Hopp til innhold

Smittesporing

Publisert Oppdatert

Alle nærkontakter til personer med bekreftet covid-19 skal raskt identifiseres og følges opp. Smittesporing vil bidra til å holde covid-19-epidemien under kontroll. Her finner du veiledning om hvordan gjennomføre en smittesporing.

Alle nærkontakter til personer med bekreftet covid-19 skal raskt identifiseres og følges opp. Smittesporing vil bidra til å holde covid-19-epidemien under kontroll. Her finner du veiledning om hvordan gjennomføre en smittesporing.


Om smittesporing

Smittesporing som del av strategien 

Sentralt i den norske strategien er testing og smittesporing. Alle med symptomer på covid-19 bør testes, og personer som får påvist covid-19 skal isoleres. Nærkontakter som har vært utsatt for smitte skal identifiseres og følges opp i 10 dager etter siste eksponering.

Smittesporing er spesielt viktig når samfunnet åpner opp igjen og det oppstår sporadiske enkelttilfeller eller små grupper av tilfeller/utbrudd. Det er viktig å gjøre smittesporing rundt bekreftede tilfeller av covid-19 for på den måten å redusere og raskt stoppe videre spredning av smitte i samfunnet. Dette er et viktig bidrag til effektiv kontroll av epidemien.

Selv om kommunen ikke har hatt tilfeller, er det viktig at kommunelegen eller dennes medarbeidere er klar til å sette i gang smittesporing når det første tilfellet meldes.

Smittesporing er prosessen med å finne, informere og eventuelt følge opp eller teste nærkontakter til indekstilfellet. Når smittesporing brukes systematisk vil dette effektivt kunne bidra til å bryte en smittekjede. Smittesporingen omfatter tre deler:

  • Samtale med indekstilfellet for å kartlegge smittesituasjonen og identifisere nærkontakter
  • Informere nærkontakter om at de har vært i kontakt med en person som har testet positivt for covid-19 og dermed kan ha vært utsatt for smitte
  • Oppfølging av nærkontakter

Alle som er involvert i smittesporing må overholde taushetsplikten ved håndtering av personopplysninger.

Smittesporing haster

En person som blir smittet med SARS-CoV-2 kan etter kort tid være smittsom. Noen smittede får bare milde symptomer slik at de kanskje ikke forstår at de er smittet, og andre kan være helt uten symptomer.  

Det haster derfor å finne nærkontaktene slik at de kan tas hånd om før de uforvarende smitter andre.

Terminologi

Begreper knyttet til smittesporing brukes noe ulikt. Vi benytter følgende terminologi:

Begreper

Betydning

Indekstilfelle

Person med påvist covid-19 som utløser smittesporingen.

Nærkontakt

Person som kan ha vært utsatt for smitte etter kontakt med indekstilfellet. Se definisjon av nærkontakt.

Smittesporer

Person som deltar i arbeidet med smittesporing

Smittesporing

Også kalt kontaktsporing eller smitteoppsporing. Prosessen med å finne, informere og eventuelt følge opp eller teste nærkontakter.

Når vi i denne artikkelen skriver kommunelegen, mener vi kommuneoverlegen selv, eller medarbeidere som deltar i smittesporingsarbeidet i kommunen (smittesporere, smittesporingsteam).

Grunnleggende trinn i smittesporingen 

Når et covid-19 tilfelle bekreftes utløses smittesporing etter følgende trinn:

  1. Varsling av kommunelegen: Diagnostiserende laboratoriet og rekvirerende lege til det påviste covid-19 tilfellet varsler kommunelegen i tilfellets bostedskommune.
  2. Samtale med indekstilfelle: Kommunelegen følger opp tilfellet for personlig smittevernveiledning, kartlegging av smittekilde og nærkontakter.
  3. Definering av nærkontakter: Kommunelegen vurderer identifiserte nærkontakter etter kontakttype. 
  4. Samtale med nærkontakter: Kommunelegen følger opp alle nærkontakter, gir beskjed om karantene hvis relevant og kommunens oppfølgingsprosedyrer.
  5. Oppfølging av nærkontakter: Kommunelegen følger opp og sørger for at nærkontakter varsler kommunelegen dersom de utvikler symptomer på covid-19, og at det utføres testing.
  6. Vurdering av utvidelse av smittesporing: Kommunelegen vurderer fortløpende behov for utvidelse av smittesporing til flere ledd og kommuner basert på informasjon om sannsynlig eksponering som hentes inn fra nærkontakter.
  7. Registrering av data: Kommunelegen registrer alle tilfeller og nærkontakter i et egnet verktøy.
  8. Oppsummering og rapportering: Kommunelegen holder oversikt over antall smittede og nærkontakter under oppfølging, og rapporterer relevante klynger og utbrudd til FHI. 

Juridiske rammer

Ansvar og arbeidsdeling

Smittesporing er regulert i smittevernloven (smvl). 

Det er i utgangspunktet den diagnostiserende legen (ofte fastlege, legevaktslege eller sykehuslege) som har plikt til å foreta smittesporing (smvl § 3-6).

Det er i de fleste situasjoner mer praktisk at kommuneoverlegen overtar og koordinerer smitteoppsporingen rundt indekstilfeller som bor eller oppholder seg i kommunen. Smittevernloven § 3-6 andre og tredje ledd åpner for dette, og det er også vanlig praksis de fleste steder.

Kommunelegen har også et overordnet ansvar for å ha oversikt over smittesituasjonen i kommunen (jf§ 7-1 og § 7-2).

Folkehelseinstituttet anbefaler at kommunelegen avtaler med kommunens og sykehusets leger at kommunelegen rutinemessig overtar alle smittesporinger ved covid-19- tilfeller i sin kommune.  Smittesporing i sykehus bør skje i samarbeid mellom kommunelegen og sykehusets smittevernpersonell. 

Dersom kommunelegen overtar ansvaret for smittesporingen, må det avtales om legen eller kommunelegen skal ha ansvar også for den medisinske oppfølgingen av indekstilfellet og nærkontaktene.

Kommunelegen kan benytte hjelpere til å utføre arbeidet som kommunelegen har ansvar for.

Dersom det er nødvendig å gjøre smittesporing i flere kommuner kan kommunelegene i de aktuelle kommunene gjøre nærmere avtale om hvordan oppfølgingen gjennomføres. 

Indekstilfellet har plikt til å gi legen eller kommunelegen opplysninger om sine smittekontakter (§ 5-1). Det er ikke straffbart å nekte (§ 8-1).

Nærkontaktene har plikt til å oppsøke lege og la seg undersøke (§ 5-1). Det er ikke straffbart å nekte (§ 8-1).

Behandling og deling av informasjon

Helsepersonell har taushetsplikt etter helsepersonelloven § 21.

Personell som bistår kommunelegen, men som ikke er helsepersonell, har taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13.

Den diagnostiserende legen kan dele all relevant informasjon med kommunelegen som overtar smittesporingen (§ 3-6).

Helsedirektoratet har etter en gjennomgang av smittevernloven lagt til grunn at kommunelegen har rett, og kan etter forholdene ha plikt til å dele informasjon om antatt smittede (nærkontakter) i andre kommuner med kommunelegene i de kommunene for smitteoppsporings- og overvåkingsformål (§ 3-6). Dersom flere kommuner er involvert, kan Folkehelseinstituttet bidra til koordinering.

Kommunelegen kan via Folkehelseinstituttet dele informasjon om nærkontakter i andre land med smittevernmyndighetene i de landene.

Det er normalt ikke nødvendig å fortelle nærkontakter hvem som har oppgitt dem (altså indekstilfellet). Dersom legen mener det er nødvendig, må indekstilfellets samtykke innhentes.

Indekstilfellet har ikke krav på å vite resultater av smittesporingen.

Kommunelegen kan registrere informasjon om indekspasienter og nærkontakter på egnet måte.

Betaling

Alle har rett til medisinsk vurdering og utredning, behandling og pleie for covid-19 uten kostnad i hht § 6.1. De skal få nødvendig undersøkelse og hjelp der de oppholder seg. Det betyr at alle konsultasjoner i samband med smittesporingen er gratis for indekstilfellet og for nærkontakter (§§ 6-1 og 6-2). Dette gjelder også personer som er tilreisende, og uavhengig av om de er medlem av Folketrygden.

Dersom en som er smittet av covid-19 ikke har egnet bosted til å gjennomføre isolering der hen er, og ikke kan komme seg hjem på forsvarlig vis, skal kommunen sørge for, og dekke utgiftene til egnet bosted iht 6-1.

Dersom en som er pålagt å være i karantene mangler bosted og ikke har mulighet for å betale for opphold, bør hen få hjelp av kommunen slik at karantenen gjennomføres av hensyn til smittevernet jf § 7-1).

Legen kan kreve at Folketrygden dekker honoraret for konsultasjoner i samband med smittesporingen (§ 3 punkt 7 i Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege og § 5 første ledd bokstav h i Forskrift om godtgjørelse for å yte poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetjenesten § 5 første ledd bokstav h).

Arbeidsfordeling mellom kommunelegen og fastlegene om indekstilfellene

Kommunelegen bør avtale med kommunens fastleger hvordan arbeidet med indekstilfellet skal fordeles. Det er viktig at indekstilfellet får beskjed om hvem vedkommende skal kontakte ved forverring av tilstanden. 

Forslag til arbeidsfordeling:

  • Formidling av prøvesvaret: Rekvirerende lege bør formidle prøvesvaret, men samtidig sikre at kontakt mellom indekstilfellet og kommunelege er opprettet.
  • Personlig smittevernveiledning, herunder beskjed om isolering
  • Melding til MSIS: Rekvirerende lege har plikt til å sende klinikermelding til MSIS, men dersom kommunelegen får utfyllende opplysninger bør kommunelegen sende egen melding til MSIS.
  • Smittesporing: Legen som diagnostiserer et tilfelle har plikt til å foreta smittesporing, men kan delegere ansvaret til kommunelegen, og vi anbefaler dette for covid-19.
  • Medisinsk oppfølging, herunder kontakt ved forverring: Bør følges opp av behandlende lege/fastlege.
  • Avslutning av hjemmeisolering: Bør følges opp av kommunelegen i samarbeid med behandlende lege/fastlege.

Samtale med indekstilfellet

Kommunelegen, eller den som deltar i smittesporingsarbeidet, heretter kalt smittesporeren, skal så snart det er praktisk mulig, ringe indekstilfellet. Samtalen har tre hovedfunksjoner:

  1. Personlig smittevernveiledning
  2. Kartlegging av egen smittesituasjon og eventuell smittekilde
  3. Kartlegging av nærkontakter

Personlig smittevernveiledning

Smittesporeren bør først forsikre seg om at indekstilfellet har fått og forstått den personlige smittevernveiledningen om hva hjemmeisolasjon innebærer og hva vedkommende skal gjøre for ikke å smitte andre. Smittesporeren må også forsikre seg om at indekstilfellet har mulighet til å isolere seg i hjemmet, eller om det er behov for et alternativt isolasjonssted. Vurder om det er behov for ekstra oppfølging, spesielt av personer i risikogrupper.

Kartlegging av egen smittesituasjon og eventuell smittekilde

Kommunelegen må sammen med indekstilfellet kartlegge personens sykdomsforløp og prøve å finne ut hvordan hen ble smittet og av hvem, se tabell 1. Det kan være aktuelt å kontakte den antatte smittekilden for å nøste videre i smittesituasjonen.

Informasjonen som innhentes om indekstilfellet er også nyttig for å kunne fylle ut klinikermeldingen som skal sendes til Meldesystemet for smittsomme sykdommer (MSIS). Variablene listet i tabell 1 er variabler som også brukes der.

Tabell 1: Informasjon som bør innhentes om indekstilfellet

Personopplysninger

  • For- og etternavn
  • Fødselsnummer
  • Kjønn
  • Adresse
  • Telefon
  • Fastlege
  • Alternative kontaktdetaljer
  • Yrke (for å kunne identifisere helsearbeidere eller andre risiko-yrker)

Om sykdomsforløpet

  • Innsykningsdato
  • Prøvedato
  • Indikasjon for laboratorieundersøkelse
  • Symptomer
  • Utfall av sykdom
  • Smittet i yrkessammenheng?
  • Hvis innlagt helseinstitusjon:
    Dato for innleggelse og navn på helseinstitusjon

Antatt smittested land

  • Antatt smittested
  • Dato for hjemkomst ved utenlandsopphold
  • Eventuelle detaljer om reise i smitteførende periode

Sannsynlig sted hvor smitte kan ha skjedd

 

  • Privat husstand
  • Arrangement- privat (vennelag, fester, familiemiddager)
  • Arrangement – offentlig (konserter, teater, opera osv)
  • Serveringssted/bar/utested
  • Jobb/universitetet – arbeidstid/skoletid for de over videregående, inkludert lærere og andre ansatte i skole/barnehage/helseinstitusjon
  • Helseinstitusjon – kun beboere
  • Barnehage/skole – barn i barnehage og grunnskole
  • Organisert fritidsaktivitet
  • Reisefølge
  • Ukjent - Når det er undersøkt men ikke avdekket/er helt ukjent
  • Annet – alt som ikke går inn under de andre kategoriene for eksempel: frisør, treningssenter, butikken, offentlig kommunikasjon, fysioterapeut, lege, hudpleie osv

Kartlegging av nærkontakter

Kommunelegen bør be indekstilfellet lage en liste over alle personer vedkommende har hatt kontakt med fra 48 timer før hen ble syk. 

Nærkontakter er alle som:

  • har vært nærmere enn 2 meter i over 15 minutter
  • har hatt fysisk kontakt med eller
  • har vært i kontakt med sekreter fra indekstilfellet, for eksempel ved hosting eller nysing

Det er også viktig å skrive ned steder, sammenkomster eller liknende hvor det kan ha vært flere personer til stede.

Indekstilfellet kan informere sine nærkontakter selv om han/hun ønsker det, men nærkontakter utenfor egen husholdning bør likevel kontaktes av smittesporer for å sikre at de får beskjed og informasjon om hvordan de skal forholde seg.

Kontaktmåten mellom smittesporeren og indekstilfellet, og smittesporeren og de identifiserte nærkontaktene kan foregå på ulike måter. Kommuner bør ha etablerte rutiner som sørger for at det opprettes kontakt både skriftlig, gjennom SMS eller e-post, og muntlig gjennom telefonsamtale med indekstilfellet og hens nærkontakter. Enkelte kommuner har også satt i gang prosesser for å kunne tilby selv-registrering og selv-rapportering for indekstilfeller og nærkontakter på sine nettsider.

Smittesporer bør be om indekstilfellets samtykke til å dele hans/hennes identitet med nærkontakter dersom det blir nødvendig.  

Tabell 2: Informasjon som bør noteres om hver nærkontakt

Personopplysninger

  • Fullt navn
  • Adresse
  • Telefon og/eller andre kontaktdetaljer
  • Alternative kontaktdetaljer
  • Fødselsdato
  • Kjønn
  • Yrke (for å kunne identifisere helsearbeidere eller andre risiko-yrker)
  • Forbindelse til bekreftet tilfelle

Sannsynlig sted for hvor kontakt skjedde mellom indekstilfellet og nærkontakten

 

  • Privat husstand
  • Arrangement- privat (vennelag, fester, familiemiddager)
  • Arrangement – offentlig (konserter, teater, opera osv)
  • Jobb/universitetet – arbeidstid/skoletid for de over videregående, inkludert lærere og andre ansatte i skole/bhg/helseinstitusjon
  • Helseinstitusjon – kun beboere
  • Barnehage/skole – barn i barnehage og grunnskole
  • Organisert fritidsaktivitet
  • Serveringssted/bar/utested
  • Reisefølge
  • Ukjent - Når det er undersøkt, men ikke avdekket/er helt ukjent
  • Annet – alt som ikke går inn under de andre kategoriene for eksempel: frisør, treningssenter, butikk, hos fysioterapeut, lege, hudpleie osv.
  • Dato for siste kontakt
  • Kontakthyppighet og varighet
  • Annet som har betydning for kontaktens sårbarhet

Vurdering av kategori

  • “husstandsmedlemmer eller tilsvarende nære”
  • “andre nærkontakter”.

Tips til den som intervjuer indekstilfellet 

Covid-19 pandemien har gitt et stort behov for smittesporing over hele landet. Dette krever at mange personer som ikke tidligere har jobbet med smittesporing har blitt satt til å gjøre noe de ikke tidligere har erfaring med eller kunnskap om. Det er derfor veldig viktig at de som skal drive smittesporing lærer seg noen sentrale ferdigheter for å kunne utføre denne jobben tilfredsstillende.

  • Før tilfellet eller nærkontaktene kontaktes er det viktig at den som ringer har satt seg godt inn i covid-19 og aktuelle spørsmål som kan komme.
    • Når er den smittsomme perioden
    • Hvordan covid-19 overføres fra person til person
    • Hvorfor smittesporing kan være et så effektivt smitteverntiltak
    • Hvordan gjøres sporing av kontakter og identifisering av kontakter
    • Etiske aspekter rundt smittesporing, isolasjon og karantene
    • Følgende er viktig for et vellykket intervju med hensyn til smittesporing
  • Oppdater deg på covid-19:
  • Hent materialet du trenger:
    • Tilgang til sikker lagring av informasjon
    • Blyant/penn til å notere med
    • Ekstra skrivepapir
    • Skriv ut ekstra kopier av intervjuskjema/spørsmålene
  • Gjør deg godt kjent med spørsmålene.
  • Sitt et rolig sted hvor andre ikke hører eventuell personidentifiserbar informasjon.
  • Presenter deg, og siden du henvender deg angående personsensitiv informasjon, be dem om å fortelle deg sin fødselsdato for å bekrefte at du snakker med riktig person før du fortsetter.
  • Forklar det bekreftede tilfellet/nærkontakten hvorfor du ringer.
    • Husk at det er viktig å skape tillitt og vise empati, vedkommende kan være redd for å bli syk eller være ganske syk.
  • Forsøk å få så presise svar som mulig på alle spørsmålene på spørreskjemaet, eventuelt avtale at du ringer tilbake senere for avklaringer.
  • Registrer nøyaktig hva de sier.
  • Dersom personen ikke tar telefonen ring flere ganger eller forsøk andre måter å komme i kontakt med personen.
  • Skriv leselig. Fyll ut alle feltene og noter dato og klokkeslett for når hva er gjort.
  • Legg merke til om du kan se et mønster i svarene – har alle vært på samme fest, nevner flere samme kontakt, samme konsert.
  • Legg til aktuelle spørsmål på slutten av intervjuet dersom det dukker opp interessante ting. Noter alt ned, det er fort gjort å blande informasjon.
  • Still spørsmål på samme måte hver gang.
  • Svar så godt du kan på spørsmål de har, dersom du ikke kan svare si at du skal undersøke og komme tilbake med et svar så raskt du kan.

Hver eneste nærkontakt vi finner teller, så det kan det være nyttig å kontakte bekreftet tilfelle flere ganger for å fange opp om de skulle komme på flere kontakter. Det kan være overveldende for enkelte å gå gjennom hva de gjorde for en stund tilbake i tillegg til at de er syke. Be dem også selv om å ta kontakt raskest mulig dersom de kommer på flere kontakter.

Det kan være en god ide å be tilfellet om å kikke i kalenderen eller gå inn i nettbanken og se på transaksjoner for lettere å rekonstruere hva han eller hun har gjort de siste 48 timene før innsykning og frem til intervjuet skjer.

Husk å uttrykke takknemlighet og å minne dem på hvor viktig deres bidrag er for å få stoppet videre smitte i samfunnet, og informer dem om hvordan deres informasjon vil bli brukt.

Oppfølging av nærkontakter

Husstandsmedlemmer og andre nærkontakter

Alle nærkontakter skal følges opp og i karantene.

For å prioritere smittesporingsarbeidet kan det skilles mellom “husstandsmedlemmer og tilsvarende nære kontakter” og “andre nærkontakter”.

“Husstandsmedlemmer og tilsvarende nære kontakter” er de som har hatt mest kontakt med den personen som har covid-19 og dermed har høyest risiko for å bli syk.  

“Andre nærkontakter” har lavere sannsynlighet for å bli syke. 

Hvorvidt en person skal regnes som “husstandsmedlemmer eller tilsvarende nær kontakt” eller “annen nærkontakt”, avgjøres av den som er ansvarlig for smittesporingen, etter en helhetsvurdering av smitterisiko. Hovedspørsmålet ved denne vurderingen er om personen bor i samme husstand eller har hatt tilsvarende nær og omfattende fysisk kontakt som innad i en husstand. Skillet vil være noe skjønnsmessig.

Det er også aktuelt å teste nærkontakter. Alle nærkontakter skal være i karantene i 10 dager, men testing av asymptomatiske nærkontakter kan påskynde videre smittesporing. Slik testing er særlig aktuelt dersom det er mistanke om et lokalt utbrudd. Testing av asymptomatiske personer er likevel kun aktuelt dersom laboratoriekapasiteten er god nok.

I situasjoner der det er vanskelig å avgjøre hvilken kategori som passer best, bør det gjøres en samlet vurdering av risiko hvor det tas hensyn til:

  • mengde av fysisk nærhet
  • grad av fysisk nærhet
  • om den smittede har hatt symptomer som hosting eller nysing,
  • om luftvolumet man har delt har vært lite og innendørs
  • om kontakten har funnet sted i den mest smittsomme perioden tidlig i sykdomsforløpet.

Samtale med nærkontakter

Smittesporer skal ringe hver nærkontakt så raskt som mulig, men bør prioritere nærkontakter som er definert som husstandsmedlemmer eller tilsvarende nære. Samtalen har tre hovedformål:

  1. Kartlegge eksponering:
    Smittesporer kan be nærkontakten beskrive graden av kontakt med indekstilfellet. Skjemaet for nærkontakten kan kompletteres med nye opplysninger. Her kan det eventuelt komme fram opplysninger om andre, tidligere ukjente nærkontakter av indekstilfellet.
  2. Informasjon om hva smittevernoppfølgingen innebærer og at den skal vare i ti dager etter siste kontakt med indekstilfellet.
  3. Informasjon om medisinsk oppfølging: Kommunelegen må informere nærkontaktene hva symptomene på covid-19 er, og hva de skal gjøre dersom de får slike symptomer. Dersom nærkontakter får symptomer må kontakte lege/legevakt/teststasjon per telefon, og de skal være i isolasjon til prøvesvar foreligger.

Smittesporing rundt asymptomatiske

Ved undersøkelse av nærkontakter og utbrudd, håndteres et positivt prøvesvar hos asymptomatiske og symptomatiske på lik måte. Det bør gjøres full smitteoppsporing rundt begge.

Ved et tilfeldig funn av positiv prøve hos person som verken har symptomer eller har vært utsatt for smitte, bør funnet først bekreftes. Hvis fortsatt positivt svar bør det gjennomføres en begrenset smitteoppsporing som kun omfatter husstandsmedlemmer og tilsvarende nære kontakter.

Forskjellen skyldes at man ved et tilfeldig funn ikke kjenner smittetidspunktet og derfor heller ikke har grunnlag for å tidfeste perioden personen er, eller var, smittsom. Det antas for øvrig at asymptomatiske er mindre smittsomme enn de med symptomer.

Oppfølgingstid

Oppfølgingstid for nærkontakter er 10 dager etter siste kontakt med indekstilfellet i smittsom periode. Smittsom periode regnes fra 2 døgn før symptomdebut og fram til avisolering.  

For asymptomatiske regnes smittsom periode fra 2 døgn før prøvetaking. 

Digitale verktøy for smittesporing

Behov og bruksområdene for digitale verktøy for smittesporing i den enkelte kommune vil variere avhengig av både størrelsen på kommunen og antall bekreftede covid-19 tilfeller. De aller fleste kommuner vil kunne ha nytte av et digitalt verktøy som er brukervennlig og består av elektroniske databaser for både covid-19 tilfeller og nærkontakter. Et verktøy som kan støtte kommunen i oppfølgingsarbeidet av personer i karantene, og et verktøy som kan fremstille enkle statistiske oversikter, lage oppsummeringer av hvor personer smittes, og kunne sammenstille rapporter til deling internt og eksternt for å danne nasjonal oversikt.

Det finnes flere digitale verktøy.

Smittesporing i ulike situasjoner

Smittesporing i sykehjem/andre heldøgnsplasser

Ved positiv test hos en ansatt eller beboer i sykehjem, bør smittesporing gjøres av sykehjemmet/institusjonen i samråd med kommunelegen. Smittesporingen må inkludere beboere, ansatte og besøkende (pårørende, eksterne tjenesteytere). Det er anbefalt at det føres besøkslogg til bruk i en eventuell smittesporing.

Se også råd for håndtering av tilfeller og utbrudd av covid-19 i kapittelet Råd til sykehjem og andre heldøgnsplasser under covid-19-pandemien.

Smittesporing i sykehus

Smittesporing i sykehus gjøres etter sykehusets gjeldende rutiner. Vanligvis er ansvaret tillagt smittevernlegen eller smittevernavdelingen, men må gjøres sammen med aktuelle avdelinger og aktuelle kommuneleger. Smittesporingen vil omfatte andre pasienter, ansatte, pårørende og andre besøkende. Det er anbefalt at sykehuset holder oversikt over besøkende, til bruk i en eventuell smittesporing.

Smittesporingen og oppfølgingen av nærkontaktene må gjøres i samråd med kommunelegen i den enkeltes kommune. Dette er særlig viktig dersom nærkontaktene er pasienter som utskrives, eller besøkende. Dersom oppfølging og evt. testing av ansatte gjøres av sykehuset selv, bør dette avklares lokalt med de aktuelle kommunelegene.

Skoler og barnehager

Ved påvist covid-19 hos en elev hvor smittesporing viser at eleven var på skolen i smittsom periode, og hvor man ikke har oversikt over hvem som har hatt kontakt med hvem, kan man regne hele klassen som nærkontakter.

Samme kohort i barnehage eller skole til og med 4. trinn regnes som husstandsmedlem eller tilsvarende nær kontakt, og disse bør være i karantene i ti dager. I klasser fra og med 5. trinn kan man vurdere om elevene bør regnes som husstandsmedlemmer eller tilsvarende nære, eller som andre kontakter.

Arrangementer

Arrangøren skal ha oversikt over hvem som er til stede på et arrangement for å kunne bistå kommunen ved en eventuell senere smittesporing. Kommunelegen kan kontakte arrangøren for å få informasjon om eventuelle nærkontakter.

Offentlig transport

Langdistanseruter på tog og buss har ofte plassbestilling.  Folkehelseinstituttet har hjemmel, jfr. Forskrift om tilgang til nødvendige opplysninger i forbindelse med smittesporing, til å innhente opplysninger fra transportselskaper. Ved behov for smittesporing etter bruk av offentlige transportmidler med plassbestilling kan Folkehelseinstituttet kontaktes.

Smittesporing etter flyreise

Smittesporing etter flyreiser ble avsluttet 12. mars 2020, men gjenopptatt fra 15. juni 2020 i forbindelse med økt reiseaktivitet nasjonalt og internasjonalt.

Det bør gjøres smittesporing etter flyreiser dersom en person som er bekreftet syk med koronavirus har vært på flyreise i smittsom periode, dvs. hvis personen hadde symptomer under reisen eller utvikler symptomer inntil 48 timer etter reisens slutt. Det er ikke nødvendig å gjøre smittesporing rundt personer som har fått påvist covid-19, men som ikke har hatt symptomer (asymptomatiske).

Smittesporing etter flyreiser gjøres med bistand fra Folkehelseinstituttet. Dersom smittesporer får opplysning om at en person har vært på flyreise i smitteførende periode, skal smittevernvakten ved Folkehelseinstituttet kontaktes for å igangsette smittesporing. Folkehelseinstituttet har hjemmel jfr Forskrift om tilgang til nødvendige opplysninger i forbindelse med smittesporing til å innhente opplysninger fra transportselskaper.

 Kriterier for smittesporing ved flyreiser:

  • Covid-19 er påvist hos en reisende, OG
  • Vedkommende har vært symptomatisk under flyreisen, OG
  • Reisen fant sted for mindre enn 10 dager siden

Alle kontakter bør spores opp. Hvis det har gått mer enn 10 dager trenger man ikke gjøre smittesporing. Smittesporing etter flyreise gjennomføres ikke for tilfeller som er asymptomatiske eller hvis det ikke er en kjent innsykningsdato.

Ved flyreise er disse definert som nærkontakter:

  • Passasjerer som satt inntil to seter unna i alle retninger fra den syke, OG
  • Kabinansatte som betjente seksjonen i flyet der den syke satt, OG
  • Personer som har hatt nærkontakt med tilfellet (se definisjon av nærkontakt over)
  • Hvis den syke er en av de kabinansatte, bør alle passasjerer i den seksjonen den ansatte har betjent, følges opp som nærkontakter. I slike tilfeller bør også de andre kabinansatte følges opp

Nærkontakter som identifiseres gjennom smittesporing etter flyreise følges opp med karantene i 10 dageretter eksponering. 

Smittesporing på skip

Skipets kaptein har plikt til å varsle helsemyndighetene i den neste havnen de anløper dersom de har mistanke om covid-19 om bord. Når skipet ligger i norsk havn anses det som en virksomhet i kommunen. Da har kommunelegen ansvar.

Kapteinen er ansvarlig for fartøyet og har ansvar for oppfølging rundt covid-19-tilfeller og for å beslutte nødvendige tiltak. De skal definere hvem som er nærkontakter til den syke (smitteoppsporing), og om det er behov for informasjon til andre. Kommunelegen bør gå i dialog med medisinsk ansvarlig for fartøyet for å sikre at nærkontakter spores og følges opp. 

Smittesporing i minoritets- og innvandrermiljøer og andre grupper som er vanskelig å nå.

Noen grupper er vanskelige å nå fram til med informasjon. Dette kan skyldes manglende språk- eller situasjonsforståelse, eller manglende tillit til avsenderen av informasjonen.

Kort botid i Norge eller lite interaksjon med storsamfunnet kan gjøre at enkelte miljøer og individer har begrenset kjennskap til norsk språk og samfunn. Dette vil påvirke både deres situasjonsforståelse og deres evne til å forstå og gjøre seg forstått. Dette kan by på noen særskilte utfordringer for effektiv smittesporing. Å etablere god kommunikasjon og tillit er avgjørende.

Noen arbeidstakere som er i Norge på korte kontrakter, bor og jobber trangt.  De kan derfor være mer utsatt for smitte. Arbeidsgiveren har et selvstendig ansvar for å sikre seg at de kjenner til, og har mulighet for å følge smittevernrådene, og at de vet hvor de kan bli testet og få hjelp. 

Brobyggere, som både har tillitt i aktuell gruppe og forståelse for innholdet som skal formidles, kan spille en meget viktig rolle.

Helsevesenet bør aktivt tilstrebe å senke terskelen for å søke informasjon og hjelp.  

Ressurspersoner i kommunen: Dersom det finnes personer ansatt i kommunen som har særskilt kjennskap til det berørte miljøet kan det være fornuftig å trekke disse inn i smittesporingsteamet. Dette kan både være personer med relevant kultur- og språkkompetanse eller personer fra andre sektorer som har vært i dialog med miljøet tidligere.

Brobyggere og ressurspersoner i miljøet: Dersom dere kjenner til enkeltpersoner fra miljøet kan disse fungere som brobyggere og veiledere. Dette kan være enkeltpersoner med stor annerkjennelse innad i miljøet eller personer fra miljøet som har gjort seg positivt bemerket i lokalsamfunnet. 

Kvalifisert tolk: Terskelen for å benytte kvalifisert tolk bør være lav. Å forklare kompliserte sammenhenger i en stressende og belastende situasjon på et annet språk enn morsmålet kan være svært utfordrende. Tolk er et nyttig redskap for bedre toveiskommunikasjon. Se også nasjonalt tolkeregister for å finne kvalifiserte tolker: https://www.tolkeregisteret.no/

Skriftlig materiale, lydfiler og videoer kan også være nyttige verktøy, men er mest effektivt dersom det brukes i forbindelse med muntlig kontakt. FHI og Helsedirektoratet har per nå laget følgende:

Lukkede minoriteter: I møte med storsamfunnet har historisk erfaring vist at enkelte minoriteter velger å lukke seg mer dersom de blir utsatt for press eller trusler. Dette gjelder i særlig grad minoriteter som allerede føler seg sårbare eller truet. Dette begrenser seg ikke til innvandrermiljøer, men kan være like relevant for religiøse miljøer eller subkulturer som i livsførsel og livsanskuelse skiller seg sterkt fra storsamfunnet. Tillitsbygging og dialog bør være hovedstrategien.

Barrierer for sårbare grupper og enkeltpersoner: Enkelte personer eller grupper kan være i en situasjon som er til hinder for å søke hjelp, overholde karantene eller bidra med informasjon til smittesporing. Helsevesenet bør aktivt tilstrebe å senke terskelen for å søke informasjon og hjelp. For god smittesporing kan det være nødvendig å avdekke barrierer og å gjøre tilpasninger som letter byrden slik at ulempene for enkeltpersoner ikke blir for stor.

Aktuelle barrierer  kan være:

  • Tjenesten er vanskelig å nå, man vet ikke hvor det er, når det er åpent, hvordan det skjer.

  • Begrunnet eller ubegrunnet frykt for juridiske konsekvenser

  • Det kan være vanskelig å ta seg fri

  • Tap av arbeidskontrakt, dette gjelder særlig personer med svak tilknytning til arbeidslivet

  • Tap av inntekt fordi man står utenfor trygdesystemet, gjelder særlig personer på korttidsopphold eller som jobber uten arbeidskontrakt.

  • Tap av inntekt fordi man er på timekontrakt

  • Redsel for å påføre andre smitte eller karantene

  • Stigma - redsel for at påvist smitte skal kaste uheldig lys på en selv eller egen gruppe.

  • Frykt for å sette venner eller familie i en vanskelig situasjon

  • Manglende oppholdstillatelse og frykt for konsekvensene dersom man er i kontakt med myndighetene. Dette kan både gjelde en selv eller venner og familie.

  • Råd og instrukser oppleves som uklare eller vanskelige å forstå

Internasjonale nærkontakter

Folkehelseinstituttet kan bistå med å formidle informasjon til nærkontakter som bor eller oppholder seg i andre land.

Kurs i smittesporing

Mange kommuner forbereder seg nå til å foreta smittesporing rundt mange indekstilfeller, blant annet ved å lære opp flere medarbeidere som kan bistå kommunelegen. Dette er krevende arbeid.

Folkehelseinstituttet har i samarbeid med Helsedirektoratet laget opplæringsmateriale for dem som skal drive smittesporingen i kommunene. Kurset består av presentasjoner, innspilte videoforedrag og selvevalueringstest.

Opplæringen vil gi grunnleggende kunnskap om SARS-CoV-2, blant annet om den smitteførende perioden, klinisk bilde, overføring av SARS-CoV-2 og hvorfor smittesporing er et effektivt tiltak for å redusere smittespredning. Deltagere vil lære hvordan sporing av kontakter gjennomføres, blant annet gjennom intervju og samtaler med tilfeller, samt hvordan man registrerer innsamlede data om tilfeller og kontaktene deres.

Opplæringen vil også dekke flere viktige etiske overveielser rundt personsensitive data, smittesporing, isolasjon og karantene. Til slutt vil kurset identifisere noen av de vanligste hindringene for smittesporing - sammen med strategier for å overvinne dem.

Videoforedrag

Tema Moduler
Generell bakgrunnsinformasjon om covid-19 
Smittesporing: teori og praksis
Spesifikke tema innenfor smittesporing

Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet jobber videre med opplæringsmaterialet og det vil være flere moduler tilgjengelig innen 15. august. Disse vil dekke temaer som smittesporing i ulike situasjoner (f.eks. skoler, arrangementer, arbeidsplass), juridiske rammer, kulturell følsomhet, og tilpasninger for utsatte grupper.

Quiz

Om artikkelen / endringshistorikk

Innhold på denne siden

Fakta

Koronavirus

SARS-CoV-2 er viruset som forårsaker utbruddet av sykdommen covid-19.

Viruset er i slekt med et annet koronavirus som var årsaken til utbruddet av SARS-epidemien i 2002/2003, men er ikke det samme viruset.