Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Jevnlig testing»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Jevnlig testing

Jevnlig testing

Ved høyt smittepress eller smitterisiko kan jevnlig testing av grupper være et supplerende tiltak i TISK for å finne skjult smitte og bidra til å holde tjenester åpne. Her presenteres noen slike strategier.

Ved høyt smittepress eller smitterisiko kan jevnlig testing av grupper være et supplerende tiltak i TISK for å finne skjult smitte og bidra til å holde tjenester åpne. Her presenteres noen slike strategier.


Innhold på denne siden

Veileder for bruk av ulike testregimer blant barn

For mer info om vurdering rundt tiltaksnivåer blant barn se: kommunelegehåndboka, kapittel 5

Det anbefales nå at bruken av utvidet jevnlig testing (også kalt jevnlig massetesting) fases ut og at bruken av målrettet jevnlig testing begrenses.

  • For elever ved ungdoms – og videregående skoler anses det ikke lenger som et nødvendig eller effektivt tiltak når gruppen er tilbudt en vaksinedose. Risikoen for alvorlig sykdom vil være veldig liten og vaksinering forventes også å gi en reduksjon i smitterisiko innad i denne gruppen.
  • For barn i barneskole - og barnehagealder anbefales det ikke utvidet jevnlig testing. Barn under 12 år har svært liten risiko for alvorlig sykdom og bidrar i mindre grad til smitteutviklingen, både innad i sin aldersgruppe og til eldre personer. Utvidet jevnlig testing er dermed mindre effektivt og forholdsmessig enn i eldre aldersgrupper. Med økende vaksinedekning i de eldre aldersgruppene forsterkes dette ytterligere.
  • Bruk av midlertidig målrettet jevnlig testing kan fortsatt vurderes, men bør også begrenses. Det bør kun unntaksvis benyttes ved store, uoversiktlige utbrudd og primært i grupper over 12 år (ikke barneskole/barnehage).  Personer som har mottatt minst en vaksinedose eller har gjennomgått sykdom bør unntas slike testregimer. Det bør ved eventuell innføring presiseres at testingen er frivillig og at det ikke er noen konsekvenser (som karantene) for de som velger å ikke delta.

For øvrige situasjoner med for eksempel enkelte tilfeller i klasser i ungdomsskole og videregående skoler, anbefales testing i samme ordning som for resten av befolkningen ved eksponering, det vil si oppfordring til én test. Mer målrettet bruk av testing i skoler, med for eksempel større fokus på symptombasert testing vil være et mer hensiktsmessig tiltak. Kommunene bør tilrettelegge for tilgang til selvtester for hjemmebruk for skoleelever for å sikre lav terskel for testing ved nyoppståtte symptomer.

Det anbefales at den smittede selv, evt foresatte, gir beskjed til nærkontakter om at de kan ha vært eksponert.

Nærkontakter som kontaktes bør begrenses til personer den smittede har tilbrakt mye tid sammen med i smittsom periode (nærmeste venner). Det er ikke nødvendig å kontakte hele klassen eller idrettslaget.    

Alternativ 1: Anbefalt førstevalg for nærkontakter i de fleste tilfeller. Den smittede kontakter selv sine nærkontakter og opplyser om at de kan ha vært eksponert:

Ungdomsskole/VGS: nærkontakter oppfordres til en test og egenobservasjon av symptomer i 10 døgn. 

Barneskole/barnehage: egenobservasjon av symptomer i 10 døgn. Anbefalt test etter eksponering, men foreldre kan vurdere om barnet skal testes. 

Alle: Anbefales test ved symptomer etter kontakt med bekreftet tilfelle.

Delvaksinerte barn og unge trenger ikke testes. Ved høy smittespredning i større ungdomskoler/VGS der den enkelte elev mottar hyppige anbefalinger om å teste seg kan det være bedre å gå over til målrettet midlertidig jevnlig testing. 

Alternativ 2: jevnlig testing 

Jevnlig testing innebærer regelmessig testing av en definert gruppe, med formål å tidlig oppdage og begrense utbrudd. Denne type testing kan foregå på to forskjellige måter: en målrettet midlertidig jevnlig testing, eller en utvidet jevnlig testing (også kalt jevnlig massetesting). Sammen med god symptomovervåkning vil begge metoder kunne bidra til å kontrollere smitteutbrudd på en effektiv måte uten å måtte innføre kraftige kontaktreduserende tiltak mot barn og unge. For god effekt bør det tilstrebes høy deltakelse (helst over 70%), men testingen skal være frivillig og det er ikke nødvendig at samtlige barn deltar for at effekten skal være god. Smittesporing innad i grupper som deltar i jevnlig testing er ikke nødvendig. Personer som er vaksinert eller har gjennomgått infeksjon siste 12 måneder trenger ikke delta i jevnlig testing). 

Målrettet midlertidig jevnlig testing:   

Testing av barn/elever i klassen/trinnet/ev. skolen 1-2 ganger i uken, for detaljert anbefaling se tabell 1. Testingen bør primært forbeholdes klasser med påvist smitte, men kan også utvides til hele trinn eller evt. skoler ved spesielt store og uoversiktlige utbrudd. Testing avsluttes når alle tester negativt i to runder. Kan utføres på faste dager hvis det er praktisk enklere. Testing av hele skolen bør kun benyttes ved større utbrudd som varer over tid (f eks mer enn 20 tilfeller på tvers av klasser og trinn eller mer enn 25% av elevene i flere klasser/trinn i smittet innenfor få dager, i flere uker).

Utvidet jevnlig testing (for hele skolen eller aldersgruppen):   

Bruken av utvidet jevnlig testing (jevnlig testing av aldersgrupper uavhengig av om det er påvist smitte på den enkelte skole) bør nå fases ut. Kan unntaksvis vurderes for områder med vedvarende høyt smittetrykk der man til tross for flere runder med målrettet jevnlig testing ikke får redusert byrden på elevene i form av hyppig isolasjon og testing. Kun aktuelt for en kortere periode og begrenses til ungdomsskoler og videregående skoler

  • Utvidet jevnlig testing bør igangsettes først etter en nøye totalvurdering der både antall smittede, hvor utbredt smitten er på ulike klasser, skoler og aldersgrupper og sannsynlig smitterisiko/sykdomsrisiko innad i aldersgruppen vurderes.

Testmetode

For overnevnte strategier anbefales det primært bruk av antigen hurtigtester utført hjemme enten av personen selv eller med hjelp av foreldre/foresatte. Kommunen kan bestille antigen selvtester fra Helsedirektoratet og sørger for gratis utdeling av tester via for eksempel teststasjoner eller skoler/barnehager. 

Tabell 1: Testalternativer ved ulike smittesituasjoner blant barn

Smittesituasjon

Aldersgruppe

Testalternativ

kommentar

Enkelttilfeller i skoler og barnehager

Barnehage og barneskole

Kun nærkontakter: En test etter eksponering, foreldre avgjør om barnet skal testes. Test anbefales ved symptomer hos nærkontakter.

 

Ungdoms - og videregående skole

Kun nærkontakter: En test etter eksponering.

Flere positive i samme klasse/avdeling

Barnehage og barneskole

Kun nærkontakter: En test etter eksponering, foreldre avgjør om barnet skal testes. Test anbefales ved symptomer hos nærkontakter.

 

Ungdoms - og videregående skole: flere nye tilfeller per uke i flere uker

Målrettet midlertidig jevnlig testing:

Klasse testes 1-2 ganger i uken inntil alle tester negativt på 2 testrunder.

 

 

Flere positive  i ulike klasser/trinn

Barneskole: mer enn 20 tilfeller på tvers av klasser og trinn innenfor få dager

Målrettet midlertidig jevnlig testing:

Kan vurderes ved store uoversiktlige utbrudd  Bør begrenses til 2-3 testrunder i affiserte klasser. Avsluttes ved kontroll, senest når alle tester negativt på 2 testrunder.

Vurdere smitterisiko mellom ulike klasser og trinn.

Ungdoms - og videregående skole:  Mer enn 20 tilfeller på tvers av klasser og trinn innenfor få dager

Målrettet midlertidig jevnlig testing:

Vurdere testing av berørte trinn/evt hele skolen. Etter 2-3 testrunder vurdere overgang til mer målrettet testing av affiserte klasser. Avsluttes ved kontroll, senest når alle tester negativt på 2 testrunder.

Vedvarende svært høyt smittetrykk med stadig nye introduksjoner av smitte i skoler

Ungdoms - og videregående skole

Utvidet jevnlig testing:

Jevnlig testing av hele alderskohorter innad i en kommune/by/bydel. Start med 2 tester i uken, kan reduseres til 1 test per uke ved kontroll.

Bør kun unntaksvis  benyttes og raskt avsluttes.

Bakgrunn

I dagens situasjon med ny normal hverdag vil jevnlig testing sjeldent være aktuelt da forholdsmessigheten ved tiltaket er endret. I en overgangsperiode med nedjustert TISK kan det likevel være aktuelt i visse situasjoner som er nærmere beskrevet ovenfor. Karantenering av klasser ved påvist smitte har begrenset smittereduserende effekt og medfører at elever får mange dager borte fra skolen. Effekten av kohortinndelinger eller hjemmeskole blir også sterkt redusert når samfunnet ellers er mer åpent.  

Jevnlig testing 1 gang i uken av en skole er høyst sannsynlig bedre enn tradisjonell TISK med karantene av skoleklasser og vil være et langt mindre inngripende tiltak i forhold til dager i karantene/isolasjon (sannsynligvis rundt 90% reduksjon). Ved skoler/grupper som deltar i jevnlig testing er det ikke nødvendig å smittespore. Effekten kommer ved at smittede personer oppdages jevnlig og isoleres. Eventuell karantenering eller økt testing av «øvrige nærkontakter» som allerede deltar i jevnlig testing, vil ha liten effekt.  

Studier fra skoler og ulike modelleringsstudier tyder alle på at jevnlig testing vil være et bedre alternativ enn å stenge klasser/skoler. Den smittereduserende effekten vil være bedre og elever får langt færre tapte skoledager.  

For ungdom vil gevinsten av 2 fremfor 1 test i uken nå være høyere og ofte nødvendig om det er ønskelig med god kontroll. Det er sannsynlig at 1 test i uken fortsatt vil være adekvat for kontroll av smitte blant barn i barneskolealder i de fleste situasjoner.  

For at jevnlig testing skal ha god effekt, er det ønskelig med høy deltakelse i gruppen som testes, samtidig som det må sørges for at ingen barn skal føle seg sterkt presset til å testes. God effekt opprettholdes selv om et mindre antall ikke deltar.  

Teori

Ved jevnlig testing er målet å redusere smitten ved å oppdage, isolere og smittespore rundt smittede personer som ellers ville blitt oppdaget senere eller ikke i det hele tatt. Jevnlig testing vil også gi en oppdatert overvåkning av smittesituasjonen i gruppen som testes.

Ungdom og unge voksne som smittes med SARS-Cov-2 vil sjeldnere oppdages med symptombasert testing i forhold til eldre. Dette kommer i hovedsak av at en høyere andel har svært milde eller ingen symptomer på infeksjonen. Jevnlig testing er derfor et spesielt effektivt tiltak i for denne aldergruppen.

Ved jevnlig testing med antigen-hurtigtester tar man selv prøven enkelt og smertefritt fra fremre nese (neseboret). Svartiden på antigentestene er 15-20 minutter, så man får rask avklaring. Antigentestene er rimelige, kan tas hjemme, og testingen belaster ikke høyspesialiserte mikrobiologiske laboratorier.

Når man tar høyde for både testenes nøyaktighet og svartid, kommer PCR og antigentestene noenlunde likt ut i deres evne til å redusere smitte innad i en gruppe som testes jevnlig.

Jevnlig testing anbefales brukt i områder med relativ høy smitteforekomst og en høy risiko for smitteøkning. Jevnlig testing vil kunne bidra som et smitteverntiltak for å holde lokal Re under 1 (ved at smittsomme personer raskt identifiseres med påfølgende isolering) og for oppdatert overvåkning av smittesituasjonen i grupper med høy risiko for uoppdaget smitte.

Jevnlig testing kan fungere som et sikkerhetsnett mot større smitteutbrudd og generell smitteøkning i områder med relativt høy smitteforekomst og/eller smitterisiko. Ved utbrudd i enkelte miljøer der smittesituasjonen ellers er rolig, kan man også aktivere målrettet begrenset jevnlig testing til man har kontroll. Dette vil være mer hensiktsmessig og mindre inngripende enn for eksempel å begrense undervisning i skolen eller stenge fritidstilbud.

1. Antall smittede

  • Forsøk å bruk så presise smittetall for de ulike gruppene som mulig. Bruk tall for ulike aldersgrupper og bydeler hvis mulig. Hvis lokale tall på aldergrupper er utilgjengelig, kan man bruke tall på hele kommunen og korrigere for sannsynlig alderseffekt basert på tall fra landsdel eller hele Norge. 
  • Dersom tilgjengelig kan 7 dagers insidenstall gi et bedre mål på aktuell smitte i området og benyttes i avklaring av behov for jevnlig testing

2. Hva er smitterisikoen?

  • Områder som tidligere i pandemien har måtte bruke langvarige, kraftige tiltak for å holde smitten nede i aktuelle aldersgruppe. Det er sannsynlig at smitterisikoen (reproduksjonstallet) i disse områdene vil kunne øke under gjenåpningen.
  • Nylig eller pågående utbrudd i samme aldersgruppe i kommunen eller nærliggende sammenlignbare kommuner indikerer også sannsynlig høyt reproduksjonstall i aktuelle aldersgruppe.
Tabell 2: Estimert sannsynlighet for å fange opp 1 eller 4 smittede innad i en gruppe ved jevnlig testing. Sannsynlighet for å fange opp 1 person i den mest smittsomme fasen.
 

Smitte oppdages

Fanges opp i smittsom fase

1 smittet

4 smittet

1 test per uke

70-80 %

99,6 %

45-55 %

2 test per uke

90-99 %

99,99 %

70-80 %

Hva innebærer jevnlig testing?

Med jevnlig testing menes regelmessig testing av definerte grupper uavhengig av symptomer og kjent eksponering. Dette vil være mest aktuelt i områder med høyt smittetrykk eller smitterisiko. 

Ved kapasitet og ønske om signifikant effekt i lokalsamfunnet bør jevnlig testing brukes i større deler av personer med høy risiko for å bli smittet og spre smitten videre. Hvilke grupper dette er kan variere i ulike lokalsamfunn og en lokal tilpasning er derfor viktig for optimal effekt. Testhyppighet og andel av populasjonen som må testes avhenger av lokal Re i aktuell populasjon, prevalensen av covid-19 i samfunnet rundt, og nivå av ønsket sikkerhet i forbindelse med å hindre smitte. For at effekten av tiltaket skal være best mulig viser modelleringsforsøk at det bør tilstrebes en deltakelse på over 70% av personene i gruppen man tester, for eksempel elever på skolen. Men god effekt kan også oppnås ved deltakelse ned mot 50% og lav deltakelse kan til en viss grad kompenseres av økt testhyppighet.

Testmetoder

Jevnlig testing av større grupper kan være ressurskrevende å gjennomføre.  Kombinasjon av ulike testmetoder og prøvematerialer kan benyttes for å gjøre dette mer kostnadseffektivt og gjennomførbart. Eksempler på dette er antigen-hurtigtester (fremre neseprøve), Nukleinsyreamplifiseringstesting (f.eks PCR) av spyttprøver eller fremre neseprøve, og eventuelt sammenslåing (pooling) av prøver. 

Gjennomføringen må tilpasses lokale forhold. Valg av testmetode bør bestemmes ut ifra praktiske hensyn og forventet insidens i populasjonen som skal testes.

Spesifisiteten (testens evne til å skille friske fra smittede) til antigentestene er generelt svært god og det kan forventes under 4 falske positive per 10 000 tester. Både antigentestenes sensitivitet og spesifisitet er avhengig av korrekt gjennomføring og avlesning av testen. God opplæring er derfor viktig.

Det er flere alternative kombinasjoner av metoder for prøvetaking, prøvepreparering og analyse som kan være aktuelt i forbindelse med jevnlig massetesting. Hvilken kombinasjon som vil være mest egnet avhenger av en rekke faktorer, slik som alderen på gruppen som skal prøvetas, tilgang til personell/materiell/fasiliteter i forbindelse med gjennomføringen og tilgjengelig laboratoriekapasitet. Enkeltprøver til PCR vil være et svært ressurskrevende tiltak ved jevnlig testing og det anbefales at muligheten for sammenslåing av prøver (pooling) vurderes hvis PCR skal benyttes (se kollapsboks lenger ned).

Det er viktig å unngå ubehagelige prøvetakningsmetoder for å oppnå høy oppslutning over tid, og det bør benyttes selvprøvetaking. Les mer om prøvetaking:

Egnede testmetoder

Prøvetakning:

  • Fremre neseprøve:
    • Egnet for antigen hurtigtest og molekylære testmetoder (som PCR)
    • Prøven kan enten tas selv hjemme, selv under observasjon eller av andre
    • Tykk prøvepinne bør benyttes og for antigentester anbefales prøvepinner som ikke loer (ikke bomull eller lignende)
    • Muligheter for sammenslåing av prøver (pooling) både før innsending til laboratoriet og av laboratoriet selv (se eget avsnitt under)
  • Saliva
    • Kun etter avtale med mottagende laboratorium
    • Egnet for molekylære testmetoder (som PCR). Ikke egnet for antigen hurtigtest.
    • Det må inngås avtale med aktuelle laboratorium før prøvemetoden tas i bruk
    • Prøven kan enten tas selv hjemme eller selv under observasjon
    • Muligheter for sammenslåing av prøver (pooling) av laboratoriet.

Prøvepreparering:

  • I henhold til produktbeskrivelse eller avtale med laboratorium
  • Sammenslåing av prøver (pooling)
    • Kun etter avtale med mottagende laboratorium
    • Kun til molekylærbaserte tester, ikke antigen
    • Rutiner for bestilling og svar på gruppeprøver må være på plass
    • Kan gjøres lokalt før innsending ved at flere prøvepinner samles i samme beholder tilsatt egnet transportmedium.

Analyse:

  • Molekylære metoder (som PCR og LAMP)
    • Både laboratoriebaserte og molekylære hurtigtester kan benyttes (se Molekylær diagnostikk
    • Er ressurskrevende og ofte avhengig av en begrenset laboratoriekapasitet
    • Ofte lengre svartid
    • Svært sensitiv og spesifikk
    • Gir mulighet for sammenslåing av flere prøver.
  • Antigen hurtigtest
    • Belaster ikke laboratorier
    • Høy sensitivitet på å fange opp personer i smittsom fase av infeksjonen.
    • Testen er enkel å gjennomføre, trenger kun kort opplæring før bruk og ikke nødvendig med helsepersonell.
    • Kort svartid
    • Kan utføres som selvtest hjemme

Mer om sammenslåing av prøver til PCR (pooling)

Sammenslåing av prøver (ofte kalt pooling) går ut på at prøver fra flere enkeltpersoner slås sammen til en prøve før den testes. Dersom den sammenslåtte prøven er positiv vet man at minst en enkeltprøve er positiv. Prøver fra hver person som bidro til den sammenslåtte prøven testes da enkeltvis for å finne de smittede. Dette vil være en effektiv metode for jevnlig screening, særlig på skoler og andre steder med etablerte kohorter. Antall enkeltprøver som slås sammen avhenger av sannsynlig insidenstall i gruppen og praktiske hensyn.

Sammenslåing av prøver kan både gjøres ved prøveinnsamling før innsending til laboratoriet eller av laboratoriet selv.

Flere studier har dokumentert sensitivitet ved ulike strategier for prøvesammenslåing som er akseptabelt for jevnlig screening. Det er likevel viktig at strategien kun benyttes etter avtale med laboratoriet og at gode rutiner for prøvebestilling og svar er på plass.

Eksempel på strategi for sammenslåing av prøver ved skole:

14. dagers ukentlig insidens er 1000/100 000. Skole på rødt nivå (kohortstørrelse 15). Alle elever og ansatte testes en gang i uken.

  • Hver elev tar selv en fremre neseprøve under observasjon, penselen puttes så i beholder merket elevens kohort.
  • Når alle 15 har levert prøve tilsettes egnet transportmedium og beholder gjøres klar for sending
  • Medium analyseres for SARS-Cov-2 av laboratoriet på vanlig måte
  • Ved positivt svar testes alle individuelt.
  • Kohorten isoleres og husstandsmedlemmer i karantene frem til det foreligger svar på individuelle prøver

For å teste 1000 personer en gang vil det i angitte situasjon kreve 67 sammenslåtte prøver hvorav ca 5 vil være positive og må retestes. Totalt antall prøveanalyser for 1000 testede blir sannsynligvis rundt 130 (870 analyser spart i forhold til individuell testing). Tap i sensitivitet vil være liten og gjelde prøver med svært lave virusmengder (liten betydning for effekt av jevnlig testing).

 

Tabell 3. Sannsynlighet for falskt positive og negative prøvesvar ved ulik pretest sannsynlighet gitt en god antigen hurtigtest med klinisk sensitivitet på 80 % og spesifisitet på 99,96 %
Prevalens i befolkningen som testes 

30 %   

5 %   

1 % 

0,1 %  

0,01%  

Antall som må testes for å finne én sant positiv    

4   

25   

125 

   

1250 

12 500   

Sannsynlighet for at et positivt svar er sant (positiv prediktiv verdi)   

99,9 %   

99,1 %   

95,3 %   

66,7 %   

16,7 %   

Antall falskt positive forventet per sant positive 

0,001

0,01   

0,05

0,5  

5

Sannsynligheten for at et negativt svar er riktig (negativ prediktiv verdi) 

92,1 % 

99,0 % 

99,8 % 

99,98 % 

99,998 % 

Antall falskt negative forventet per sant negative 

0,09 

0,011 

0,002 

0,0002 

0,00002 

Massetesting 

Med massetesting menes her en enkelt gjennomføring av testing av store deler av en befolkning i løpet av et kort og definert tidsrom. Eksempel på dette er testing av et helt land eller, en hel region, bydel eller nabolag som en enkeltstående hendelse.  

Massetesting kan bidra til å få en oversikt over mye av smitten i et gitt tidsrom med tilhørende isolering av de smittede og karantenesetting av deres nærkontakter. Dette vil føre til en midlertidig nedgang i lokal Re og kan kombineres med informasjonskampanje om de andre smitteverntiltakene. 

Massetesting er ressurskrevende og er kun aktuelt ved et høyt smittetrykk. Antigentester (fremre neseprøve/dyp neseprøve), eller spytt/fremre neseprøve til PCR vil være å foretrekke, og selvprøvetaking vil være ressurssparende. Kapasiteten må imidlertid vurderes; det gjelder både personell og utstyr.

Historikk

28.09.2021: Omformuleringer testing av barn.

25.09.2021: Gjeldende fra 25.09,16:00: Oppdatert på grunn av overgang til «normal hverdag med økt beredskap.

16.09.2021: Presiseringer rundt anbefalt bruk av jevnlig testing

13.09.2021: Omformulering og presisering knyttet til typer av jevnlig testing.

07.09.2021: Tatt bort jevnlig testing i barnehager

02.09.2021: Nytt avsnitt: Veileder for testingregimer. Revidering i henhold til nye råd om testregimer.

01.09.2021: Lagt inn avsnitt om jevnlig testing ved skoleutbrudd.

28.05.2021: Tekst er endret i henhold til oppdatert strategi om jevnlig testing.

27.04.2021: Lagt til lenke til informasjon til kommuner. Endret tekst i henhold til juridiske avklaringer.

24.03.2021: Endret noen tall i tabell 1

23.03.2021: Nærmere beskrivelse av jevnlig testing i ulike situasjoner. Mer utfyllende om aktuelle testmetoder. Sammenslåing av prøver fremhevet som alternativ.

17.03.2021: Lagt inn mer om jevnlig testing på skoler og prioriteringsrekkefølge og gjort noen språklige endringer.