Hopp til innhold

Oppfølging av nærkontakter, karantene og hjemmeisolering - råd til helsepersonell

Publisert Oppdatert

Beskrivelse av indikasjon, varighet og unntak ved karantene og hjemmeisolering, og råd ved slike tiltak.

Beskrivelse av indikasjon, varighet og unntak ved karantene og hjemmeisolering, og råd ved slike tiltak.


Oppfølging av nærkontakter, isolering og karantene er virkemidler for å hindre spredning av covid-19. Isolering og karantene gjennomføres på det stedet som egner seg best, fortrinnsvis i eget hjem. Når tiltakene iverksettes et annet sted enn i egen bolig, gjelder de samme prinsippene. 

Hjemmeisolering

Hjemmeisolering gjelder for de som har bekreftet eller sannsynlig covid-19 men som ikke er så syke at de trenger å være isolert på sykehus.

Nærmere beskrivelse av hvordan hjemmeisolering gjennomføres, med råd til pasienten, finnes på siden for avstand, karantene og isolering

Hjemmeisolering er kun aktuelt dersom boforholdene er akseptable i forhold til smittevern og medisinsk oppfølging. For hver pasient bør helsetjenesten legge en plan for oppfølging av pasienten. Hensikten er å sikre at:

  • pasienten får nødvendig praktisk bistand
  • eventuell forverring fanges opp
  • pasienten klarer å etterleve tiltakene

I de fleste tilfeller, og alltid når det gjelder pasienter i risikogruppen, bør man tilstrebe daglig kontakt. Både telefonisk/digital kontakt og hjemmebesøk kan være aktuelt. Pasienten må få beskjed om hvem de skal ringe ved forverring av symptomer.

Helsepersonell som skal inn til eller behandle pasienter som er hjemmeisolert eller deres husstandsmedlemmer, skal følge anbefalte smitteverntiltak, inklusive bruk av personlig beskyttelsesutstyr

Se også:

Oppfølging av nærkontakter

Alle nærkontakter skal følges opp i 10 dager etter siste eksponering. Det skilles mellom “husstandsmedlemmer og tilsvarende nære kontakter” som skal i karantene, og “andre nærkontakter” som kan følges opp med testing og selvmonitorering.

Eksempler på hvem som kan ha hatt like omfattende eller fysisk nær kontakt som i en husstand, er kjæreste, nærmeste kollega i kontorfellesskap, samme kohort i barnehage eller skole til og med 4. trinn, eller en som har pleiet den syke uten å ha brukt anbefalt beskyttelsesutstyr. Den som er ansvarlig for smitteoppsporingen, avgjør hvilken kategori den enkelte nærkontakt hører hjemme i etter en helhetsvurdering av smitterisiko.

Karantene og annen oppfølging av nærkontakter gjelder ikke for de med gjennomgått sykdom med påvist covid-19, dokumentert ved godkjent laboratoriemetode (rt-PCR for SARS-CoV-2) siste 6 måneder. Antistoff prøvesvar gir ikke per i dag fritak fra karantene.

Karantene

Forskrift om smitteverntiltak mv. ved koronautbruddet (covid-19-forskriften) pålegger karantene for

  • husstandsmedlemmer eller tilsvarende nære kontakter til bekreftede tilfeller med covid-19, eller
  • de som har pleiet den bekreftet smittede eller hatt tilsvarende nær kontakt uten riktig beskyttelsesutstyr.
  • de som ankommer Norge fra utlandet, med visse unntak

I tillegg anbefales karantene for:

  • husstandsmedlemmer eller tilsvarende nære kontakter til person med "sannsynlig covid-19" (der test ikke kan gjennomføres).

Tiltak ved karantene

Nærmere beskrivelse av hvordan karantene gjennomføres finnes på siden for avstand, karantene og isolering.

Det bør vurderes om den som er i karantene trenger oppfølging av helsetjenesten i karanteneperioden.

Helsepersonell som skal inn til eller behandle personer i karantene, skal følge anbefalte smitteverntiltak, inklusive bruk av personlig beskyttelsesutstyr

Varighet av karantene

  • For nærkontakter varer karantenen i 10 dager etter siste smitte- eksponering, i perioden 48 timer før symptomdebut til avisolering.
  • Hvis indekspasienten er asymptomatisk regnes tid i karantene fra prøvedato
  • For husstandsmedlemmer med vedvarende kontakt med person med bekreftet eller sannsynlig covid-19, varer karantenen i 10 dager etter symptomfrihet hos den/de syke

Figuren nedenfor viser eksempler på varighet av hjemmeisolering og karantene i husstander. Klikk på figuren for å forstørre.

Figur forklarer varighet av isolasjon og karantene
Illustrasjon: FHI.

Unntak fra karanteneplikten 

Ved gjennomgått sykdom

Covid-19-forskriften, §6.7 og §9.4 gir fritak fra karantene for personer som har gjennomgått sykdom og påvist covid-19, dokumentert ved anbefalt laboratoriemetode siste 6 måneder. Foreløpig er bare rt-PCR for SARS-CoV-2 anbefalt laboratoriemetode. Gjennomgått “sannsynlig covid-19" gir ikke fritak fra karantene.

Innreisende fra områder i Norden, Schengen og EU/EØS-land

Covid-19-forskriften gir helt fritak fra karantene for personer som kommer til Norge fra områder/land med tilstrekkelig lav smittespredning. For oversikt over hvilke områder/land dette gjelder, se:

Covid-19-forskriften §6.1 gir fritak for karantene for arbeidstakere fra områder i Sverige med karanteneplikt, mens de er på arbeid, eller på vei til eller fra arbeid. I fritiden er de fortsatt i karantene. For helsepersonell fra områder i Sverige med karanteneplikt gjelder bestemmelsene som for arbeidsreisende fra Schengen og EU/EØS-land med karanteneplikt. Dette gjelder ikke dagpendlere som ikke jobber i helsetjenesten i Sverige. Etter individuell vurdering, kan det være aktuelt å vurdere jevnlig testing av disse.

Covid-19-forskriften §6 8.ledd gir mulighet for at arbeids- eller oppdragsgiver kan velge å legge til rette for testing og smittevernråd som alternativ til karantene for personer som ellers ville hatt karanteneplikt, som ankommer Norge fra Schengen og EU/EØS for å jobbe.

Dersom arbeids- eller oppdragsgivere velger en slik løsning, er de ansvarlige for organisering, gjennomføring og finansiering av testingen.

Dersom ordningen ikke kan gjennomføres i praksis, gjelder kravet om karantene i 10 dager etter ankomst til Norge.

For personer i samfunnskritiske funksjoner

Covid-19-forskriften, §6.3 gir ledere i samfunnskritiske virksomheter mulighet til å gjøre unntak fra karanteneplikten for arbeidstakere som er strengt nødvendige for å kunne opprettholde forsvarlig drift (jf. §§6 og 9).

Før arbeidsgiver gir unntak fra karantene for å opprettholde forsvarlig drift, bør følgende vurderes:

  • Mulighet for å allokere personell fra andre deler av virksomheten.
  • Mulighet for nedjustering av aktivitet.

Eksempler på ansatte som kan være aktuelle for arbeid i karanteneperioden:

  • Ansatte som er i karantene etter reise.
  • Ansatte som er i slutten av karanteneperioden.
  • Ansatte som har vært minst smitteutsatt, etter en vurdering av eksponering.

Følgende bør ikke unntas karanteneplikten:

  • Ansatte som er husstandsmedlem eller tilsvarende nær kontakt til person med påvist covid-19.

Smitteverntiltak ved oppfølging av "andre nærkontakter" og når personer unntas karanteneplikt

Følgende smitteverntiltak anbefales både ved 1) oppfølging av «andre nærkontakter», 2) når arbeidsgiver unntar ansatte fra karanteneplikt på jobb for å opprettholde forsvarlig drift, og 3) når personer er unntatt fra karanteneplikt på jobb etter innreise til Norge:

  • Teste for covid-19 kort tid (dag 0) etter ankomst til Norge, eller på ca. dag 3 etter kjent eksponering for smitte.
  • Vente med oppstart i jobb inntil første negativt prøvesvar foreligger.
  • Utføre ny test på ca. dag 5 etter ankomst, eller på ca. dag 7 etter siste kjente eksponering for smitte. Det skal gå minst 48 timer mellom første og andre test, og andre test kan ikke tas tidligere enn dag 5. 
  • Karantene på fritiden frem til andre prøvesvar er negativt.
  • Følge med på egen helsetilstand. Ved symptomer på luftveisinfeksjon skal de som er ansvarlig for oppfølging varsles og test utføres raskest mulig.
  • Ikke gå på jobb/forlat jobben straks dersom man utvikler symptomer på luftveisinfeksjon eller tester positivt for SARS-CoV-2.
  • Tilstrebe avstand (>1 meter) til medarbeidere og andre.
  • Organisere arbeidet slik at nær kontakt med medarbeidere og andre begrenses.
  • Være ekstra påpasselige med hoste- og håndhygiene.
  • Ved pasientnært arbeid i helsetjenesten bør man i tillegg bruke munnbind når man er under 2 meter fra pasient, spesielt ved arbeid med pasienter i risikogrupper.

Varigheten for tiltakene er 10 dager etter siste mulige eksponering, eller 10 dager etter ankomst til Norge. Personer i gruppen "andre nærkontakter" bør informere arbeidsgiver for å sikre at tiltak ovenfor blir fulgt. 

Det forutsettes at arbeidsgiver kun gir unntak fra karanteneplikt dersom testing og anbefalte smitteverntiltak kan gjennomføres. I tillegg anbefales det at arbeidsgiver sørger for:

  • Tilpasset informasjon på et språk arbeidstakeren forstår om råd for smittevern og selvmonitorering.
  • Mulighet for å følge smittevernråd på arbeidsplassen, med tanke på å holde avstand til hverandre og mulighet for å utføre håndvask/desinfeksjon.
  • Tilgang til rask prøvetaking, analyse og testresultat.
  • Ingen risiko for tap av inntekt ved positivt svar.
  • Lett, sikker og gratis tilgang til helsehjelp ved symptomer

 

Bakgrunn for tiltakene 

Karantene brukes for å forhindre smittespredning før symptomer på covid-19 infeksjon har meldt seg. Med tiden har bedre kunnskap om covid-19 gjort det tydelig at det aller meste av smitteoverføringen skjer helt i starten av sykdomsforløpet. Det er uheldig med utstrakt bruk av karantene ved svært lav risiko for sykdom. Helst vil man fange opp flest mulig syke med færrest mulig dager i karantene.

FHI har derfor anbefalt at dagene i karantene målrettes ved disse tre endringene.

  • Man regnes som nærkontakt 48 timer før symptomene starter (økt fra 24 timer)
  • Tid i karantene forkortes fra 14 til 10 dager
  • Personer som har gjennomgått covid-19- sykdom, unntas fra plikt til karantene i de påfølgende seks måneder.

Bakgrunn for testtidspunkter ved unntak fra karantene

Tidspunktene for testing tar hensyn til når viruset vanligvis er påvisbart etter smitte, smittsom periode før symptomer og sannsynlighet for asymptomatisk/atypisk sykdom. Målet er å finne flest mulig av de smittede samtidig som flesteparten av dem fanges opp før symptomer utvikler seg.

Bakgrunnen for endringene

Karantene er virksomt for å hindre overføring av covid-19 til usmittede. Samtidig er det et kostbart tiltak og kan svekke beredskapsevnen hvis hele arbeidslag tas ut av en virksomhet. Flere land, inkluder Sverige og Danmark, har derfor sluttet med bruk av karantene. De landene som fortsatt bruker karantene har benyttet en karantenetid på 14 dager siden starten av epidemien. Dette er i tråd med rådene fra Verdens helseorganisasjon (WHO) og Det europeiske smitteverninstituttet (ECDC).

Foreløpige erfaringer i Norge er at det brukes et par hundre dager i karantene per person som utvikler sykdom. FHI har derfor vurdert om bruken av karantene kan målrettes bedre. Finnes det et bedre alternativ mellom 0 og 14 dager? Når bør karantenen starte? Er det nødvendig med ny karanteneperiode for en person som selv har gjennomgått sykdommen?

Nærkontakt fra 48 timer før symptomstart

ECDC anbefaler at smitteoppsporing gjøres fra 48 timer før symptomdebut (1). Det samme gjør WHO (2). Det er tilkommet kunnskap som tilsier at smittsomheten er relativ høy 1-2 dager før symptomer opptrer (3,4). Derfor anbefaler FHI at man nå regnes som nærkontakt som skal i karantene fra 48 timer før symptomene starter i stedet for 24 timer før.

Fra 14 til 10 dager i karantene

Vi får et stadig mer presist anslag på gjennomsnittlig inkubasjonstid (tiden fra man er smittet til man blir syk). Nylig publiserte studier har funnet inkubasjonstid på 4-6 dager, og tilsvarende lengde er funnet på tiden fra symptomstart hos en person med bekreftet infeksjon til symptomstart hos smittet nærkontakt (4—7). Samlet tyder dette på at mye av smitten skjer tidlig i forløpet og sannsynligvis også før symptomdebut.

Basert på tall fra disse studiene ser man en klar tendens til at effekten av karantene flater ut etter 8-9 dager. Etter 8-9 dager anses hovedeffekten av karantenetiltaket allerede å være tatt ut, da svært få blir syke etter dette. Dersom samlet risiko for at en nærkontakt er smittet er 15 prosent, vil man miste i underkant av 1 prosent av smittede nærkontakter ved å forkorte karantenetida til 10 dager (5,6,8,9). Det er likevel viktig å merke seg at enkelte personer vil ha lengre inkubasjonstid. Derfor vil risikoen være liten, men ikke helt borte, ved å forkorte karantenetiden fra 14 til 10 dager. Risikoen vil heller ikke være borte ved å opprettholde 14 dagers karantenetid.

Fritak fra karantene etter gjennomgått sykdom

På bakgrunn av Folkehelseinstituttets kunnskapsoppsummering om immunitet etter covid-19 infeksjon, som også så på kunnskap om immunitet etter SARS, så er det sannsynlig at gjennomgått infeksjon med covid-19 gir beskyttelse en periode, men det er usikkert hvor lenge beskyttelsen varer. Serokonversjon er identifisert å starte tidlig etter symptomstart, og påvises hos de fleste ila 14-24 dager (10). Mest sannsynlig er man beskyttet i hvert fall ett til to år mot reinfeksjon, men dette kan ikke sikkert fastslås enda. Basert på dette anbefaler vi at en person som i løpet av de siste 6 månedene har gjennomgått covid-19, bekreftet ved godkjent laboratoriemetode, fritas fra karantene.

Samlet målretting av karantenetiden

Ved at definisjonen for nærkontakt utvides til å gjelde alle som har vært eksponert for smitte med covid-19 i 48 timer før symptomdebut økes arbeidet i kommunene med å finne nærkontakter. Flere vil tas ut av arbeid og settes i karantene. Noen steder vil dette øke byrden betraktelig mens enkelte kommuner allerede har valgt å gjøre det slik. Vurdert sammen med anbefalingen om å redusere varigheten av karantene, vil endringen bety at bruken av karantenedager sentreres til tiden rundt innsykning og tidlig i sykdomsforløpet. Dette er også den mest smittsomme perioden. Bruken av karantene reduseres også ved at personer som har gjennomgått sykdommen fritas. Samlet sett gir dette en bedre målretting av tiden i karantene.

Les mer i notat om kriterier for opphevelse av isolasjon, karantene og friskmelding på Bakgrunnsnotater fra Folkehelseinstituttet,

Referanser

Om artikkelen / endringshistorikk

Innhold på denne siden