Få varsel ved oppdateringer av «Testkriterier»
Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:
- Testkriterier
Oops, noe gikk galt...
... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.
... last inn siden på nytt og prøv igjen.
Testkriterier for koronavirus (coronavirus)
Publisert Oppdatert
Det bør være lav terskel for å teste seg for covid-19.
Det bør være lav terskel for å teste seg for covid-19.
Følgende bør testes*:
- Alle med nyoppstått luftveisinfeksjon eller andre symptomer på covid-19.
- Smittesporing:
- Nærkontakter ved start og avslutning av karantene
- Ved utbrudd; utvidet testing av andre kontakter
- Personer som får varsel i «Smittestopp»
- Innreise
- Obligatorisk testing på grenseoverganger
- Test 7 døgn etter ankomst
- Annen screening etter smittevernfaglig vurdering:
- Ved innflytting / innleggelse i enkelte helseinstitusjoner
- Jevnlig testing i enkelte miljøer
- Alle som selv mistenker at de er smittet av covid-19
*Utfyllende informasjon lenger ned.
Anbefaling om testing endres ikke av vaksinasjonsstatus. Se også Hvis du har symptomer etter koronavaksinasjon
Covid-19 konsultasjoner og testing er gratis i det offentlige helsevesenet for alle som oppholder seg i landet, uavhengig av oppholdsstatus.
- Helsehjelp ved covid-19 for personer uten lovlig opphold (Helsenorge.no)
Det er vanligvis ikke grunnlag for å teste med tvang, se også smittevernloven.
Utfyllende informasjon om hvem som bør testes
1) Alle med nyoppstått luftveisinfeksjon eller andre symptomer på covid-19
Alle personer med symptomer på covid-19 testes bør raskest mulig. Dette inkluderer alle med nyoppstått luftveisinfeksjon eller andre symptomer på covid-19. Covid-19 har ofte følgende symptomer; feber, hoste, tungpustethet, tap av smak- eller luktesans, sår hals, eller sykdomsfølelse. Se mer om symptomer på covid-19:
For beboere i sykehjem og ansatte i helsetjenesten bør det være særlig lav terskel for å teste.
Også barn bør testes, i samråd mer deres foreldre. Barn med rennende nese som eneste symptom, som ellers er i god allmenntilstand uten andre tegn på nyoppstått luftveisinfeksjon, behøver ikke å holdes hjemme eller testes. Mer informasjon om prøvetaking hos barn:
Alle som testes på grunn av symptomer bør holde seg hjemme til negativt prøvesvar foreligger. Ved negativ test kan de gå tilbake på jobb/skole når allmenntilstanden er god (det vil si at de føler seg friske og er feberfrie), selv om de fortsatt har enkelte symptomer etter luftveisinfeksjon. Døde i helseinstitusjon, hvor lege mistenker covid-19, bør testes post mortem.
Både hurtigtest og PCR kan være aktuelt. Hurtigtester er særlig anvendbare for smitteavklaring der svartid på PCR er lang (>24 timer). Se mer i kapittel om antigentester
2) Smittesporing
a) Nærkontakter ved start og avslutning av karantene
Alle nærkontakter bør testes. Testing bør helst gjøres både ved oppstart av karantene og igjen minst 7 døgn etter siste eksponering. Ved begrenset testkapasitet anbefales det å prioritere den siste testen. Det anbefales at også barn testes men dette må gjøres i samråd med foreldre/foresatte. Mer om prøvetaking av barn:
Testing ved oppstart av karantene vil effektivisere smittesporingsarbeidet, så man raskere kan karantenesette eventuelle nærkontakter og isolere personer som tester positivt. Den første testen kan være både antigen- hurtigtest og PCR. Mer informasjon om hurtigtester:
Test ved avslutning av karantenen tas for å identifisere smittede med få eller ingen symptomer. Forkortet karantene ved test tatt tidligst 7 døgn etter eksponering anses som sikrere enn 10 døgn i karantene. For forkortet karantene kreves PCR.
b) Ved utbrudd: utvidet testing av andre kontakter
I situasjoner med store, uoversiktlige utbrudd anbefales det å også teste andre kontakter i miljøet enn de som er definert som nærkontakter. Dette kan for eksempel gjelde andre på arbeidsplassen eller andre på klassetrinnet enn de som er definert som nærkontakter. Slik testing kan være nyttig for å raskt å finne andre smittede og danne et situasjonsbilde av utbruddets utbredelse og omfang.
Både antigen- hurtigtest og PCR er aktuelle prøvemetoder.
Mer informasjon finnes i følgende kapitler:
c) Personer som får varsel i Smittestopp
Personer som får et varsel fra appen «Smittestopp» om at de kan ha vært utsatt for smitte, blir oppfordret til å teste seg. Fordi man ikke vet når smitten kan ha skjedd, og fordi det som regel vil ha gått noen dager etter eksponeringen, bør de testes så fort som mulig.
Både antigen- hurtigtest og PCR kan benyttes.
3) Innreise
a) Obligatorisk testing på grenseoverganger
Hovedregelen er at alle som ankommer Norge fra områder eller land med høy forekomst av covid-19, skal testes ved ankomst, på grenseovergangsstedet i Norge. Barn under 12 år bør tilbys test, men er ikke pålagt å testes.
Vanligvis tas hurtigtest. Alle positive hurtigtestsvar skal bekreftes ved PCR tatt innen ett døgn.
For reisende fra Storbritannia, Sør-Afrika, Irland, Nederland, Østerrike, Portugal eller Brasil skal test ved innreise være PCR. Det anbefales i tillegg at reisende fra disse landene også testes parallelt med hurtigtest for rask isolering av eventuelt smittsomme personer.
b) Testing 7 døgn etter ankomst
Det anbefales at alle innreisende testes 7 døgn etter ankomst til landet. Forkortet karantene ved negativ test tatt tidligst 7 døgn etter ankomst anses som et bedre alternativ enn 10 fulle dager i karantene fordi man da kan oppdage eventuelt asymptomatisk smittede.
For at negativt testresultat skal forkorte karantenen kreves PCR.
4. Annen screening etter smittevernfaglig vurdering
a) Ved innflytting / innleggelse i enkelte helseinstitusjoner
Før innflytting i sykehjem bør nye uvaksinerte beboere testes. Retesting etter 3-5 dager bør vurderes.
Før innleggelse i enkelte helseinstitusjoner kan test være aktuelt. Helseinstitusjonens smittevernansvarlige gir råd om dette.
PCR er anbefalt testmetode.
b) Annen screening etter smittevernfaglig vurdering
Etter en konkret, smittevernfaglig vurdering vil det kunne gis råd om å teste ulike grupper mer regelmessig for bedre kontroll i enkelte miljøer med utbredt smittespredning. Jevnlig testing kan være et vel så effektivt og mindre inngripende tiltak enn stenging av for eksempel videregående skoler.
I slike situasjoner vil antigen hurtigtest være mest aktuelt.
5) Alle som selv mistenker at de er smittet av covid-19, bør få anledning til å teste seg.
En person som selv tror eller mistenker at de er smittet av covid-19 bør også, hvis det er kapasitet til det, få tilbud om test.
Øvrige personer som ønsker test av andre grunner, for eksempel fordi de trenger en helseattest før utreise fra landet, kan også testes, men testen vil da vanligvis ikke dekkes av det offentlige.
Anbefalt prioriteringsrekkefølge ved manglende testkapasitet
Ved manglende testkapasitet bør testing skje etter følgende prioriteringsliste.
(Grunnet obligatorisk test seg på grensen ved innreise fra land med karanteneplikt, er testing etter innreise ikke lenger i prioriteringsrekkefølgen).
A) Personer med symptomer
- Pasienter med behov for innleggelse.
- Pasienter/beboere i sykehjem eller annen helseinstitusjon.
- Ansatte i helsetjenesten med pasientnært arbeid.
- Personer i risikogrupper, se kapittel risikogrupper og deres pårørende.
- Personer som har vært smitteeksponerte (nærkontakter).
- Andre med symptomer
B) Personer uten symptomer
- Ved utbruddsituasjoner i helseinstitusjoner.
- Nærkontakter til et bekreftet tilfelle av covid-19 før avslutning av karantene
- Helsepersonell som jobber pasientnært og som har vært i utlandet.
- C) Andre
Flere flytskjema:
- Flytskjema for covid-19-testing ved akutte luftveisinfeksjoner
- Flytskjema for hurtiggentesting med antigentester
Hvordan tolke prøvesvar?
PCR-testen for covid-19 er en god test med svært høy spesifisitet og god sensitivitet.
Den kliniske sensitiviteten av PCR fra nasofarynksprøve i sykdomsperioden er beregnet til rundt 80%. Sensitiviteten av testen er avhengig av hvor i sykdomsforløpet den smittede befinner seg. Den er høyest i dagene rundt symptomstart, da er den sannsynligvis over 90%.
Spesifisiteten er svært høy (99, 999%), men vær oppmerksom på at PCR kun påviser genmaterialet, og ikke om viruset er smittsomt eller i stand til å formere seg. Personer som har gjennomgått covid-19 kan skille ut virusrester i 2-3 måneder etter gjennomgått infeksjon (vanligvis 20 dager etter symptomstart). Det betyr at et positivt svar kan representere gjennomgått og ikke lenger smittsom infeksjon. De første 3 månedene etter gjennomgått infeksjon bør det derfor sjeldent tas ny PCR.
Ved mistanke om resmitte etter 3 måneder kan det tas ny test, men resultatet bør fortsatt tolkes med forsiktighet. Kontakt gjerne FHI for rådføring. Se mer om reinfeksjon:
Ingen test er helt sikker, og svaret må tolkes i lys av hvor sannsynlig det i utgangspunktet er at en person er smittet. I praktisk bruk må man alltid ta høyder for at prøven kan være tatt feil, eller at det kan ha skjedd forbytting.
Ved dagens smittesituasjon er sannsynligheten høy for at en positiv prøve er korrekt også i de tilfellene der personen ikke har symptomer eller kjent eksponering, og behøver ikke bekreftes av ny prøve. Dersom prøveresultatet likevel framstår som usannsynlig, bør det vurderes å ta ny test for å bekrefte/ avkrefte funnet. Ved svakt positivt resultat (ct-verdi over 33) hos asymptomatisk person uten økt smitterisiko, kan en ny PCR og eventuelt antistoffundersøkelse bidra til å avklare hvor i sykdomsforløpet personen befinner seg.
Dersom testresultatet er negativt, og det fortsatt er sterk klinisk mistanke om covid-19, bør det tas ny prøve av personen. Sannsynligheten for et falskt negativt analyseresultat bør vurderes ut ifra om personen er kjent nærkontakt, den kliniske mistanken, tid siden symptomdebut og CT verdien.
For mer om bruk av PCR se:
Prøvesvar fra andre lokalisasjoner som spytt, fremre nese, hals eller bronkioalveolær lavage (BAL) har andre prøveegenskaper.
For mer om prøvetaking fra andre loalisasjoner, se:
Antigen hurtigtester har lavere sensitivitet og spesifisitet. Positiv prøve av asymptomatisk person bekreftes med PCR. For bruk av antigentester se:
Forholdsregler for de som venter på prøvesvar
Hovedregelen er at den som venter på prøvesvar skal holde seg hjemme til prøvesvaret foreligger, men at husstandsmedlemmer til den som tester seg ikke behøver det.
Det er tre unntak fra hovedregelen:
- Asymptomatiske som ikke testes fordi de kan ha vært utsatt for smitte testes, for eksempel de som kun trenger en helseattest, behøver ikke være hjemme i påvente av prøvesvar.
- De som er i karantene, som har symptomer forenlig med mistenkt covid-19, behandles som «sannsynlig covid-19» i påvente av prøvesvar. Det innebærer at den syke isoleres og husstandsmedlemmer er i karantene fram til prøvesvar foreligger.
- I enkelte store og uoversiktlige utbrudd eller der det er påvist særlig smittsomme virusvarianter anbefales også husstandsmedlemmer til nærkontakter å være i «ventekarantene» frem til nærkontakten har fått negativt svar på første test
Se mer:
Prøvesvar
Rekvirerende lege har ansvaret for at prøvesvaret (både positive og negative prøvesvar) formidles til pasient og fastlege, og for at det sendes MSIS klinikermelding ved positive prøvesvar samme dag som svaret foreligger. Les mer om MSIS-melding:
Så snart koronatesten er analysert, sender laboratoriet prøvesvaret til Laboratoriedatabasen i FHI.
- For legen vises svaret i den elektroniske kjernejournalen som helsepersonell har tilgang til på helsenorge.no. Informasjon for helsepersonell om prøvesvar i kjernejournal (nhn.no)
- For pasienten vises svaret på nettsiden for prøvesvar på helsenorge.no
Pasienten kan for eksempel bruke bank-ID for å logge inn og se prøvesvaret sitt på helsenorge.no.
Varsling til mobiltelefon eller e-post om prøvesvar
Når prøvesvaret er klart kan den som er testet få varsel til mobiltelefon eller e-post hvis det er opprettet en brukerkonto på helsenorge.no. Over 4 millioner innbyggere har allerede en brukerkonto der. De som er usikre på om de har en brukerkonto, kan gå til helsenorge.no og velge logg inn.
Personer som ikke tidligere har brukt helsenorge.no vil få spørsmål om de ønsker å samtykke til bruk. Brukeren kan bestemme om man vil ha varsel på SMS, e-post, eller begge deler. Dette gjøres ved å endre innstillingene på helsenorge.no/kontaktinformasjon. Brukeren får tilgang til egne prøvesvar samt prøvesvar til egne barn i alderen under 16 år.
Flere virus og bakterier kan gi luftveisinfeksjon og symptomer som kan ligne på covid-19. I jakten på riktig diagnose kan det derfor være aktuelt at legen rekvirerer andre analyser for luftveisinfeksjoner. Disse prøvesvarene vises også på helsenorge.no for pasienten og i kjernejournalen for legen.
Ei liste for slike tilleggsprøver er godkjent av Helse- og omsorgsdepartementet, se nedenfor. Derfor er det nyttig at legen/rekvirenten orienterer pasienten om de forskjellige prøvene som sendes til analyse.
Følgende er av Helse- og omsorgsdepartementet definert som covid-19-relaterte prøvesvar. Med dette menes både ulike prøver for SARS-CoV-2 og tilleggsprøver for virus og bakterier som kan gi liknende symptomer. Listen er oppdatert per 2. juli 2020, og vil bli fortløpende oppdatert på helsenorge.no:
SARS-CoV-2, SARS-CoV-2-antistoffer, Influensa A/Influensa B, Parainfluensa virus, RS-virus (Respiratorisk syncytialt virus), Humant metapneumovirus, Adenovirus, Rhinovirus, Mycoplasma pneumonie, Chlamydia pneumonie, Bordetella pertussis (kikhoste).
Innhold på denne siden
Koronavirus
SARS-CoV-2 er viruset som forårsaker utbruddet av sykdommen covid-19.
Viruset er i slekt med et annet koronavirus som var årsaken til utbruddet av SARS-epidemien i 2002/2003, men er ikke det samme viruset.