Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Smittesporing»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Smittesporing

Smittesporing

Publisert Oppdatert

Alle nærkontakter til personer med bekreftet covid-19 skal raskt identifiseres og følges opp. Smittesporing bidrar til å holde covid-19-epidemien under kontroll. Her finner du veiledning om hvordan smittesporingen blir gjennomført.

Alle nærkontakter til personer med bekreftet covid-19 skal raskt identifiseres og følges opp. Smittesporing bidrar til å holde covid-19-epidemien under kontroll. Her finner du veiledning om hvordan smittesporingen blir gjennomført.


Innhold på denne siden

Om smittesporing

Smittesporing og testing er helt sentralt i den norske covid-19-strategien. Alle med symptomer på covid-19 bør testes, og personer som får påvist covid-19 skal isoleres. Nærkontakter som har vært utsatt for smitte skal identifiseres, informeres og følges opp i 10 døgn etter siste eksponering. Dersom en person uten egnet bosted (for eksempel en tilreisende eller en person uten lovlig opphold i landet) skal i karantene eller isolasjon, kan kommunen vedkommende oppholder seg i hjelpe til med å finne egnet sted for dette.

Smittesporing er viktig for å bryte smittekjeden og få kontroll, helst før det blir et utbrudd. Smittesporing er spesielt viktig når samfunnet åpner opp igjen og det oppstår sporadiske enkelttilfeller eller små grupper av tilfeller/utbrudd. Det er viktig å gjøre smittesporing rundt bekreftede tilfeller av covid-19, for på den måten å redusere og raskt stoppe videre spredning av smitte i samfunnet – noe som igjen bidrar til effektiv kontroll av epidemien.

Balansegangen mellom smittevern og andre hensyn kan være krevende.  Eksempelvis forhindrer karantene smitte før de smitteutesatte selv vet at de er smittet. Samtidig er det et inngripende tiltak som må brukes med omhu.  

Det er viktig at kommunelegen, eller hans/hennes medarbeidere, er klar til å sette i gang smittesporing når det første tilfellet meldes – også i kommuner som ikke har hatt tilfeller.

Terminologi

Begreper knyttet til smittesporing brukes noe ulikt. Vi benytter følgende terminologi:

Begreper

Betydning

Indekstilfelle

Person med påvist covid-19 som utløser smittesporingen.

Nærkontakt

Person som kan ha vært utsatt for smitte etter kontakt med indekstilfellet. Se definisjon av nærkontakt.

Smittesporer

Person som deltar i arbeidet med smittesporing

Smittesporing

Også kalt kontaktsporing eller smitteoppsporing. Prosessen med å finne, informere og eventuelt følge opp eller teste nærkontakter.

Når vi i denne artikkelen skriver kommunelegen, mener vi kommuneoverlegen selv, eller medarbeidere som deltar i smittesporingsarbeidet i kommunen på vegne av denne (smittesporere, smittesporingsteam).

Hvem bør defineres som nærkontakter?

Nærkontakt er definert i covid-19 forskriften. Se også:

For unntak fra karantene for vaksinerte og personer med gjennomgått sykdom, se også tabell.

Vurderingen av hvem som skal regnes som nærkontakt vil imidlertid i de fleste tilfeller være noe skjønnsmessig, og det bør derfor gjøres en samlet risikovurdering.

Flere faktorer kan bidra til å øke smittefaren:

  • mengde av fysisk nærhet (hvor lenge)
  • grad av fysisk nærhet (hvor nær)
  • posisjon (ansikt til ansikt)
  • om samværet har vært innendørs, særlig ved lite luftvolum og dårlig ventilasjon,
  • om den smittede har hatt symptomer som hosting eller nysing,
  • om den smittede er voksen (barn i barnehage og barneskole har en mindre sentral rolle i smittespredning)
  • om den smittede har pustet tungt (trent), snakket, sunget og lignende (økt ekspirasjon øker mengden virusholdige dråper som skilles ut per tidsenhet). 
  • om kontakten har funnet sted i den mest smittsomme perioden (mest smittsom dagen før symptomstart)

Bruk av beskyttelsesutstyr i helsetjenesten, se nedenfor.

Erfaringsmessig kan det være svært vanskelig å avgrense en smittesporing. Det er viktig å prioritere de mest smitteutsatte nærkontaktene og de miljøene der smitte vil utgjøre størst fare.

Man må i størst mulig grad unngå å sette hele trinn i barnehager og barneskoler i karantene hvis de ikke er klart smitteutsatte (se mer under).

Man må sikte på å minske risikoen så mye som mulig, men samtidig være klar på at man ikke kan fjerne den helt.

Helsepersonell og beskyttelsesutstyr

I enkelte tilfeller kan de vanlige kriteriene for hvem som blir definert som nærkontakt fravikes når helsepersonell i helsetjenesten har brukt beskyttelsesutstyr slik beskrevet her. Se også egen artikkel, Bruk av personlig beskyttelsesutstyr.

I helsetjenesten kan munnbind redusere smitteoverføring på to måter:

  1. Som kildekontroll («source control»), dersom en smittet person bruker munnbindet.

  2. Som personlig beskyttelse for brukeren dersom munnbind er benyttet i kombinasjon med øyebeskyttelse. 

1. Kildekontroll

Dersom helsepersonell i helsetjenesten brukte medisinsk munnbind (type II/IIR) og senere tester positivt på covid-19, kan krav om karantene for personer de har hatt nærkontakt med, unntaksvis fravikes. Dette forutsetter at:

  • helsepersonellet ikke hadde symptomer
  • helsepersonellet har brukt munnbindet korrekt under hele kontakten
    (Vær obs på at når munnbind brukes sammenhengende hele eller store deler av arbeidsdagen, kan risikoen for at munnbindet benyttes feil øke)
  • og at man gjør en vurdering av smitterisiko i hver enkelt situasjon, blant annet rundt varighet av og type kontakt, o.l.

Det bør være høyere terskel for å fravike krav om karantene når helsepersonell arbeider med sårbare pasienter som for eksempel i sykehjem, hjemmetjenesten eller i en intensivavdeling. I tillegg må varighet og type kontakt legges til grunn.

Ovenstående råd gjelder ikke for helsepersonell som har symptomer forenlig med covid-19 under kontakten, kun for personer uten symptomer som i ettertid blir testet og påvist covid-19 positive. Personer med symptomer på covid-19 skal holde seg hjemme og ikke være på jobb, heller ikke om de bruker personlig beskyttelsesutstyr.

2. Personlig beskyttelse 

Hvis helsepersonell har hatt kontakt med en som senere får påvist covid-19, må det i hvert tilfelle vurderes om vedkommende helsepersonell skal defineres som nærkontakt basert på definisjonen av nærkontakt og listen over risikofaktorer beskrevet over.

  • Ved tett kontakt under to meters avstand, men av kortere varighet enn 15 minutter, bør det vurderes om helsepersonellet likevel skal defineres som nærkontakt, og spesielt hvis de har stått ansikt til ansikt.
  • Hvis helsepersonellet har benyttet medisinsk munnbind (type II/IIR) og øyebeskyttelse korrekt under hele kontakten, vil disse etter en vurdering vanligvis ikke defineres som nærkontakt, også om kontaktperioden har vært lenger enn 15 minutter. Vær oppmerksom på at åndedrettsvern er påkrevet ved aerosolgenererende prosedyrer.
  • Dersom det har vært fysisk kontakt med pasienten, utstyr eller omgivelsene må det ha vært utført håndhygiene som anbefalt etter kontakten for at man ikke skal bli definert som nærkontakt.

Merk at helsepersonell som ikke defineres som nærkontakt og dermed ikke må i karantene, likevel kan være eksponert, og bør være ekstra oppmerksom på egne symptomer.

Beregning av smittsom periode hos de med og uten symptomer

Hos personer som er syke med covid-19, regnes smittsom periode fra 48 timer før de første symptomene til de er avisolert. Den mest smittsomme perioden er rundt symptomstart (fra 2 dager før til 3 dager etter).

Hos asymptomatiske (personer som er bekreftet smittet med covid-19, men som ikke utvikler symptomer) er det vanskeligere å fastsette smittsom periode. Positiv PCR hos en person uten symptomer kan i prinsippet vise enten: 

  1. utskillelse av virusrester etter tidligere sykdom som ikke lenger er smittsom,
  2. asymptomatisk, pågående infeksjon som er noe smittsom eller
  3. presymptomatisk sykdom som er svært smittsom.

Etter covid-19 forskriften, regnes smittsom periode hos asymptomatiske fra prøvetakingsdatoen. Ved positiv prøve hos en asymptomatisk person gjøres derfor smittesporing og karantenesetting av nærkontakter fra prøvetidspunktet.

Dersom en asymptomatisk som har testet positivt senere utvikler symptomer, følges rådene for symptomatiske, og smittsom periode beregnes fra 2 døgn før første symptom dersom dette er lengre tilbake i tid enn prøvetidspunkt.

I en utbruddssituasjon kan smittesporing og karantenesetting av nærkontakter opptil 48 timer før prøvetakingsdato vurderes for å hindre at smittesporingsarbeidet forsinkes.

Grunnleggende trinn i smittesporingen 

Smittesporing er prosessen med å finne, informere og eventuelt følge opp eller teste nærkontakter til indekstilfellet. Alle som er involvert i smittesporing må overholde taushetsplikten ved håndtering av personopplysninger.

En person som smittes med SARS-CoV-2 kan etter kort tid være smittsom. Derfor haster det med å finne nærkontaktene slik at de kan tas hånd om før de uforvarende smitter andre.

Når et covid-19-tilfelle bekreftes, starter smittesporingen som følger:

  • Varsling av kommunelegen: Diagnostiserende laboratoriet og rekvirerende lege til det påviste covid-19 tilfellet varsler kommunelegen i den smittedes bostedskommune.
  • Samtale med indekstilfelle: Kommunelegen følger opp tilfellet for personlig smittevernveiledning, kartlegging av smittekilde og nærkontakter.
  • Definering av nærkontakter: Kommunelegen vurderer identifiserte nærkontakter etter kontakttype.
  • Samtale med nærkontakter: Kommunelegen følger opp alle nærkontakter, gir beskjed om karantene der det er relevant og kommunens oppfølgingsprosedyrer.
  • Oppfølging av nærkontakter: Kommunelegen følger opp og sørger for at nærkontakter blir oppfordret til å teste seg. Karantene kan avsluttes ved negativ PCR-test tatt tidligst 7 døgn etter eksponering og dersom de ikke har utviklet symptomer. Dersom nærkontakten blir syk bør test tas så raskt som mulig.
  • Vurdering av utvidelse av smittesporing: Kommunelegen vurderer fortløpende behov for utvidelse av smittesporing til flere ledd og kommuner basert på informasjon om sannsynlig eksponering som hentes inn fra nærkontakter.
  • Registrering av data: Kommunelegen registrerer alle tilfeller og nærkontakter i et egnet verktøy.
  • Oppsummering og rapportering: Kommunelegen holder oversikt over antall smittede og nærkontakter under oppfølging, og rapporterer relevante klynger og utbrudd til FHI. 

Juridiske rammer

Ansvar og arbeidsdeling

Smittesporing er regulert i smittevernloven (smvl). 

Det er i utgangspunktet den diagnostiserende legen (ofte fastlege, legevaktslege eller sykehuslege) som har plikt til å foreta smittesporing (smvl § 3-6).

Det er i de fleste situasjoner mer praktisk at kommunelegen overtar og koordinerer smitteoppsporingen rundt indekstilfeller som bor eller oppholder seg i kommunen. Smittevernloven § 3-6 andre og tredje ledd åpner for dette, og det er også vanlig praksis de fleste steder.

Kommunelegen har også et overordnet ansvar for å ha oversikt over smittesituasjonen i kommunen (jf§ 7-1 og § 7-2).

Folkehelseinstituttet anbefaler at kommunelegen avtaler med kommunens og sykehusets leger at kommunelegen rutinemessig overtar alle smittesporinger ved covid-19- tilfeller i sin kommune.  Smittesporing i sykehus bør skje i samarbeid mellom kommunelegen og sykehusets smittevernpersonell. 

Dersom kommunelegen overtar ansvaret for smittesporingen, må det avtales om det er diagnostiserende lege eller kommunelegen som skal ha ansvar også for den medisinske oppfølgingen av indekstilfellet og nærkontaktene.

Kommunelegen kan benytte hjelpere til å utføre arbeidet som kommunelegen har ansvar for.

Dersom det er nødvendig å gjøre smittesporing i flere kommuner kan kommunelegene i de aktuelle kommunene gjøre nærmere avtale om hvordan oppfølgingen gjennomføres. 

Indekstilfellet har plikt til å gi legen eller kommunelegen opplysninger om sine smittekontakter (§ 5-1). Det er ikke straffbart å nekte (§ 8-1).

Nærkontaktene har plikt til å oppsøke lege og la seg undersøke (§ 5-1). Det er ikke straffbart å nekte (§ 8-1).

Behandling og deling av informasjon

Helsepersonell har taushetsplikt etter helsepersonelloven § 21.

Personell som bistår kommunelegen, men som ikke er helsepersonell, har taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13.

Den diagnostiserende legen kan dele all relevant informasjon med kommunelegen som overtar smittesporingen (§ 3-6).

Kommunelegen har rett og plikt til å dele informasjon om nærkontakter i andre kommuner med kommunelegene i de kommunene for smittesporings- og overvåkingsformål (§ 3-6). Ansvar for smittesporing, følger av prinsippene i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-1 og av smittevernloven § 3-6.

Kommunelegen i indekstilfellets oppholdskommune har ansvar for smittesporingen. Dersom nærkontakter oppholder seg/bor i andre kommuner bør kommunelegen informere kommunelegen i oppholdskommunen, som igjen har ansvar for å kontakte nærkontakten, gi informasjon og følge opp vedkommende i karantene.

For å unngå forsinket karantene av nærkontakter dersom oppholdskommunens kommunelege ikke kan nås, bør nærkontakter settes i karantene av kommunelegen i bostedskommunen til indekstilfellet. Kommunelegen i oppholdskommunen informeres så raskt det lar seg gjøre.

Dersom flere kommuner er involvert, kan Folkehelseinstituttet bidra med koordinering.

Kommunelegen kan via Folkehelseinstituttet dele informasjon om nærkontakter i andre land med smittevernmyndighetene i de landene.

Det er normalt ikke nødvendig å fortelle nærkontakter hvem som har oppgitt dem (altså indekstilfellet). Dersom legen mener det er nødvendig å oppgi dette, må indekstilfellets samtykke innhentes.

Indekstilfellet har ikke krav på å vite resultater av smittesporingen.

Kommunelegen kan registrere informasjon om indekspasienter og nærkontakter på egnet måte.

Betaling

Alle har rett til medisinsk vurdering og utredning, behandling og pleie for covid-19 uten kostnad i hht § 6.1. De skal få nødvendig undersøkelse og hjelp der de oppholder seg. Det betyr at alle konsultasjoner i samband med smittesporingen er gratis for indekstilfellet og for nærkontakter (§§ 6-1 og 6-2). Dette gjelder også personer som er tilreisende, og uavhengig av om de er medlem av Folketrygden.

Dersom en som er smittet av covid-19 ikke har egnet bosted til å gjennomføre isolering der hen er, og ikke kan komme seg hjem på forsvarlig vis, skal kommunen sørge for, og dekke utgiftene til egnet bosted iht 6-1.

Dersom en som er pålagt å være i karantene mangler bosted og ikke har mulighet for å betale for opphold, bør han eller hun få hjelp av kommunen slik at karantenen gjennomføres av hensyn til smittevernet jf § 7-1).

Legen kan kreve at Folketrygden dekker honoraret for konsultasjoner i samband med smittesporingen (§ 3 punkt 7 i Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege og § 5 første ledd bokstav h i Forskrift om godtgjørelse for å yte poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetjenesten § 5 første ledd bokstav h).

Arbeidsfordeling mellom kommunelegen og fastlegen om indekstilfellet

Kommunelegen bør avtale med kommunens fastleger hvordan arbeidet skal fordeles. Det er viktig at indekstilfellet får beskjed om hvem vedkommende skal kontakte ved forverring av tilstanden. 

Huskeliste og forslag til arbeidsfordeling:

  • Formidling av prøvesvar: Rekvirerende lege bør formidle prøvesvaret, gi personlig smittevernveiledning, herunder beskjed om isolering, og samtidig sikre at kontakt mellom indekstilfellet og kommunelege er opprettet.
  • Melding til MSIS: Rekvirerende lege har plikt til å sende klinikermelding til MSIS, men dersom kommunelegen får utfyllende opplysninger bør kommunelegen sende egen melding til MSIS.
  • Smittesporing: Legen som diagnostiserer et tilfelle har plikt til å foreta smittesporing, men kan delegere ansvaret til kommunelegen, og vi anbefaler dette for covid-19.
  • Medisinsk oppfølging, herunder kontakt ved forverring: Bør følges opp av behandlende lege/fastlege.
  • Avslutning av hjemmeisolering: Bør følges opp av kommunelegen i samarbeid med behandlende lege/fastlege.

Samtale med indekstilfellet

Kommunelegen, eller den som deltar i smittesporingsarbeidet, heretter kalt smittesporeren, skal så snart det er praktisk mulig, ringe indekstilfellet. Samtalen har tre hovedfunksjoner:

  • Personlig smittevernveiledning
  • Kartlegging av egen smittesituasjon og eventuell smittekilde
  • Kartlegging av nærkontakter

Det kan være lurt å sende en SMS før man ringer, eller etter man har ringt hvis man ikke fikk svar.

Personlig smittevernveiledning

Smittesporeren bør først forsikre seg om at indekstilfellet har fått og forstått den personlige smittevernveiledningen, hva hjemmeisolering innebærer, og hva vedkommende skal gjøre for å ikke smitte andre. Smittesporeren må også forsikre seg om at indekstilfellet har mulighet til å isolere seg i hjemmet, eller om det er behov for et alternativt isoleringssted. Behov for tolk må vurderes. Til slutt må smittesporeren vurdere om det er behov for ekstra oppfølging, spesielt hvis personen er i risikogruppen.

Se også:

Kartlegging av egen smittesituasjon og eventuell smittekilde

Kommunelegen  må sammen med indekstilfellet kartlegge sykdomsforløpet og prøve å finne ut hvor, hvordan og av hvem han eller hun ble smittet, se boksen under. Det kan være aktuelt å kontakte den antatte smittekilden for å nøste videre i smittesituasjonen.

Informasjonen som innhentes om indekstilfellet er nyttig for å fylle ut klinikermeldingen som skal sendes til Meldesystemet for smittsomme sykdommer (MSIS). Variablene listet under er variabler som også brukes der.

Informasjon som bør noteres om indekstilfellet:

Personopplysninger: 

  • For- og etternavn
  • Fødselsnummer
  • Kjønn
  • Adresse
  • Telefon
  • Fastlege
  • Alternative kontaktdetaljer
  • Yrke (for å kunne identifisere helsearbeidere eller andre risiko-yrker)

Om sykdomsforløpet:

  • Innsykingsdato
  • Prøvedato
  • Indikasjon for laboratorieundersøkelse
  • Symptomer 
  • Utfall av sykdom
  • Smittet i yrkessammenheng?

Hvis innlagt helseinstitusjon: 

  • Dato for innleggelse og navn på helseinstitusjon

Antatt smittested land:

  • Antatt smittested
  • Dato for hjemkomst ved utenlandsopphold
  • Eventuelle detaljer om reise i smitteførende periode

Sannsynlig sted der smitte kan ha skjedd:

  • Husstand
  • Samling i privat hjem (vennelag, fester, familiemiddager)
  • Privat arrangement på offentlig sted (for eksempel dåp, bryllup i leid lokale)
  • Arrangement - offentlig (konserter, teater, opera osv.)
  • Serveringssted/bar/utested - gjest
  • Jobb - i arbeidstid
  • Helseinstitusjon - pasient/beboer
  • Barnehage/skole - barn/elev
  • Universitet/høyskole - student
  • Organisert fritidsaktivitet
  • Reise
  • Ukjent - Når det er undersøkt, men ikke avdekket/er helt ukjent
  • Annet - alt som ikke går inn under de andre kategoriene for eksempel: frisør, treningssenter, butikk, offentlig kommunikasjon, fysioterapeut, lege, hudpleie osv. 

Kartlegging av nærkontakter

Kommunelegen bør be indekstilfellet lage en liste over alle personer vedkommende har hatt kontakt med. Det er viktig å notere steder, sammenkomster eller liknende der det kan ha vært flere personer til stede.

Nærkontakter utenfor egen husholdning bør alltid kontaktes av smittesporer for å sikre at viktige beskjeder og informasjon blir gitt og forstått. Dette er ikke til hinder for at indekstilfellet også, i tillegg, kan informere sine nærkontakter selv om hen ønsker det.

Smittesporer kan kontakte indekstilfellet og de identifiserte nærkontaktene på ulike måter, men kommunen bør ha etablerte rutiner som sørger for at det opprettes kontakt både skriftlig (SMS eller e-post) og muntlig (telefonsamtale) med indekstilfellet og hans nærkontakter. Enkelte kommuner har også satt i gang prosesser for å kunne tilby selv-registrering og selv-rapportering for indekstilfeller og nærkontakter på sine nettsider.

Smittesporer bør be om indekstilfellets samtykke til å dele hans identitet med nærkontakter dersom det blir nødvendig.  

Informasjon som bør noteres om hver nærkontakt:

Personopplysninger:

  • Fullt navn
  • Adresse
  • Telefon og/eller andre kontaktdetaljer
  • Alternative kontaktdetaljer
  • Fødselsdato
  • Kjønn
  • Yrke (for å kunne identifisere helsearbeidere eller andre risiko-yrker)
  • Forbindelse til bekreftet tilfelle

Sannsynlig sted for hvor kontakt skjedde mellom indekstilfellet og nærkontakten:

  • Husstand
  • Samling i privat hjem (vennelag, fester, familiemiddager)
  • Privat arrangement på offentlig sted (for eksempel dåp, bryllup i leid lokale)
  • Arrangement - offentlig (konserter, teater, opera osv.)
  • Serveringssted/bar/utested - gjest
  • Jobb - i arbeidstid
  • Helseinstitusjon - pasient/beboer
  • Barnehage/skole - barn/elev
  • Universitet/høyskole - student
  • Organisert fritidsaktivitet
  • Reise
  • Ukjent - Når det er undersøkt, men ikke avdekket/er helt ukjent
  • Annet - alt som ikke går inn under de andre kategoriene for eksempel: frisør, treningssenter, butikk, offentlig kommunikasjon, fysioterapeut, lege, hudpleie osv. 
  • Dato for siste kontakt
  • Kontakthyppighet og varighet
  • Annet som har betydning for kontaktens sårbarhet

Vurdering av kategori:

  • "husstandsmedlemmer eller tilsvarende nære"
  • "andre nærkontakter"

Tips til den som intervjuer indekstilfellet

Før tilfellet eller nærkontaktene kontaktes er det viktig at den som ringer har satt seg godt inn i covid-19 og aktuelle spørsmål som kan komme:

  • Fakta om koronaviruset SARS-CoV-2 og sykdommen covid-19
  • Når er den smittsomme perioden
  • Hvordan overføres covid-19 fra person til person
  • Hvorfor kan smittesporing være et effektivt smitteverntiltak
  • Hvordan gjøres sporing og identifisering av kontakter
  • Hva er de etiske aspektene ved smittesporing, isolasjon og karantene

Hva er kommunens og smittesporernes ansvar og oppgaver, og hva er den smittede sitt ansvar i smittesporingsprosessen? Praktiske tips til et vellykket intervju:

Hent materialet du trenger:

  • Tilgang til sikker lagring av informasjon
  • Blyant/penn til å notere med
  • Ekstra skrivepapir

Skriv ut ekstra kopier av intervjuskjema/spørsmålene:

  • Gjør deg godt kjent med spørsmålene.
  • Sitt et rolig sted hvor andre ikke hører eventuell personidentifiserbar informasjon.
  • Presenter deg, og, siden du henvender deg angående personsensitiv informasjon, be dem om å fortelle deg sin fødselsdato for å bekrefte at du snakker med riktig person før du fortsetter.
  • Forklar det bekreftede tilfellet/nærkontakten hvorfor du ringer.

Husk at det er viktig å skape tillit og vise empati, vedkommende kan være redd for å bli syk, eller allerede være syk:

  • Forsøk å få så presise svar som mulig på alle spørsmålene på spørreskjemaet, eventuelt avtale at du ringer tilbake senere for avklaringer.
  • Registrer nøyaktig hva som blir sagt.
  • Dersom personen ikke tar telefonen, ring flere ganger eller forsøk andre måter å komme i kontakt med personen.
  • Skriv leselig. Fyll ut alle felt og noter dato og klokkeslett for når hva er gjort.
  • Er det et mønster i svarene – har alle vært på samme fest, nevner flere samme kontakt, samme konsert?
  • Legg til aktuelle spørsmål på slutten av intervjuet dersom det dukker opp interessante ting. Noter alt ned, det er fort gjort å blande informasjon.
  • Still spørsmål på samme måte hver gang.
  • Svar så godt du kan på spørsmål, kan du ikke svare, si at du skal undersøke og komme tilbake med et svar så raskt du kan.

Hver eneste nærkontakt vi finner er viktig. Det kan det være nyttig å kontakte bekreftet tilfelle flere ganger for å fange opp om han kommer på flere kontakter. Det kan være overveldende for enkelte å gå gjennom hva de gjorde for en stund tilbake i tillegg til at de er syke. Be dem også selv om å ta kontakt raskest mulig dersom de kommer på flere kontakter.

Det kan være en god ide å be tilfellet om å kikke i kalenderen eller gå inn i nettbanken og se på transaksjoner for lettere å huske hva hen har gjort siste 48 timer før innsykning og frem til intervjuet skjer.

Husk å uttrykke takknemlighet og å minne alle om hvor viktig deres bidrag er for å begrense videre smitte i samfunnet. Informer om hvordan informasjonen vil bli brukt.

Oppfølging av nærkontakter

Alle nærkontakter skal i karantene og de skal følges opp i karantenetiden. Karantenen varer i utgangspunktet i 10 døgn etter siste eksponering, men kan forkortes dersom nærkontakten har mottatt et negativt svar på PCR-test tatt tidligst 7 døgn etter siste smitteeksponering.   

FHI anbefaler at alle nærkontakter rutinemessig testes både ved start og avslutning av karantene. Dette for å fremskynde en eventuell smittesporing, og for å oppdage asymptomatisk smittede.  

I spesielle situasjoner kan det gis råd om at husstandsmedlemmer holder seg hjemme (er i ventekarantene) fram til nærkontakten har fått negativt svar på første test, se under. 

I tillegg må nærkontakter som får symptomer straks teste seg. I påvente av prøvesvar vurderes personer som har fått symptomer mens de var i karantene som et «sannsynlig tilfelle av covid-19». Fram til negativt prøvesvar foreligger skal de isolere seg, og deres husstandsmedlemmer skal i karantene. Hvis prøven er positiv, har personen covid-19 og skal følges opp deretter.  

For de som bor sammen med noen som er isolert, kan det være vanskelig å holde helt avstand. Merk at dersom en ny person i husstanden tester positivt, blir det ny karantene for husstandsmedlemmene, selv om de nettopp har sittet i karantene. Siden det meste av smitten skjer i dagene rundt innsykning behøver man ikke å vente helt til den siste personen i husstanden er avisolert, før man begynner å telle døgn i karantene. Man kan regne kontakt på dag 5 (med den siste syke i husstanden), som siste eksponering, og telle døgn i karantene derfra. PCR-test for å avslutte karantenen kan tidligst tas 12 døgn (5+7) etter sykdomsstart hos den siste syke i husstanden. 

Samtale med nærkontakt

Smittesporer skal ringe hver nærkontakt så raskt som mulig, men bør prioritere de mest smitteutsatte nærkontaktene (husstandsmedlemmer eller tilsvarende nære). Samtalen har tre hovedformål:

  • Kartlegge eksponering: Smittesporer kan be nærkontakten beskrive graden av kontakt med indekstilfellet. Skjemaet for nærkontakten kan kompletteres med nye opplysninger. Her kan det eventuelt komme fram opplysninger om andre, tidligere ukjente nærkontakter av indekstilfellet.
  • Informasjon om hva smittevernoppfølgingen innebærer og at den skal vare i ti dager etter siste kontakt med indekstilfellet.
  • Informasjon om medisinsk oppfølging: Informasjon om medisinsk oppfølging: Kommunelegen må informere nærkontakten om symptomer på covid-19, og at hen må kontakte lege/legevakt/teststasjon per telefon hvis symptomer oppstår.

Digitale verktøy for smittesporing

Behov og bruksområde for digitale verktøy for smittesporing i den enkelte kommune varierer. De aller fleste kommuner har nytte av et digitalt, brukervennlig verktøy med elektroniske databaser for covid-19-tilfeller og nærkontakter. Et slikt verktøy vil støtte kommunen i oppfølgingsarbeidet av personer i isolasjon og karantene, og kunne gi enkle statistiske oversikter, oppsummeringer av hvor personer smittes og sammenstilling av rapporter til deling internt og eksternt. Dette er også nyttig for å ha nasjonal oversikt.

Smittesporing i ulike situasjoner

FHI anbefaler at prøver sendes til PCR-sekvensering ved mistanke om rask og ukontrollerbar smittespredning til tross for gode smitteverntiltak, spesielt i institusjoner (sykehjem, sykehusavdelinger).

Forsterket TISK

Ved utbruddshåndtering anbefales

Smittesporing i sykehjem/andre heldøgnsplasser

Ved positiv test hos en ansatt eller beboer i sykehjem, bør smittesporing gjøres av sykehjemmet/institusjonen i samråd med kommunelegen. Smittesporingen må inkludere beboere, ansatte og besøkende (pårørende, eksterne tjenesteytere). Det er anbefalt at det føres besøkslogg til bruk i en eventuell smittesporing.

Se også råd for håndtering av tilfeller og utbrudd av covid-19 i kapittelet: 

Smittesporing i sykehus

Smittesporing i sykehus gjøres etter sykehusets gjeldende rutiner. Vanligvis er ansvaret tillagt smittevernansvarlig lege på sykehuset eller smittevernavdelingen, men må gjøres sammen med aktuelle avdelinger og aktuelle kommuneleger. Smittesporingen vil omfatte andre pasienter, ansatte, pårørende og andre besøkende. Det er anbefalt at sykehuset holder oversikt over besøkende, til bruk i en eventuell smittesporing.

Smittesporingen og oppfølgingen av nærkontakter utenfor sykehuset bør gjøres i samråd med kommunelegen i den enkeltes kommune. Dette er særlig viktig dersom nærkontaktene er pasienter som utskrives eller besøkende. Dersom oppfølging og evt. testing av ansatte gjøres av sykehuset selv, bør dette avklares lokalt med de aktuelle kommunelegene.

Smittesporing i skoler og barnehager

Rådene gjelder uavhengig av virusvariant.
Se også smittevernveiledere for skoler og barnehager (trafikklysmodellen).

Smittesporing i barnehager, barneskoler og ungdomsskoler:

  • På ungdoms- og barneskoler og i barnehager, er elevene/ barna inndelt i kohorter. Alle barnehager og skoler skal bidra i smittesporingen ved å ha oversikt over hvilke barn, elever og ansatte (inkludert vikarer) som er tilknyttet samme kohort. På gult nivå tilsvarer en kohort normalt en hel klasse/en hel barnehageavdeling. På rødt nivå er klasser /avdelinger delt i mindre kohorter.
  • Ved påvisning av covid-19 hos et barn eller en ansatt i en kohort, regnes hele kohorten som nærkontakter settes da i karantene. Eldre elever har normalt flere faglærere, og det bør vurderes individuelt om de er reelle nærkontakter. I tillegg kan enkelte andre barn/ungdom og ansatte defineres som nærkontakter.
  • Bruk av karantene er begrenset til de som er definert som nærkontakter. Alle som defineres som nærkontakter bør tilbys test to ganger: straks de settes i karantene og 7 døgn etter siste kontakt med den smittede.
  • Husstandsmedlemmer til nærkontakter skal være i ventekarantene, fram til nærkontakten har fått negativt svar på første test.
  • Det kan være et godt tiltak å tilby testing av andre enn de definerte nærkontaktene. Disse kommer da ikke i karantene og deres husstandsmedlemmer kommer ikke i ventekarantene. Les mer om testing og oppfølging av smittede
    • Dersom en mindre gruppe testes, for eksempel andre elever på samme trinn og/ eller ansatte, kan de bes om å holde seg hjemme til negativt svar foreligger. 
    • Dersom en større gruppe testes, for eksempel hele skolen, bør de fortsette med å være i barnehagen eller på skolen, også mens de venter på svar på testen.
  • Det kan i enkelte, sjeldne tilfeller ved stor smittespredning være aktuelt å stenge skolen eller barnehagen kortvarig (et par dager) for å få nødvendig tid til testing og oversikt over situasjonen.
  • Ved utbrudd kan utvidet testing av barn og ansatte (to ganger i uka fram til kontroll er oppnådd) være et bedre, og mer effektivt alternativ enn stenging.
  • Ved generelt høyt smittetrykk i kommunen/bydelen, kan ukentlig testing bidra til å holde skolen åpen. 

Smittesporing i videregående skoler:

  • I videregående skoler er ikke elevene inndelt i kohorter. Elevene forholder seg i stedet til faste grupper/hele eller halve klasser (avhengig av tiltaksnivå). Elevene skal ha faste plasser i hvert klasserom og oppfordres til å holde avstand til andre utenfor klasserommet.
  • Ved enkelttilfeller bør smittesporing gjøres på samme måte som for arbeidsplasser, dvs. at nærkontakter identifiseres på individnivå.
  • Det kan være et godt tiltak å tilby testing av andre enn de definerte nærkontaktene. Disse kommer da ikke i karantene og deres husstandsmedlemmer kommer ikke i ventekarantene. Les mer om testing og oppfølging av smittede
    • Dersom en mindre gruppe testes, for eksempel andre elever på samme trinn og/ eller ansatte, kan de bes om å holde seg hjemme til negativt svar foreligger.
    • Dersom en større gruppe testes, for eksempel hele skolen, bør de fortsette med å være på skolen, også mens de venter på svar på testen.
  • Det kan i enkelte, sjeldne tilfeller være aktuelt å stenge skolen kortvarig for å få nødvendig tid til testing og oversikt over situasjonen.
  • Ved utbrudd kan utvidet testing av barn og ansatte (to ganger i uka fram til kontroll er oppnådd) være et bedre, og mer effektivt alternativ enn stenging.
  • Ved generelt høyt smittetrykk i kommunen/bydelen, kan ukentlig testing ved skolen bidra til å holde skolen åpen, og til at man begrenser bruk av karantene til å gjelde kun de som er definert som nærkontakter.

Smittesporing innen organiserte idrettsaktiviteter 

Hvem som skal defineres som nærkontakter dersom et bekreftet covid-19 tilfelle har deltatt på trening eller kamp i den smitteførende perioden bør vurderes individuelt. Man bør ta utgangspunkt i definisjonen av nærkontakter som finnes i artikkelen Definisjoner av tilfelle og nærkontakt. Ofte er det likevel utfordrende å avgjøre hvem som er nærkontakter fordi det kan være vanskelig å kartlegge hvem utøveren har vært i fysisk kontakt med på idrettsbanen og fordi utøveren kan ha hatt kortvarig, tett kontakt gjentatte ganger med andre utøvere.

Fordi det ofte er tett kontakt mellom spillere som tilhører samme lag/gruppe, blant annet i forbindelse med bruk av felles garderobe, deling av utstyr, i pauser og utenfor idrettsarenaen, vil det noen ganger være riktig å definere medspillere/-utøvere som nærkontakter. I enkelte sammenhenger kan det være riktig også å definere motspillere/enkeltutøvere som nærkontakter dersom man vurderer at kontakten mellom utøverne har vært svært tett. Følgende momenter bør vurderes når man definerer nærkontakter:

  • Innendørs/utendørs: smitterisikoen regnes som høyere innendørs enn utendørs.
  • Lokaler: smitterisikoen er høyere i små, tette lokaler med dårlig ventilasjon. SARS-CoV-2 overlever best ved lavere lufttemperatur og ved lav luftfuktighet.
  • Garderobe: Det vil være økt smitterisiko hvis utøverne har delt garderobe.
  • Grad av nærkontakt mellom spillerne: det vil for eksempel ofte være tettere kontakt mellom utøvere innen håndball enn innen fotball. Deling av utstyr som for eksempel drikkeflasker øker risikoen.
  • Varighet av aktivitet: Smitterisikoen for andre utøvere øker hvis aktiviteter pågår over flere timer eller over flere påfølgende dager.
  • Utøvernes alder: Barn i barneskolealder og yngre ser ut til å bli sjeldnere syke av det nye koronaviruset og hvis de blir syke har de oftest et lett forløp av covid-19, derfor virker de også å være mindre smitteførende enn voksne.

Arrangementer

Arrangøren skal ha oversikt over hvem som er tilstede på arrangement for å kunne bistå kommunen ved en eventuell smittesporing. Kommunelegen kan kontakte arrangøren for å få informasjon om eventuelle nærkontakter.

Offentlig transport

Langdistanseruter på tog og buss har ofte plassbestilling.  Folkehelseinstituttet har hjemmel, jfr. Forskrift om tilgang til nødvendige opplysninger i forbindelse med smittesporing, til å innhente opplysninger fra transportselskaper. Ved behov for smittesporing etter bruk av offentlige transportmidler med plassbestilling kan Folkehelseinstituttet kontaktes.

Smittesporing etter flyreise

Smittesporing etter flyreiser ble avsluttet 12. mars 2020, men gjenopptatt fra 15. juni 2020 i forbindelse med økt reiseaktivitet nasjonalt og internasjonalt.

Smittesporing etter flyreiser gjøres med bistand fra Folkehelseinstituttet. Dersom smittesporer får opplysning om at en person har vært på flyreise i smitteførende periode, skal Smittevernvakten ved Folkehelseinstituttet kontaktes for å igangsette smittesporing. Folkehelseinstituttet har hjemmel jfr. Forskrift om tilgang til nødvendige opplysninger i forbindelse med smittesporing for å innhente opplysninger fra transportselskaper

 Kriterier for smittesporing ved flyreiser:

  • Covid-19 er påvist hos en reisende, OG
  • Vedkommende har vært symptomatisk under flyreisen, eller fått symptomer innen 48 timer etter flyreisen OG
  • Reisen fant sted for mindre enn 10 døgn siden

Alle nærkontakter bør spores opp. Hvis det har gått mer enn 10 døgn gjøres ikke smittesporing. Ved flyreise er disse definert som nærkontakter:

  • Passasjerer som satt inntil to seter unna i alle retninger fra den syke, OG
  • Kabinansatte som betjente seksjonen i flyet der den syke satt, OG
  • Personer som har hatt nærkontakt med tilfellet (se definisjon av nærkontakt over)
  • Hvis den syke er en av de kabinansatte, bør alle passasjerer i den seksjonen den ansatte har betjent, følges opp som nærkontakter. I slike tilfeller bør også de andre kabinansatte følges opp

Nærkontakter som identifiseres gjennom smittesporing etter flyreise følges opp med karantene i 10 døgn etter eksponering. Det er ikke nødvendig å gjøre smittesporing rundt personer som har fått påvist covid-19, men som ikke har hatt eller utvikler symptomer innen to døgn. 

Smittesporing på skip

Skipets kaptein har plikt til å varsle helsemyndighetene i den neste havnen skipet anløper dersom det er mistanke om covid-19 om bord. Når skipet ligger i norsk havn anses det som en virksomhet i kommunen. Da har kommunelegen ansvaret.

Kapteinen er ansvarlig for fartøyet og har ansvar for oppfølging rundt covid-19-tilfeller og for å beslutte nødvendige tiltak. De skal definere hvem som er nærkontakter til den syke (smitteoppsporing), og om det er behov for informasjon til andre. Kommunelegen bør gå i dialog med medisinsk ansvarlig for fartøyet for å sikre at nærkontakter spores og følges opp. 

Smittesporing i minoritets- og innvandrermiljøer, og andre grupper som er vanskelig å nå

Kort botid i Norge eller lite interaksjon med storsamfunnet kan gjøre at enkelte miljøer og individer har begrenset kjennskap til norsk språk og samfunn. Dette kan påvirke både deres situasjonsforståelse og deres evne til å forstå og gjøre seg forstått. Dette kan by på noen særskilte utfordringer for effektivt smittevernarbeid. Å etablere god kommunikasjon og tillit er avgjørende.

For mer informasjon om håndtering, kommunikasjon og lenker til skriftlig materiale, lydfiler og videoer på ulike språk se kapittelet: 

Utbrudd og smittesporing i rusmiljø

Utbrudd i rusmiljø kan være uoversiktlige og krever godt tverrfaglig samarbeid. Mangel på fast bopel, ustabile livssituasjoner, manglende etterlevelse av nasjonale smittevernråd og helsefaglig ivaretakelse er noen sentrale utfordringer. For enkelte kan også redselen for å miste sin frihet føre til manglende samtykke til testing og vanskeligheter med å overholde karantene- og isolasjonsplikt. Dette kan spesielt gjøre seg gjeldene når abstinenser og behovet for rus melder seg.  

Uoversiktlig smittesporing og mangelfull informasjon om nærkontakter gir også flere utfordringer i forhold til informasjonsplikt og taushetsplikt i smittesporingen.

Tverrfaglig samarbeid

Det er en fordel at det jobbes på tvers av enheter og at personer som kjenner miljøet og jobber der til daglig deltar i utbruddsetterforskningen. Rusmiljøet er sammensatt, og helse- og omsorgstjenestene, rustjenesten, hjemmesykepleien, frivillige organisasjoner, tillitsvalgte, verneombud, fastleger, kommuneoverleger og beredskapsansvarlige er blant mange som kan involveres. Å ha en koordinator som et bindeledd mellom smittesporingsteamet og de andre involverte instansene kan være hensiktsmessig. I tillegg kan risiko og sårbarhets- (ROS-) analyser, tverrfaglige samarbeidsmøter og tiltakskort være med på å trygge alle involverte på ansvarsområder og oppgaver. Det er også viktig med en god dialog med brukerorganisasjonene for å motivere brukere til å forholde seg til TISK strategien. ​

Smittesporing og testing

Smittesporing i rusmiljøet er utfordrende og kan delvis kompenseres for med omfattende og jevnlig testing. Testing for å fange opp mulige positive ​personer kan gjøres to ganger pr uke eller hver 3. dag og samtidig kan rent brukerutstyr deles ut. Det kan være drop-in testing ved for eksempel sprøyterom og feltpleie eller ved ambulant oppsøkende testing der brukerne oppholder seg. Hjemmebesøk er en annen mulighet. Ambulerende helseteam og rustjenesten kan også læres opp til å gjøre både testing og smittesporing. Generelt er det viktig med tilstedeværelse i miljøet for observasjon av eventuelle symptomer hos brukere slik at de kan følges til teststasjonen om det er aktuelt. Utdeling av selvtester kan også vurderes der det er hensiktsmessig.

Tvangstesting anbefales ikke, flere kommuner som har håndtert utbrudd i rusmiljø har erfart at mye ordner seg med veiledning, informasjon og servering av enkel mat og drikke. Flere kan også ha negativ erfaring med tvangsinnleggelse fra tidligere og dermed motsette seg testing i frykt for isolering. ​

Isolasjon/smittekarantene

For rusavhengige som er bostedsløse er det svært viktig med rask etablering og tilbud om opphold på karantene/isolasjonshotell eller isolasjonsbolig. I noen større byer er det opprettet egne karantene- og isolasjonsenhet for rusavhengige. For å bedre overholdelse av isolasjon og karantene bør det vurderes om ubemannede boliger skal bemannes opp. Generelt er veiledning, tett oppfølging og tydeliggjøring av budskap sentralt. Individuell tilpasning er viktig, og bruk av personell med ruskompetanse og som kjenner miljøet gir bedre tillit og samarbeid hos brukerne.

En fast kontaktperson slik at brukere vet hvem de skal kontakte for å få tak i det de ønsker, er en fordel slik at i isolasjon eller karantene ikke brytes. Rustjenesten i kommunene kan blant annet vurdere å tilby røyk, mat, brus, alkohol og godteri for å lette karantene- og isolasjonsopphold. I tillegg bør de tilby avrusing eller medisinsk behandling og stabilisering på substitusjonsmedisiner om det er nødvendig, i samarbeid med fastleger, legevakt, kommuneoverleger og spesialisthelsetjenesten.

For brukere som er etablert i LAR er det viktig at leveringen av substitusjonsmedisinen tilrettelegges slik at dette kan gis på stedet der karantenen skal gjennomføres. For brukere som ikke er etablert i LAR kan det være behov for å etablere brukeren i et midlertidig substitusjonsregime. 

Eventuelt kan brukerne informeres og opplæres i generelt smittevern samt gis tilgang til smittevernutstyr som munnbind og hansker som de kan benytte dersom de har nødvendige ærend ute og ikke lar seg stoppe.

Tvangsisolering

Tvangsinnleggelse i sykehus er en mulighet ved hastevedtak etter Smittevernloven § 5-8 jf. § 5-3 dersom det er høy sannsynlighet for ukontrollert smittespredning. Hastevedtak fattes som regel av kommuneoverlege og vakthavende infeksjonsmedisiner (eller overlege ved indremedisin i fravær av infeksjonsmedisiner) og behandles deretter av smittevernnemnda. Tvungen isolering i avdeling for tverrfaglig spesialisert rusbehandling fremfor på infeksjonsmedisinsk avdeling i sykehus er ofte det beste for pasienter med rusmiddelavhengighet, men her er det behov for en presisering i forskrift.

Helsedirektoratet kan godkjenne annen institusjon for isolering dersom forsvarlig helsehjelp kan gis, og det vurderes som et bedre alternativ for de som skal isoleres.

Det er viktig å ha en høy terskel for bruk av tvang og andre muligheter bør vurderes først. Blant annet bør det gjøres en grundig vurdering av adferd og risiko for smittespredning. Det er en viktig balanse mellom det å beskytte samfunnet fra smitte fra én enkelt person med tvungen isolering, og det å miste tillitt og samarbeidsvilje i miljøet som helhet.

Det bør foreligge / utarbeides en beredskapsplan med klare rutiner for tvangsisolering av personer med rusavhengighet som ikke overholder isolering. Planen bør inneholde enkle og klare rutiner for hvordan dette skal gjøres, en beskrivelse av ansvarsforholdet mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten og med en avklaring rundt hvilken institusjon / sykehusavdeling som er best egnet for tvangsisolering av pasienten.

Kurs i smittesporing

Mange kommuner forbereder seg nå på å foreta smittesporing rundt mange indekstilfeller, blant annet ved å lære opp flere medarbeidere som kan bistå kommunelegen. Dette er et krevende arbeid.

Folkehelseinstituttet har i samarbeid med Helsedirektoratet laget opplæringsmateriale for dem som skal drive smittesporingen i kommunene. Kurset består av presentasjoner, innspilte videoforedrag og selvevalueringstest.

Opplæringen gir grunnleggende kunnskap om SARS-CoV-2, blant annet om den smitteførende perioden, klinisk bilde, overføring av SARS-CoV-2 og hvorfor smittesporing er et effektivt tiltak for å redusere smittespredning. Deltakere vil lære hvordan sporing av kontakter gjennomføres, blant annet gjennom intervju og samtaler med tilfeller, samt hvordan man registrerer innsamlede data om tilfeller og kontaktene deres.

Opplæringen dekker også flere viktige etiske overveielser rundt personsensitive data, smittesporing, isolasjon og karantene. Til slutt identifiserer kurset noen av de vanligste hindrene for smittesporing - sammen med strategier for å overvinne dem.

For å ta kurset og få tilgang til selvevalueringstesten, se:

Opplæringsmateriell

Videoforedragene fra kurset:

Tema Moduler
Generell bakgrunnsinformasjon om covid-19 
Smittesporing: teori og praksis
Spesifikke tema innenfor smittesporing
  •  

Historikk

03.05.2021: Nytt underkapittel om utbrudd og smittesporing i rusmiljø.

22.04.2021: Presisert råd om forsterket TISK og begrensning av bruk av karantene i skoler og barnehager.

13.04.2021: Lagt inn lenke til tabell om unntak for karantene og isolasjon

10.03.2021: Lagt til lenken Kasusstudie covid-19 utbrudd blant gjestearbeidere

03.03.2021: Fjernet avsnitt om store, uoversiktelige utbrudd og utbrudd med mer smittsomme virusvarianter og lenket til ny artikkel: "Forstertet TISK"

18.02.2021: Fremhevet råd om at nærkontakter bør testes ved innledning og avslutning av karantene.

17.02.2021: I lys av nye virusvarianter med økt smittsomhet, har FHI oppdatert rådene vedrørende håndtering av utbrudd i skoler og barnehager.

12.02.2021: Nytt avsnitt om håndtering av store, uoversiktlige utbrudd og utbrudd med påvist mer smittsom virusvariant med ny figur.

04.02.2021: Lagt inn tiltak ved utbrudd av sørafrikansk virusvariant. 

02.02.2021: Lagt til tekst om hvordan husstandsmedlemmer som fortsetter å bo med en smittet skal regne varighet av karantene og eventuelt forkorting av karantenen ved negativ test tatt tidligst 7 døgn etter siste eksponering.

28.01.2021: Kapittelet er oppdatert i forbindelse med endring i forskrift, noe som gir anledning til å teste seg ut av karantene etter negativ test tatt tidligst dag 7 etter eksponering eller innreise til Norge. I tillegg noen mindre endringer i språk.

25.01.2021: Oppdatert i hht forskriftsendinger i covid-19 forskriftens §4 og §6, 25.1.21

23.01.2021: Lagt inn ny anbefaling ved håndtering av utbrudd med tilknytning til ny variant UK B.1.1.7(VOC2020 /01). Nærkontakter bør testes med PCR  straks og etter 7 dager, og deres husstandsmedlemmer være i avklaringskarantene frem til første neg. prøvesvar.

20.01.2021: Endret beskrivelsen av smittesporing ved asymptomatisk tilfelle slik at det er i tråd med covid-19 forskriftens formuleringer. Gjelder avsnittet "Beregning av smittsom periode hos de med og uten symptomer"

07.01.2021: Lastet opp ny versjon av videoforedraget Test- og smittesporingsstrategien. 

21.12.2020:
Lagt inn råd om smittesporing innen organisert idrett.

17.12.2020: Presisering og råd om når helsepersonell som har brukt beskyttelsesutstyr skal defineres som nærkontakt. Presisering av at ansvar for oppfølging av nærkontakter følger oppholdskommune.

08.12.2020: Fjernet lenken FHIs quiz for smittesporere

30.11.2020:Mindre endringer i avsnitt om PCR positive asymptomatiske personer. Oppdatert grunnet endret epidemiologisk situasjon i Norge.

23.11.2020: La til en setning undet samtale med indekstilfellet "Det kan være lurt å sende en SMS før man ringer, eller etter man har ringt hvis man ikke fikk svar."

18.11.2020: Fjernet teksten under avsnittet "Smittesporing i minoritets- og innvandrermiljøer, og andre grupper som er vanskelig å nå" og lenket opp til ny artikkel om dette temaet.

16.11.2020: Rettet i avsnitt om oppfølging av nærkontakter. Tekst med kursiv lagt til/endret: I påvente av svar vurderes de som "sannsynlig tilfelle"... fram til prøvesvar foreligger. osv + presisering i resterende tekst i avsnittet.

13.11.2020: Oppdatert med avsnitt om helsepersonell og beskyttelsesutstyr.

11.11.2020: "bruk av beskyttelsesutstyr" fjernet i kulepunktlista med faktorer som kan bidra til å øke smittefaren.

30.10.2020: Ført inn at nærkontakter anbefales å teste seg på dag 3-7, gjerne dag 5. Nærkontakter som utvikler symtptomer skal i isolering fram til prøvesvar foreligger.

27.10.2020: Revisjon: Omrokkering av innhold. Smittesporing rundt asymptomatiske er grundigere omtalt. Tydeliggjort at smittesporing rundt barn ikke bør gjøres større enn andre smittesporinger.

08.10.2020: Lagt til informasjon om øvelser og kurs i smittesporing, inkludert lenke til diskusjonsbaserte øvelser for "TISK"-strategi. 

05.10.2020: Lagt til informasjon om rettslig grunnlag for å registrere informasjon om indekspasient og nærkontakter ved smittesporing. 

22.09.2020: Fjernet lenke til video med kurs i smitteoppsporing fordi kurset ikke lenger var korrekt.

15.09.2020: I avsnittet om smitteoppsporing i innvandrermiljø: Flere lenker til oversatt informasjon, mer utfyllende tekst om bruk av tolk og lukkede minoriteter

07.09.2020: Tekst om enkeltleverandører av digitale smittesporingsverktøy fjernet.

24.08.2020: Endret setning under Behandling og deling av informasjon: Helsedirektoratet har etter en gjennomgang av Smittevernloven lagt til grunn at kommunelegen har rett, og kan etter forholdene ha plikt til å dele informasjon om antatt smittede (nærkontakter) i andre kommuner med kommunelegene i de kommunene for smitteoppsporings- og overvåkingsformål (§ 3-6). Dersom flere kommuner er involvert, kan Folkehelseinstituttet bidra til koordinering.

13.08.2020: Tekstlig justering i forbindelse med oppheving av skille mellom husstandsmedlemmer og andre nærkontakter i forbindelse med karantene, i tråd med forskriftsendring 12.08.20.

12.08.2020: Lagt til at positivt prøvesvar i en utbruddsituasjon håndteres likt uavhengig av symptomer.

08.07.2020: Oppdatert avsnitt om oppfølgingstid. Lagt til avsnitt om oppfølging rundt asymptomatiske. Lagt inn lenke til oppdatert video Oppfølging av nærkontakter.

30.7.2020: I avsnittet om smittesporing etter flyreiser: lagt inn presisering av smittevernråd når «annen nærkontakt» må reise med offentlig kommunikasjon for å komme fram til bosted/egnet oppholdssted. Nytt: Det bør foreligge ett negativt testresultat for sars-CoV-2 ved slik reise.

28.07.2020: Utdyping av tekst om nærkontakt i «Smittesporing etter flyreise»; råd om hvordan transport kan foregå og ev. reise med offentlig transport dersom dette er strengt nødvendig. 

20.07.2020: Lagt inn avsnitt om at det også er aktuelt å teste «husstandsmedlemmer og tilsvarende nære kontakter» under "Oppfølging av nærkontakter".

08.07.2020: Korrigeringer/presiseringer rundt oppfølging av "andre nærkontakter". Noen språklige endringer. Endret fra 14 til 10 dager under oppsporing etter flyreiser.

05.07.2020: Lagt inn et avsnitt om informasjon til korttidssysselsatte og deres arbeidsgivere

02.07.2020: Endring i avsnittet "Skille mellom husstandsmedlemmer og andre nærkontakter". 

01.07.2020: Erstattet hele kapittelet med ny tekst.

18.06.2020: Tittelen endret fra "Kontaktsporing og oppfølging..." til "Smittesporing og oppfølging..."

08.05.2020: Lagt til avsnitt om appen Smittestopp på slutten av artikkelen.

16.04.2020: Endret ordlyd fra "kan smitte ett til to døgn før symptomdebut" til "rett før symptomdebut".

13.04.2020: Tekst om kontaktsporing redigert. Presisert at covid-19 er mest smittsom tidlig i forløpet. Lagt inn prioritering ved god og begrenset kapasitet. Fjernet t FHI bistår i kontaktsporing.

12.03.20: Fjernet avsnitt "Oppfølging av lavrisikokontakter" og "Kontaktsporing og oppfølging av kontakter til personer med covid-19-sykdom på flyreise". Vi stanser smitteoppsporing etter flyreiser. Erfaringen er at denne smitteoppsporingen ikke fører til funn av smittede i Norge. Vi kan dermed frigjøre ressurser til mer fruktbare smitteoppsporinger innenlands.

04.03.20: Under nærkontakter: Lagt inn lenke til siden 'Råd til personer som er i hjemmekarantene’. Oppfølging av helsepersonell: tatt ut beskrivelse av høyrisiko og lavrisiko kontakt, henvisning til sidene for  'Tiltak i spesialisthelsetjenesten ved mistenkt og bekreftet smitte med nytt koronavirus (coronavirus), presisering av at oppfølging av kontakter i kommunen skal gjøres av kommunelegen, i samråd med sykehusets smittevernansvarlige. 

02.03.20: Fjernet denne teksten "Helsepersonell som defineres som andre kontakter kan arbeide i helsetjenesten. De må imidlertid være spesielt oppmerksomme på egen helsetilstand og straks si ifra til arbeidsgiver og ikke gå på jobb dersom de utvikler symptomer".

Flere endringer: Under Oppfølging av andre kontakter lagt til at iverksatte tiltak for kontakter kan avsluttes etter 14 dager dersom kontakten ikke utvikler symptomer. Presisering av helsepersonell som pleier bekreftede syke som kontakter. Lagt til lenke til artikkelen: Tiltak i spesialisthelsetjenesten ved mistenkt og bekreftet smitte med nytt koronavirus (coronavirus). Lagt til anbefaling om å spore opp alle kontakter fra og med dagen før symptomdebut.

27.02.20: Fjernet avsnittet: Helsepersonell som har vært i områder med vedvarende spredning siste 14 dager og som ikke har symptomer på luftveisinfeksjon, kan arbeide i helsetjenesten. De må imidlertid være spesielt oppmerksomme på egen helsetilstand og straks si ifra til arbeidsgiver og ikke gå på jobb dersom de utvikler symptomer. Erstattet dette med andre avsnitt under "Oppfølging av andre kontakter"

27.02.20: Kontaktsporing: Endret avsnitt 4 og lagt inn lenk til områder med vedvarende spredning.

14.02.20: Endret tekst om: Helsepersonell som har vært i fastlands-Kina siste 14 dager.. til: ...områder med vedvarende spredning» og lagt inn lenke til "Område med vedvarende spredning av koronaviruset (coronavirus) covid-19.

13.02.2020: Lagt til: Helsepersonell som har vært i fastlands-Kina siste 14 dager bør før de returnerer til arbeid kontakte lege med ansvar for smittevernet (smittevernlege i helseforetaket eller kommunelegen) for en smittevernfaglig vurdering av om de kan gå tilbake til jobb og/eller om det må iverksettes særlige smitteverntiltak.