Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Antigen-hurtigtester»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Antigen-hurtigtester

Antigen-hurtigtester

Antigen-hurtigtester gir raske svar og bidrar til å redusere smittespredningen i samfunnet. Det finnes ulike typer antigen-hurtigtester og flere måter å gjøre testingen på.

Antigen-hurtigtester gir raske svar og bidrar til å redusere smittespredningen i samfunnet. Det finnes ulike typer antigen-hurtigtester og flere måter å gjøre testingen på.


Innhold på denne siden

Antigen-hurtigtester gir raske svar og fanger opp de fleste av de mest smittsomme personene. 

NAT (nukleinsyreamplifikasjonstesting, for eksempel PCR) skal brukes ved testing for klinisk diagnostikk, der behandling/medisinsk oppfølging avhenger av prøvesvar, og differensialdiagnostikk er viktig.

Asymptomatiske personer som er fullvaksinerte, eller har gjennomgått covid-19 de siste 12 månedene, skal vanligvis ikke testes. For utfyllende informasjon om indikasjon for testing:

Biosikkerhetshensyn må bli ivaretatt (seg boks nederst i artikkelen).

Ulike kategorier av antigen-hurtigtester

Det er flere forskjeller mellom en antigen hurtigtest tatt ved en teststasjon, en antigen hurtigtest tatt som selvtest hjemme eller på skolen i kommunal regi, og en antigen hurtigtest man har kjøpt på egenhånd og tar som selvtest på eget initiativ. Disse tre ulike kategoriene av antigen-hurtigtester har ulike bruksområder, ulike rutiner for prøvetaking og svarrapportering, og ulike krav til ytelse og kvalitet. 

Antigen-hurtigtest tatt ved teststasjon

Antigen-hurtigtester blir tilbudt ved en rekke teststasjoner. Testresultatet blir rapportert til MSIS og kan inngå i koronasertifikatet. Det er gratis å teste seg, men noen private teststasjoner tilbyr i tillegg salg av privat testing. Testene som brukes ved teststasjoner er kvalitetssikret både med tanke på testens pålitelighet og dokumentasjon av kvalitet.

Hovedbruksområder for antigen-hurtigtester tatt ved teststasjon:

  • Milde symptomer (ved negativt resultat og vedvarende symptomer kan testen gjentas)
  • Testing av nærkontakter
  • Smitteutbrudd
  • Testing for koronasertifikat
  • Testing på grensen
  • Målrettet midlertidig jevnlig testing

Selvtest i offentlig regi

Det er flere situasjoner der det kan være aktuelt å dele ut tester for selvtest som du kan ta hjemme, på skolen eller andre steder. Dette er som ledd i lokal håndtering av smitte, og den praktiske organiseringen varierer. Testene vil i så tilfelle være kjøpt inn av helsemyndighetene for dette formålet, og bli delt ut gratis. Testene som blir kjøpt inn av myndighetene, er kvalitetssikret både med tanke på testens pålitelighet og dokumentasjon av kvalitet.

Hovedbruksområder for antigen-hurtigtester tatt som selvtest i offentlig regi:

Merk at resultatet fra selvtester ikke blir rapporterts inn til MSIS, og ikke kan bli brukt som dokumentasjon i koronasertifikat. Alle positive selvtester bør bekreftes med NAT.

Selvtest man har kjøpt selv

Det finnes etter hvert et stort utvalg av antigen-hurtigtester til selvtesting, som man kan kjøpe på apotek, i butikker eller via ulike nettsider. Egeninitiert testing hjemme innebærer at privatpersoner selv utfører alle ledd i testkjeden, altså innkjøp, prøvetaking, analysering og avlesning av testen. Det er mange ulike tester som er tilgjengelige, og både testens kvalitet, brukervennlighet og hvordan den har vært oppbevart frem til salg vil påvirke testens pålitelighet (se boksen Bakgrunnsinformasjon lenger ned). Helsemyndighetene har ikke oversikt over de ulike testene som er å få kjøpt.

Ved selvtest bør det benyttes antigen hurtigtester som er CE-IVD-merket og finnes på EUs «common list». Tester som oppfyller disse kriteriene kan blant annet kjøpes på apoteket. Selvtesting med antigen hurtigtest forutsetter at man har satt seg inn i og følger instruksjonene for det spesifikke testutstyret, og følger anbefalinger om oppbevaring, holdbarhet, aldersgrenser med mer.

Merk at resultatet fra selvtester ikke blir rapportert inn til MSIS, og ikke kan bli brukt som dokumentasjon i koronasertifikat. Alle positive selvtester bør bekreftes med NAT.

Et positivt svar på en antigen hurtigtest bør bli bekreftet 

Et positivt svar på en antigen hurtigtest bør bli bekreftet med Nukleinsyre-amplifiseringstester (NAT) i følgende tilfeller:

  • Ingen symptomer eller ingen kjent eksponering.
  • Testing på grensen
  • Symptomatiske fullvaksinerte
  • Dersom prøven er tatt som en selvtest/hjemmetest

En positiv hurtigtest hos en uvaksinert/delvaksinert person med kjent eksponering og/eller som har hatt symptomer i mindre enn 5 dager trenger ikke bli bekreftet med NAT, hvis prøven er tatt på en teststasjon. Ved behov for en bekreftende test bør du ta prøve helst innen 24 timer etter første test, for raskt å kunne bekrefte/avkrefte om du er smittet. Hvis NAT er negativ, blir hurtigtesten regnet som falsk positiv.

Negative tester gir et øyeblikksbilde

Negative tester gir et øyeblikksbilde og det er lav terskel for ny test ved vedvarende eller økt mistanke om infeksjon. Du kan være i et tidlig stadium av infeksjonen og være smittet selv om dutester negativt. Ved luftveissymptomer bør du uansett holde deg hjemme:

Parallelltesting med NAT der NAT er førstevalg

Ved lang svartid (mer enn 24 timer) kan antigen-hurtigtester bli brukt i tillegg til NAT der et raskt svar er viktig for individuell oppfølging/behandling.

Eksempler på dette er:

  • Utbruddsoppklaring i sårbare populasjoner, som sykehjem/sykehus
  • Testing av syke personer eller risikogrupper, hvor klinisk diagnostikk er viktig

Utfyllende informasjon

Helsedirektoratet har laget en informasjonspakke til helsetjenesten for bruk av antigen hurtigtester:

Den som tilbyr analyse for covid-19, er ansvarlig for valg av testmetode og kvaliteten av analysesvar.

Melding av prøvesvar 

Melding av prøvesvar på antigen-hurtigtest til MSIS og laboratoriedatabasen

For at hurtigtesting skal ha noe for seg, er det viktig at alle testresultater blir rapportert videre til MSIS-laboratoriedatabasen fra teststasjonen uten vesentlig forsinkelse. Visning av prøvesvar til pasienten på helsenorge.no og opplysninger i koronasertifikatet baserer seg på innrapporterte svar til laboratoriedatabasen.

For analysesvar som blir rapportert til laboratoriedatabasen og meldt til MSIS, er det anbefalt å bruke antigen-hurtigtester som er klinisk evaluert, eller tester som står på EUs «common list» over tester godkjent for bruk i pandemien.

Definisjonen av et bekreftet tilfelle i MSIS er blitt endret for å ta høyde for antigen-hurtigtest svar:  

Prøvesvar fra alle personer som blir testet med antigen-hurtigtester (ikke selvtester) inngår i overvåkingen, og ansvar for formidling, melding, varsling og oppfølging av testpositive bør være tydelig. Det er etablert en nasjonal løsning for en nettbasert innmelding av prøvesvar. Kommuner kan for å få mer informasjon bestille tilgang gjennom NHN.

Journalleverandører vil også tilby integrasjon for rapportering direkte fra elektronisk pasientjournal (EPJ).

Positive resultater ved antigen selvtest bør bekreftes  

Personer som får positivt testresultat på selvtest, bør ta ny prøve ved teststasjon (NAT) for å bekrefte resultatet, noe som også sikrer at tilfellet blir meldt til MSIS på vanlig måte. Resultatet ved teststasjonen vil da bli rapportert til MSIS-laboratoriedatabasen, inngå i overvåkningen og vist i koronasertifikatet.   

Melding og varsling er hjemlet i forskrift 

Melding og varsling er hjemlet i forskrift IHR-forskriften og MSIS-forskriften. Krav til varsling, melding til MSIS-laboratoriedatabasen og MSIS, samt klinikermelding til MSIS gjelder på samme måte for analysesvar på antigen hurtigtester, som for laboratorieanalyser for covid-19. 

Bakgrunnsinformasjon

Faktorer som påvirker svarets pålitelighet 

Om man kan stole på positive og/eller negative svar på antigen-hurtigtester avhenger av en rekke faktorer.  

Prøvemateriale og prøveteknikk 

Virusmengde er ulik i ulike prøvematerialer og på ulike tidspunkt i infeksjonsforløpet. Nasofarynksprøve er det mest sensitive prøvematerialet. Det er også viktig å undersøke hvilke prøvematerialer som er godkjent for den testen som brukes (fremre neseprøve og/eller nasofarynks-prøve). Antigentest med spytt som prøvemateriale har lav sensitivitet og anbefales ikke. 

Prøvetaking som utføres av helsepersonell/opplært personell vil som regel gi et mer representativt prøvemateriale enn om prøven tas av personen selv (selvprøvetaking). Det viktigste er imidlertid riktig prøvetakingsteknikk.  

Testens egenskaper

Antigen-hurtigtester har lavere sensitivitet og noe lavere spesifisitet enn NAT (se under). Testene kjøpt inn av myndighetene er kvalitetssikret med tanke på best mulig sensitivitet, spesifisitet og brukervennlighet.  Helsemyndighetene kan derimot ikke gå god for kvaliteten til det store utvalget kommersielle tester som nå finnes på markedet, inkludert tester tilbudt av private helseaktører. 

WHO setter som minstekrav at hurtigtester skal ha sensitivitet på ≥80 % og høy spesifisitet ≥97-100 %, sammenlignet med PCR. WHOs minimumskrav til antigen hurtigtester. For de testene som er kjøpt inn av myndighetene og som brukes i kommunal regi, er det stilt strenge krav til testens pålitelighet og til dokumentasjon av kvalitet. Det er generelt ingen krav til ytelse for antigen hurtigtester for bruk i Norge, men det anbefales å bruke tester som er oppført på EUs liste over anbefalte tester. Det er en fordel om det er gjort en klinisk evaluering av testen. Noklus kan bidra med klinisk evaluering eller verifisering av antigen-hurtigtester i Norge.

Analyse og avlesning av testen

Analysering og avlesning av antigen-hurtigtester kan enten gjøres av helsepersonell/opplært personell, eller av personen selv (selvtesting). Testing som utføres av helsepersonell/opplært personell vil som regel gi et mer pålitelig svar enn om testen tas av personen selv. Det viktigste er imidlertid at testens bruksanvisning leses nøye for å utføre analyse og avlesning riktig.  

Prevalens av sykdom i befolkningen 

Prevalens av sykdom i befolkningen har også betydning for svarets pålitelighet (se under). 

Antigen hurtigtester vs NAT 

Basert på klinisk evaluering av antigen-hurtigtester utført i en pilot i Oslo kommune i november 2020, evalueringer utført i en rekke andre land, og erfaringer så langt i pandemien er det klart at antigen-hurtigtester har spilt en viktig rolle som et supplement til NAT i TISK-strategien, og som et ledd i teststrategien med jevnlig testing.  

Formålet med testingen og den forventede forekomsten av infeksjon blant personene som testes, avgjør hvilke krav vi bør stille til testenes diagnostiske egenskaper. 

  • Hvis formålet med testing er å stille korrekt diagnose hos en syk pasient der behandling avhenger av om de har covid-19 eller ikke, er det viktig å bruke en test med høy sensitivitet og spesifisitet. I slike tilfeller skal en NAT benyttes. 
  • Hvis formålet er rask identifikasjon av smitteførende personer for å hurtig kunne isolere flest mulig av disse, kan man godta en noe lavere sensitivitet hvis dette gjør at flere blir testet og svar kommer raskere. Dette er fordi de aller fleste personer som smitter, har høye nivåer av virus i øvre luftveier. Det vil dermed være overveiende sannsynlig at disse personene kan oppdages med bruk av de bedre antigentestene. Dessuten er antall testede og svartid viktig for effektiv isolering og karantenesetting. 

Ved en SARS-CoV-2 infeksjon starter virusmengden å øke raskt i øvre luftveier noen dager etter at smitten fant sted og den når som regel toppen 2-3 dager senere. Hos symptomatiske er dette som regel rundt symptomstart. I denne fasen vil antigentestene sannsynligvis fange opp smitte en dag senere enn PCR, men dette veies opp av kortere svartid for effekten på smittereduksjon. Mens PCR-tester må sendes for analyse i et mikrobiologisk laboratorium gir antigentestene svar i løpet av 15-30 minutter. 

Smittsomheten til en person er relatert til virusmengden, og når også en topp samtidig med at virusmengden er på topp. I denne fasen er de beste antigentestene svært gode og fanger sannsynligvis opp godt over 90 prosent av de smittede. Virusmengden faller så gradvis slik at de fleste ikke lenger er smittsomme 5-7 dager senere, i denne perioden fanger antigentestene sannsynligvis opp over 80 prosent. 

Fra 5-7 dager og utover er personen mindre viktig å fange opp med tanke på smittespredning. Lave mengder av virusrester (virus-RNA) kan bli funnet med NAT i flere uker etter dette, normalt 2-3 uker.  

Det er særlig blant disse, samt i et kort tidsrom i starten mens virusmengden er på vei opp, at risikoen for falske negative testresultater med antigen-hurtigtester er noe høyere enn med NAT. Gjentatt testing kan kompensere noe for lavere sensitivitet i starten av infeksjonen. De man mister som er lengre ute i sykdomsforløpet spiller en mindre rolle i smittespredningen. Risikoen for falske negative tester øker litt med økende prevalens av sykdom. 

Faren for falske positive avhenger mer av smittetrykket i området der man bruker testen. Antigentestene har litt dårligere evne til å korrekt skille friske fra syke (lavere spesifisitet) enn NAT. Det betyr at man kan risikere at noen tester blir positive selv om personen ikke har infeksjon. Risikoen for dette ved de offentlige innkjøpte testene som brukes i Norge i dag er sannsynligvis svært lav. 

Basert på prosjekter i Oslo og Bergen samt utenlandske erfaringer, regner FHI med at spesifisiteten er over 99,96 prosent. Det vil si at man kan forvente mindre enn 4 falske positive tester per 10 000 friske personer som testes. Sannsynligheten for at en person som tester positivt kan stole på resultatet avhenger både av testens spesifisitet og risikoen for at personen er syk. 

Når man tester personer uten kjent smitteeksponering eller symptomer er dette avhengig av forekomsten (prevalensen) av smitte i befolkningen som testes. Ved en prevalens på 400/100 000 vil sannsynligheten for at en positiv antigentest er korrekt være ca 90 prosent, mens den ved 10/100 000 vil være 20 prosent. Selv om antigen-hurtigtester har en høy spesifisitet vil de altså være mindre egnet til screening av personer uten symptomer eller kjent smitteeksponering der det er lav prevalens av infeksjonen, og man vil risikere en høy andel falske positive analyseresultater ved ikke-målrettet testing, på samme måte som med NAT.  

Problemet med falske positive analyseresultater kan reduseres ved at positive prøver retestes, eller bekreftes med NAT, i situasjoner der sannsynligheten for smitte er lav.  

Sannsynlighet for falske positive og negative prøvesvar ved ulik pretest-sannsynlighet*

Prevalens i befolkningen som testes    

30 %   

5 %   

1 % 

0,1 %    

0,01%  

Antall som må testes for å finne én sann positiv    

4  

25  

125 

1250 

12 500 

Sannsynlighet for at et positivt svar er sant (positiv prediktiv verdi)   

99,9 %  

99,1 %  

95,3 %  

66,7 %  

16,7 %  

Antall falske positive forventet per sanne positive analyseresultat    

0,001 

0,01  

0,05 

0,5 

Sannsynligheten for at et negativt svar er riktig (negativ prediktiv verdi) 

92,1 % 

99,0 % 

99,8 % 

99,98 % 

99,998 % 

Antall falske negative forventet per sanne negative analyseresultat 

0,09 

0,011 

0,002 

0,0002 

0,00002 

*Gitt en god hurtigtest med klinisk sensitivitet på 80% og spesifisitet på 99,96%.  For vurdering av prevalens i Norge vises det til ukerapportene. Det bemerkes at prevalensen vil være høyere i en populasjon som er symptomatiske eller har kjent smitteeksponering, sammenlignet med en populasjon uten symptomer eller økt smitterisiko. 

I situasjoner med forventet høy prevalens, f. eks kartlegging av utbrudd eller andre situasjoner med høyt smittepress, vil antakelig prestasjonen også være god ved testing av presymptomatiske/asymptomatiske. 

En evaluering utført i Oslo kommune i november 2020, samt i utbruddssituasjoner viser at man i stor grad kan stole på et positivt antigen-hurtigtestsvar fra gjeldende test i gjeldende smittesituasjon, se nedenfor. Sammenliknet med nukleinsyrebasert påvisning vil det derimot forventes noe flere falske negative antigenhurtigtestsvar, særlig der det er lite virusmateriale i prøven. 

Evalueringen viser at testen påviser ned til rundt 1,4 millioner kopier per milliliter. Sett i forhold til at over 75 prosent av covid-19-prøvene som de seneste månedene er analysert ved pandemilaboratoriet ved Oslo universitetssykehus (OUS), hadde mer enn 1 million kopier per milliliter, og at medianen ligger på rundt 10 millioner kopier per milliliter, så er det klart at hurtigtesten vil fange opp de fleste tilfeller av betydning for smittespredningen. Sannsynligheten for at testen påviser et covid-19-positivt og negativt tilfelle korrekt, var henholdsvis 98,4 og 98,3 prosent. Se evalueringsrapporten: 

Det finnes nå mange ulike antigen-hurtigtester på markedet med varierende kvalitet. Sensitivitet og spesifisitet som er oppgitt av produsenten, er ofte målt på et relativt lite utvalg av klart positive pasienter og gjenspeiler ikke nødvendigvis klinisk sensitivitet; altså hvordan testen presterer i klinisk bruk. Klinisk sensitivitet vil stort sett være en del dårligere enn det som er oppgitt av produsenten. 

Selv PCR, som er vår mest sensitive laboratoriemetode, og som har en analytisk sensitivitet som muliggjør påvisning av selv et fåtall viruspartikler i en prøve, anslås å ha en klinisk sensitivitet i sykdomsperioden mellom 80 og 90 prosent. En hurtigtest som tilfredsstiller WHOs krav til 80 prosent sensitivitet i forhold til PCR (det vil si at testen påviser 80 prosent av tilfellene som kan påvises med PCR), vil dermed forventes ha en klinisk sensitivitet på cirka 64 - 72 prosent. 

Offentlige innkjøpte antigen-hurtigtester blir nøye vurdert for å sikre best mulig sensitivitet, spesifisitet og brukervennlighet.  

Biosikkerhet 

Biosikkerhet ved arbeid med antigen hurtigtester for deteksjon av SARS-CoV-2.

Vurdert for Abbot Panbio Covid-19 Ag rapid Test Device.

SARS-CoV-2 er klassifisert som smitterisikogruppe 33 (Smitter normalt ikke gjennom luften) av Arbeidstilsynet. Se:

Smittespredning kan skje ved dråpe- og aerosolspredning. Arbeid som bidrar til å danne aerosoler, slik som blanding av prøver, risting og sentrifugering utgjør en særlig risiko for laboratoriepersonell. Generelt bør alle prosedyrer utføres slik at man minimerer risiko for generering av aerosoler og dråper. All håndtering av pasientmateriale med mistanke om SARS-CoV-2 bør utføres med egnet beskyttelsesutstyr.

Alle klinikker og laboratorier som analyserer hurtigtester for deteksjon av SARS-CoV- 2 på potensielt smitteførende pasientprøver, må selv foreta en lokal risikovurdering for sine arbeidsrutiner for å sikre at arbeid foregår på en sikker måte, og utarbeide lokale retningslinjer og prosedyrer for arbeidet.

Vurdering av risiko for smitte ved bruk av antigen hurtigtest 

(vurdert ihht beskrivelse av Abbot Panbio Covid-19 Ag rapid Test Device).

  1. Prøvetaking. Standard prosedyrer og smittevernutstyr (PPE) for prøvetaking og håndtering av potensielt smitteførende pasientprøver benyttes, på samme måte som ved prøvetaking for PCR test. Se FHI sine nettsider for veiledning om prøvetaking og beskyttelsesutstyr. Etter prøvetaking tar samme person prøvepinnen direkte i det medfølgende røret med prøvebuffer, blander slik som beskrevet i bruksanvisningen, knekker av pinnen og lukker røret. 
  2. Oppsett av test. Samme person som tok prøven, kan sette opp testen videre iført samme PPE. Det anbefales å skifte hansker før videre oppsett. Ved mange prøver, kan prøverøret med buffer overføres til et annet rom og håndteres videre av en annen person enn den som tok prøven. Personen som analyserer prøven videre bør ha på laboratoriefrakk/smittefrakk, hansker og visir, evt munnbind.  Rommet/dedikert felt der man analyserer prøven, bør være et sted der det ikke er gjennomgang av andre personer. Oppgitt antall dråper av blandingen med buffer og prøve dryppes på testplaten i henhold til bruksanvisningen. Skift hansker underveis i arbeidet ved behov.
  3. Avlesning. Foretas av samme person som i punkt 2, med samme beskyttelsesutstyr. Testplaten kan ligge på benken frem til avlesning (15-20 minutter, bruk stoppeklokke e.l.). Etter avlesning, kastes test og rør med buffer/prøve i smitteavfall. Arbeidsflaten desinfiseres etter endt arbeid, og ellers ved behov. Etanol, hydrogenperoksid, klor, fenolbaserte løsninger og kvartære ammoniumsforbindelser er eksempler på effektive desinfeksjonsmidler.  Ta av PPE og hansker i riktig rekkefølge og vask hender etter endt arbeid.

Referanser

Lenker

Database over covid-19 in vitro diagnostiske instrumenter og testmetoder:

Referanser

Malhotra RK, Indrayan A. A simple nomogram for sample size for estimating sensitivity and specificity of medical tests. Indian J Ophthalmol. 2010 Nov-Dec;58(6):519-22. doi: 10.4103/0301-4738.71699. PMID: 20952837; PMCID: PMC2993983.

Larremore DB, Wilder B, Lester E, Shehata S, Burke JM, Hay JA, et al. Test sensitivity is secondary to frequency and turnaround time for COVID-19 surveillance. medRxiv : the preprint server for health sciences. 2020.

Paltiel AD, Zheng A, Walensky RP. Assessment of SARS-CoV-2 Screening Strategies to Permit the Safe Reopening of College Campuses in the United States. JAMA network open. 2020;3(7):e2016818.

Albert E, Torres I, Bueno F, Huntley D, Molla E, Fernández-Fuentes M, et al. Field evaluation of a rapid antigen test (Panbio™ COVID-19 Ag Rapid Test Device) for COVID-19 diagnosis in primary healthcare centers. Clin Microbiol Infect. 2020.

Jefferson T, Spencer E, Brassey J, Heneghan C. Viral cultures for COVID-19 infectivity assessment. Systematic review. 2020:2020.08.04.20167932.

Pekosz A, Cooper CK, Parvu V, Li M, Andrews JC, Manabe YC, et al. Antigen-based testing but not real-time PCR correlates with SARS-CoV-2 virus culture. 2020:2020.10.02.20205708.

Wölfel R, Corman VM, Guggemos W, Seilmaier M, Zange S, Müller MA, et al. Virological assessment of hospitalized patients with COVID-2019. Nature. 2020;581(7809):465-9.

Gallichotte EN, Quicke KM, Sexton NR, Fitzmeyer E, Young MC, Janich AJ, et al. Longitudinal Surveillance for SARS-CoV-2 Among Staff in Six Colorado Long-Term Care Facilities: Epidemiologic, Virologic and Sequence Analysis. 2020:2020.06.08.20125989.

La Scola B, Le Bideau M, Andreani J, Hoang VT, Grimaldier C, Colson P, et al. Viral RNA load as determined by cell culture as a management tool for discharge of SARS-CoV-2 patients from infectious disease wards. Eur J Clin Microbiol Infect Dis. 2020;39(6):1059-61.

He X, Lau EHY, Wu P, Deng X, Wang J, Hao X, et al. Temporal dynamics in viral shedding and transmissibility of COVID-19. Nat Med. 2020;26(5):672-5.

Corman VM, Haage VC, Bleicker T, Schmidt ML, Mühlemann B, Zuchowski M, et al. Comparison of seven commercial SARS-CoV-2 rapid Point-of-Care Antigen tests. 2020:2020.11.12.20230292.

Bullard J, Dust K, Funk D, Strong JE, Alexander D, Garnett L, et al. Predicting infectious SARS-CoV-2 from diagnostic samples. Clin Infect Dis. 2020.

van Kampen JJA, van de Vijver DAMC, Fraaij PLA, Haagmans BL, Lamers MM, Okba N, et al. Shedding of infectious virus in hospitalized patients with coronavirus disease-2019 (COVID-19): duration and key determinants. 2020:2020.06.08.20125310.

Huang CG, Lee KM, Hsiao MJ, Yang SL, Huang PN, Gong YN, et al. Culture-Based Virus Isolation To Evaluate Potential Infectivity of Clinical Specimens Tested for COVID-19. J Clin Microbiol. 2020;58(8).

Clinical evaluation of the Roche/SD Biosensor rapid antigen test with symptomatic, non-hospitalized patients in a municipal health service drive-through testing site (medrxiv.org)

WHO Emergency Use Listing for In vitro diagnostics (IVDs) Detecting SARS-CoV-2 (pdf)

 

Historikk

27.09.2021: Oppdatering i forbindelse med nedjustert TISK

08.09.2021: Omfattende revisjon av artikkelen i forbindelse med økt bruk av antigen-hurtigtester i ulike teststrategier i offentlig regi (teststasjoner og som selvtest), og muligheten privatpersoner har til å kjøpe antigen-hurtigtester selv på butikken. Opplysning om at disse ulike «kategoriene» av antigen-hurtigtester har ulike bruksområder, rutiner for prøvetaking og svarrapportering, og ulike krav til ytelse og kvalitet.

11.08.2021: Endring bruksområder for antigentester

23.06.2021: Presisering om at andre nukleinsyreamplifikasjonstester (NAT) regnes som likeverdige med PCR-test (også presisert i covid-19-forskriften).

29.03.2021: Endret navn på artikkelen til Antigentester. Flyttet avsnitt om nukleinsyrebaserte hurtigtester til artikkelen om molekylær diagnostikk.

24.03.2021: Endret noen tall i tabell 1

19.03.2021: Fjernet avsnittet Distribusjon av antigen-hurtigtester

19.03.2021: Endret rekkefølge på bruksområder, spesifisering av bruk av hurtigtest ved lang svartid.

11.03.2021: Lagt til setning om tiltak når pcr-test er negativ.

18.01.2021:Språklige justering av innledning og Hovedbruksområder. Fjernet «gjentakende testing med antigen hurtigtester». Språklige justeringer og lagt til kort tekst på «Bekreftende testing med PCR» og «Retesting etter positiv antigentest».

05.01.2021: Lagt til "men ikke ved forkorting av innreisekarantene etter § 4c , da må testen på dag 7 være PCR" under punkt i avsnittet Gjentakende testing med antigen-hurtigtester

31.12.2020: Tekst er oppdatert med lenke til WHO godkjente antigen hurtigtester og ny referanse.

23.12.2020: Endret rekkefølge på teksten og gjort en del små endringer i teksten.

17.12.2020: Fjernet at kommunelegen bør vurdere når anitgen-hurtigtest kan være et alternativ og lagt inn kulepunkt om at antigen hurtigtest kan være et alternativ "Ved frivillig testing ved grensepasseringer, enten som supplement eller erstatning for PCR-test"

12.12.2020: Restrukturert teksten på siden, samt lagt til informasjon om konfirmerende testing med PCR og parallelltesting med PCR, under kapittel med ny overskrift: "Behov for PCR-test: konfirmerende test, retesting eller parallelltesting".

11.12.2020: Erstattet lenken Video Guide for STANDARD Q COVID-19 Ag Test med lenken Panbio COVID-19 Ag Rapid Test Device | Rask pasientnær diagnostikk – Abbott

09.12.2020: Lagt inn igjen siste avsnitt om nukleinsyrebaserte hurtigstester, avsnittet hadde falt ut ved forrige redigering.

04.12.2020: Endret i tekst tabell 1. Tall i parentes er det som var publisert 03.12.2020. "Sannsynlighet for falske positive og negative prøvesvar ved ulik pretest-sannsynlighet gitt en god hurtigtest med klinisk sensitivitet på 80 % (75 %) og spesifisitet på 99,9 % (99,5 %).

03.12.2020: Artikkelen er redigert og utvidet med oppdatert informasjon i forbidnelse med lansering av hurtigtest. Kl 18.00: lagt inn ekstra punkt under gjentakende testing om testbasert unntak fra innreisekarantene.

23.11.2020: Spårklig justering i tabellen.

18.11.2020: Noen språklige presiseringer (ingen endring i innhold), samt lagt inn lenk til ukerapportene.

09.10.2020: Gjort spesifiseringer i teksten.