Hopp til innhold

Råd til bedrifter som produserer beskyttelsesutstyr for helsetjenesten i mangelsituasjoner

Publisert Oppdatert

Her kan bedrifter som skal produsere beskyttelsesutstyr for helsetjenesten, finne hvilke krav som stilles til smittefrakker, øyebeskyttelse, munnbind, åndedrettsvern og hansker. Rådene er utarbeidet for situasjoner der det er mangel på utstyr.

Her kan bedrifter som skal produsere beskyttelsesutstyr for helsetjenesten, finne hvilke krav som stilles til smittefrakker, øyebeskyttelse, munnbind, åndedrettsvern og hansker. Rådene er utarbeidet for situasjoner der det er mangel på utstyr.


For å avhjelpe mangelsituasjonen på beskyttelsesutstyr er det flere steder i landet reist initiativ for lokal produksjon. Det er også en rekke aktører som ønsker å starte større produksjoner. Folkehelseinstituttet har utarbeidet råd til produsenter av beskyttelsesutstyr i mangelsituasjoner.

Alt utstyr som tas i bruk bør som hovedregel produseres og testes i henhold til gjeldende standarder. Dersom situasjonen tilsier at man må ta i bruk alternativt utstyr, er det avgjørende at produsenter og de som går til innkjøp, sikrer at utstyr som tas i bruk:

  • gir tilstrekkelig beskyttelse mot biologiske agens
  • ikke utgjør noe risiko for helsepersonell eller pasienter
  • er til minimal hinder for arbeidet som skal utføres
  • kan desinfiseres på en forsvarlig måte (flergangsutstyr)

Standarder for smittevernutstyr

Standard Norge har gjort flere av standardene for produksjon av beskyttelsesutstyr fritt tilgjengelig. Disse kan lases ned på Standard Norges nettside: Standarder for smittevern 

To typer smittefrakker

Det benyttes i hovedsak to typer smittefrakker:

  • Engangs smittefrakker som er klassifisert som vernetøy, og som skal møte kravene i NS-EN 14126:2003 Vernetøy - Ytelseskrav og prøvingsmetoder for vernetøy mot smittestoffer - (innbefattet rettelsesblad AC:2004).
  • Flergangsfrakker som skal møte kravene i NS-EN 3344-1996: Helsevesen. Smittefrakker av polyester/bomull.

Engangs smittefrakker er anbefalt fordi de er væskebestandige, og det forventes at de gir en bedre beskyttelse enn flergangsfrakkene som normal lages i bomull/polyester (50/50).

I en mangelsituasjon bør frakker som møter kravene i NS-EN 14126:2003 forbeholdes situasjoner hvor man forventer risiko for søl/sprut med kroppsvæsker eller økt risiko for kontakt med sekresjon fra luftveiene. 

I andre situasjoner, som ved matservering og stell, kan flergangsfrakker benyttes. De er normalt ikke væskebestandige, og plastforkle og eventuelt løse plastermer bør benyttes dersom det er fare for søl og sprut med vaskevann og andre væsker.

Flergangsfrakker, ikke væskebestandige

Frakkene som produseres bør i størst mulig grad følge: NS-EN 3344 – 1996: Helsevesen. Smittefrakker av polyester/bomull, både når det gjelder form, funksjoner og stoffkvalitet.

I henhold til standarden skal frakkene være av poplin i polyester/bomull 50/50 med vekt 160g/m2.

Dersom det velges andre tekstiler, må man velge tekstiler som har tilsvarende god beskyttelse mot mikroorganismer (gjennomtrengelighet), tilfredsstillende komfort ved bruk og beholder form og funksjon etter vask.

Frakkene må kunne desinfiseres (inkludert tråd og strikk) på minimum 85°C i 10 minutter eller ved kjemotermisk vask med høy temperatur i kombinasjon med kjemikalier. Frakkene bør kunne fulltørkes på høy temperatur.

Produsenten må teste tekstilenes holdbarhet ved henholdsvis termisk- og kjemotermisk vask, og ved tørk ved høy temperatur. Produsenten må oppgi antall vask og tørk produktet tåler uten at prosessene forringer kvalitet som gjennomtrengelighet og fasong/størrelse.  

Produsenten må merke produktene med hva de tåler av vask og tørk.

Væskebestandige flergangsfrakker

Som en erstatning for engangs smittefrakker kan det være aktuelt å produsere flergangsfrakker som er væskebestandige.

Frakkene må som et minimum møte kravene som beskrevet for frakker som ikke er væskebestandige. I tillegg bør det tilstrebes i størst mulig grad å møte kravene i NS-EN 14126:2003 Vernetøy - Ytelseskrav og prøvingsmetoder for vernetøy mot smittestoffer - (innbefattet rettelsesblad AC:2004), men tilhørende standarder (NS-EN ISO 16604:2004, ISO 22610:2018, NS-EN ISO 22612:2005).

Produsentene må dokumentere hvilke kriterier frakkene er testet mot og resultatet av testene.

Øyebeskyttelse

Visir og briller skal normalt møte kravene i NS-EN 166:2001 Øyevern-spesifikasjoner, som er gjeldende for alle yrker. Testkriteriene omtales i NS-EN 168:2001 Øyevern - Ikke-optiske prøvingsmetoder.

Produsentene må sikre at produktet er av en slik størrelse og kvalitet at det sikrer mot sprut, og at det ikke kan utgjøre risiko for pasient eller helsearbeider, for eksempel at det sprekker under bruk.

Visir og briller som produseres bør følge kravene til:

  • Størrelse og form som beskrevet i NS-EN 166:2001, klausul 7.1.1.
  • Dokumentasjon mot dråper og sprut i henhold til klausul 7.2.4. Testkriteriene omtales i NS-EN 168:2001, klausul 10.2 og 12.
  • Dokumentasjon av robusthet i henhold til klausul 7.1.4.2.2 Testkriteriene omtales i NS-EN 168:2001, klausul 3.2.

Produktet må være fritt for skarpe kanter. Elementer som kommer i kontakt med brukeren, må ikke kunne skape hudirritasjon, og festebåndet bør kunne justeres og være minst 10 mm brede over alle deler som kommer i kontakt med brukerens hode.

Før produksjon av visir eller briller bør produsenten teste at materiellet som benyttes i alle deler av produktet, tåler gjentatt desinfeksjon. Produsenten må beskrive anbefalt fremgangsmåte for desinfeksjon for det enkelte produkt, samt antall desinfeksjoner produktet som et minimum tåler før funksjonen forringes.

Produsentene må dokumentere hvilke kriterier produktet er testet mot og resultatet av testene.

Munnbind, åndedrettsvern og hansker

Munnbind, åndedrettsvern og rene engangshansker må produseres og testes i henhold til gjeldende standarder:

  • Munnbind: NS-EN 14683:2019+AC:2019
  • Åndedrettsvern:  NS-EN 149:2001+A1:2009
  • Hansker: NS-EN 455-1:2000, NS-EN 455-2:2015, NS-EN 455-3:2015, NS-EN 455-4:2009.

 

Om artikkelen / endringshistorikk