Med bakgrunn i fallende smittetall, færre innleggelser av covid-19 og økende vaksinasjonsdekning både i helsetjenesten og samfunnet, anbefales detå lette på tiltak i helsetjenesten i tråd med Regjeringens plan for gradvis gjenåpning. Kommunen og sykehjemmene bør planlegge for gradvis nedtrapping av covid-19-relaterte smitteverntiltak med mål om å komme tilbake til normal drift. Samtidig bør det være beredskap for rask opptrapping av tiltak ved behov. Dette innebærer bl.a. å vedlikeholde nødvendig kompetanse for håndtering av covid-19 og utbrudd. Det kan i tillegg være lurt å begynne forberedelsene for håndtering av influensa- og andre luftveisagens.

Smitterisiko under pandemien vil variere geografisk. Smitteverntiltak i helsetjenesten er ikke omtalt i kapittel 5 i covid-19-forskriften. Helsetjenesten bør forholde seg til det risiko-/tiltaksnivå som er definert lokalt. Håndbok for oppdaging, vurdering og håndtering av covid-19-utbrudd i kommunen. Folkehelseinstituttets anbefalinger om forsterkede tiltak i sykehjem, er beskrevet nederst i dokumentet.  

I sykehjem hvor mange beboere har høy alder, underliggende sykdom og kognitiv svikt, er risiko for alvorlig forløp av covid-19 og smittespredning i institusjonen høy. Beboere i sykehjem er derfor prioritert med hensyn til vaksine mot covid-19 , og mange beboere er nå fullvaksinerte. Vaksinene gir meget god beskyttelse mot covid-19 hos personer under 75 år i minst 6 måneder, og ser også ut til å beskytte personer over 75 år godt mot sykdom. Vaksiner og gjennomgått infeksjon reduserer risiko for både covid-19 og smittespredning, men det vil aldri være nullrisiko for smitte. Uvaksinerte beboere og ansatte i sykehjem må spesielt beskyttes.

• Beskyttelse mot covid-19 etter vaksine eller gjennomgått infeksjon

For å redusere risikoen for smitte inn og spredning i sykehjem bør det fortsatt være økt årvåkenhet for symptomer på covid-19. Både beboere og ansatte bør testes selv ved milde symptomer uavhengig av vaksinasjonsstatus. Sykehjemmene bør gjennomgå og iverksette tiltak, rutiner og organisering anbefalt nedenfor.

Nye varianter av SARS-CoV-2

Kunnskap om nye varianter og vurderinger av disse kan føre til oppdatering av råd om smitteverntiltak i helse- og omsorgstjenesten. De nasjonale anbefalingene tar høyde for dagens situasjon.

• Ulike varianter av SARS-CoV-2

Sykehjemledelsens ansvar

Alle helseinstitusjoner er pålagt å ha et infeksjonskontrollprogram. Ledelsen i sykehjemmet bør sørge for at dette er oppdatert, kjent og etterlevd av ansatte. Også rådene i FHIs koronaveileder bør være kjent og etterleves i institusjonen.

Opplæring

Se Undervisnings- og informasjonsmateriell til helsetjenesten. Ledelsen i sykehjemmet bør sikre at alle ansatte (inkl. nyansatte, vikarer, studenter, renholdspersonell m.fl.), også de som er beskyttet mot covid-19, kjenner til:  

• symptomer på covid-19, og atypiske infeksjonssymptomer hos eldre
• smittemåte for SARS-CoV-2
• nasjonale og lokale covid-19-råd, inkludert:

• viktigheten av ikke å gå på jobb når en er syk
• god hoste- og håndhygiene
• ubeskyttede bør holde minst 1 meters avstand til andre 

• basale smittevernrutiner og riktig bruk av personlig beskyttelsesutstyr (dvs. når det skal brukes, hvordan utstyret tas på, samt kritiske punkter under bruk og avkledning), og at det øves på bruk av beskyttelsesutstyr.

Smittevernkontakt

Det anbefales at ledelsen ved sykehjemmet utpeker en smittevernkontakt ved institusjonen, dersom det ikke allerede er gjort. Opplæring av smittevernkontakten bør gis av et kommunalt team med god smittevernkompetanse. Smittevernkontakten i institusjonen bør bistå ledelsen med å:

• organisere opplæring til ansatte om rutiner i lokalt infeksjonskontrollprogram, basale smittevernrutiner og smittevernrutiner i forbindelse med covid-19
• sørge for informasjon til beboere og pårørende om hvordan man kan beskytte seg selv og andre mot covid-19, inkl. effekt av vaksine og gjennomgått covid-19, samt behov for skjerming av ubeskyttede beboere
• legge til rette for god håndhygiene blant beboere, inkl. bistand fra ansatte ved behov
• regelmessig undersøke etterlevelse og gi tilbakemelding til ansatte om hoste- og håndhygiene, bruk av beskyttelsesutstyr og lignende.
• gi ledelsen informasjon om ev. mangler med hensyn til smittevernressurser og -utstyr, som f.eks. hånddesinfeksjonsmiddel og -såpe
• bidra til at ansatte får tilbud om influensavaksine, og beboere om influensa- og pneumokokkvaksine

Organisering

Ledelsen i sykehjemmet bør:

• innhente informasjon om status mht. vaksinasjon blant ansatte og beboere, for å skjerme beboere som ikke er beskyttet mot covid-19 best mulig. Det er frivillig å oppgi vaksinasjonsstatus. Helsedirektoratet har mer informasjon om innhenting av opplysninger om vaksinasjonsstatus
• innhente informasjon om eventuell smitteeksponering og symptomer på covid-19 for nye beboere før de kommer til sykehjemmet (se avsnitt om «Årvåkenhet for symptomer på covid-19» under). Pårørende og eventuelt personer fra annen helse- og omsorgstjeneste bør involveres for å sikre riktig informasjon dersom beboeren ikke selv kan redegjøre for dette.
• sørge for at ubeskyttede beboere følges opp av færrest mulige, og gjerne av beskyttede ansatte
• tilrettelegge fellesrom for ansatte (f.eks. garderober, spiserom og møterom) slik at det er mulig å holde minst 1 meters avstand for ansatte som ikke er beskyttet.
• informere om at rådet om minst 1 meters avstand er av mindre betydning etter vaksinasjon eller gjennomgått covid-19 siste 6 måneder, da risikoen for covid-19 er betydelig redusert
• ansatte som er beskyttet trenger ikke å holde avstand til andre på arbeidsplassen, men bør ta spesielt hensyn til ubeskyttede i risikogrupper
• tilrettelegge for at beboere i samme avdeling/enhet eller på tvers av avdelinger, kan ha felles måltider og andre aktiviteter av betydning for deres psykososiale helse. Det bør da være mulig for ubeskyttede å holde minst 1 meters avstand.
• tilrettelegge for at kurs og møter kan gjennomføres i henhold til smittevernrådene beskrevet i råd om Personlig beskyttelsesutstyr og lettelser for ansatte.
• sørge for at felles berøringspunkter (f.eks. dørhåndtak, armlener, brytere, toalett) rengjøres eller desinfiseres etter gjeldende renholdsplan. Renholdsplanen bør inneholde rutiner for økt renhold når det er mange som bruker oppholdsrom for ansatte og fellesrom for beboere.
• sørge for at ansatte får tilbud om influensavaksine, og beboere om influensa- og pneumokokkvaksine.

Besøk og gaver

• Det bør legges til rette for besøk hvor Smittevernråd ved besøk i kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner følges.
• Beboere kan ta imot gaver, blomster og lignende. Det er ikke behov for spesielle forholdsregler, men viktig å følge generelle råd for håndhygiene, da dette vil forebygge indirekte kontaktsmitte. 

Forebygging – råd til ansatte

Ubeskyttede ansatte bør fortsatt holde minst 1 meters avstand til andre. I kontakt med beboere bør ubeskyttede ansatte unngå fysisk kontakt så langt det er mulig, spesielt nær ansikt-til-ansikt-kontakt. Overfor kolleger er det viktig å være oppmerksom på å holde avstand også i garderober, spisepauser og lignende.

Ubeskyttede ansatte bør følge råd om forsterkede tiltak ved økt risikonivå som beskrevet nederst.

Alle ansatte (inkl. nyansatte, vikarer, studenter, renholdspersonell m.fl.), også de som er beskyttet mot covid-19  

• bør vurdere om de har symptomer på akutt luftveisinfeksjon eller andre symptomer forenelige med covid-19 før de går på jobb. Ved symptomer (selv milde) bør de holde seg hjemme og testes snarest mulig.
• som får symptomer på jobb, bør straks forlate arbeidsstedet. Hvis de før avreise eller på vei hjem, er nærmere andre enn 2 meter, bør de ha på munnbind.
• bør på jobb alltid følge basale smittevernrutiner, som inkluderer god hoste- og håndhygiene (håndvask med såpe og vann eller hånddesinfeksjon) og riktig bruk av personlig beskyttelsesutstyr.
• må være kjent med og følge råd for Oppfølging av nærkontakter, karantene og hjemmeisolering.

Skjerming av ubeskyttede beboere

Ubeskyttede beboere har betydelig høyere risiko for covid-19 enn beskyttede beboere. Det bør derfor vurderes hvilket behov den enkelte ubeskyttede beboer har for skjerming. Vaksinasjon er frivillig. Ubeskyttede beboere (ev. også pårørende) bør få informasjon om risiko for smitte, så de kan ta et informert valg med hensyn til skjerming. Vaksinasjon bidrar til å begrense smittespredning. I avdelinger/enheter med mange beskyttede beboere, ev. også ansatte, vil risiko for rask smittespredning og utbrudd med SARS-CoV-2 være betydelig redusert. Det kan påvirke ubeskyttede beboeres behov for skjerming. 

De ubeskyttede kan være:

• beboere som av medisinske årsaker ikke kan vaksineres (kontraindikasjoner), f.eks. beboere med kort forventet levetid, som ikke vil tåle vaksinasjon eller som tidligere har hatt alvorlig allergisk reaksjon
• beboere som ikke ønsker å la seg vaksinere

Med skjerming menes i hovedsak at det må legges til rette for at ubeskyttede kan holde minst 1 meters avstand til:

• andre beboere – også i fellesarealer
• besøkende – Smittevernråd ved besøk i kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner bør følges
• ansatte

Dersom det er besluttet at ubeskyttede beboere skal skjermes, bør en i prioritert rekkefølge vurdere (ev. i samråd med kommunelegen):

1. å kun skjerme de ubeskyttede beboerne
2. å skjerme alle beboerne i sykehjemmet eller i en avdeling/enhet, for å ivareta de ubeskyttede

Det bør tilstrebes å kun skjerme de ubeskyttede beboerne. For beboere som ikke vaksineres på grunn av kort forventet levetid, er det ofte viktig å ha kontakt med pårørende. Det bør legges til rette for besøk og fysisk kontakt i livets sluttfase.

Om det er mulig å kun skjerme de ubeskyttede beboerne (prioritet 1), vil være avhengig av:

• andel ubeskyttede beboere i avdelingen/enheten
• kognitiv funksjon og mobilitet hos beboerne
  • Er de ubeskyttede beboerne i stand til å holde avstand til andre?
  • Er de beskyttede beboerne i stand til å holde avstand til andre?
• om fellesrom er store nok til å ivareta avstandsanbefalingen
• om det er nok ansatte til å følge opp egne smittevernrutiner for de ubeskyttede, f.eks. fastvakt der beboere ikke er i stand til å holde avstand
• om ubeskyttede kan skjermes uten for store negative psykososiale konsekvenser
• om det er mulig å begrense antall ansatte som har kontakt med den ubeskyttede til noen få og gjerne beskyttede ansatte
• om det er mulig å flytte ubeskyttede beboere til en annen enhet/avdeling hvor det er lettere å skjerme dem. Flytting kan være en stor belastning for beboeren. Det må derfor vurderes nøye om dette er en god løsning.

Årvåkenhet for symptomer på covid-19

Årvåkenhet for symptomer på covid-19 hos både ubeskyttede og beskyttede beboere og ansatte samt rask testing, er fortsatt viktig for å begrense smitte. Det bør som alltid gjøres en helhetlig vurdering av differensial diagnostikk, da symptomene kan ha annen årsak enn covid-19.

I tillegg til symptomer på akutt luftveisinfeksjon og andre symptomer forenelige med covid-19 (også milde), bør covid-19 også mistenkes hos beboere ved atypiske infeksjonssymptomer (nyoppståtte eller forverring) som delirium (endret bevissthet, mental endring, oppmerksomhetssvikt), forvirring, falltendens, slapphet og svakhet, generelt dårligere funksjonsnivå, vekttap eller nedsatt matlyst. Beboere i sykehjem kan ha vanskelig for å uttrykke seg. Hvis endringer skal oppdages raskt, er det viktig at symptomvurdering av beboere gjøres av ansatte med kjennskap til deres normale funksjonsnivå.

• Prøvetaking

Ved symptomer bør lege kontaktes for klinisk vurdering av beboeren, inkludert om det er behov for sykehusinnleggelse.

Transport av beboere

Ved behov for innleggelse i sykehus, kontaktes vakthavende lege og det opplyses om covid-19. For transport av beboer til sykehus se kapittelet Råd for transport av pasienter/brukere under covid-19.

Koronavaksinasjon

For informasjon om koronavaksinasjon, se Koronavaksine - informasjon til helsepersonell

Oppfølging av beboere med symptomer på covid-19 (mistenkte tilfeller)

Rådene gjelder også dersom den ansatte og/eller beboeren er beskyttet mot covid-19.

Ansatte bør som alltid følge basale smittevernrutiner. I tillegg følges råd for Bruk av personlig beskyttelsesutstyr ved undersøkelse, stell og pleie.

Oppfølging

• Beboeren bør plasseres på enerom, helst med eget bad og toalett. For beboere som ikke er i stand til å holde seg på rommet, f.eks. demente som vandrer, bør det vurderes om kontinuerlig tilsyn (fastvakt) i rommet er mulig.
• Beboeren bør unngå fellesarealer.
• Beboeren bør få informasjon om viktigheten av god hoste- og håndhygiene, og personalet legge til rette for etterlevelse.
• Beboeren bør testes for SARS-CoV-2. Prøvetaking inkludert bruk av beskyttelsesutstyr, er beskrevet i kapittelet Prøvetaking.
• Ved positiv prøve bør rådene for bekreftet tilfelle med covid-19 følges.
• Ved negativ prøve bør beboeren holdes på rommet til feberfri og ved god allmenntilstand, eller lege vurderer annen årsak til symptomer.

Oppfølging av beboere hvor covid-19 er bekreftet

Rådene gjelder også dersom den ansatte og/eller beboeren er beskyttet mot covid-19. Om veiledning for frivillige eller tvungne smitteverntiltak.

Ansatte bør som alltid følge basale smittevernrutiner. I tillegg følges råd for Bruk av personlig beskyttelsesutstyr ved undersøkelse, stell og pleie av isolerte pasienter  med covid-19.

Det anbefales å ha en observatør som kan gi tilbakemelding om feil under prosedyren for på- og avkledning av beskyttelsesutstyr. På- og avkledning av beskyttelsesutstyr bør skje i forgang til enerommet. Ved bruk av enerom uten forgang, må det gjøres en vurdering av om på- og avkledning bør gjennomføres like innenfor, eller rett utenfor, døren til rommet.

Følg lokale rutiner for isolering med dråpesmitte.

• Beboeren bør isoleres på enerom, helst med eget bad og toalett. For beboere som ikke er i stand til å holde seg på rommet, f.eks. demente som vandrer, bør det vurderes om kontinuerlig tilsyn (fastvakt) i rommet er mulig.
• Det må tydelig markeres smitteregime på døren til enerommet.
• Isolerte beboere skal i minst mulig grad forlate isolatet. Må de ut, skal de ha på munnbind.
• Kun ansatte som er direkte involvert i pasientbehandlingen bør ha adgang til beboer-rommet, i tillegg til annet nødvendig personell.
• Isolerte beboere må observeres, og lege kontaktes ved behov. Les mer om dette på Helsedirektoratets nettsider.
• Varighet av isolering er beskrevet i kapittelet Opphevelse av isolasjon.

Oppfølging av beboere som er definert nærkontakt

Ansatte bør som alltid følge basale smittevernrutiner. I tillegg følges råd for Bruk av personlig beskyttelsesutstyr ved undersøkelse, stell og pleie.

Beboere som er definert nærkontakt utenfor utbrudd i institusjonen bør følges opp i tråd med testing og oppfølging i helsetjenesten, se Tabell 2.

Utbruddshåndtering

For detaljerte råd for håndtering av utbrudd, se Utbrudd i kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner.

Renhold, desinfeksjon og avfallshåndtering ved covid-19

Rengjøring, desinfeksjon og avfallshåndtering skal skje iht. lokale rutiner og infeksjonskontrollprogram. Ved avfallshåndtering henvises til lokale rutiner for avfall fra pasient isolert med dråpesmitteregime. De lokale rutinene bør være basert på forskrift om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste mv.

SARS-CoV-2 er følsomt for høye temperaturer og kjemisk desinfeksjon. Oksidative desinfeksjonsmidler (hydrogenperoksid, pereddiksyre), klorpreparater eller alkohol >70 % bør benyttes ved covid-19. De ikke-alkoholbaserte desinfeksjonsmidlene, bør benyttes i konsentrasjonen anbefalt av leverandør. For mer informasjon henvises til Legemiddelverket.

Stell og transport av døde med bekreftet covid-19

Ved stell av døde med bekreftet covid-19, følges sykehjemmets ordinære rutiner for beboere som har vært isolert med dråpesmitteregime.

• Alle ansatte som steller og/eller forflytter den døde skal ha på beskyttelsesutstyr som beskrevet i avsnittet «Oppfølging av beboere hvor covid-19 er bekreftet».
• Ved lekkasje fra kroppsåpninger bør bruk av morspose (likpose) vurderes.
• Det må tilrettelegges for at pårørende kan ta farvel med den døde, se Smittevernråd ved besøk i kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner. 
• Hvis pårørende skal delta i stell av den døde, må de benytte beskyttelsesutstyr som for ansatte. Skal de kun se (ikke berøre) den døde, er det ikke behov for beskyttelsesutstyr.

Se også Råd til begravelsesbyråer og gravferdsetater for håndtering av døde med covid-19

Forsterkede smitteverntiltak ved økt smitterisiko

Vurdering av smitterisikonivå er beskrevet i:

• Håndbok for oppdaging, vurdering og håndtering av covid-19-utbrudd i kommunen

De generelle/forebyggende tiltakene beskrevet ovenfor, gjelder ved alle risikonivå. Ved økt smitterisiko i kommunen, ev. også i nabokommuner, bør en i tillegg vurdere/iverksette tiltakene anbefalt (nedenfor) for det aktuelle risikonivået. Dette gjelder også helsetjenester i kommuner som er nevnt i kapittel 5 i covid-19-forskriften.

Det bør ikke iverksettes tiltak anbefalt for et høyere smitterisikonivå enn det faktisk er i kommunen. Når smitterisiko i kommunen endres til et lavere nivå, bør en avslutte tiltak som kun er anbefalt på nivået en forlot.

Økende spredning (smitterisikonivå 3)

• Ledelsen bør gjennomgå tiltak, rutiner og organisering anbefalt ovenfor og iverksette de tiltak som ikke allerede er på plass.

Det er spesielt viktig å

• • sikre at ubeskyttede ansatte holder minst 1 meters avstand til andre i alle situasjoner hvor det er mulig
  • gi opplæring i smittevernrutiner (basale og covid-19)

• En kan vurdere bruk av medisinsk munnbind og øyebeskyttelse på ubeskyttede ansatte når det ikke er mulig å holde minst 1 meters avstand til andre. Det anbefales ikke å benytte munnbind og øyebeskyttelse store deler av arbeidsdagen, kun i situasjoner hvor det ikke er mulig å holde minst 1 meters avstand til andre.

Utbredt spredning (smitterisikonivå 4 og 5)

I tillegg til tiltakene beskrevet på smitterisikonivå 1-3 anbefales

• medisinsk munnbind og øyebeskyttelse på ubeskyttede ansatte, når det ikke er mulig å holde 1 meters avstand til andre (ikke vurdere som på smitterisikonivå 3).
• testing av nye ubeskyttede beboere 24-72 timer før innleggelse. Retesting etter 3-5 dager etter innleggelse bør vurderes. Prøver bør analyseres med PCR. Hvis lang svartid er forventet, kan en benytte antigen hurtigtest i tillegg. Smitteverntiltak og smittesporing bør settes i gang basert på svar fra antigen-hurtigtestene², men endelig PCR-prøvesvar, vil være gjeldende for videre tiltak. Beboere behøver ikke oppholde seg på enerom før testsvar foreligger.
• ansatte som oppholder seg i rom hvor det gjennomføres aerosolgenerende prosedyrer uavhengig av covid-19 status følger råd for Aerosolgenererende prosedyrer under covid-19

Du kan lese mer om SAR-CoV-2, covid-19 og eldre her:

• Prioriteringsråd til sykehjem og hjemmebaserte tjenester (covid-19) (Helsedirektoratet)  
• Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse