Ledelsens ansvar og oppgaver

• Smitterisiko under pandemien vil variere, og kan være forskjellig i ulike deler av landet. Smittevernrådene nedenfor bør alltid følges. Ved økt smitterisiko i samfunnet, bør forsterkede smitteverntiltak vurderes i tillegg.
• Sikre tydelig informasjon i inngangen om hvor pasienter og pårørende skal henvende seg ved ankomst til sykehuset.
• Ha en plan for screening og triagering av pasienter avhengig av pågående smittespredning av SARS-CoV-2 i samfunnet.
• Ha en plan for varsling og håndtering av situasjoner der ansatte eller pasienter uventet utvikler symptomer på covid-19. Informere om at alle ansatte med symptomer på covid-19 skal holde seg hjemme og testes raskest mulig.
• Sikre at covid-19 råd i spesialisthelsetjenesten er kjent blant alle ansatte i virksomheten.
• Ha et system for å informere nyansatte og vikarer om covid-19-rådene før tiltredelse.
• Ha et system for å kartlegge om ansatte og vikarer som har pasientnært arbeid, har vært eksponert for SARS-CoV-2 (blitt "nærkontakt") eller har vært på utenlandsreise siste 10 dager. Dette gjelder også ved opphold i og reise til regioner og land utenfor Norge som ikke omfattes av karanteneplikt ("gule områder")
• Tilrettelegge for at ansatte, pasienter og pårørende kan holde avstand (minst 1 meter) til andre i venterom og felles behandlings- og oppholdsrom.
• Sikre tydelig informasjon om hoste- og håndhygiene til ansatte, pasienter og pårørende.
• Sørge for at helsepersonell får tilgang til, nødvendig opplæring og øvelse i korrekt bruk av personlig beskyttelsesutstyr.
• Holde oversikt over hvem som besøker sykehuset for eventuell senere smitteoppsporing.
• Ved økt smitterisiko i samfunnet, ha planverk for oppskalering av drift og omdisponering av ressurser.
• Ha etablert rutiner for oppfølging og tilrettelegging for ansatte som selv er i risikogruppe for alvorlig forløp av covid-19. 

Råd til ansatte i spesialisthelsetjenesten

• Alle ansatte med symptomer på covid-19 skal holde seg hjemme og testes raskest mulig.
• Ansatte, inklusive nyansatte og vikarer, som i løpet av de siste 10 dagene har vært i "røde" områder, har karanteneplikt.
• Ansatte og pasienter som møter definisjonen av nærkontakter følges opp videre i tråd med råd gitt i Oppfølging av nærkontakter.
• Ansatte kan gå på jobb selv om de har husstandsmedlemmer med symptomer på luftveisinfeksjon, forutsatt at husstandsmedlemmene ikke er i hjemmeisolering. Det er viktig at ansatte følger med på egne symptomer.
• Ansatte følger basale smittevernrutiner og generelle råd om hoste- og håndhygiene. Håndhygiene skal gjennomføres før man går inn i og før man forlater sykehuset, en avdeling, et pasientrom og andre rom, slik som undersøkelses-/behandlingsrom.
• Ansatte bør holde avstand (minst 1 meter) til andre i venterom og felles behandlings- og oppholdsrom. Husk avstand mellom kollegaer hvis mulig.
• Organiser konsultasjoner slik at det unngås at flere pasienter oppholder seg på venterommet samtidig, for eksempel ved å legge inn pause mellom hver pasient.
• Håndhilsning og unødvendig fysisk kontakt bør unngås.
• Ansatte bør nøye følge alle innlagte pasienter som kan ha vært utsatt for sars-CoV-2-smitte. Ved utvikling av symptomer, også milde, følges råd gitt for pasienter med påvist covid-19.
• Ved kontakt med pasienter som har vært på utenlandsreise de siste 10 dagene, bør ansatte ha økt oppmerksomhet på symptomer på covid-19. 
• Det er gitt egne råd til helsepersonell som selv er i risikogruppe for alvorlig forløp av covid-19.
• Ansatte skal tilrettelegge for at pasienter i størst mulig grad kan ta imot besøk.
  Ansatte skal i samarbeid med pasienten, eventuelt pårørende, vurdere om permisjoner kan gjennomføres, og informere om gjeldende smitteverntiltak.

Råd til pasienter og pårørende i spesialisthelsetjenesten

• Pasienter informeres om å ta telefonisk kontakt før oppsatt time dersom de har symptomer på covid-19, er i hjemmeisolering, karantene, er definert som annen nærkontakt i henhold til gitte anbefalinger, eller i løpet av de siste 10 dagene har vært i "røde regioner og land" som omfattes av karanteneplikt. Konsultasjoner for disse pasientene kan vurderes utsatt. Se definisjoner her: Oppfølging av nærkontakter, karantene og hjemmeisolering
• Pasienter og pårørende bør holde avstand (minst 1 meter) til andre både i venterom og felles behandlings- og oppholdsrom, og nøye følge rådene om hoste- og håndhygiene.
• Håndhilsning og unødvendig fysisk kontakt bør unngås.
• Pårørende med symptomer på covid-19 skal ikke komme på besøk.

Ivaretakelse av barn og unge

Alle barn bør vurderes av helsepersonell før de eventuelt testes for sars-CoV-2. Det er utarbeidet råd for å sikre forsvarlig ivaretakelse av barn og unge, og særlig sårbare barn og unge, med eller uten symptomer på luftveisinfeksjon. Disse rådene finnes her: Ivaretakelse av barn og unge (Helsedirektoratet)

Innleggelse 

Dersom en pasient med covid-19 trenger behandling i sykehus, bør innleggelse skje ved nærmeste sykehus. Overflytting til regions- eller universitetssykehus bør kun skje dersom det er medisinsk indikasjon for dette.

Alle pasienter som legges inn med akutt luftveisinfeksjon, skal testes for sars-CoV-2. Dette gjelder også for innlagte pasienter som utvikler symptomer på akutt luftveisinfeksjon. Se kriterier for testing:

• Testkriterier for koronavirus

Pasienter med covid-19 legges direkte inn på isolat (enerom med eget bad/toalett, dersom isolat ikke er tilgjengelig) på sengepost. Dersom pasienten må vente i akuttmottak, skal pasienten være på eget rom. Pasienten skal ha på medisinsk munnbind i akuttmottaket og under transport til sengepost.

Smitteregime og personlig beskyttelsesutstyr 

I alt pasientnært arbeid eksponeres helsepersonell for mulig smitte. Ved å følge anbefalte smitteverntiltak, inkludert korrekt bruk av personlig beskyttelsesutstyr, vil risikoen for smitteoverføring til helsepersonell reduseres betydelig. Helsepersonell skal ha opplæring i korrekt bruk av personlig beskyttelsesutstyr. Dette omfatter hvordan utstyret tas på og av, samt kritiske punkter under bruk. Ved arbeid med pasienter med påvist eller sterk mistanke om covid-19, kan det være hensiktsmessig å ha en observatør som kan korrigere og gi tilbakemelding under prosedyren for på- og avkledning og ved feilbruk.

SARS-CoV-2 smitter primært gjennom dråpe- og kontaktsmitte. Det anbefales at pasienten som et minimum legges på kontaktsmitteisolat med forgang.

Luftsmitteisolat og/eller luftsmitteregime må vurderes individuelt, og spesielt ved behov for aerosolgenererende prosedyrer. Dersom isolat ikke er tilgjengelig, må pasienter legges på enerom med eget bad og toalett, eventuelt kohortisoleres. Helsepersonell som går inn i rommet til pasient med mistenkt, sannsynlig eller påvist covid-19, bør bruke personlig beskyttelsesutstyr som ved dråpesmitte:

• Medisinsk munnbind (type II eller IIR)
• Øyebeskyttelse (beskyttelsesbriller eller visir)
• Frakk med lange ermer
• Hansker

Åndedrettsvern (FFP3 eller FFP2) benyttes dersom pasienten isoleres etter luftsmitteregime eller ved aerosolgenererende prosedyrer.

Vurder bruk av hette (hårbeskyttelse) i situasjoner hvor det er fare for direkte tilsøling av håret som ved nær kontakt med pasienter som hoster kraftig, og ved prosedyrer som medfører fare for sprut av infeksiøst materiale, eksempelvis aerosolgenererende prosedyrer.

Dersom pasienten skal ut av isolatet til nødvendige undersøkelser, skal pasienten ha på medisinsk munnbind med mindre pasienten av medisinske årsaker ikke tolererer dette.  

• Bruk av personlig beskyttelsesutstyr
• Film: Påkledning av smittevernutstyr

Dersom uventet funn av covid-19 blant pasienter, pårørende eller ansatte, bør de nærområdene som vedkommende har oppholdt seg i, rengjøres og desinfiseres i henhold til sykehusets retningslinjer.

For spesialisthelsetjenesten er det ledelsen i den enkelte helseinstitusjon eller helseforetak som beslutter hvilke forsterkede tiltak som skal iverksettes ved økt smitterisiko.

• Spesialisthelsetjenesten - råd om forsterkede smitteverntiltak i ved økt smitterisiko

Adgangskontroll til pasientrom 

Kun helsepersonell som er direkte involvert i pasientbehandlingen skal ha adgang til pasientrommet, i tillegg til annet nødvendig personell og pårørende.

Besøkende og pårørende

Det er ønskelig å legge til rette for besøk til pasient innlagt i sykehus, så langt som mulig. Dette omfatter også spesialavdelinger som føde/barsel og intensiv.

De generelle smittevernrådene nedenfor bør alltid følges. Ved økt smitterisiko i samfunnet (lokalt, regionalt, nasjonalt), bør behov for forsterkede smitteverntiltak vurderes i tillegg.

Generelle smittevernråd

I forkant av besøk

• Besøk må avklares med avdelingen i forkant. De besøkende må forberedes på gjeldende rutiner, og smittevernrådene følges. Antall besøkende bør begrenses, slik at anbefalt avstand (minst 1 meter) og øvrige smittevernråd kan følges.
• Pårørende eller andre med mistenkt, sannsynlig eller bekreftet covid-19 kan i henhold til covid-19-forskriften ikke komme på besøk i sykehus.
• Pårørende eller andre som er i karantene eller har luftveissymptomer, skal som hovedregel ikke komme på besøk, men unntak kan i noen tilfeller vurderes, for eksempel ved kritisk sykdom. Se for øvrig Helsedirektoratets anbefalinger for vurdering av besøk. Ved unntak følges: «Råd når personer med luftveissymptomer eller i hjemmekarantene unntaksvis får komme på besøk».

Under besøk

Besøkende og pårørende følger sykehusets rutiner for besøk. Sykehus bør holde oversikt over hvem som besøker institusjonen, slik at smittesporing kan gjennomføres på en effektiv måte dersom smitte oppdages hos pasient, besøkende eller personell. Opplysningene kan ikke lagres lenger enn nødvendig; for smittesporingsformål er det 10 dager. Det er frivillig for besøkende å avgi personopplysninger for smittesporingsformål.

Besøkende bør følge disse anbefalingene:

• Utføre håndhygiene når man går inn i, og før man forlater, sykehuset.
• Går direkte til og fra avdelingen uten å oppholde seg i fellesarealer. Hvis pasienten ikke har enerom, må besøk tilrettelegges i alternative rom som besøksrom e.l.
• Holde minst 1 meters avstand til ansatte og andre pasienter enn den man besøker.
• Utføre håndhygiene når man går inn i, og når man forlater, pasientens rom.
• Holde minst 1 meters avstand til den man besøker. De nærmeste kan holde i hånden, men bør unngå tett ansikt-til-ansikt kontakt. Vurderingen bør ta hensyn til smitterisiko i lokalsamfunnet til den besøkende/pårørende og risiko for alvorlig sykdom hos den som får besøk og øvrige pasienter i avdelingen.
• Pasienter kan ta imot gaver o.l. Det er ikke behov for spesielle forholdsregler, men viktig å følge generelle råd for håndhygiene.
• Hvis besøkende har med mat, bør alle utføre håndhygiene før maten serveres og inntas. Besøkende skal ikke benytte kjøkken i institusjonen.
• Pasienten bør utføre håndhygiene når de besøkende forlater rommet.
• Besøkende bør informeres om at de ved symptomer på covid-19 med påfølgende prøvetaking, skal opplyse at de har vært på besøk i sykehuset som del av smittesporingen.

Besøk i føde/barselavdelinger

• Ved besøk i føde/barselavdeling, skal besøkende forholde seg til smittevernråd som beskrevet ovenfor.
• Det bør tilstrebes å tilrettelegge for tilstedeværelse av partner/nærmeste pårørende (definert av den fødende selv) under fødselen og i barseltiden.
• Sykehuset bør tilrettelegge for at partner/pårørende kan delta på operasjonsstuen under keisersnitt. Partner/pårørende skal ha på seg personlig beskyttelsesutstyr i henhold til sykehusets ordinære rutiner.
• Etter fødsel bør antall besøkende begrenses til nærmeste pårørende (definert av den fødende).

Besøk i intensivavdelinger

Ved besøk i intensivavdelinger, skal besøkende/pårørende forholde seg til smittevernråd som beskrevet ovenfor. Besøk skal følge avdelingens lokale rutiner.

Antall besøkende bør begrenses og i hovedsak omfatte nærmeste pårørende. Avdelingen må vurdere muligheter for besøk i kohortisolat eller isolat avhengig av pasientens tilstand. Pårørende skal ha på personlig beskyttelsesutstyr i henhold til lokale rutiner.

Besøk til pasient med påvist covid-19

For pasienter med påvist covid-19 må behovet for besøk vurderes nøye. Dersom det er behov, skal pårørende bruke personlig beskyttelsesutstyr iht. gjeldende isoleringsregime. Helsepersonell må sikre at besøkende får opplæring og veiledning i bruk. Dette omfatter hvordan utstyret tas på, samt kritiske punkter under bruk og avkledning.

Pasienter som skal på permisjon til hjemmet e.l.

Behandlende lege bør gjøre en vurdering av smitterisiko ved permisjon utenfor sykehuset. Pasienten, eventuelt pårørende, bør informeres om å følge nasjonale smittevernråd til befolkningen under permisjonen (inkl. transport til og fra). Dersom pasienten har risiko for alvorlig forløp av covid-19, bør en følge «Råd og informasjon til risikogrupper og pårørende».

Forsterkede smitteverntiltak ved økt smitterisiko i samfunnet

Forsterkede smitteverntiltak bør kun iverksettes ved økt smitterisiko i samfunnet.

Ved høy forekomst av covid-19 i samfunnet:

• Begrens antall besøkende til færrest mulig, og de samme over tid.
• Vurder å innføre bruk av munnbind for besøkende under hele besøket.

Matservering i sykehus

Det anbefales å unngå all form for buffetservering. Vær spesielt oppmerksom på håndhygiene før all tilberedning og servering av mat.  

Aerosolgenererende prosedyrer

Aerosolgenererende prosedyrer (AGP) omfatter visse prosedyrer som involverer pasientens luftveier. De følgende anbefalingene gjelder pasienter med mistenkt, sannsynlig eller bekreftet covid-19. Ved AGP kan helsepersonell eksponeres for små aerosoler (< 5 µm) fra pasientens luftveier som kan inhaleres ned i de perifere alveoler og gi sykdom. Det anbefales derfor å oppgradere bruk av personlig beskyttelsesutstyr ved AGP på pasienter med mistenkt, sannsynlig eller bekreftet covid-19.

Aerosolgenererende prosedyrer som er assosiert med smitterisiko for luftveisvirus;

• Intubering/ekstubering og prosedyrer som manuell ventilering, bruk av åpent trakealsug og kortvarig frakopling (kan skje, for eks. ved hoste/snuing osv.)
• Trakeotomi- og trakeostomiprosedyrer (innleggelse, bruk av åpent trakealsug, seponering)
• Bronkoskopi 
• Øre-nese-hals luftveisprosedyrer som involverer bruk av sug
• Hjerte-lungeredning (HLR)*
• Non-invasiv ventilasjon (NIV) som BiPAP (Bi-level Positive Airway Pressure) og CPAP (Continuous Positive Airway Pressure) ventilasjon
• Høyhastighets oscillerende ventilasjon som HFOV (High-Frequency Oscillating Ventilation)
• High Flow Nasal Oxygenation (HFNO)**
• Indusert sputum
• Lungefysioterapi hvis utført rett etter indusert sputum, eller utført i områder hvor det regelmessig gjøres AGP, for eksempel på intensiv***
• Kirurgi og post-mortem prosedyrer i tilknytning til pasientens luftveier som innebærer bruk av høyhastighets roterende instrumenter/verktøy
• Gastroskopi som involverer bruk av åpent sug i øvre luftveier
• Tannbehandlingsprosedyrer som innebærer bruk av høyhastighets roterende instrumenter (les mer: Tannhelsetjenesten)

^{*Det skal tungtveiende grunner til for å nekte akutt helsehjelp for å begrense smitte. Retten til akutt helsehjelp vil normalt veie tyngre enn behovet for smitteverntiltak.
**Ved HFNO, som kun gis i sykehus, brukes opp mot 30-60 liter O2/min. Ordinær oksygentilførsel på nesekateter, brillekateter og maske med og uten reservoar er lavtrykkssystemer og regnes ikke som aerosolgenererende.
***Lungefysioterapi alene vurderes ikke som AGP.}

Administrering av medikamenter via nebulisering vurderes ikke som AGP. Ved bruk av nebulisering produseres aerosoler i væsken fra kammeret. Pasienten kan puste ut mindre mengder aerosoler under nebulisering, men det er ikke vist at dette medfører risiko for smitteoverføring med luftveisvirus.

Enkelte kirurgiske inngrep vil også kunne medføre aerosoldannelse. Det er i dag ikke holdepunkter for at covid-19 smitter via aerosoler fra blod og kroppsvæsker, men kun ved prosedyrer som involverer luftveier. Ved kirurgiske inngrep som ikke involverer aerosoldannelse fra luftveier, gjelder beskyttelsestiltak som ved dråpesmitte. De to viktigste tiltakene er bruk av medisinsk munnbind type IIR og øyebeskyttelse, i tillegg til annet personlig beskyttelsesutstyr (frakk, hansker og steril oppdekning).

Personlig beskyttelsesutstyr ved aerosolgenererende prosedyrer

Helsepersonell har på seg følgende personlig beskyttelsesutstyr ved pasient med mistenkt, sannsynlig eller bekreftet covid-19:

• Åndedrettsvern (FFP3 eller FFP2)
• Øyebeskyttelse (beskyttelsesbriller eller visir)
• Smittefrakk
• Hansker
• Hette

Alle i rommet bør ha på beskyttelsesutstyr, også de som er lenger fra pasienten enn 2 meter. 

Rengjøring av rom etter AGP utføres i henhold til lokale rutiner.

Hvor lenge rom/arealer skal stå avstengt etter utført AGP, vil variere med ventilasjon i rommet/arealene, og det er ikke mulig å gi detaljerte anbefalinger for dette. Det henvises til lokale rutiner.

Anbefalingene for AGP gjelder også for sykehjem.

Intensivavdelinger

På intensivavdelinger utføres det ofte aerosolgenererende prosedyrer (AGP) på pasienter med covid-19, og det kan bli vanskelig å skille AGP fra andre prosedyrer.

For å unngå bruk av mange åndedrettsvern, kan det lokalt vurderes om helsepersonell som jobber direkte med stell, pleie og behandling av covid-19-pasienter i intensivavdelinger, bør bruke beskyttelsesutstyr som ved AGP gjennom hele arbeidsdagen.

Helsepersonell som bare skal innom intensiv (på visitt, tilsyn med pasient, prøvetaking, kortvarig opphold av annen årsak) trenger ikke benytte åndedrettsvern.

Isolering av pasient med covid-19 på intensivavdelinger

Pasienter på intensivavdelinger bør isoleres etter følgende prioriteringsrekkefølge:

1. luftsmitteisolat
2. kontaktsmitteisolat
3. enerom
4. kohortisolering av pasienter med påvist covid-19

Uavhengig av romtype skal sykehuset rutiner for isolering følges. Se omtale av smitteregime og personlig beskyttelsesutstyr ovenfor.

Ventilatorbehandling

For pasienter som er tilkoblet ventilator, er det viktig å være oppmerksom på situasjoner som kan medføre aerosoldannelse. Følgende tiltak kan bidra til å redusere aerosoldannelse:

• Benytt engangs slangesystem i størst mulig grad.
• Benytt lukkede sugesystem.
• Bruk av bakterie- og virusfilter på ventilatorer bør gjøres i henhold til anbefalinger fra leverandør og gjeldende lokale rutiner.
• Vurder muligheten for respirator i «stand-by» ved til- og frakobling.

Kohortisolering

Kohortisolering innebærer samtidig isolering av flere pasienter med samme smitteagens i samme område. Kohortisolering kan bidra til å redusere smitterisiko for pasienter som ikke har covid-19, og redusere bruk av beskyttelsesutstyr i en mangelsituasjon. Hvis mulig, bør dedikert helsepersonell jobbe i kohortisolatet.

Pasientene kan plasseres:

• i samme rom
• i flere rom i en avskjermet del av en sengeavdeling
• i et helt område/avdeling definert som isolatpost

Arealets utforming

Ved kohortisolering i flersengsrom er det viktig å vurdere arealets utforming med hensyn til kapasitet;

• Antall pasienter det er mulig å behandle i kohortisolatet. Arealene må sikre at pasientene mottar forsvarlig behandling.
• Risikofaktorer hos pasienter som ligger i rom/arealer nær kohortisolatet.
• Vær spesielt oppmerksom på aerosolgenererende prosedyrer/behandling.

Adkomst

Kohortisolatet må merkes og trafikk begrenses til dem som er involvert i pasientbehandlingen og annet støttepersonell.

Lagring/dekontaminering

Lagring av utstyr i kohortisolatet bør om mulig unngås. Kun utstyr som er nødvendig i behandlingen av pasientene bør oppbevares i kohortisolatet. Lagring av utstyr til pasientbehandlingen bør fortrinnsvis skje i tilstøtende rom eller lukkede skap.

Vurder lagerkapasitet og arealer for følgende;

• Rent/sterilt gods
• Medikamenter
• Tekstiler
• Medisinsk teknisk utstyr

Vurder kapasitet og transportveier for dekontaminering i samarbeid med smittevernpersonell og sterilforsyning. Urent gods kan transporteres i lukkede kontainere eller traller til og fra kohortisolatet.

Tilberedning av medikamenter

Vurder hvor i kohortisolatet tilberedning av medikamenter skal skje. Det bør om mulig, tilstrebes at dette gjøres i et skjermet område.

Vurder et tettere samarbeid med sykehusapotek for leveranse og tilberedning av medikamenter, parenteral ernæring og annet.

Personlig beskyttelsesutstyr

Personlig beskyttelsesutstyr bør være pasientbundet. Hansker er engangsutstyr og skal tas på rett før en prosedyre og fjernes umiddelbart etter avsluttet prosedyre. Hansker skal ikke gjenbrukes. I en mangelsituasjon kan det vurderes å bruke samme beskyttelsesutstyr for munn/nese og øyne til flere pasienter. Frakk vurderes byttet utfra grad av forurensning.

• Bruk av personlig beskyttelsesutstyr
• Film: Påkledning av smittevernutstyr

Tekstiler og avfall i kohortisolatet

Tekstiler og avfall emballeres i henhold til gjeldende rutiner. Vurder lagerrom for avfall og urene tekstiler, transportveier og frekvens for henting.

Renhold i kohortisolatet

Med et større antall pasienter i et avgrenset areal vil det bli behov for hyppigere renhold. Støvforekomsten vil øke på grunn av antall personer, mer trafikk og bruk av tekstiler.

Det vil bli behov for å avklare organisering og ansvar for hvem som skal utføre renhold for kohortisolatet.

Det bør tydeliggjøres ansvarfordeling mellom helsepersonell og renholdspersonell.

Overflytting til andre avdelinger/helseinstitusjoner 

Pasienter med covid-19 skal i minst mulig grad flyttes ut av isolatet. Dersom pasienten må ut av isolatet, må dette skje i henhold til sykehusets rutiner og i samarbeid med smittevernpersonell lokalt og/eller regionalt. 

Ved overflytting til annen helseinstitusjon skal ambulansepersonell varsles om smittestatus. 

Stell og transport av døde 

Sykehus skal følge sine ordinære rutiner for stell av døde for pasienter som har vært isolert med dråpe- eller luftsmitte.

Alt personell som steller og/eller forflytter den døde skal ha på personlig beskyttelsesutstyr som beskrevet for helsepersonell i sykehus. Dette tas av i henhold til sykehusets rutiner før rommet forlates.

Det bør vurderes bruk av morsposer for hindre lekkasje, spesielt for pasienter fra intensivavdelinger. Etter stell av den døde merkes lik/morspose med «dråpesmitte», slik at begravelsesbyrået kan ta sine forholdsregler.

• Forskrift om transport, håndtering og emballering av lik samt gravferd (Lovdata)

Sykehusene bør vurdere hvor på sykehuset stell av døde skal utføres dersom pasienten ikke er på enerom. I tillegg bør det vurderes kapasitet på kjølerom.

Avdelingen skal tilrettelegge slik at pårørende kan ta farvel med den døde i avdelingen hvor pasienten har ligget. Pårørende som ønsker kan få delta i stell av den døde, men må benytte personlig beskyttelsesutstyr tilsvarende som for helsepersonell. Ved visning trenger ikke pårørende benytte beskyttelsesutstyr. Håndhygiene må utføres etter all berøring av den døde.

Kontaktsporing og oppfølging i sykehus av nærkontakter 

Sykehuset bør ha rutiner for oppfølging av personer som i sykehuset har hatt nærkontakt med pasient eller ansatt bekreftet smittet med covid-19:

• Bekreftet covid-19

Dette gjelder både medpasienter, helsepersonell og andre ansatte.
De som defineres som nærkontakter til person med påvist covid-19, må identifiseres og følges opp som beskrevet i:

• Oppfølging av nærkontakt

Nærkontakter i sykehus vil også omfatte personer som: 

• har delt pasientrom med en pasient med påvist covid-19
• har vært i samme rom samtidig som aerosolgenererende prosedyre på bekreftet pasient ble utført uten å ha brukt anbefalt beskyttelsesutstyr

Pasienter som møter definisjonen for nærkontakt i sykehus, bør plasseres på enerom de neste 10 dagene etter siste eksponering. Personlig beskyttelsesutstyr benyttes ut fra en risikovurdering og i henhold til sykehusets rutiner. Ved utskrivelse må pasienten være i karantene/følges opp til det har gått 10 dager fra siste eksponering.

• Smittestopp på jobb 

Les om håndtering av utbrudd her:

• Spesialisthelsetjenesten – håndtering av utbrudd

Unntak fra karanteneplikten 

Se mer om unntak fra karanteneplikten for ansatte i spesialisthelsetjenesten her:

• Unntak fra karanteneplikten

Bruk av beskyttelsesutstyr overfor sars-CoV-2-vaksinerte pasienter

Vaksinasjon gir en betydelig redusert risiko for symptomatisk covid-19. Hvor godt vaksinen beskytter mot alvorlig sykdom og smittespredning, samt varighet av beskyttelse etter vaksinasjon, er foreløpig ikke klarlagt. Det anbefales derfor å følge de samme rådene for bruk av beskyttelsesutstyr overfor de som er vaksinert som de som ikke er vaksinert til mer kunnskap foreligger.

Bruk av beskyttelsesutstyr etter gjennomgått covid-19

Ansatte i helsetjenesten som selv har gjennomgått covid-19 anbefales å følge de samme rådene for bruk av beskyttelsesutstyr som andre fordi det i dag er usikkert hvor lenge immunitet varer, og det er noe usikkert om gjennomgått covid-19 også gir beskyttelse mot enkelte av de nye virusvariantene.

Gruppebehandling i spesialisthelsetjenesten

Helsemyndighetenes anbefalinger om antall bør legges til grunn for størrelse på grupper. Dersom de generelle rådene om avstand, hoste- og håndhygiene følges, kan pasienter delta i gruppebehandling, se Nasjonal veileder: Koronavirus - beslutninger og anbefalinger (Helsedirektoratet).

• Deltakelse i gruppebehandling forutsetter at deltakerne ikke har luftveissymptomer eller er i hjemmeisolering eller karantene.
• Det bør være mulighet for å gjøre håndhygiene i lokalet.
• Håndhygiene bør utføres i forkant og etterkant, og er særlig viktig dersom det skal benyttes felles utstyr.
• Kun nødvendige personer bør være tilstede i lokalet. Ved gruppebehandling begrenses derfor antall ledsagere.
• Det må sikres at deltakerne og ev. ledsagere kan holde 1 meter avstand i alle situasjoner; når de kommer og går, og underveis i behandlingen.
• Etter lokal vurdering kan det være aktuelt å øke avstanden til 2 meter for å unngå at nærkontakter kommer i karantene eller må testes, hvis det i ettertid viser seg at én var smittet med sars-CoV-2.
• Marker tydelige plassering av sitteplasser med tape og/eller lapper om nødvendig.

Kurs og møter i spesialisthelsetjenesten

Helsemyndighetenes anbefalinger om antall deltakere bør legges til grunn for størrelse på grupper. Dersom generelle råd om avstand, hoste- og håndhygiene følges, kan helsepersonell delta på kurs og møter, se Nasjonal veileder: Koronavirus - beslutninger og anbefalinger (Helsedirektoratet).

• Deltakelse i kurs og møter forutsetter at deltakerne ikke har luftveissymptomer eller er i hjemmeisolering eller karantene.
• En ansvarlig arrangør har oversikt over hvem som er til stede for å sikre rask smitteoppsporing hvis det blir nødvendig.
• Det bør være mulighet for å gjøre håndhygiene i lokalet og ved alle inn-/utganger.
• Håndhygiene bør utføres i forkant og etterkant, og er særlig viktig dersom det skal benyttes felles utstyr eller dersom det serveres mat og drikke.
• Buffetservering anbefales ikke. Dersom det skal serveres mat, bør denne være ferdig tilberedt i individuelle porsjoner.
• Kun nødvendige personer (arrangør og deltakere) bør være til stede.
• Det må sikres at deltakerne kan holde minst 1 meters avstand i alle situasjoner; når de kommer og går, og underveis i kurset/møtet. Marker eventuelt avstand med tape og/eller lapper om nødvendig.
• Nødvendige kurs og undervisning, særlig det som er avgjørende for utdanningsforløp og spesialisering som innebærer fysisk oppmøte og ikke kan gjennomføres digitalt, bør gjennomføres. Det forutsettes at smittevernfaglige anbefalinger følges.