Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Spesialisthelsetjenesten – håndtering av utbrudd»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte og slette din e-postadresse ved å følge lenke i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Spesialisthelsetjenesten – håndtering av utbrudd

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Spesialisthelsetjenesten – håndtering av utbrudd

Publisert

Her finner du informasjon om håndtering av utbrudd i sykehus.

Her finner du informasjon om håndtering av utbrudd i sykehus.


Tidlig identifisering av tilfeller med sars-CoV-2 blant ansatte eller pasienter er avgjørende for å begrense omfang av et utbrudd.

Hvordan håndtering av utbrudd i spesialisthelsetjenesten organiseres, vil avhenge av lokale forhold.

Det skal foreligge skriftlige retningslinjer for oppklaring og begrensning av utbrudd i sykehusets infeksjonskontrollprogram. Utbrudd skal også være en del av gjeldende planverk for beredskap. Smittevernpersonell bør være en del av krisestab ved utbrudd med smittsomme sykdommer. Retningslinjene bør omfatte en beskrivelse av følgende;

Utbruddsgruppe

Sykehuset bør ha definert en utbruddsgruppe som aktiveres ved mistanke om utbrudd. Det bør være tydelig definert beskrivelse av ansvar, fullmakter og rapporteringslinjer for alle medlemmer av utbruddsgruppen. Leder for utbruddsgruppen bør ha avsatt tilstrekkelig tid til å kunne jobbe med utbruddet og ha fullmakt til å innføre nødvendige tiltak. Hvis legen med ansvar for smittevern ikke leder gruppen, bør legen være i kjernegruppen og kunne gi råd direkte til ledelsen slik omtalt i forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten, § 2-3; Forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten

Det bør være avklart ansvarsforhold mellom avdelingsledelse på involverte avdelinger, bedriftshelsetjeneste og smittevernpersonell i forhold til testing og oppfølging av ansatte.

Når utbrudd er bekreftet, må det i tillegg til utbruddsgruppen avsettes ressurser i form av personell til å drive med smittesporing og registrering. De som skal jobbe med smittesporing, bør på forhånd få opplæring i hva som skal registreres og hvordan. Erfaring tilsier at det kan være lurt å bruke administrativt ansatte i kombinasjon med smittevernpersonell for å ikke ta ansatte ut av klinisk arbeid og pga. deres erfaring med datasystemer. Utbruddsgruppen bør være kjent med fasilitetene og arbeidsflyt på enheter som er berørt av utbruddet.

Registreringsverktøy

Det bør foreligge et registreringsverktøy som involverte i smittesporingen har tilgang til, fortrinnsvis elektroniske registreringsverktøy på et sikkert område som er tilgjengelig for de involverte og som kan brukes av flere samtidig. Registreringsverktøyet vil støtte sykehuset i oppfølgingsarbeidet av personer i isolasjon og karantene og lette kommunikasjon med kommuneleger og nasjonale myndigheter. Det finnes elektroniske registreringsverktøy, men om dette ikke er tilgjengelig, kan Excel benyttes. I mindre sykehus kan det med fordel benyttes samme registreringsverktøy som kommunene i sykehusets opptaksområde dersom dette er avtalt med kommunen.

Ledelsen må definere hvem som skal ha ansvar for utbruddsregisteret, og hvem som skal ha tilgang til dataene. Det kan være hensiktsmessig å avklare juridiske forhold knyttet til etablering av registeret med personvernombudet.

Leder av utbruddsgruppen bør ha ansvaret for kommunikasjon med ledelsen og kommuneleger i berørte kommuner.

Teststrategi

Sykehuset må raskt etablere en teststrategi for å avklare omfang av utbruddet, hvem som er mistenkt, sannsynlig eller bekreftet tilfelle med sars-CoV-2;

Teststrategi bør utarbeides i samarbeid med mikrobiologisk laboratorium.

Gjeldene mikrobiologisk laboratorium må raskt sikres tilstrekkelig ressurser i form av utstyr til testing og mikrobiologisk diagnostikk av et økt antall prøver. Om laboratoriet ikke befinner seg på det aktuelle sykehuset, må logistikken også avklares.

Smittesporing og oppfølging av nærkontakter

Smittesporingen og oppfølgingen av nærkontakter i sykehuset bør gjøres i samråd med kommunelegen i den enkeltes kommune. Dette er særlig viktig dersom nærkontaktene er pasienter som utskrives eller besøkende. Dersom oppfølging og evt. testing av ansatte gjøres av sykehuset selv, bør dette avklares lokalt med de aktuelle kommunelegene. Det må foreligge en tydelig beskrivelse av ansvar og oppgavefordeling mellom sykehusets smitteoppsporingsteam og kommunelege(r) med hensyn til oppfølging av nærkontakter.

Ved smittesporing må man nøye kartlegge nærkontakter til hvert tilfelle de siste 48 timer. Ved pågående utbrudd over tid, kan ansatte og pasienter være utsatt for gjentatte smitteeksponeringer, og det må defineres når vedkommende sist var i smitterisiko. Ved nye tilfeller må man huske å inkludere de som allerede er i karantene i smittesporingen, da det kan forlenge deres karantenetid. Nærkontakter må raskt i karantene for effektivt å stoppe smittespredning.

Alle nærkontakter skal følges opp og være 10 døgn i karantene etter siste eksponering. Ved uavklarte situasjoner, anbefales det å teste ansatte snarest mulig for raskt å identifisere smitte blant andre ansatte. Det kan vurderes å teste ansatte på slutten av karanteneperioden før de vender tilbake til jobb for å identifisere smittede uten symptomer.

For øvrig gjelder generelle anbefalinger om at nærkontakter tester seg mellom dag 3 og 7 etter siste eksponering, gjerne på dag 5. Sykehuset bør vurdere hvordan slik testing kan tilrettelegges for ansatte.

Sykehuset bør videre ha en plan for når ansatte kan komme tilbake til jobb.

Tiltak

Det kan være nødvendig å iverksette forsterkede smitteverntiltak for å redusere spredning av utbruddet.

Ved omfattende utbrudd hvor en stor andel av de ansatte må i karantene, bør det foreligge en beredskapsplan som sikrer at det kan hentes helsepersonell fra andre avdelinger og/eller sykehus.

Varsling

Ved mistanke om eller påvist covid-19-utbrudd er det viktig at alle med personalansvar i sykehuset og helseforetaket varsles tidlig slik at nødvendig samarbeid kan etableres for å sikre at det hurtig iverksettes en effektiv, koordinert innsats inkludert eventuell omdisponering av personell.

Ved utbrudd i sykehus skal lege varsle kommuneoverlegen og Folkehelseinstituttet med kopi til det regionale kompetansesenteret i smittevern, jf. MSIS-forskriften.

Mistenkte eller bekreftede utbrudd skal varsles til FHI i VESUV;

I tillegg skal hvert tilfelle med covid-19 meldes til meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS);

Ved varsling til aktuelle etater og samarbeidspartnere, bør det vurderes om det er behov for faste møtearenaer for å følge opp informasjonsutveksling.

Kommunikasjon

Ved utbrudd bør det være definert hvem i sykehuset/helseforetaket som skal ha ansvaret for kommunikasjon eksternt til media.

Oppfølging av ansatte

En utbruddssituasjon kan være en psykisk belastning for de involverte. De ansatte bør derfor få tilbud om oppfølging av egen bedriftshelsetjeneste, bistand fra kommunens kriseteam e.l

Historikk

09.12.2020: Artikkelen opprettet

Innhold på denne siden