I sykehjem hvor mange beboere har høy alder, underliggende sykdom og kognitiv svikt, er risiko for alvorlig forløp av covid-19 og smittespredning i institusjonen høy. Beboere i sykehjem er derfor prioritert med hensyn til vaksine mot covid-19 (mRNA vaksiner fra Moderna og BioNTech/Pfizer), og mange beboere er nå vaksinerte. Vaksinene gir meget god beskyttelse mot covid-19 hos personer under 75 år i minst 6 måneder, og ser også ut til å beskytte personer over 75 år godt mot sykdom. Det ser også ut til at vaksinen til en viss grad beskytter mot smittespredning.

Det er fortsatt viktig å beskytte uvaksinerte beboere og ansatte i sykehjem.  For å redusere risikoen for covid-19, bør sykehjemmene gjennomgå og iverksette tiltak, rutiner og organisering anbefalt nedenfor.

Nye varianter av SARS-CoV-2

I forbindelse med at det i Norge er bekreftet nye varianter av SARS-CoV-2 som ser ut til å være mer smittsomme enn de som tidligere er påvist, er det i kapittel 5 i covid-19-forskriften inkludert ulike nivåer av forsterkede smitteverntiltak (5A, 5B, 5C og 5D) og spesifisert hvilke kommuner tiltaksnivåene gjelder for. Det er regjeringen som fastsetter om og ev. hvilket av tiltaksnivåene som skal innføres i en kommune.

Smitteverntiltak i helsetjenesten er ikke omtalt i kapittel 5 i covid-19-forskriften. Helsetjenestene i kommunene må derfor følge de tiltak som er anbefalt for det smitterisikonivå kommunen har definert.Folkehelseinstituttets anbefalinger om forsterkede tiltak i sykehjem, er beskrevet nederst i dokumentet.

Følgende presiseres for nye varianter av SARS-CoV-2:

• Helsetjenesten bør som ellers under pandemien, ha økt årvåkenhet for symptomer på covid-19, og lav terskel for testing.
• Det er ikke behov for å teste beboere i sykehjem med mindre det er mistanke om covid-19. Dette gjelder også ved innleggelse av beboere fra områder på smitterisikonivå 1-3, selv om nye varianter av SARS-CoV-2 er påvist. Ved høy smitterisiko i samfunnet (smitterisikonivå 4-5), anbefales det å teste nye uvaksinerte beboere 24-72 timer før innleggelse, og vurdere retesting etter 3-5 dager.
• Beboere bør uavhengig av hvilken SARS-CoV-2-variant som er mistenkt eller bekreftet, håndteres på samme måte. Det er altså ikke behov for spesielle tiltak selv om nye varianter av SARS-CoV-2 er mistenkt eller bekreftet.
• Hvis ett tilfelle av SARS-CoV-2 bekreftes i en helseinstitusjon (uavhengig av hvilken virusvariant det er), skal en teste alle i berørt enhet² (som ofte vil være hele sykehjemmet).

• Nye varianter av sars-CoV-2 – implikasjoner for helsetjenesten (Nettundervisning på Microsoft Teams). Pdf-fil med presentasjonen fra undervisningen. 

Sykehjemledelsens ansvar

Alle helseinstitusjoner er pålagt å ha et infeksjonskontrollprogram. Ledelsen i sykehjemmet bør sørge for at dette er oppdatert, kjent og etterlevd av ansatte. Også rådene i FHIs koronaveileder bør være kjent og etterleves i institusjonen.

Opplæring

Se Undervisnings- og informasjonsmateriell til helsetjenesten. Ledelsen i sykehjemmet bør sikre at alle ansatte (inkl. nyansatte, vikarer, studenter, renholdspersonell m.fl.), også de som er vaksinert eller har gjennomgått SARS-CoV-2-infeksjon siste 6 måneder

• kjenner til symptomer på covid-19, og atypiske infeksjonssymptomer hos eldre
• kjenner til nasjonale og lokale covid-19-råd, inkludert viktigheten av ikke å gå på jobb når en er syk, og å holde minst 1 meters avstand til andre både på og utenfor jobb
• som har nær kontakt med beboerne (inkl. renholdspersonell), kjenner til basale smittevernrutiner, inkludert god hoste- og håndhygiene og riktig bruk av personlig beskyttelsesutstyr (dvs. når det skal brukes, hvordan utstyret tas på, samt kritiske punkter under bruk og avkledning), og at det øves på bruk av beskyttelsesutstyr.

Inntil mer kunnskap om immunitet mot covid-19 inkl. smittespredning foreligger, bør ansatte som er vaksinert eller har gjennomgått covid-19 siste 6 måneder følge de samme rådene som uvaksinerte ansatte også for bruk av beskyttelsesutstyr. Dette gjelder uavhengig av beboerens vaksinasjonsstatus.

Smittevernkontakt

Det anbefales at ledelsen ved sykehjemmet utpeker én smittevernkontakt ved institusjonen, dersom det ikke allerede er gjort. Opplæring av smittevernkontakten bør gis av et kommunalt team med god smittevernkompetanse. Smittevernkontakten i institusjonen bør bistå ledelsen med å:

• organisere opplæring til ansatte om rutiner i lokalt infeksjonskontrollprogram og smittevernrutiner i forbindelse med covid-19
• sørge for informasjon til beboere og pårørende om hvordan man kan beskytte seg selv og andre mot covid-19, inkl. effekt av vaksine og behov for skjerming av uvaksinerte beboere
• legge til rette for god håndhygiene blant beboere, inkl. bistand fra ansatte ved behov.
• regelmessig undersøke etterlevelse og gi tilbakemelding til ansatte om hoste- og håndhygiene, bruk av beskyttelsesutstyr, samt at en holder anbefalt avstand til andre
• gi ledelsen informasjon om ev. mangler med hensyn til smittevernressurser og -utstyr, som f.eks. hånddesinfeksjonsmiddel og -såpe
• bidra til at ansatte får tilbud om influensavaksine, og beboere om influensa- og pneumokokkvaksine

Organisering

Ledelsen i sykehjemmet bør

• innhente informasjon om status mht. vaksinasjon mot covid-19 blant ansatte og beboere, for å skjerme uvaksinerte best mulig. Det er frivillig å oppgi vaksinasjonsstatus. Helsedirektoratet har mer informasjon om innhenting av opplysninger om vaksinasjonsstatus.
• innhente informasjon om eventuell smitteeksponering og symptomer på covid-19 for nye beboere før de kommer til sykehjemmet (se avsnitt om «Årvåkenhet for symptomer på covid-19» under). Pårørende og eventuelt personer fra annen helse- og omsorgstjeneste bør involveres for å sikre riktig informasjon dersom beboeren ikke selv kan redegjøre for dette.
• sørge for at uvaksinerte beboere følges opp av færrest mulig, og gjerne vaksinerte ansatte
• tilrettelegge fellesrom (f.eks. fellesrom for beboere, garderober, spiserom og møterom) slik at det er mulig å holde minst 1 meters avstand til andre. Maksimalt antall personer som kan være til stede i rommet samtidig, bør tydelig fremkomme. Det kan også benyttes avstandsmarkeringer, stoler kan fjernes o.l.
• legge til rette for at vaksinerte beboere i samme avdeling/enhet («husstand»), kan ha felles måltider og andre aktiviteter av betydning for deres psykososiale helse. Rådet om minst 1 meters avstand er av mindre betydning i «husstanden» etter vaksinasjon, når risikoen for covid-19 er betydelig redusert.
• tilrettelegge for at kurs og møter kan gjennomføres i henhold til smittevernrådene beskrevet for Spesialisthelsetjenesten
• sørge for at felles berøringspunkter (f.eks. dørhåndtak, armlener, brytere, toalett) rengjøres eller desinfiseres etter gjeldende renholdsplan. Renholdsplanen bør inneholde rutiner for økt renhold når det er mange som bruker oppholdsrom for ansatte og fellesrom for beboere. Sørge for at ansatte får tilbud om influensavaksine, og beboere om influensa- og pneumokokkvaksine.

Besøk og gaver

• Det bør legges til rette for besøk hvor Smittevernråd ved besøk i kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner følges.
• Beboere kan ta imot gaver, blomster og lignende. Det er ikke behov for spesielle forholdsregler, men viktig å følge generelle råd for håndhygiene, da dette vil forebygge indirekte kontaktsmitte. 

Forebygging – råd til ansatte

Alle ansatte (inkl. nyansatte, vikarer, studenter, renholdspersonell m.fl.), også de som er vaksinert eller har gjennomgått SARS-CoV-2-infeksjon siste 6 måneder

• bør vurdere om de har symptomer på akutt luftveisinfeksjon eller andre symptomer forenelige med covid-19 før de går på jobb. Ved symptomer (selv milde) bør de holde seg hjemme og testes snarest mulig. 
• som får symptomer på jobb, bør straks forlater arbeidsstedet. Hvis de før avreise eller på vei hjem, er nærmere andre enn 2 meter, bør de ha på munnbind.
• bør på jobb holde minst 1 meters avstand til kolleger, beboere og besøkende. Fysisk kontakt bør unngås så langt det er mulig, spesielt nær ansikt-til-ansikt-kontakt. Vær oppmerksom på å holde avstand til kolleger også i garderober, spisepauser o.l.
• bør på jobb alltid følge basale smittevernrutiner, som inkluderer god hoste- og håndhygiene (håndvask med såpe og vann eller hånddesinfeksjon) og riktig bruk av personlig beskyttelsesutstyr
• som i løpet av siste 10 dager har vært på utenlandsreise i "røde områder", eller er definert som nærkontakt, omfattes av karanteneplikt og skal følge rådene beskrevet i kapittelet Oppfølging av nærkontakter, karantene og hjemmeisolering.
• i risikogrupper bør forholde seg til de råd som finnes i kapittelet Helsepersonell som selv er i risikogruppe for alvorlig forløp av covid-19.

Skjerming av uvaksinerte beboere

Uvaksinerte beboere har betydelig høyere risiko for covid-19 enn vaksinerte beboere. Det bør derfor vurderes hvilket behov den enkelte uvaksinerte beboer har for skjerming. Vaksinasjon er frivillig. Uvaksinerte beboere (ev. også pårørende) bør få informasjon om risiko for smitte, så de kan ta et informert valg med hensyn til skjerming.

Andelen uvaksinerte beboere kan variere mellom avdelinger/enheter i sykehjemmet. Vaksinen antas til en viss grad å beskytte mot smittespredning. I avdelinger/enheter med mange vaksinerte beboere, ev. også ansatte, vil risiko for rask smittespredning og utbrudd med SARS-CoV-2 være betydelig redusert. Det kan påvirke uvaksinerte beboeres behov for skjerming. Behov for skjerming bør vurderes opp mot ulempene det medfører både for den enkelte uvaksinerte beboer og øvrige beboere.

De uvaksinerte kan være:

• nye beboere som venter på vaksinasjon
• beboere som av medisinske årsaker ikke kan vaksineres (kontraindikasjoner), f.eks. beboere med kort forventet levetid, som ikke vil tåle vaksinasjon eller som tidligere har hatt alvorlig allergisk reaksjon
• beboere som ikke ønsker å la seg vaksinere

Med skjerming menes i hovedsak at det må legges til rette for at uvaksinerte kan holde minst 1 meters avstand til:

• andre beboere – også i fellesarealer
• besøkende – Smittevernråd ved besøk i kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner bør følges
• ansatte

Dersom det er besluttet at uvaksinerte beboere skal skjermes, bør en i prioritert rekkefølge vurdere (ev. i samråd med kommunelegen):

1. å kun skjerme de uvaksinerte beboerne
2. å skjerme alle beboerne i sykehjemmet eller i en avdeling/enhet, for å ivareta de uvaksinerte

Det bør tilstrebes å kun skjerme de uvaksinerte beboerne. I korttidsavdelinger med mange uvaksinerte, kan det være vanskelig. Uforholdsmessig strenge tiltak for vaksinerte (alternativ 2) kan i slike tilfeller innføres, fordi de er av kort varighet.

For beboere som ikke vaksineres på grunn av kort forventet levetid, er det ofte viktig å ha kontakt med pårørende. Det bør legges til rette for besøk og fysisk kontakt i livets sluttfase.

Om det er mulig å kun skjerme de uvaksinerte beboerne (prioritet 1), vil være avhengig av:

• andel uvaksinerte beboere i avdelingen/enheten
• kognitiv funksjon og mobilitet hos beboerne
  • Er de uvaksinerte beboerne i stand til å holde avstand til andre?
  • Er de vaksinerte beboerne i stand til å holde avstand til andre?
• om fellesrom er store nok til å ivareta avstandsanbefalingen
• om det er nok ansatte til å følge opp egne smittevernrutiner for de uvaksinerte, f.eks. fastvakt der beboere ikke er i stand til å holde avstand
• om uvaksinerte kan skjermes uten for store negative psykososiale konsekvenser
• om det er mulig å begrense antall ansatte som har kontakt med den uvaksinerte til noen få og gjerne vaksinerte ansatte
• om det er mulig å flytte uvaksinerte beboere til en annen enhet/avdeling hvor det er lettere å skjerme dem. Flytting kan være en stor belastning for beboeren. Det må derfor vurderes nøye om dette er en god løsning.

Årvåkenhet for symptomer på covid-19

Årvåkenhet for symptomer på covid-19 hos beboere og ansatte samt rask testing, er viktig for å begrense smitte blant uvaksinerte. Det er også viktig å være årvåken for symptomer på covid-19 hos vaksinerte, selv om symptomene kan ha andre årsaker.

I tillegg til symptomer på akutt luftveisinfeksjon og andre symptomer forenelige med covid-19 (også milde), bør covid-19 også mistenkes hos beboere ved atypiske infeksjonssymptomer (nyoppståtte eller forverring) som delirium (endret bevissthet, mental endring, oppmerksomhetssvikt), forvirring, falltendens, slapphet og svakhet, generelt dårligere funksjonsnivå, vekttap eller nedsatt matlyst. Beboere i sykehjem kan ha vanskelig for å uttrykke seg. Hvis endringer skal oppdages raskt, er det viktig at symptomvurdering av beboere gjøres av ansatte med kjennskap til deres normale funksjonsnivå.

• Prøvetaking

Ved symptomer bør lege kontaktes for klinisk vurdering av beboeren, inkludert om det er behov for sykehusinnleggelse. Ved behov for innleggelse i sykehus, kontaktes vakthavende lege og det opplyses om covid-19. For transport av pasient til sykehus se kapittelet Fastleger og legevakt.

Håndtering av potensielle symptomer etter koronavaksinasjon

Individuell klinisk vurdering anbefales for beboere med mistenkte vaksinasjonsbivirkninger, inkludert vurdering av ev. pågående infeksjon. 

Hos en høy andel av de vaksinerte gir vaksinene kortvarige lokale og milde/moderate systemiske bivirkninger, særlig etter dose 2. Blant 5-10 prosent av de vaksinerte vil vaksinene kunne gi kraftigere, men forbigående bivirkninger.

Oppfølging av beboere med symptomer på covid-19 (mistenkte tilfeller)

Rådene gjelder også dersom den ansatte og/eller beboeren er vaksinert eller har gjennomgått covid-19 siste 6 måneder.

Ansatte bør som alltid følge basale smittevernrutiner. Bruk av personlig beskyttelsesutstyr hos ansatte som skal stelle, undersøke, behandle eller ha annen kontakt nærmere enn 2 meter  med mistenkt tilfelle, må vurderes ut fra aktivitet og hvor sannsynlig det er at beboeren har vært eksponert for SARS-CoV-2 (inkl. smitterisiko i kommunen). Som et minimum bør medisinsk munnbind og øyebeskyttelse benyttes frem til prøvesvar foreligger.

Oppfølging

• Beboeren bør plasseres på enerom, helst med eget bad og toalett. For beboere som ikke er i stand til å holde seg på rommet, f.eks. demente som vandrer, bør det vurderes om kontinuerlig tilsyn (fastvakt) i rommet er mulig. Hvis sykehjemmets utforming gjør det vanskelig å skille beboere i karantene fra andre beboere, bør andre fasiliteter i kommunen benyttes.
• Beboeren bør unngå fellesarealer.
• Beboeren bør få informasjon om viktigheten av god hoste- og håndhygiene, og personalet legge til rette for etterlevelse.
• Beboeren bør testes for SARS-CoV-2. Prøvetaking inkludert bruk av beskyttelsesutstyr, er beskrevet i kapittelet Prøvetaking.
• Ved positiv prøve bør rådene for bekreftet tilfelle med covid-19 følges.
• Ved negativ prøve bør beboeren holdes på rommet til feberfri og ved god allmenntilstand, eller lege vurderer annen årsak til symptomer.

Oppfølging av beboere hvor covid-19 er bekreftet

Rådene gjelder også dersom den ansatte og/eller beboeren er vaksinert eller har gjennomgått covid-19 siste 6 måneder.

Ansatte som skal stelle, undersøke, behandle eller ha annen kontakt nærmere enn 2 meter med beboere hvor covid-19 er bekreftet, skal bruke følgende beskyttelsesutstyr:

• medisinsk munnbind (type II eller IIR)*
• smittefrakk
• hansker
• øyebeskyttelse (beskyttelsesbriller eller visir) 

*Fortrinnsvis type IIR med knytebånd

Ved aerosolgenererende prosedyrer bør åndedrettsvern (FFP3 eller FFP2) og hette benyttes. Alle i rommet bør ha på beskyttelsesutstyr, også de som er lenger fra beboer enn 2 meter. 

Det anbefales å ha en observatør som kan gi tilbakemelding om feil under prosedyren for på- og avkledning av beskyttelsesutstyr. På- og avkledning av beskyttelsesutstyr bør skje i forgang til enerommet. Ved bruk av enerom uten forgang, må det gjøres en vurdering av om på- og avkledning bør gjennomføres like innenfor, eller rett utenfor, døren til rommet.

Følg lokale rutiner for isolering med dråpesmitte.

• Beboeren bør plasseres på enerom, helst med eget bad og toalett. For beboere som ikke er i stand til å holde seg på rommet, f.eks. demente som vandrer, bør det vurderes om kontinuerlig tilsyn (fastvakt) i rommet er mulig.
• Det må tydelig markeres smitteregime på døren til enerommet.
• Isolerte beboere skal i minst mulig grad forlate isolatet. Må de ut, skal de ha på munnbind.
• Kun ansatte som er direkte involvert i pasientbehandlingen bør ha adgang til beboer-rommet, i tillegg til annet nødvendig personell.
• Isolerte beboere må observeres, og lege kontaktes ved behov. Les mer om dette på Helsedirektoratets nettsider.
• Varighet av isolering er beskrevet i kapittelet Opphevelse av isolasjon.

Kohortisolering

En kan vurdere å samle beboere hvor covid-19 er bekreftet i en avskjermet del av sykehjemmet, eller flytte dem til covid-dedikerte sykehjem. Det er viktig å følge basale smittevernrutiner også ved kohortisolering, for å unngå å overføre smitte av annet agens enn SARS-CoV-2. Dette gjelder f.eks. håndhygiene, skifte av hansker og annet personlig beskyttelsesutstyr etter urene prosedyrer. Ved kohortisolering i flersengsrom, er det viktig at det ikke er flere beboere i rommet enn at de kan motta forsvarlig behandling. I tillegg til rådene om isolering ovenfor, må det ved kohortisolering:

• være tydelige grenser mellom rene og urene områder. Hvis sykehjemmet ikke har avskjermete områder, kan midlertidige skiller (f.eks. plastvegger) settes opp
• finnes desinfeksjonsrom/skyllerom (urent) og lagerrom (rent) nær isolatet
• kun oppbevares utstyr som er strengt nødvendig i behandlingen i isolatet. Øvrig utstyr bør lagres i tilstøtende lagerrom, fortrinnsvis i lukkede skap. Vurder lagerkapasitet og arealer for rent/sterilt gods, medikamenter, tekstiler og medisinsk teknisk utstyr
• urent gods bør fortrinnsvis lagres i eget avfallsrom, og transporteres i lukkede containere eller traller
• vurderes behov for hyppigere renhold i kohortisolatet (støvforekomsten vil øke med et større antall personer i et avgrenset areal), og ansvarfordeling mellom helse- og renholdspersonell mht. renhold, må avklares
• tilberedes medikamenter i et skjermet område av isolatet

Utbruddshåndtering

For å unngå eller begrense et utbrudd, er det viktig at rådene nedenfor iverksettes raskt etter at første tilfelle av covid-19 er bekreftet hos ansatt eller beboer.

• Kommunelegen skal varsles.
• Det bør utpekes en utbruddsansvarlig i sykehjemmet, som koordinerer innsatsen i samarbeid med kommunelegen.
• En utbruddssituasjon kan være en psykisk belastning for de involverte. De ansatte bør derfor få tilbud om bistand fra kommunens kriseteam e.l.
• Det bør lages en oppfølgingsplan. Den bør omhandle hvordan en skal sikre tilstrekkelig med personell og kompetanse til å ivareta beboerne, drive smittesporing og iverksette nødvendige og riktige smitteverntiltak.
• Hvis første bekreftede tilfelle er en ansatt, skal vedkommende i hjemmeisolering.
• Hvis første bekreftede tilfelle er en beboer, skal vedkommende isoleres og rådene for bekreftet tilfelle med covid-19 følges.
• Nærkontakter bør identifiseres og følges opp iht. råd i avsnittet «Kontaktsporing og oppfølging av nærkontakter».
• Det er viktig å skille følgende grupper fra hverandre:
  • beboere med bekreftet covid-19 – skal isoleres
  • beboere som oppfyller kriteriene i definisjonen av nærkontakt – skal i karantene. Beboere i karantene bør også skilles fra hverandre, for å redusere smitterisiko for den enkelte beboer.
  • øvrige beboere i berørt avdeling/enhet
• Alle ansatte (som ikke er i karantene) og beboere (nærkontakter og andre asymptomatiske) i berørte enheter², bør testes for SARS-CoV-2 iht. regimet beskrevet nedenfor, for raskt å identifisere flere/nye tilfeller med covid-19. 
• I tillegg bør en fortsatt være årvåken for symptomer blant ansatte og beboere, for å identifisere flere/nye tilfeller tidlig.
• Hvis mange av de fast ansatte er hjemmeisolerte eller i karantene, bør det vurderes om de som er igjen i stedet for å ha nær kontakt med beboere, kan veilede vikarer som utfører pasientnært arbeid. Dette for å redusere risiko for at flere fast ansatte får covid-19 eller havner i karantene. 
• Midlertidig stans av besøk og dagtilbud lokalisert i sykehjemmet, anbefales. I tillegg bør ledelsen gjennomgå tiltak, rutiner og organisering anbefalt ovenfor og iverksette de tiltak som ikke allerede er på plass. En kan også vurdere om ansatte bør bruke medisinsk munnbind i alle situasjoner hvor det ikke er mulig å holde minst 1 meters avstand til andre. Når smittesituasjonen i sykehjemmet igjen er under kontroll, bør utvidet bruk av munnbind og stans av besøk og dagtilbud, oppheves.
• Det er ikke indikasjon for bruk av dobbelt sett med hansker eller annet beskyttelsesutstyr. Korrekt bruk av beskyttelsesutstyr bidrar til å redusere smitterisiko. Korrekt bruk omfatter når beskyttelsesutstyr skal brukes, hvordan det tas på, samt kritiske punkter under bruk og avkledning. Det anbefales å ha en observatør som kan gi tilbakemelding om feil under prosedyren for på- og avkledning av beskyttelsesutstyr.  

• Verktøy ved covid-19-utbrudd i kommunal helseinstitusjon_29.01.2021.docx
• Utbrudd av covid-19 i sykehjem: Hva har forårsaket utbrudd i sykehjem i Europa? (opptak fra nettundervisning 1. desember 2020). 

Testregime for ansatte og beboere i berørte enheter ved bekreftet covid-19 

Ansatte (som ikke er i karantene) og beboere (nærkontakter og andre asymptomatiske) i berørte enheter², bør uavhengig av vaksinasjonsstatus testes for SARS-CoV-2 på dag 0, og ved negativ test hver 3. dag i 10 dager etter siste positive funn. Prøver bør analyseres med PCR. Hvis lang svartid er forventet, kan en i første testrunde (dag 0) benytte antigen hurtigtest i tillegg. Smitteverntiltak og smittesporing bør settes i gang basert på svar fra antigen-hurtigtestene³, men endelig PCR-prøvesvar, vil være gjeldende for videre tiltak.

Hvem i den berørte enheten som bør testes, må vurderes lokalt. Hvis første tilfelle bekreftes hos en beboer, bør en inkludere alle ansatte som har jobbet siste 10 dager i forkant av bekreftelsen. Hvis første tilfelle bekreftes hos en ansatt, bør en inkludere alle ansatte som har jobbet fra 48 timer før vedkommende fikk symptomer, og beboere fra 48 timer før den ansattes symptomdebut. 

Prøvetaking inkludert bruk av beskyttelsesutstyr, er beskrevet i kapittelet Prøvetaking. Vanligvis er det ikke grunnlag for å teste asymptomatiske med tvang, jf. smittevernloven.

Det er kun nærkontakter som skal i karantene. Karantenen varer i 10 døgn etter siste smitteeksponering, men kan forkortes ved negativt prøvesvar på PCR-test tatt tidligst 7 døgn etter siste eksponering. Ansatte skal etter endt karantene, følge testregimet beskrevet ovenfor, slik øvrige ansatte og beboere i den berørte enheten gjør.

Personer med gjennomgått Covid-19 seneste 3 månedene bør vanligvis ikke testes pga risiko for positiv test grunnet lang utskillelse av virusrester. Personer med gjennomgått Covid-19 mellom 3 og 6 måneder siden bør vanligvis bare testes ved symptomer.

²Hva som regnes som berørte enheter er avhengig av sykehjemmets utforming og organisering, og må følgelig vurderes lokalt. Hvis ansatte jobber eller beboere oppholder seg i flere enheter/avdelinger, kan enheter uten påvist smitte også anses som berørte.

³Svar fra antigen-hurtigtester skal rapporteres til MSIS-laboratoriedatabase, og meldes med klinikermelding til MSIS på samme måte som laboratorieanalyser for covid-19. Det er etablert en nasjonal løsning for innmelding av prøvesvar. Noen journal-leverandører vil også tilby integrasjon for rapportering direkte fra elektroniske pasientjournaler.

Kontaktsporing og oppfølging av nærkontakter

Rådene gjelder også dersom den ansatte og/eller beboeren er vaksinert eller har gjennomgått covid-19 siste 6 måneder.

Kommunelegen har ansvar for identifisering og oppfølging av nærkontakter, inkludert besøkende. Sykehjemmet bør i samarbeid med kommunelegen, etablere rutiner for oppfølging av ansatte og beboere.

Alle nærkontakter (ansatte og beboere) skal i karantene. Det kan i noen tilfeller gis unntak fra karanteneplikten for ansatte. Velger en å la nærkontakten arbeide, bør en sette inn smitteverntiltak beskrevet i kapittelet Oppfølging av nærkontakter, karantene og hjemmeisolering.

Oppfølging av beboere definert som nærkontakter

Ansatte som skal stelle, undersøke, behandle eller ha annen kontakt nærmere enn 2 meter med beboere definert som nærkontakter, skal følge basale smittevernrutiner og bør bruke medisinsk munnbind og øyebeskyttelse.

Beboere definert som nærkontakter bør:

• plasseres på enerom, helst med eget bad og toalett
• unngå fellesarealer
• få informasjon om betydningen av god håndhygiene, og personalet legge til rette for etterlevelse
• observeres med tanke på symptomer
• testes for SARS-CoV-2 etter regimet beskrevet ovenfor
• ved symptomer (sannsynlig tilfelle) eller positiv test, følges beboere opp iht. rådene for bekreftet tilfelle med covid-19. Nærkontakter med symptomer skal isoleres, men ikke kohortisoleres før covid-19 er bekreftet

Renhold, desinfeksjon og avfallshåndtering ved covid-19

Rengjøring, desinfeksjon og avfallshåndtering skal skje iht. lokale rutiner og infeksjonskontrollprogram. Ved avfallshåndtering henvises til lokale rutiner for avfall fra pasient isolert med dråpesmitteregime. De lokale rutinene bør være basert på forskrift om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste mv.

SARS-CoV-2 er følsomt for høye temperaturer og kjemisk desinfeksjon. Oksidative desinfeksjonsmidler (hydrogenperoksid, pereddiksyre), klorpreparater eller alkohol >70 % bør benyttes ved covid-19. De ikke-alkoholbaserte desinfeksjonsmidlene, bør benyttes i konsentrasjonen anbefalt av leverandør. For mer informasjon henvises til Legemiddelverket.

Stell og transport av døde med bekreftet covid-19

Ved stell av døde med bekreftet covid-19, følges sykehjemmets ordinære rutiner for beboere som har vært isolert med dråpesmitteregime.

• Alle ansatte som steller og/eller forflytter den døde skal ha på beskyttelsesutstyr som beskrevet i avsnittet «Oppfølging av beboere hvor covid-19 er bekreftet».
• Ved lekkasje fra kroppsåpninger bør bruk av morspose (likpose) vurderes.
• Det må tilrettelegges for at pårørende kan ta farvel med den døde, se Smittevernråd ved besøk i kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner.
• Hvis pårørende skal delta i stell av den døde, må de benytte beskyttelsesutstyr som for ansatte. Skal de kun se (ikke berøre) den døde, er det ikke behov for beskyttelsesutstyr.

Se også:

• Råd til begravelsesbyråer og gravferdsetater for håndtering av døde med covid-19

Forsterkede smitteverntiltak ved økt smitterisiko

Kommunen har iht. til smittevernloven, ansvar for å iverksette tiltak (jf. § 7-1) etter råd fra kommunelegen (jf. § 7-2), også om det er tiltak pålagt etter smittevernloven § 4-1. Vurdering av smitterisikonivå er beskrevet i:

• Håndbok for oppdaging, vurdering og håndtering av covid-19-utbrudd i kommunen

De generelle/forebyggende tiltakene beskrevet ovenfor, gjelder ved alle smitterisikonivå. Ved økt smitterisiko i kommunen, ev. også i nabokommuner, bør en i tillegg vurdere/iverksette tiltakene anbefalt (nedenfor) for det aktuelle smitterisikonivået. Dette gjelder også helsetjenester i kommuner som er nevnt i kapittel 5 i covid-19-forskriften.

Det bør ikke iverksettes tiltak anbefalt for et høyere smitterisikonivå enn det faktisk er i kommunen. Når smitterisiko i kommunen endres til et lavere nivå, bør en avslutte tiltak som kun er anbefalt på nivået en forlot.

Økende spredning (smitterisikonivå 3)

• Ledelsen bør gjennomgå tiltak, rutiner og organisering anbefalt ovenfor og iverksette de tiltak som ikke allerede er på plass. Det er spesielt viktig å
  • sikre at ansatte holder minst 1 meters avstand til andre i alle situasjoner hvor det er mulig
  • gi opplæring i smittevernrutiner (basale og covid-19)
• Ledelsen bør legge til rette for at kurs og møter kan gjennomføres digitalt. Risiko for covid-19 og smittespredning er betydelig mindre etter vaksinasjon. Muligheten for at vaksinerte ansatte kan delta på fysiske møter hvor smittevernrådene for spesialisthelsetjenesten følges, kan derfor vurderes også ved økt smitterisiko i samfunnet.
• En kan vurdere bruk av medisinsk munnbind og øyebeskyttelse på ansatte når det ikke er mulig å holde minst 1 meters avstand til andre. Vurderingen bør inkludere vaksinasjonsstatus blant ansatte og beboere. Før en slik rutine innføres, bør en ha klare kriterier for når tiltaket skal avsluttes og sikre tilgang til munnbind og avfallshåndtering. Det anbefales ikke å benytte munnbind og øyebeskyttelse store deler av arbeidsdagen, kun i situasjoner hvor det ikke er mulig å holde minst 1 meters avstand til andre.

Utbredt spredning (smitterisikonivå 4 og 5)

I tillegg til tiltakene beskrevet på smitterisikonivå 1-3 anbefales

• medisinsk munnbind og øyebeskyttelse på ansatte uavhengig av vaksinasjonsstatus, når det ikke er mulig å holde 1 meters avstand til andre (ikke vurdere som på smitterisikonivå 3)
• testing av nye uvaksinerte beboere 24-72 timer før innleggelse. Retesting etter 3-5 dager bør vurderes. Prøver bør analyseres med PCR. Hvis lang svartid er forventet, kan en benytte antigen hurtigtest i tillegg. Smitteverntiltak og smittesporing bør settes i gang basert på svar fra antigen-hurtigtestene³, men endelig PCR-prøvesvar, vil være gjeldende for videre tiltak. Beboere kan ikke pålegges karantene ved negativt prøvesvar, med mindre de er definert som nærkontakt eller har vært på utenlandsreise til «røde områder» siste 10 dager.
• følgende beskyttelsesutstyr på alle ansatte som oppholder seg i rom hvor det gjennomføres aerosolgenerende prosedyrer uavhengig av covid-19-status hos beboer:
  • åndedrettsvern (FFP3 eller FFP2)
  • øyebeskyttelse (beskyttelsesbriller eller visir)
  • smittefrakk
  • hansker
  • hette

Begrunnelse for råd om bruk av munnbind og øyebeskyttelse utover basale smittevernrutiner

Munnbind vil:

• stanse dråper fra nese og munn hos den som bruker det, og dermed beskytte andre mot smitte
• kombinert med øyebeskyttelse hindre dråper i å komme inn via nese, munn og øyne, og dermed beskytte den som bruker det mot smitte fra andre

Det er rapportert at omtrent 30 % av de smittede med SARS-CoV-2, er uten symptomer.

Ved lav forekomst av covid-19 i samfunnet og kjent smittekilde for de fleste tilfellene (smitterisikonivå 1 og 2), er sannsynligheten for å møte en smittet person liten og sannsynligheten for å møte en smittet uten symptomer, desto mindre. Utvidet bruk av munnbind og øyebeskyttelse som et supplement til andre smitteverntiltak, er derfor ikke nødvendig.

Sannsynligheten for å møte en smittet person uten symptomer, øker med økt forekomst av covid-19 i samfunnet, og når smittekilde i liten grad er kjent. Ved økende spredning (smitterisikonivå 3), kan utvidet bruk av munnbind og øyebeskyttelse på ansatte (uavhengig av vaksinasjonsstatus) vurderes når det ikke er mulig å holde minst 1 meters avstand til andre, og på smitterisikonivå 4 og 5 anbefales dette. Bruk av munnbind og øyebeskyttelse vil ikke kunne erstatte, kun supplere de andre smitteverntiltakene beskrevet

Du kan lese mer om SAR-CoV-2, covid-19 og eldre her:

• Prioriteringsråd til sykehjem og hjemmebaserte tjenester (covid-19) (Helsedirektoratet)  
• Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse