Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Antigen-hurtigtester til bruk ved jevnlig testing av større grupper»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Antigen-hurtigtester til bruk ved jevnlig testing av større grupper

Antigen-hurtigtester til bruk ved jevnlig testing av større grupper

Publisert Oppdatert

Testing for SARS-Cov-2-infeksjon gjøres for ulike formål. Hvilke egenskaper ved testene som er viktige varierer med hva man ønsker å oppnå.

Testing for SARS-Cov-2-infeksjon gjøres for ulike formål. Hvilke egenskaper ved testene som er viktige varierer med hva man ønsker å oppnå.


Innhold på denne siden

Ved klinisk prøvetakning av en syk pasient er målet at man skal identifisere covid-19 sykdom, slik at pasienten får riktig oppfølging/behandling. PCR eller andre molekylære testmetoder er da et førstevalg da de kan oppdage svært lave virusmengder.

Ved jevnlig testing av større grupper er hovedmålet å redusere videre smitte. Dette gjøres ved å oppdage, isolere og smittespore rundt smittede personer som uten testingen ville blitt oppdaget senere eller ikke i det hele tatt.

Fordi det ikke er kapasitet til å bruke PCR tester, som er de mest følsomme testene, til all testing i Norge, er valgte testmetode for bruk i denne strategien antigenhurtigtest. Disse har en stor fordel med at man får rask avklaring på resultat, hvilket er viktig for rask smittesporing, og også er av betydning for praktisk gjennomføring og oppfølging. Målet er å redusere risikoen for smittespredning, og det er forventet at man ikke vil fange opp alle smittede eller forhindre all smitte.

Ved jevnlig testing av større grupper er det planlagt å bruke antigentesting med prøvemateriale fra fremre nese. Grunnen er at det er en god test for dette formålet, det belaster ikke helsepersonell eller mikrobiologiske laboratorier, har kort svartid, er mindre ressurskrevende, og prøvetaking er ikke ubehagelig og kan gjennomføres av eleven selv, noe som også sikrer høyere deltakelse. 

Antigentestene er ikke like gode som PCR-prøver til å fange opp infeksjon ved lave virusmengder, men de presterer bra når virusmengden når nivåer som er forbundet med risiko for å smitte andre. Da fanger de sannsynligvis opp over 80 prosent (sensitivitet på over 80 prosent).

Personer som testes jevnlig vil være i nærheten av andre personer frem til et eventuelt positivt prøvesvar. Smitte kan da foregå i tidsrommet fra prøven blir tatt til svaret foreligger, og derfor er svartiden på test svært viktig. Svartiden på antigentestene er 15-20 minutter, mens svartiden på PCR er ofte rundt 1 døgn.

Faren for falske positive

Faren for falske positive avhenger av smittetrykket i området der man bruker testen. Antigentestene har litt dårligere evne til å korrekt skille friske fra syke (lavere spesifisitet) enn PCR. Det betyr at man kan risikere at noen tester blir positive selv om personen ikke har infeksjon. Risikoen for dette ved de tester som brukes i Norge i dag er sannsynligvis svært lav.

Basert på prosjekter i Oslo og Bergen samt utenlandske erfaringer, regner FHI med at spesifisiteten er over 99,96 prosent. Det vil si at man kan forvente under 4 falske positive tester per 10 000 friske personer som testes. Sannsynligheten for at en person som tester positivt kan stole på resultatet avhenger både av testens spesifisitet og risikoen for at personen er syk.

Når man tester personer uten kjent smitteeksponering eller symptomer er dette avhengig av forekomsten (prevalensen) av smitte i befolkningen som testes. Ved en prevalens på 400/100 000 vil sannsynligheten for at en positiv antigentest er korrekt være ca 90 prosent, mens den ved 10/100 000 vil være 20 prosent. Falske positive er ansett som et lite problem i denne strategien så lenge antatt prevalens i gruppen som testes er over 100/100 000.  Vi anbefaler derfor å bruke disse testene til massetesting der smittetrykket er relativt høyt.

Egenskaper ved antigentestene i ulike stadier av infeksjonen

Ved en SARS-Cov-2 infeksjon starter virusmengden å øke raskt i øvre luftveier noen dager etter at smitten fant sted og den når som regel toppen 2-3 dager senere. Hos symptomatiske er dette som regel rundt symptomstart. I denne fasen vil antigentestene sannsynligvis fange opp smitte en dag senere enn PCR, men dette veies opp av kortere svartid for effekten på smittereduksjon.

Smittsomheten til en person er avhengig av virusmengden og når også en topp samtidig med virusmengden, og da er antigentestene svært gode og fanger sannsynligvis opp godt over 90 prosent. Virusmengden faller så gradvis slik at de fleste ikke lenger er smittsomme 5-7 dager senere, i denne perioden fanger antigentestene sannsynligvis opp over 80 prosent.

Fra 5-7 dager og utover er personen mindre viktig å fange opp med tanke på smittespredning. Lave mengder av virusrester kan bli funnet med PCR i flere uker senere, normalt 2-3 uker. I disse ukene vil antigentestene fange opp en mye lavere andel enn PCR.

Med PCR vil vi altså i gjennomsnitt kunne oppdage en infeksjon i 3-4 uker, mens det er de første 10 dagene som er mest relevante for å oppdage smittsomhet og dermed er mest interessant for å få effekt av jevnlig testing. En optimal for jevnlig testing ville bare fanget opp personer de første 10 dagene og dermed vært langt dårligere enn PCR til å fange opp totalt antall smittede (lavere sensitivitet) Antigentestene er ikke perfekte, de vil fange opp noen som er over sin smittsomme fase og miste noen tidlig i forløpet, men dette er et mindre problem med tanke på effekten på smittespredning.

Flere studier har beregnet sannsynlig effekt ved ulike strategier for jevnlig testing. Samtlige viser at når man tar hensyn til både noe lavere sensitivitet og kortere svartid hos antigentestene, så vil sannsynligvis antigentester med fremre neseprøve og PCR fra bakre neseprøve ha noenlunde samme smittereduserende effekt.

De viktigste faktorene for effekt av jevnlig testing er smittetrykk i området der det testes, andelen i gruppen som testes, hyppighet på testingen og svartid på testen. Antigentestene er anset som en svært godt egnet test for jevnlig testing av større grupper i høyprevalente områder.

 

PCR-test

Med PCR-test menes PCR eller andre nukleinsyreamplifikasjonstester.

Andre nukleinsyreamplifikasjonstester (NAT) regnes som likeverdige med PCR-test (presisert i covid-19-forskriften).

Historikk

23.06.2021: Presisering om at andre nukleinsyreamplifikasjonstester (NAT) regnes som likeverdige med PCR-test (også presisert i covid-19-forskriften).