Hopp til innhold

Fastleger og legevakt – smittevern mot covid-19 (koronasykdom)

Publisert Oppdatert

Råd til helsepersonell i primærhelsetjenesten om nytt koronavirus (SARS-CoV-2).

Råd til helsepersonell i primærhelsetjenesten om nytt koronavirus (SARS-CoV-2).


Det er viktig med en risikovurdering rundt pasienter med luftveissymptomer. Generelt gjelder for befolkningen at de skal holde seg hjemme ved luftveissymptomer, men de bør ta kontakt med egen lege for å avklare om det er indikasjon for testing eller hvis de har behov for hjelp. De bør da ta kontakt via telefon.

Det bør vurderes om konsultasjoner for pasienter med luftveissymptomer, som er hjemmeisolerte i karantene, eller definert som nærkontakter, kan utsettes eller skje via videokonsultasjon.

Leger i primærhelsetjenesten må også gjøre seg kjent med informasjon på Helsedirektoratet sine hjemmesider:

Ved undersøkelse/behandling av pasienter som ikke er mistenkt, sannsynlig eller bekreftet tilfelle med covid-19, eller nærkontakt, skal vanlige rutiner følges, også med hensyn til bruk av beskyttelsesutstyr. 

Smittevernråd 

  • Ansatte må vurdere nøye om de kan utgjøre en smitterisiko og holde seg hjemme ved symptomer på akutt luftveisinfeksjon eller andre symptomer forenlig med covid-19 (selv ved milde symptomer) og testes snarest mulig. Får de symptomer på akutt luftveisinfeksjon på jobb, skal de straks forlate arbeidsstedet. Hvis de før avreise eller på vei hjem, er nærmere andre enn 2 meter, bør de ha på munnbind. Det er viktig å informere vikarer, studenter og nyansatte om dette.
  • Ansatte kan gå på jobb selv om de har husstandsmedlemmer med symptomer på luftveisinfeksjon, forutsatt at hustandsmedlemmene ikke er i hjemmeisolering. Det er viktig at ansatte følger med på egne symptomer.
  • Arbeidsgiver bør ha et system for å kartlegge om ansatte, inkl. nyansatte og vikarer, med pasientnært arbeid har eller kan ha vært eksponert for SARS-CoV-2, eller har vært på utenlandsreise siste 10 dager. Dette gjelder også ved opphold i og reise til regioner og land utenfor Norge som ikke omfattes av karanteneplikt («gule» områder).
  • Ansatte, inkl. nyansatte og vikarer som har vært i «røde områder » i løpet av siste 10 dager omfattes av karanteneplikt.
  • Ansatte, inkl. nyansatte og vikarer, med pasientnært arbeid som i løpet av siste 10 dager har vært i regioner og land utenfor Norge som ikke er omfattet av karanteneplikt ("gule" områder) bør informere arbeidsgiver før de skal gjeninntre/tiltre i jobb. Det anbefales at disse testes én gang for SARS-CoV-2, og ikke har pasientnært arbeid før negativ test foreligger.
  • For ansatte som ikke har pasientnært arbeid, og som i løpet av siste 10 dager har vært i «gule» områder, kan det gjøres en lokal vurdering av arbeidsgiver om de kan gjeninntre/tiltre i jobb uten testing.
  • Når det gjelder pasienter som i løpet av de siste 10 dagene har vært i "gule" regioner og land utenfor Norge, og som ikke har karanteneplikt, anbefales å følge testkriterier som tidligere.
  • Ansatte som møter definisjonen av nærkontakter følges opp videre i tråd med råd gitt i Oppfølging av nærkontakter.
  • Ansatte i risikogrupper bør i samråd med arbeidsgiver vurdere behov for tilrettelagt arbeid vurdert ut fra individuell risiko.
  • Fellesarealer (venterom og lignende) må tilrettelegges, slik at det er mulig å holde minst 1 meters avstand til andre. Unødvendige gjenstander som lesestoff, bør fjernes fra venterom, og servering bør unngås.
  • Konsultasjoner bør organiseres slik at en unngår at flere personer oppholder seg i venterom samtidig.
  • Hold minst 1 meters avstand til andre og unngå fysisk kontakt så langt det er mulig. Dette omfatter spesielt når ansikt-til-ansikt-kontakt.
  • Basale smittevernrutiner skal alltid følges, og det bør tilrettelegges for, og informeres om, betydningen av god hoste- og håndhygiene (håndvask med såpe og vann eller hånddesinfeksjon).
  • Alle bør utføre håndhygiene ved ankomst og når en forlater helsetjenesten.
  • Daglig rengjøring (med vanlige rengjøringsmidler), spesielt av kontaktpunkter som dørhåndtak o.l. og overflater, vil forebygge smittespredning. Husk også mobiltelefoner, tastaturer o.l.
  • Betaling bør skje kontantløst.
  • Smittevernråd for avholdelse av kurs og møter er beskrevet i Råd til spesialisthelsetjenesten.

Råd for håndtering av pasienter mistenkt syk med covid-19 

  • Innhent sykehistorie og informasjon om eksponering over telefon. Avklar om pasienten oppfyller kriteriene for testing. Hvis ja, avtales sted for undersøkelse og testing for koronavirus. Det bør vurderes om pasienten skal testes i hjemmet eller i primærhelsetjenesten. Dersom medisinskfaglig vurdering tilsier behov for testing eller innleggelse i sykehus, bør vakthavende lege ved nærmeste sykehus kontaktes og informeres om mistanke for covid-19.
  • Ved kontakt med pasienter, som har vært på utenlandsreise siste 10 dager, bør ansatte ha økt oppmerksomhet på symptomer på covid-19. Dette gjelder også land som ikke er omfattet av karanteneplikt («gule land»).
  • Hvis det er medisinsk forsvarlig, bør konsultasjoner med pasienter med symptomer på akutt luftveisinfeksjon legges til slutten av arbeidsdagen.
  • Pasienter som kommer til legekontoret, bør ved ankomst utføre håndhygiene og få utlevert et munnbind som vedkommende selv tar på under instruksjon fra personell, med mindre pasienten av medisinske årsaker ikke tolererer dette.
  • Pasienten skal ikke oppholde seg i fellesarealer, men vises inn i eget rom og kun nødvendig helsepersonell går inn.
  • Dersom pasienten må ta av munnbind grunnet undersøkelse eller prøvetaking, skal dette først tas av inne på undersøkelsesrommet og etter at helsepersonell har tatt på personlig beskyttelsesutstyr.
  • Pasienten bør utføre håndhygiene og ta på seg munnbind når vedkommende forlater legekontoret.

Personlig beskyttelsesutstyr  

Helsepersonell som skal undersøke, behandle eller ha nær kontakt (nærmere enn 2 meter) med pasienter som kan ha covid-19 skal bruke følgende beskyttelsesutstyr:  

  • Kirurgisk munnbind (klasse II eller IIR)
  • Frakk med lange ermer
  • Hansker
  • Øyebeskyttelse (beskyttelsesbriller eller visir) 

Åndedrettsvern (FFP2 eller FFP3) er kun påkrevet ved aerosolgenererende prosedyrer.

Alt helsepersonell skal ha fått opplæring i korrekt bruk av beskyttelsesutstyr. Dette omfatter hvordan utstyret tas på og kritiske punkter under bruk og avkledning.

Råd til helsepersonell for hvordan bruke beskyttelsesutstyr, samt råd ved truende eller reell mangel på beskyttelsesutstyr finnes her:

Aerosolgenererende prosedyrer

Aerosolgenererende prosedyrer (AGP) omfatter visse prosedyrer som involverer pasientens luftveier. De følgende anbefalingene gjelder pasienter med påvist eller mistenkt covid-19. Ved AGP kan helsepersonell eksponeres for små aerosoler (< 5 µm) fra pasientens luftveier som kan inhaleres ned i de perifere alveoler og gi sykdom. Det anbefales derfor å oppgradere bruk av beskyttelsesutstyr ved AGP på pasienter med påvist eller mistenkt covid-19.

Planlagte AGP bør utføres på undersøkelses- eller behandlingsrom med lukket dør, hvor det er minst mulig annet utstyr, og det er mulighet for lufting. Kun helsepersonell som er nødvendig for å gjennomføre prosedyren skal være til stede.

Aerosolgenererende prosedyrer (AGP) i primærhelsetjenesten som er assosiert med smitterisiko for luftveisvirus;

  • Non-invasiv ventilasjon (NIV) som CPAP (Continuous Positive Airway Pressure) ventilasjon og BiPAP (Bi-level Positive Airway Pressure)
  • Hjerte-lungeredning (HLR)*

*Det skal tungtveiende grunner til for å nekte akutt helsehjelp for å begrense smitte. Retten til akutt helsehjelp vil normalt veie tyngre enn behovet for smitteverntiltak.

Administrering av medikamenter via nebulisering vurderes ikke som AGP. Ved bruk av nebulisering produseres aerosoler i væsken fra kammeret. Pasienten kan puste ut mindre mengder aerosoler under nebulisering, men det er ikke vist at dette medfører risiko for smitteoverføring med luftveisvirus.

Beskyttelsesutstyr ved AGP

Helsepersonell har på seg følgende beskyttelsesutstyr ved AGP hos pasient med påvist eller mistenkt covid-19:

  • Åndedrettsvern (FFP3 eller FFP2)
  • Øyebeskyttelse (beskyttelsesbriller eller visir)
  • Smittefrakk
  • Hansker
  • Hette hvis prosedyren medfører fare for direkte tilsøling av håret. 

Etter avsluttet AGP bør rommet luftes hvis det er mulig. Hvor lenge rommet skal stå avstengt etter utført AGP vil variere med ventilasjonen og størrelsen på rommet, og det er ikke mulig å gi detaljerte anbefalinger for dette.

Rengjøring av rommet utføres som beskrevet i Renhold, desinfeksjon og avfallshåndtering til slutt i dette kapittelet.

Prøvetaking 

For riktig prøvetaking og -materiale, se:

For å redusere bruk av beskyttelsesutstyr kan selvprøvetaking være et alternativ. Lege må vurdere om prøvetaking er nødvendig og om pasienten selv kan gjennomføre prøvetakningen. Helsepersonell må veilede pasienten, observere prøvetakingen og sørge for videre håndtering av prøven.

Fremgangsmåte ved selvprøvetaking ved mistanke om covid-19 finner du her:

Transport av pasienter med covid-19

Transport fra legekontor/legevakt til hjemmet  

Dersom pasienten ikke har behov for sykehusinnleggelse, må transport til hjemmet organiseres. Dersom pasienten har egen bil, kan den benyttes. Pasienten skal ikke ta offentlig transport.

Dersom transporten skal koordineres av Pasientreise (drosje), skal pasienten ha på et munnbind. Dette rådet omfatter også annen type transport organisert av helsetjenesten. Råd for pasienttransport i drosje finnes her:

Alternativt kan syketransport koordineres med AMK-sentralen. Det må opplyses at pasienten kan være syk med covid-19.

Transport av pasient til sykehus

Dersom innleggelse i sykehus vurderes som nødvendig, må transport avklares med sykehuset som skal motta pasienten. Ved rekvirering av ambulanse, må AMK-sentralen informeres om at pasienten kan være syk med covid-19, slik at de kan følge smitteverntiltak i henhold til lokale retningslinjer, inkludert for renhold. 

Nærkontakter, karantene og hjemmeisolering

Hjemmeisolering er aktuelt for pasienter som er sannsynlig tilfelle eller bekreftet med covid-19, men som ikke er så syke at de trenger innleggelse i sykehus, dersom boforholdene tillater det. Det bør gjøres individuell vurdering av hvordan oppfølgingen skal foregå, og hvem som har ansvaret for oppfølgingen.

Se egne råd om karantene og hjemmeisolering, inkludert hvem det gjelder og hvilke tiltak som anbefales:

Personer i karantene eller isolering bør få telefonnummer til helsepersonell med ansvar for oppfølging, samt hvem de skal ringe dersom man utvikler sykdom eller tilstanden forverrer seg.

Renhold, desinfeksjon og avfallshåndtering

  • Kontaktpunkter og overflater som pasienten har berørt, som stoler, dørklinker, toalett osv., desinfiseres i henhold til vanlige rutiner. 
  • Øvrig renhold utføres som vanlig.
  • Ved synlig søl av organisk materiale, fjernes sølet med absorberende materiale (cellestoff), etterfulgt av flekkdesinfeksjon av området. SARS-CoV-2 er følsom for høye temperaturer og desinfeksjonsmidler. For bruk av kjemisk desinfeksjon ved covid-19, kan oksidative midler (hydrogenperoksid, perediksyre), klorpreparater eller alkohol >70 % benyttes. De ikke-alkoholbaserte desinfeksjonsmidlene, bør benyttes i konsentrasjoner anbefalt av leverandørene. For mer informasjon henvises til Legemiddelverket.
  • Følg lokale rutiner for avfallshåndtering. Mer om avfallshåndtering

Tiltak i andre deler av primærhelsetjenesten

Se egne råd for smitteverntiltak i sykehjem og hjemmetjeneste:

Ansatte i apotek trenger ikke å bruke beskyttelsesutstyr, men anbefales å følge eksisterende rutiner. 

Om artikkelen / endringshistorikk

Innhold på denne siden

Fakta

Koronavirus

SARS-CoV-2 er viruset som forårsaker utbruddet av sykdommen covid-19.

Viruset er i slekt med et annet koronavirus som var årsaken til utbruddet av SARS-epidemien i 2002/2003, men er ikke det samme viruset.