Veileder for smittevern i luftfarten (covid-19)

Teksten i dette kapitlet er basert på veilederen «Veileder for smittevernpraksis for offentlig kommunikasjon i luften ved utbrudd av covid-19", utgitt av Helsedirektoratet, 27. april 2020 (revidert 15. juni 2020) med faglig innhold levert av Folkehelseinstituttet (FHI). 

Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) til Helsedirektoratet. FHI har samarbeidet med Luftfartstilsynet om å utarbeide råd og anbefalinger. 

Veilederen er gyldig fra publiseringsdato 27.04.2020, og vil bli oppdatert ved behov. Første revisjon av veilederen 15.06.20, råd om avstand mellom personer under flyreiser revidert.

Veilederen baserer seg på tilgjengelig kunnskap om smitteforhold og bruk og effekt av smitteverntiltak. Videre utvikling av utbruddet, oppdatert kunnskapsgrunnlag og erfaringer fra sektoren, kan føre til behov for endringer i veilederen på et senere tidspunkt.

Hvem er veilederen rettet mot?

Her finner luftfartssektoren råd og føringer for smittevernfaglig forsvarlig drift under covid-19 pandemien. Veilederen gir råd for luftfart i Norge, på norsk kontinentalsokkel og Svalbard.

Veilederen kommer i tillegg til eksisterende regler og retningslinjer for sektoren. Veilederen gjelder både for fly og helikoptre, og har hovedfokus på passasjertransport.

Virksomheten er ansvarlig for å sikre at driften skjer i samsvar med gjeldende regelverk. For å sikre ivaretakelse av smitteverntiltakene er det viktig med koordinering og godt samarbeid mellom de ulike aktørene som er involvert i luftfartssektoren.

Om veilederen

Veilederen tydeliggjør:

• Retningslinjer for smitteverntiltak.
• Hvilke tilpasninger virksomhetene bør gjøre for å redusere risiko for covid-19 smitte for passasjerer og ansatte.
• Hvordan virksomhetene kan sikre en smittevernfaglig forsvarlig drift.

Råd til passasjerer er publisert på Folkehelseinstituttet (FHI) sine hjemmesider.

Det er allerede utarbeidet utfyllende retningslinjer fra nasjonale og internasjonale aktører i luftfarten. I denne veilederen er det derfor hovedsakelig fokusert på smitteverntiltak rettet mot kontaktreduserende tiltak (avstand, smittevernutstyr).

Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) til Helsedirektoratet. FHI har samarbeidet med Luftfartstilsynet om å utarbeide råd og anbefalinger. Leveringsfrist for veilederen til HOD var 26.04.20 og fra FHI til Helsedirektoratet 25.04.20. Aktuelle organisasjoner og aktører innen luftfarten ble invitert til et møte for å gi innspill 23.04.20. På grunn av den korte fristen for oppdraget, ble det ikke gjennomført noen ytterligere høring eller innspillsrunde.

En begrenset revisjon av veilederen ble gjort 12.06.20. Bakgrunnen for revisjonen var oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) til Helsedirektoratet om å vurdere anbefalingene fra det europeiske byrået for luftfartssikkerhet (EASA) som smitteverntiltak ved flyreiser. EASA anbefaler at avstand skal opprettholdes. EASA anbefaler også at det skal benyttes munnbind (medisinske munnbind) gjennom hele reisen, men spesielt der det ikke er mulig å holde anbefalte avstand. Det understrekes at munnbind ikke er en erstatning for andre smitteverntiltak som avstand og forsterket hygiene, men et tillegg.

Ved revisjonen 12.06.20 ble rådene om avstand og bruk av munnbind vurdert. Rådet om å holde avstand gjelder i hele befolkningen, og bør holdes så langt som mulig også på reiser. Regjeringen vedtok 12.06.20 at alle seter på flyene skal kunne brukes.  Det er i dag en lav smitterisiko i Norge, og munnbind (medisinske munnbind og ikke-medisinske ansiktsmasker) er ikke anbefalt for befolkningen, heller ikke ved flyreiser selv om smitterisikoen vil kunne øke litt når rådet om avstand fravikes på fly.

Det gjøres fortløpende vurderinger av råd om bruk av munnbind basert på sykdomsforekomst i befolkningen og kunnskap om effekt.

Rådene som er gitt i veilederen bygger på kunnskap om smitterisiko i samfunnet i Norge, og om effekt av smitteverntiltak.

Smitterisiko ved flyreiser i Norge

Covid-19 smitter via dråpe- og kontaktsmitte. Personer som smittes har som regel vært utsatt for smitte via flere mulige smitteveier, og den aktuelle smitteveien er vanskelig å fastslå. Det er likevel ikke holdepunkter for at covid-19 kan smitte via luft (aerosoler). En smittet person kan smitte andre 1 til 2 dager før symptomer på sykdom oppstår. Det er vanskelig å forebygge all smitte, og målet med tiltakene i denne veilederen er å redusere smitterisikoen.

Smitterisikoen for reisende er avhengig av forekomsten av sykdommen i befolkningen, og effekten av tiltakene som er anbefalt. Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har gitt generelle råd om hånd- og hostehygiene for hele befolkningen, og en generell anbefaling om at alle som har luftveisinfeksjon skal holde seg hjemme. Det er også gitt råd om å begrense kontakt og å holde avstand. For personer med påvist sykdom og deres nærkontakter, er det gitt egne råd og retningslinjer om oppfølging, karantene og isolering. Alle disse tiltakene bidrar til å redusere smitteoverføring i samfunnet. Når helsemyndighetene endrer råd og tiltak, eller målgruppene endrer atferd, kan smittesituasjonen endre seg. I Norge er det per i dag en lav forekomst av covid-19, og i enkelte områder av landet er den svært lav.

Ved flyreiser kan smitte skje før (venteområde, innsjekking, ombordstigning), under, eller etter (avstigning, bagasjeutlevering) reisen. Smitterisikoen er knyttet til antall kontakter mellom personer, hvor nær hverandre folk er og hvor lenge personene oppholder seg nær hverandre i avgrensede områder.

Ved flyreiser innenlands møtes personer fra ulike lokalmiljø og ulike deler av landet. Til tross for at en del flyreiser er regionale er det smitterisikoen i hele landet som bør legges til grunn for rådene om smitteverntiltak ved flyreiser.

Anbefalt avstand mellom passasjerer og bruk av smittevernutstyr 

Det er per i dag lav smitterisiko i Norge. På flyplasser og flyreiser er det gode muligheter for å sørge for at de generelle smitteverntiltakene kan etterleves både før, under og etter reisen. Gode rutiner vil redusere bevegelse og kontakt mellom personer. Hygienetiltak kan styrkes og det kan legges til rette for gode muligheter til å utføre håndhygiene.

Kunnskapen om smitterisikoen for covid-19 om bord på fly er begrenset. Slik smitte er vanskelig å dokumentere, men erfaringene så langt i utbruddet tilsier at det ikke er vanlig at covid-19 smitter på fly. For det beslektede MERS-koronaviruset er det ikke dokumentert smitteoverføring på fly, og for influensa er smitte på fly dårlig dokumentert.

Smitte på flyreiser kan likevel ikke utelukkes. Det europeiske smittevernbyrået (ECDC) definerer nærkontakter på fly som passasjerer to seter unna (i alle retninger) den smittede/syke. Denne avstanden er gitt for å fange opp alle som kan ha vært utsatt for smitte. Når det anbefales avstand mellom passasjerer er hensikten å begrense risikoen for smitte. Dråpesmitte skjer vanligvis innenfor en avstand på én meter, og siden andre tiltak vil bidra til å redusere smitterisikoen ytterligere, kan anbefalt avstand mellom passasjerer på fly justeres i gitte situasjoner.

Anbefalt avstand

I flykabinen kan ansikt-til-ansikt kontakt begrenses, og det er god utskiftning og filtrering av luften. Hvis passasjerer og ansatte følger gjeldende råd og anbefalinger og virksomhetene gjennomfører kompenserende tiltak for å begrense smitte, som nevnt over, begrenses smitterisikoen ytterligere. Helsemyndighetenes generelle anbefaling om minst en meters avstand mellom personer kan derfor fravikes under selve reisen. Personer som reiser med sine nærmeste behøver ikke å holde avstand under reisen.

For å redusere smitterisikoen betydelig vurderer FHI at ett tomt sete mellom hver passasjer kan tilsvare den generelle oppfordringen om holde minst 1 meter avstand som gjelder samfunnet forøvrig. Det er ikke nødvendig med ekstra avstand mellom seteradene i flyets lengderetning, på grunn av utskiftning og filtrering av luften, luftstrømmens retning og på grunn av barrieren som seteryggen utgjør. Med passasjer i alle seter i flyet vil smitterisikoen øke, men i hvor stor grad vil avhenge av den generelle smitten i samfunnet. Per 12.06.20 er risikoen i samfunnet lav, og risikoøkningen med passasjerer i alle seter vil være begrenset. 

Det er viktig å opprettholde den anbefalte avstanden på minst 1 meter ved av- og påstigning og ellers før og etter flyreisen, som ellers i samfunnet.

Smittevernutstyr 

Munnbind brukes for smittebeskyttelse for brukeren og/eller for brukerens nærkontakter. Medisinske munnbind (klasse II og IIR) har en har god filtreringseffekt, og det er disse munnbindene som brukes i helsetjenesten. Ved mangelsituasjoner skal medisinske munnbind reserveres til helsetjenesten.

Ikke-medisinske ansiktsmasker, dvs. hjemmelagde eller fabrikkproduserte ansiktsmasker av tekstiler, papir eller annet materiell, har ukjent filtreringseffekt. Disse ansiktsmaskene beskytter først og fremst personer rundt brukeren mot dråpesmitte. De beskytter i mindre grad brukeren selv. Feil bruk av ikke-medisinske ansiktsmasker kan medføre økt risiko for smitte. Håndtering av brukte ansiktsmasker og økt berøring av ansiktet kan også føre til smitterisiko.

Munnbind er ikke er anbefalt som tiltak for befolkningen per i dag i Norge. Vurderingen av dette tiltaket er gjort på grunnlag av tilgjengelig kunnskap om ønskede og uønskede effekter ved bruk av munnbind, og forekomsten av smitte i samfunnet i dag. Det kan likevel være situasjoner utenfor helsetjenenesten der det kan være aktuelt eller ønskelig å bruke munnbind etter individuell vurdering. Det kan være for å redusere risiko for smitte dersom smitterisikoen i området er høy, eller for personer med særlig høy risiko for alvorlig sykdom. Bruk av munnbind eller ikke-medisinske ansiktsmasker kan likevel ikke veie opp for, eller erstatte, andre forebyggende tiltak, slik som økt avstand mellom passasjerene i kabinen.

Det europeiske luftfartsbyrået, EASA, har anbefalt at medisinske munnbind skal benyttes ved flyreiser, fra terminal til terminal, og spesielt dersom avstand ikke kan opprettholdes. Ikke-medisinske ansiktsmasker anbefales ikke ved flyreiser. Dersom munnbind skal benyttes på flyreiser bør det legges til rette for at munnbind er tilgjengelig for alle reisende, og at munnbind er tilgjengelig på flyplassen. Flyselskapet bør gi opplæring og informasjon om korrekt bruk i flykabinen.  

Bruk av engangshansker er heller ikke anbefalt som generelt smitteverntiltak. Det er i utgangspunktet ikke anbefalt at ansatte bruker hansker ut over de situasjonene der dette vanligvis benyttes. Engangshansker reduserer ikke behov for god håndhygiene, og langvarig bruk av hansker utgjør sannsynligvis en økt smitterisiko.

Smitteforebyggende tiltak 

Det er iverksatt mange tiltak i alle deler av samfunnet som til sammen begrenser smittespredningen. Formålet med rådene er å forhindre og begrense smittespredning av covid-19.

De grunnleggende smitteverntiltakene er:

1. Syke personer skal holde seg hjemme
2. God hygiene
3. Kontaktreduserende tiltak

Det aller viktigste smitteverntiltaket er at syke personer holder seg hjemme. Hostehygiene og å holde avstand er avgjørende for å begrense dråpesmitte, mens håndhygiene, og spesielt det å unngå å ta seg i ansiktet med urene hender, er viktig for å hindre indirekte kontaktsmitte. Økt fysisk avstand mellom mennesker reduserer muligheten for smitte, også før symptomer på sykdom oppstår.

Smitte kan forekomme selv med godt gjennomførte tiltak. Dersom smitteverntiltakene som er listet opp her blir gjennomført, vil smittespredningen likevel bli begrenset. Teksten nedenfor er en beskrivelse av hvilke smitteverntiltak som bør være på plass for å lykkes med å redusere smitterisiko til et minimum i forbindelse med reiser.

Syke personer skal holde seg hjemme

Personer med akutt luftveisinfeksjon skal holde seg hjemme, selv ved milde symptomer. Personer som er i karantene eller i hjemmeisolasjon skal ikke oppholde seg på flyplassen eller reise med fly. Dette gjelder både passasjerer og ansatte. De aktuelle virksomhetene må ha gode rutiner for å sørge for at dette etterleves.

God hygiene

Renhold

SARS-Co-V-2 antas å kunne overleve på ulike typer flater fra timer opptil flere dager. Viruset lar seg fjerne med manuell rengjøring med vann og rengjøringsmidler. Rengjøring er derfor et viktig tiltak som forebygger smitte. En rekke organisasjoner innen luftfart har publisert anbefalinger som omfatter rengjøring og desinfeksjon.

Lokale renholdsplaner bør gjennomgås med tanke på organisering, ansvar og ressursbehov. Virksomhetene bør vurdere om det er behov for å gjøre tilpasninger av de ordinære rutinene. Vanlige rengjøringsmidler kan benyttes i henhold til gjeldende rutiner. Det skal vurderes om det er arealer som bør prioriteres med hyppigere renhold, slik som hyppig berørte kontaktpunkter (automater, dørhåndtak, tastaturer, armlener på stoler, lysbrytere, telefoner og annet). Intensivert renhold av toaletter og servanter bør vurderes. Renholdspersonale trenger ikke å bruke smittevernutstyr utover det som normalt benyttes.

Det er ikke grunnlag for å utføre desinfisering av fly og flyplasser som følge av covid-19. Dersom desinfisering likevel gjennomføres, må den være målrettet mot primært det området som er forurenset. Desinfeksjonsmidler kan benyttes til hyppig berørte kontaktpunkter og flater som har vært forurenset. Desinfeksjonsmidler vil ha redusert effekt ved synlig søl. Søl må fjernes før desinfeksjonsmiddel påføres. 

Desinfeksjonsmidler bør påføres med klut. Bruk av desinfeksjonsmidler på sprayflaske frarådes. En rekke desinfeksjonsmidler har vist effekt ved covid-19. Produkter til desinfeksjon skal være godkjent i henhold til Biocidforskriften for å sikre at produktene ivaretar helse, miljø og sikkerhet.  

 Det må velges desinfeksjonsutstyr som ikke skader flatene og utstyret. For produkter til rengjøring og/eller desinfeksjon må bruksanvisning fra leverandør følges.

Håndhygiene, hostehygiene og bruk av smittevernutstyr 

Håndhygiene omfatter bruk av alkoholbasert hånddesinfeksjon eller håndvask med såpe og vann. Korrekt utført håndhygiene med hånddesinfeksjon (alkohol 70% og forutsatt at man ikke har synlig skitne hender) eller såpe og vann er det enkleste og mest effektive tiltak den enkelte kan gjøre for å beskytte seg selv og omgivelsene mot covid-19.

Virksomheten bør tilrettelegge for god håndhygiene for ansatte og kunder. Tilgjengelighet og plassering av håndhygienefasiliteter er viktig for at ansatte og passasjerer skal etterleve råd og anbefalinger. Fasilitetene bør være godt synlige og tilgjengelig i umiddelbar nærhet til området hvor hyppig kontakt mellom mennesker finner sted. Plasseringen bør være hensiktsmessig og forutsigbar og bør baseres på analyse av arbeids- og passasjerflyten i det enkelte område.

Eksempler på områder der det er viktig å plassere hånddesinfeksjonsmiddel er:

• Fellesområder som venterom, resepsjonsområder, matsaler
• Ved inngangen og utgangen av kabinen
• Festet til mobile arbeidsbord
• Høyaktivitetsområder (etter vurdering)
• På utsiden av rene lager og kjøkken, samme side som dørhåndtak

Smittevernutstyr 

Bruk av smittevernutstyr er et tiltak for å verne ansatte mot smitte som beskrevet i forskrift om utførelse av arbeid. Det er arbeidsgivers plikt til å sikre at ansatte har tilgang til relevant smittevernutstyr , har fått opplæring i bruk og at utstyret er lett tilgjengelig. Bruk av smittevernutstyr må baseres på følgende vurderinger:

• Risiko for smitte
• Konsekvens av smitte
• Tilgangen til smittevernutstyr
• Mulighet til effektiv smitteoppsporing

For ansatte på flyplasser vil bruk av verneutstyr være relevant og valg av utstyr må innfri krav i ulike standarder.

Hansker

Hansker beskytter ikke mot smitteoverføring.

Smitteoverføring skjer på samme måte enten man har hansker på eller ikke. Når ansatte benytter hansker, vil hendene, på samme måte som uten hansker, fungere som et mellomledd for smittespredning til omgivelsene. Personer som bruker hansker føler seg beskyttet og utfører derfor håndhygiene sjeldnere. Dette gjør at de kan bidra til større grad av indirekte smitteoverføring.

Det anbefales at rene engangshansker kun benyttes av ansatte når det er behov for det, som ved håndtering av urene gjenstander og ved oppgaver som medfører tilgrising av hendene.

Munnbind

Det må skilles mellom følgende:

• Medisinske munnbind: munnbind produsert for bruk i heletjenesten som innfrir gjeldende standarder.
• Ikke-medisinske ansiktsmasker: hjemmelagde eller fabrikkproduserte ansiktsmasker av tekstiler eller annet materiell. Det er ikke knyttet standarder eller annet lovverk til produksjon av maskene og beskyttelsesgraden er ukjent.

Per i dag anbefaler ikke FHI bruk av munnbind for antatt friske personer i befolkningen.

Dersom flyselskap likevel anbefaler eller setter krav om bruk av munnbind bør munnbindene gjøres tilgjengelig av flyselskapet, og det bør gis opplæring/instruksjon i korrekt bruk.

Beskyttelse av arbeidsantrekk

Behov for bruk av beskyttelse av arbeidsantrekk vil måtte vurderes for hver enkelt situasjon. 

Kontaktreduserende tiltak

Risikoen for smitte øker med tiden man er sammen og jo mindre avstanden mellom personer er. Smitterisikoen reduseres både gjennom færre kontakter, og ved avstanden mellom kontakter. Et av de viktigste tiltakene er derfor at vi sørger for god avstand mellom personer som møter hverandre. Den reduserte kontakten bør opprettholdes både før, under og etter reisen. Se også sjekklister (vedlegg).

Spesifikke kontaktreduserende tiltak på flyplassen

På flyplassen bør det legges til rette for at det er god avstand mellom passasjerer og mellom passasjerer og ansatte. Helsemyndighetenes anbefalinger om avstand mellom personer gjelder også her. Tiltak er særlig nødvendig ved flaskehalser der det dannes køer, og mellom skranker. Montering av pleksiglass kan vurderes for å beskytte ansatte. Stoler og bord bør fjernes eller merkes slik at passasjerer ikke sitter tett. Kontantløs eller kontaktløs betaling anbefales.

Følgende punkter bør vurderes spesielt:

• Innsjekkingsautomater, minibanker og selvbetjent bagasjeinnlevering: Det bør være avstand mellom automatene (for eksempel annenhver automat i drift). Passasjerene bør oppfordres til innsjekk på telefon
• Innsjekkingsskranker, service skranker og gater
• Heiser, rulletrapper, rullebånd og annet
• Sikkerhetskontroll, toll, passkontroll
• Bagasjeutlevering
• Sitteplasser i venteområder
• Kafeer og restauranter
• Butikker og kiosker
• Fellesområder (lekerom, stillerom og annet)
• Toaletter og stellerom

Spesifikke kontaktreduserende tiltak på fly

Helsemyndighetene anbefaler at det opprettholdes så stor avstand som mulig mellom passasjerer og mellom passasjerer og ansatte i kabinen. I tråd med EASAs anbefalinger bør man kun fravike avstandskravet der det er nødvendig pga passasjerantall, vekt eller andre forhold. FHI vurderer at ett tomt sete mellom hver passasjer kan tilsvare den generelle oppfordringen om holde minst 1 meter avstand som gjelder samfunnet forøvrig. Det er ikke nødvendig å legge inn ekstra avstand mellom seterader i flyets lengderetning, grunnet utskiftning og filtrering av luften, luftstrømmens retning og på grunn av barrieren som seteryggen utgjør. Reisende kan sitte ved siden av sine nærmeste/de man til vanlig er nærkontakt med.

Per 12.06.20 er smitterisikoen i samfunnet lav. FHI har vurdert at risikoøkningen ved redusert avstand med passasjerer i alle seter vil være begrenset.

Rutiner for ombordstigning og ilandstigning bør planlegges og organiseres godt for å sikre avstand mellom passasjerer og mellom passasjerer og ansatte.

Det anbefales å organisere ombordstigning og ilandstigning gruppevis, for eksempel per rad, med god avstand og med ekstra tid lagt inn for å unngå trengsel. Flyet bør fylles i rekkefølge slik at passasjerer ikke må krysse hverandre i kabinen. Hvis det bare er en inngang foran, bør flyet fylles bakfra. Passasjerer bør bli sittende til det er deres tur til å gå ut av flyet ved avstigning. Ansatte bør holde avstand til passasjerer ved ombordstigning og ilandstigning. Ved busstransport til og fra flyet, bør det sikres tilstrekkelig kapasitet slik at anbefalt avstand kan opprettholdes. Busstransporten må også organiseres godt.

Begrens bruk av håndbagasje som ikke kan plasseres under setet for å unngå at passasjerer krysser hverandre for å plassere bagasje.

Kontakt mellom ansatte og passasjerer bør begrenses så langt det er mulig, for eksempel ved at ansatte betjener kun en del av kabinen. Unngå matservering eller del ut porsjonert mat og drikke på forhånd eller under flyreisen.

Passasjerer oppfordres til å bruke nærmeste toalett, og kø ved toaletter bør unngås. Ett toalett bør reserveres for ansatte.

For passasjerer med behov for assistanse er det viktig at den ansatte vasker eller desinfiserer hendene før og etter kontakt med den som skal ha assistanse. Behov for smittevernutstyr vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Ansatte som kan være i risikogrupper 

Basert på informasjon om utbruddet så langt (per 23. april 2020) fra Kina, Italia, Storbritannia, USA og Norge, er det særlig eldre personer (over 65 år) som har høyere risiko for alvorlig sykdom med det nye koronaviruset. Det gjelder spesielt dersom de i tillegg har underliggende kronisk sykdom. I tillegg kan voksne personer, særlig de over 50 år, med kroniske sykdommer som hjerte-karsykdom (inkludert høyt blodtrykk) og diabetes ha noe høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19. Ansatte som tilhører grupper med høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19 bør vurderes individuelt i forhold til tilrettelagt arbeid eller omplassering.

Det er ikke vist at gravide kvinner har høyere risiko for alvorlig sykdom av covid-19 og det er heller ikke grunnlag for å mistenke at infeksjon kan gi risiko for fosterskade. Gravide kvinner som har kronisk sykdom eller svangerskapskomplikasjoner bør diskutere med egen lege om det er grunn til å utvise ekstra forsiktighet og behov for tilrettelagt arbeid eller omplassering.

FHI har oppdatert informasjon om personer som kan ha høyere risiko for covid-19.

Håndtering av passasjerer med mistenkt covid-19 under reise

Alle selskaper bør utarbeide egne rutiner basert på gjeldende retningslinjer.

I tillegg til vanlig førstehjelpsutstyr bør kabinpersonell også ha tilgang til munnbind og øyebeskyttelse/visir, engangshansker (eventuelt engangsfrakk) og egnet desinfeksjonsmiddel.

Ved mistanke om covid-19 hos passasjer om bord på fly, skal passasjeren holdes adskilt fra de andre reisende med minimum en meters avstand (vanligvis 2 seterader i alle retninger). Vedkommende skal påføres medisinsk munnbind så raskt som mulig. Munnbind må imidlertid ikke brukes ved alvorlig respirasjonsbesvær, oppkast/aspirasjonsfare, ufrie luftveier eller behov for oksygen.

Ved behov bør den reisende følges opp av kun en kabinansatt som ikler seg egnet smittevernutstyr. Dersom det er mistanke om smitte på fly, skal eventuelle desinfeksjonstiltak håndteres i tråd med gjeldende rutiner ved smittsom person på fly.

Norske flykontrollsentraler/-tårn, service-sentraler («handling-selskaper») og driftssentraler ved flyplasser med internasjonale ruter, AMK-sentraler og kommuneleger bør følge disse rådene ved mistanke om covid-19.

• Den kontroll-, service-, eller driftssentral som først mottar melding om en syk passasjer, skal så langt mulig avklare smittemistanke og varsle kommunelegen. Kommunelegen vurderer om det foreligger mistenkt covid-19.
• Alle passasjerer med symptomer som hoste, feber eller tungpustethet vurderes  av helsepersonell på flyplassen.

For mer informasjon se også FHI sine nettsider.

Informasjon og opplæring

Opplæring av ansatte

Den enkelte virksomhet har ansvar for opplæring av eget personell om gjeldende smittevernrutiner i henhold til denne veilederen slik at alle ansatte er informert om gjeldende tiltak. Opplæring må tilpasses for de enkelte yrkesgruppene.

Informasjon til reisende

Flyselskapene bør sende informasjon til passasjerer om gjeldende smittevernrutiner ved flyreiser. Passasjerene må også informeres om at man ikke bør reise ved symptomer på luftveisinfeksjon. De skal ikke reise hvis de er i karantene eller i hjemmeisolasjon. Det anbefales at passasjerer får informasjon ved bestilling av billetter og igjen som en påminnelse nært inntil selve reisen (for eksempel via SMS varsel).

Det bør i tillegg være informasjonsmateriell for reisende på flyplassen (plakater, informasjonsskjermer etc), samt tydelig informasjon til reisende om hva de skal gjøre, og hvem de skal kontakte ved symptomer på luftveisinfeksjon. Råd og informasjon til befolkningen om symptomer på covid-19 og informasjon om flyreiser finnes også på www.fhi.no

Sjekklister for tiltak på flyplass

Sjekkliste for tiltak under flyreise