Tiltak rundt en person som er smittet:

Testing

Alle som har symptomer på covid- 19 eller kan ha vært eksponert for smitte bør som hovedregel teste seg. Alle som defineres som nærkontakter bør testes, helst to ganger (se under).

I tillegg kan det være aktuelt å oppfordre flere, mer perifere kontakter om å teste seg. Dette er særlig aktuelt ved utbruddshåndtering, der det er flere smittede i samme miljø. Dette kan for eksempel være på en arbeidsplass, på et klassetrinn eller i et større miljø.

Hvis gruppa som bes om å teste seg er velavgrenset og ikke for stor (f.eks. opptil noen få titalls på en arbeidsplass), kan de bes om å holde seg hjemme til testresultatet foreligger. Dersom man ber en stor gruppe med usikker eksponering om å teste seg, (f.eks. alle som har vært i et alpinanlegg), trenger disse ikke i holde seg hjemme til testresultatet foreligger, da tiltaket ellers blir for omfattende.

De som kan ha vært utsatt for smitte bør ha særlig lav terskel for å teste seg dersom symptomer på luftveisinfeksjon eller generelle sykdomstegn oppstår i den påfølgende 10- dagersperioden. Dette gjelder også vaksinerte.

• Testkriterier
• Prøvetaking

Isolering

Den som får påvist smitte er pålagt isolasjon. Isolasjon er et inngripende tiltak og den smittede bør følges opp med råd og veiledning, gjerne med tilbud om besøk i hjemmet hvis det er kapasitet til det. Det må sikres at den syke har tilgang til helsehjelp ved behov.

Det bør gjøres en vurdering av om personen har et egnet sted for isoleringstiden. Dersom personen bor tett med andre, eller av andre grunner ikke kan forventes å klare å opprettholde isoleringen, bør erstatningsbolig tilbys.

Helsepersonell bør alltid forsikre seg om at informasjonen om isolering er forstått riktig. Dette er særlig viktig dersom det er språkbarrierer mellom den smittede og helsepersonell.

• Oppfølging av nærkontakter, karantene og hjemmeisolering
• Opphevelse av isolasjon ved covid-19

Smittesporing

Det skal gjøres smittesporing rundt hver person som får påvist covid-19. Nærkontakter skal identifiseres og kontaktes og få beskjed om videre oppfølging.

• Smittesporing

Karantene

De som er definert som nærkontakter er pålagt smittekarantene i 10 dager, eller fram til negativ PCR tatt tidligst 7 døgn etter siste nærkontakt foreligger.

Dette gjelder ikke for nærkontakter som er fullvaksinert eller har gjennomgått covid-19 for mindre enn 6 måneder. Har nærkontakten fått én vaksinedose, og det har gått mellom tre og 15 uker siden 1. dose, gis unntak fra smittekarantene forutsatt test mellom døgn 3 og 7 etter nærkontakten med den smittete. Det er ikke krav om karantene frem til testsvar foreligger.

Det anbefales at alle nærkontakter testes med en gang de blir definert som nærkontakt og igjen 7 døgn etter siste eksponering. Den første testen tas for rask smittesporing og karantenesetting rundt eventuelle positive tilfeller. PCR er mest sensitiv, og anbefales, men ved lang svartid, kan hurtigtest benyttes. Positiv hurtigtest skal bekreftes av PCR.

Prøven som tas etter 7 døgn blir tatt for å sikre at man også oppdager smittede med få eller ingen symptomer. For at den skal forkorte karantenen, må PCR benyttes.

For at karantene skal ha effekt som smitteverntiltak, må den gjennomføres slik at kontakt med andre minimeres. For å oppnå dette må reglene være forstått det må foreligge et egnet karantenested. På steder der mange bor tett kan det vurderes å tilby erstatningsbolig.

Fra 30. Juni 2021 er ikke lenger ventekarantene for nærkontakters husstandsmedlemmer pålagt i covid-19 forskriften. Ved store, uoversiktlige utbrudd og høy mistanke om smitte, kan det likevel være aktuelt å oppfordre nærkontaktens husstandsmedlemmer om å holde seg hjemme til nærkontakten har fått negativt svar på første test.

• Oppfølging av nærkontakter, karantene og hjemmeisolering