Veileder for smittevern i luftfarten (covid-19)

Teksten i dette kapitlet er basert på veilederen «Veileder for smittevernpraksis for offentlig kommunikasjon i luften ved utbrudd av covid-19", utgitt av Helsedirektoratet, 27. april 2020 med faglig innhold levert av Folkehelseinstituttet (FHI). 

Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) til Helsedirektoratet. FHI har samarbeidet med Luftfartstilsynet om å utarbeide råd og anbefalinger. 

Veilederen er gyldig fra publiseringsdato 27.04.2020, og vil bli oppdatert ved behov.

Veilederen baserer seg på tilgjengelig kunnskap om smitteforhold og bruk og effekt av smitteverntiltak. Videre utvikling av utbruddet, oppdatert kunnskapsgrunnlag og erfaringer fra sektoren, kan føre til behov for endringer i veilederen på et senere tidspunkt.

Hvem er veilederen rettet mot?

Her finner luftfartssektoren råd og føringer for smittevernfaglig forsvarlig drift under covid-19 pandemien. Veilederen gir råd for luftfart i Norge, på norsk kontinentalsokkel og Svalbard.

Veilederen kommer i tillegg til eksisterende regler og retningslinjer for sektoren. Veilederen gjelder både for fly og helikoptre, og har hovedfokus på passasjertransport.

Virksomheten er ansvarlig for å sikre at driften skjer i samsvar med gjeldende regelverk. For å sikre ivaretakelse av smitteverntiltakene er det viktig med koordinering og godt samarbeid mellom de ulike aktørene som er involvert i luftfartssektoren.

Om veilederen

Veilederen tydeliggjør:

• Retningslinjer for smitteverntiltak.
• Hvilke tilpasninger virksomhetene må gjøre for å redusere risiko for covid-19 smitte for passasjerer og ansatte.
• Hvordan virksomhetene kan sikre en smittevernfaglig forsvarlig drift. 

Råd til passasjerer er publisert på Folkehelseinstituttet (FHI) sine hjemmesider.
Det er allerede utarbeidet utfyllende retningslinjer fra nasjonale og internasjonale aktører i luftfarten.

• IATA - Air transport and covid-19
• EASA Europa - samleside for informasjon om covid-19

I denne veilederen er det derfor hovedsakelig fokusert på smitteverntiltak rettet mot  kontaktreduserende tiltak (avstand, smittevernutstyr). 

Smitterisiko ved flyreiser i Norge

Covid-19 smitter via dråpe- og kontaktsmitte. Personer som smittes har som regel vært utsatt for smitte via flere mulige smitteveier, og den aktuelle smitteveien er vanskelig å fastslå. Det er likevel ikke holdepunkter for at covid-19 kan smitte via luft (aerosoler).

• Kontaktsmitte av SARS-Cov-2 - rapport fra FHI

En smittet person kan smitte andre 1 til 2 dager før symptomer på sykdom oppstår. Det er vanskelig å forebygge all smitte, og målet med tiltakene i denne veilederen er å redusere smitterisikoen. 

Smitterisikoen for reisende er avhengig av forekomsten av sykdommen i befolkningen, og effekten av tiltakene som er anbefalt. Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har gitt generelle råd om hånd- og hostehygiene for hele befolkningen, og en generell anbefaling om at alle som har luftveisinfeksjon skal holde seg hjemme. Det er også gitt råd om å begrense kontakt og å holde avstand, og unngå unødvendige reiser.

For personer med påvist sykdom og deres nærkontakter, er det gitt egne råd og retningslinjer om karantene og isolering. Alle disse tiltakene bidrar til å redusere smitteoverføring i samfunnet.

Når helsemyndighetene endrer råd og tiltak, eller målgruppene endrer atferd, kan smittesituasjonen endre seg. I Norge er det per i dag en lav forekomst av covid-19, og i enkelte områder av landet er den svært lav.

• Dags- og ukerapporter med statistikk

Ved flyreiser kan smitte skje før (venteområde, innsjekking, ombordstigning), under, eller etter (avstigning, bagasjeutlevering) reisen. Smitterisikoen er knyttet til antall kontakter mellom personer, hvor nær hverandre folk er og hvor lenge personene oppholder seg nær hverandre i avgrensede områder. 

Anbefalt avstand mellom passasjerer og bruk av smittevernutstyr 

Det er per i dag lav smitterisiko i Norge. På flyplasser og flyreiser er det gode muligheter for å sørge for at de generelle smitteverntiltakene kan etterleves både før, under og etter reisen. Gode rutiner vil redusere bevegelse og kontakt mellom personer. Hygienetiltak kan styrkes og det kan legges til rette for gode muligheter til å utføre håndhygiene. 

Kunnskapen om smitterisikoen for covid-19 om bord på fly er begrenset. Slik smitte er vanskelig å dokumentere, men erfaringene så langt i utbruddet tilsier at det ikke er vanlig at covid-19 smitter på fly. For det beslektede MERS-koronaviruset er det ikke dokumentert smitteoverføring på fly, og for influensa er smitte på fly dårlig dokumentert. 

Smitte på flyreiser kan likevel ikke utelukkes. Det europeiske smittevernbyrået (ECDC) definerer nærkontakter på fly som passasjerer to seter unna (i alle retninger) den smittede/syke. Denne avstanden er gitt for å fange opp alle som kan ha vært utsatt for smitte.

Når det anbefales avstand mellom passasjerer er hensikten å begrense risikoen for smitte. Dråpesmitte skjer vanligvis innenfor en avstand på én meter, og siden andre tiltak vil bidra til å redusere smitterisikoen ytterligere, kan anbefalt avstand mellom passasjerer på fly justeres i gitte situasjoner. 

• IATA
• ECDC Europa - se samlesider for informasjon om covid-19

Anbefalt avstand

I flykabinen kan ansikt-til-ansikt kontakt begrenses, og det er god utskiftning og filtrering av luften. Hvis  passasjerer og ansatte følger gjeldende råd og anbefalinger og virksomhetene gjennomfører kompenserende tiltak for å begrense smitte, som nevnt over, begrenses smitterisikoen ytterligere. 

Helsemyndighetenes generelle anbefaling om minst en meters avstand mellom personer kan derfor fravikes. 

FHI vurderer at ett tomt sete mellom hver passasjer gir tilstrekkelig avstand i flykabinen. Midtgangen gir også tilstrekkelig avstand mellom passasjerer. Det er ikke nødvendig å legge inn ekstra avstand mellom seteradene i flyets lengderetning, på grunn av utskiftning og filtrering av luften, luftstrømmens retning og på grunn av barrieren som seteryggen utgjør.

Reisende som tilhører samme husstand kan sitte ved siden av hverandre.

Smittevernutstyr 

Munnbind brukes for smittebeskyttelse for brukeren og/eller for brukerens nærkontakter. Medisinske munnbind (klasse II og IIR) har en har  god filtreringseffekt, og det er disse munnbindene som brukes i helsetjenesten. Det er i dag mangel på medisinske munnbind, og disse skal derfor reserveres til helsetjenesten.

Ikke-medisinske ansiktsmasker, dvs. hjemmelagde eller fabrikkproduserte ansiktsmasker av tekstiler, papir eller annet materiell, har ukjent filtreringseffekt. Disse ansiktsmaskene beskytter først og fremst personer rundt brukeren mot dråpesmitte. De beskytter i mindre grad brukeren selv. Feil bruk av ikke-medisinske ansiktsmasker kan medføre økt risiko for smitte. Håndtering av brukte ansiktsmasker og økt berøring av ansiktet kan også føre til smitterisiko.

• Renhold og desinfeksjon 

Folkehelseinstituttet utelukker ikke en viss smittereduserende effekt av ikke-medisinske ansiktsmasker. Bruk av ikke-medisinske ansiktsmasker kan vurderes dersom andelen av befolkningen som er smittet, uten å ha symptomer, viser seg å være høy. Bruk av ikke-medisinske ansiktsmasker kan likevel ikke veie opp for, eller erstatte, andre forebyggende tiltak, slik som økt avstand mellom passasjerene i kabinen. Per i dag anbefales derfor ikke bruk av ikke-medisinske ansiktsmasker ved flyreiser. 

Bruk av engangshansker er heller ikke anbefalt som generelt smitteverntiltak. Det er i utgangspunktet ikke anbefalt at ansatte bruker hansker ut over de situasjonene der dette vanligvis benyttes. Engangshansker reduserer ikke behov for god håndhygiene, og langvarig bruk av hansker utgjør sannsynligvis en økt smitterisiko. 

Smitteforebyggende tiltak 

Det er iverksatt mange tiltak i alle deler av samfunnet som til sammen begrenser smittespredningen. Formålet med rådene er å forhindre og begrense smittespredning av covid-19. 

De grunnleggende smitteverntiltakene er: 

1. Syke personer skal holde seg hjemme
2. God hygiene 
3. Kontaktreduserende tiltak

Det aller viktigste smitteverntiltaket er at syke personer holder seg hjemme. Hostehygiene og å holde avstand er avgjørende for å begrense dråpesmitte, mens håndhygiene, og spesielt det å unngå å ta seg i ansiktet med urene hender, er viktig for å hindre indirekte kontaktsmitte.

Økt fysisk avstand mellom mennesker reduserer muligheten for smitte, også før symptomer på sykdom oppstår. 

Smitte kan forekomme selv med godt gjennomførte tiltak. Dersom smitteverntiltakene som er listet opp her blir gjennomført, vil smittespredningen likevel bli begrenset. Teksten nedenfor er en beskrivelse av hvilke smitteverntiltak som må være på plass for å lykkes med å redusere smitterisiko til et minimum i forbindelse med reiser.

Syke personer skal holde seg hjemme

Personer med akutt luftveisinfeksjon bør holde seg hjemme, selv ved milde symptomer . Personer som er i karantene eller i hjemmeisolasjon skal ikke oppholde seg på flyplassen eller reise med fly. Dette gjelder både passasjerer og ansatte. De aktuelle virksomhetene må ha gode rutiner for å sørge for at dette etterleves.

• Hvis du mistenker at du er syk med covid-19

God hygiene

Renhold

SARS-Co-V-2 antas å kunne overleve på ulike typer flater fra timer opptil flere dager. Viruset lar seg fjerne med manuell rengjøring med vann og rengjøringsmidler. Rengjøring er derfor et viktig tiltak som forebygger smitte. En rekke organisasjoner innen luftfart har publisert anbefalinger som omfatter rengjøring og desinfeksjon. 

• WHO - Håndbok med anbefalinger om rengjøring og desinfeksjon i lufttransport 
• Renhold og desinfeksjon 

Lokale renholdsplaner bør gjennomgås med tanke på organisering, ansvar og ressursbehov. Virksomhetene bør vurdere om det er behov for å gjøre tilpasninger av de ordinære rutinene. Vanlige rengjøringsmidler kan benyttes i henhold til gjeldende rutiner. Det skal vurderes om det er arealer som bør prioriteres med hyppigere renhold, slik som hyppig berørte kontaktpunkter (automater, dørhåndtak, tastaturer, armlener på stoler, lysbrytere, telefoner og annet). Intensivert renhold av toaletter og servanter bør vurderes. Renholdspersonale trenger ikke å bruke smittevernutstyr utover det som normalt benyttes. 

Det er ikke grunnlag for å utføre desinfisering av fly og flyplasser som følge av covid-19. Dersom desinfisering likevel gjennomføres, må den være målrettet mot primært det området som er forurenset. Desinfeksjonsmidler kan benyttes til hyppig berørte kontaktpunkter og flater som har vært forurenset. Desinfeksjonsmidler vil ha redusert effekt ved synlig søl. Søl må fjernes før desinfeksjonsmiddel påføres. 

Desinfeksjonsmidler bør påføres med klut. Bruk av desinfeksjonsmidler på sprayflaske frarådes. En rekke desinfeksjonsmidler har vist effekt ved covid-19. Produkter til desinfeksjon skal være godkjent i henhold til Biocidforskriften for å sikre at produktene ivaretar helse, miljø og sikkerhet.  

• Biocidforskriften - lovdata.no

Det må velges desinfeksjonsutstyr som ikke skader flatene og utstyret. For produkter til rengjøring og/eller desinfeksjon må bruksanvisning fra leverandør følges.

Håndhygiene, hostehygiene og bruk av smittevernutstyr 

Håndhygiene omfatter bruk av alkoholbasert hånddesinfeksjon eller håndvask med såpe og vann . Korrekt utført håndhygiene med hånddesinfeksjon (alkohol 70% og forutsatt at man ikke har synlig skitne hender) eller såpe og vann er det enkleste og mest effektive tiltak den enkelte kan gjøre for å beskytte seg selv og omgivelsene mot covid-19. 

Virksomheten må tilrettelegge for god håndhygiene for ansatte og kunder. Tilgjengelighet og plassering av håndhygienefasiliteter er viktig for at ansatte og passasjerer skal etterleve råd og anbefalinger. Fasilitetene må være godt synlige og tilgjengelig i umiddelbar nærhet til området hvor hyppig kontakt mellom mennesker finner sted. Plasseringen må være hensiktsmessig og forutsigbar og bør baseres på analyse av arbeids- og passasjerflyten i det enkelte område. 

Eksempler på områder der det er viktig å plassere hånddesinfeksjonsmiddel er:

• Fellesområder som venterom, resepsjonsområder, matsaler
• Ved inngangen og utgangen av kabinen
• Festet til mobile arbeidsbord
• Høyaktivitetsområder (etter vurdering)
• På utsiden av rene lager og kjøkken, samme side som dørhåndtak

Smittevernutstyr 

Bruk av smittevernutstyr er et tiltak for å verne ansatte mot smitte som beskrevet i forskrift om utførelse av arbeid.  Det er arbeidsgivers plikt til å sikre at ansatte har tilgang til relevant smittevernutstyr , har fått opplæring i bruk og at utstyret er lett tilgjengelig. Bruk av smittevernutstyr må baseres på følgende vurderinger:

• Risiko for smitte 
• Konsekvens av smitte 
• Tilgangen til smittevernutstyr 
• Mulighet til effektiv smitteoppsporing 

For ansatte på flyplasser vil bruk av verneutstyr være relevant og valg av utstyr må innfri krav i ulike standarder.

Hansker

Hansker beskytter ikke mot smitteoverføring.

Smitteoverføring skjer på samme måte enten man har hansker på eller ikke. Når ansatte benytter hansker, vil hendene, på samme måte som uten hansker, fungere som et mellomledd for smittespredning til omgivelsene. Personer som bruker hansker føler seg beskyttet og utfører derfor håndhygiene sjeldnere. Dette gjør at de kan bidra til større grad av indirekte smitteoverføring.

Det anbefales at rene engangshansker kun benyttes av ansatte når det er behov for det, som ved håndtering av urene gjenstander og ved oppgaver som medfører tilgrising av hendene.

Munnbind

Det må skilles mellom følgende:

• Medisinske munnbind: munnbind produsert for bruk i heletjenesten som innfrir gjeldende standarder.
• Ikke-medisinske ansiktsmasker: hjemmelagde eller fabrikkproduserte ansiktsmasker av tekstiler eller annet materiell. Det er ikke knyttet standarder eller annet lovverk til produksjon av maskene og beskyttelsesgraden er ukjent.

Ved ethvert tiltak som anbefales må forventet smitteforebyggende effekt vurderes opp mot eventuelle ulemper og kostnader tiltaket medfører. Effekten av medisinske munnbind er godt dokumentert forutsatt at de brukes korrekt. 

Det er stor usikkerhet rundt effekten av ikke-medisinske ansiktsmasker. Forskningen som er gjort så langt tyder på at ikke-medisinske ansiktsmasker har dårligere smitteforebyggende effekt enn medisinske munnbind. Per i dag anbefaler ikke FHI bruk av munnbind for antatt friske personer i befolkningen. I tillegg til at nytten ikke er dokumentert, kan bruk av disse gi en falsk trygghet som kan føre til dårligere etterlevelse av de generelle rådene om avstand og redusert kontakt. 

Dersom smittesituasjonen i samfunnet endres, kan det bli aktuelt med ytterligere tiltak, som for eksempel bruk av medisinske munnbind eller ikke-medisinske ansiktsmasker i noen områder og/eller situasjoner.

• Håndhygiene, hostehygiene, munnbind, rengjøring 

Beskyttelse av arbeidsantrekk

Behov for bruk av beskyttelse av arbeidsantrekk vil måtte vurderes for hver enkelt situasjon. 

Kontaktreduserende tiltak

Risikoen for smitte øker med tiden man er sammen og jo mindre avstanden mellom personer er. Smitterisikoen reduseres både gjennom færre kontakter, og ved avstanden mellom kontakter. Et av de viktigste tiltakene er derfor at vi sørger for god avstand mellom personer som møter hverandre. Den reduserte kontakten må opprettholdes både før, under og etter reisen. Se også sjekklister nedenfor.

Spesifikke kontaktreduserende tiltak på flyplassen

På flyplassen skal det legges til rette for at det er god avstand mellom passasjerer og mellom passasjerer og ansatte. Helsemyndighetenes anbefalinger om avstand mellom personer gjelder også her. Tiltak er særlig nødvendig ved flaskehalser der det dannes køer, og mellom skranker.

Montering av pleksiglass kan vurderes for å beskytte ansatte. Stoler og bord bør fjernes eller merkes slik at passasjerer ikke sitter tett.

Kontantløs eller kontaktløs betaling anbefales.

Følgende punkter bør vurderes spesielt:

• Innsjekkingsautomater, minibanker og selvbetjent bagasjeinnlevering: Det bør være avstand mellom automatene (for eksempel annenhver automat i drift). Passasjerene bør oppfordres til innsjekk på telefon 
• Innsjekkingsskranker, service skranker og gater 
• Heiser, rulletrapper, rullebånd og annet
• Sikkerhetskontroll, toll, passkontroll
• Bagasjeutlevering
• Sitteplasser i venteområder
• Kafeer og restauranter
• Butikker og kiosker
• Fellesområder (lekerom, stillerom og annet)
• Toaletter og stellerom

Spesifikke kontaktreduserende tiltak på fly

FHI anbefaler at det opprettholdes så stor avstand som mulig mellom passasjerer og mellom passasjerer og ansatte i kabinen. Ett tomt sete mellom hver passasjer gir tilstrekkelig avstand i flykabinen. Midtgangen gir også tilstrekkelig avstand mellom passasjerer. Det er ikke nødvendig å legge inn ekstra avstand mellom seterader i flyets lengderetning, grunnet utskiftning og filtrering av luften, luftstrømmens retning og på grunn av barrieren som seteryggen utgjør. 

Reisende som tilhører samme husstand, kan sitte ved siden av hverandre. 

Rutiner for ombordstigning og ilandstigning må planlegges og organiseres godt for å sikre avstand mellom passasjerer og mellom passasjerer og ansatte. 

Det anbefales å organisere ombordstigning og ilandstigning gruppevis, for eksempel per rad, med god avstand og med ekstra tid lagt inn for å unngå trengsel. Flyet bør fylles i rekkefølge slik at passasjerer ikke må krysse hverandre i kabinen. Hvis det bare er en inngang foran, bør flyet fylles bakfra.

Passasjerer må bli sittende til det er deres tur til å gå ut av flyet ved avstigning.

Ansatte må holde avstand til passasjerer ved ombordstigning og ilandstigning.

Ved busstransport til og fra flyet, bør det sikres tilstrekkelig kapasitet slik at anbefalt avstand kan opprettholdes. Busstransporten må også organiseres godt.

Begrens bruk av håndbagasje som ikke kan plasseres under setet for å unngå at passasjerer krysser hverandre for å plassere bagasje. 

Kontakt mellom ansatte og passasjerer bør begrenses så langt det er mulig, for eksempel ved at ansatte betjener kun en del av kabinen. Unngå matservering eller del ut porsjonert mat og drikke på forhånd eller under flyreisen. 

Passasjerer oppfordres til å bruke nærmeste toalett, og kø ved toaletter bør unngås. Ett toalett bør reserveres for ansatte.

For passasjerer med behov for assistanse er det viktig at den ansatte vasker eller desinfiserer hendene før og etter kontakt med den som skal ha assistanse. Behov for smittevernutstyr vurderes i hvert enkelt tilfelle. 

Ansatte som kan være i risikogrupper 

Basert på informasjon om utbruddet så langt (per 23. april 2020) fra Kina, Italia, Storbritannia, USA og Norge, er det særlig eldre personer (over 65 år) som har høyere risiko for alvorlig sykdom med det nye koronaviruset. Det gjelder spesielt dersom de i tillegg har underliggende kronisk sykdom.

I tillegg kan voksne personer, særlig de over 50 år, med kroniske sykdommer som hjerte-karsykdom (inkludert høyt blodtrykk) og diabetes ha noe høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19. Ansatte som tilhører grupper med høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19 bør vurderes individuelt i forhold til tilrettelagt arbeid eller omplassering. 

Det er ikke vist at gravide kvinner har høyere risiko for alvorlig sykdom av covid-19 og det er heller ikke grunnlag for å mistenke at infeksjon kan gi risiko for fosterskade. Gravide kvinner som har kronisk sykdom eller svangerskapskomplikasjoner, bør diskutere med egen lege om det er grunn til å utvise ekstra forsiktighet og behov for tilrettelagt arbeid eller omplassering. 

• Risikogrupper og deres pårørende  

Håndtering av passasjerer med mistenkt covid-19 under reise

Alle selskaper bør utarbeide egne rutiner basert på gjeldende retningslinjer.

• IATA - Air transport and covid-19

I tillegg til vanlig førstehjelpsutstyr bør kabinpersonell også ha tilgang til munnbind og øyebeskyttelse/visir, engangshansker (eventuelt engangsfrakk) og egnet desinfeksjonsmiddel. 

Ved mistanke om covid-19 hos passasjer om bord på fly, skal passasjeren holdes adskilt fra de andre reisende med minimum en meters avstand (vanligvis 2 seterader i alle retninger). Vedkommende skal påføres medisinsk munnbind så raskt som mulig. Munnbind må imidlertid ikke brukes ved alvorlig respirasjonsbesvær, oppkast/aspirasjonsfare, ufrie luftveier eller behov for oksygen.

Ved behov bør den reisende følges opp av kun en kabinansatt som ikler seg egnet smittevernutstyr. Dersom det er mistanke om smitte på fly, skal eventuelle desinfeksjonstiltak håndteres i tråd med gjeldende rutiner ved smittsom person på fly. 

Norske flykontrollsentraler/-tårn, service-sentraler («handling-selskaper») og driftssentraler ved flyplasser med internasjonale ruter, AMK-sentraler og kommuneleger bør følge disse rådene ved mistanke om covid-19.

• Den kontroll-, service-, eller driftssentral som først mottar melding om en syk passasjer, skal så langt mulig avklare smittemistanke og varsle kommunelegen. Kommunelegen vurderer om det foreligger mistenkt covid-19.
• Alle passasjerer med symptomer som hoste, feber eller tungpustethet skal undersøkes av helsepersonell på flyplassen.
• Informasjonsskriv skal deles ut til alle reisende.

Se også:

• Flyreiser og andre innreisepunkter - Rutiner for varsling og håndtering av passasjerer med mistenkt koronavirus

Informasjon og opplæring

Opplæring av ansatte

Den enkelte virksomhet har ansvar for opplæring av eget personell om gjeldende smittevernrutiner i henhold til denne veilederen slik at alle ansatte er informert om gjeldende tiltak. Opplæring må tilpasses for de enkelte yrkesgruppene.

Informasjon til reisende

Flyselskapene bør sende informasjon til passasjerer om gjeldende smittevernrutiner ved flyreiser. Passasjerene må også informeres om at man ikke skal reise ved symptomer på luftveisinfeksjon, eller hvis de er i karantene eller i hjemmeisolasjon. Det anbefales at passasjerer får informasjon ved bestilling av billetter og igjen som en påminnelse nært inntil selve reisen (for eksempel via SMS varsel). 

Det bør i tillegg være informasjonsmateriell for reisende på flyplassen (plakater, informasjonsskjermer etc), samt tydelig informasjon til reisende om hva de skal gjøre, og hvem de skal kontakte ved symptomer på luftveisinfeksjon. 
se også:

• Reise og smittevern

Sjekklister for tiltak på flyplass

Sjekkliste for tiltak under flyreise