) regnes som likeverdige med PCR-test (også presisert i covid-19-forskriften).

15.06.2021: Fullvaksinerte og beskyttede skal ikke pålegges smittekarantene.

03.05.2021: Nytt underkapittel om utbrudd og smittesporing i rusmiljø.

22.04.2021: Presisert råd om forsterket TISK og begrensning av bruk av karantene i skoler og barnehager.

13.04.2021: Lagt inn lenke til tabell om unntak for karantene og isolasjon

10.03.2021: Lagt til lenken Kasusstudie covid-19 utbrudd blant gjestearbeidere

03.03.2021: Fjernet avsnitt om store, uoversiktelige utbrudd og utbrudd med mer smittsomme virusvarianter og lenket til ny artikkel: "Forstertet TISK"

18.02.2021: Fremhevet råd om at nærkontakter bør testes ved innledning og avslutning av karantene.

17.02.2021: I lys av nye virusvarianter med økt smittsomhet, har FHI oppdatert rådene vedrørende håndtering av utbrudd i skoler og barnehager.

12.02.2021: Nytt avsnitt om håndtering av store, uoversiktlige utbrudd og utbrudd med påvist mer smittsom virusvariant med ny figur.

04.02.2021: Lagt inn tiltak ved utbrudd av sørafrikansk virusvariant. 

02.02.2021: Lagt til tekst om hvordan husstandsmedlemmer som fortsetter å bo med en smittet skal regne varighet av karantene og eventuelt forkorting av karantenen ved negativ test tatt tidligst 7 døgn etter siste eksponering.

28.01.2021: Kapittelet er oppdatert i forbindelse med endring i forskrift, noe som gir anledning til å teste seg ut av karantene etter negativ test tatt tidligst dag 7 etter eksponering eller innreise til Norge. I tillegg noen mindre endringer i språk.

25.01.2021: Oppdatert i hht forskriftsendinger i covid-19 forskriftens §4 og §6, 25.1.21

23.01.2021: Lagt inn ny anbefaling ved håndtering av utbrudd med tilknytning til ny variant UK B.1.1.7(VOC2020 /01). Nærkontakter bør testes med PCR  straks og etter 7 dager, og deres husstandsmedlemmer være i avklaringskarantene frem til første neg. prøvesvar.

20.01.2021: Endret beskrivelsen av smittesporing ved asymptomatisk tilfelle slik at det er i tråd med covid-19 forskriftens formuleringer. Gjelder avsnittet "Beregning av smittsom periode hos de med og uten symptomer"

07.01.2021: Lastet opp ny versjon av videoforedraget Test- og smittesporingsstrategien. 

21.12.2020:
Lagt inn råd om smittesporing innen organisert idrett.

17.12.2020: Presisering og råd om når helsepersonell som har brukt beskyttelsesutstyr skal defineres som nærkontakt. Presisering av at ansvar for oppfølging av nærkontakter følger oppholdskommune.

08.12.2020: Fjernet lenken FHIs quiz for smittesporere

30.11.2020:Mindre endringer i avsnitt om PCR positive asymptomatiske personer. Oppdatert grunnet endret epidemiologisk situasjon i Norge.

23.11.2020: La til en setning undet samtale med indekstilfellet "Det kan være lurt å sende en SMS før man ringer, eller etter man har ringt hvis man ikke fikk svar."

18.11.2020: Fjernet teksten under avsnittet "Smittesporing i minoritets- og innvandrermiljøer, og andre grupper som er vanskelig å nå" og lenket opp til ny artikkel om dette temaet.

16.11.2020: Rettet i avsnitt om oppfølging av nærkontakter. Tekst med kursiv lagt til/endret: I påvente av svar vurderes de som "sannsynlig tilfelle"... fram til prøvesvar foreligger. osv + presisering i resterende tekst i avsnittet.

13.11.2020: Oppdatert med avsnitt om helsepersonell og beskyttelsesutstyr.

11.11.2020: "bruk av beskyttelsesutstyr" fjernet i kulepunktlista med faktorer som kan bidra til å øke smittefaren.

30.10.2020: Ført inn at nærkontakter anbefales å teste seg på dag 3-7, gjerne dag 5. Nærkontakter som utvikler symtptomer skal i isolering fram til prøvesvar foreligger.

27.10.2020: Revisjon: Omrokkering av innhold. Smittesporing rundt asymptomatiske er grundigere omtalt. Tydeliggjort at smittesporing rundt barn ikke bør gjøres større enn andre smittesporinger.

08.10.2020: Lagt til informasjon om øvelser og kurs i smittesporing, inkludert lenke til diskusjonsbaserte øvelser for "TISK"-strategi. 

05.10.2020: Lagt til informasjon om rettslig grunnlag for å registrere informasjon om indekspasient og nærkontakter ved smittesporing. 

22.09.2020: Fjernet lenke til video med kurs i smitteoppsporing fordi kurset ikke lenger var korrekt.

15.09.2020: I avsnittet om smitteoppsporing i innvandrermiljø: Flere lenker til oversatt informasjon, mer utfyllende tekst om bruk av tolk og lukkede minoriteter

07.09.2020: Tekst om enkeltleverandører av digitale smittesporingsverktøy fjernet.

24.08.2020: Endret setning under Behandling og deling av informasjon: Helsedirektoratet har etter en gjennomgang av Smittevernloven lagt til grunn at kommunelegen har rett, og kan etter forholdene ha plikt til å dele informasjon om antatt smittede (nærkontakter) i andre kommuner med kommunelegene i de kommunene for smitteoppsporings- og overvåkingsformål (§ 3-6). Dersom flere kommuner er involvert, kan Folkehelseinstituttet bidra til koordinering.

13.08.2020: Tekstlig justering i forbindelse med oppheving av skille mellom husstandsmedlemmer og andre nærkontakter i forbindelse med karantene, i tråd med forskriftsendring 12.08.20.

12.08.2020: Lagt til at positivt prøvesvar i en utbruddsituasjon håndteres likt uavhengig av symptomer.

08.07.2020: Oppdatert avsnitt om oppfølgingstid. Lagt til avsnitt om oppfølging rundt asymptomatiske. Lagt inn lenke til oppdatert video Oppfølging av nærkontakter.

30.7.2020: I avsnittet om smittesporing etter flyreiser: lagt inn presisering av smittevernråd når «annen nærkontakt» må reise med offentlig kommunikasjon for å komme fram til bosted/egnet oppholdssted. Nytt: Det bør foreligge ett negativt testresultat for sars-CoV-2 ved slik reise.

28.07.2020: Utdyping av tekst om nærkontakt i «Smittesporing etter flyreise»; råd om hvordan transport kan foregå og ev. reise med offentlig transport dersom dette er strengt nødvendig. 

20.07.2020: Lagt inn avsnitt om at det også er aktuelt å teste «husstandsmedlemmer og tilsvarende nære kontakter» under "Oppfølging av nærkontakter".

08.07.2020: Korrigeringer/presiseringer rundt oppfølging av "andre nærkontakter". Noen språklige endringer. Endret fra 14 til 10 dager under oppsporing etter flyreiser.

05.07.2020: Lagt inn et avsnitt om informasjon til korttidssysselsatte og deres arbeidsgivere

02.07.2020: Endring i avsnittet "Skille mellom husstandsmedlemmer og andre nærkontakter". 

01.07.2020: Erstattet hele kapittelet med ny tekst.

18.06.2020: Tittelen endret fra "Kontaktsporing og oppfølging..." til "Smittesporing og oppfølging..."

08.05.2020: Lagt til avsnitt om appen Smittestopp på slutten av artikkelen.

16.04.2020: Endret ordlyd fra "kan smitte ett til to døgn før symptomdebut" til "rett før symptomdebut".

13.04.2020: Tekst om kontaktsporing redigert. Presisert at covid-19 er mest smittsom tidlig i forløpet. Lagt inn prioritering ved god og begrenset kapasitet. Fjernet t FHI bistår i kontaktsporing.

12.03.20: Fjernet avsnitt "Oppfølging av lavrisikokontakter" og "Kontaktsporing og oppfølging av kontakter til personer med covid-19-sykdom på flyreise". Vi stanser smitteoppsporing etter flyreiser. Erfaringen er at denne smitteoppsporingen ikke fører til funn av smittede i Norge. Vi kan dermed frigjøre ressurser til mer fruktbare smitteoppsporinger innenlands.

04.03.20: Under nærkontakter: Lagt inn lenke til siden 'Råd til personer som er i hjemmekarantene’. Oppfølging av helsepersonell: tatt ut beskrivelse av høyrisiko og lavrisiko kontakt, henvisning til sidene for  'Tiltak i spesialisthelsetjenesten ved mistenkt og bekreftet smitte med nytt koronavirus (coronavirus), presisering av at oppfølging av kontakter i kommunen skal gjøres av kommunelegen, i samråd med sykehusets smittevernansvarlige. 

02.03.20: Fjernet denne teksten "Helsepersonell som defineres som andre kontakter kan arbeide i helsetjenesten. De må imidlertid være spesielt oppmerksomme på egen helsetilstand og straks si ifra til arbeidsgiver og ikke gå på jobb dersom de utvikler symptomer".

Flere endringer: Under Oppfølging av andre kontakter lagt til at iverksatte tiltak for kontakter kan avsluttes etter 14 dager dersom kontakten ikke utvikler symptomer. Presisering av helsepersonell som pleier bekreftede syke som kontakter. Lagt til lenke til artikkelen: Tiltak i spesialisthelsetjenesten ved mistenkt og bekreftet smitte med nytt koronavirus (coronavirus). Lagt til anbefaling om å spore opp alle kontakter fra og med dagen før symptomdebut.

27.02.20: Fjernet avsnittet: Helsepersonell som har vært i områder med vedvarende spredning siste 14 dager og som ikke har symptomer på luftveisinfeksjon, kan arbeide i helsetjenesten. De må imidlertid være spesielt oppmerksomme på egen helsetilstand og straks si ifra til arbeidsgiver og ikke gå på jobb dersom de utvikler symptomer. Erstattet dette med andre avsnitt under "Oppfølging av andre kontakter"

27.02.20: Kontaktsporing: Endret avsnitt 4 og lagt inn lenk til områder med vedvarende spredning.

14.02.20: Endret tekst om: Helsepersonell som har vært i fastlands-Kina siste 14 dager.. til: ...områder med vedvarende spredning» og lagt inn lenke til "Område med vedvarende spredning av koronaviruset (coronavirus) covid-19.

13.02.2020: Lagt til: Helsepersonell som har vært i fastlands-Kina siste 14 dager bør før de returnerer til arbeid kontakte lege med ansvar for smittevernet (smittevernlege i helseforetaket eller kommunelegen) for en smittevernfaglig vurdering av om de kan gå tilbake til jobb og/eller om det må iverksettes særlige smitteverntiltak.