I sykehjem hvor mange beboere har høy alder, underliggende sykdom og kognitiv svikt, er risiko for alvorlig forløp av covid-19 og smittespredning i institusjonen høy. Smittevernrådene nedenfor skal redusere risikoen mest mulig for at SARS-CoV-2 kommer inn i og sprer seg i sykehjem, uten å begrense beboernes liv mer enn nødvendig. For å forebygge smitte med SARS-CoV-2 blant beboere og ansatte, bør sykehjemmene gjennomgå og iverksette tiltak, rutiner og organisering anbefalt nedenfor.

De generelle/forebyggende rådene gjelder ved alle smitterisikonivå. Ved økt forekomst av covid-19 i samfunnet og når smittekilde i liten grad er kjent, bør forsterkede smitteverntiltak vurderes i tillegg. Disse er beskrevet nederst i artikkelen.

Sykehjemledelsens ansvar

Alle helseinstitusjoner er pålagt å ha et infeksjonskontrollprogram. Ledelsen i sykehjemmet bør sørge for at dette er oppdatert, kjent og etterlevd av ansatte. Også rådene i FHIs koronaveileder bør være kjent og etterleves i institusjonen.

Raske prøvesvar etter SARS-CoV-2-testing av ansatte eller beboere i sykehjemmet, er viktig. Ledelsen bør derfor kontakte kommunelegen som kan sørge for at disse prøvene prioriteres.

Opplæring

Se Undervisnings- og informasjonsmateriell til helsetjenesten. Ledelsen i sykehjemmet bør sikre at alle ansatte (inkl. nyansatte, vikarer, studenter, renholdspersonell m.fl.)

• kjenner til symptomer på covid-19
• kjenner til nasjonale og lokale covid-19-råd, inkludert viktigheten av ikke å gå på jobb når en er syk, og å holde minst 1 meters avstand til andre både på og utenfor jobb
• som har nær kontakt med beboerne (inkl. renholdspersonell), kjenner til basale smittevernrutiner, inkludert god hoste- og håndhygiene og riktig bruk av personlig beskyttelsesutstyr¹ (dvs. når det skal brukes, hvordan utstyret tas på, samt kritiske punkter under bruk og avkledning), og at det øves på bruk av beskyttelsesutstyr.

¹Bruk av beskyttelsesutstyr etter vaksinasjon eller gjennomgått covid-19

Vaksinasjon gir en betydelig redusert risiko for symptomatisk covid-19. Hvor godt vaksinen beskytter mot alvorlig sykdom og smittespredning, samt varighet av beskyttelse etter vaksinasjon, er foreløpig ikke klarlagt. Det anbefales derfor å følge de samme rådene for bruk av beskyttelsesutstyr overfor de som er vaksinert som de som ikke er vaksinert, til mer kunnskap foreligger.

Ansatte i helsetjenesten som har gjennomgått covid-19 anbefales å følge de samme rådene for bruk av beskyttelsesutstyr som andre, på grunn av usikkerhet rundt varighet av immunitet. Det er også usikkert om gjennomgått covid-19 gir beskyttelse mot enkelte av de nye virusvariantene. 

Smittevernkontakt

Det anbefales at ledelsen ved sykehjemmet utpeker én smittevernkontakt ved institusjonen, dersom det ikke allerede er gjort. Opplæring av smittevernkontakten bør gis av et kommunalt team med god smittevernkompetanse. Smittevernkontakten i institusjonen bør bistå ledelsen med å:

• organisere opplæring til ansatte i lokalt infeksjonskontrollprogram og smittevernrutiner i forbindelse med covid-19
• sørge for informasjon til beboere og pårørende om hvordan man kan beskytte seg selv og andre mot covid-19
• regelmessig undersøke etterlevelse og gi tilbakemelding til ansatte om hoste- og håndhygiene, bruk av beskyttelsesutstyr, samt at en holder anbefalt avstand til andre
• gi ledelsen informasjon om ev. mangler med hensyn til smittevernressurser og -utstyr, som f.eks. hånddesinfeksjonsmiddel og -såpe
• bidra til at ansatte får tilbud om influensavaksine, og beboere om influensa- og pneumokokkvaksine

Organisering

Ledelsen i sykehjemmet bør

• sikre at nyansatte og vikarer fra områder med høy smitterisiko i lokalsamfunnet, er testet og negativt prøvesvar foreligger før oppstart
• så langt det er mulig legge til rette for at ansatte har færrest mulig arbeidssteder, fortrinnsvis ett, for å redusere risikoen for smitte mellom disse
• sørge for at ansatte jobber i små faste team (arbeidskohorter) som følger opp definerte beboere, og at rotasjon mellom team unngås
• tilrettelegge fellesrom (f.eks. fellesrom for beboere, garderober, spiserom og møterom) slik at det er mulig å holde minst 1 meters avstand til andre. Maksimalt antall personer som kan være til stede i rommet samtidig, bør tydelig fremkomme. Det kan også benyttes avstandsmarkeringer, stoler kan fjernes o.l.
• tilrettelegge for at kurs og møter kan gjennomføres digitalt. Når fysisk tilstedeværelse er nødvendig, bør smittevernrådene beskrevet for Spesialisthelsetjenesten følges.
• sørge for rengjøring/desinfeksjon av overflater og kontaktpunkter som dørhåndtak, tastaturer og lignende (mobiltelefoner) flere ganger daglig. Forøvrig anbefales daglig rengjøring med vanlige rengjøringsmidler. 
• sørge for at all form for buffetservering unngås
• sørge for at ansatte får tilbud om influensavaksine, og beboere om influensa- og pneumokokkvaksine
• Se råd om bruk av appen Smittestopp på jobb

Nærkontakter og utenlandsreise

• Ledelsen ved sykehjemmet bør ha et system for å kartlegge om ansatte med beboernært arbeid (inkl. nyansatte, vikarer, studenterer og renholdspersonell) er definert som nærkontakt eller har vært på utenlandsreise siste 10 dager.
• Utenlandsreisende som i løpet av siste 10 dager har vært i "røde områder", og ansatte definert som nærkontakt, omfattes av karanteneplikt og skal følges opp som beskrevet i kapittelet Oppfølging av nærkontakter, karantene og hjemmeisolering. 

Besøk og gaver

• Det bør legges til rette for "trygge besøk", hvor Smittevernråd ved besøk i kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner følges.
• Beboere kan ta imot gaver, blomster og lignende. Det er ikke behov for spesielle forholdsregler, men viktig å følge generelle råd for håndhygiene, da dette vil forebygge indirekte kontaktsmitte. 

Forebygging – råd til ansatte

Erfaringen så langt er at smitte med SARS-CoV-2 hovedsakelig kommer inn i sykehjem med ansatte. Der er derfor viktig at alle ansatte (inkl. nyansatte, vikarer, studenter, renholdspersonell m.fl.)

• vurderer grundig om de har symptomer på akutt luftveisinfeksjon eller andre symptomer forenelige med covid-19 før de går på jobb, og ved symptomer (selv milde) holder seg hjemme og testes snarest mulig 
• som får symptomer på jobb, straks forlater arbeidsstedet. Hvis de før avreise eller på vei hjem, er nærmere andre enn 2 meter, bør de ha på munnbind
• er kjent med anbefalingene for nærkontakter og utenlandsreisende (se eget avsnitt ovenfor)

I tillegg er det viktig at alle ansatte

• holder minst 1 meters avstand til kolleger, beboere og besøkende. Fysisk kontakt bør unngås så langt det er mulig, spesielt nær ansikt-til-ansikt-kontakt. Vær oppmerksom på å holde avstand til kolleger også i garderober, spisepauser o.l.
• alltid følger basale smittevernrutiner, som inkluderer god hoste- og håndhygiene (håndvask med såpe og vann eller hånddesinfeksjon) og riktig bruk av personlig beskyttelsesutstyr
• kjenner til atypiske symptomer hos eldre (se «Tidlig identifisering av covid-19» nedenfor)

Ansatte kan gå på jobb selv om de har husstandsmedlemmer med symptomer på luftveisinfeksjon, forutsatt at husstandsmedlemmene ikke er i hjemmeisolering. Det er viktig at ansatte da følger med på egne symptomer. Ansatte i risikogrupper bør forholde seg til de råd som finnes i kapittelet Helsepersonell som selv er i risikogruppe for alvorlig forløp av covid-19.

Tidlig identifisering av covid-19

Tidlig identifisering av ansatte og beboere med symptomer på covid-19 er essensielt for å hindre smittespredning i sykehjemmet. Årvåkenhet for symptomer er viktig. I tillegg til symptomer på akutt luftveisinfeksjon og andre symptomer forenelige med covid-19 (også milde), bør covid-19 også mistenkes hos beboere ved atypiske symptomer (nyoppståtte eller forverring) som delirium (endret bevissthet, mental endring, oppmerksomhetssvikt), forvirring, falltendens, slapphet og svakhet, generelt dårligere funksjonsnivå, vekttap eller nedsatt matlyst.

I tillegg til atypiske symptomer, kan beboere i sykehjem ha vanskelig for å uttrykke seg. Hvis endringer skal oppdages raskt, er det viktig at symptomvurdering av beboere gjøres av helsepersonell med kjennskap til deres normale funksjonsnivå. Det anbefales å teste beboere i sykehjem for covid-19 på vid indikasjon.

• Testkriterier for koronavirus

Ved symptomer bør lege kontaktes for klinisk vurdering av beboeren, inkludert om det er behov for sykehusinnleggelse. Ved behov for innleggelse i sykehus, kontaktes vakthavende lege og det opplyses om covid-19. For transport av pasient til sykehus se kapittelet Fastleger og legevakt.

Oppfølging av beboere med symptomer på covid-19 (mistenkte tilfeller)

Ansatte bør som alltid følge basale smittevernrutiner. Bruk av personlig beskyttelsesutstyr hos ansatte som skal stelle, undersøke, behandle eller ha annen kontakt nærmere enn 2 meter  med mistenkt tilfelle, må vurderes ut fra aktivitet og hvor sannsynlig det er at beboeren har vært eksponert for SARS-CoV-2 (inkl. smitterisiko i kommunen). Som et minimum bør medisinsk munnbind og øyebeskyttelse benyttes frem til prøvesvar foreligger.

Oppfølging

• Beboeren bør plasseres på enerom, helst med eget bad og toalett. For beboere som ikke er i stand til å holde seg på rommet, f.eks. demente som vandrer, bør det vurderes om kontinuerlig tilsyn (fastvakt) i rommet er mulig. Hvis sykehjemmets utforming gjør det vanskelig å skille beboere i karantene fra andre beboere, bør andre fasiliteter i kommunen benyttes.
• Beboeren bør unngå fellesarealer.
• Beboeren bør få informasjon om viktigheten av god hoste- og håndhygiene, og personalet legge til rette for etterlevelse.
• Beboeren bør testes for SARS-CoV-2. Prøvetaking inkludert bruk av beskyttelsesutstyr, er beskrevet i kapittelet Prøvetaking.
• Ved positiv prøve bør rådene for bekreftet tilfelle med covid-19 følges.
• Ved negativ prøve bør beboeren holdes på rommet til feberfri og ved god allmenntilstand, eller lege vurderer annen årsak til symptomer.

Oppfølging av beboere hvor covid-19 er bekreftet

Helsepersonell som skal stelle, undersøke, behandle eller ha annen kontakt nærmere enn 2 meter med beboere hvor covid-19 er bekreftet, skal bruke følgende beskyttelsesutstyr:

• medisinsk munnbind (type II eller IIR)
• frakk med lange ermer
• hansker
• øyebeskyttelse (beskyttelsesbriller eller visir) 

Ved aerosolgenererende prosedyrer bør åndedrettsvern (FFP3 eller FFP2) og hette benyttes, og alle i rommet bør ha på beskyttelsesutstyr, også de som er lenger fra beboer enn 2 meter. 

Det anbefales å ha en observatør som kan gi tilbakemelding om feil under prosedyren for på- og avkledning av beskyttelsesutstyr. På- og avkledning av beskyttelsesutstyr bør skje i forgang til enerommet. Ved bruk av enerom uten forgang, må det gjøres en vurdering av om på- og avkledning bør gjennomføres like innenfor, eller rett utenfor, døren til rommet.

Følg lokale rutiner for isolering med dråpesmitte.

• Beboeren bør plasseres på enerom, helst med eget bad og toalett. For beboere som ikke er i stand til å holde seg på rommet, f.eks. demente som vandrer, bør det vurderes om kontinuerlig tilsyn (fastvakt) i rommet er mulig.
• Det må tydelig markeres smitteregime på døren til enerommet.
• Isolerte beboere skal i minst mulig grad forlate isolatet. Må de ut, skal de ha på munnbind.
• Kun ansatte som er direkte involvert i pasientbehandlingen bør ha adgang til beboer-rommet, i tillegg til annet nødvendig personell.
• Isolerte beboere må observeres, og lege kontaktes ved behov. Les mer om dette på Helsedirektoratets nettsider.
• Varighet av isolering er beskrevet i kapittelet Opphevelse av isolasjon.

Kohortisolering

En kan vurdere å samle beboere hvor covid-19 er bekreftet i en avskjermet del av sykehjemmet, eller flytte dem til covid-dedikerte sykehjem. Det er viktig å følge basale smittevernrutiner også ved kohortisolering, for å unngå å overføre smitte av annet agens enn SARS-CoV-2. Dette gjelder f.eks. håndhygiene, skifte av hansker og annet personlig beskyttelsesutstyr etter urene prosedyrer. Ved kohortisolering i flersengsrom, er det viktig at det ikke er flere beboere i rommet enn at de kan motta forsvarlig behandling. I tillegg til rådene om isolering ovenfor, må det ved kohortisolering:

• være tydelige grenser mellom rene og urene områder. Hvis sykehjemmet ikke har avskjermete områder, kan midlertidige skiller (f.eks. plastvegger) settes opp
• finnes desinfeksjonsrom/skyllerom (urent) og lagerrom (rent) nær isolatet
• kun oppbevares utstyr som er strengt nødvendig i behandlingen i isolatet. Øvrig utstyr bør lagres i tilstøtende lagerrom, fortrinnsvis i lukkede skap. Vurder lagerkapasitet og arealer for rent/sterilt gods, medikamenter, tekstiler og medisinsk teknisk utstyr
• urent gods bør fortrinnsvis lagres i eget avfallsrom, og transporteres i lukkede containere eller traller
• vurderes behov for hyppigere renhold i kohortisolatet (støvforekomsten vil øke med et større antall personer i et avgrenset areal), og ansvarfordeling mellom helse- og renholdspersonell mht. renhold, må avklares
• tilberedes medikamenter i et skjermet område av isolatet

Utbruddshåndtering

For å unngå eller begrense et utbrudd, er det viktig at rådene nedenfor iverksettes raskt etter at første tilfelle av covid-19 er bekreftet hos ansatt eller beboer.

• Kommunelegen skal varsles.
• Det bør utpekes en utbruddsansvarlig i sykehjemmet, som koordinerer innsatsen i samarbeid med kommunelegen.
• En utbruddssituasjon kan være en psykisk belastning for de involverte. De ansatte bør derfor få tilbud om bistand fra kommunens kriseteam e.l.
• Det bør lages en oppfølgingsplan. Den bør omhandle hvordan en skal sikre tilstrekkelig med personell og kompetanse til å ivareta beboerne, drive smittesporing og iverksette nødvendige og riktige smitteverntiltak.
• Hvis første bekreftede tilfelle er en ansatt, skal vedkommende i hjemmeisolering.
• Hvis første bekreftede tilfelle er en beboer, skal vedkommende isoleres og rådene for bekreftet tilfelle med covid-19 følges.
• Nærkontakter bør identifiseres og følges opp iht. råd i avsnittet «Kontaktsporing og oppfølging av nærkontakter».
• Alle ansatte (som ikke er i karantene) og beboere (nærkontakter og andre asymptomatiske) i berørte enheter², bør testes for SARS-CoV-2 iht. regimet beskrevet nedenfor, for raskt å identifisere flere/nye tilfeller med covid-19. 
• I tillegg bør en fortsatt være årvåken for symptomer blant ansatte og beboere, for å identifisere flere/nye tilfeller tidlig.
• Hvis mange av de fast ansatte er hjemmeisolerte eller i karantene, bør det vurderes om de som er igjen i stedet for å ha nær kontakt med beboere, kan veilede vikarer som utfører pasientnært arbeid. Dette for å redusere risiko for at flere fast ansatte får covid-19 eller havner i karantene. 
• Midlertidig stans av besøk og dagtilbud lokalisert i sykehjemmet, anbefales. I tillegg bør ledelsen gjennomgå tiltak, rutiner og organisering anbefalt ovenfor og iverksette de tiltak som ikke allerede er implementert. En kan også vurdere om ansatte bør bruke medisinsk munnbind i alle situasjoner hvor det ikke er mulig å holde minst 1 meters avstand til andre. Når smittesituasjonen i sykehjemmet igjen er under kontroll, bør utvidet bruk av munnbind og stans av besøk og dagtilbud, oppheves.

• Utbrudd av covid-19 i sykehjem: Hva har forårsaket utbrudd i sykehjem i Europa? (opptak fra nettundervisning 1. desember 2020). 

Testregime for ansatte og beboere i berørte enheter ved bekreftet covid-19 

Ansatte (som ikke er i karantene) og beboere (nærkontakter og andre asymptomatiske) i berørte enheter², bør testes for SARS-CoV-2 (med PCR) på dag 0, og ved negativ test hver 3. dag i 10 dager etter siste positive funn. Prøvetaking inkludert bruk av beskyttelsesutstyr, er beskrevet i kapittelet Prøvetaking. Det er kun nærkontakter som skal i karantene. Vanligvis er det ikke grunnlag for å teste asymptomatiske med tvang, jf. smittevernloven.

Hvem i den berørte enheten som bør testes, må vurderes lokalt. Hvis første tilfelle bekreftes hos en beboer, bør en inkludere alle ansatte som har jobbet siste 10 dager i forkant av bekreftelsen. Hvis første tilfelle bekreftes hos en ansatt, bør en inkludere alle ansatte som har jobbet fra 48 timer før vedkommende fikk symptomer, og beboere fra 48 timer før den ansattes symptomdebut. 

²Hva som regnes som berørte enheter er avhengig av sykehjemmets utforming og organisering, og må følgelig vurderes lokalt. Hvis ansatte jobber eller beboere oppholder seg i flere enheter/avdelinger, kan enheter uten påvist smitte også anses som berørte.

Kontaktsporing og oppfølging av nærkontakter

Kommunelegen har ansvar for identifisering og oppfølging av nærkontakter, inkludert besøkende. Sykehjemmet bør i samarbeid med kommunelegen, etablere rutiner for oppfølging av ansatte og beboere.

Alle nærkontakter (ansatte og beboere) skal i karantene. Det kan i noen tilfeller gis unntak fra karanteneplikten for ansatte. Velger en å la nærkontakten arbeide, bør en sette inn smitteverntiltak beskrevet i kapittelet Oppfølgging av nærkontakter, karantene og hjemmeisolering.

Oppfølging av beboere definert som nærkontakter

Helsepersonell som skal stelle, undersøke, behandle eller ha annen kontakt nærmere enn 2 meter med beboere definert som nærkontakter, skal følge basale smittevernrutiner og bør bruke medisinsk munnbind og øyebeskyttelse.

Beboere definert som nærkontakter bør:

• plasseres på enerom, helst med eget bad og toalett
• unngå fellesarealer
• få informasjon om betydningen av god håndhygiene, og personalet legge til rette for etterlevelse
• observeres med tanke på symptomer
• testes for SARS-CoV-2 etter regimet beskrevet ovenfor
• ved symptomer (sannsynlig tilfelle) eller positiv test, følges beboere opp iht. rådene for bekreftet tilfelle med covid-19. Nærkontakter med symptomer skal isoleres, men ikke kohortisoleres før covid-19 er bekreftet

Renhold, desinfeksjon og avfallshåndtering ved covid-19

Rengjøring, desinfeksjon og avfallshåndtering skal skje iht. lokale rutiner og infeksjonskontrollprogram. Ved avfallshåndtering henvises til lokale rutiner for avfall fra pasient isolert med dråpesmitteregime. De lokale rutinene bør være basert på forskrift om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste mv.

SARS-CoV-2 er følsomt for høye temperaturer og kjemisk desinfeksjon. Oksidative desinfeksjonsmidler (hydrogenperoksid, pereddiksyre), klorpreparater eller alkohol >70 % bør benyttes ved covid-19. De ikke-alkoholbaserte desinfeksjonsmidlene, bør benyttes i konsentrasjonen anbefalt av leverandør. For mer informasjon henvises til Legemiddelverket.

Stell og transport av døde med bekreftet covid-19

Ved stell av døde med bekreftet covid-19, følges sykehjemmets ordinære rutiner for beboere som har vært isolert med dråpesmitteregime.

• Alt personell som steller og/eller forflytter den døde skal ha på beskyttelsesutstyr som beskrevet i avsnittet «Oppfølging av beboere hvor covid-19 er bekreftet».
• Ved lekkasje fra kroppsåpninger bør bruk av morspose (likpose) vurderes.
• Det må tilrettelegges for at pårørende kan ta farvel med den døde, se Smittevernråd ved besøk i kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner.
• Hvis pårørende skal delta i stell av den døde, må de benytte beskyttelsesutstyr som for personell. Skal de kun se (ikke berøre) den døde, er det ikke behov for beskyttelsesutstyr.

Se også:

• Råd til begravelsesbyråer og gravferdsetater for håndtering av døde med covid-19

Forsterkede smitteverntiltak ved økt smitterisiko

De generelle/forebyggende tiltakene beskrevet ovenfor gjelder ved alle smitterisikonivå. Ved økt forekomst av covid-19 i samfunnet og når smittekilde i liten grad er kjent (smitterisikonivå 3, 4 og 5), bør forsterkede smitteverntiltak vurderes i tillegg.

Kommunen har iht. til smittevernloven, ansvar for å iverksette tiltak (jf. § 7-1) etter råd fra kommunelegen (jf. § 7-2), også om det er tiltak pålagt etter smittevernloven § 4-1. Ved økt smitterisiko i kommunen, ev. også i nabokommuner, bør en vurdere/iverksette tiltakene anbefalt for det aktuelle smitterisikonivået i tillegg til de generelle/forebyggende tiltakene beskrevet ovenfor. Det bør ikke iverksettes tiltak anbefalt for et høyere smitterisikonivå enn det faktisk er i kommunen. Når smitterisiko i kommunen endres til et lavere nivå, bør en avslutte tiltak som kun er anbefalt på nivået en forlot.

Økende spredning (smitterisikonivå 3)

• Gjennomgå tiltak, rutiner og organisering anbefalt ovenfor og iverksette de tiltak som ikke allerede er implementert. Det er spesielt viktig å
  • sikre at det holdes minst 1 meters avstand til andre i alle situasjoner hvor det er mulig
  • etablere arbeidskohorter (grupper) som følger opp definerte beboere så langt det er mulig
  • begrense antall arbeidssteder for ansatte, inkludert vikarer og studenter, så langt det er mulig
  • sikre tidlig identifisering av covid-19 (årvåkenhet for symptomer (inkl. atypiske symptomer hos eldre) og rask testing, samt viktigheten av ikke å gå på jobb med symptomer
  • gi opplæring i smittevernrutiner (basale og covid-19)
• Vurder hyppighet av besøk og antall besøkende som beskrevet i Smittevernråd ved besøk i kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner.
• En kan vurdere bruk av medisinsk munnbind, (ev. også øyebeskyttelse hvis hensikten er å beskytte ansatte mot smitte), på ansatte i sykehjem når det ikke er mulig å holde minst 1 meters avstand til andre. Før en slik rutine innføres bør en ha klare kriterier for når tiltaket skal avsluttes, og sikre tilgang til munnbind og avfallshåndtering. Det anbefales ikke å benytte munnbind store deler av arbeidsdagen, kun i situasjoner hvor det ikke er mulig å holde minst 1 meters avstand til andre.

Utbredt spredning (smitterisikonivå 4)

I tillegg til tiltakene beskrevet på smitterisikonivå 1 og 3 anbefales

• medisinsk munnbind på ansatte når det ikke er mulig å holde 1 meters avstand til andre (ikke vurdere som på smitterisikonivå 3)
• økt testing – som beskrevet nedenfor
• supplerende smitteverntiltak ved besøk i og utenfor institusjonen beskrevet i Smittevernråd ved besøk i kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner

Forutsatt tilstrekkelig testkapasitet, anbefales testing av:

• nyansatte før oppstart, og deretter av
• alle ansatte (uten symptomer) én gang i uken
• nye beboere 24-72 timer før innleggelse. Retesting etter 3-5 dager bør vurderes.

Jevnlig testing av ansatte er vist å være effektivt for tidlig å fange opp, og dermed redusere, smitte i sykehjem. Jevnlig testing av ansatte uten symptomer skal ikke erstatte testing av ansatte og beboere med symptomer. Ved symptomer bør ansatte ikke gå på jobb, og testes raskt. Beboere med symptomer bør plasseres på enerom, og testes raskt på vid indikasjon.

Ansvar og organisering

Kommunelegen har det overordnede ansvaret for å organisere jevnlig testing. Det bør skje i samarbeid med ledelsen i de enkelte sykehjem. Hvis prøvetaking skal skje på sykehjemmet, må smittevernet ivaretas og rutiner for prøvetaking følges.

Type test

Avhengig av kapasitet og tilgjengelighet kan både antigen-hurtigtester og PCR anvendes til jevnlig testing. Antigen-hurtigtester har noe lavere sensitivitet, men gir raskere svar (ca. 15 min). Svaret på en SARS-CoV-2-test gir et øyeblikksbilde. Det er derfor viktig at alle anbefalte smitteverntiltak etterleves uavhengig av negative testsvar.

En positiv antigen-hurtigtest må bekreftes ved PCR-testing. Ny test bør helst tas samme dag, og senest 24 timer etter første test, for å kunne bekrefte/avkrefte et covid-19-tilfelle. Smitteverntiltak og smittesporing/utbruddshåndtering bør implementeres basert på antigen-hurtigtest-svar, før svar på PCR-test foreligger. Ved endelig PCR-svar, vil dette være gjeldende for videre tiltak.

Rapportering av prøvesvar

Svar fra antigen-hurtigtester skal rapporteres til MSIS-laboratoriedatabase, og meldes med klinikermelding til MSIS på samme måte som laboratorieanalyser for covid-19. Det er etablert en nasjonal løsning for innmelding av prøvesvar. Noen journal-leverandører vil også tilby integrasjon for rapportering direkte fra elektroniske pasientjournaler.

Begrunnelse for rådene om utvidet bruk av munnbind

Hensikten med bruk av munnbind utover anbefalingene i basale smittevernrutiner, er å begrense spredning fra smittede personer uten symptomer. Det er rapportert at omtrent 30 % av de smittede med SARS-CoV-2, er uten symptomer. Hvis hensikten også er å beskytte den som bærer munnbindet mot smitte, bør øyebeskyttelse benyttes i tillegg.

Ved lav forekomst av covid-19 i samfunnet og kjent smittekilde for de fleste tilfellene (smitterisikonivå 1 og 2), er sannsynligheten for å møte en smittet person liten og sannsynligheten for å møte en smittet uten symptomer, desto mindre. Utvidet bruk av munnbind som et supplement til andre smitteverntiltak, er derfor ikke nødvendig.

Sannsynligheten for å møte en smittet person uten symptomer, øker med økt forekomst av covid-19 i samfunnet, og når smittekilde i liten grad er kjent. Ved økende spredning (smitterisikonivå 3), kan utvidet bruk av munnbind på ansatte vurderes, når det ikke er mulig å holde minst 1 meters avstand til andre. Før utvidet bruk av munnbind innføres i hele eller deler av helsetjenesten, bør det sikres at øvrige tiltak og rutiner beskrevet for den aktuelle del av tjenesten, er iverksatt. Bruk av munnbind vil ikke kunne erstatte, kun supplere de andre smitteverntiltakene beskrevet.

Du kan lese mer om SAR-CoV-2, covid-19 og eldre her:

• Prioriteringsråd til sykehjem og hjemmebaserte tjenester (covid-19) (Helsedirektoratet)  
• Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse