Hopp til innhold

Testkriterier for koronavirus (coronavirus)

Publisert Oppdatert

Det tilrås at alle med mistenkt covid-19 testes. I enkelte situasjoner kan det være aktuelt å teste asymptomatiske. Ved mangel på testkapasitet finnes en anbefalt prioriteringsrekkefølge.

Det tilrås at alle med mistenkt covid-19 testes. I enkelte situasjoner kan det være aktuelt å teste asymptomatiske. Ved mangel på testkapasitet finnes en anbefalt prioriteringsrekkefølge.


Neste oppdatering: 1.juni 2020

Hvem skal testes?

Folkehelseinstituttet anbefaler at alle personer med symptomer på covid-19 testes. I enkelte situasjoner kan det være aktuelt å teste asymptomatiske.

Ved manglende kapasitet bør grupper testes i prioritert rekkefølge i henhold til listen nedenfor.

Prioriterte indikasjoner for testing av covid-19

  1. Pasient med behov for innleggelse.
  2. Pasient/beboer i sykehjem eller annen helseinstitusjon.
  3. Ansatt i helsetjenesten med pasientnært arbeid.
  4. Person i risikogruppe, se risikogrupper og deres pårørende
  5. Person som er i karantene pga nærkontakt til et bekreftet tilfelle av covid-19, eller etter reise.
  6. Ansatt, barn eller elev i gjenåpnet barnehage, skole eller skolefritidsordning.
  7. Andre med mistenkt covid-19.
  8. Enkelte grupper av asymptomatiske, se under

Kategori 1-3 bør testes på vid indikasjon. Kategori 6-7 med milde symptomer bør fortrinnsvis se an symptomene hjemme i 2 døgn før test før test gjennomføres dersom symptomene fortsatt er vedvarende. Se flytskjema nederst i artikkelen. 

Dersom testresultatet er negativt, og det fortsatt er mistanke om covid-19, bør man reteste.

Døde i helseinstitusjon som lege mistenker hadde covid-19, bør testes post mortem for covid-19.

I hvilke situasjoner er PCR-test av asymptomatiske personer aktuelt?

Testing kan ha ett eller flere formål: 1) medisinsk, diagnostisk, 2) smittevern, 3) overvåking, 4) forskning og 5) praktiske formål.

Som hovedregel bør man bare teste personer med symptomer. 

I noen situasjoner kan det likevel være nyttig å teste asymptomatiske personer. Dette gjelder særlig i sykehjem fordi beboerne der kan ha atypiske symptomer, vanskelig for å uttrykke seg og i tillegg høy risiko for alvorlig forløp.  Det er vanligvis ikke grunnlag for å teste asymptomatiske med tvang. Se mer i smittevernloven.
 
I følgende situasjoner kan testing av personer uten symptomer være aktuelt: 

  • Ved påvist smitte i sykehjem bør alle ansatte og beboere på berørte enheter testes (lenke).
  • Ved smittesporing i helseinstitusjoner kan det være aktuelt å teste asymptomatiske nærkontakter. 
  • Når nye beboere flytter inn i sykehjem kan testing være aktuelt.  
  • Før visse opphold eller prosedyrer i sykehus.  Anses for mindre nyttig ved lite smittespredning i samfunnet. Sykehusene lager selv rutiner.
  • Ikke-medisinske grunner: I noen tilfeller krever utenlandske studiesteder eller arbeidsgivere testing. Dette dekkes ikke av det offentlige.
  • Forskning: I noen studier testes alle deltakerne uavhengig av symptomer.

Positivt testresultat hos asymptomatisk, ikke smitteutsatt person bør bekreftes ved en ny prøve for å bedre positiv prediktiv verdi, se nedenfor.  

Hvorfor anbefales vanligvis ikke PCR-testing av personer uten symptomer? 

Konsekvensen av et falskt positivt prøvesvar er betydelig, også for den prøvetattes nærkontakter som risikerer 10 dager i karantene. Tilsvarende kan falsk negative prøvesvar føre til at beskyttelsestiltak droppes for en person som egentlig er smittet.  Selv ved ubegrenset tilgang på tester vil det vanligvis ikke være tilrådelig å teste personer som ikke har symptomer, særlig hvis de heller ikke har vært smitteutsatt.

Dette er fordi: 

  • Negativt prøvesvar kan gi falsk trygghet.  Prøvesvaret gir kun et øyeblikksbilde. En person med negativt testresultat kan være i inkubasjonsfasen, på vei til å bli syk. 
  • Et positivt prøvesvar kan vise gjennomgått og ikke lenger smittsom infeksjon. PCR-testen påviser virusets arvestoff og skiller ikke mellom rester av virus og smittsomt virus.  Virusrester kan hos noen være til stede i luftveiene i flere uker etter at infeksjonen er over.  Se Molekylær diagnostikk 
  • Høy sannsynlighet for falskt positivt resultat ved lite smitte i samfunnet. Når man tester personer med veldig lav risiko for å være smittet, vil flesteparten av de positive svarene være falskt positive. Man kan altså i mindre grad stole på de positive svarene.
    Ved en prevalens på 0,01 prosent (som i Norge i dag) vil positiv prediktiv verdi være på rundt 7 prosent med dagens PCR-test (sensitivitet 80 prosent og spesifisitet 99,9 prosent). Det vil si at 14 av 15 som tester positivt, ikke er smittet med sars-CoV-2. Dersom man tar en ny test, vil den positive prediktive verdien forbedres fra 7,4 til 98,5 prosent.

Tabell: Betydning av prevalens for hvor mange man må teste og hva man kan forvente å finne. Gitt klinisk sensitivitet på 80 %, spesifisitet på 99,9 % .

Prevalens i befolkningen som testes

30 %

3 %

1 %

0,1 %

0,01 %
(som i Norge i dag)

Antall som må testes for å finne én sann positiv

4

42

125

 

1 250

12 250

Sannsynlighet for at et positivt svar er sant (positiv prediktiv verdi)

99,7 %

96 %

89 %

44,5 %

7,4 %

Antall falske positive forventet per sanne positive

0,003

0,04

0,12

 

 

1,25

12,5

Figur 1 og 2 nedenfor viser eksempler på testing av 100 000 personer med en prevalens på henholdsvis 0,01 % og 3 %, og med klinisk sensitivitet på 80 %, spesifisitet på 99,9 %. 

figur 1 testkriterier.png
figur 2 testkriterier.png

Figur 1 og 2: Illustrasjonene viser at ved lav prevalens/ utgangssannsynlighet, er falske positive svar det største problemet, mens ved høy prevalens/utgangssannsynlighet, er falske negative det største problemet.

Hvordan tolke positive prøvesvar fra asymptomatiske personer? 

  • Et tilfeldig positivt prøvesvar fra en person som ikke har symptomer, og ikke har vært smitteutsatt, bør som hovedregel bekreftes ved en ny prøve.  
  • De fleste asymptomatiske med positivt prøvesvar vil enten ha falsk positivt svar eller være lite/ikke smittsomme. Noen vil imidlertid være i en presymptomatisk, smittsom fase. 
  • Ved positivt prøvesvar hos en asymptomatisk som har vært smitteutsatt siste 10 dager, er det mest sannsynlig at svaret er sant positivt og at den testede er smittsom.  Det iverksettes vanlig smitteoppsporing fra 2 døgn før testdato.  
  • Ved positivt prøvesvar hos en asymptomatisk som ikke har vært smitteutsatt, er resultatet sannsynligvis falskt positivt, og det anbefales ny test for bekreftelse før smitteoppsporing iverksettes. En ny test vil øke positiv prediktiv verdi betydelig og man kan regne med under 2 falske positive per 100 sanne positive. Mens prøvesvaret avventes, bør den testede være i isolering og husstandsmedlemmer i karantene.  
  • Hvis resultatet av bekreftende prøve er positivt og personen fortsatt ikke har symptomer, er det mest sannsynlig et sant positivt svar, men man kan ikke vite hvor pasienten er i sykdomsforløpet. Det gjøres derfor ikke smitteoppsporing. Husstandsmedlemmer settes i karantene 10 dager fra første testdato.
  • Hvis resultatet av bekreftende prøve er positivt og det i mellomtiden har tilkommet symptomer, iverksettes vanlig smitteoppsporing fra 2 døgn før symptomdebut.
  • Hvis resultatet av bekreftende prøve er negativt, oppheves isolasjon og husstandsmedlemmers karantene. 

Hvordan tolke negative prøvesvar fra symptomatiske personer? 

Ved klinisk mistanke om covid-19 og negativt prøvesvar, bør personen retestes. Ved en pretest sannsynlighet for smitte på 30 prosent, vil en ny test minske sannsynligheten for falskt negativt prøvesvar fra 8 prosent til 1,7 prosent (ved 80 prosent sensitivitet på PCR test).

Flytskjema

Flytskjema for testing: OBS nytt flytskjema kommer 1. juni 2020

Alle flytskjema kan lastes ned her:

 

Om artikkelen / endringshistorikk