Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Jevnlig testing»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Jevnlig testing

Jevnlig testing

Publisert Oppdatert

Ved høyt smittepress kan jevnlig testing av grupper supplere TISK-strategien for å finne skjult smitte og bidra til å holde tjenester åpne. Her presenteres noen slike strategier.

Ved høyt smittepress kan jevnlig testing av grupper supplere TISK-strategien for å finne skjult smitte og bidra til å holde tjenester åpne. Her presenteres noen slike strategier.


Innhold på denne siden

Ny teststrategi 

Folkehelseinstituttet har i samarbeid med Helsedirektoratet laget informasjonsmateriell og veileder for kommunene i gjennomføring av jevnlig testing:

I desember 2020 utviklet FHI et notat om ny teststrategi:

Testing må alltid følges opp med isolering av de smittede og sporing av nærkontakter for å fungere som smittetiltak og bryte smittekjeder.  

Anbefalt prioriteringsliste for bruk av jevnlig testing:

  1. Før stenging av skoler:
    1. Teste alle for å få oversikt over smitte på skolen og vurdere om stenging kan erstattes med jevnlig testing
  2. Før overgang til rødt nivå i skoler
    1. Teste alle for å få oversikt over smitte på skolen og vurdere om rødt nivå er nødvendig og i så fall om det skal erstattes/suppleres med jevnlig testing
  3. Ved høy smitte i lokalsamfunnet:
    1. Jevnlig testing av skoler og universiteter/høyskoler, samt enkelte arbeidsplasser.
    2. Jevnlig testing av deler av lokalbefolkning utenom arbeid/skole

Hva innebærer jevnlig testing?

Med jevnlig testing menes regelmessig testing av definerte grupper uavhengig av symptomer og kjent eksponering. Dette vil være mest aktuelt i områder med høyt smittetrykk. 

Regelmessig testing av utvalgte grupper, med påfølgende isolering/smittesporing ved positive prøver, kan benyttes for å holde skoler, høyskoler, universiteter og arbeidsplasser åpne, samtidig som man reduserer risikoen for uoppdaget smittespredning som kan føre til lokale utbrudd med covid-19.  Slike screeningtiltak må ikke gå på bekostning av annen TISK testing.

Ved kapasitet og ønske om signifikant effekt i lokalsamfunnet bør jevnlig testing brukes i flere ulike grupper som til sammen dekker en større andel av personer med høy risiko for å bli smittet og spre smitten videre. Hvilke grupper dette er kan variere i ulike lokalsamfunn og en lokal tilpasning er derfor viktig for optimal effekt. Dersom det må prioriteres mellom ulike grupper for jevnlig testing, bør utdanningsinstitusjoner prioriteres.

Testhyppighet og andel av populasjonen som må testes avhenger av lokal Re i aktuell populasjon, prevalensen av covid-19 i samfunnet rundt, og nivå av ønsket sikkerhet i forbindelse med å hindre smitte. Det anbefales å starte med testing 1 gang/uke, og deretter justere testhyppighet etter antall positive tester og kapasitet. I områder med over 800/100 000 anbefales det å starte med to tester i uken. For at effekten av tiltaket skal være best mulig  iser modelleringsforsøk at det bør tilstrebes en deltakelse på over 70% av personene i gruppen man tester, for eksempel elever/ansatte på skolen.

Jevnlig testing ved skoler  

På skoler som drives på rødt nivå mens det er høyt smittetrykk i samfunnet rundt, vil jevnlig testing sannsynligvis være et bedre tiltak for å redusere smittespredning enn å stenge ned. Samtidig vil det gi en oppdatert overvåkning av smitte i de aktuelle aldersgruppene. 

Det er også mulig å gjennomføre en enkelt massetesting for å få grunnlag for å vurdere hva som er riktig tiltak videre. Dette kan for eksempel være aktuelt ved vurdering av overgang fra gult til rødt nivå eller fra rødt til stenging. Det kan også være aktuelt på skoler der det er tilfeller med ukjent smittevei over lengre tid og som derfor får en stor belastning med gjentatte karantener. 

Ved jevnlig testing tilbys alle lærere, andre ansatte og elever test. På barneskoler/barnehager kan det være aktuelt å bare teste ansatte eller å tilby foresatte hjemmetesting.

Jevnlig testing ved universiteter og høyskoler

Det vurderes som sannsynlig at det smittevernmessig vil være bedre å ha studenter på universitetet/høyskoler med gode smitterutiner, som deltar i jevnlig testing en gang i uken enn å stenge. Åpning med testing vil høyst sannsynlig bidra til reduksjon av smitte innad i studentpopulasjonen og ut i samfunnet rundt. Det vil også gi en god, oppdatert overvåkning av smittesituasjon blant studentene som kan benyttes for målretting av videre smitteverntiltak.

Mengden studenter som kan delta er først og fremst begrenset av testkapasitet. Så lenge gode smittevernrutiner kan følges på universitetet så anbefales det at så mange studenter/ansatte som mulig inkluderes i jevnlig testing.

Testing på arbeidsplasser

I likhet med skoler og universiteter kan arbeidsplasser også være et egnet sted for jevnlig testing. Dette vil spesielt gjelde arbeidsplasser med høyt potensiale for smitte innad på arbeidsplassen, i et område med høy smitte og med mange arbeidstakere. Strategien kan her bidra til at arbeidsplasser kan senke den lokale smitterisikoen ved både å redusere smitte inn på arbeidsplassen og oppdage eventuelle utbrudd på arbeidsplassen tidligere. Strategien kan også vurderes som et av tiltakene for å sikre arbeidsplasser mot utbrudd av importsmitte ved bruk av utenlandsk arbeidskraft.

Enkelte lukkede institusjoner som fengsler og asylmottak kan være spesielt sårbare for større utbrudd. Ved høy smitterisiko i samfunnet rundt bør det her vurderes jevnlig testing av alle ansatte, og nye beboere. Dette vil senke smitterisikoen inn på institusjonen og bidra til at eventuelle utbrudd raskere blir oppdaget. Dersom utbrudd oppdages på institusjoner uten jevnlig testing kan en kortvarig testing av store deler av gruppen bidra til å få oversikt og  kontroll over situasjonen og redusere smittetrykket. Ved mistanke om større utbrudd anbefales det å teste flest mulig 2 ganger den første uken (med PCR eller antigen) og bruke svarene til å vurdere videre tiltak.

Testmetoder

Jevnlig testing av større grupper kan være ressurskrevende å gjennomføre.  Kombinasjon av ulike testmetoder og prøvematerialer kan benyttes for å gjøre dette mer kostnadseffektivt og gjennomførbart. Eksempler på dette er antigentester (fremre neseprøve), Nukleinsyreamplifiseringstesting (f.eks PCR) av spyttprøver eller fremre neseprøve, og eventuelt sammenslåing (pooling) av prøver. 

Gjennomføringen må tilpasses lokale forhold. Valg av testmetode bør bestemmes ut ifra praktiske hensyn og forventet insidens i populasjonen som skal testes.

Effekten av jevnlig testing er størst ved høy smitte i befolkningen som testes. Det vil for eksempel ikke være hensiktsmessig å bruke antigentester ved svært lave insidenstall da risikoen for falske positive kan bli høy (se tabell 1). 

Det er flere alternative kombinasjoner av metoder for prøvetaking, prøvepreparering og analyse som kan være aktuelt i forbindelse med jevnlig massetesting. Hvilken kombinasjon som vil være mest egnet avhenger av en rekke faktorer, slik som alderen på gruppen som skal prøvetas, tilgang til personell/materiell/fasiliteter i forbindelse med gjennomføringen og tilgjengelig laboratoriekapasitet. Tilgjengelig laboratoriekapasitet vil variere, og i en situasjon med høy prevalens av sykdom i befolkningen, vil ikke jevnlig massetesting av asymptomatiske bli prioritert. Dersom man velger en laboratoriebasert analysemetode, kan det være en fordel å ha fleksibiliteten til å gå over til antigenbasert testing ved kapasitetsutfordringer og følgende lang svartid. Enkeltprøver til PCR vil være et svært ressurskrevende tiltak ved jevnlig testing og det anbefales at muligheten for sammenslåing av prøver (pooling) vurderes (se kollapsboks lenger ned).

Det er viktig å unngå ubehagelige prøvetakningsmetoder for å oppnå høy oppslutning over tid, og det bør benyttes selvprøvetaking. Les mer om prøvetaking:

Egnede testmetoder

Prøvetakning:

  • Fremre neseprøve:
    • Egnet for antigen hurtigtest og molekylære testmetoder (som PCR)
    • Prøven kan enten tas selv hjemme, selv under observasjon eller av andre
    • Tykk prøvepinne bør benyttes og for antigentester anbefales prøvepinner som ikke loer (ikke bomull eller lignende)
    • Muligheter for sammenslåing av prøver (pooling) både før innsending til laboratoriet og av laboratoriet selv (se eget avsnitt under)
  • Saliva
    • Kun etter avtale med mottagende laboratorium
    • Egnet for molekylære testmetoder (som PCR). Ikke egnet for antigen hurtigtest.
    • Det må inngås avtale med aktuelle laboratorium før prøvemetoden tas i bruk
    • Prøven kan enten tas selv hjemme eller selv under observasjon
    • Muligheter for sammenslåing av prøver (pooling) av laboratoriet.

Prøvepreparering:

  • I henhold til produktbeskrivelse eller avtale med laboratorium
  • Sammenslåing av prøver (pooling)
    • Kun etter avtale med mottagende laboratorium
    • Kun til molekylærbaserte tester, ikke antigen
    • Rutiner for bestilling og svar på gruppeprøver må være på plass
    • Kan gjøres lokalt før innsending ved at flere prøvepinner samles i samme beholder tilsatt egnet transportmedium.

Analyse:

  • Molekylære metoder (som PCR og LAMP)
    • Både laboratoriebaserte og molekylære hurtigtester kan benyttes (se Molekylær diagnostikk
    • Er ressurskrevende og ofte avhengig av en begrenset laboratoriekapasitet
    • Ofte lengre svartid
    • Svært sensitiv og spesifikk
    • Gir mulighet for sammenslåing av flere prøver.
  • Antigen hurtigtest
    • Belaster ikke laboratorier
    • Høy sensitivitet på å fange opp personer i smittsom fase av infeksjonen.
    • Testen er enkel å gjennomføre, trenger kun kort opplæring før bruk og ikke nødvendig med helsepersonell.
    • Kort svartid
    • Krever lokaler og bemanning for å analysere testene lokalt

Mer om sammenslåing av prøver til PCR (pooling)

Sammenslåing av prøver (ofte kalt pooling) går ut på at prøver fra flere enkeltpersoner slås sammen til en prøve før den testes. Dersom den sammenslåtte prøven er positiv vet man at minst en enkeltprøve er positiv. Prøver fra hver person som bidro til den sammenslåtte prøven testes da enkeltvis for å finne de smittede. Dette vil være en effektiv metode for jevnlig screening, særlig på skoler og andre steder med etablerte kohorter. Antall enkeltprøver som slås sammen avhenger av sannsynlig insidenstall i gruppen og praktiske hensyn.

Sammenslåing av prøver kan både gjøres ved prøveinnsamling før innsending til laboratoriet eller av laboratoriet selv.

Flere studier har dokumentert sensitivitet ved ulike strategier for prøvesammenslåing som er akseptabelt for jevnlig screening. Det er likevel viktig at strategien kun benyttes etter avtale med laboratoriet og at gode rutiner for prøvebestilling og svar er på plass.

Eksempel på strategi for sammenslåing av prøver ved skole:

14. dagers ukentlig insidens er 1000/100 000. Skole på rødt nivå (kohortstørrelse 15). Alle elever og ansatte testes en gang i uken.

  • Hver elev tar selv en fremre neseprøve under observasjon, penselen puttes så i beholder merket elevens kohort.
  • Når alle 15 har levert prøve tilsettes egnet transportmedium og beholder gjøres klar for sending
  • Medium analyseres for SARS-Cov-2 av laboratoriet på vanlig måte
  • Ved positivt svar testes alle individuelt.
  • Kohorten isoleres og husstandsmedlemmer i karantene frem til det foreligger svar på individuelle prøver

For å teste 1000 personer en gang vil det i angitte situasjon kreve 67 sammenslåtte prøver hvorav ca 5 vil være positive og må retestes. Totalt antall prøveanalyser for 1000 testede blir sannsynligvis rundt 130 (870 analyser spart i forhold til individuell testing). Tap i sensitivitet vil være liten og gjelde prøver med svært lave virusmengder (liten betydning for effekt av jevnlig testing).

 

Tabell 1. Sannsynlighet for falskt positive og negative prøvesvar ved ulik pretest sannsynlighet gitt en god antigen hurtigtest med klinisk sensitivitet på 80 % og spesifisitet på 99,96 %
Prevalens i befolkningen som testes 

30 %   

5 %   

1 % 

0,1 %  

0,01%  

Antall som må testes for å finne én sant positiv    

4   

25   

125 

   

1250 

12 500   

Sannsynlighet for at et positivt svar er sant (positiv prediktiv verdi)   

99,9 %   

99,1 %   

95,3 %   

66,7 %   

16,7 %   

Antall falskt positive forventet per sant positive 

0,001

0,01   

0,05

0,5  

5

Sannsynligheten for at et negativt svar er riktig (negativ prediktiv verdi) 

92,1 % 

99,0 % 

99,8 % 

99,98 % 

99,998 % 

Antall falskt negative forventet per sant negative 

0,09 

0,011 

0,002 

0,0002 

0,00002 

Bistand fra skolene til utfylling av remisse

For enklere gjennomføring kan det være aktuelt å be skolene om bistand til å fylle ut navn, fødselsnummer og telefonnummer til elevene i forkant av test. Noen juridiske betraktninger rundt dette er innhentet:  

Antigen hurtigtester brukt i massetesting uten at helsepersonell trenger å være involvert, er ikke å anse som helsehjelp og er dermed ikke journalpliktig og skal ikke meldes til MSIS. Det samme gjelder ved sammenslåing (pooling) av selvtatte prøver før innsending til laboratoriet. Positive testresultat skal imidlertid bekreftes med test som analyseres med PCR, som er underlagt de ordinære reglene for dokumentasjon og meldingsplikt.

Massetesting 

Med massetesting menes her en enkelt gjennomføring av testing av store deler av en befolkning i løpet av et kort og definert tidsrom. Eksempel på dette er testing av et helt land eller, en hel region, bydel eller nabolag som en enkeltstående hendelse.  

Massetesting kan bidra til å få en oversikt over mye av smitten i et gitt tidsrom med tilhørende isolering av de smittede og karantenesetting av deres nærkontakter. Dette vil føre til en midlertidig nedgang i lokal Re og kan kombineres med informasjonskampanje om de andre smitteverntiltakene. 

Massetesting er ressurskrevende og er kun aktuelt ved et høyt smittetrykk. Antigentester (fremre neseprøve/dyp neseprøve), eller spytt/fremre neseprøve til PCR vil være å foretrekke, og selvprøvetaking vil være ressurssparende. Kapasiteten må imidlertid vurderes; det gjelder både personell og utstyr.

Historikk

27.04.2021: Lagt til lenke til informasjon til kommuner. Endret tekst i henhold til juridiske avklaringer.

24.03.2021: Endret noen tall i tabell 1

23.03.2021: Nærmere beskrivelse av jevnlig testing i ulike situasjoner. Mer utfyllende om aktuelle testmetoder. Sammenslåing av prøver fremhevet som alternativ.

17.03.2021: Lagt inn mer om jevnlig testing på skoler og prioriteringsrekkefølge og gjort noen språklige endringer.