Testkriterier for koronavirus (coronavirus)
Publisert Oppdatert
Alle som har symptomer på covid-19 bør testes.
Alle som har symptomer på covid-19 bør testes.
Følgende bør testes:
- Alle med akutt luftveisinfeksjon eller andre symptomer på covid-19
- Alle som har vært utsatt for smitte med covid-19, enten som nærkontakt eller etter reise i land eller region med høy forekomst de siste 10 dagene*
- Andre grupper etter vurdering av lege.
- Alle som selv mistenker at de er smittet av covid-19, bør få anledning til å teste seg.
*Barn har en mindre rolle i smittespredning av Covid-19 enn voksne, og testing av barn i barneskole- og barnehagealder uten symptomer vil derfor være av mindre betydning. Test kan likevel gjennomføres etter ønske og i samråd med foreldre/foresatte
Ved test av personer som ikke har symptomer og ikke er smitteeksponerte (gruppe 3 og 4 over), bør positiv test bekreftes av ny test.
Ansvarlig lege ved teststasjon har ansvaret for at prøvesvaret (både positive og negative prøvesvar) formidles til pasient og fastlege, og for at det sendes MSIS klinikermelding ved positive prøvesvar samme dag som svaret foreligger. Les mer om MSIS-melding i artikkelen Skjemaer og meldingsgang MSIS. Elektronisk MSIS-melding kan sendes av lege, og sykepleier på vegne av lege.
Utfyllende informasjon om hvem som bør testes
1) Test av alle med symptomer på covid-19
Folkehelseinstituttet anbefaler at alle personer med symptomer på covid-19 testes raskest mulig.
Dette inkluderer alle med nyoppstått luftveisinfeksjon eller andre symptomer på covid-19. Covid-19 har ofte følgende symptomer; feber, hoste, tungpustethet, tap av smak- eller luktesans, sår hals, eller sykdomsfølelse.
For beboere i sykehjem bør det være særlig lav terskel for å mistenke covid-19.
Barn under 10 år med kun lette symptomer på luftveisinfeksjon kan se an symptomene hjemme et par dager før testing. Barn med rennende nese som eneste symptom, som ellers er i god allmenntilstand uten andre tegn på nyoppstått luftveisinfeksjon, behøver ikke å holdes hjemme eller testes.
Alle som testes bør holde seg hjemme til negativt prøvesvar foreligger. Ved negativ test kan de gå tilbake på jobb/skole når allmenntilstanden er god (det vil si at de føler deg friske og er feberfri), selv om de fortsatt har noen symptomer på luftveisinfeksjon.
Døde i helseinstitusjon som lege mistenker hadde covid-19, bør testes post mortem.
2) Test av asymptomatiske som har vært utsatt for smitte av covid-19
Alle som har en kjent eksponering for covid-19-smitte de siste 10 dagene (nærkontakter, innreisende fra område med høy forekomst land eller annen kjent eksponering for bekreftete tilfeller), har indikasjon for å bli testet, selv om de ikke har symptomer.
Dette inkluderer følgende grupper:
- Nærkontakter som er ilagt karantene. Disse kan testes for å fremskynde videre smittesporing, men prøvesvaret vil ikke påvirke tid i karantene. Foreslått prøvetidspunkt for å fange de fleste; dag 5-7.
- Personer som kan unntas karantene ved negative tester. Disse skal testes så snart som mulig, fortrinnsvis på dag 3 etter siste eksponering, og deretter minst 48 timer etter første test, gjerne på dag 7. De er da i karantene fram til første svar foreligger og fritidskarantene fram til andre svar foreligger.
- Ved påvist smitte i sykehjem, bør alle ansatte og beboere på berørte enheter testes. Se Råd til sykehjem og andre heldøgnsinstitusjoner.
- Personer som ankommer Norge fra områder eller land med høyere forekomst av covid-19. Land som har høyere forekomst er for eksempel “røde” land. Disse kan testes for å påskynde videre smittesporing, men prøvesvaret vil ikke påvirke eventuell tid i karantene.
Det er vanligvis ikke grunnlag for å teste asymptomatiske med tvang, se også smittevernloven lovdata.
3) Test av andre etter vurdering av lege
I enkelte situasjoner bør personer testes selv om de verken har symptomer på covid-19 eller har en kjent eksponering for sykdommen.
Dette inkluderer følgende grupper:
- Ansatte i helsevesenet, inkl. nyansatte og vikarer, med pasientnært arbeid som i løpet av siste 10 dager har vært på reise utenom Norge, bør testes og ikke ha pasientnært arbeide før negativt prøvesvar foreligger.
- Før nye beboere flytter inn i sykehjem kan testing være aktuelt og testing anbefales hvis sykehjemsbeboeren har vært på reise utenfor Norge
- Før visse opphold eller prosedyrer i sykehus kan testing være aktuelt. Sykehusene lager selv rutiner for dette.
- Kommuneoverlegen kan i enkelte tilfeller vurdere at det er indikasjon for testing før innflytting /start i særlig tette bomiljøer eller arbeidsplasser med høy risiko for smitteutbrudd, f.eks. ankomstsenter, militærleir, slakteri og fengsel.
- Deltakere i forskningsprosjekter.
Positivt testresultat hos asymptomatisk, ikke smitteutsatt person bør bekreftes ved en ny prøve for å bedre positiv prediktiv verdi, se nedenfor.
4) Andre som ønsker test
Øvrige personer, som ønsker test men som ikke har symptomer og ikke mistenker at de er smittet, kan også testes hvis det er kapasitet til det. Testen vil da vanligvis ikke dekkes av det offentlige. Dette kan for eksempel gjelde helseattester.
Positivt testresultat hos asymptomatisk, ikke smitteutsatt person bør bekreftes ved en ny prøve for å bedre positiv prediktiv verdi, se nedenfor.
Anbefalt prioriteringsrekkefølge ved manglende testkapasitet
Ved manglende testkapasitet bør grupper testes etter følgende prioriteringliste:
A) Personer med symptomer:
- Pasient med behov for innleggelse.
- Pasient/beboer i sykehjem eller annen helseinstitusjon.
- Ansatt i helsetjenesten med pasientnært arbeid.
- Person i risikogruppe, se kapittel risikogrupper og deres pårørende.
- Personer som har vært smitteeksponerte
- Andre med symptomer
B) Asymptomatiske personer som har vært utsatt for smitte:
- Utbruddsituasjoner i helseinstitusjoner
- Person som er i nærkontakt til et bekreftet tilfelle av covid-19
- Helsepersonell som jobber pasientnært som har vært i utlandet
- Personer som er i reisekarantene.
- Ved innreise fra utlandet
C) Andre
Forholdsregler for de som venter på prøvesvar
Hovedregelen er at den som venter på prøvesvar skal holde seg hjemme til prøvesvaret foreligger. Hustandsmedlemmene behøver ikke å være i karantene, heller ikke husstandsmedlemmer som jobber i helsetjenesten.
Det er to unntak fra hovedregelen:
- Asymptomatiske som ikke har vært utsatt for smitte, men som likevel testes, behøver ikke være hjemme i påvente av prøvesvar.
- Nærkontakt(er) som har vært svært utsatt for smitte (husstandsmedlem eller tilsvarende nære), som har symptomer forenlig med covid-19, OG som man ikke får testet/at det tar lang tid før prøvesvaret foreligger, kan behandles som «sannsynlig covid-19» i påvente av prøvesvar. Det innebærer at den syke isoleres og husstandsmedlemmer og tilsvarende nære kontakter er i karantene fram til prøvesvar foreligger.
Hvordan tolke prøvesvar?
PCR-testen for covid-19 er en god test med svært høy spesifisitet og god sensitivitet. Det anslås at den kliniske spesifisiteten er rundt 99,999 % og at den kliniske sensitiviteten i sykdomsperioden er rundt 80%. Sensitiviteten av testen er avhengig av hvor i sykdomsforløpet den smittede befinner seg og er høyest i dagene rundt symptomstart. Da er den sannsynligvis er over 90%. I de aller fleste tilfeller kan man stole på prøvesvaret. Ingen test er likevel helt sikker, og svaret må tolkes i lys av hvor sannsynlig det i utgangspunktet er at en person er smittet.
Dersom testresultatet er negativt, og det fortsatt er sterk klinisk mistanke om covid-19, bør det tas ny prøve av personen.
Dersom testresultatet er positivt, personen ikke er nærkontakt, smittetrykket i samfunnet er lavt og personen er asymptomatisk, bør ny prøve av personen tas og analyseres så raskt som mulig for å bekrefte/avkrefte testresultatet.
Ved kjent gjennomgått infeksjon de siste månedene må et positivt PCR-prøvesvar tolkes med forsiktighet. Dette er fordi det ved PCR kan påvises ikke-infeksiøse virusrester (ikke-replikerbart virusarvestoff) i lang tid (opptil to-tre måneder) etter at personen ikke lenger er smittsom. Dette bør også vurderes ved svakt positivt resultat hos asymptomatisk person uten økt smitterisiko, da flesteparten av de med svakt positiv PCR (ct-verdi over 33) vil være over den smittsomme perioden.
Positive prøvesvar fra asymptomatiske personer
En asymptomatisk person som IKKE har vært smitteutsatt, har i utgangspunktet lav sannsynlighet for å være smittet. Et positivt svar bør da så raskt som mulig bekreftes/avkreftes ved en ny prøve. Et nytt positivt testresultat vil øke positiv prediktiv verdi betydelig. Mens svaret på den bekreftende prøven avventes, bør man forholde seg som om den var positiv.
- Ved nytt positivt svar (og personen fortsatt ikke har symptomer), kan man gå ut fra at det er et sant positivt svar. Man kan regne med under 1 falske positive per 1000 sanne positive.
- Ved negativt svar på den bekreftende prøven er det, på grunn av den lave utgangssannsynligheten for positivt svar, overveiende sannsynlig at det er det negative prøvesvaret som er riktig. Konklusjonen blir derfor at svaret er negativt, og ytterligere test er ikke nødvendig så lenge personen forblir asymptomatisk.
Dersom prøvesvaret er positivt hos en asymptomatisk person som HAR vært smitteutsatt siste 10 dager, er det mest sannsynlig at svaret er sant positivt.
Negative prøvesvar fra symptomatiske personer
Sannsynligheten for en falsk negativ test bør vurderes ut ifra om personen er kjent nærkontakt, den kliniske mistanken, tid siden symptomdebut og andre testresultater som CT-thorax.
- Ved sterk mistanke om covid-19 hos person med negativt prøvesvar, bør personen retestes. Ved en pretest sannsynlighet for smitte på 30 prosent, vil en ny test minske sannsynligheten for falskt negativt prøvesvar fra 8 prosent til 1,7 prosent (ved 80 prosent sensitivitet på PCR test).
- Prøve fra andre lokalisasjoner som BAL, spytt, bør vurderes ut ifra klinikk
Covid-19-relaterte prøvesvar på helsenorge.no og i kjernejournal
Covid-19-relaterte prøvesvar fra den nyopprettede laboratoriedatabasen i FHI vises på Helsenorge.no så snart prøven er analysert og besvart. Prøvesvarene sendes fra alle landets laboratorier til laboratoriedatabasen i Meldesystem for smittsomme sykdommer (MSIS) i Folkehelseinstituttet, samtidig som de sendes til legen.
Pasienten må logge seg på Helsenorge.no, med for eksempel bank-ID. Det er utarbeidet informasjon som kan deles ut til pasienten ved prøvetaking.
Covid-19 relaterte prøvesvar vises også i kjernejournal så snart de er analysert og besvart fra laboratoriet. Prøver som ikke analyseres på medisinske mikrobiologiske laboratorier (for eksempel hurtigtester for covid-19), vises ikke her. Følgende smittestoff er av Helse- og omsorgsdepartementet definert som covid-19- relaterte smittestoff. Listen er oppdatert per 2. juli 2020, og vil bli fortløpende oppdatert på helsenorge.no:
- SARS-CoV-2
- SARS-CoV-2-antistoffer
- Influensa A/Influensa B
- Parainfluensa virus
- RS-virus (Respiratorisk syncytialt virus)
- Humant metapneumovirus
- Adenovirus
- Rhinovirus
- Mycoplasma pneumonie
- Chlamydia pneumonie
- Bordetella pertussis (kikhoste)
Om denne løsningen:
- Informasjon for helsepersonell om prøvesvar i kjernejournal (nhn.no)
- Kjernejournal på (helsenorge.no)
- Informasjon til befolkningen om den nye tjenesten (helsenorge.no)
Hvorfor anbefales vanligvis ikke PCR-testing av personer som ikke er blitt smitteutsatt eller har symptomer?
Selv ved ubegrenset tilgang på tester vil det vanligvis ikke være tilrådelig å teste personer som ikke har symptomer og ikke vært smitteutsatt da:
- Negativt prøvesvar kan gi falsk trygghet. Prøvesvaret gir kun et øyeblikksbilde. En person med negativt testresultat kan være i inkubasjonsfasen, på vei til å bli syk.
- Et positivt prøvesvar kan vise gjennomgått og ikke lenger smittsom infeksjon. PCR-testen påviser virusets arvestoff og skiller ikke mellom rester av virus og smittsomt virus. Virusrester kan hos noen være til stede i luftveiene i flere uker og måneder etter at infeksjonen er over. Se Molekylær diagnostikk.
- Økt sannsynlighet for falskt positivt resultat ved lite smitte i samfunnet (lav positiv prediktiv verdi). Ved en prevalens på 0,005 prosent (sannsynlig prevalens blant asymtpomatiske uten smittekontakt i Norge i dag) vil positiv prediktiv verdi være på 80% prosent. Det vil si at 2 av 10 positive ikke er smittet med sars-cov-2 (falske positive). Dersom man får positivt testresultat i en ny prøve fra personen, vil den positive prediktive verdien forbedres til over 99,99 prosent.
- Ved lav prevalens må det i gjennomsnitt tas svært mange prøver for å finne én sann positiv, se tabell under.
Tabell: Betydning av prevalens for hvor mange man må teste, og hva man kan forvente å finne ved testing av asymptomatiske, ikke smitteutsatte personer gitt klinisk sensitivitet på 80 % og spesifisitet på 99,999 %
|
Prevalens i befolkningen |
30 % |
3 % |
1 % |
0,005 % |
0,001% |
|
Antall som må testes for |
4 |
42 |
125 |
25 000 |
125 000 |
|
Sannsynlighet for at |
99,99 % |
99,88 % |
99,65 % |
80% |
44,4 % |
|
Antall falske positive |
0,00003 |
0,0004 |
0,0012 |
0,25 |
1,25 |
Figur 1 og 2 nedenfor viser eksempler på testing av 100 000 asymptomatiske ikke smitteutsatte tilfeldig utvalgte personer ved prevalens på henholdsvis 0,01 % og 3 %, og med klinisk sensitivitet på 80 %, spesifisitet på 99,999 %.
Figur 1 og 2: Illustrasjonene viser at ved lav prevalens/ utgangssannsynlighet, er falske positive svar det største problemet, mens ved høy prevalens/utgangssannsynlighet, er falske negative det største problemet.
Flytskjemaer
- Flytskjema for covid-19-testing ved akutte luftveisinfeksjoner - flytskjemaer i artikkelen er tilgjengelige som plakat for nedlasting på denne siden.