Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Serologi og antistoff hurtigtester»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Serologi og antistoff hurtigtester

Serologi og antistoff hurtigtester

Publisert Oppdatert

Her finner du informasjon om serologisk diagnostikk og om bruk av hurtigtester for covid-19.

Her finner du informasjon om serologisk diagnostikk og om bruk av hurtigtester for covid-19.


Innhold på denne siden

Antistoffer mot SARS-CoV-2

Menneskets immunforsvar er svært komplisert og sammensatt, og dannelse av antistoffer er kun en del av kroppens forsvar mot infeksjoner. Etter infeksjon med SARS-CoV-2 vil immunsystemet danne antistoffer rettet mot viruset. SARS-CoV-2 kan indusere produksjon av ulike typer antistoffer; IgA, IgM og IgG. Antistoffer av type IgM og IgA dannes tidlig i sykdomsforløpet, mens antistoffer av type IgG kommer noe senere. Tilsvarende immunrespons vil dannes etter vaksinasjon, men da vil immunresponsen kun være rettet mot de delene av viruset som inngår i vaksinen. De vaksinene som benyttes i Norge i dag inneholder kun spike-proteinet fra SARS-CoV-2, og kroppens immunrespons vil altså være rettet mot dette. Etter gjennomgått covid-19 derimot vil kroppen kunne danne en bredere immunrespons rettet mot flere ulike deler av viruset. Nivået av antistoffene som påvises ved serologisk diagnostikk kan variere, og enkelte personer har ikke påvisbare antistoffer etter gjennomgått infeksjon eller vaksinasjon. I tillegg til at antistoffnivåer vil variere fra person til person vil det også kunne være stor variasjon mellom de ulike serologiske analysene som benyttes hos forskjellige mikrobiologiske laboratorier.

Antistoffanalyser er spesielt nyttige når immunstatus i en populasjon skal måles. På individnivå kan påvisning av spesifikke antistoffer mot SARS-CoV-2 være et hjelpemiddel for å fastslå om en person har hatt covid-19. Det er gode holdepunkter for at man vil være beskyttet mot ny infeksjon i en periode etter gjennomgått infeksjon, men det er ikke foreløpig vist noen sikker sammenheng mellom målt antistoffrespons og beskyttende immunitet. Immunresponsen etter infeksjon og vaksinasjon er sammensatt, og involverer flere ulike deler av immunapparatet som sammen bidrar til beskyttelse. Antistoffer er den delen av immunresponsen som er enklest å måle, men disse utgjør kun èn del av den beskyttende immuniteten.

Antistoffanalyser kan ikke per nå benyttes til å avgjøre om personer er beskyttet mot infeksjon med SARS-CoV-2 eller som mål på vaksinerespons, og behov for eventuelle ekstra vaksinedoser må vurderes uavhengig av serologiske markører.

Analyser for påvisning av antistoffer

Det finnes flere ulike serologiske analyser for påvisning av antistoffer mot SARS-CoV-2. De fleste analyseoppsettene måler antistoffer mot Spike-proteinet, men det finnes også tilgjengelige analyser som måler antistoffer mot nukleokapsid. Nukleokapsid inngår ikke i vaksinene. Felles for tester som påviser antistoffer, er at nytteverdi er svært begrenset de to første sykdomsukene (fordi det tar tid før antistoffer dannes). Videre er det risiko for kryssreaksjon med antistoffer mot andre luftveisvirus (først og fremst andre vanlige forkjølelsesvirus i koronavirusfamilien). En slik kryssreaksjon vil gi falske positive analyseresultater.

Det er altså usikkerhet knyttet til både positive og negative resultater, og beslutninger som får smittevernmessige konsekvenser bør ikke baseres på antistoffundersøkelser alene. Antistoffanalyser er først og fremst et supplement til klinisk vurdering og annen diagnostikk. For pasienter med symptomer anbefales prøve fra luftveier til direktepåvisning av virus.

Følgende forbehold må tas ved tolkning av serologiske analyseresultat for SARS-CoV2:

  • Det er ikke sikker korrelasjon mellom påvist IgG og beskyttende immunitet.
  • Påvist IgM alene bør tolkes med forsiktighet og følges opp videre for å se om det tilkommer IgG.
  • Påviste antistoffer kan skyldes annen infeksjon fordi antistoffer mot andre luftveisagens kan kryssreagere i testene.
  • Negativt analyseresultat kan ikke sikkert utelukke aktuell eller tidligere gjennomgått covid-19.
  • Ikke alle danner påvisbare antistoffer etter gjennomgått infeksjon/vaksinasjon. Fravær av antistoffer etter infeksjon eller vaksinasjon betyr ikke nødvendigvis at personen helt mangler beskyttelse mot infeksjon.
  • Det tar tid før antistoffer dannes, og antistoffanalyser vil ofte være negative i begynnelsen av infeksjonen.
  • Antistoffnivåer avtar over tid, slik at en prøve tatt lenge (flere måneder) etter infeksjon eller vaksinasjon, kan ha lavere nivåer av antistoffer enn prøver tatt kortere tid etter infeksjon. Dette betyr ikke nødvendigvis at en person ikke lenger er beskyttet.

Mulige bruksområder for serologiske laboratorieanalyser

Serologiske analyser som påviser antistoffer mot SARS-CoV-2 er tilgjengelig ved flere av landets mikrobiologiske laboratorier. De mikrobiologiske laboratoriene validerer og bestemmer selv hvilke metoder som er egnet for ulike diagnostiske formål.

Mulige bruksområder for serologiske laboratorieanalyser:

  • Hos personer med mistenkt, men ikke bekreftet tidligere gjennomgått SARS-CoV-2 infeksjon for mer enn 3 uker siden, der det er behov for å avklare årsak til infeksjonen.
  • Før vaksinasjon av personer som har gjennomgått infeksjon med SARS-CoV-2, men der infeksjonen ikke er bekreftet med analyseresultat som vises på helsenorge.no. Personer med tidligere gjennomgått infeksjon trenger kun 1 vaksinedose for å regnes som fullvaksinert mot SARS-CoV-2. Dersom gjennomgått infeksjon er bekreftet tidligere og vises på helsenorge.no, er det ikke behov for prøve til serologi. Les mer om bruk av antistoffanalyser i koronasertifikatet på siden Vanlige problemstillinger om koronasertifikat, avsnittet Utfyllende informasjon om bruk av antistoffresultater i koronasertifikatet.
  • Ved innleggelse i sykehus kan antistoffer mot SARS-CoV-2 brukes som supplement til PCR og annen differensialdiagnostikk:
    • Klinisk mistanke om covid-19
    • Nedre luftveisinfeksjon (eller annet sykdomsbilde der covid-19 kan være differensialdiagnose) og PCR er negativ eller inkonklusiv. Positiv test med adekvat anamnese kan tillegges vekt, men ikke negativ test.
    • Ved klinisk mistanke om MIS-C
  • Andre anvendelser:
    • Identifikasjon av blodgivere som potensielle donorer til rekonvalesentplasma
    • Seroepidemiologiske studier
    • Ved positiv PCR hvor man mistenker gjennomgått og ikke aktuell infeksjon. PCR kan være positiv i flere uker etter gjennomgått infeksjon uten at dette betyr at personen fremdeles er smittsom. Ved behov for avklaring kan antistoffanalyse brukes som et supplement

Besvarelse, fortolkning og rapportering:

Resultatene bør besvares i samarbeid med en mikrobiologisk avdeling, og tolkningen av prøvesvar bør ta hensyn til de forbehold som er angitt over.

Et tilfelle der antistoffer påvises, men der det ikke er testet positivt ved PCR, regnes ikke som et bekreftet tilfelle. Påviste antistoffer utløser dermed ikke meldingsplikt til kommuneoverlegen eller klinikermelding til MSIS, og vil heller ikke initiere behov for smitteoppsporing.

Påvisning av antistoffer med de analytiske plattformene som i dag er i bruk regnes ikke som sikker dokumentasjon på gjennomgått infeksjon med SARS-CoV-2 (covid-19), og gir ikke grunnlag for fritak fra reisekarantene eller fra anbefalt testregime for nærkontakter som gis personer etter gjennomgått covid-19. Dette skyldes i hovedsak:

  • Utfordringer med å tidfeste infeksjonen: Fritak fra karantene eller testregime som gis på bakgrunn av gjennomgått infeksjon er tidsbegrenset. Gjennomgått infeksjon må være dokumentert med positivt analyseresultat for SARS-CoV-2 i luftveismateriale (påvist med RT-PCR eller antigen hurtigtest). Ved bruk av serologisk diagnostikk vil det ofte være vanskelig å tidfeste infeksjonen. Det vil derfor være utfordrende å avgjøre varigheten av et eventuelt karantenefritak, og serologiske diagnostikk godtas ikke som dokumentasjon.
  • Sammenhengen mellom serologiske analyseresultater og beskyttende immunitet er så langt ikke tilstrekkelig kartlagt. Antistoffene som måles i en test er ikke nødvendigvis de samme som beskytter mot ny infeksjon med SARS-CoV-2.
  • Utilstrekkelig kunnskap om hvorvidt eksisterende antistofftester påviser gjennomgått covid-19-infeksjon med høy nok spesifisitet i en lavprevalent befolkning. Risikoen for å gi karantenefritak til personer som ikke har gjennomgått covid-19 vil være høy ved serologi, fordi spesifisiteten (testens evne til å identifisere friske pasienter som negative) er lavere for dagens serologiske diagnostikk enn for molekylær diagnostikk (RT-PCR utført i luftveismateriale).
  • Utfordringer med å skille serologisk mellom vaksinerespons og antistoffer dannet etter gjennomgått infeksjon. Nivået av antistoffer mot nukleokapsid faller raskere etter infeksjon enn antistoffer mot Spike. Dersom det påvises antistoffer kun mot Spikeproteinet, kan man ikke utelukke at disse skyldes en tidligere infeksjon der antistoffene mot nukleokapsid har forsvunnet.

Hurtigtester som påviser antistoffer mot SARS-CoV-2

Flere serologiske hurtigtester er tilgjengelige kommersielt. Dette er tester som påviser IgM og IgG mot SARS-CoV-2 i kapillærblod, venøst blod eller serum. Disse testene må ikke forveksles med antigen hurtigtester som brukes for å påvise tilstedeværelse av virus i øvre luftveier. Hurtigtester for påvisning av antistoffer hadde et begrenset bruksområde i tidlig fase av pandemien, men har i dag liten nytteverdi og brukes i praksis ikke. Det er betydelig usikkerhet knyttet til både positive og negative resultater av antistoff hurtigtester, og det kan være store kvalitetsforskjeller mellom de ulike tilgjengelige testene.

Dersom slike tester benyttes, er det viktig at testen er validert på forhånd, og at man tar nødvendige forbehold ved tolkning av resultatet. Ved behov for antistoffpåvisning, vil det som regel være mer aktuelt å sende prøve til serologisk analyse ved mikrobiologisk laboratorium fremfor å benytte hurtigtester for antistoffpåvisning.

 

PCR-test

Med PCR-test menes PCR eller andre nukleinsyreamplifikasjonstester.

Andre nukleinsyreamplifikasjonstester (NAT) regnes som likeverdige med PCR-test (presisert i covid-19-forskriften).

Historikk

27.09.2021: Oppdatering etter endret varighet av immunitet etter gjennomgått sykdom fra 6 til 12 mnd, og oppdaterte karantenebestemmelser.

26.08.2021: Omfattende revisjon av artikkelen.

23.06.2021: Presisering om at andre nukleinsyreamplifikasjonstester (NAT) regnes som likeverdige med PCR-test (også presisert i covid-19-forskriften).

14.06.2021: Bruk av serologi ved gjennomgått sykdom før vaksinasjon.

13.11.2020: Det understrekes at hurtigtester for antistoffpåvisning ikke skal brukes som selvtester eller hjemmetester. Det er egne krav til dokumentasjon og sertifisering av tester som skal brukes som selvtester, og ingen av disse testene oppfyller i dag dette regelverket.

08.10.20: Endret tittel på artikkel fra "Serologi og hurtigtester" til "Serologi og antistoff hurtigtester"

27.08.20: Lagt til punkt om positiv PCR hvor man mistenker gjennomgått og ikke aktuell infeksjon under «Mulige bruksmåter for serologiske laboratorieanalyser» under andre anvendelser. 

29.05.20: Det er lagt til et avsnitt om at «påvisning av antistoffer ikke sikkert dokumenterer gjennomgått infeksjon». Avsnitt om Hurtigtester som påviser sars-CoV-2 RNA er fjernet. Dette ligger under molekylær diagnostikk.  I tillegg til dette er det blitt gjort språklige endringer for å tydeliggjøre rådene.

12.05.20: Ny tekst om immunitet, antistoffer og generelt om antistoffundersøkelser, ny tekst som angir bruksområder for serologiske laboratorieanalyser, ny tekst som beskriver besvarelse av resultater og rapportering av serologiske analyser til MSIS laboratoriedatabase. Endret organisering av dokumentet og språklige endringer.

24.04.20: Lagt til utfyllende tekst om validering av tester. Lagt til tekst som beskriver mulige bruksområder og forbehold ved positivt og negativt resultat.

03.04.20: Oppdatert informasjon om serologiske analyser. Lagt til tekst med anbefaling om egen validering av hurtigtester. Lagt til tekst om at hurtigtester ikke er godkjent for selvtesting. 

23.3.2020: Artikkelen er publisert første gang.