Råd knyttet til ulike varianter av SARS-CoV-2

Det er ikke behov for spesielle smitteverntiltak ovenfor pasienter med ulike varianter av SARS-CoV-2.

• Nye varianter av SARS-CoV-2 – implikasjoner for helsetjenesten (Nettundervisning, Microsoft Teams).

Smitterisiko under pandemien vil variere geografisk. Helsetjenesten bør som normalt forholde seg til det risiko-/tiltaksnivå som er definert lokalt og ha økt årvåkenhet, inkludert lav terskel for testing.

• Håndbok for kommuneleger

Ledelsens ansvar og oppgaver under covid-19-pandemien

Pretriagering av pasienter, besøkende og ledsagere

Hensikten med pretriagering er å kartlegge smitterisiko før kontakt med helsetjenesten for å redusere sannsynlighet for introduksjon og spredning av smitte inn i helsetjenesten. Pretriagering bør i størst mulig grad skje før konsultasjon, besøk eller innleggelse men omfatter også organisering ved mottak av pasienter, basert på lokale forhold.

• Det bør etableres kontakt (digital, per telefon, o.a.) med pasienter i forkant av innleggelser eller polikliniske konsultasjoner for å avklare smitterisiko og informere pasienten/pårørende/ledsagere om gjeldende smittevernråd.
• En bør ha et system ved inngangen for å avklare smitterisiko hos besøkende/ledsagere.
• Basert på den epidemiologiske situasjonen lokalt, regionalt og nasjonalt, vurdere om planlagte polikliniske timer bør utsettes eller gjennomføres digitalt.

Ved ankomst

• Sikre tydelig informasjon ved alle sykehusets innganger om hvor pasienter og besøkende skal henvende seg ved ankomst til sykehuset.
• Helsepersonell som skal involveres i pretriagering må være kjent med kliniske symptomer forenlig med covid-19 basert på gjeldende nasjonale definisjoner. Dersom annet personell benyttes til pretriagering, må helsepersonell som er kjent med definisjoner være tilgjengelig.
• Ansatte må være kjent med gjeldende rutiner for bruk av personlig beskyttelsesutstyr i all kontakt med mistenkte, sannsynlige eller bekreftede tilfeller med covid-19 og ha fått opplæring i bruk.

Det bør vurderes å etablere rutiner for testing av mistenkte og sannsynlige tilfeller med covid-19 ved pretriageringspunkt.

Det må være etablert rutiner for overflytting av pasienter fra pretriageringspunkt til andre avdelinger.

Helsepersonell må være spesielt oppmerksom på pasienter som overflyttes fra andre helseinstitusjoner, men også andre avdelinger internt siden disse ikke vil fanges opp av pre-triagering.

Ansatte må være kjent med rutiner for pretriagering i sykehuset.

Beredskap

• Etablere tverrfaglig utbruddsgruppe hvor smittevernpersonell er representert. Se Håndtering av utbrudd i spesialisthelsetjenesten
• Regelmessig gå gjennom kapasitet og rutiner for oppskalering av drift og omdisponering av ressurser ved økt smitterisiko i samfunnet.
• Ha en plan for pretriagering av pasienter avhengig av pågående smittespredning av SARS-CoV-2 i samfunnet.

Generelle smitteverntiltak

• Tilrettelegge for at ansatte, pasienter og pårørende kan holde avstand (minst 1 meter) til andre i venterom og felles behandlings- og oppholdsrom.
• Sikre tydelig informasjon om hoste- og håndhygiene til ansatte, pasienter og pårørende, samt mulighet for å utføre håndhygiene.

Ledelsens oppgaver overfor ansatte

• Ha en plan for varsling og håndtering av situasjoner der ansatte eller pasienter uventet utvikler symptomer på covid-19. Informere om at alle ansatte med symptomer på covid-19 skal holde seg hjemme og testes raskest mulig.
• Sikre at covid-19 råd i spesialisthelsetjenesten er kjent blant alle ansatte i virksomheten.
• Ha et system for å informere nyansatte og vikarer om covid-19-rådene før tiltredelse.
• Ha et system for å kartlegge om ansatte og vikarer som har pasientnært arbeid, har vært eksponert for SARS-CoV-2 (blitt "nærkontakt") eller har vært på utenlandsreise siste 10 dager. Dette gjelder også ved opphold i og reise til regioner og land utenfor Norge som ikke omfattes av karanteneplikt ("gule områder")
• Sørge for at helsepersonell får tilgang til, nødvendig opplæring og øvelse i korrekt bruk av personlig beskyttelsesutstyr.
• Sikre at smittevernrådene, slik beskrevet nedenfor, alltid følges.
• Beslutte hvilke forsterkede tiltak som skal iverksettes ved økt smitterisiko i samfunnet.
• Ha etablert rutiner for oppfølging og tilrettelegging for ansatte som selv er i risikogruppe for alvorlig forløp av covid-19. 

Ledelsens ansvar ved besøk i sykehus

• Tilrettelegge for at pårørende kan komme på besøk til innlagte pasienter i alle typer avdelinger.
• Tilrettelegge for at pasienter kan ha med ledsager under polikliniske konsultasjoner.
• Holde oversikt over hvem som besøker sykehuset for eventuell senere smitteoppsporing.

• Spesialisthelsetjenesten – råd til besøkende og pårørende

Råd til ansatte i spesialisthelsetjenesten

• Alle ansatte med symptomer på covid-19 skal holde seg hjemme og testes raskest mulig.
• Ansatte, inklusive nyansatte og vikarer, som i løpet av de siste 10 dagene har vært i "røde" land/områder, har karanteneplikt.
• Ansatte og pasienter som møter definisjonen av nærkontakter følges opp videre i tråd med råd gitt i Oppfølging av nærkontakter.
• Ansatte kan gå på jobb selv om de har husstandsmedlemmer med symptomer på luftveisinfeksjon eller andre symptomer forenlig med covid-19, forutsatt at husstandsmedlemmene ikke er i hjemmeisolering. Det er viktig at ansatte følger med på egne symptomer.
• Ansatte følger basale smittevernrutiner og generelle råd om hoste- og håndhygiene.
• Håndhygiene skal gjennomføres før man går inn i og før man forlater sykehuset, en avdeling, et pasientrom og andre rom, slik som undersøkelses-/behandlingsrom.
• Ansatte bør holde avstand (minst 1 meter) til andre i venterom og felles behandlings- og oppholdsrom. Husk avstand mellom kollegaer både på jobb, ved reise til og fra jobb, og at generelle smittevernråd overholdes når ansatte omgås privat.
• Organiser konsultasjoner slik at det unngås at flere pasienter oppholder seg på venterommet samtidig, for eksempel ved å legge inn pause mellom hver pasient.
• Håndhilsning og unødvendig fysisk kontakt bør unngås.
• Ansatte bør nøye følge med på om innlagte pasienter utvikler symptomer på covid-19, også milde symptomer.
• Ved kontakt med pasienter som har vært på utenlandsreise de siste 10 dagene, bør ansatte ha økt oppmerksomhet på symptomer på covid-19. 
• Det er gitt egne råd til helsepersonell som selv er i risikogruppe for alvorlig forløp av covid-19.
• Ansatte skal tilrettelegge for at pasienter kan ta imot besøk. Ansatte skal i samarbeid med pasienten, eventuelt pårørende, vurdere om permisjoner kan gjennomføres, og informere om gjeldende smitteverntiltak.

Råd til pasienter og pårørende i spesialisthelsetjenesten

• Pasienter informeres om å ta telefonisk kontakt før oppsatt time dersom de har symptomer på covid-19, er i hjemmeisolering, karantene, er definert som nærkontakt i henhold til gitte anbefalinger, eller i løpet av de siste 10 dagene har vært i "røde regioner og land" som omfattes av karanteneplikt. Konsultasjoner for disse pasientene kan vurderes utsatt. Se definisjoner her: Oppfølging av nærkontakter, karantene og hjemmeisolering
• Pasienter og pårørende bør holde avstand (minst 1 meter) til andre både i venterom og felles behandlings- og oppholdsrom, og nøye følge rådene om hoste- og håndhygiene.
• Håndhilsning og unødvendig fysisk kontakt bør unngås.
• Les mer her:
  • Spesialisthelsetjenesten – råd til besøkende og pårørende

Ivaretakelse av barn og unge

Alle barn bør vurderes av helsepersonell før de eventuelt testes for SARS-CoV-2. Det er utarbeidet råd for å sikre forsvarlig ivaretakelse av barn og unge, og særlig sårbare barn og unge, med eller uten symptomer på luftveisinfeksjon. Disse rådene finnes her: Ivaretakelse av barn og unge (Helsedirektoratet)

Innleggelse 

Dersom en pasient med påvist covid-19 trenger behandling i sykehus, bør innleggelse skje ved nærmeste sykehus. Overflytting til regions- eller universitetssykehus bør kun skje dersom det er medisinsk indikasjon for dette.

Alle pasienter som legges inn med akutt luftveisinfeksjon eller andre symptomer forenlig med SARS-CoV-2, skal testes. Dette gjelder også for innlagte pasienter som utvikler slike symptomer. Se kriterier for testing:

• Testkriterier for koronavirus

Pasienter med covid-19 legges direkte inn på isolat (enerom med eget bad/toalett, dersom isolat ikke er tilgjengelig) på sengepost. Dersom pasienten må vente i akuttmottak, skal pasienten være på eget rom. Pasienten skal ha på medisinsk munnbind i akuttmottaket og under transport til sengepost.

Smitteregime og personlig beskyttelsesutstyr 

I alt pasientnært arbeid eksponeres helsepersonell for mulig smitte. Ved å følge anbefalte smitteverntiltak, inkludert korrekt bruk av personlig beskyttelsesutstyr, vil risikoen for smitteoverføring til helsepersonell reduseres betydelig. Helsepersonell skal ha opplæring i korrekt bruk av personlig beskyttelsesutstyr. Dette omfatter hvordan utstyret tas på og av, samt kritiske punkter under bruk. Ved arbeid med pasienter med påvist eller sterk mistanke om covid-19, kan det være hensiktsmessig å ha en observatør som kan korrigere og gi tilbakemelding under prosedyren for på- og avkledning og ved feilbruk.

SARS-CoV-2 smitter primært gjennom dråpe- og kontaktsmitte. Det anbefales at pasienten som et minimum legges på kontaktsmitteisolat med eget bad/wc og forgang.

Luftsmitteisolat og/eller luftsmitteregime må vurderes individuelt, og spesielt ved behov for aerosolgenererende prosedyrer. Dersom isolat ikke er tilgjengelig, må pasienter legges på enerom med eget bad og toalett, eventuelt kohortisoleres. Helsepersonell som går inn i rommet til pasient med mistenkt, sannsynlig eller påvist covid-19, bør bruke personlig beskyttelsesutstyr som ved dråpesmitte:

• Medisinsk munnbind (type II eller IIR, fortrinnsvis type IIR og med knyting)
• Øyebeskyttelse (beskyttelsesbriller eller visir)
• Frakk med lange ermer
• Hansker

Åndedrettsvern (FFP3 eller FFP2) benyttes dersom pasienten isoleres etter luftsmitteregime eller ved aerosolgenererende prosedyrer.

Vurder bruk av hette (hårbeskyttelse) i situasjoner hvor det er fare for direkte tilsøling av håret som ved nær kontakt med pasienter som hoster kraftig, og ved prosedyrer som medfører fare for sprut av infeksiøst materiale, eksempelvis aerosolgenererende prosedyrer.

Dersom pasienten skal ut av isolatet til nødvendige undersøkelser, skal pasienten ha på medisinsk munnbind med mindre pasienten av medisinske årsaker ikke tolererer dette. Rengjøring og desinfeksjon nærområdene som vedkommende har oppholdt seg i, skal skje i henhold til sykehusets retningslinjer.

• Bruk av personlig beskyttelsesutstyr
• Påkledning av smittevernutstyr (film)

Adgangskontroll til pasientrom 

Kun helsepersonell som er direkte involvert i pasientbehandlingen skal ha adgang til pasientrommet, i tillegg til annet nødvendig personell og pårørende.

Matservering i sykehus

Det anbefales å unngå all form for buffetservering. Vær spesielt oppmerksom på håndhygiene før all tilberedning og servering av mat.  

Aerosolgenererende prosedyrer

Aerosolgenererende prosedyrer (AGP) omfatter visse prosedyrer som involverer pasientens luftveier. De følgende anbefalingene gjelder pasienter med mistenkt, sannsynlig eller bekreftet covid-19. Ved AGP kan helsepersonell eksponeres for små aerosoler (< 5 µm) fra pasientens luftveier som kan inhaleres ned i de perifere alveoler og gi sykdom. Det anbefales derfor å oppgradere bruk av personlig beskyttelsesutstyr ved AGP på pasienter med mistenkt, sannsynlig eller bekreftet covid-19.

Aerosolgenererende prosedyrer som er assosiert med smitterisiko for luftveisvirus;

• Intubering/ekstubering og prosedyrer som manuell ventilering, bruk av åpent trakealsug og kortvarig frakopling (kan skje, for eks. ved hoste/snuing osv.)
• Trakeotomi- og trakeostomiprosedyrer (innleggelse, bruk av åpent trakealsug, seponering)
• Bronkoskopi 
• Øre-nese-hals luftveisprosedyrer som involverer bruk av sug
• Hjerte-lungeredning (HLR)*
• Non-invasiv ventilasjon (NIV) som BiPAP (Bi-level Positive Airway Pressure) og CPAP (Continuous Positive Airway Pressure) ventilasjon
• Høyhastighets oscillerende ventilasjon som HFOV (High-Frequency Oscillating Ventilation)
• High Flow Nasal Oxygenation (HFNO)**
• Indusert sputum
• Lungefysioterapi hvis utført rett etter indusert sputum, eller utført i områder hvor det regelmessig gjøres AGP, for eksempel på intensiv***
• Kirurgi og post-mortem prosedyrer i tilknytning til pasientens luftveier som innebærer bruk av høyhastighets roterende instrumenter/verktøy
• Gastroskopi som involverer bruk av åpent sug i øvre luftveier
• Tannbehandlingsprosedyrer som innebærer bruk av høyhastighets roterende instrumenter (les mer: Tannhelsetjenesten)

^{*Det skal tungtveiende grunner til for å nekte akutt helsehjelp for å begrense smitte. Retten til akutt helsehjelp vil normalt veie tyngre enn behovet for smitteverntiltak.
**Ved HFNO, som kun gis i sykehus, brukes opp mot 30-60 liter O2/min. Ordinær oksygentilførsel på nesekateter, brillekateter og maske med og uten reservoar er lavtrykkssystemer og regnes ikke som aerosolgenererende.
***Lungefysioterapi alene vurderes ikke som AGP.}

Administrering av medikamenter via nebulisering vurderes ikke som AGP. Ved bruk av nebulisering produseres aerosoler i væsken fra kammeret. Pasienten kan puste ut mindre mengder aerosoler under nebulisering, men det er ikke vist at dette medfører risiko for smitteoverføring med luftveisvirus.

Enkelte kirurgiske inngrep vil også kunne medføre aerosoldannelse. Det er i dag ikke holdepunkter for at covid-19 smitter via aerosoler fra blod og kroppsvæsker, men kun ved prosedyrer som involverer luftveier. Ved kirurgiske inngrep som ikke involverer aerosoldannelse fra luftveier, gjelder beskyttelsestiltak som ved dråpesmitte. De to viktigste tiltakene er bruk av medisinsk munnbind type IIR og øyebeskyttelse, i tillegg til annet personlig beskyttelsesutstyr (frakk, hansker og steril oppdekning).

Personlig beskyttelsesutstyr ved aerosolgenererende prosedyrer

Helsepersonell har på seg følgende personlig beskyttelsesutstyr ved pasient med mistenkt, sannsynlig eller bekreftet covid-19 og/eller ved høy smitterisiko (tiltaksnivå 4 eller 5) i samfunnet lokalt.

• Åndedrettsvern (FFP3 eller FFP2)
• Øyebeskyttelse (beskyttelsesbriller eller visir)
• Smittefrakk
• Hansker
• Hette

Alle i rommet bør ha på beskyttelsesutstyr, også de som er lenger fra pasienten enn 2 meter. 

Rengjøring av rom etter AGP utføres i henhold til lokale rutiner.

Hvor lenge rom/arealer skal stå avstengt etter utført AGP, vil variere avhengig av en rekke forhold som ventilasjon i rommet/arealene, temperatur og luftfuktighet. Det er derfor ikke mulig å gi detaljerte anbefalinger for dette. Det henvises til å vurdere dette lokalt.

Anbefalingene for AGP gjelder for alle helsetjenester hvor dette utføres.

Intensivavdelinger

På intensivavdelinger utføres det ofte aerosolgenererende prosedyrer (AGP) på pasienter med covid-19, og det kan bli vanskelig å skille AGP fra andre prosedyrer.

Det kan lokalt vurderes om helsepersonell som jobber direkte med stell, pleie og behandling av covid-19-pasienter i intensivavdelinger, bør bruke beskyttelsesutstyr som ved AGP gjennom hele arbeidsdagen.

Helsepersonell som bare skal innom intensiv (på visitt, tilsyn med pasient, prøvetaking, kortvarig opphold av annen årsak) trenger ikke benytte åndedrettsvern.

Isolering av pasient med covid-19 på intensivavdelinger

Pasienter på intensivavdelinger bør isoleres etter følgende prioriteringsrekkefølge:

1. luftsmitteisolat
2. kontaktsmitteisolat
3. enerom
4. kohortisolering av pasienter med påvist covid-19

Uavhengig av romtype skal sykehuset rutiner for isolering følges. Se omtale av smitteregime og personlig beskyttelsesutstyr ovenfor.

Ventilatorbehandling

For pasienter som er tilkoblet ventilator, er det viktig å være oppmerksom på situasjoner som kan medføre aerosoldannelse. Følgende tiltak kan bidra til å redusere aerosoldannelse:

• Benytt engangs slangesystem i størst mulig grad.
• Benytt lukkede sugesystem.
• Bruk av bakterie- og virusfilter på ventilatorer bør gjøres i henhold til anbefalinger fra leverandør og gjeldende lokale rutiner.
• Vurder muligheten for respirator i «stand-by» ved til- og frakobling.

Kohortisolering

Kohortisolering innebærer samtidig isolering av flere pasienter med samme smitteagens i samme område. Kohortisolering kan bidra til å redusere smitterisiko for pasienter som ikke har covid-19, og redusere bruk av beskyttelsesutstyr i en mangelsituasjon. Hvis mulig, bør dedikert helsepersonell jobbe i kohortisolatet.

Pasientene kan plasseres:

• i samme rom
• i flere rom i en avskjermet del av en sengeavdeling
• i et helt område/avdeling definert som isolatpost

Arealets utforming

Ved kohortisolering i flersengsrom er det viktig å vurdere arealets utforming med hensyn til kapasitet;

• Antall pasienter det er mulig å behandle i kohortisolatet. Arealene må sikre at pasientene mottar forsvarlig behandling.
• Risikofaktorer hos pasienter som ligger i rom/arealer nær kohortisolatet.
• Vær spesielt oppmerksom på aerosolgenererende prosedyrer/behandling.

Adkomst

Kohortisolatet må merkes og trafikk begrenses til dem som er involvert i pasientbehandlingen og annet støttepersonell.

Lagring/dekontaminering

Lagring av utstyr i kohortisolatet bør om mulig unngås. Kun utstyr som er nødvendig i behandlingen av pasientene bør oppbevares i kohortisolatet. Lagring av utstyr til pasientbehandlingen bør fortrinnsvis skje i tilstøtende rom eller lukkede skap.

Vurder lagerkapasitet og arealer for følgende;

• Rent/sterilt gods
• Medikamenter
• Tekstiler
• Medisinsk teknisk utstyr

Vurder kapasitet og transportveier for dekontaminering i samarbeid med smittevernpersonell og sterilforsyning. Urent gods kan transporteres i lukkede kontainere eller traller til og fra kohortisolatet.

Tilberedning av medikamenter

Vurder hvor i kohortisolatet tilberedning av medikamenter skal skje. Det bør om mulig, tilstrebes at dette gjøres i et skjermet område.

Vurder et tettere samarbeid med sykehusapotek for leveranse og tilberedning av medikamenter, parenteral ernæring og annet.

Personlig beskyttelsesutstyr

Personlig beskyttelsesutstyr bør være pasientbundet. Hansker er engangsutstyr og skal tas på rett før en prosedyre og fjernes umiddelbart etter avsluttet prosedyre. Hansker skal ikke gjenbrukes. I en mangelsituasjon kan det vurderes å bruke samme beskyttelsesutstyr for munn/nese og øyne til flere pasienter. Frakk vurderes byttet utfra grad av forurensning.

• Bruk av personlig beskyttelsesutstyr
• Påkledning av smittevernutstyr (film)

Tekstiler og avfall i kohortisolatet

Tekstiler og avfall emballeres i henhold til gjeldende rutiner. Vurder lagerrom for avfall og urene tekstiler, transportveier og frekvens for henting.

Renhold i kohortisolatet

Med et større antall pasienter i et avgrenset areal vil det bli behov for hyppigere renhold. Støvforekomsten vil øke på grunn av antall personer, mer trafikk og bruk av tekstiler.

Det vil bli behov for å avklare organisering og ansvar for hvem som skal utføre renhold for kohortisolatet.

Det bør tydeliggjøres ansvarfordeling mellom helsepersonell og renholdspersonell.

Overflytting til andre avdelinger/helseinstitusjoner 

Pasienter med covid-19 skal i minst mulig grad flyttes ut av isolatet. Dersom pasienten må ut av isolatet, må dette skje i henhold til sykehusets rutiner og i samarbeid med smittevernpersonell lokalt og/eller regionalt. 

Ved overflytting til annen helseinstitusjon skal ambulansepersonell varsles om smittestatus. 

Stell av døde 

Stell av døde med mistenkt eller bekreftet covid-19 skal gjennomføres i henhold til gjeldene rutiner for pasienter som har vært isolert med dråpe- eller luftsmitteregime. Sykehusene bør vurdere hvor stell av døde skal utføres, spesielt dersom pasienten ikke har ligget på enerom.

Alt personell som steller og/eller forflytter den døde skal benytte personlig beskyttelsesutstyr som beskrevet for helsepersonell i sykehus. Dette tas av i henhold til sykehusets rutiner før rommet forlates. Håndhygiene utføres når beskyttelsesutstyret er tatt av og før rommet forlates.

• Bruk av personlig beskyttelsesutstyr

Sykehusene bør vurdere kapasitet på kjølerom og kartlegge alternative løsninger ved økt behov.

Bruk av morsposer

Morspose (likpose) kan benyttes i henhold til gjeldende rutiner. Indikasjon for bruk av morspose kan være forventet lekkasje fra kroppsåpninger, spesielt ved forflytting og transport.
Etter stell av den døde merkes morspose med gjeldende smitteregime, slik at begravelsesbyrået kan ta sine forholdsregler. Helsepersonell har ansvaret for å transportere den døde til morsrom eller kapell.

Pårørende til døde

Avdelingen skal tilrettelegge slik at pårørende kan ta farvel med den døde, enten i avdelingen hvor pasienten har ligget eller i annet egnet rom utenfor avdelingen.
Pårørende som ønsker kan få delta i stell av den døde må benytte personlig beskyttelsesutstyr tilsvarende som for helsepersonell. Antall pårørende bør begrenses. Fysisk kontakt med den døde skal kun skje ved bruk av personlig beskyttelsesutstyr. Håndhygiene må utføres etter at beskyttelsesutstyr er tatt av og før rommet forlates.

Pårørende må gjøres oppmerksom på at ved dødsfall med mistenkt eller bekreftet covid-19 vil det kun unntaksvis være adgang til syning etter at den den døde er lagt i morspose.

• Råd til begravelsesbyråer og gravferdsetater for håndtering av døde med covid-19

Oppfølging av nærkontakter i sykehus

Sykehuset bør ha rutiner for oppfølging av personer som i sykehuset har hatt nærkontakt med pasient eller ansatt bekreftet smittet med covid-19:

• Bekreftet covid-19

Dette gjelder både medpasienter, helsepersonell og andre ansatte.
De som defineres som nærkontakter til person med påvist covid-19, må identifiseres og følges opp som beskrevet i:

• Oppfølging av nærkontakt
• Forsterket TISK

Nærkontakter i sykehus vil også omfatte personer som: 

• har delt pasientrom med en pasient med påvist covid-19
• har vært i samme rom samtidig som aerosolgenererende prosedyre på bekreftet pasient ble utført uten å ha brukt anbefalt beskyttelsesutstyr

Pasienter som møter definisjonen for nærkontakt i sykehus, bør plasseres på enerom de neste 10 dagene etter siste eksponering. Personlig beskyttelsesutstyr benyttes ut fra en risikovurdering og i henhold til sykehusets rutiner. Ved utskrivelse må pasienten være i karantene/følges opp til det har gått 10 dager fra siste eksponering.

• Smittestopp på jobb

Les om håndtering av utbrudd her:

• Spesialisthelsetjenesten – håndtering av utbrudd

Unntak fra karanteneplikten 

Se mer om unntak fra karanteneplikten for ansatte i spesialisthelsetjenesten her:

• Unntak fra karanteneplikten

Bruk av beskyttelsesutstyr etter gjennomgått covid-19

Ansatte i helsetjenesten som selv har gjennomgått covid-19, anbefales å følge de samme rådene for bruk av beskyttelsesutstyr som andre fordi det foreløpig er usikkert hvor lenge immunitet vare.  

Vaksinerte ansatte og konsekvenser for tiltak

Antall ansatte som er fullvaksinert i spesialisthelsetjenesten vil variere, og det vil ikke være mulig å ha oversikt over pasienters vaksinasjonsstatus før innleggelse. Inntil videre følger ansatte i spesialisthelsetjenesten eksisterende smitteverntiltak under covid-19 pandemien.

Gruppebehandling i spesialisthelsetjenesten

Helsemyndighetenes anbefalinger om antall bør legges til grunn for størrelse på grupper. Dersom de generelle rådene om avstand, hoste- og håndhygiene følges, kan pasienter delta i gruppebehandling, se Nasjonal veileder: Koronavirus - beslutninger og anbefalinger (Helsedirektoratet).

• Deltakelse i gruppebehandling forutsetter at deltakerne ikke har luftveissymptomer eller er i hjemmeisolering eller karantene.
• Det bør være mulighet for å gjøre håndhygiene i lokalet.
• Håndhygiene bør utføres i forkant og etterkant, og er særlig viktig dersom det skal benyttes felles utstyr.
• Kun nødvendige personer bør være tilstede i lokalet. Ved gruppebehandling begrenses derfor antall ledsagere.
• Det må sikres at deltakerne og ev. ledsagere kan holde 1 meter avstand i alle situasjoner; når de kommer og går, og underveis i behandlingen.
• Etter lokal vurdering kan det være aktuelt å øke avstanden til 2 meter for å unngå at nærkontakter kommer i karantene eller må testes, hvis det i ettertid viser seg at én var smittet med sars-CoV-2.
• Marker tydelige plassering av sitteplasser med tape og/eller lapper om nødvendig.

Kurs og møter i spesialisthelsetjenesten

Helsemyndighetenes anbefalinger om antall deltakere bør legges til grunn for størrelse på grupper. Dersom generelle råd om avstand, hoste- og håndhygiene følges, kan helsepersonell delta på kurs og møter, se Nasjonal veileder: Koronavirus - beslutninger og anbefalinger (Helsedirektoratet).

• Deltakelse i kurs og møter forutsetter at deltakerne ikke har luftveissymptomer eller er i hjemmeisolering eller karantene.
• En ansvarlig arrangør har oversikt over hvem som er til stede for å sikre rask smitteoppsporing hvis det blir nødvendig.
• Det bør være mulighet for å gjøre håndhygiene i lokalet og ved alle inn-/utganger.
• Håndhygiene bør utføres i forkant og etterkant, og er særlig viktig dersom det skal benyttes felles utstyr eller dersom det serveres mat og drikke.
• Buffetservering anbefales ikke. Dersom det skal serveres mat, bør denne være ferdig tilberedt i individuelle porsjoner.
• Kun nødvendige personer (arrangør og deltakere) bør være til stede.
• Det må sikres at deltakerne kan holde minst 1 meters avstand i alle situasjoner; når de kommer og går, og underveis i kurset/møtet. Marker eventuelt avstand med tape og/eller lapper om nødvendig.
• Nødvendige kurs og undervisning, særlig det som er avgjørende for utdanningsforløp og spesialisering som innebærer fysisk oppmøte og ikke kan gjennomføres digitalt, bør gjennomføres. Det forutsettes at smittevernfaglige anbefalinger følges.