Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Hurtigtester for påvisning av koronavirus»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte og slette din e-postadresse ved å følge lenke i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Hurtigtester for påvisning av koronavirus

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Hurtigtester for påvisning av koronavirus

Publisert Oppdatert

Enkel tilgang på prøvetaking og testing samt hurtige analysesvar for å identifisere smittede er en forutsetning for effektiv utbruddshåndtering. Svartid er spesielt kritisk når førstelinjetiltak for bekjempelse av smittespredning er TISK (Testing, isolering, smittesporing og karantene).

Enkel tilgang på prøvetaking og testing samt hurtige analysesvar for å identifisere smittede er en forutsetning for effektiv utbruddshåndtering. Svartid er spesielt kritisk når førstelinjetiltak for bekjempelse av smittespredning er TISK (Testing, isolering, smittesporing og karantene).


Benevnelsen “hurtigtester” brukes her for tester som gir rask påvisning av virus i en prøve og er enkle å bruke pasientnært. Testene kan enten brukes av helsepersonell eller av personer uten helsefaglig utdanning (selvtester). Hurtigtester kan påvise virus gjennom nukleinsyrebaserte metoder som PCR eller isoterm oppformering (f.eks. LAMP teknologi), eller basere seg på antigenpåvisning (antistoff påvisning av virus protein).  Serologiske hurtigtester som påviser antistoffer i blod etter gjennomgått infeksjon omtales ikke i dette dokumentet.

Antigen hurtigtester

Antigentester har tidligere vist dårlig sensitivitet og har dermed ikke vært aktuelle for bruk i diagnostikk av covid-19. Det begynner etter hvert å komme mer egnede antigentester på markedet. Selv om sensitiviteten fremdeles er lavere enn for PCR, gir dette likevel nye muligheter for gjennomføring av testing mer desentralisert og med svært kort svartid.  De aller fleste hurtigtester som finnes på markedet nå krever fortsatt prøvetakning utført av helsepersonell.

Diagnostiske egenskaper

Antigen hurtigtester har lavere sensitivitet og noe lavere spesifisitet enn real-time-PCR. Antigen hurtigtestene vil mest sannsynlig kunne påvise virus i prøver med høy virusmengde, noe man vanligvis finner hos pre-symptomatiske pasienter (1-2 dager før symptomdebut) og pasienter i tidlig symptomatisk fase (innen 4-6 dager med symptomer). Hos personer lengre inn i sykdomsforløpet forventes betydelig lavere virusmengde i øvre luftveier, og da vil antigentester være noe mindre egnet. Antakelig er det særlig blant disse, samt i et kort tidsrom i starten mens virusmengde er på vei opp, at risikoen for falske negative testresultater med antigen hurtigtester er noe høyere enn med PCR.

WHOs minimumskrav til antigen hurtigtester

Testene må påvise signifikant flere tilfeller enn de som ikke påvises (sensitivitet ≥80% sammenlignet med PCR) og ha høy spesifisitet (≥97-100%).

Sensitivitet og spesifisitet oppgitt av produsent er ofte målt på et relativt lite utvalg av klart positive pasienter og gjenspeiler ikke nødvendigvis klinisk sensitivitet; altså hvordan testen presterer i klinisk bruk. Denne vil stort sett være en del dårligere enn det som er oppgitt av produsent. Selv PCR, som er vår mest sensitive laboratoriemetode, med en analytisk sensitivitet som muliggjør påvisning av selv et fåtall viruspartikler i en prøve, anslås å ha en klinisk sensitivitet i sykdomsperioden mellom 80-90%. En hurtigtest som tilfredsstiller WHOs krav til 80% sensitivitet i forhold til PCR, vil dermed ha en klinisk sensitivitet på ca. 64 - 72 %.

Formålet med testingen og den forventede forekomsten av infeksjon blant personene som testes, avgjør hvilke krav vi bør stille til testenes diagnostiske egenskaper.

  • Hvis formålet med testing er å stille korrekt diagnose hos en syk pasient der behandling avhenger av om de har covid-19 eller ikke, er det viktig å bruke en test med høy sensitivitet og spesifisitet.
  • Hvis formålet er rask identifikasjon av smitteførende personer for å hurtig kunne isolere flest mulig av disse, kan man godta en noe lavere sensitivitet hvis dette gjør at flere blir testet og svar kommer raskere. Dette er fordi de aller fleste personer som smitter har høye nivåer av virus i øvre luftveier og vil dermed også med overveiende sannsynlighet oppdages av de bedre hurtigtestene. Man vil kunne miste noen som er helt i starten av sin infeksjon (stigende virusmengde), men dette er en kort periode sammenlignet med perioden med lave RNA mengder etter smittsom periode. Gjentatt testing kan kompensere for noe av dette. Man vil også miste noen lengre ut i sykdomsforløpet da disse har meget lite virus tilbake i øvre luftveier eller bare har rester av virus etter gjennomgått infeksjon. Disse spiller en mindre rolle i smittespredningen. 

Selv ved spesifisitet opp mot 99,5% vil tester være mindre egnet til screening der det er lav prevalens av infeksjonen, slik situasjonen er i store deler av Norge for øyeblikket (Tabell 1). Den positive prediktive verdien av testen vil da være lav, og man vil risikere en høy andel falske positive ved ikke-målrettet testing, på samme måte som med PCR. Problemet med falske positive kan reduseres ved at positive prøver retestes i situasjoner der sannsynligheten for smitte er lav. Andre forhold, som fordeler med raskt svar, må også tas inn i vurderingene rundt hvor testene best brukes.

Tabell 1: Sannsynlighet for falske positive og negative prøvesvar ved ulik pretest sannsynlighet gitt en god hurtigtest med klinisk sensitivitet på 75% og spesifisitet på 99,5 %

Prevalens i befolkningen som testes   

30 %  

3 %  

1 %

(symptomatiske i dag)

0,005 % 

(som i Norge i dag uten symptomer eller økt smitterisiko)   

0,001% 

Antall som må testes for å finne én sann positiv   

4  

44  

133

  

27 000  

133 000  

Sannsynlighet for at et positivt svar er sant (positiv prediktiv verdi)  

98,5 %  

82,3 %  

60,2 %  

0,7 %  

0,1 %  

Antall falske positive forventet per sanne positive?   

0,016  

0,22  

0,66

  

  

133 

667  

  

Sannsynligheten for at et negativt svar er riktig (negativ prediktiv verdi)

90,3 %

99,2 %

99,8 %

99,999 %

99,9997 %

Antall falske negative forventet per sanne negative

0,11

0,008

0,0025

0,00001

0,000003

Det bemerkes at for bruk i situasjoner med forventet høy prevalens, f. eks kartlegging av utbrudd med høyt smittepress (innendørs over tid) vil antagelig prestasjonen også være god ved testing av presymptomatiske/asymptomatiske.

Bruk av antigen hurtigtester

Per i dag er det kun nukleinsyrebaserte tester som er godkjent for å kunne bekrefte et mistenkt tilfelle. Dersom antigen hurtigtester anvendes så må det inn til videre tas parallelle prøver som inngår i vanlig diagnostikk med analyse i laboratorium. Kun laboratorie analysesvar sendes MSIS laboratoriedatabasen og vil vises på HelseNorge.no og kun laboratoriebekreftet tilfelle av sars-CoV-2 meldes med klinikermelding til MSIS.

Videre evalueringer av antigen hurtigtesters kliniske spesifisitet og sensitivitet vil være avgjørende for å kunne definere bruksområder for testene og eventuelle behov for parallelle laboratorieanalyser.

Da antigen testing ikke er godkjent metode for diagnostikk av sars-CoV-2 på nåværende tidspunkt er det ikke lagt til rette for innrapportering og melding av prøvesvar.

Antigen hurtigtester som staten gjennom Helse Sørøst nå har kjøpt inn skal gjennomgå en klinisk evaluering i regi av Helsedirektoratet så snart testene ankommer. Resultater fra denne vil avgjøre bruksområder for testene innen utbruddshåndteringen. Hvordan antigen hurtigtester kan komplementere laboratorietester og hvordan prøvesvar fra hurtigtestingen skal håndteres er derfor ikke ennå avklart.

Nukleinsyrebaserte hurtigtester

PCR-baserte instrumenter med kort analysetid er i dag stasjonert på enkelte legevakter, akuttmottak eller i laboratoriemiljøer der det er behov for hurtig diagnostisk avklaring med tanke på sars-CoV-2 og andre luftveisagens.  Det produseres egne CE-IVD merkede sars-CoV-2 kits for bruk i disse maskinene, som påviser sars-CoV-2 med stor nøyaktighet og høy spesifisitet. Maskinene krever lite forkunnskap og er enkle å håndtere og kan ofte kobles opp mot eksisterende laboratoriedatasystemer.

Instrumentenes analysekapasitet har begrensninger med hensyn til antall prøver som kan analyseres samtidig, men har til gjengjeld rask svartid og større kapasitet til å analysere prøver mer eller mindre fortløpende. De fleste CE-IVD merkede sars-CoV-2-kitt analysert på slike PCR baserte plattformer har vist seg å ha tilsvarende sensitivitet og spesifisitet som real-time PCR-teknikk (laboratoriebaserte analyser).  Det er særdeles stor etterspørsel etter disse analyseinstrumentene og kits noe som resulterer i ustabile leveranser og risiko for mangelsituasjoner.

Andre nukleinsyrebaserte hurtigtester baserer seg på isoterm oppformering av nukleinsyrer (LAMP teknologi- Loop-mediated isothermal amplification) med spesifikke primere for sars-CoV-2 viruset. Dette er også meget enkle maskiner i bruk som kan være gode nær-pasient-testing utstyr. Disse er gjerne et alternativ til antigen hurtigtester med tilsvarende kort analysetid.  Dette er en teknologi under utvikling og det er foreløpig få tilbydere av løsninger for covid-19 diagnostikk.

 

Historikk

09.10.2020: Gjort spesifiseringer i teksten. 

Innhold på denne siden