Tilgjengelig forskning på Antistoffnivåer etter SARS-CoV-2-infeksjoner, og erfaringer fra andre koronavirus, indikerer at risikoen for reinfeksjon med SARS-CoV-2  er ekstremt liten de første 3 månedene etter gjennomgått infeksjon. Etter 3 måneder kan reinfeksjon ikke utelukkes, selv om det fortsatt er sjelden (1). 

 PCR-resultater etter retesting kan være vanskelig å vurdere fordi langvarig PCR-positivitet er et kjent fenomen hos enkelte etter SARS-CoV-2 infeksjon (2, 3).

I enkelte tilfeller med høy klinisk mistanke er det likevel indisert å teste personer også før det har gått tre måneder siden forrige påviste SARS-CoV-2 infeksjon, spesielt hos eldre eller immunsupprimerte personer.

 Det er samtidig viktig med utredning for annen mulig årsakt til symptomene.  Ved positiv test for SARS-CoV-2, og mistanke om reinfeksjon, skal referanselaboratoriet ved FHI kontaktes og prøve sendes inn til videre analyse, bl.a. helgenom-sekvensering (fortrinnsvis både førstegangs og annengangs prøve).

Bakgrunn

Risikoen for reinfeksjon og varighet av immunitet mot SARS-CoV-2 er foreløpig ikke tilstrekkelig studert, men det er rapportert sikre tilfeller av reinfeksjon i internasjonale publikasjoner (4, 12).

Vedvarende PCR-positivitet for SARS-CoV-2 RNA i opptil 12 uker etter infeksjon er et godt dokumentert fenomen (2, 4). I Sør-Korea ble 285 individer derman  mistenkte  reinfeksjon, undersøkt. Av 108 isolat man prøvde å dyrke, fant man ingen dyrkningspositive. Epidemiologisk oppfølging viste at ingen av disse personene hadde smittet andre (3). Årsaken til at enkelte har langvarig SARS-CoV-2 rest-positivitet er ikke kjent. 

Flere studier har beskrevet at de fleste pasientene har påvisbare antistoffer mot SARS-CoV-2  noen uker etter gjennomgått infeksjon, som vedvarer (inklusive nøytraliserende antistoff) over en lengre tid (5, 13).

De fleste utvikler en robust T-celle respons (CD4+ og CD8+) og produserer SARS-CoV- spesifikke minnes B-celler etter gjennomgått covid-19 infeksjon, som sannsynligvis varer en lengre periode (13). Det finnes dokumentert T-celle-hukommelsesrespons fra andre humane koronavirus og kryssreaktivitet mot C-terminal del av spikeproteinet på SARS-CoV-2, men kryssreaktive T-cellenes rolle når det gjelder å beskytte mot infeksjon eller sykdom som følge av SARS-CoV-2, er ukjent (6-8).

Hvor lenge varer beskyttelsen mot SARS-CoV-2?

En del teorier underbygges av data fra infeksjoner med andre humane koronavirus:

En modelleringsstudie på andre betakoronavirus (OC43 og HKU1) har vist at i gjennomsnitt varer immuniteten i 45 uker (9).

En annen nylig publisert nederlandsk studie så på reinfeksjon med de fire endemiske koronavirusene (OC43, HKU1, NL63, 229E) ved å følge antistoff hos ti menn i perioden 1985-2020. Reinfeksjon ble vurdert på bakgrunn av stigende antistoff mot respektive koronavirus og ble sett i sjeldne tilfeller tidligst etter 6-9 måneder, men i de fleste tilfeller etter 12 måneder (1).

I andre studier har man i visse tilfeller sett reinfeksjon etter 90 dager (10). 

Flere av de publiserte tilfellene av reinfeksjon med SARS-CoV-2 har vært hos asymptomatiske personer. Det mangler kunnskap om smittsomhet ved reinfeksjon, men i de seks publiserte tilfellene av SARS-CoV-2-reinfeksjon i ECDCs rapport (4) fant man ingen sekundærtilfeller.

I en inokulasjonsstudie med endemiske forkjølelsesvirus fra koronavirusfamilien fra 1990 ble  reinokulasjon gjort 12 måneder etter primærinfeksjon og i alle reinfeksjoner var personene asymptomatiske. De hadde også kortere virussekresjon (2,0 kontra 5,6 dager) enn ved primærinfeksjonen (11).

Fortsatt er reinfeksjon av SARS-CoV-2 sjelden, og det er rimelig å anta at man i de fleste tilfeller har en vedvarende immunitet mot sykdom også over 6 måneder, men vi trenger mer kunnskap for å bedre forstå immunologien ved SARS-CoV-2-infeksjoner og hvor lenge beskyttelsen varer.