Hopp til innhold

Testing og diagnostikk for nytt koronavirus (coronavirus)

Publisert Oppdatert

Her er informasjon om prøvetaking, testing og forsendelse av prøver for påvisning av det nye koronaviruset (coronavirus).

Her er informasjon om prøvetaking, testing og forsendelse av prøver for påvisning av det nye koronaviruset (coronavirus).


Ved ubegrenset testkapasitet, ville det vært ønskelig å teste alle med symptomer som kan skyldes covid-19. WHO definerer et mistenkt tilfelle som alle med feber og minst ett tegn på luftveissykdom som for eksempel hoste eller tungpustethet.

Prioriterte indikasjoner for testing av covid-19

I dagens situasjon er det nødvendig å gjøre prioriteringer, og Folkehelseinstituttet tilrår at det utføres test for SARS-CoV2 hos personer med akutt luftveisinfeksjon med feber, hoste eller tungpustethet, i prioritert rekkefølge: 

  1. Pasienter med behov for innleggelse 
  2. Pasienter/beboere i helseinstitusjoner  
  3. Ansatte i helsetjenesten med pasientnært arbeid*
  4. Personer over 65 år som har underliggende, kronisk sykdom** 
  5. Person som har vært i nærkontakt med et bekreftet tilfelle av covid-19. 

*Ansatte i pasientnært arbeid kan vurderes for testing også ved mildere akutte luftveissymptomer uten annen sannsynlig årsak som har vart over 2 døgn.
**underliggende kronisk sykdom som hjerte-karsykdom, diabetes, kronisk lungesykdom, kreft og høyt blodtrykk. 

Dersom en pasient dør med akutt luftveissykdom av ukjent årsak i helseinstitusjon, bør det gjøres post mortem test for covid-19.

Andre personer med akutt luftveisinfeksjon tilbys vanligvis ikke test, heller ikke etter reise. De skal holde seg hjemme til en dag etter symptomfrihet. 

Det kan gjøres unntak og lokale tilpasninger. 

Personer uten symptomer skal IKKE testes.

Om teststrategi og testing av andre personer med akutt luftveisinfeksjon

WHO oppfordrer til at alle som har akutt luftveisinfeksjon med feber og hoste eller kortpustethet må vurderes for testing såfremt symptomene ikke har en annen kjent årsak. Utbredt testing etter disse kriteriene ville gitt et bedre bilde av forekomst av mildere infeksjoner. Det er imidlertid svært mange i landet som har luftveisinfeksjon av ulike årsaker. Så langt i utbruddet har SARS-CoV-2 kun vært påvist hos om lag 5% av de som er testet. På grunn av begrensninger i kapasitet og tilgang til utstyr for å teste, må innsatsen målrettes slik at vi både bremser epidemien og sikrer oss at vi får testet de det er aller viktigst å nå.

Personer med symptomer på akutt luftveisinfeksjon som ikke tilhører noen av gruppene over, tilbys vanligvis ikke test, De bør holde seg hjemme til ett døgn etter at de er blitt symptomfrie. Innad i husholdningen bør de holde avstand og være nøye med hygiene for å unngå å smitte de de bor med. Husstandsmedlemmene settes ikke i karantene men bør følge med på egen helse. Ved symptomer bør de også holde seg hjemme til ett døgn etter symptomfrihet.

Hvorfor anbefales ikke testing av personer uten symptomer?

Symptomer opptrer ofte i løpet av de første dagene etter smitte, men inkubasjonstiden kan være opptil 14 dager. Derfor settes personer i karantene selv om de ikke har symptomer på sykdom. Mange lurer på hvorfor disse ikke kan testes, slik at karantenetiden eventuelt kan forkortes. Dessverre kan ikke karantenetiden forkortes på bakgrunn av et negativt testresultat.

Selv om en test er negativ, kan personen allikevel utvikle sykdom opptil 14 dager etter siste smitteeksponering. For personer uten symptomer (asymptomatiske personer), vet man ikke hvor i forløpet vedkommende befinner seg. Et negativt prøveresultat i inkubasjonstiden vil kunne gi en falsk trygghet, da en ny prøve tatt kort tid senere vil kunne gi et annet resultat. Karantenetiden er uansett 14 dager, og et negativt testresultat får ikke noen praktiske konsekvenser. Av samme grunn kan man ikke bruke testresultat for å avgjøre om en person skal settes i karantene eller ikke.

Et positivt prøveresultat hos asymptomatiske personer vil kunne bekrefte COVID-19. Resultatet vil allikevel ikke få noen praktiske konsekvenser, i og med at en person som testes uansett skal være i karantene i 14 dager. Dersom vedkommende får symptomer, vil testing utføres og diagnosen bekreftes. Som regel vil man få symptomer innen få dager dersom man tester positivt i inkubasjonstiden.

Hvem skal varsles ved mistanke?

Innsending av prøver for analyse

FHI anbefaler at det tas ett sett med luftveisprøver dersom lokalt laboratorium tester for SARS-CoV-2. Dersom ikke lokalt laboratorium tester for SARS-CoV-2, kan det være behov for å sende inn flere prøvesett (se laboratoriets brukerhåndbok for oppdatert informasjon).

  • Rekvirent sender prøven til sitt lokale laboratorium for analyse, med mindre annen lokal ordning er avtalt.
    • Lokalt laboratorium som ikke selv tester for SARS CoV-2 vil umiddelbart videresende prøven til et testende laboratorium (se liste nedenfor), eventuelt til Folkehelseinstituttet etter nærmere avtale (se Informasjon til mikrobiologiske laboratorier).

Det er viktig at smittevernhensyn ivaretas ved prøvetakning:

Øvre luftveier: Penselprøve fra svelg OG nasofarynks (samme pensel) i egnet virustransportmedium. FHI anbefaler at man kun bruker en pensel per prøvesett for å begrense forbruk av pensler og transportmedier. Dersom det kun tas prøve fra en lokalisasjon, anbefales penselprøve kun fra svelg pga enklere prøvetaking. Dette må tilpasses og vurderes etter lokale forhold, tilgjengelig utstyr og behov for annen differensialdiagnostikk. Virus-load antas å være størst i nasofarynx, men det er ofte vanskelig å komme langt nok bak. Man kan benytte samme medium som ved prøvetaking for influensadiagnostikk.

Nedre luftveier (kun aktuelt i spesialisthelsetjenesten): Bronkoalveolær lavage (BAL) eller trakealaspirat.

Prøven skal ledsages av det aktuelle laboratoriets rekvisisjon, der det tydelig må framkomme rekvirentens navn med telefonnummer (inkl. mobilnummer som kan nås utover ettermiddag/kveld).

På rekvisisjonen skal det også fylles inn kliniske/epidemiologiske opplysninger som gir mistanke om infeksjon med SARS-CoV-2:

  • kliniske symptomer
  • symptomdebut
  • detaljert reiseanamnese
  • opplysninger om eventuelle kroniske sykdommer

Prøven bør tas så tidlig som mulig i sykdomsforløpet, og ved opprettholdt sterk klinisk mistanke kan det være aktuelt å gjenta prøvetaking gjennom sykdomsforløpet.

Prøven bør fortrinnsvis oppbevares og transporteres kjølig ved 4 °C (våt is eller kjøleblokk som ikke ligger direkte inntil prøve), men prøven kan også sendes ved omgivelsestemperatur over natten dersom dette er mest praktisk. Ved slike tilfeller må prøven settes kjølig inntil forsendelsen starter. Prøven merkes og pakkes som influensaprøver, forskriftsmessig (kategori B).

Laboratorier som tester for SARS-CoV-2

I tillegg til referanselaboratoriet ved FHI utfører følgende laboratorier tester for SARS-CoV-2:

  • AHUS
  • OUS-Ullevål
  • Sykehuset Østfold-Kalnes
  • Haukeland Universitetssykehus
  • Stavanger Universitetssjukehus
  • Molde sjukehus
  • St. Olavs Hospital
  • Beredskapslaboratoriet ved FHI
  • Sykehuset Vestfold
  • Fürst medisinsk laboratorium
  • Sørlandet Sykehus Kristiansand
  • Universitetssykehuset Nord-Norge
  • Sykehuset Innlandet Lillehammer
  • Unilabs Laboratoriemedisin
  • Førde Sentralsjukehus
  • Drammen sykehus
  • Ålesund sykehus
  • Nordlandssykehuset Bodø

Listen over laboratorier oppdateres fortløpende.

Ytterligere laboratorier er i ferd med å etablere og validere test.

Statistikk

Statistikk for antall testede og positive prøvesvar finnes i dags- og ukerapportene.

Om artikkelen / endringshistorikk