Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Prøvetaking»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Prøvetaking

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Prøvetaking - praktisk gjennomføring

Publisert Oppdatert

Her er informasjon om praktisk gjennomføring av prøvetaking for SARS-CoV-2.

Her er informasjon om praktisk gjennomføring av prøvetaking for SARS-CoV-2.


Beskyttelsesutstyr ved prøvetaking

Personell skal ved prøvetaking benytte følgende beskyttelsesutstyr: 

  • Medisinsk munnbind (type II eller IIR)
  • Frakk med lange ermer
  • Hansker
  • Øyebeskyttelse (visir eller beskyttelsesbriller) 

Både håndvask med såpe og vann og hånddesinfeksjon er effektive metoder for håndhygiene.

Prøvetaking medfører fare for hoste og brekninger. Pasienten bør derfor ha papirlommetørkle tilgjengelig til å dekke munn og nese.

Hansker må byttes mellom hver person man tar prøve av. Det må utføres håndhygiene ved hanskeskift.

Personellet kan benytte samme munnbind, visir og frakk til gjentatte prøvetakinger. Dersom frakken kommer i berøring med personen det tas prøve av eller utstyret blir tilgriset (synlig sekret eller lignende) må utstyret byttes umiddelbart. Munnbind må i tillegg byttes om det blir fuktig av kondens slik at det blir ubehagelig å ha på.  

Ved pause kastes/byttes utstyret og rent beskyttelsesutstyr tas på etter pausen.

Følg prosedyre for på og avkledning av beskyttelsesutstyr:

Prøvetaking i øvre luftveier

Det anbefales å ta prøver fra øvre luftveier hos pasienter som oppfyller gjeldende prioriterte indikasjoner for testing for covid-19. Ved valg av prøvetakingslokalisasjon er det viktig å vurdere indikasjon for differensial diagnostikk.

I øvre luftveier antas det at virusmengden av SARS-CoV-2 er størst i nasofarynks (dyp neseprøve). Riktig prøvetakingsteknikk er viktig for å få et representativt prøvemateriale og det kan være utfordrende, spesielt ved prøvetaking fra nasofarynks. Prøvetaking fra fremre del av nesen eller bakre vegg i svelget kan ofte være enklere å gjennomføre. Valg av prøvetakingslokalisasjon må tilpasses og vurderes etter lokale forhold, tilgjengelig utstyr, pasientens gjennomføringsevne og behov for annen differensialdiagnostikk.

Alternative prøvetakingslokalisasjoner

  • Prøvetaking av både svelg og nasofarynks.
  • Prøvetaking av kun nasofarynks.
  • Prøvetakning av fremre neseprøve.
  • Prøvetaking av kun svelg.

Tilstreb å bruke kun en pensel per pasient for å begrense forbruk av pensler og transportmedier

Prøvetaking av nasofarynks (benytt den tynne* vattpinnen):

  1. Se litt opp. Stikk nesepenselen rolig inn i nesa så dypt inn som mulig, rett inn, ikke opp.
  2. Vri og dytt den forsiktig litt frem og tilbake noen sekunder. Dette er litt ubehagelig, og det er vanlig å få litt tårer.
  3. Ta den rolig ut igjen, legg den i prøverøret og knekk, hvis knekkpunkt.
Neseprøve
Dyp neseprøve (benytt den tynne vattpinnen). Illustrasjon: Folkehelseinstituttet

Prøvetakning av fremre nese (benytt den tykke** eller tynne vattpinnen*):

  1. Se litt opp. Stikk nesepenselen rolig inn i nesa så hele den absorberende delen kommer inn i nesen. Rett inn, ikke opp, ca 1-2 cm inn i nesen (kortere hos barn).
  2. Vri og dytt den forsiktig litt frem og tilbake i 10 sekunder.
  3. Ta den rolig ut igjen.
  4. Repeter steg 1-3 i det andre neseboret med den samme pinnen hos ungdom/voksne.
  5. Plasser pinnen i prøverøret og knekk hvis knekkpunkt.
Bildet viser hvordan fremre neseprøve gjennomføres.
Fremre neseprøve. Illustrasjon: Folkehelseinstituttet. Folkehelseinstituttet

Prøvetaking av svelget (benytt den tykke** eller tynne vattpinnen*):

  1. Len hodet bakover, åpne munnen på vidt gap og be pasienten si "Ahh".
  2. Ta svelgpenselen over tunga og bak i svelget. Unngå å komme borti tennene og tungen på vei inn.
  3. Stryk penselen litt frem og tilbake over bakre svelgvegg og mandlene.
  4. Ta penselen ut igjen, legg den i prøverøret og knekk, hvis knekkpunkt.
illustrasjonfoto av prøvetaking korona
Prøvetaking av svelget. Illustrasjon: FHI

*Tynn vattpinne: primært til prøvetaking av nasofarynks. Denne kan også benyttes ved prøvetaking i svelg, men har mindre grad av stivhet og oppsugningsevne enn en tykk vattpinne.

**Tykk vattpinne: primært til prøvetaking av svelg. På grunn av penselens tykkelse, lengde og stivhet er den mindre egnet til prøvetaking av nasofarynks ettersom man ikke kommer dypt inn i nesen.

Nedre luftveier (kun aktuelt i spesialisthelsetjenesten):

Bronkoalveolær lavage (BAL) eller trakealaspirat.

Prøvetaking hos barn

Barn kan oppleve prøvetaking som ubehagelig. Det anbefales derfor at fremre neseprøve eller svelgprøve benyttes (til PCR) i de fleste situasjoner da dette er enklere å gjennomføre og oppleves mindre ubehagelig. Ved klinisk prøvetakning (f.eks. ved mistanke om mer alvorlig sykdom) anbefales fortsatt nasofarynksprøve, eventuelt både halsprøve og fremre neseprøve dersom nasofarynksprøve ikke er gjennomførbart. Ved ønske om differensialdiagnostikk bør det tas nasofarynksprøve.

Ved prøvetaking av barn anbefales det at barnet sitter på fanget til en trygg voksen (for eksempel mor eller far). Barnet bør sitte med kroppen rett frem, slik at barnet sitter godt inntil den voksnes mage og bryst, og den voksne kan holde en fast hånd på pannen og den andre hånden over armene til barnet. Dersom prøvetagning skjer i bil, må den foresatte ta barnet ut av bilsetet og over i fanget. Avledning av barnet kan bidra til en enklere prøvetagningssituasjon.

Selve prøven fra nese og svelg tas på samme måte som hos voksne. 

Selvprøvetaking

For å redusere bruk av beskyttelsesutstyr kan selvprøvetaking være et alternativ. Helsepersonell må vurdere om personen selv kan gjennomføre prøvetakningen. Anbefalinger angående valg prøvetaking av øvre luftveier er de samme om personen selv utfører prøvetakingen (Se avsnitt over). Helsepersonell kan veilede pasienten, helst observere prøvetakingen og sørge for videre håndtering av prøven.

Fremgangsmåte:

  1. Helsepersonell holder >2 m avstand til personen under hele prosessen og trenger da ikke beskyttelsesutstyr utenom hansker. 
  2. Fortell personen hvordan prøvetakningen skal gjennomføres, gjerne ved å vise hvordan det gjøres på deg selv.
  3. Prøvetakingsutstyret gjøres klart: En vattpinne (enten tynn eller tykk avhengig av tilgjengelighet), egnet virustransportmedium og/eller transporthylse. Husk å merke prøven med pasientens navn før den overrekkes.
  4. Prøvetakingsutstyret legges på et bord og hentes av pasienten. Det er fint om pasienten også får utlevert et papirlommetørkle til å dekke munn og nese med, dersom pasienten får hoste/brekninger ved prøvetakingen.
  5. Når prøven er tatt, pakker pasienten den i transportmedium og/eller hylse eller egnet pose, før det legges på et bord.
  6. Helsepersonell desinfiserer transporthylsen/posen og sørger for videre håndtering.

Mer om selvprøvetaking og fremre neseprøve

Vi anser kunnskapsgrunnlaget som godt nok til at selvprøvetaking med fremre neseprøve (FP) kan tas i bruk i situasjoner der formålet med testen primært er å hindre videre smitte. Profesjonelt tatt nasopharynksprøve (NP) bør fortsatt gjøres for kliniske prøver eller der konsekvensene av falske negative kan få ekstra store konsekvenser.

Fremre neseprøve til antigentest har en såpass lav sensitivitet at den ikke anbefales for bruk der negativt svar får konsekvenser for videre tiltak (dvs. testing av personer med symptomer, testing ut av karantene, ved innreise osv). Ved bruk som screening av personer som normalt ikke ville blitt testet og der kun positivt svar får konsekvenser (isolering og smittesporing) vil derimot fremre neseprøve med antigentest være et godt verktøy på grunn av god evne til å oppdage smittsomme personer.

Bakgrunn

Fremre neseprøve

Det finnes flere studier som sammenligner prøver tatt fra fremre neseprøve (FP) mot nasopharynksprøve (NP) til PCR, men ikke så mange på antigentester.

Fremre neseprøve: 

  • Prøvepinne føres inn i nesen til den absorberende delen er helt inne, men ikke lenger enn 2 cm inn.
  • Mer komfortable alternativer til NP. 
  • Mulighet for selvprøvetakning, enten alene eller under oppsyn. 
  • Mindre sannsynlighet for host/nys som kan øke smitterisiko
  • Noe lavere sensitivitet hos personer med lave virusmengder

Fremre neseprøve til PCR

Fremre neseprøve har sannsynligvis en sensitivitet på 89-95% i forhold til NP prøve når man ser på kun positiv og negativ svar (Kimberly E. Hanson 2020). Det er sannsynlig at den noe lavere sensitiviteten i hovedsak skyldes en redusert evne til å korrekt identifisere SARS-Cov-2 i prøver med svært lite viralt RNA (Pinninti, Trieu et al. 2020). (Callahan, Lee et al. 2020) fant at nedre grense for deteksjon var ca 10 ganger høyere for FP enn for NP-prøver (1000 versus 100 virus rna/ml).

Når hovedformålet med testen er å hindre smitte kan fremre neseprøve være et godt alternativer til NP prøver for PCR. Det at de er mindre ubehagelig gjør de spesielt godt egnet for barn og personer som ofte prøvetas. Den praktiske betydningen av litt lavere sensitivitet er sannsynligvis lav når formålet er smittesporing.  Ved klinisk prøvetakning bør derimot NP fortsatt være førstevalg. 

Fremre neseprøve til Antigentesting

 Ut ifra studier på analytisk sensitivitet til antigentester og fremre neseprøve er det sannsynlig at man vil få en nedre grense for deteksjon som er ca 1000 ganger høyere enn for PCR på NP-prøver (100 ganger høyere for antigen i forhold til PCR (Perchetti, Huang et al. 2020) og 10 ganger høyere for fremre neseprøve). Dette er ikke alarmerende med tanke på at LOD da blir rundt 100 000 som fortsatt er godt under det man finner hos smittsomme personer (Cevik, Tate et al. 2020).

En studie med antigentesten Binax-Now (sammenlignbar med Abbot-Panbio da samme produsent og teknologi) har stor relevans for ulike screeningstrategier da den tester klinisk sensitivitet for fremre neseprøve til Ag-test mot NP-prøve til PCR og virusdyrkning (Prince-Guerra, Almendares et al. 2021).  Spesifisitet for Ag-testen var 99,9%. Sensitivitet for Ag-test totalt var på 52,5%, med 64,2% for symptomatiske og 35,8% asymptomatiske. Dette er noe dårligere enn tall fra sammenlignbare studier som har brukt NP prøver, da disse ofte har sensitivitet 70-90% for symptomatiske og 50-60% for asymptomatiske. I likhet med andre studier er det også her en stor forskjell i virusmengde mellom symptomatiske og asymptomatiske som forklarer forskjellen i sensitivitet. PCR positive prøver ble forsøkt dyrket. Sensitivitet for Ag test i forhold til dyrkningspositive var 92,6% for symptomatiske og 78,6% for asymptomatiske. Dette tyder på at Ag-testen har god evne til å fange opp smittsomme personer.

To studier fra Lindner et.al. tyder på at selvprøvetatt FP er sammenlignbart med profesjonelt tatt NP prøve når virusnivåene er forholdsvis høye. Sensitivitet for FP var noe lavere enn NP (74-82% mot 79,5%-85%) (Lindner, Nikolai et al. 2020, Lindner, Nikolai et al. 2021). Ved virusnivåer over 10 mill rna/ml var sensitiviteten på over 96% for både FP og NP.

England har en pågående valideringsprosess av antigentester i ulike faser (Peto 2021). Foreløpige data tyder på at antigentestene er gode på å fange opp smittsomme personer, men at testegenskapene er avhengig av erfaringen til den som tester. Det er sannsynlig at mye av forskjellen her stammer fra at mindre erfarne testpersoner oftere tolker svake positive som negative, men det er også mulig at selve prøvetakningen kan spille inn. God info og opplæring er derfor svært viktig.

Mer om selvprøvetakning

De fleste publiserte studier på selvprøvetaking sammenligner selvtatt fremre neseprøve mot profesjonelt tatt NP-prøve. Observert forskjell er da på linje med studier som sammenligner profesjonelt tatt NP mot profesjonelt tatt fremre neseprøve, sensitivitet selvtatt: 0.95 (95% CI: 0.88 til 1.00), sensitivitet profesjonelt tatt: 0.94 (95% CI: 0.86 to 1.00) (Kimberly E. Hanson 2020). De studiene som har sammenlignet selvtatt FP mot profesjonelt tatt FP finner liten forskjell i sensitivitet eller spesifisitet.  Det er kun få og små studier som har undersøkt ikke-observert selvprøvetaking, men de finner ikke noen stor forskjell mellom observert og ikke-observert selvprøvetakning. (Hanson, Barker et al. 2020, Kojima, Turner et al. 2020, McCulloch, Kim et al. 2020, Tan, Tey et al. 2020, Tu, Jennings et al. 2020, Wehrhahn, Robson et al. 2020).

 

Innsending av prøver for analyse

FHI anbefaler at det tas ett sett med luftveisprøver dersom lokalt laboratorium tester for SARS-CoV-2. Dersom ikke lokalt laboratorium tester for SARS-CoV-2, kan det være behov for å sende inn flere prøvesett (se laboratoriets brukerhåndbok for oppdatert informasjon).

  • Rekvirent sender prøven til sitt lokale laboratorium for analyse, med mindre annen lokal ordning er avtalt.
  • Lokalt laboratorium som ikke selv tester for SARS-CoV-2 vil umiddelbart videresende prøven til et testende laboratorium (se liste nedenfor)

Prøven skal ledsages av det aktuelle laboratoriets rekvisisjon, der det tydelig må framkomme rekvirentens navn og telefonnummer. På rekvisisjonen skal det også fylles inn indikasjon for testing inkludert kliniske/epidemiologiske opplysninger som gir mistanke om infeksjon med SARS-CoV-2:

  • kliniske symptomer
  • symptomdebut
  • detaljert reiseanamnese
  • opplysninger om eventuelle kroniske sykdommer
  • nærkontakt med et bekreftet tilfelle av covid-19

Prøven bør tas tidlig i sykdomsforløpet. Ved negativ test, men fortsatt opprettholdt sterk klinisk mistanke bør prøvetaking gjentas.

Prøven bør fortrinnsvis oppbevares og transporteres kjølig ved 4 °C (våt is eller kjøleblokk som ikke ligger direkte inntil prøve), men prøven kan også sendes ved omgivelsestemperatur over natten dersom dette er mest praktisk. Ved slike tilfeller må prøven settes kjølig inntil forsendelsen starter. Prøven merkes og pakkes som influensaprøver (kategori B).

Laboratorier som tester for SARS-CoV-2

Referanselaboratoriet ved FHI utfører laboratorieanalyser for SARS-CoV-2 i forbindelse med overvåkning og forskning. Mange medisinske laboratorier i Norge utfører diagnostikk ved mistanke om covid-19. For ytterligere informasjon om det diagnostisk tilbud henvises det til de respektive laboratorienes hjemmesider.

E-læringskurs

Noklus har utarbeidet et e-læringskurs for opplæring av personell i prøvetaking. Les mer om kurset:

Referanser

Callahan, C., R. Lee, G. Lee, K. E. Zulauf, J. E. Kirby and R. Arnaout (2020). "Nasal-Swab Testing Misses Patients with Low SARS-CoV-2 Viral Loads." medRxiv.

Cevik, M., M. Tate, O. Lloyd, A. E. Maraolo, J. Schafers and A. Ho (2020). "SARS-CoV-2, SARS-CoV, and MERS-CoV viral load dynamics, duration of viral shedding, and infectiousness: a systematic review and meta-analysis." The Lancet Microbe.

Hanson, K. E., A. P. Barker, D. R. Hillyard, N. Gilmore, J. W. Barrett, R. R. Orlandi and S. M. Shakir (2020). "Self-Collected Anterior Nasal and Saliva Specimens versus Health Care Worker-Collected Nasopharyngeal Swabs for the Molecular Detection of SARS-CoV-2." Journal of Clinical Microbiology 58(11): e01824-01820.

Kimberly E. Hanson, A. M. C., Cesar A. Arias, Mary K. Hayden, Janet A. Englund, Mark J. Lee, Mark Loeb, Robin Patel, Abdallah El Alayli, Osama Altayar, Payal Patel, Yngve Falck-Ytter, Valéry Lavergne, Rebecca L. Morgan, M. Hassan Murad, Shahnaz Sultan, Adarsh Bhimraj, Reem A. Mustafa (2020). "The Infectious Diseases Society of America Guidelines on the Diagnosis of COVID-19: Molecular Diagnostic Testing, IDSA, 12.23/2020."

Kojima, N., F. Turner, V. Slepnev, A. Bacelar, L. Deming, S. Kodeboyina and J. D. Klausner (2020). "Self-Collected Oral Fluid and Nasal Swabs Demonstrate Comparable Sensitivity to Clinician Collected Nasopharyngeal Swabs for Coronavirus Disease 2019 Detection." Clinical Infectious Diseases.

Lindner, A. K., O. Nikolai, F. Kausch, M. Wintel, F. Hommes, M. Gertler, L. Krüger, M. Gaeddert, F. Tobian, F. Lainati, L. Köppel, J. Seybold, V. M. Corman, C. Drosten, J. Hofmann, J. Sacks, F. Mockenhaupt and C. M. Denkinger (2020). "Head-to-head comparison of SARS-CoV-2 antigen-detecting rapid test with self-collected anterior nasal swab versus professional-collected nasopharyngeal swab." medRxiv: 2020.2010.2026.20219600.

Lindner, A. K., O. Nikolai, C. Rohardt, F. Kausch, M. Wintel, M. Gertler, S. Burock, M. Hörig, J. Bernhard, F. Tobian, M. Gaeddert, F. Lainati, V. M. Corman, T. C. Jones, J. A. Sacks, J. Seybold, C. M. Denkinger and F. P. Mockenhaupt (2021). "SARS-CoV-2 patient self-testing with an antigen-detecting rapid test: a head-to-head comparison with professional testing." medRxiv: 2021.2001.2006.20249009.

McCulloch, D. J., A. E. Kim, N. C. Wilcox, J. K. Logue, A. L. Greninger, J. A. Englund and H. Y. Chu (2020). "Comparison of Unsupervised Home Self-collected Midnasal Swabs With Clinician-Collected Nasopharyngeal Swabs for Detection of SARS-CoV-2 Infection." JAMA Netw Open 3(7): e2016382.

Perchetti, G. A., M.-L. Huang, M. G. Mills, K. R. Jerome and A. L. Greninger (2020). "Analytical Sensitivity of the Abbott BinaxNOW COVID-19 Ag CARD." Journal of Clinical Microbiology: JCM.02880-02820.

Peto, T. (2021). "COVID-19: Rapid Antigen detection for SARS-CoV-2 by lateral flow assay: a national systematic evaluation for mass-testing." medRxiv: 2021.2001.2013.21249563.

Pinninti, S., C. Trieu, S. K. Pati, M. Latting, J. Cooper, M. C. Seleme, S. Boppana, N. Arora, W. J. Britt and S. B. Boppana (2020). "Comparing Nasopharyngeal and Midturbinate Nasal Swab Testing for the Identification of Severe Acute Respiratory Syndrome Coronavirus 2." Clinical Infectious Diseases.

Prince-Guerra, J. L., O. Almendares, L. D. Nolen, J. K. L. Gunn, A. P. Dale, S. A. Buono, M. Deutsch-Feldman, S. Suppiah, L. Hao, Y. Zeng, V. A. Stevens, K. Knipe, J. Pompey, C. Atherstone, D. P. Bui, T. Powell, A. Tamin, J. L. Harcourt, P. L. Shewmaker, M. Medrzycki, P. Wong, S. Jain, A. Tejada-Strop, S. Rogers, B. Emery, H. Wang, M. Petway, C. Bohannon, J. M. Folster, A. MacNeil, R. Salerno, W. Kuhnert-Tallman, J. E. Tate, N. J. Thornburg, H. L. Kirking, K. Sheiban, J. Kudrna, T. Cullen, K. K. Komatsu, J. M. Villanueva, D. A. Rose, J. C. Neatherlin, M. Anderson, P. A. Rota, M. A. Honein and W. A. Bower (2021). "Evaluation of Abbott BinaxNOW Rapid Antigen Test for SARS-CoV-2 Infection at Two Community-Based Testing Sites - Pima County, Arizona, November 3-17, 2020." MMWR Morb Mortal Wkly Rep 70(3): 100-105.

Tan, S. Y., H. L. Tey, E. T. H. Lim, S. T. Toh, Y. H. Chan, P. T. Tan, S. A. Lee, C. X. Tan, G. C. H. Koh, T. Y. Tan and C. Siau (2020). "The accuracy of healthcare worker versus self collected (2-in-1) Oropharyngeal and Bilateral Mid-Turbinate (OPMT) swabs and saliva samples for SARS-CoV-2." PLOS ONE 15(12): e0244417.

Tu, Y. P., R. Jennings, B. Hart, G. A. Cangelosi, R. C. Wood, K. Wehber, P. Verma, D. Vojta and E. M. Berke (2020). "Swabs Collected by Patients or Health Care Workers for SARS-CoV-2 Testing." N Engl J Med 383(5): 494-496.

Wehrhahn, M. C., J. Robson, S. Brown, E. Bursle, S. Byrne, D. New, S. Chong, J. P. Newcombe, T. Siversten and N. Hadlow (2020). "Self-collection: An appropriate alternative during the SARS-CoV-2 pandemic." Journal of Clinical Virology 128: 104417.

Historikk

22.02.2021: Lagt til enkelte presiseringer angående prøvetakning av barn.

12.02.2021: Lagt til informasjon om fremre neseprøve og selvprøvetaking. Nye anbefalinger i forhold til prøvetaking av barn.

29.12.2020: "Kirurgisk munnbind" er endret til "Medisinsk munnbind" i kapittelet Råd når tjenestemottaker er bekreftet smittet med SARS-CoV-2.

03.11.2020:
Fjernet setningen "Åndedrettsvern (FFP3, FFP2) skal benyttes ved aerosolgenererende prosedyrer." i avsnittet "Beskyttelsesutstyr ved prøvetaking".

01.09.2020: Alle kapitler unntatt "Nedre luftveier" er oppdatertHovedendringene er språklige for å tydeliggjøre budskapet rundt testing, samt harmonisere anbefalinger angående prøvetaking mot andre kapitler i koronaveilederen. Dette er utarbeidet av lab-utbruddsgruppen.

05.08.2020: Revidert tilbake. Fjernet endringene om visir som ble lagt inn 8.juli. 

08.07.2020: Lagt inn presisering under "Beskyttelsesutstyr ved prøvetaking" om at helsepersonell bør benytte visir fremfor beskyttelsesbriller da det gir en ekstra beskyttelses av munnbindets ytterside og ansiktet for øvrig.

7.5.2020: Lagt til Nordlandssykehuset Bodø på listen over laboratorier som tester for SARS-CoV-2

5.5.2020: Endret tekst: Praktisk prøvetaking av barn. Oppdatert med illustrasjoner over gjennomføring av prøvetaking. Oppdatering oversikt over laboratorier som tester for SARS-CoV-2. I tillegg til dette er det blitt gjort språklige endringer for å tydeliggjøre rådene. Utarbeidet av lab-utbruddsgruppa.

29.04.2020: Fjernet beredskapslaboratoriet ved FHI fra listen over laboratorier som tester for SARS-CoV-2

Innhold på denne siden