Hopp til innhold

Testkriterier for koronavirus (coronavirus)

Publisert Oppdatert

Det tilrås at alle med symptomer på covid-19 testes. Det kan også være aktuelt å teste enkelte grupper av asymptomatiske. Nærkontakter som ikke skal i karantene, testes. Ved mangel på testkapasitet finnes en anbefalt prioriteringsrekkefølge.

Det tilrås at alle med symptomer på covid-19 testes. Det kan også være aktuelt å teste enkelte grupper av asymptomatiske. Nærkontakter som ikke skal i karantene, testes. Ved mangel på testkapasitet finnes en anbefalt prioriteringsrekkefølge.


Alle med symptomer på covid-19 bør testes

Folkehelseinstituttet anbefaler at alle personer med symptomer på covid-19 testes raskest mulig.

Dette inkluderer alle med nyoppstått luftveisinfeksjon eller andre symptomer som lege mistenker skyldes covid-19. Covid-19 har ofte følgende symptomer; feber, hoste, tungpustethet, tap av smak- eller luktesans, sår hals, eller sykdomsfølelse. For beboere i sykehjem bør det være lav terskel for å mistenke covid-19.

Barn under 10 år med kun lette symptomer på luftveisinfeksjon kan se an symptomene hjemme et par dager før testing. Barn med rennende nese som eneste symptom, som ellers er i god allmenntilstand uten andre tegn på nyoppstått luftveisinfeksjon, behøver ikke å holdes hjemme eller testes.

Alle som testes bør holde seg hjemme til negativt prøvesvar foreligger OG de er blitt symptomfri. 

I enkelte situasjoner kan det være aktuelt å teste asymptomatiske

Døde i helseinstitusjon som lege mistenker hadde covid-19, bør testes post mortem.

Ved manglende testkapasitet

- bør grupper testes etter følgende prioriteringliste:

  1. Pasient med behov for innleggelse.
  2. Pasient/beboer i sykehjem eller annen helseinstitusjon.
  3. Ansatt i helsetjenesten med pasientnært arbeid.
  4. Person i risikogruppe, se risikogrupper og deres pårørende
  5. Person som er i karantene pga nærkontakt til et bekreftet tilfelle av covid-19, eller etter reise.
  6. Ansatt, barn eller elev i gjenåpnet barnehage, skole eller skolefritidsordning.
  7. Andre med mistenkt covid-19.
  8. Enkelte grupper av asymptomatiske, se nedenfor.

Kategori 1-3 bør testes på vid indikasjon. Kategori 6-7 med andre symptomer enn de som er tysike for covid-19, bør fortrinnsvis se an symptomene hjemme i 2 døgn før test gjennomføres dersom symptomene fortsatt er vedvarende. 

2020-07-01 Flytskjema.png

I enkelte situasjoner bør asymptomatiske personer testes

Testing kan ha ett eller flere formål: 1) medisinsk, diagnostisk, 2) smittevern, 3) overvåking, 4) forskning og 5) administrative og praktiske formål.

I følgende situasjoner kan testing av personer uten symptomer være aktuelt. Det er vanligvis ikke grunnlag for å teste asymptomatiske med tvang. Se mer i smittevernloven

  • Ved påvist smitte i sykehjem, bør alle ansatte og beboere på berørte enheter testes. Se Råd til sykehjem og andre heldøgnsinstitusjoner
  • Nærkontakter som ikke skal i karantene skal testes så snart som mulig, fortrinnsvis på dag 3 etter siste eksponering, og deretter 2-3 dager etter første test, gjerne på dag 7.  
  • Når nye beboere flytter inn i sykehjem kan testing være aktuelt.  
  • Før visse opphold eller prosedyrer i sykehus. Anses for mindre nyttig ved lite smittespredning i samfunnet. Sykehusene lager selv rutiner.
  • Ikke-medisinske grunner: I noen tilfeller krever utenlandske studiesteder eller arbeidsgivere testing. Dette dekkes ikke av det offentlige.
  • Forskning: I noen studier testes alle deltakerne uavhengig av symptomer.

Positivt testresultat hos asymptomatisk, ikke smitteutsatt person bør bekreftes ved en ny prøve for å bedre positiv prediktiv verdi, se nedenfor.  

Hvordan tolke prøvesvar? 

PCR- testen for covid-19 er en god test med svært høy spesifisitet og god sensitivitet. Det anslås at den kliniske spesifisiteten er så høy som 99,9 % og at den kliniske sensitiviteten er rundt 80 %. I de aller fleste tilfeller kan man stole på prøvesvaret. Ingen test er likevel helt sikker, og svaret må tolkes i lys av hvor sannsynlig det i utgangspunktet er at en person er smittet. 

Dersom testresultatet er negativt, og det fortsatt er sterk klinisk mistanke om covid-19, bør man reteste.

Dersom testresultatet er positivt, personen ikke er nærkontakt, smittetrykket i samfunnet er lavt og personen er asymptomatisk, bør man reteste. 

2020-07-01 Flytskjema testresultat.png

Positive prøvesvar fra asymptomatiske personer

En asymptomatisk person som IKKE har vært smitteutsatt, har i utgangspunktet svært lav sannsynlighet for å være smittet. Et positivt svar bør da bekreftes ved en ny prøve.  En ny test vil øke positiv prediktiv verdi betydelig. Mens svar på den bekreftende prøven avventes, bør man forholde seg som om den var positiv. 

  • Ved nytt positivt svar (og personen fortsatt ikke har symptomer), kan man gå ut fra at det er et sant positivt svar. Man kan regne med under 2 falske positive per 100 sanne positive.  
  • Ved negativt svar på den bekreftende prøven er det, på grunn av den lave utgangssannsynligheten for positivt svar, overveiende sannsynlig at det er det negative prøvesvaret som er riktig. Konklusjonen blir derfor at svaret er negativt, og ytterligere test er ikke nødvendig så lenge personen forblir asymptomatisk. 

Dersom prøvesvaret er positivt hos en asymptomatisk person som har vært smitteutsatt siste 10 dager, er det mest sannsynlig at svaret er sant positivt. 

Negative prøvesvar fra symptomatiske personer

Sannsynligheten for en falsk negativ test bør vurderes ut ifra om personen er kjent nærkontakt, den kliniske mistanken, tid siden symptomdebut og andre testresultater som CT-thorax. 

  • Ved sterk mistanke om covid-19 hos person med negativt prøvesvar, bør personen retestes. Ved en pretest sannsynlighet for smitte på 30 prosent, vil en ny test minske sannsynligheten for falskt negativt prøvesvar fra 8 prosent til 1,7 prosent (ved 80 prosent sensitivitet på PCR test).
  • Prøve fra andre lokalisasjoner som BAL, spytt, bør vurderes ut ifra klinikk

Covid-19-relaterte prøvesvar på helsenorge.no og i kjernejournal

Covid-19-relaterte prøvesvar fra den nyopprettede laboratoriedatabasen i FHI vises på Helsenorge.no så snart prøven er analysert og besvart. Prøvesvarene sendes fra alle landets laboratorier til laboratoriedatabasen i Meldesystem for smittsomme sykdommer (MSIS) i Folkehelseinstituttet, samtidig som de sendes til legen.

Pasienten må logge seg på Helsenorge.no, med for eksempel bank-ID. Det er utarbeidet informasjon som kan deles ut til pasienten ved prøvetaking.

Covid-19 relaterte prøvesvar vises også i kjernejournal så snart de er analysert og besvart fra laboratoriet. Prøver som ikke analyseres på medisinske mikrobiologiske laboratorier (for eksempel hurtigtester for covid-19), vises ikke her. Følgende smittestoff er av Helse- og omsorgsdepartementet definert som covid-19 relaterte smittestoff. Listen er oppdatert per 2. juli 2020, og vil bli fortløpende oppdatert på helsenorge.no:

  • SARS-CoV-2
  • SARS-CoV-2-antistoffer
  • Influensa A/Influensa B
  • Parainfluensa virus
  • RS-virus (Respiratorisk syncytialt virus)
  • Humant metapneumovirus
  • Adenovirus
  • Rhinovirus
  • Mycoplasma pneumonie
  • Chlamydia pneumonie
  • Bordetella pertussis (kikhoste)

Om denne løsningen:

Hvorfor anbefales vanligvis ikke PCR-testing av personer som ikke er blitt smitteutsatt eller har symptomer?

Konsekvensen av et falskt positivt prøvesvar er betydelig, også for nærkontakter som risikerer 10 dager i karantene. Tilsvarende kan falsk negative prøvesvar føre til at beskyttelsestiltak ikke gjennomføres for en person som egentlig er smittet. Selv ved ubegrenset tilgang på tester vil det vanligvis ikke være tilrådelig å teste personer som ikke har symptomer og ikke vært smitteutsatt.

Dette er fordi:

  • Negativt prøvesvar kan gi falsk trygghet.  Prøvesvaret gir kun et øyeblikksbilde. En person med negativt testresultat kan være i inkubasjonsfasen, på vei til å bli syk. 
  • Et positivt prøvesvar kan vise gjennomgått og ikke lenger smittsom infeksjon. PCR-testen påviser virusets arvestoff og skiller ikke mellom rester av virus og smittsomt virus.  Virusrester kan hos noen være til stede i luftveiene i flere uker etter at infeksjonen er over. Se Molekylær diagnostikk. 
  • Høy sannsynlighet for falskt positivt resultat ved lite smitte i samfunnet. Når man tester personer med veldig lav risiko for å være smittet, vil flesteparten av de positive svarene være falskt positive. Man kan altså i mindre grad stole på de positive svarene.
    Ved en prevalens på 0,01 prosent (som i Norge i dag) vil positiv prediktiv verdi være på rundt 7 prosent med dagens PCR-test (sensitivitet 80 prosent og spesifisitet 99,9 prosent). Det vil si at 14 av 15 som tester positivt, ikke er smittet med sars-CoV-2. Dersom man tar en ny test, vil den positive prediktive verdien forbedres fra 7,4 til 98,5 prosent.

Tabell: Betydning av prevalens for hvor mange man må teste, og hva man kan forvente å finne. Gitt klinisk sensitivitet på 80 %, spesifisitet på 99,9 %..

Prevalens i befolkningen som testes

30 %

3 %

1 %

0,1 %

0,01 %
(som i Norge i dag)

Antall som må testes for å finne én sann positiv

4

42

125

 

1 250

12 250

Sannsynlighet for at et positivt svar er sant (positiv prediktiv verdi)

99,7 %

96 %

89 %

44,5 %

7,4 %

Antall falske positive forventet per sanne positive

0,003

0,04

0,12

 

 

1,25

12,5

Figur 1 og 2 nedenfor viser eksempler på testing av 100 000 personer med en prevalens på henholdsvis 0,01 % og 3 %, og med klinisk sensitivitet på 80 %, spesifisitet på 99,9 %.

Prevalens.png

Figur 1 og 2: Illustrasjonene viser at ved lav prevalens/ utgangssannsynlighet, er falske positive svar det største problemet, mens ved høy prevalens/utgangssannsynlighet, er falske negative det største problemet.

Flytskjemaer

Om artikkelen / endringshistorikk

Innhold på denne siden

Fakta

Koronavirus

SARS-CoV-2 er viruset som forårsaker utbruddet av sykdommen covid-19.

Viruset er i slekt med et annet koronavirus som var årsaken til utbruddet av SARS-epidemien i 2002/2003, men er ikke det samme viruset.