Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Hurtigtester for påvisning av koronavirus»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte og slette din e-postadresse ved å følge lenke i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Hurtigtester for påvisning av koronavirus

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Hurtigtester for påvisning av koronavirus

Publisert Oppdatert

Enkel tilgang på prøvetaking og testing samt hurtige analysesvar for å identifisere smittede er en forutsetning for effektiv utbruddshåndtering. Svartid er spesielt kritisk når førstelinjetiltak for bekjempelse av smittespredning er TISK (Testing, isolering, smittesporing og karantene).

Enkel tilgang på prøvetaking og testing samt hurtige analysesvar for å identifisere smittede er en forutsetning for effektiv utbruddshåndtering. Svartid er spesielt kritisk når førstelinjetiltak for bekjempelse av smittespredning er TISK (Testing, isolering, smittesporing og karantene).


Om antigen-hurtigtester

Antigentester, og da spesielt antigen-hurtigtester som avleses med det blotte øyet, har tidligere vist dårlig sensitivitet og har dermed ikke vært aktuelle for bruk i diagnostikk av covid-19. Det begynner etter hvert å komme mer egnede antigentester på markedet. Selv om sensitiviteten fremdeles er lavere enn for PCR, gir dette likevel nye muligheter for gjennomføring av testing mer desentralisert og med svært kort svartid. 

Hovedbruksområder for antigen-hurtigtestene

PCR-metoden anbefales som førstevalg av metode, antigen-hurtigtester kan være et alternativ spesielt i følgende situasjoner (men ikke utelukkende):

  • Ved smitteutbrudd for å identifisere smitteførende personer raskt (ordinær svartid mer en ett døgn) for å komme raskt i gang med smittesporing, karantene og isolasjon samt avklare smitteomfang.
  • Regelmessig testing av ansatte og beboere på helse- og omsorgsinstitusjoner, ved høy smittespredning i samfunnet, der det er økt risiko for alvorlig sykdomsforløp.
  • Smitteavklaring i befolkning ved milde symptomer under 5 dager, og der svartid på PCR er lang.
  • Ved testing ved grensepasseringer, enten som supplement eller erstatning for PCR-test.

Et positivt hurtigtest-prøvesvar for personer som ikke har symptomer eller kjent eksponering for smitte, bør bekreftes med PCR ved et mikrobiologisk laboratorium.

Gjentakende testing med antigen-hurtigtester

Repeterende testing med antigentest vil ofte kunne fange opp flere smittsomme personer enn en enkel PCR-test. Dette vil blant annet kunne brukes ved: 

  • Utbrudd: jevnlig testing (hver 3.-4. dag) av potensielt eksponerte vil hjelpe til med å få raskere kontroll og stoppe utbruddet. 
  • Personer i karantene: jevnlig testing etter antatt eksponering vil føre til raskere isolering av smittede og raskere smittesporing. 
  • Ved testbasert unntak fra innreisekarantene etter paragraf 6 i covid-19-forskriften (men ikke ved forkorting av innreisekarantene etter § 4c , da må testen på dag 7 være PCR).     
  • Screening: Jevnlig testing av selekterte grupper (som personell og beboere på helse og omsorgsinstitusjoner) vil minske risikoen for smitte innad i gruppen og ut fra gruppen. 

Testene må være CE-IVD merket og verifisert før bruk. Biosikkerhetshensyn må også ivaretas (se nedenfor). Det bemerkes også at markedsføring av de fleste antigentestene er for bruk på symptomatiske pasienter og prøvetaking utført av helsepersonell.

Ikke egnede bruksområder 

Antigentestene bør ikke brukes i følgende situasjoner:

  • Testing av helsepersonell med økt risiko for smitte ved symptomer eller aktuell eksponering som nærkontakt. Konsekvensen av falskt positiv test eller falskt negativ test er vesentlig større blant helsepersonell enn andre arbeidstakere. Disse bør derfor fortsatt testes med den mest sensitive metoden (rt-PCR). Parallelltesting med antigentest kan vurderes der et raskt svar er nyttig for videre tiltak.  
  • Inneliggende pasienter. Ved sykehus i situasjoner der det er lang svartid med ordinære laboratoriemetoder (>24 timer) anbefaler FHI at man i første hand etablerer hurtig molekylær basert metodikk. Parallelltesting med antigentest kan vurderes der et raskt svar er nyttig for videre tiltak.
  • Risikogrupper der riktig diagnostisering er viktig for klinisk oppfølging. Parallelltesting med antigentest kan vurderes der et raskt svar er nyttig for videre tiltak.
  • Testing av symptomatiske personer når laboratorietestmulighetene er gode og gir hurtige analysesvar. 
  • Testing av symptomatiske personer der differensialdiagnostikk er vesentlig for videre oppfølging/behandling.

Behov for PCR-test: bekreftende test, retesting eller parallelltesting

Bekreftende testing med PCR

Et positivt hurtigtest-prøvesvar for personer som ikke har symptomer eller kjent eksponering for smitte (for eksempel ved jevnlig testing av asymptomatiske ansatte) bør bekreftes med PCR-test ved et mikrobiologisk laboratorium.

Retesting etter positiv antigentest

Ved behov for retesting bør ny test tas helst samme dag, eller senest innen 24 timer etter første test, for hurtig å kunne bekrefte/avkrefte et smittetilfelle.

Retesting kan også vurderes ved høyere pretest sannsynlighet dersom konsekvensene av en positiv test er store. Lege som utførte hurtigtesten, er da ansvarlig for ny prøvetaking (i tillegg til smittevernveiledning, varsling og melding).

Retesting etter negativ antigentest  

I følgende situasjoner bør et negativt svar fra en hurtigtest følges opp med en rt-PCR-test, men ny antigentest kan vurderes som tillegg: 

  • Der sannsynlighet for smitte er økt siden første test, og de smittevernmessige konsekvensene kan være store.
  • Ved vedvarende kliniske symptomer og fortsatt sterk klinisk mistanke om covid-19.
  • For risikogrupper der diagnosen er viktig for klinisk oppfølging.

Terskelen for retesting med antigentester bør være lav da en prøve som er tatt for tidlig i infeksjonsforløpet, kan gi risiko for falskt negative analysesvar. Gjentatt testing med antigentester vil vesentlig øke sensitiviteten og bidra til at flere fanges opp som positive enn dersom det bare tilbys en rt-PCR test gjennom hele sykdomsforløpet. 

flytskjema hurtigtesting
Flytskjema for hurtigtesting med antigentester. Illustrasjon: FHI.

Figuren fins også i pdf-format for nedlasting: 2020-12-01 Flytskjema antigen hurtigtester.pdf

Parallelltesting med PCR

Parallelltesting med PCR sammen med antigentest bør vurderes der svaret er viktig for individuell oppfølging/behandling. Eksempler på dette er

  • Utbruddsoppklaring i sårbare populasjoner, som sykehjem.
  • Testing av syke personer med lang svartid på PCR
  • Testing av helsepersonell ved symptomer eller etter mulig eksponering

Melding av prøvesvar 

Melding av prøvesvar på antigen-hurtigtest til MSIS og laboratoriedatabasen

For at hurtigtesting skal ha noe for seg, er det viktig at alle testresultater rapporteres videre til MSIS-laboratoriedatabasen uten vesentlig forsinkelse. Visning av prøvesvar til pasienten på helsenorge.no baserer seg på innrapporterte svar til laboratoriedatabasen, Alle testresultater som påviser smitte skal også meldes til MSIS.

Definisjonen av et bekreftet tilfelle er blitt endret for å ta høyde for antigen-hurtigtest svar:  

Krav til varsling, melding til MSIS-laboratoriedatabasen og MSIS, samt klinikermelding til MSIS gjelder på samme måte for analysesvar på hurtigtester som for laboratorieanalyser for covid-19. 

Det er viktig at prøvesvar fra alle personer som testes med antigen-hurtigtester inngår i overvåkingen, og at ansvar for formidling, melding, varsling og oppfølging av testpositive er tydelig.

Det er etablert en nasjonal løsning for en nettbasert innmelding av prøvesvar. Kommuner kan for å få mer informasjon bestille tilgang gjennom NHN.

Journalleverandører vil også tilby integrasjon for rapportering direkte fra elektronisk pasientjournal (EPJ).

Melding og varsling er hjemlet i IHR-forskriften og MSIS-forskriften

  • Helsepersonell som påviser et smittetilfelle av covid-19, skal etter IHR-forskriften varsle kommunelegen. Tilsvarende anbefales det at tilfeller av sannsynlig covid-19-tilfelle varsles til kommunelegen. Dette vil inkludere diagnostisering ved hurtigtester.
  • I tillegg skal ethvert laboratorium og enhver lege som påviser eller diagnostiserer et tilfelle av covid-19, melde dette samme dag til MSIS gjennom vanlige meldingsrutiner, etter MSIS-forskriften §§ 2-1 til 2-3.
    Alle svar på antigen-hurtigtest for SARS-CoV-2 skal også meldes til MSIS og MSIS-laboratoriedatabasen, og kun elektronisk på format fastsatt av FHI, jf. MSIS-forskriften § 2-2 første ledd, etter at Helse- og omsorgsdepartementet har delegert denne myndigheten til FHI for SARS-CoV-2. Den nasjonale løsningen for nettbasert innmelding av prøvesvar. 

Videre har den lege som diagnostiserer en pasient med covid-19 ved hjelp av antigentest, ansvar for å gi pasienten personlig smittevernveiledning, jf. smittevernloven § 2-1

Bakgrunn

Diagnostiske egenskaper

Antigen-hurtigtester har lavere sensitivitet og noe lavere spesifisitet enn real-time-PCR.

Sensitiviteten til antigentester er avhengig av mengden virus i øvre luftveier til personen som testes.

Flere uavhengige studier tyder på at de beste testene på markedet korrekt identifiserer over 90 prosent av de med virusmengder forbundet med stor smittefare, og over 80 prosent av smittede innenfor 1-2 dager før symptomstart til 5-7 dager etter symptomstart. Disse testene er derfor egnet til å påvise smitteførende personer, men ikke så gode for å påvise smittede.

Det forventes betydelig lavere virusmengde i øvre luftveier hos personer som er lengre ute i sykdomsforløpet, og da vil antigentester være mindre egnet. Antakelig er det særlig blant disse, samt i et kort tidsrom i starten mens virusmengden er på vei opp, at risikoen for falske negative testresultater med antigen-hurtigtester er noe høyere enn med PCR.

Et analysesvar gir et øyeblikksbilde. Man kan være i et tidlig stadium av infeksjonen og være smittet selv om man tester negativt (virus ikke påvist) i øyeblikket. Et slikt svar er derfor ingen friskmelding, og man skal derfor fremdeles overholde pålagt karantene.

De beste antigentestene har sannsynligvis en spesifisitet på ca 99,9 prosent. Dette gjør at man i de fleste situasjoner kan stole på et positivt svar.

WHOs minimumskrav til antigen hurtigtester

WHO setter som mimimumskrav at hurtigtester skal ha minimum sensitivitet på ≥80 prosent og med høy spesifisitet ≥97-100 prosent, sammenlignet med PCR.

Klinisk sensitivitet og spesifisitet

Kvaliteten på antigentester varierer mye. Sensitivitet og spesifisitet som er oppgitt av produsenten, er ofte målt på et relativt lite utvalg av klart positive pasienter og gjenspeiler ikke nødvendigvis klinisk sensitivitet; altså hvordan testen presterer i klinisk bruk. Klinisk sensitivitet vil stort sett være en del dårligere enn det som er oppgitt av produsenten.

Selv PCR, som er vår mest sensitive laboratoriemetode, og som har en analytisk sensitivitet som muliggjør påvisning av selv et fåtall viruspartikler i en prøve, anslås å ha en klinisk sensitivitet i sykdomsperioden mellom 80 og 90 prosent. En hurtigtest som tilfredsstiller WHOs krav til 80 prosent sensitivitet i forhold til PCR (det vil si at testen påviser 80 prosent av tilfellene som kan påvises med PCR), vil dermed forventes ha en klinisk sensitivitet på cirka 64 - 72 prosent.

Formålet med testingen og den forventede forekomsten av infeksjon blant personene som testes, avgjør hvilke krav vi bør stille til testenes diagnostiske egenskaper.

  • Hvis formålet med testing er å stille korrekt diagnose hos en syk pasient der behandling avhenger av om de har covid-19 eller ikke, er det viktig å bruke en test med høy sensitivitet og spesifisitet.
  • Hvis formålet er rask identifikasjon av smitteførende personer for å hurtig kunne isolere flest mulig av disse, kan man godta en noe lavere sensitivitet hvis dette gjør at flere blir testet og svar kommer raskere. Dette er fordi de aller fleste personer som smitter, har høye nivåer av virus i øvre luftveier. Det vil dermed være overveiende sannsynlig at disse personene kan oppdages med bruk av de bedre hurtigtestene. Dessuten er antall testede og svartid viktig for effektive isolering og karantenesetting.

Med bruk av hurtigtester kan man miste noen som er helt i starten av sin infeksjon (stigende virusmengde), men dette er en kort periode sammenlignet med perioden med lave RNA-mengder etter smittsom periode. Gjentatt testing kan kompensere for noe av dette.

Man vil også miste noen lengre ute i sykdomsforløpet da disse har meget lite virus tilbake i øvre luftveier eller bare har rester av virus etter gjennomgått infeksjon. Disse spiller en mindre rolle i smittespredningen.

Smittetrykket påvirker testenes egnethet

Selv ved spesifisitet på 99,9 prosent vil antigentester være mindre egnet til screening av personer uten symptomer eller kjent smitteeksponering der det er lav prevalens av infeksjonen, slik situasjonen er i noen deler av Norge for øyeblikket (Tabell 1). Den positive prediktive verdien av testen vil da være lav, og man vil risikere en høy andel falske positive analyseresultater ved ikke-målrettet testing, på samme måte som med PCR.

Problemet med falske positive analyseresultater kan reduseres ved at positive prøver retestes i situasjoner der sannsynligheten for smitte er lav. Andre forhold, som fordeler med raskt svar og tilgjengelighet, må også tas inn i vurderingene av hvor testene best brukes.

Tabell 1: Sannsynlighet for falske positive og negative prøvesvar ved ulik pretest-sannsynlighet gitt en god hurtigtest med klinisk sensitivitet på 80 % og spesifisitet på 99,9 %.
For vurdering av prevalens i Norge vises det til ukerapportene. Det bemerkes at prevalensen vil være høyere i en populasjon som er symptomatiske eller har kjent smitteeksponering, sammenlignet med en populasjon uten symptomer eller økt smitterisiko.

Prevalens i befolkningen som testes   

30 %  

5 %  

1 %

 

0,1 % 

   

0,01% 

Antall som må testes for å finne én sann positiv   

25 

125

 

1250

12 500

Sannsynlighet for at et positivt svar er sant (positiv prediktiv verdi)  

99,7 % 

97,7 % 

89 % 

44,5 % 

7,4 % 

Antall falske positive forventet per sanne positive analyseresultat   

0,003 

0,02 

0,12

 

 

1,2

12,5

 

Sannsynligheten for at et negativt svar er riktig (negativ prediktiv verdi)

92,1 %

99,0 %

99,8 %

99,98 %

99,998 %

Antall falske negative forventet per sanne negative analyseresultat

0,09

0,011

0,002

0,0002

0,00002

I situasjoner med forventet høy prevalens, f. eks kartlegging av utbrudd eller andre situasjoner med høyt smittepress, vil antakelig prestasjonen også være god ved testing av presymptomatiske/asymptomatiske.

For bruk i situasjoner med forventet høy prevalens, f. eks kartlegging av utbrudd med høyt smittepress (innendørs over tid), vil antakelig prestasjonen også være god ved testing av presymptomatiske/asymptomatiske.

Råd og veiledning om bruk av antigen-hurtigtester

Basert på klinisk evaluering av antigen-hurtigtester utført i en pilot i Oslo kommune i november, og evalueringer utført i en rekke andre land, er det klart at antigen-hurtigtester vil spille en viktig rolle i videre teststrategi i håndteringen av pandemien i Norge. 

Ved å bruke hurtigtester når det er utbrudd eller mistanke om utbrudd, kan kommunen raskt oppdage smitte, isolere dem som er smittet og komme i gang med smittesporing. Dette gjelder særlig på steder der det er lang transportvei til laboratoriet, og hvis svartiden er forlenget.

For smittevernformål er det viktig med tidlig identifikasjon av smitteførende personer, slik at tiltak kan bli iverksatt så raskt som mulig.

Laboratoriebasert test med nukleinsyrebasert påvisning er foretrukket analysemetode selv om antigen-hurtigtester er tilgjengelig, og disse vil i situasjoner som angitt nedenfor måtte brukes for å bekrefte/avkrefte enkelte antigen hurtigtest analysesvar.

Det er viktig at antigen-hurtigtestene utføres slik angitt i instruks fra produsenten. Temperaturforhold der testingen utføres, bør også vurderes opp mot hva som er angitt fra produsenten. 

Evalueringen utført i Oslo kommune og i utbruddssituasjoner viser at man i stor grad kan stole på et positivt antigen-hurtigtestsvar fra gjeldende test i gjeldende smittesituasjon, se nedenfor. Sammenliknet med nukleinsyrebasert påvisning vil det derimot forventes noe flere falske negative antigenhurtigtestsvar, særlig der det er lite virusmateriale i prøven.

Evalueringen viser at testen påviser ned til rundt 1,4 millioner kopier per milliliter. Sett i forhold til at over 75 prosent av covid-19-prøvene som de seneste månedene er analysert ved pandemilaboratoriet ved Oslo universitetssykehus (OUS), hadde mer enn 1 million kopier per milliliter, og at medianen ligger på rundt 10 millioner kopier per milliliter, så er det klart at hurtigtesten vil fange opp de fleste tilfeller av betydning for smittespredningen. Sannsynligheten for at testen påviser et covid-19-positivt og negativt tilfelle korrekt, var henholdsvis 98,4 og 98,3 prosent. Se evalueringsrapporten:

Som beskrevet i avsnittene ovenfor varierer kvaliteten på antigen-hurtigtester vesentlig, og det er derfor svært viktig at testene er klinisk evaluert eller verifisert før bruk. Noklus kan utføre slik utprøving av antigen-hurtigtester i Norge. For analysesvar som rapporteres til laboratoriedatabasen og meldes til MSIS, anbefales det inntil videre derfor å bruke de til enhver tid statlige innkjøpte antigen-hurtigtestene som nå er klinisk evaluert, eller tester som WHO har godkjent for bruk i pandemien, se lenke nedenfor. Antigen hurtigtestene fra Abbott PanBio og Roche (SD-Biosensor) er vurdert til å være likestilt i henhold til klinisk sensitivitet og spesifisitet og begge er på WHOs liste for «Emergency use» under pandemien.

Den som tilbyr analyse for covid-19, er ansvarlig for valg av testmetode og kvaliteten av analysesvar. Helsedirektoratet har laget en informasjonspakke til helsetjenesten for bruk av antigen hurtigtester.

Distribusjon av antigen-hurtigtester

Distribusjon av statlig innkjøpte antigen-hurtigtester:

Testene oppbevares på nasjonale forsyningslagre og sendes via de regionale helseforetakene i eksisterende logistikklinjer (eksempelvis for smittevernutstyr eller prøvetakingsutstyr) ut til kommunene. Fordeling vil skje etter innbyggertall slik at hver kommune skal få et antall hurtigtester tilsvarende 20 % av kommunens innbyggere. Eventuelle spørsmål fra kommunene om leveranse må rettes til helseforetakene. Mer informasjon på:

Nukleinsyrebaserte hurtigtester   

PCR-baserte instrumenter med kort analysetid er i dag stasjonert på enkelte legevakter, akuttmottak eller i laboratoriemiljøer der det er behov for hurtig diagnostisk avklaring med tanke på SARS-CoV-2 og andre luftveisagens.  Det produseres egne CE-IVD merkede SARS-CoV-2-kits for bruk i disse maskinene, som påviser SARS-CoV-2 med stor nøyaktighet og høy spesifisitet.

Maskinene krever lite forkunnskap og er enkle å håndtere og kan ofte kobles opp mot eksisterende laboratoriedatasystemer. Instrumentenes analysekapasitet har begrensninger med hensyn til antall prøver som kan analyseres samtidig, men har til gjengjeld rask svartid og større kapasitet til å analysere prøver mer eller mindre fortløpende. De fleste CE-IVD merkede SARS-CoV-2-kitt analysert på slike PCR baserte plattformer, har vist seg å ha tilsvarende sensitivitet og spesifisitet som real-time PCR-teknikk (laboratoriebaserte analyser). Det er særdeles stor etterspørsel etter disse analyseinstrumentene og kits, noe som resulterer i ustabile leveranser og risiko for mangelsituasjoner.   

Andre nukleinsyrebaserte hurtigtester baserer seg på isoterm oppformering av nukleinsyrer (LAMP teknologi- Loop-mediated isothermal amplification) med spesifikke primere for SARS-CoV-2 viruset. Dette er også meget enkle maskiner i bruk som kan være gode nær-pasient-testing utstyr. Disse er gjerne et alternativ til antigen hurtigtester med tilsvarende kort analysetid.  Dette er en teknologi under utvikling og det er foreløpig få tilbydere av løsninger for covid-19 diagnostikk.  

Biosikkerhet 

Biosikkerhet ved arbeid med antigen hurtigtester for deteksjon av SARS-CoV-2.

Vurdert for Abbot Panbio Covid-19 Ag rapid Test Device. 
 
SARS-CoV-2 er klassifisert som smitterisikogruppe 33 (Smitter normalt ikke gjennom luften) av Arbeidstilsynet. Se:

Smittespredning kan skje ved dråpe- og aerosolspredning. Arbeid som bidrar til å danne aerosoler, slik som blanding av prøver, risting og sentrifugering utgjør en særlig risiko for laboratoriepersonell. Generelt bør alle prosedyrer utføres slik at man minimerer risiko for generering av aerosoler og dråper. All håndtering av pasientmateriale med mistanke om SARS-CoV-2 bør utføres med egnet beskyttelsesutstyr.

Alle klinikker og laboratorier som analyserer hurtigtester for deteksjon av SARS-CoV- 2 på potensielt smitteførende pasientprøver, må selv foreta en lokal risikovurdering for sine arbeidsrutiner for å sikre at arbeid foregår på en sikker måte, og utarbeide lokale retningslinjer og prosedyrer for arbeidet.

Vurdering av risiko for smitte ved bruk av antigen hurtigtest 

(vurdert ihht beskrivelse av Abbot Panbio Covid-19 Ag rapid Test Device).

  1. Prøvetaking. Standard prosedyrer og smittevernutstyr (PPE) for prøvetaking og håndtering av potensielt smitteførende pasientprøver benyttes, på samme måte som ved prøvetaking for PCR test. Se FHI sine nettsider for veiledning om prøvetaking og beskyttelsesutstyr. Etter prøvetaking tar samme person prøvepinnen direkte i det medfølgende røret med prøvebuffer, blander slik som beskrevet i bruksanvisningen, knekker av pinnen og lukker røret. 
  2. Oppsett av test. Samme person som tok prøven, kan sette opp testen videre iført samme PPE. Det anbefales å skifte hansker før videre oppsett. Ved mange prøver, kan prøverøret med buffer overføres til et annet rom og håndteres videre av en annen person enn den som tok prøven. Personen som analyserer prøven videre bør ha på laboratoriefrakk/smittefrakk, hansker og visir, evt munnbind.  Rommet/dedikert felt der man analyserer prøven, bør være et sted der det ikke er gjennomgang av andre personer. Oppgitt antall dråper av blandingen med buffer og prøve dryppes på testplaten i henhold til bruksanvisningen. Skift hansker underveis i arbeidet ved behov.
  3. Avlesning. Foretas av samme person som i punkt 2, med samme beskyttelsesutstyr. Testplaten kan ligge på benken frem til avlesning (15-20 minutter, bruk stoppeklokke e.l.). Etter avlesning, kastes test og rør med buffer/prøve i smitteavfall. Arbeidsflaten desinfiseres etter endt arbeid, og ellers ved behov. Etanol, hydrogenperoksid, klor, fenolbaserte løsninger og kvartære ammoniumsforbindelser er eksempler på effektive desinfeksjonsmidler.  Ta av PPE og hansker i riktig rekkefølge og vask hender etter endt arbeid.

 

 

 

Referanser

Lenker

Database over covid-19 in vitro diagnostiske instrumenter og testmetoder:

Referanser

Malhotra RK, Indrayan A. A simple nomogram for sample size for estimating sensitivity and specificity of medical tests. Indian J Ophthalmol. 2010 Nov-Dec;58(6):519-22. doi: 10.4103/0301-4738.71699. PMID: 20952837; PMCID: PMC2993983.

Larremore DB, Wilder B, Lester E, Shehata S, Burke JM, Hay JA, et al. Test sensitivity is secondary to frequency and turnaround time for COVID-19 surveillance. medRxiv : the preprint server for health sciences. 2020.

Paltiel AD, Zheng A, Walensky RP. Assessment of SARS-CoV-2 Screening Strategies to Permit the Safe Reopening of College Campuses in the United States. JAMA network open. 2020;3(7):e2016818.

Albert E, Torres I, Bueno F, Huntley D, Molla E, Fernández-Fuentes M, et al. Field evaluation of a rapid antigen test (Panbio™ COVID-19 Ag Rapid Test Device) for COVID-19 diagnosis in primary healthcare centers. Clin Microbiol Infect. 2020.

Jefferson T, Spencer E, Brassey J, Heneghan C. Viral cultures for COVID-19 infectivity assessment. Systematic review. 2020:2020.08.04.20167932.

Pekosz A, Cooper CK, Parvu V, Li M, Andrews JC, Manabe YC, et al. Antigen-based testing but not real-time PCR correlates with SARS-CoV-2 virus culture. 2020:2020.10.02.20205708.

Wölfel R, Corman VM, Guggemos W, Seilmaier M, Zange S, Müller MA, et al. Virological assessment of hospitalized patients with COVID-2019. Nature. 2020;581(7809):465-9.

Gallichotte EN, Quicke KM, Sexton NR, Fitzmeyer E, Young MC, Janich AJ, et al. Longitudinal Surveillance for SARS-CoV-2 Among Staff in Six Colorado Long-Term Care Facilities: Epidemiologic, Virologic and Sequence Analysis. 2020:2020.06.08.20125989.

La Scola B, Le Bideau M, Andreani J, Hoang VT, Grimaldier C, Colson P, et al. Viral RNA load as determined by cell culture as a management tool for discharge of SARS-CoV-2 patients from infectious disease wards. Eur J Clin Microbiol Infect Dis. 2020;39(6):1059-61.

He X, Lau EHY, Wu P, Deng X, Wang J, Hao X, et al. Temporal dynamics in viral shedding and transmissibility of COVID-19. Nat Med. 2020;26(5):672-5.

Corman VM, Haage VC, Bleicker T, Schmidt ML, Mühlemann B, Zuchowski M, et al. Comparison of seven commercial SARS-CoV-2 rapid Point-of-Care Antigen tests. 2020:2020.11.12.20230292.

Bullard J, Dust K, Funk D, Strong JE, Alexander D, Garnett L, et al. Predicting infectious SARS-CoV-2 from diagnostic samples. Clin Infect Dis. 2020.

van Kampen JJA, van de Vijver DAMC, Fraaij PLA, Haagmans BL, Lamers MM, Okba N, et al. Shedding of infectious virus in hospitalized patients with coronavirus disease-2019 (COVID-19): duration and key determinants. 2020:2020.06.08.20125310.

Huang CG, Lee KM, Hsiao MJ, Yang SL, Huang PN, Gong YN, et al. Culture-Based Virus Isolation To Evaluate Potential Infectivity of Clinical Specimens Tested for COVID-19. J Clin Microbiol. 2020;58(8).

Clinical evaluation of the Roche/SD Biosensor rapid antigen test with symptomatic, non-hospitalized patients in a municipal health service drive-through testing site (medrxiv.org)

 

Historikk

05.01.2021: Lagt til "men ikke ved forkorting av innreisekarantene etter § 4c , da må testen på dag 7 være PCR" under punkt i avsnittet Gjentakende testing med antigen-hurtigtester

31.12.2020: Tekst er oppdatert med lenke til WHO godkjente antigen hurtigtester og ny referanse.

23.12.2020: Endret rekkefølge på teksten og gjort en del små endringer i teksten.

17.12.2020: Fjernet at kommunelegen bør vurdere når anitgen-hurtigtest kan være et alternativ og lagt inn kulepunkt om at antigen hurtigtest kan være et alternativ "Ved frivillig testing ved grensepasseringer, enten som supplement eller erstatning for PCR-test"

12.12.2020: Restrukturert teksten på siden, samt lagt til informasjon om konfirmerende testing med PCR og parallelltesting med PCR, under kapittel med ny overskrift: "Behov for PCR-test: konfirmerende test, retesting eller parallelltesting".

11.12.2020: Erstattet lenken Video Guide for STANDARD Q COVID-19 Ag Test med lenken Panbio COVID-19 Ag Rapid Test Device | Rask pasientnær diagnostikk – Abbott

09.12.2020: Lagt inn igjen siste avsnitt om nukleinsyrebaserte hurtigstester, avsnittet hadde falt ut ved forrige redigering.

04.12.2020: Endret i tekst tabell 1. Tall i parentes er det som var publisert 03.12.2020. "Sannsynlighet for falske positive og negative prøvesvar ved ulik pretest-sannsynlighet gitt en god hurtigtest med klinisk sensitivitet på 80 % (75 %) og spesifisitet på 99,9 % (99,5 %).

03.12.2020: Artikkelen er redigert og utvidet med oppdatert informasjon i forbidnelse med lansering av hurtigtest. Kl 18.00: lagt inn ekstra punkt under gjentakende testing om testbasert unntak fra innreisekarantene.

23.11.2020: Spårklig justering i tabellen.

18.11.2020: Noen språklige presiseringer (ingen endring i innhold), samt lagt inn lenk til ukerapportene.

09.10.2020: Gjort spesifiseringer i teksten. 

Innhold på denne siden