Hopp til innhold

Sykehjem og smittevern mot covid-19 (koronasykdom)

Publisert Oppdatert

Beboere på sykehjem er sårbare for smitte med covid-19. Godt smittevern er avgjørende for å beskyttes mot smitte fra andre beboere, besøkende og ansatte.

Beboere på sykehjem er sårbare for smitte med covid-19. Godt smittevern er avgjørende for å beskyttes mot smitte fra andre beboere, besøkende og ansatte.


Helsedirektoratet anbefaler at alle helseinstitusjoner innfører adgangskontroll og alminnelig besøksstans. Alle ansatte må gjøres kjent med rutinene for adgangskontroll og besøksstans. Informasjon om adgangskontroll og besøksstans må tydeliggjøres for alle potensielle besøkende og samarbeidsparter med tydelig informasjon på nettsider og ved inngangsdører.

Dersom besøk ikke kan unngås for eksempel fordi beboeren er alvorlig syk eller andre forhold tilsier det, må beboerens avdeling først kontaktes per telefon, slik at nødvendige smitteverntiltak kan iverksettes.

Det er viktig at alle ansatte nøye vurderer om de kan utgjøre en smitterisiko for sykehjemsbeboerne og holde seg hjemme ved symptomer på akutt luftveisinfeksjon. 

Kantine, vaktrom og lignende må tilrettelegges, slik at det er mulig å holde avstand til andre. Godt renhold i helseinstitusjonen er viktig for å forebygge smittespredning.

Smitteverntiltak i sykehjem

Helsepersonell i sykehjem kan komme i kontakt med følgende grupper:

  • Beboere som er mistenkt eller bekreftet syk med covid-19, og som derfor skal være isolert
  • Beboere som er definert som nærkontakter, og som derfor skal være i karantene
  • Beboere har vært i utlandet siste 14 dager, og som derfor skal være i karantene 
  • Beboere som har symptomer på akutt luftveisinfeksjon, men som ikke har vært utsatt for kjent smitte med covid-19

Les mer i følgende artikkel: 

Ved mistenkt eller bekreftet covid-19 hos beboer, bør sykehjemmet sørge for å begrense antall ansatte som er i kontakt med beboeren.

Håndtering av beboer som er mistenkt eller bekreftet syk med covid-19

Ved mistenkt eller bekreftet tilfelle av covid-19 hos en beboer må lege gjøre en klinisk vurdering av beboeren og vurdere om beboeren kan bli værende på sykehjemmet eller må overflyttes til sykehus. Ved behov for innleggelse i sykehus, kontaktes vakthavende lege og det opplyses om smittemistanke. For transport av pasient til sykehus se:

Plassering:

Det er viktig at sykehjemmet følger lokale rutiner for isolering med dråpesmitte.

  • Beboeren skal ha enerom, helst med eget bad og toalett
  • Det må tydelig markeres smitteregime på døra
  • Kun helsepersonell som er direkte involvert i pasientbehandlingen bør ha adgang til pasientrommet, i tillegg til annet nødvendig personell

Beskyttelsesutstyr:

Helsepersonell som skal stelle, undersøke, behandle eller ha nær kontakt (dvs. nærmere enn 2 meter) med beboeren skal bruke følgende beskyttelsesutstyr:

  • Kirurgisk munnbind (klasse II eller IIR),
  • Frakk med lange ermer
  • Hansker
  • Øyebeskyttelse (beskyttelsesbriller eller visir) 

Ved aerosolgenerende prosedyrer skal åndedrettsvern (FFP3, FFP2) benyttes. Les mer under Tiltak for spesialisthelsetjeneste

Prøvetaking:

Prøvetaking gjøres på enerom. For riktig prøvetaking og -materiale, se diagnostikk for nytt koronavirus:  

Under prøvetaking skal det benyttes beskyttelsestiltak som beskrevet over. Prøvetaking medfører fare for hoste og brekninger. Beboeren bør derfor ha papirlommetørkle tilgjengelig til å dekke munn og nese i de tilfeller hvor det vurderes at beboeren klarer å benytte papirlommetørkle.

Håndtering av beboere uten symptomer på akutt luftveisinfeksjon som er definert som nærkontakt eller som har vært i utlandet

Beboer som har vært utsatt for smitte observeres med tanke på symptomer på akutt luftveisinfeksjon, som feber, hoste, kortpustethet eller andre luftveissymptomer i 14 dager etter siste kontakt med en person som har fått påvist covid-19, eller etter hjemkomst fra reise. Ved utvikling av symptomer skal beboeren isoleres og prøvetas.

Beboeren bør plasseres i karantene på enerom, og oppholde seg på rommet i karantenetiden såfremt dette er mulig. Beboeren bør få informasjon om viktigheten av god hånd- og hostehygiene. Personalet må legge til rette og bistå til god personlig hygiene.

Personalet må følge basale smittevernrutiner, inkludert vurdere behovet for beskyttelsesutstyr.

Håndtering av beboere som har symptomer på akutt luftveisinfeksjon, men som ikke har vært utsatt for kjent smitte med covid-19

Beboere som har symptomer på akutt luftveisinfeksjon som feber, hoste, kortpustethet skal testes for covid-19. I tillegg bør spesielt sårbare grupper vurderes for testing testes av covid-19 selv ved milde symptomer.

Personalet skal følge basale smittevernrutiner, og vurdere behovet for bruk av beskyttelsesutstyr.

Ved positivt prøvesvar følges rådene for bekreftet tilfelle (se ovenfor).

Matservering

Det bør tilrettelegges for god håndhygiene i forbindelse med matservering. Unngå all form for buffetservering.

Renhold, desinfeksjon og avfallshåndtering

  • Brukt engangsbeskyttelsesutstyr kastes i lukket pose som restavfall.
  • Kontaktpunkter og overflater som pasienten har berørt, som stoler, dørklinker, toalett osv., desinfiseres i henhold til vanlige rutiner. Øvrig renhold utføres som vanlig.
  • Ved synlig søl av organisk materiale, fjernes sølet med absorberende materiale (cellestoff), etterfulgt av flekkdesinfeksjon av området. Avfall med luftveissekret eller andre kroppsvæsker lukkes godt og kastes i dobbel pose som restavfall.
  • SARS-CoV-2 er følsom for høye temperaturer og desinfeksjonsmidler som Virkon, Perasafe og alkohol. Husholdningsklor kan også benyttes i konsentrasjonen minimum 1000 ppm.

Overflytting til andre avdelinger / helseinstitusjoner 

Beboer med mistenkt eller bekreftet covid-19 skal i minst mulig grad flyttes ut av rommet. Dersom beboer må ut av rommet, skal han eller hun ha på seg et kirurgisk munnbind.

Ved overflytting til annen helseinstitusjon skal ambulansepersonell være informert om smittestatus.  

Stell av døde

For stell av døde følges sykehjemmets ordinære rutiner. Alt personell som steller og/eller forflytter den døde skal ha på beskyttelsesutstyr som beskrevet over. Vær oppmerksom på lekkasje fra kroppsåpninger og om det er behov for forsterkede tiltak som bruk av morsposer (likposer). Institusjonens rutiner for dråpesmitte, renhold og avfallshåndtering følges. Det må tilrettelegges for at pårørende kan ta farvel med en som er død. Pårørende bør ikke oppholde seg i fellesareal, men gå rett til beboerrommet. Dersom de skal delta i stell av den døde, må de benytte beskyttelsesutstyr, som beskrevet ovenfor. Dersom pårørende kun skal se den døde, er det ikke behov for beskyttelsesutstyr. De bør begrense kontakten med den døde. Dersom de pårørende har berørt den døde, må håndhygiene utføres når de forlater rommet.

Se også:

Kontaktoppsporing og oppfølging av nærkontakter i sykehjem

Sykehjemmet bør etablere rutiner for oppfølging av personer som har hatt nærkontakt med beboere eller ansatte som er bekreftet syke med covid-19. Dette gjelder både andre beboere, pårørende, helsepersonell og andre ansatte. De som defineres som nærkontakter til person med påvist covid-19, må identifiseres og følges opp.

Nærkontakter i sykehjem vil også omfatte personer som:

  • Har delt pasientrom eller oppholdsrom med en pasient med påvist covid-19. I mange tilfeller kan man betrakte beboere i samme enhet som husstandsmedlemmer.

Helsepersonell og andre ansatte som møter definisjonen for nærkontakt bør ikke arbeide i helsetjeneste de neste 14 dagene etter siste høyrisikoeksponering (se unntak nedenfor). Videre oppfølging gjøres i tråd med oppfølging av kontakter utenfor sykehjem.

Beboere som møter definisjonen for nærkontakt i sykehjem, skal følge anbefalingene for oppfølging av nærkontakter (se ovenfor) de neste 14 dagene etter siste høyrisikoeksponering. 

Pårørende som møter definisjonen for nærkontakt i sykehjem bør i utgangspunktet følges opp av kommunelege i tråd med råd for oppfølging av kontakter utenfor sykehjem. Dersom pårørende besøker sykehjemmet, må oppfølging og smitteverntiltak vurderes individuelt, evt i samråd med kommunelegen.

Det er utarbeidet materiale til støtte i kontaktsporingen, se avsnittet Materiale i artikkelen Huskeliste når ...

Råd om unntak fra hjemmekarantene for ansatte i helsetjenesten

Det er viktig å sikre forsvarlig drift. Det kan derfor bli aktuelt å la ansatte i helsetjenesten arbeide, selv om de er i hjemmekarantene. Før man gjør unntak fra karantene, bør følgende vurderes:

  • Mulighet for å allokere personell fra andre avdelinger/institusjoner 
  • Mulighet for nedjustering av aktivitet  

Dersom dette ikke er tilstrekkelig til å ivareta pasienttilbud, bør det foreligge en lokal vurdering av hvem som eventuelt bør kalles tilbake til jobb. 

Eksempler på ansatte som kan være aktuelle for arbeid i karanteneperioden:

  • Ansatte som er i karantene etter utenlandsreise
  • Ansatte som er i slutten av karanteneperioden (gjennomsnittlig inkubasjonsperiode for covid-19 er 5-6 dager)
  • Ansatte som er minst smitteutsatt, for eks. var nærkontakter kun dagen før et bekreftet tilfelle utviklet symptomer

 Følgende bør ikke kalles tilbake: 

  • Ansatte som har luftveissymptomer eller feber. Disse skal isoleres og dermed ikke jobbe 
  • Ansatte som over tid har hatt nær kontakt med bekreftet tilfelle med symptomer og ikke benyttet personlig beskyttelsesutstyr 
  • Ansatte som har husstandsmedlem/ partner som har fått påvist covid-19 

Personell som møter på jobb i karanteneperioden skal: 

  • Straks forlate jobb dersom de utvikler luftveissymptomer eller kjenner at allmenntilstanden reduseres 
  • Bruke munnbind ved pasientkontakt (under 2 meter avstand fra pasient) 
  • Holde avstand til andre ansatte og pasienter/beboere 
  • Organisere arbeidet slik at nær kontakt med pasienter/beboere og medarbeidere begrenses  
  • Unngå mathåndtering
  • Ha streng etterlevelse av hoste- og håndhygiene, samt følge lokale retningslinjer for arbeidsantrekk 

 

Om artikkelen / endringshistorikk